Årsberetning For kystens verdier

Transkript

1 Årsberetning 2009 For kystens verdier

2 Innhold Et av de mest krevende år Kjære leser!... 3 Styrets og kontrollnemndas medlemmer Representantskapsmøte Virksomhetsrapport Pris-.og.markedssituasjonen Styringsstruktur,.størrelse.og.sammensetning.av.styrende.organer... 6 Internasjonal.økonomikrise,.utfordringer.for.norsk.fiskerinæring... 6 Styrets beretning... 8 Virksomhetens.art... 8 Formål... 8 Fortsatt.drift... 8 Nøkkeltall... 8 Styrets.aktiviteter... 8 Omsetning... 8 Økonomi Arbeidet.med.størrelsen.på..og.sammensetningen.av.styrende. organer.i.råfisklaget Datterselskaper Arbeidsmiljø Ytre.miljø Godtgjørelser.og.honorarer Utsikter Regnskap Resultatregnskap.pr..31..desember Balanse.pr..31..desember Regnskapsprinsipper Noter Kontantstrømanalyse Kontrollnemndas.beretning Revisors.beretning Virksomhetsrapport Hovedtall.for.omsetning Kvantums-.og.verdiutvikling Omsetningsformer Utenlandske.landinger Landinger.ved.nøytrale.fryselagre Kjøpere Sjømateksport.fra.Norge Omsetning.av.viktige.arter/produkter Kontrollordninger...60 Styrets.markedsmidler...60 Økonomi Informasjonsteknologi Råfisklagskortet Valg.og.oppnevninger.til.tillitsverv Statistikk...64 Representanter.fra.Norges.Råfisklag.i.styrer,.råd.og.utvalg.med. tilknytning.til.fiskerinæringen.pr Organisasjonskart Foto: Kai-Marius Pedersen «Året 2009 ble et av de mest krevende år innen førstehåndsomsetningen av torsk noensinne. Som følge av blant annet uro i finansmarkedene med en påfølgende nedgangskonjunktur gjennom andre halvdel av 2008 og hele 2009, falt markedsprisene på torsk betydelig i denne perioden.» Styrets beretning

3 Kjære leser! I 2009 endte verdien av Råfisklagets omsetning på 5,2 milliarder kroner. Dette er en nedgang med ca. 1 milliard fra Kvantumet økte svakt med tonn til en samlet omsetning i 2009 på tonn. Beretningsåret ble et av de vanskeligste årene fiskerne i Råfisklagets distrikt har opplevd. I tillegg til store problemer med å omsette og selge fisk, har prisene til fisker vært i fritt fall. Ser vi utviklingen over to år fra 1. kvartal 2008, har fiskerne i gjennomsnitt opplevd en prisnedgang på torsk på nærmere 50 prosent. Prisene på torsk har i løpet av de første månedene i 2010 lagt seg på et historisk lavt nivå. De to siste årenes kvoteøkninger for torsk, har kun delvis kompensert for prisnedgangen. I sum har dette gitt betydelig reduksjon i inntektene for store deler av den torskeavhengige flåten. Prisdrøftelsene for vinteren 2009 ble løst ved mekling. Riksmeklingsmannens forslag ble akseptert av partene. Meklingsinstituttet ble prøvd for første gang i torskefiskeriene. Systemet med mekling ble iverksatt etter ønske og sterkt press fra industrien. I ettertid har industrien gjennom feilinformasjon og med en stor grad av etterpåklokskap, tatt avstand fra det systemet de selv var en av arkitektene bak. Enkelte har prøvd å skape inntrykk av at Norges Råfisklag skulle forutsett alle konsekvenser av den globale finanskrisen, og at vi skulle forskuttert konjunkturnedgangen. Dette blir for useriøst! Norges Råfisklag har forsøkt å dempe og reparere på virkningene av krisen gjennom et konstruktivt samarbeid blant annet med våre myndigheter, ved å benytte kapital og ta risiko for å holde omsetningen i gang. Det finnes ingen enkle løsninger når den globale økonomien rammer en eksportnæring, slik den har gjort for torskesektoren. Store deler av det norske bankvesen har utvist passivitet og fravær når det har røynet på som verst. Enkelte har sågar forsøkt å berike seg på den statlige garantiordningen «det går en grense for hvor billig råvarene kan leveres» som Norges Råfisklag fikk etablert sammen med Innovasjon Norge. Dette beklager vi sterkt! Fiskerne har gjennom Råfisklagets garantiordning fått sine oppgjør hver 15. dag etter levering. Dette til tross for at fiskekjøpernes kredittid ble utvidet og at innbetalinger i perioder stoppet opp. Takket være Råfisklagets solide økonomi og statlig garantihjelp, har hjulene gått rundt. Det er vår påstand at verdien av førstehåndsomsetningen, uten disse virkemidlene, ville endt opp flere hundre millioner kroner lavere i 2009 enn de faktisk gjorde. I motsetning til fra pelagiske fiskerier og fra lakseoppdrett, blir en stor del av vår torsk, hyse og sei bearbeidet lokalt til halvfabrikata. For eksempel til filet og saltfisk. En betydelig del av råvarene ca prosent, kommer fra ferske produkter. Samtidig opp lever vi en betydelig prisforskjell mellom fersk og fryst fisk i favør av fryst. Dette forteller oss at de lokale industribedriftene, som er avtakere av den førsteklasses ferske fisken, har en langt svakere vilje og evne til å betale for fersk enn for fryst fisk, som legges ut for salg i et nasjonalt og globalt marked. Norges Råfisklag har i en årrekke stått på for at en be tydelig del av råvarene skal bearbeides lokalt, og at fisken skal skape ringvirkninger. Men det går en grense for hvor billig råvarene kan leveres for å kompensere for produksjon i et høykostland som Norge. Dette er et politisk spørsmål som både flåten og landindustrien må se nærmere på. Vi hadde fem gode år med stigning i markedsprisene fra høsten 2003 til høsten Nå har det gått kraftig nedoverbakke i snart to år. Fortsatt er det tunge tak og hardt arbeid som må til. I så måte skal vi glede oss over at ressurstilgangen er rimelig lys, slik at vi har muligheter til å arbeide og produsere oss opp og fram. De lave prisene har gitt grunnlag for økt konsum i flere markeder. Nå må vi fortsette med å ha fokus på markedene på det viktige arbeidet som skjer der ute, for i fellesskap å lage kaka så stor at flere kan bli tilfreds. 3 Robert Hansen Styreleder Trygve Myrvang Adm. direktør

4 Styrets og kontrollnemndas medlemmer 4 Sammensetning i beretningsåret 1. januar til 31. desember 2009: Styre Styreleder: Robert Hansen, Skjervøy Nestleder: Hilmar Blikø, Måneset, Kolvereid Finnmark: Roger Hansen, Skarsvåg 1. vara Johnny Pettersen, Forsøl 2. vara Ken Ivan Pettersen, Kamøyvær Willy Andreassen, Berlevåg 1. vara Leif Figenschau, Skarsvåg 2. vara Per Nicolaysen, Berlevåg (døde våren 2009) Jens Einar Bjørkås Johnsen, Båtsfjord (fra 28.5) Troms: Robert Hansen, Skjervøy 1. vara Tor Antonsen, Harstad 2. vara Roy-Iver Isaksen, Spildra Kurt Ludvigsen, Sommarøy 1. vara Svein Roger Karlsen, Arnøyhamn 2. vara Hallgeir Nilsen, Engenes Nordland: Harald E. Hansen, Kleppstad 1. vara Kurt Karlsen, Øksnes 2. vara Karl Viktor Solhaug, Svolvær Ove Johnny Måsøy, Brønnøysund 1. vara Fritz Nilsen, Napp 2. vara Tom Tobiassen, Bø Kjell Ingebrigtsen, Bodø 1. vara Jan Erik Johnsen, Toftsundet 2. vara Kjell Bjørnar Bakken, Støtt Midt-Norge: Hilmar Blikø, Måneset, Kolvereid 1. vara Egil Berge, Mausund 2. vara Ronald Settnøy, Rørvik Nordmøre: Knut Henden, Langøyneset, Averøy 1. vara Bent Selmer Tysnes, Smøla 2. vara Helge Aukan, Aure Norsk Sjømannsforbund: Ole G. Koch, Sørreisa (til 28.5) Ann Jorunn Olsen, Laukvik (fra 28.5) 1. vara Erlend Hanssen, Stokmarknes (til 28.5) Alf-Arne Hansen, Finnsnes (fra 28.5) 2. vara Ann-Jorunn Olsen, Laukvik (til 28.5) Erlend Hanssen, Stokmarknes (fra 28.5) Fiskebåtredernes Forbund: Johnny Caspersen, Tromsø 1. vara Andreas Haugen, Andenes 2. vara Kjell Larsen, Harstad Jan Roger Lerbukt, Tromsø 1. vara Egil Hansen, Tromsø 2. vara Knut R. Holmøy, Sortland Norges Kystfiskarlag: Oddleif Torsteinsen, Røst 1. vara Paul O. Jensen, Kvaløysletta 2. vara Knut Nilssen, Hasvik Ansattes representant: Tove Isaksen, Tromsø Vara Arvid Johansen, Tromsø Arbeidsutvalg Oppnevnt av styret: Robert Hansen leder Hilmar Blikø nestleder Johnny Caspersen 1. vara Ole G. Koch (til 28.5) Knut Henden (fra 28.5) 2. vara Knut Henden (til 28.5) Ann-Jorunn Olsen (fra 28.5) Kontrollnemnd Leder: Stig Myhre, Rørvik Johnny Ingebrigtsen, Gjesvær 1. vara Bjørn Rogne, Frei 2. vara Tor Nilsen, Hammerfest Geir Roger Benonisen, Sørvågen 1. vara Ottar Olausen, Vokkøy 2. vara Leif Ulriksen, Reipå Stig Myhre, Rørvik 1. vara Roger Kristiansen, Trondheim 2. vara Leif B. Hagen, Vestsmøla Statens kontrollør: Arild O. Eidesen, Tromsø

5 Foto: Bjørn Thor E. Jørgensen, Kalsaas Arctic Photo 5

6 6 Representantskapsmøte 2009 Norges Råfisklags 71. representantskapsmøte ble avholdt 27. og 28. mai 2009 på Radisson BLU Hotel i Tromsø. Represen tantskapet møtte med 57 delegater fra fylkesfiskarlagene i Norges Råfisklags distrikt, Norsk Sjømannsforbund, Fiskebåtredernes Forbund og Norges Kystfiskarlag. I tillegg deltok Norges Råfisklags styre, kontrollnemnd, statens kontrollør og revisjon. Tilstede var innbudte gjester fra myndighetene, fylkesmannsembetet, fiskeriorganisasjoner og andre organisasjoner. Fra Norges Råfisklag deltok den administrative ledelse og innbudte funksjonærer. Utenom ordinære årsmøtesaker, sto følgende på programmet: Virksomhetsrapport Pris- og markedssituasjonen 2009 Innlegg ved ass. direktør Svein Ove Haugland. Etter debatt og oppsummering ble følgende vedtak fattet: Representantskapet tar innledningen fra ass. direktør Svein Ove Haugland om virksomhetsrapporten for 2008 og pris- og markedssituasjonen i 2009, til orientering. Som følge av svært gode torskepriser de tre første månedene, ble 2008 et bra driftsår for fiskerne i Råfisklagets distrikt. Prisen falt imidlertid betydelig utover året som følge av en negativ markeds- og konjunkturutvikling. Representantskapet er opptatt av at fiskerinæringen er aktiv innenfor de utviklingsområdene hvor næringen selv har av gjørende innflytelse. Dette gjelder i særlig grad i vanskelige tider, som vi nå opplever. Representantskapet vil derfor videreføre de prioriteringene som er gjort med hensyn til utviklingsarbeid innefor følgende innsatsområder: Markedsprosjekter innenfor prioriterte satsingsområder Arbeidet med kvaliteten på fiskeråstoffet Ressurskontroll for å sikre ryddighet og like konkurransevilkår i fiskerinæringa Miljødokumentasjon og sporbarhet EUs lovlig-fangst sertifikat Styringsstruktur, størrelse og sammensetning av styrende organer Orientering ved styrets nestleder Hilmar Blikø om arbeidet med styringsstrukturen. Etter debatt og oppsummering ble følgende vedtak fattet: Representantskapet tar saken til orientering og ber styret arbeide videre med sikte på endelig behandling på representantskapsmøtet i Internasjonal økonomikrise, utfordringer for norsk fiskerinæring Innlegg ved adm. direktør Trygve Myrvang om «Prissystem og utfordringer vinteren 2008/2009», sjefsøkonom Frank Jullum, Fokus Bank om «Internasjonal økonomi, status og framtid» og fiskeri og kystminister Helga Pedersen om «Internasjonal økonomikrise og utfordringer for norsk fiskerinæring». Etter debatt og oppsummering ble følgende vedtak fattet: Representantskapet tar innledningene om den internasjonale økonomikrise, virkningen dette har fått for norsk fiskerinæring og utfordringene næringen møter framover, til orientering. I en slik situasjon er det grunnleggende viktig at næringen i samarbeid med myndighetene legger en langsiktig strategi. Representantskapet tar sterk avstand fra enkelte industriaktørers massive angrep på minsteprissystemet. Minsteprissystemet legger til rette for langsiktighet og stabilitet som ivaretar den nasjonale verdiskapingen i fiskerinæringen, og som er tilpasset kystens og næringens struktur på den totalt sett beste måte. Representantskapet ser videre alvorlig på aktørers forsøk på å undergrave lover, regler, forutsetninger og intensjoner i dagens omsetningssystemer, og gjennom sin opptreden skaper ulike konkurranse- og leveringsvilkår. Representantskapet mener at myndighetene i samarbeid med salgslagene ser på styrking av kontrollinnsatsen og kontrollsystemene i næringen. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet må tilføres mandat, ressurser og kompetanse til å bistå næringen i arbeidet med å bedre kvaliteten på råstoffet.

7 7 Foto: Thor E. Kalsaas Representantskapet ønsker styrking av markedsføringen av norsk villfanget fisk, mv., og støtter forslaget om økning av eksportavgiften. Myndighetene og næringen bør i samarbeid få fram prosjekter for en langsiktig oppbygging av markedene for næringens produkter, herunder også se på dagens manglende struktur i eksportleddet. Representantskapet ber styret initiere et prosjekt med målsetting om å satse tungt på markedsføring av fisk i det norske markedet. Fiskeri- og kystdepartementet oppfordres til å se på sammensetningen av styret i Eksportutvalget for fisk slik at førstehåndsleddet får en sterkere representasjon, og slik at styrets øvrige sammensetning i større grad representerer mangfoldet av fiskeindustribedrifter i Norge. Representantskapet i Norges Råfisklag er sterkt kritisk til Regjeringens uttalte satsing på oppdrett av torsk. Det konstateres at på tross av tilførsel av mye økonomiske midler over flere år har oppdrett av torsk ikke kommet så langt at næringen har blitt lønnsom. Tvert om så selges oppdrettet torsk med store tap og tidvis til en langt lavere pris enn villfanget torsk. Dette har store negative konsekvenser for villfisknæringen i en tid der konkurransen ute på markedene er meget stor. Representantskapet krever at Regjeringen straks avvikler sin satsing på torskeoppdrett og at denne næringen ikke lenger skal ha tilgang til kapital fra Innovasjon Norge eller andre statlige finansieringskilder Jan 05 Mai 05 Sep 05 Jan 06 Mai 06 Sep 06 jan 07 mai 07 sep 07 GBP EUR USD Diagram 1: Månedlige valutakurser for pund, euro og dollar mot norske kroner (kilde: Norges Bank, månedsgjennomsnitt av daglige noteringer jan 08 mai 08 sep 08 jan 09 mai 09 sep 09

8 Styrets beretning 8 Virksomhetens art Norges Råfisklag er fiskernes salgsorganisasjon som i medhold av råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund. Formål Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring. Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2010 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Nøkkeltall Omsatt fangst 2009 i rund vekt: tonn Omsetningsverdi 2009: millioner kroner Tabell 1: Nøkkeltall fra regnskapet 2009 sammenlignet med 2008 (millioner kroner) Konsern Norges Råfisklag Driftsinntekter Driftsresultat Finansresultat Årsresultat Styrets aktiviteter I beretningsåret ble det avholdt 8 styremøter, herav ett telefonmøte. Det ble behandlet 78 saker. Styremøtene ble avviklet på følgende steder og dager: Tromsø 23. februar Tromsø 2. og 3. april Tromsø 25. mai Tromsø 28. mai København 2. september Tromsø 19. oktober Tromsø 9. og 10. desember Styremøtet i september ble lagt til den norske ambassaden i København. Etter avviklingen av selve møtet, delte Råfisklagets delegasjon seg i to grupper. Den ene gjennomførte besøk og møter i København med DANISH Landbrug & Fødevarer, Innovasjon Norge og Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri. Den andre tok tog til Fredericia på Jylland og besøkte Danske Fiskeres Producent Organisation (PO) og Danmarks Fiskeriforening. Danmark er et stort markedsland for rød fisk, men landet har et potensiale for mer torskefisk. Danmark er dessuten et naboland som vi lett kan føre dialog med, som er innenfor EU og som forvalter bestander som er familiære med våre. Råfisklagets styre og administrasjon fikk meget god oppfølging og hadde stort utbytte av oppholdet i Danmark høsten Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 14 møter, herav 3 telefonmøter. AU behandlet totalt 61 saker. Omsetning Årets omsetning Året 2009 ble et av de mest krevende år innen førstehåndsomsetningen av torsk noensinne. Som følge av blant annet uro i finansmarkedene med en påfølgende nedgangskonjunktur gjennom andre halvdel av 2008 og hele 2009, falt markedsprisene på torsk betydelig i denne perioden. Rundt årsskiftet 2008/2009 var det stor

9 Norske fartøy verdi Utenlandske fartøy verdi Diagram 2: Total omsetningsverdi for norske og utenlandske fartøy (millioner kroner). Verditallene er i løpende millioner kroner. Tallene er ikke korrigert for inflasjon. usikkerhet knyttet til hvordan markedet skulle utvikle seg videre i Markedsuroen medførte at det ikke ble oppnådd enighet i minsteprisdrøftelsene i desember Dette medførte at meklingsnemnda, som hadde sitt virke som del av et prøveprosjekt fram til , måtte tre sammen for å fremme et forslag til nye minstepriser. Etter at meklingsnemnda hadde fremmet sitt forslag, fastsatte Råfisklaget deres forslag som nye minstepriser. Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) tok de fastsatte minsteprisene til etterretning. Etter prisdrøftelsene forble det betydelig uro rundt minsteprisene, og dette vedvarte fram til FHL krevde nye prisdrøftelser som ble gjennomført 19. januar. Med utgangspunkt i at vi hadde en fremmeklet minstepris, sammenholdt med at det ikke hadde skjedd noen vesentlige endringer i rammebetingelsene eller markedet etter at meklingen forelå, avviste Råfisklaget kravet om reduserte minstepriser på torsk. Imidlertid gikk omsetningen svært tregt utover i januar og i starten av februar, med betydelige avsetningsvansker spesielt for den minste flåten. Råfisklaget så seg derfor nødt til å kontakte FHL og Norske Sjømatbedrifters Lands forening (NSL) for å sondere et forslag om reduserte minste priser på torsk, med den hensikt å få økt fart i omsetningen i den kritiske vintersesongen. Disse sonderingene ble gjennomført februar, men resultatet ble at FHL ikke klarte å samle seg om et felles standpunkt til forslaget om reduserte minstepriser. I begynnelsen av mars kom imidlertid FHL og NSL med krav om nye prisdrøftelser, og disse ble gjennomført 6. mars med ny nedgang i minsteprisene for torsk. I de påfølgende prisdrøftelsene i juni, september og desember, ble det ytterligere nedgang i minsteprisene. Det er vanskelig å kalle beretningsåret for annet en eneste lang nedtur, når man ser på minsteprisene for torsk. Den samlede omsetningsverdien endte i 2009 på millioner kroner. Dette var en nedgang fra 2008 på totalt 995 millioner kroner. Nedgangen kom først og fremst som følge av en prisnedgang på torsk på i gjennomsnitt 29 prosent fra 2008 til 2009, når vi ser hele torskekvantumet under ett og ikke tar høyde for endret størrelsessammensetning. For de norske fartøyene ble verdinedgangen på 596 millioner kroner. Samlet omsetning endte på millioner kroner, noe som representerer en nedgang på 12 prosent når man ser den norske flåten under ett. Det er viktig å være klar over at det er store forskjeller innbyrdes mellom de ulike flåtegruppene, og at enkelte grupper relativt sett har hatt en betydelig større verdinedgang. Totalt ble det landet tonn fisk, skalldyr og kval fordelt med tonn på den norske flåten og tonn på den utenlandske flåten. I kvantumstallene for den norske flåten inngår tonn krill fra Sørishavet. Totalkvantumet økte med 2 prosent fra året før. Torskelandingene økte med tonn til totalt tonn, mens landingene av hyse økte med tonn til tonn. For seien ble det en kvantumsnedgang på tonn, og omsetningen endte på tonn. Det er første gang på meget lang tid at det landes mer hyse enn sei i Råfisklagets distrikt. For den utenlandske flåten, det vil i hovedsak si russiske frysetrålere som lander fisk i Norge, ble det en nedgang på 9 prosent ( tonn) fra året før. Det er knyttet en viss usikkerhet med hensyn til utviklingen i landingene fra den russiske flåten på grunn av endringer i russisk lov givning. Disse endringene har som intensjon at mer av den russiske fisken skal landes i Russland. Prisutvikling Som følge av en rekke faktorer som påvirket våre markeder for torsk negativt, begynte torskeprisen å falle fra andre kvartal Prisnedgangen ble særlig tydelig på førstehåndsprisen på fryst torsk. I perioden fra høsten 2008 og fram mot våren 2009, var fersk og frystprisen for torsk praktisk talt sammenfallende. Normalt er det en betydelig prisforskjell på disse produktene i samme vektklasse. Prisfallet på torsk førte til at Råfisklaget måtte gå ned med minsteprisen på torsk både under prisdrøftelsene i september og desember 2008 og samtlige prisdrøftelser i I takt med at minsteprisene gikk ned gjennom beretningsåret, viste også gjennomsnittspris betalt til fisker en fallende tendens. Fra september 2009 fikk imidlertid gjennomsnittsprisen på ombordfryst torsk en liten oppgang. Prisoppgangen på ombordfryst torsk høsten 2009 antas blant annet å ha sammenheng med små tilførsler av torsk i markedet, samt et behov i klippfiskindustrien for å oppfylle kontrakter fram mot jule og påskesalg. Samlet sett for all torsk, og uten å ta hensyn til forskyvinger i størrelsessammensetningen, var det en prisnedgang på 29 prosent fra 2008 til Hvis man kun ser på de norske landingene, var prisnedgangen på 31 prosent. 9

10 10 Under prisdrøftelsene i desember 2009, ble det fra Råfisklaget fokusert på å få et forhandlingsresultat som sikret at flest mulig fiskekjøpere ville være i full drift sesongen Dette ut fra hensynet å sikre avsetning for flest mulig fiskere. I denne sammenhengen var det vitalt å bidra til at både fiskeindustri og ikke minst deres banker, hadde tro på en lønnsom drift framover etter det vanskelige året I denne sammenhengen ble det også nødvendig blant annet å drøfte vektklassene for torsk, og partene ble enig om midlertidig å endre vektgrensen for den største torsken fra 5 kg til 6,5 kg. Denne endringen ble gjort som en tilpassning til prisforskjellene på de forskjellige vektklassene av saltfisk. Også for hysa var det en fallende pristendens gjennom beretningsåret. Prisnedgangen på hyse startet høsten 2007, det vil si tidligere enn for torsken. Gjennomsnittsprisen for all hyse landet i 2009 falt med 11 prosent, sammenlignet med året før. Minsteprisene på hyse ble vesentlig korrigert ned i løpet av I 2009 ble minsteprisen for den største hysa redusert under de ekstraordinære drøftelsene i mars. Høsten 2009 var det stabilt god omsetning av ombordfryst hyse, og sammenholdt med et godt hysefiske for den havgående flåte ga dette et godt totalresultat for kvantumsog verdiutvikling for hysa i 2009 med en totalverdi på 687 millioner kroner. For seien har det vært en tilnærmet uforandret pris gjennom beretningsåret. Prisen på ombordfryst sei har utviklet seg positivt, særlig i andre halvår. Minsteprisen på sei ble økt under prisdrøftelsene i desember Seien har de siste årene hatt god drahjelp av en positiv markedsutvikling for klippfisk av sei i det brasilianske markedet. Reka hadde en positiv prisutvikling i beretningsåret med en økning i gjennomsnittlig betalt pris på 11 prosent når vi ser all landet reke under ett. For fryste reker til pilling, var prisoppgangen på 7 prosent. Den positive prisutviklingen kom imidlertid på et redusert kvantum. For de artene som er særlig påvirket av svingningene i ferskmarkedet, må Råfisklaget periodevis foreta midlertidig reduksjon eller suspensjon av minstepris. Det er etablert en egen prøveordning med et prisutvalg som skal følge markedsutviklingen av disse artene, for eventuelt å kunne komme med raske korreksjoner på disse artene. I beretningsåret har det vært gjennomført midlertidig suspensjon av minsteprisen på følgende arter: Lysing (de to minste vektklasser) og lyr. For følgende arter har minsteprisen midlertidig vært redusert: Breiflabb, lysing (største vektklasse), kvitlange, rund uer og kveite. Råfisklagets omsetningsordninger Råfisklaget praktiserer flere forskjellige former for omsetningstjenester for flåten. Innenfor et etablert regelverk og avhengig av hvilke produkter som skal selges, kan fiskeren velge blant de tilbudte omsetningsordningene. I bunnen for omsetningsordningene ligger et minsteprissystem som definerer laveste pris for god vare, samt et tilhørende regelverk for hvordan førstehåndsomsetningen skal foregå. Regelverket fremgår av våre forretningsregler og rundskriv. De viktigste omsetningsordningene er: Frivillige avtaler om leveranser av fisk direkte til fiskekjøperens mottaksanlegg. Omsetningen foregår innenfor Råfisklagets forretningsregler og prisbestemmelser. Innenfor denne ordningen kan fiskere og kjøpere bl.a. inngå mer eller mindre formaliserte avtaler for leveransene. Frivillig auksjon av ombordfryst fisk som mellomlagres på nøytralt fryselager i Råfisklagets distrikt. På auksjonen tilbys fisken til interesserte kjøpere i og utenfor Råfisklagets distrikt. Obligatorisk auksjon av ombordfryste reker i kombinasjon med forpliktende direkteavtaler mellom fisker og kjøper. Det er ikke noen minstepris for industrireker. I tillegg kan fiskerne velge å benytte tjenester som aktiv formidling av fangster til kjøpere med best pris, auksjon av fisk på kjøl og auksjon av låssatt sei. Kval ble i 2009 omsatt enten innenfor en leveringsavtale godkjent av Råfisklaget eller på auksjon. På vår auksjon av ombordfryst fisk fra lager, ofte omtalt som «lagerauksjon», hadde vi en meget positiv utvikling i beretningsåret. Det ble totalt omsatt fryst fisk av alle slag for ca. 1 milliard kroner 20 prosent høyere verdi enn i Kvantumet som ble omsatt via lagerauksjonene utgjorde ca tonn 45 prosent høyere kvantum enn i Tabell 2: Utvikling i faktisk betalte priser * fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter (kroner pr. kg) Fisk.(alle.arter) 10,07 10,64 9,56. 7,81 8,57 9,47 10,09 11,67 11,46 9,00 Reker 12,24 10,55 9,27 9,41 11,37 9,56 10,67 14,09 12,77 14,23 Krabbe.(ekskl..kongekrabbe) 6,64 7,30 7,46 7,56 7,47 7,46 7,69 7,94 7,42 7,51 Småkvalkjøtt 30,40 30,59 30,59 29,41 29,47. 29,08 29,94 31,82 31,50 32,30 Biprodukter.(ekskl..rognkjeksrogn) 5,32 7,68 7,96 4,77 4,90 5,21 5,60 6,27 6,67 6,99 *) Prisene er oppgitt i kroner pr. kg rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

11 På lagerauksjonen tok vi i beretningsåret i bruk vårt nye elektroniske auksjonssystem «NR Auksjon». Systemet ble i hovedsak svært godt mottatt blant de som kjøper fisk på lagerauksjonen. Dessverre oppsto det i oktober tekniske problemer som gikk ut over stabiliteten. Dette gjorde at systemet måtte tas ut av drift for feilsøking og oppgradering. Det tas sikte på å få NR Auksjon i ny stabil drift raskest mulig i Bruken av regulering og dirigering Fiskesalgslagene kan i medhold av råfiskloven, regulere fisket ut fra avsetningsmessige hensyn ( 5) samt dirigere fangster til bestemte kjøpere eller anvendelser når dette er nødvendig for å få en hensiktsmessig gjennomføring av fisket ( 6). I beretningsåret ble disse hjemlene benyttet i følgende tilfeller: Før vinter sesongen hadde AU fattet vedtak om prinsippene for reguleringer av fisket etter torsk og hyse hvis behovet skulle oppstå. Signalet om at reguleringer ville bli iversatt ved behov, var kommunisert ut til næringen. Det ble drøftet å iverksette ukekvoter da omsetningsproblemene økte i februar og mars. Industrien signaliserte imidlertid at de ikke ville ta inn nye båter selv om deres eksisterende leverandører fikk redusert mulighet for å levere ved hjelp av ukekvoter. En rekke fiskekjøpere praktiserte egne begrensinger i leveransene fra båtene samt noe større grad av helgestenging gjennom hele sesongen. Fra og med uke 17 innførte Råfisklaget ukekvoter for ferske leveranser av torsk og hyse fra den konvensjonelle flåten i Troms og Finnmark. Reguleringen ble gjort som følge av svært store landinger i denne regionen og med den hensikt å sikre avsetning for flest mulig fartøy. Reguleringene ble opphevet i Troms og Vest Finnmark fra og med uke 23 og i Øst Finnmark fra og med uke 24. Kvalomsetningen har de siste årene vært preget av en begrenset mottakskapasitet og omsetningsproblemer. Kvalfangsten ble derfor regulert med omsetningskvoter for deltakende fartøy, med totalkvoter på 15 tonn for fartøy under 20 meter og 25 tonn for fartøy over 20 meter. Fartøy som kom inn under regelverket for kjøp og produksjon av egen fangst, fikk ikke restriksjoner i omsetningen. På grunn av avtakssmessige hensyn, ble fangstingen stanset 23. juni. Fartøy med leveringsavtale og fartøy som drev kjøp og produksjon av egen fangst, ble ikke omfattet av stansen. Det er ikke benyttet noen form for regulering eller dirigering i seinotfisket i beretningsåret, noe som må sies å være uvanlig selv om det har vært et redusert behov for slike inngrep de siste årene. På grunn av at adgangen til prisreduksjon som følge av kvalitetsmangel ble utnyttet på en utilbørlig måte våren 2009, besluttet styrets arbeidsutvalg (AU) å endre reglene for slik prisreduksjon. I de ordinære reglene er det anledning til å redusere prisen inntil 40 prosent under minstepris avhengig av graden av kvalitetsmangel. I perioden fra og med 20. april til og med 15. juni endret AU denne regelen slik at det bare var adgang til å redusere prisen inntil 10 prosent under minstepris. Føringstilskudd Råfisklaget har flere forskjellige ordninger for føringstilskudd. Ordningene finansieres av offentlige midler over statsbudsjettet og ved en viss bruk av egenandeler. De viktigste føringsordningene er: Føring av fersk fisk fra mottaksstasjon/ anlegg til produksjonsanlegg Føring av fisk ut av overskuddsområder til produksjonsanlegg Kryssføring av hyse og små torsk fra konvensjonell industri til filetproduksjon Føring av taskekrabbe fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg I tillegg har Råfisklaget i beretningsåret hatt føringsordninger for føring av sjøltilvirket tørrfisk, fersk kystreke, levende kongekrabbe, brønnbåtført sei og føring av hoder/ rygger til industriell tørking. Råfisklaget disponerte en samlet ramme på totalt 33,2 millioner kroner til føringsordninger i Av dette var totalt 10,2 millioner kroner som kom som ekstraordinære tildelinger som følge av den vanskelige omsetningssituasjonen for torsk. Styret vil understreke viktigheten av å ha gode føringsordninger for fiskeråstoff for å sikre en differensiert flåte og mottaksstruktur, samt en desentralisert bosetningsstruktur langs kysten. Føringsordningene er også viktig for å kunne gjennomføre omsetningen på en mest mulig smidig måte mens fisken er tilgjengelig. Dette er svært viktig for kystflåten. Ut fra endringen i mottaksog produksjonsstrukturen samt økte logistikkostnader i distriktene, er det sannsynlig at behovet for føringstilskudd vil øke snarere enn å avta. Ekstraordinære tiltak 2009 Som følge av den vanskelige markeds og omsetningssituasjonen i 2009, er det gjennomført en rekke tiltak i samarbeid mellom myndighetene og Råfisklaget. Statlig råstoffgarantiordning Økt oppgjørstid til fiskekjøperne Ekstraordinære midler til markedsinnsats: Totalt ble det satt inn 25 millioner kroner i ekstra markedsinnsats finansiert av Fiskeri og kystdepartmentet (16,5 millioner), Eksportutvalget for fisk (6 millioner), Norges Råfisklag (2 millioner) og Sunnmøre og Romsdal fisksalslag (0,5 millioner). Ekstrabevilgning til føringstilskudd: Ut over opprinnelig ramme på 33,1 millioner kroner, ble det bevilget 10 millioner i revidert statsbudsjett til føringstilskudd. 11

12 12 Tilleggsbevilgningen ble i løpet av året i sin helhet disponert av Råfisklaget. Ordning med drifts og investeringstilskudd til mottaksstasjoner: Råfisklaget forvaltet 5,15 millioner kroner av en total statlig bevilgning på 6,5 millioner til drifts og investeringsstøtte på mottaksstasjoner, som var satt av på statsbudsjettet for Stimuleringstiltak til omsetning av sjøltilvirket tørrfisk: Råfisklaget økte oppgjørstida for kjøp av sjøltilvirket tørrfisk, økte føringstilskuddet og bidro med markedsmidler for å stimulere markedet høsten For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i 2009 i virksomhetsrapporten bak i beretningen. Økonomi Resultat 2009 Resultatregnskapet for 2009 viser et overskudd etter skatt på 26,3 millioner kroner, mot et underskudd på 42,6 millioner i Reduksjon i omsetningsverdien ga en reduksjon i Råfisklagets avgiftsinntekter på 8,7 millioner kroner. Samlede driftsinntekter utgjorde 50,7 millioner. Årsresultatet er godt. Samtidig må resultatet ses i sammenheng med et godt finansielt resultat som følge av at finansmarkedet i 2009 utviklet seg svært positivt etter den kraftige nedgangen i Driftsresultatet viser et underskudd på 22,4 millioner kroner. Dette er 6,5 millioner svakere enn året før. Utviklingen de siste år med negative driftsresultat betyr at Råfisk laget i stadig økende grad er avhengig av gode finansresultat for fortsatt å vedlikeholde egenkapitalen og sikre tilstrekkelig likviditet. Styret følger utviklingen på kostnadssiden i forhold til de forventede avgiftsinntekter, og i samsvar med vedtatte strategier og ansvar for langsiktig sikring av lagets soliditet, vil styret årlig måtte vurdere nivået på avgiftssatsene. Gjennom fastsettelse og oppfølging av Råfisklagets budsjetter, vektlegger styret en kontinuerlig kontroll og vurdering av driftskostnadene i forhold til planlagt aktivitetsnivå. Samtidig prioriterer styret effektivitet, kvalitet, service og sikkerhet på alle tjenester Råfisklaget utfører for fiskere og fiskerinæringen. I driftsregnskapet for 2009 er det i likhet med de senere år utgiftsført betydelige kostnader for å skape et moderne, fremtidsrettet tjenestetilbud gjennom langsiktig satsning på forskning og utvikling, markedsarbeid, infrastruktur, informasjon, med videre. Finansmarkedet bedret seg kraftig i 2009 etter de dramatiske urolighetene internasjonalt i Den globale finanskrisen medførte store fall i de bokførte verdiene på verdipapirene, mens det i 2009 har vært sterk verdistigning på papirene der det ble oppnådd en avkastning 22 prosent på den forvaltede kapitalen. Pengemarkedsrenten utviklet seg svakt positivt utover året. Renteinntektene utgjorde 21,8 millioner som er omtrent på samme nivå som i Den finansielle situasjonen i 2009 medførte at kredittiden til fiskekjøperne ble utvidet med 14 dager. Dette medførte at Råfisklaget måtte benytte utvidede trekkrettigheter og kreditter for å ha tilstrekkelig likvide midler for å forestå oppgjør til fiskerne. Kostnadene for å fremskaffe denne likviditeten ble betydelig, og finansresultatet i 2009 er derfor belastet med en rentekostnad på 6 millioner. Verdiendringene på markedsbaserte omløpsmidler (aksjer, obligasjoner, mv.) ga en bokført gevinst på 36,9 millioner i Inkludert i finansresultatet er også resultatene fra Råfisklagets datterselskaper på 1,7 millioner som er svakere enn tilsvarende resultat i Dette skyldes i hovedsak nedskrivninger på aksjeporteføljen til Marinvest AS. Andre finanskostnader i 2009 utgjorde 1,2 millioner mot 11,8 millioner i I 2008 ble det foretatt betydelige nedskrivninger på porteføljen av anleggsaksjer. Netto finansinntekter i 2009 viser et overskudd på 53,6 millioner. I 2008 var det et netto underskudd på 25,1 millioner. Råfisklagets resultat før skatt viser et overskudd på 31,2 millioner kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 4,8 millioner kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 2,1 millioner kroner, jfr. regnskapets note 1. Den totale omsetningen ble på millioner kroner, noe som er 995 millioner lavere enn i Styret er tilfreds med det oppnådde årsresultatet i Årsresultatet i 2009 viser et overskudd for Råfisklaget på 26,3 millioner etter skatt. Balansen pr. 31. desember 2009 Råfisklagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 756 millioner, hvorav 595 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Den kraftige økningen på de bokførte verdiene av eiendelene fra 538 millioner i 2008 skyldes betydelig økning i utestående på fiskekjøperne. Kortsiktig gjeld var på 285 millioner som er en økning fra 90 millioner i I hovedsak har dette sammenheng med utvidet bruk av kassekreditt som følge av økningen i utestående fordringer. Råfisklagets egenkapital etter disponering av årets resultat utgjorde ved årets slutt 463 millioner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 310 millioner. Kontantstrømanalysen Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er redusert med 183 millioner. Netto utbetalinger knyttet til drift har vært på 169 millioner. Ved utgangen av året er trekkrettigheten benyttet, slik at netto kassakreditt er på 163 millioner. Den negative beholdning har direkte sammenheng med økning av fordringsmassen. Oppgjørsordningen Råfisklagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en primærtjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis

13 Foto: Bjørn Jørgensen, Arctic Photo 13

14 14 betaling har høy prioritet i Råfisklagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven. I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges av både fisker og kjøper. I 2009 ble oppgjørsordningen utfordret gjennom de virkninger den generelle finansielle og markedsmessige situasjonen som møtte fiskerinæringen. Etter sterke ønsker fra industriens organisasjoner ble betalingsfristen for fiskekjøperne utvidet med 14 dager til 28 dager. For Råfisklaget var det viktig at oppgjørstiden til fisker ikke skulle endres som følge av utvidelsen av betalingsfristen til kjøperne. Fiskerne kunne derfor gjennom en vanskelig finansiell situasjon få levert sine fangster og få oppgjøret utbetalt som tidligere, 15 dager etter levering! Samtidig opplevde næringen også konkurser blant industribedrifter. Oppgjørsordningen sikret fiskerne oppgjørene for levert fangst. Uten den garanterte oppgjørsordningen ville fiskerne risikert betydelige økonomisk tap som følge av konkurser blant fiskekjøperne. Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående som situasjonen var i 2009 hos fiskekjøperne. Det må til enhver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper. Råfisklagskortet er et supplement til oppgjørsordningen, og kortet utvider funksjonaliteten i oppgjørssystemet og gir fiskerne en mulighet til å gjøre fangstens verdi tilgjengelig kort tid etter levering. Samlet sett gir kortet og oppgjørsordningen det beste oppgjørstilbudet for fiskerne, og fremover vil det satses på å forbedre dette ytterligere. Råfisklagets solide egenkapital og likviditet er en forutsetning for at oppgjørssystemet skal fungere, og framover er det derfor viktig at Råfisklagets resultater og forvaltning sikrer et slikt fundament. Garantiordningen Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom Råfisklagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11. Generelt sett var kjøpernes betalingsevne i 2009 en stor utfordring, og det var ikke til å unngå at garantifondet ble påført tap som følge av konkurser. En hver svekkelse av garantifondet reduserer den samlede økonomiske kjøpekapasiteten, og det ble derfor nødvendig å foreta enkelte justeringer i kjøpsrammene for å redusere risikoen for tap på garantifondet. Som følge av et sterkt ønske fra Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) om å utvide betalingsfristen for industriens råstoffkjøp, ble det behov for utvidede garantirammer. Gjennom felles drøftelser rettet mot myndighetene innstilte Fiskeri og kystdepartementet overfor Stortinget på å stille en statlig garantiramme gjennom Innovasjon Norge til disposisjon for salgslagene. Råfisklagets andel av denne rammen utgjorde 320 millioner inkludert en egenandel på 80 millioner. Den statlige garantirammen gjorde det mulig å utvide betalingsfristen for industriens råstoffkjøp og redusere presset på industriens likviditet, og bidro videre til å gjennomføre det viktige vinterfisket vesentlig bedre for både flåte og industri enn det ellers ville gjort. Råfisklagets garantiordning er fordelaktig for kjøperne sammenlignet med det andre salgslag krever, og også sammenlignet med betingelser kjøpere på utenlandske auksjoner har. Tilpasset kjøperstruktur og omsetningsformer med stor grad av direkte avtaler mellom kjøper og fisker, gir ordningen gode garantivilkår for kjøperne. Kapitalforvaltning Styrets strategi for forvaltning av Råfisklagets overskuddslikviditet følges innenfor de rammer styret har vedtatt. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan Råfisklagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene. I 2009 ga en solid positiv avkastning ca 22 prosent på forvaltet kapital. Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks. Porteføljen består i dag av aksjer/aksjefond og obligasjoner/obligasjonsfond i inn og utland, pengemarkedsplasseringer og eiendomsfond. Sammensetningen pr fremgår av diagram 3. Diagram 3: Norges Råfisklags plasseringer Norske obligasjoner 41 % Pengemarked 10 % Internasjonale aksjer 19 % Norske aksjer 14 % Eiendom 2 % Internasjonale høyrenteobligasjoner 3 % Internasjonale kredittobligasjoner 10 % Internasjonale statsobligasjoner 1 % Eiendomsforvaltning Drift av eiendommer gir positivt bidrag til resultatet, og er samtidig en del av den langsiktige formuesforvaltning som skal gi økt avkastning av midlene på lang sikt. I tillegg til løpende avkastning på eiendomsdriften vil eiendommene også oppnå en langsiktig verdistigning. Drift og forvaltning av eiendommene ivaretas av Råfisklagets heleide datterselskap Fiskernes Hus AS.

15 Redegjørelse for årsregnskapet Styrets beretning sammen med resultatregnskap og balanse med noter gir en rettvisende oversikt over resultat, status og utvikling i virksomheten. Risiko knyttet opp til fordringer mot kjøpere er sikret gjennom særskilt garantiordning (regnskapets note 11). Virksomhetens plasseringer i verdipapirer er basert på styrets retningslinjer der det er vektlagt diversifisering gjennom forvaltningen for å oppnå moderat risiko. Disponering av årets resultat Styret innstiller overfor representantskapet at overskuddet for 2009 på kr overføres til annen egenkapital. Arbeidet med størrelsen på og sammensetningen av styrende organer i Råfisklaget Styret startet i 2007 et arbeid med å justere størrelsen på og sammensetningen av Råfisklagets styrende organer. Saken var på høring i eierorganisasjonene høsten 2007, men høringen resulterte ikke i et samlende standpunkt til saken. I 2008 arbeidet et utvalg i styret videre med saken og en skissert løsning ble presenterte på representantskapsmøtet i På dette møtet fattet representantskapet følgende vedtak: Representantskapet tar saken til orientering og ber styret arbeide videre med sikte på endelig behandling på representantskapsmøtet i Etter dette har Finnmark Fiskarlag og Troms Fiskarfylking slått seg sammen til Fiskarlaget Nord. Dette påvirker denne saken. Første halvår 2010 har fylkeslagene i Fiskarlaget jobbet videre med saken, med den hensikt å få et samlende syn. Datterselskaper Fiskernes Hus AS Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 25 millioner kroner. Selskapet eier eiendommene Stortorget 2, Sjøgata 41/43 seksjon 1 og Sjøgata 39 i sentrum av Tromsø, samt Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier selskapet 94 prosent av ANS Sjøgata 41/43 (øvrige 6 prosent eies av Råfisklaget) og 25 prosent andel av Samvirkegården AS. Regnskapet for 2009 viser et overskudd på 4,1 millioner etter skatt. Balansen pr viser en egenkapital på 46,8 millioner. Selskapet inngår i konsernregnskapet. for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 58,6 millioner kroner. Selskapets regnskap for 2009 viser et underskudd på 2,1 millioner kroner. Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har administrasjonsavtale med Fiskernes Agnforsyning. Kystens Hus AS Selskapet er inntil videre et heleiet datterselskap av Norges Råfisklag, og har som formål å forvalte areal til forretningsaktiviteter, fellestjenester og informasjonsvirksomhet for profilering og utvikling av kysten og kystens næringsliv. Selskapet er i prosjektfase der aktivitetene i 2009 har vært å utvikle konsept og forretningsplan. Selskapet har ingen ansatte. Aksjekapitalen er 500 tusen kroner, mens egenkapitalen ved årsskiftet utgjorde 702 tusen kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 297 tusen kroner. I 2010 vil selskapet fortsatt være i en prosjektfase. Det arbeides samtidig med å få flere inn på eiersiden i tillegg til offentlig medfinansiering. Arbeidsmiljø Det har i beretningsåret ikke vært arbeidsuhell med personskade i bedriften. Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg gjennomfører i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år. Resultatet i undersøkelsene gjennomgås regelmessig, og eventuelle tiltak for forbedringer blir fulgt opp. Sykefraværet i 2009 var på 5,9 prosent. Dette innebærer en reduksjon fra 6,8 prosent i Arbeidsgiver følger opp sykemeldte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser og er registrert som IA bedrift. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført handlingsplan for miljøarbeidet. Ved utgangen av beretningsåret var det 66 hel og del tidsansatte i Råfisklaget, til sammen 58,3 årsverk justert for vikarer og permisjoner. Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt. 15 Marinvest AS Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, Redegjørelse om likestilling Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det

16 legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn. Av Råfisklagets 66 ansatte pr. 31. desember 2009 var det 37 kvinner og 29 menn. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr , mens den for kvinner var kr Årsaken til at kvinnenes gjennomsnittslønn er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er de samme for kvinner og menn. Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Andelen kvinner i ledende stillinger utgjorde 30 prosent i Dette er på nivå med Ytre miljø Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved Råfisklagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papir avfall. I 2009 ble det arbeidet videre med en miljøanalyse og prosess i samarbeid med Grønn Hverdag. Tromsøkontoret ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2009 og fikk overrakt et sertifikat som synlig bevis på dette av Tromsøs ordfører under en seremoni i rådhuset 23. september I Råfisklagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde 16 Tabell 3: Kvoteutvikling torsk, sei og hyse nord for 62 o N , inklusive forskningskvoter (tusen tonn rund vekt) Fiskeslag nord for 62 ºN Torsk Sei Hyse Tabell 4: Utvikling i minstepriser, vinter (kroner pr. kg og prosent) Fiskeslag/Sortering Endr i prosent Torsk.over.5,0.kg.(6,5.kg)* 25,00 20,75 16,25* Ikke.sammenlignbart Torsk.over.2,5.kg* 19,00 20,00 19,00 15,00 17,00 18,25 19,25 21,50 22,00 17,25 13,25* Ikke.sammenlignbart Torsk.1,0 2,5.kg 15,60 15,60 15,60 13,00 14, ,25 18,50 19,00 14,00 11,25.19,6. Hyse.over.8.hg 12,60 14,30 14,30 11,00 7,50 7,75 8,25 10,50 10,75 7,50 7,50 0,0. Sei.over.2,3.kg 6,40 6,40 6,20 5,20 5,00 5,00 7,50 8,00 7,50 7,00 7,50 +.7,1. Sei.1,2 2,3.kg 5,35 5,20 5,20 4,30 4,30 4,30 5,20 5,90 5,50 5,40 5,75 +.6,5. * Fra mai 2007 ble det opprettet en egen minstepris for stor torsk over 5,0 kg. I denne tabellen er derfor minsteprisen for torsk over 2,5 kg fra og med 2008 og for 2009 begrenset til torsk 2,5 5,0 kg. Med virkning fra og med 21. desember 2009 ble det gjort en justering av vektgrensen for stor torsk til 6,5 kg. Dette innebærer at minsteprisen for den største torsken fra og med 2010 er begrenset til torsk over 6,5 kg, og herav er neste sortering utvidet til torsk 2,5 6,5 kg. Tabell 5: Omsetning i kvantum pr. uke 13 (tonn rund vekt) Pr. uke Norske fartøy:. Torsk: Hyse: Sei: Reker: Sum all fangst norske: * * * * Utenlandske fartøy:..torsk: Hyse: Sei: Reker: Sum all fangst utenlandske: Sum norske og utenlandske: * * * * * I «Sum all fangst norske» og i «Sum norske og utenlandske» inngår krill fisket i Sørishavet med henholdsvis , , og tonn pr. uke 13 i 2007, 2008, 2009 og 2010.

17 energiforbruket på et lavest mulig nivå. I november 2009 tok man i bruk fjernvarme fra sjøvann til oppvarming av kontorbygget i Svolvær. Godtgjørelser og honorarer Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 til regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15. Utsikter 2009 Utviklingen i kvotene siden 2000 for de viktigste fiskeslagene Norges Råfisklag har omsetningsretten til fremgår av tabell 3. For andre år på rad når de norske kvotene for torsk og hyse nord for 62o N en topp i siste tiårs periode. Torskekvota øker med tonn og hysekvota med tonn fra Kvota for sei derimot, går ned med tonn og ligger i 2010 noe over et gjennomsnitt for de ti siste årene. Kvotesituasjonen i 2010, som i 2009, åpner for et betydelig fiske, men det stilles også store krav til mottakskapasitet, likviditet og flyt for at så store ressurser skal kunne omsettes i hektiske sesonger. Etter 13 uker i 2009 Norges Råfisklag har som en prioritert oppgave å legge forholdene til rette for flyt i omsetningen og sørge for likebehandling og ryddighet blant aktørene. Dette var en krevende oppgave vinteren 2008/09. Etter 13 uker i 2009, var det blant annet et faktum at store deler av den mindre kytflåten slet med å få avsetning for sine fangster. Etter 13 uker i 2010 har ikke dette vært en utfordring. Så langt man kjenner til har omsetningen forløpt normalt og alle flåtegrupper/bruksgrupper har fått avsetning for sine produkter. Råfisklaget har også i forkant av denne vintersesongen pleiet en tett og nær dialog med øvrige næringsorganisasjoner, finansinstitusjoner og myndighetene for å legge forholdene til rette for avviklingen av sesongfiskeriene. Det har i første kvartal 2010 vært avviklet flere lokale/ region vise møter med fiskere og fiskekjøpere. I løpet av 1. kvartal 2010 har fiskerne som leverte fangst i Råfisklagets distrikt i gjennomsnitt oppnådd 26 prosent lavere priser for torsken, 8 prosent høyere priser for hysa og 19 prosent høyere priser for seien sammenlignet med samme periode i Ombordfryste reker til pilling har i samme periode fått en prisnedgang på 5 prosent. Ser vi utviklingen over to år, siden 1. kvartal 2008, har fiskerne oppnådd hele 46 prosent lavere priser for torsk, 23 prosent lavere priser for hyse, 21 prosent høyere priser for sei og 4 prosent høyere priser for reke. Etter 13 uker i 2010 er det samlet omsatt så mye som tonn (+ 40 prosent) mer fangst enn i samme periode i Torskeomsetningen fra norske fartøy viser at hele tonn (+ 40 prosent) mer er omsatt enn i Til tross for de store kvantumsøkningene, ligger samlet verdi på all fangst omsatt i Råfisklagets distrikt i 1. kvartal 2010 bare 57 millioner (+ 3 prosent) kroner over 1. kvartal Norske fiskere har samlet hatt en oppgang i verdi på 85 mil lioner kroner. Av dette utgjør vel 48 millioner kroner (+ 4 prosent) verdiøkning i torskefiskeriene for norske fiskere etter 13 ukers drift i I perioder med slike utfordringer som man har hatt gjennom 2009 og i forberedelsene til vintersesongen 2009/2010, har det vært viktig for styret i Norges Råfisklag å legge organisasjonens formål til grunn for mange av de valg og prioriteringer som må gjøres. Råfisklagets formål lyder: «Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring» desember 2009 Tromsø, 7. april 2010 Willy Andreassen Robert Hansen Styreleder Trygve Myrvang Adm. direktør Hilmar Blikø Nestleder Knut Henden Roger Hansen Kurt Ludvigsen Kjell Ingebrigtsen Ove Johnny Måsøy Ann-Jorunn Olsen Oddleif Torsteinsen Harald E. Hansen Tove Isaksen Ansattes representant Jan Roger Lerbukt Johnny Caspersen

18 Regnskap 18 Resultatregnskap pr. 31. desember 2009 (tall.i.hele.tusen) Konsern Norges Råfisklag Noter Driftsinntekter Omsetning Avregnet.til.fisker Lagsavgift Leieinntekter Andre.driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn.og.pensjonskostnader 4, Andre.driftskostnader 9,15, Bevilgninger Ordinære.avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt.på.investering.i.datterselskap Inntekt.på.investering.i.tilknyttede.selskap Aksjeutbytte Renteinntekter Netto.kursgevinst/tap(-).verdipapirer Verdiendring.av.markedsbaserte.omløpsmidler Rentekostnader Finanskostnader Netto finansinntekter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad.på.ordinært.resultat Årsresultat Overføringer Overført.til.fond.for.vurderingsforskjeller 14 Overført.fra(-)/til.annen.egenkapital

19 Balanse pr. 31. desember 2009 (tall.i.hele.tusen) Konsern Norges Råfisklag EIENDELER Anleggsmidler Utsatt.skattefordel Eiendommer,.bygninger Inventar,.maskiner,.transportmidler.etc Investeringer.i.datterselskap Investeringer.i.andre.tilknyttede.selskap Aksjer.og.andeler Pensjonsmidler Langsiktige.fordringer 9,13, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Tilgode.fiskekjøpere Andre.kortsiktige.fordringer 9, Aksjer,.grunnfondsbevis Obligasjoner.og.fond Betalingsmidler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL & GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital Opptjent egenkapital Fond.for.vurderingsforskjeller Annen.egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Pantelån 12 Utsatt.skatt Annen.langsiktig.gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldig.fiskere Betalbar.skatt Skyldig.offentlige.avgifter Annen.kortsiktig.gjeld Kassakreditt Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL & GJELD Garantistillelser Pantstillelser desember 2009 Tromsø, 7. april 2010 Willy Andreassen Robert Hansen Styreleder Trygve Myrvang Adm. direktør Hilmar Blikø Nestleder Knut Henden Roger Hansen Kurt Ludvigsen Kjell Ingebrigtsen Ove Johnny Måsøy Ann-Jorunn Olsen Oddleif Torsteinsen Harald E. Hansen Tove Isaksen Ansattes representant Jan Roger Lerbukt Johnny Caspersen

20 Regnskapsprinsipper 20 Generelt Regnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Norges Råfisklag eier 100 % av aksjene i Marinvest AS, Fiskernes Hus AS og Kystens Hus AS som sammen med Norges Råfisklag utgjør konsernregnskapet. Klassifiseringsprinsipper Fordringer og gjeld knyttet til oppgjør gjennom Norges Råfisklag klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Fordringer og gjeld som ikke er knyttet til oppgjør gjennom Norges Råfisklag klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld dersom de forfaller til betaling innen ett år eller er lett omsettelige. Som ekstraordinære inntekter og kostnader føres vesentlige inntekter og kostnader av uvanlig art og som ikke kan forventes å opptre regelmessig. Driftsinntekter Norges Råfisklag presenterer omsetning som første linje i resultatregnskapet. Omsetningen er totalt ilandbrakt førstehåndsverdi på fisk, skalldyr, bløtdyr, akkar, småkval og biprodukter av disse. Eierandeler i andre selskap Norges Råfisklag eier 6 % av andelene i ANS Sjøgata 41/43. Disse eierandelene blir sammen med datterselskapene Marinvest AS, Fiskernes Hus AS og Kystens Hus AS, presentert som netto andel av egenkapital (egenkapitalmetoden). Fiskernes Hus AS eier 94 % av andelene i ANS Sjøgata 41/43, og vurderer disse andelene etter egenkapitalmetoden. Andre andeler og aksjer er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi pr Foto: Thor E. Kalsaas Obligasjoner, sertifikater og aksjer Kortsiktige plasseringer klassifiseres som omløpsmidler. Markedsbaserte verdipapirer er vurdert til markedsverdi pr 31.12, mens andre verdipapirer er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi pr Ved vurdering av eventuell nedskrivning av andre verdipapirerer er hele porteføljen lagt til grunn. Plasseringer i utenlandsk valuta er omregnet etter den laveste av transaksjonskurs og kurs pr Urealisert tap kostnadsføres, mens urealisert gevinst bare inntektsføres i den utstrekning den medgår til å dekke urealisert tap i samme valuta. Pensjonsforpliktelser Norges Råfisklag dekker i hovedsak sine pensjonsforpliktelser via kollektive pensjonsordninger i Norges Råfisklags pensjonskasse. For valgte organer er pensjonsordningene sikret i livsforsikringsselskap. Disse pensjonsordninger omfatter i alt 133 pensjoner, herav er 61 personer yrkesaktive. Pensjonsordningene er behandlet som ytelsesplaner. Dette innebærer at Norges Råfisklag har forpliktet seg til å utbetale pensjoner etter en nærmere avtalt størrelse. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler er vurdert til markedsverdi. Hvilke forutsetninger disse beregningene bygger på fremgår av note 4. Pensjonsmidler som kan sannsynliggjøres til bruk til dekning av fremtidige pensjonsforpliktelser er oppført som en eiendel i lagets balanse. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger. Bedriftsøkonomiske avskrivninger er beregnet på grunnlag av kostpris og fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Kontantstrømsoppstilling Kontantstrømsoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode i henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard.