RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo BOSETNINGSSPOR; HUS OG KOKEGROPER GIMSØY, 300/4073, SKIEN, TELEMARK GRETHE BJØRKAN BUKKEMOEN / INGRID YSTGAARD Oslo 2006

2

3 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Gimsøy 300/4073 Kommune Fylke Skien Telemark Saksnavn Kulturminnetype Reguleringsplan for Herkulesområdet Bosetningsspor Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 05/ / Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Sektor Eiendomsutvikling A/S Sektor Eiendomsutvikling A/S Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum II/ /534410/ ØK-kart ØK-koordinater CD N /Ø A-nr. C.nr. 2005/80 C54248 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) ID88481 Cf Cf Rapport ved: Dato: Grethe Bjørkan Bukkemoen August 2006 Saksbehandler: Prosjektleder: Ingrid Ystgaard Ingrid Ystgaard SAMMENDRAG Herkulesområdet ligger sentralt i Skien, like sørvest for Klosterfossen og Klosterholmen. Planområdet ligger i et område som har betydelige spor etter sentrumsdannelse fra yngre jernalder og middelalder, men hvor bosetningsspor fra eldre jernalder under flatmark ikke tidligere er påvist. Den arkeologiske utgravningen ble foretatt på parkeringsplassen ved Herkules Handelspark og omfatter et åpent og asfaltert parkeringsområde umiddelbart nord og nord-vest for Hovedbygget. Det undersøkte området består av et flatt terreng avgrenset av en bratt skrent ned mot Hjellevatnet i nord, og av diverse forretningsbygg i øst, sør og vest. Det ble foretatt en maskinell flateavdekking for å fjerne påført masse og dermed komme ned til den sterile undergrunnen. Deretter ble et utvalg av de fremkomne strukturene snittet og dokumentert i plan og profil. Totalt ble det avdekket et område på ca 1,3 mål og det fremkom i alt 179 strukturer med blant annet 114 stolpehull fra minst to treskipede langhus, 3 ildsteder, 28 kokegroper, 8 groper med ukjent funksjon, flere kulturlag samt rester av et gjerde. De to langhusene var meter lange og hadde henholdsvis 9 og 10 stolpepar. Det ene langhuset hadde også noen bevarte veggstolper. Strukturene fordelte seg i klart avgrensede områder. Alle stolpehullene lå innenfor et nordvestsørøst orientert belte på tvers av feltet, tydelig avgrenset i forhold til kokegropene og gropene med ukjent funksjon som med få unntak lå samlet i vestre del av området. Trekull fra en av kokegropene og en av gropene med ukjent funksjon er C14-datert til tidlig romertid. Rett øst for bygningene lå rester etter en mulig gjerdekonstruksjon som gikk i nord-sør retning. Trekull fra et staurhull i dette gjerdet er datert til tidlig romertid. Den treskipede hustypen var i bruk over en lang tidsperiode. De to påviste husene overlapper hverandre og har dermed ikke stått samtidig. Hustypene antyder en datering til jernalder. Trekull fra tre ildsteder som kan knyttes til husene er datert til siste del av førromersk jernalder, mens trekull fra et stolpehull i I er datert til midten av førromersk jernlader. Gjenstandmaterialet som ble funnet i relasjon til husene er for lite, fragmentert og lite diagnostisk til å gi en presis datering av de påviste husene. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

4

5

6 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM FORMIDLING LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER UTGRAVNINGEN Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningens forløp Kildekritiske forhold Utgravningen Funnmateriale Strukturer Datering Naturvitenskapelige prøver Analyser Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Tilveksttekst Funnliste, C 54248/ Liste over kullprøver, C54248/ Liste over makrofossilprøver, C54248/ Fotoliste Tegninger Kart Analyser

7 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING HERKULESOMRÅDET, GIMSØY, 300/4073., SKIEN, TELEMARK GRETHE BJØRKAN BUKKEMOEN 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Herkulesområdet ligger sentralt i Skien og omfatter i dag industri, kontor og forretninger, lager og parkeringsplass. Et av Telemarks største kjøpesentre ligger innenfor planområdet. Reguleringsplan for Herkulseområdet ble vedtatt i Skien kommunestyre 9. juni Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for utvikling av detaljhandel (kjøpesenter), storhandel, nye boliger, ny adkomst til rundkjøring i Ulefossvegen, grøntanlegg med tursti langs Hjellevatnet, bevaring og oppgradering av bygg og byggemiljøer ved Klosterfoss og bedre parkeringssituasjon og internvegsystem. I følge Kulturminneloven av 9.juni 1978 (kml.) er gjenstander og bosetningsspor eldre enn 1536 automatisk fredet. Ved reguleringsplansaker skal det derfor undersøkes om realisering av planlagte utbygginger kan komme i konflikt med slike automatisk fredede kulturminner. Kartgrunnlag fra 1953 viste at det ikke var foretatt store terrengmessige inngrep i området, noe som økte sannsynligheten for bevarte automatisk fredede kulturminner. På denne bakgrunn varslet Telemark fylkeskommune arkeologiske registreringer i hht kml. 9 i brev datert 4. februar En arkeologisk registrering av planområdet ble utført i tidsrommet juli 2004 (Kyvik 2004). Ved registreringen ble det gravd ni søkesjakter hvorav tre var funnførende. Det ble påvist et område med rester av fire kokegroper (ID88480) og et område med ni stolpehull og mulige stolpehull samt to kokegroper (ID88481). Flere av de påviste stolpehullene lå på rekke, noe som kunne indikere spor etter langhus. Riksantikvaren ved Kjersti Randers og Kulturhistorisk museum ved Ingrid Ystgaard var på befaring sammen med Torbjørn Landmark og Geir Sørum ved Telemark fylkeskommune den 7. juli Med hjemmel i Kulturminneloven ga Riksantikvaren dispensasjon fra Kml., med vilkår om at tiltakshaveren, Sektor eiendomsutvikling AS, skulle bekoste en arkeologisk undersøkelse. 2

8 2. DELTAGERE, TIDSROM Den arkeologiske undersøkelsen ble foretatt i perioden juli Bortsett fra et par dager med en del nedbør var det fint og varmt sommervær gjennom undersøkelsesperioden. I tillegg til Grethe Bjørkan Bukkemoen (feltleder) deltok Tone Wikstrøm (feltassistent) hele perioden, mens Katrine Eikrem (feltassistent) arbeidet fra juli og Erling Midtgard (feltassistent) fra juli. Lars Gustavsen brukte tre dager på innmåling i felt i tillegg til kartbearbeiding. Gravemaskin ble anvendt i 6 dager, fører vatr Torbjørn Hansen fra Bygg - og anleggsdrift AS. Prosjektleder Ingrid Ystgaard var innom utgravningene ved flere anledninger, i tillegg var det besøk av Geir Sørum og Torbjørn Landmark fra Telemark fylkeskommune. Karl Kallhovd og Vivian Wangen besøkte utgravningen 28. juli. 3. FORMIDLING Siden undersøkelsene fant sted på parkeringsplassen utenfor Skiens største kjøpesenter var det forventet stor publikumspågang. Det ble derfor besluttet å arrangere en Åpen dag med omvisning på feltet onsdag 27. juli kl 17. Da deltok prosjektleder Ingrid Ystgaard sammen med Geir Sørum fra Telemark fylkeskommune og utgravningens feltleder. Feltassistentene arbeidet mens omvisningen pågikk. Det kom drøyt 100 fremmøtte. Ved to anledninger kom reportere fra NRK Telemarksendingen, henholdsvis 11. og 22. juli, i tillegg var det 21. juli en liten notis om gravningen i Telemark Arbeiderblad. 27. juli fikk undersøkelsen en halvsides spalteplass i Varden. 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Herkulesområdet ligger sentralt i Skien, like sørvest for Klosterfossen og Klosterholmen. Planområdet avgrenses av Ulefossvegen i sør, Hjellevatnet i nord, Mindebekken mot Cappelens minde i vest, og Rando storkiosk på Gimsøy i øst. Planområdet ligger like øst for Hakastein (Faret), der det i 2001 ble påvist spor etter en stavkirke fra middelalder, middelalderkirkegård samt bosetningsspor fra forhistorisk tid (ID35116) (Reitan 2004). Området ligger like sørvest for Klosterholmen der det har ligget kloster med kirke og kirkegård i middelalderen (ID64715). Planområdet ligger i et område som har betydelige spor etter sentrumsdannelse fra yngre jernalder og middelalder. Det tydeligste uttrykket for dette er middelalderbyen Skien, beliggende om lag 1,2 km nordøst for planområdet, på den andre siden av Hjellevatnet. Det er påvist bosetningsspor tilbake til yngre jernalder i bygrunnen i Skien. Utskiping av Eidsborg-bryner fra Skien tok til i yngre jernalder, og fikk økende betydning utover i middelalderen. I nærheten av planområdet lå det i middelalderen flere kirker; middelalderkirken i Skien, klosterkirken på Gimsøy (Klosterøya) om lag 500 meter øst for planområdet, og den nylig oppdagede kirken på Hakastein (Faret) om lag 500 meter vest for 3

9 planområdet. Området viser dermed en politisk og økonomisk maktkonsentrasjon, samt konsentrasjon av religiøse funksjoner og byoppkomst i middelalderen. På Galgeholmen vest for planområdet er det registrert gravhauger fra jernalder. Like nedenfor Faret ble det i 1864 funnet blant annet et enegget sverd og en skjeggøks (C3601 og C3602), begge datert til vikingtid De påviste bosetningssporene på Herkules ble etter registreringene foreløpig datert til romertid. Tidligere er det undersøkt et kokegropfelt i tilknytning til middelalderkirkegården på Hakastein (Faret), og kokegroper herfra er også datert til romertid. Bosetningsspor fra eldre jernalder i dette området viser at området har hatt betydning også før yngre jernalder og middelalder. Kunnskapen om Skien i middelalderen og fremover er stor som et resultat av utgravningene i Skiens bygrunn i 1978 og Derimot finnes mindre kunnskap om bosetningen i Skien og Telemark i eldre jernalder. I 1999 ble det undersøkt bosetningsspor sør for Faret sykehus i forbindelse med utvidelse av Telemark sentralsykehus (Nævdal 1999). Sporene kan stamme fra langhus med stolper, men de er ikke nærmere datert. Tidligere er det ikke undersøkt spor etter bosetning fra eldre jernalder i Telemark, til tross for at Grenlandsområdet har mange rike gravfunn fra denne perioden. De mange bygdeborgene i Grenlandsområdet stammer trolig fra eldre jernalder. Den arkeologiske utgravningen ble foretatt på parkeringsplassen ved Herkules Handlespark, som omfatter et åpent og asfaltert parkeringsområde umiddelbart nord og nord-vest for Hovedbygget. Det har foregått diverse byggeaktiviteter på stedet før parkeringsplassen ble anlagt. Under andre verdenskrig lå det en tysk militærleir i området, som fremkom under undersøkelsen, og senere ble det bygget idrettsanlegg på stedet. Det undersøkte området består av et flatt terreng avgrenset av en bratt skrent ned mot Hjellevatnet i nord, og av diverse forretningsbygg i øst, sør og vest. Området ligger ca 10 m.o.h. 5. UTGRAVNINGEN 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Ved registreringene foretatt av Telemark fylkeskommune ble det klart at bosetningssporene fordelte seg på to konsentrasjoner; ID88480 med fire kokegropbunner, hvorav én er datert til yngre romertid, og ID88481 der det ble påvist to kokegroper og stolpehull. Sistnevnte område ble ikke avgrenset mot vest. Den overordnede problemstillingen for de arkeologiske utgravningene på Herkules-området var å skaffe et bilde av hvordan området ble brukt i eldre jernalder. Det var viktig å avklare om det hadde stått langhus i området, om det hadde vært bosetning i en eller flere faser og om det kunne påvises spor etter næringsvirksomhet som for eksempel jordbruk i tilknytning til bosetningsområdet. Sammenhengen mellom kokegropene og stolpehullene var viktig å få avklart. Kunne de knyttes til samme fase, eller representerte de uavhengige aktiviteter i området? Kokegropene i det nordlige området (ID88480) var svært skadet av tidligere aktiviteter, men det ble vektlagt å 4

10 avklare sammenhengen de inngikk i. Stolpehullene (ID88481) lenger sør kunne imidlertid være spor etter det første langhuset registrert under flat mark i Telemark, og hadde av den grunn høy prioritet. I tillegg ville det være viktig å avklare tidsmessige og romlige relasjoner mellom funnene ved Herkules og de påviste sporene på Hakastein/Faret. I prosjektplanen (Ystgaard 2005) ble det foreslått å åpne to felt som tilsvarte områdene rundt de to områdene med funnkonsentrasjon. Etter hvert som avdekkingen skred frem ble det imidlertid klart at undersøkelse av området med de fire kokegropene måtte vike til fordel for utvidelser rundt bosetningsområdet (ID88481). Det ble antatt at problemstillingene tilknyttet bosetningsspor og kokegroper likevel kunne belyses med grunnlag i de fremkomne strukturene. 5.2 UTGRAVNINGSMETODE For å kunne undersøke bosetningssporene var det nødvendig å foreta en maskinell flateavdekking (se Løken et. al 1996). Det faktum at undersøkelsesområdet i sin helhet lå inne på en asfaltert parkeringsplass som betjente et kjøpesenter, fikk praktiske konsekvenser for gjennomføringen av den arkeologiske undersøkelsen. De påførte massene som måtte fjernes med gravemaskin før man kom ned til undergrunnen hadde en tykkelse på ca 100 cm. Det ble nødvendig å kjøre bort masse fra avdekkingen siden den ikke kunne lagres på planområdet. I tillegg måtte asfalt, som anses som spesialavfall, fjernes for seg. Under avdekkingen ble det brukt en 15 tonns gravemaskin med pusskuff og renseskjær samt en lastebil for bortkjøring av masse. Fjerning og bortkjøring av den store mengden masse tok lenger tid enn på en vanlig flateavdekking. Dette ga oss imidlertid mer tid til opprensing og ajourføring av de avdekte strukturene. Strukturene ble nummerert fra S1 og oppover og finrenset manuelt med krafse og graveskje. Alle strukturene ble dokumentert i plan gjennom digital innmåling, deretter ble et utvalg av strukturene fotografert, snittet og dokumentert ved tegning i plan og profil. Fire store, dype strukturer ble tolket som groper med ukjent funksjon/avfallsgroper, og snittet med gravemaskin. Hver enkelt struktur som ble snittet ble beskrevet på et eget skjema. Ved etterarbeid ble informasjonen på skjemaene lagt inn i museets strukturdatabase. Det ble tatt ut kullprøve fra alle snittede strukturer, i tillegg ble det tatt ut makrofossilprøver fra husenes stolper. Prøvene ble i ettertid flotert med en floteringsmaskin fra Arkeologisk museum i Stavanger. Ved hver dags slutt ble den delen av feltet hvor det var husstrukturer dekket til med presenning for å begrense forstyrrelser av regnskyll eller lignende, og for å bevare fuktigheten i undergrunnen. Dette gjør det lettere å se strukturer nedgravd i lyse, tørre silt og leiremasser. Funn og prøver ble nummerert fortløpende i en funnliste. Ved funn ble funnsted markert med spiker og funnummer. 5

11 Under etterarbeidet ble funn og prøver katalogisert under ett C.-nr; C54248/ Det ble valgt ett C-nummer fordi hus/bosetningsområdet var så godt avgrenset. I tillegg var hustomtene godt definert, selv om de krysset hverandre. 5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Tiltakshaver hadde på forhånd sørget for at høye gjerder var satt opp rundt de områdene som skulle undersøkes. Avdekkingen startet opp i området med påviste stolpehull, ID88481, og ble igangsatt fra øst mot vest for lettere å kunne bedømme strukturenes konsentrasjon. Følgelig kunne man raskere avgjøre om området måtte utvides i vest slik at det ble nødvendig å stenge hovedutfartsåren fra senteret. Det ble raskt erkjent at området mot øst var nærmest funntomt, mens området med stolpehull og kokegroper fortsatte mot vest. Utfartsåren ble dermed stengt og utgravningsfeltet utvidet mot en vegrabatt i vest som markerte overgangen mot et område som ble ansett som forstyrret og senket i forhold til gammel markoverflate. I den vestre delen ble det kun funnet kokegroper med varierende bevaringsgrad. Etter seks dagers avdekking ble det i samråd med prosjektleder besluttet å fortsette avdekkingen i det aktuelle området, men undersøkelsen av ID88480 ble prioritert ned. De fremkomne bosetningsspor ble ansett for å være relativt godt bevart og av et slikt omfang at den resterende tiden burde brukes der. De kokegropene som fremkom i umiddelbar tilknytning til stolpehullene var i tillegg bedre bevart og kunne gi god informasjon om relasjonen mellom kokegroper og bosetning. Det var også tungtveiende at en av de fire kokegropene (ID88480) allerede var datert. Da avdekkingen var ferdig begynte snitting og dokumentasjon av kokegroper, samt tolking av stolpehullenes relasjoner. Hus I fremkom tidlig i tolkningsprosessen, mens I ble påvist ved hjelp av oversiktskart. Det ble lagt hvite () og røde (I) tallerkener på de stolpehullene. Stolpene i ble snittet og dokumentert ferdig før I ble påbegynt. I henhold til prosjektplanen ble husområdet prioritert til fordel for kokegropene, som var til dels svært dårlig bevart. De fleste kokegropene hadde kun kullag og eventuelt noen skjørbrente steiner. Denne prioriteringen medførte også at fire av avfallsgropene ble snittet med maskin. Feltet ble avgrenset av antatt forstyrrede, lavereliggende områder og bygningsmasse mot vest og av funntomme områder mot øst. I nordøstre del av feltet gikk en ledning mellom to lysstolper i nord-sørlig retning. Denne kunne ikke kuttes så det ble gravd vestover fra denne. Siden ledningen lå svært nær husområdet og det dermed var vanskelig å vurdere om stolpehullenes spredning var avgrenset mot nordøst, ble det åpnet en liten søkesjakt på andre siden av ledningen, vestover. Sjakten var funntom. Mot sør, inn mot senterets hovedbygg, fremkom grøfter for kloakk- og vannledninger, mens det mot nord kun fremkom enkelte spredte kokegroper. Totalt ble det brukt 7 dager til avdekking og det ble totalt avdekket ca 1300 m², dvs. ca 1,3 mål. Denne forholdsvis omfattende tidsbruken ved avdekkingen skyldes i sin helhet den store mengden masse som måtte fjernes for å komme ned til undergrunnen. 6

12 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Planområdet har vært gjenstand for intensiv bruk gjennom lengre tid og strukturene hadde varierende bevaringsgrad. Området lengst mot vest bar tydelig preg av moderne forstyrrelser da det kom frem brakkefundamenter og en vannog kloakkgrøft som tilhørte en tysk militærleir fra andre verdenskrig. Det gikk moderne grøfter på kryss og tvers over hele feltet, blant annet gikk to av grøftene tvers gjennom husområdet. Den ene grøften skjærer gjennom flere av de stolpene i østre del av I. Kokegropene i vestre del var også sterkt berørt av moderne grøfter. Flere steder kunne det ses dype pløyespor, men dette var av minimal betydning. Den viktigste forstyrrelsen utgjorde vann- og kloakkledningene til hovedbygget og selve bygningsmassen som lå mot sør slik at avdekkingen ikke kunne fortsette i denne retningen. Det er antatt at husområdet fortsetter under hovedbygget. Undergrunnen i det avdekkede området hadde dårlig dreneringsevne, og ved regnvær ble det liggende vann i den vestre delen i lengre tid. Presenninger over stolpehullene sparte oss for mye opprensingsarbeid. På samme tid førte høyde temperaturer og mye sol til at undergrunnen ble svært hard. Massen i enkelte strukturer sprakk opp og gikk av i flak. Dette kunne være et problem ved snitting. Uttørringen medførte at massen i stolpehullene ble vanskelig å skille fra undergrunnen og samtidig blåste fin sand fra påfyllingsmassene ved enkelte anledninger over feltet. Det ble derfor anvendt vannpumpe for å fukte strukturene slik at de fremkom bedre; ikke minst på bilder. Ved den maskinelle flateavdekkingen ble det gått noe dypere ned i undergrunnen enn det som er vanlig ved slike undersøkelser. Dette skyldes massen som lå over undergrunnen og som var til forveksling lik denne. I områder med mye strukturer var det lettere å følge overgangen mellom dette laget og undergrunnen. Ved fylkeskommunens registrering var det i tillegg sjaktet enda dypere, spesielt gjelder dette i området med de østre stolpene i I. 5.5 UTGRAVNINGEN Den påførte massen bestod av 3 cm asfalt, 5 cm grus, cm lys, gråbrun sand med noe stein av varierende størrelse. Det nederste laget bestod av cm omrotet lys gråblå til gulbrun silt- og leiremasse med en del matjord. Undergrunnen bestod generelt av gulbrun silt spettet med grå leire, men i vestre og nordlig del var det større partier med grå leire. Spesielt i vestre del var det mye gråblå, svært hard leire FUNNMATERIALE Det ble gjort svært få gjenstandsfunn innenfor planområdet. Kun små biter av uornert keramikk med mellomgrovt magret gods og noe brente bein ble funnet ved utgravningen. Det ble imidlertid funnet mye brent leire og leirklining med flettverksinntrykk innenfor husområdet. Dette ble ikke tatt inn, men notert under 7

13 snitting. Under vasking av kullprøver fra stolpehull og kokegroper ble det ved flere anledninger funnet små fragmenter av brente bein STRUKTURER Det ble til sammen nummerert 189 strukturer, av disse ble 104 snittet og dokumentert. 10 strukturer ble avskrevet i felt, så det samlede antall strukturer var dermed 179. Strukturene dreide seg i hovedsak om stolpehull (114 stk.), kokegroper/ildsteder (31 stk) og kokegroper/avfallsgroper/groper med ukjent funksjon (8). Strukturene fordelte seg svært konsentrert innenfor det avdekkede området. Samtlige stolpehull lå i midten av området innenfor 12 x 28 meter. Med få unntak lå kokegropene og avfallsgropene lokalisert i områdets vestre del, mens de tre sikre ildstedene lå innenfor husområdets lengdeakse. De aller fleste stolpehullene som inngår i en sikker huskontekst er tolket som nedgravinger for stolper i treskipede langhus. Svært få av de undersøkte stolpehullene inneholdt stein i fyllmassen. Det ser derfor ut til at bygningene har vært bygd uten steinpakning eller steinskoning rundt de nedgravde stolpeendene. I husområdets sørvestre del var det furer i undergrunnen som muligens kan stamme fra ardspor. Nedenfor følger en detaljert beskrivelse i plan og profil av stolpehull og ildsteder som tydelig har inngått i hus. Noen av stolpehullene har imidlertid en mer usikker tilhørighet til de utskilte husene. I disse tilfellene er dette bemerket. Hus I Huset er et treskipet langhus som har vært orientert nordvest-sørøst. Bygningen ble dokumentert i ca 23 m lengde. Det ble ikke funnet sikre veggstolper i den sørøstre gavlenden og det antas at bygningen forsatte under bygningsmassen tilhørende Herkules næringspark, og dermed ut av planområdet. 18 dokumenterte stolpehull, dermed trolig 9 par, tolket som indre stolpepar, ble antatt å tilhøre huset. To stolpehull (S62 og S65) som utgjorde et par i midten av huset, men var uttrukket med hensyn til de stolperekkene, kan ha tilhørt huset. Samtidig ble det også påvist 6 mulige veggstolper på bygningens vestre langside. Det ene, S117, ligger noe lenger innover mot huset enn de andre veggstolpene, og viser trolig til et avrundet hjørne og dermed avslutningen på huset mot nord. Lengden på hus fra eldre jernalder varierer en del, men flertallet av husene som er undersøkt på Østlandet ser ut til å være mellom 10 og 20 meter lange (jfr. Helliksen 1997:144 m/henv.). Av nærliggende paralleller kan nevnes at Per Haavaldsen (1983) i 1978 undersøkte et 25 meter langt hus fra folkevandringstid på Virik, Sandefjord kommune, Vestfold. 8

14 Bilde 1: Hus I sett mot NNV. Foto: Grethe Bjørkan Bukkemoen Følgende nedgravninger er tolket som stolpehull i : S7, S26, S32, S35, S40, S61, (S62 og S65), S68, S72, S92, S95, S99, S113, S116, S126, S129, S130, S141, S147 (), S41, S50, S94, S117, S163, S180 (veggstolper). Takbærende stolpehull S- Flatemål Dybde Par Avstand nr. senter-senter mellom stolpene S129 Ø 34 cm 32 cm 3,1 m } S130 Ø 38 cm 31 cm S126 Ø 33 cm 3 cm 3,2 m } S7 57x40 cm 11 cm S35 Ø 50 cm 30 cm 3,3 m } S32 52x49 cm 23 cm S40 65x50 cm 29 cm 3,2 m } S26 40x34 cm 16 cm S147 Ø 32 cm 0 cm 3,2 m } S61 Ø 25 cm 10 cm S68 60x58 cm 24 cm 3,2 m } S72 62x60 cm 20 cm S92 57x23 cm 12 cm 3,1 m } S99 51x33 cm 13 cm S95 33x31 cm 18 cm 3,1 m } S141 Ø 83 cm 37 cm S116 50x35 cm 13 cm 3,2 m } S113 35x33 cm 13 cm S65 68 x52 cm 10 cm 4,2 m } S62 82 x56 cm 12 cm Ø = diameter 9

15 Veggstolper S-nr. Flatemål Dybde Avstand sentersenter til stolperekke S117 35x25 17 cm 0,9 m cm S163 42x34 11 cm 1,2 m cm S94 36x31 14 cm 1,2 m cm S180 30x24 27 cm 1,3 m cm S50 39x35 14 cm 1,2 m cm S41 37x26 cm 9 cm 1,3 m De stolpene S7: Oval, 57 x 40 cm med en dybde på 11 cm. Godt avgrenset i overflaten bestående av brungrå leireblandet silt med kullspetter og noe brent leire. Snittet viste en grunn, men klar nedgravning med mye kull og brent leire. Nedgravningen hadde buede sider og ujevn bunn. Bilde film nr. 1 og 3. MFprøve AMSnr 2006/2-4. S26: Ujevn, 40 x 34 cm med en dybde på 16 cm. Strukturen var noe utflytende i overflaten, men godt markert i forhold til undergrunnen. Overflaten bestod av humusholdig brungrå silt med kullspetter og brent leire. I midten av strukturen var det en tydelig markert, mørkere sirkel. I profil hadde stolpehullet skrå/steile vegger og nærmest flat bunn. Det mørkere feltet i overflaten fortsatte ikke så klart i profilen, men kunne til dels følges gjennom kullkonsentrasjoner i profilens midte. Bilde film nr. 3 og 4. MF-prøve AmSnr 2006/2-8. S32: Trolig rund, ca 52 x 49 cm, og 23 cm dyp. Strukturen ble snittet under registrering (Kivik 2004). Velavgrenset overflate bestående av brungrå silt med kull og brent leire. Profilen viser at stolpehullet hadde buede sider og rund bunn. Massen i stolpehullet bestod av et øvre lag av brun leireblandet silt med noe brent leire og kull, og et nedre lag av rødbrun leire- og humusblandet silt med mye brent leire og litt kull. Bilde film nr. 1 og 3. MF-prøve AmSnr 2006/2-6. S35: Rund, diam. 50 cm, dybde 30 cm. Godt avgrenset i overflaten med brun humusblandet silt, kull, stein og brent leire. Profilen viser en tydelig nedgravning med skrå/steile vegger som går over i en noe ujevn, rund bunn. Noe mørkere brun masse i den øvre delen av profilen kan vise til stolpeavtrykk. Fyllmassen i stolpehullet bestod av brun humusblandet silt, brent leire, kull og noe skjørbrent stein. Bilde film nr. 2 og 3.MF-prøve AmSnr 2006/

16 Bilde 2: S35, profil mot NNV. Foto: Kathrine Eikrem. S40: Ujevn, rund, ca 65 x 50 cm, dybde 29 cm. Stolpehullet var del av en kulturlagsrest som strekker seg mot sørvest. I stolpehullets profil kom det til syne profilen av en grøft som fortsatte sørover. Overflaten var godt avgrenset fra undergrunnen og bestod av gråbrun silt med kull og brent leire. Profilen viste at stolpehullet hadde steile vegger og flat bunn, men med runde hjørner i overgangen. Massen i stolpehullet bestod av brun humusholdig silt med noe kull og brent leire. Det kunne se ut til at grøften var skåret inn i stolpehullet. Bilde film nr. 4. MF-prøve AmSnr 2006/2-7. S61: Rund, diam. 25 cm, dybde 10 cm. Avtegnet seg i overflaten som to overlappende stolpehull, S60 (fra I) og S61, hvor det kunne synes som om S61 var gravd inn i S60. Godt avgrenset overflate med gråbrun humusholdig silt og spredte biter av kull og brent leire. Profilen viste S61 er skåret ned i siden på S60, noe som kan indikere at I er eldre enn. S61 hadde skrå sider og rund bunn. MF-prøve AmS-nr 2006/2-9. S62: Oval, 82 x 56 cm, dybde 12 cm. Godt avgrenset overflate med gråbrun humusholdig silt med innslag av kull og brent leire. Profilen viste at stolpehullet hadde steile sider og ujevn, flat bunn som i den ene enden går noe dypere. Bilde film nr. 5. MF-prøve AmS-nr 2006/2-11. S65: Oval, 68 x 52 cm, dybde 10 cm. Godt avgrenset overflate med gråbrun silt, kullspetter og brent leire. Profilen hadde skrå sider og flat bunn, og er av samme type som S62. Bilde film nr. 5. MF-prøve AmS-nr 2006/2-10. S68: Rundoval, 60 x 58 cm, dybde 24 cm. Godt avgrenset overflate med mørk brun silt og kullbiter. Profilen viste en klar nedgravning med steile sidevegger og ujevn/flat bunn samt en skoningsstein i strukturens nordøstre del. Bilde film nr. 2. MF-prøve AmS-nr 2006/2-12. S72: Rundoval, 60 x 62 cm, dybde 20 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå humusholdig silt, kullspetter, noe småstein og brent leire. Profilen viser en noe mørkere, tettere fyllmasse i midten som kan indikerer stolpeavtrykk. Stolpehullet viser en klar nedgravning med steile sider og flat bunn. Bilde film nr. 3. MF-prøve AmS-nr 2006/2-13. S92: Ujevn 57 x 23 cm, dybde 12 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå kullspettet silt og noe brent leire. Mulig dobbeltstolpe hvor stolpen trolig er 11

17 byttet ut innenfor samme hus. Dette er tydelig i overflaten, men vanskelig å se i profilen. I profilens østre del er det imidlertid noe mørkere masse som kan vise til en slik funksjon. Strukturen har en klar nedgravning med steile sider og flat bunn. Bilde film nr. 3. MF-prøve AmS-nr 2006/2-14. S95: Rundoval, 33 x 31 cm, dybde 18 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå humusholdig silt og kullspetter. Profilen viste en klar nedgravning med steile sider og rund bunn. Bilde film nr. 2. MF-prøve AmS-nr 2006/2-15. S99: Ujevn, 50 x 33 cm, dybde 13 cm. Noe utflytende, men godt markert stolpehull som på overflaten så ut som et dobbeltstolpehull med en fyllmasse av humusholdig, kullspettet silt silt og brent leire. Stolpehullet er avskåret av Telemark fylkeskommunes registreringssjakt som går 6 cm dypere enn KHM s sjakting i dette området. Profilen viser at det kan være snakk om to stolpehull, hvorav det største, mot vest, tilhører. Dette kan trolig relateres til utbytting av stolper innenfor det samme huset. Klar nedgravning med skrå sider og spiss bunn. Bilde film nr. 3. Det er ikke analyser makrofossiler fra dette stolpehullet. S113: Rundoval, 35 x 33 cm, dybde 15 cm. Godt avgrenset med gråbrun kullspettet silt. Klar nedgravning med steile sider og flat bunn. Bilde film nr. 4. MF-prøve AmS-nr 2006/2-18. S116: Oval, 50 x 35 cm, dybde 13 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå humusblandet silt. Klar nedgravning med en steil og en skrå side og hvor deler av bunnen er nærmest flat før den blir dypere og går ned i en rundt form mot øst. Bilde film nr. 4 og 5. MF-prøve AmS-nr. 2006/2-17. S126: Rund, diam. 33 cm, dybde 3 cm. Noe utflytende i overflaten, men godt markert fra undergrunnen. Overflaten bestod av gråbrun silt med kullspetter og brent leire. Nedgravningen var svært grunn, noe som gjør tolkningen som stolpehull noe usikker. Strukturen tolkes likevel som et stolpehull siden både plasseringen og fyllmassen stemmer overens med. Bilde film nr. 4. MFprøve AmS-nr. 2006/2-3. S129: Ujevnt rund, 34 cm, dybde 32 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå kullspettet silt og brent leire. Stolpehullet hadde en klar og dyp nedgravning med loddrette sider og flat bunn. Fyllmassen bestod av et øvre lag av brun humusholdig silt med brent leire og kull, over av et lysere område med lys grå sand, kull og brent leire. Nederst var et lag med samme fyllmasse som det øverste laget. Det ble funnet brent bein under snitting av strukturen (C54248/7), funnr. 21. Bilde film nr. 2 og 4. MF-prøve AmS-nr 2006/2-1. S130: Rund, diam. 38 cm, dybde 31 cm. Godt avgrenset i overflaten bestående av brunrød silt med kull, mye brent leire og en skjørbrent stein. Profilen viser en dyp, klar nedgravning rette sider og flat bunn. Bilde film nr. 3. MF-prøve AmSnr. 2006/2-2. S141: Rund, diam. 83, dybde 37 cm. Godt avgrenset i overflaten med mørk brun, homogen kullspettet silt. Stolpehullet ligger innenfor kulturlaget S175. I profilen kan det se ut til at stolpehullet har to faser eller at stolpen i det samme 12

18 huset er byttet ut. Trolig består nedgravningen av ett stolpehull med gråbrun leireholdig silt med en flat helle/stein i bunn. Nedskåret i stolpehullet er et annet stolpehull, som er i, bestående av brun humusholdig silt med brent leire. Helt i øst ses profilen av en smal grøft som går rett ved siden av stolpehullet. Bilde film nr. 3. MF-prøve AmS-nr. 2006/2-16. S147: Rund, diam. 32, dybde 0. Trolig rest av stolpehull. Strukturen var godt synlig i plan med noe utflytende, men godt definert gråbrun humusblandet silt og brent leire. Fyllmassen fortsatte imidlertid ikke i strukturens profil, noe som kan indikere at kun bunnen av stolpehullet var bevart. Makkeren, S61, var også temmelig grunn, og massen i de to stolpehullene stemmer overens. Den manglende dybden kan imidlertid tale til fordel for en tolkning der S62 og S65 er uttrukne stolpepar. Bilde film nr. 4. Det finnes ingen makrofossilprøve fra denne strukturen. Veggstolpene S41: Oval, 37 x 26 cm, dybde 9 cm. Godt avgrenset i overflaten med en fyllmasse av gråbrun silt med brent leire og kull. Nedgravningen er grunn og noe utflytende, men med en distinkt fyllmasse. Bilde film nr. 7. S50: Ujevn, 39 x 34 cm, dybde 14 cm. Noe utflytende og vanskelig avgrensbar I overflaten med en masse bestående av brungrå noe kullspettet leireblandet silt. Profilen viste en klar nedgravning med steile vegger og flat/ujevn bunn. Bilde film 9 og 10. S94: Oval, 36 x 31 cm, dybde 14 cm. Strukturen var godt avgrenset I overflaten med gråbrun leireblandet silt, kull og en stein. Profilen viser en klar nedgravning med buede sider og flat bunn samt skoningsstein. Det fremkom flere skoningssteiner under snitting. Bilde film nr. 7. S117: Ujevn, 35 x 25 cm, dybde 17 cm. Strukturen var utflytende i overflaten med en fyllmasse av mørk brungrå silt og under snitting fremstod strukturen mer som en grøft med steile vegger og spiss bunn. S117 er følgelig svært usikker som veggstolpe, men grøften, som har samme fyllmasse, kan være rester etter en veggrøft. Bilde film nr. 6. S163: Oval, 42 x 34 cm, dybde 11 cm. Noe utflytende i overflaten, men godt markert. Fyllmassen bestående av mørk brungrå silt med kullspetter og noe lysere silt iblandet. Profilen viser en klar nedgravning med skrå/ujevne sider og trolig rund/ujevn bunn. Massen er noe utflytende i bunnen slik at det er vanskelig å definere stolpehullets avslutning. Bilde film nr. 46. S180: Ujevn, 30 x 24 cm, dybde 27 cm. Godt markert, men noe utflytende i overflaten med mørk brun kullspettet silt. Profilen viser en dyp nedgravning med ujevne/steile sider og ujevn med et brungrått siltlag i midten og lysere sandholdige masser rundt. Det ble funnet keramikk (C54248/6) to steder i profilen (Funnr. 109), det ene helt i bunnen, i de sandholdige massene. Bilde film nr

19 Oppsummering Det treskipede langhuset seg ut til å ha hatt en lengde på minst 23 meter og lå orientert nordvest-sørøst. Flere andre undersøkelser har også vist at dette er en svært vanlig orientering på jernalderens langhus (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996:19; Helliksen 1997). Bygningen har trolig hatt en bredde på 5,5-6 meter, målt fra senter av veggstolpene i vestre rekke og ut fra en antagelse om at veggstolpene også på den østre siden har hatt samme avstand til de stolpene. Stolpehullene i har for det meste en ensartet fyllmasse med varierende mengde kull, noe brent leire og en gråbrun farge. De stolpehullenes dybde varierer fra cm og avstanden mellom stolpeparene ligger mellom 3,1 og 3,3 meter. Unntaket er stolpeparet S62 og S65 hvor avstanden var 4,2 meter. En tolkning hvor dette stolpeparet inkluderes impliserer at disse er uttrukket i forhold til de to stolperekken slik at det dannes et noe større rom. En mulig parallell til de uttrukne stolpene er Hus I på Veien (Gustafson 2004:144). Alternativt kan S62 danne stolpepar med S189 og dermed være inngangsstolper. S189 er svært dårlig bevart da en moderne drensgrøft har fjernet nesten hele strukturen. Avstanden mellom inngangsstolpene var i så fall 1,85 m og avstanden mellom stolpeparet og den indre stolperekken var 0,5 meter målt senter-senter. Dette er muligens en noe kort avstand med tanke på et inngangsparti. To av de stolpehullene, S92 og S141, var doble, noe som indikerer utskifting av stolper innenfor det samme huset (se bla. Børsheim og Soltvedt 2002:45). Det lot seg ikke sikkert bestemme hvilke, og om noen, ildsteder har tilhørt. S17 i husets sørøstre del ser ut til å ligge noe nært de stolpene, mens S70 kan ha ligget sentralt i husets midtre og nordlige del. Siden ildstedet S98 ligger nær de stolpene i og mer i retning med I, er en foreløpig hypotese at det tilhører sistnevnte hus. Det var ikke bevart spor etter vegger, men på den vestre siden er det trolig bevart noen veggstolper som indikerer husets bredde. Det ble funnet en del brent leire og leirklining i stolpehullene som tyder på huset har hatt leirklinte flettverksvegger. Det ble imidlertid funnet betydelig større mengder brent leire i I. Hvis I er eldre kan brent leire fra dette ha huset blitt spredt til stolpehullene i det yngre huset. Hus II Hus II var også et treskipet langhus og det ble dokumentert i 22,5 meters lengde. Trolig er bygningens norvestre del fremkommet, mens den resterende sørøstre delen ligger under bygningsmassen ved Herkules handelspark. Også dette huset var orientert nordvest-sørøst, med en svak dreining mot nord. 18 dokumenterte stolpehull, derav 9 par, ble tolket som tilhørende indre stolperekker. Det ble ikke funnet tilhørende veggstolper. Ildsted S98 kan ha tilhørt dette huset. 14

20 Bilde 3: Hus II sett mot NNV. Foto: Grethe Bjørkan Bukkemoen Følgende nedgravninger er tolket som stolpehull i I: S29, S36, S45, S47, S60, S63, S67, S69, S73, S 111, S112, S128, S131, S132, S133, S143, S145, S177, S188. S127 og S53 (mulige inngangsstolper). Takbærende stolpehull S-nr. Flatemål Dybde Par Avstand senter-senter mellom stolpene S128 Ø 32 cm 22 cm 2,8 m } S x 40 cm 20 cm S36 28 x 26 cm 14 cm 2,6 m } S47 Ø 40 cm 10 cm S45 36 x 25 cm 8 cm 2,7 m } S29 43 x 23 cm 12 cm S x 20 cm 0 cm 3,2 m } S60 35 x 31 cm 9 cm S67 Ø 24 cm 22 cm 2,9 m } S63 Ø 27 cm 13 cm S69 81 x 43 cm 12 cm 3,2 m } S73 Ø 22 cm 7 cm S x 23 cm 15 cm 3,0 m } A133 Ø 55 cm 10 cm S x 42 cm 7 cm 2,8 m } S x 30 - S x 26 cm 15 cm 2,6 m } S143 Ø33? 20 cm S x 20 cm 15 cm S29: Oval, 43 x 23 cm, dybde 12 cm. Godt definert i overflaten med rødbrun humusholdig silt, kull og brent leire. Profilen viser en klar nedgravning med runde sider og spiss bunn. Bilde film nr

21 S36: Ujevn, rund, 28 x 26 cm, dybde 14 cm. Strukturen var godt avgrenset i overflaten og hadde en ujevn, rund form, med mye brent leire og større kullbiter. Profilen viste en klar nedgravning med skrå sider og rund bunn. Det var mye brent leire/leirklining i profilen og helt i bunnen lå det en kullsamling. Bilde film nr. 2 og 3. S45: Oval, 36 x 25 cm, dybde 8 cm. Godt avgrenset i overflaten med gråbrun silt, med mye brent leire og kull. Noe grunn, men klar nedgravning bestående av brun humusholdig silt med noen kullspetter og brent leire. Bilde film nr. 4 og 5. S47: Rundt, diam. 40 cm, dybde 10 cm. Stolpehullet var en del av et større kulturlag sammen med S46 og S48, som inneholdt mye brent leire og kullbiter og har en brunorange fyllmasse. Profilen viser en relativt klar nedgravning, men skjærer trolig ned i, eller er en del av, kulturlaget S48. Bilde film nr 6. S60: Oval, 35 x 31 cm, dybde 9 cm. Godt avgrenset stolpehull som i overflaten består av brunorange silt med mye brent leire og kull. Strukturen er en del av et dobbeltstolpehull, S60 og S61. Nedgravningen er grunn, med rette sider og rund bunn, men er klar og ligger i et område hvor mye undergrunnsmasse er fjernet. S60 skjæres tilsynelatende av S61, som er stolpehull i, i både plan og profil. Dette kan indikere at I er eldre enn. Siden massen i de to stolpehullene er så forskjellig er dette en mer sannsynlig tolkning enn utbytting av stolper. S60 inneholdt mye brent leire og muligens er den brunorange fyllmassen stolpeavtrykk siden den er omgitt av noe gråbrun humusblandet silt i nordøstre og sørvestre ytterkant. Bilde film nr. 3. MF-prøver AmS-nr 2006/2-21. S63: Rund, diam. 27 cm, dybde 13 cm. Godt markert i overflaten med gråbrun silt, en del brent leire og kull. Relativt grunn nedgravning, med buede sider og flat bunn, men strykturen befinner seg i et område hvor en del undergrunnsmasse er fjernet. Bilde film nr. 5 og 6. S67: Rund, diam. 24 cm, dybde 22 cm. Jevn og godt avgrenset i overflaten med en fyllmasse av rødbrun humusholdig silt, kull og en del brent leire. Klar nedgravning med skrå/steile sider og rund bunn. En del brent leire i profilen spesielt i bunnen av stolpehullet. Bilde film nr. 6. S69: Oval, 81 x 43 cm, dybde 12 cm. Godt avgrenset i overflaten med mørk brun kullspettet silt. Strukturen har i overflaten form som et dobbeltstolpehull, og dette er til en viss grad også synlig i profilen selv om massen ikke kan adskilles. Nedgravningen er avlang i horisontal retning med skrå sider, og det kan anes to runde bunner. Trolig indikerer dette at stolpene er byttet ut innenfor samme hus fremfor å tilhøre separate bygninger. Bilde film nr. 2 og 3. MF-prøve AmS-nr 2006/2-22. S73: Rund, Ø 22 cm, dybde 7 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå silt, men profilen viser at stolpehullet er svært ujevnt og dårlig bevart. Strukturen ligger i et område hvor mye undergrunnsmasse er fjernet og trolig er det bunnen av stolpehullet som er bevart. Det ble funnet keramikk i strukturen under snitting. Bilde film nr. 8. MF-prøve AmS-nr. 2006/

22 S111: Oval, 26 x 20 cm, dybde 15 cm. Godt avgrenset i overflaten med brun leireblandet silt og kull. Stolpehullet følger den vestre stolperekken, men har ingen makker og det er derfor usikkert om den tilhører huset. Profilen har en klar nedgravning med skrå sider og rund bunn. Bilde film nr. 5. S112: Oval, 32 x 26 cm, dybde 15 cm. Godt avgrenset i overflaten med brun humus- og leireblandet silt og kull. Klar nedgravning med skrå sider og rund bunn. Bilde film nr. 5. S128: Ujevn, rund, diam. 32 cm, dybde 22 cm. Strukturen var noe utflytende i overflaten med brungrå kullspettet silt. Klar nedgravning med steile sider og spiss bunn. Profilen viser en fyllmasse bestående av humusblandet silt med noe grågule leire/silt flekker, noe kull og brent leire. I vestre nedre del var det skoningsstein. Bilde film nr. 5. MF-prøve AmS-nr 2006/2-19. S131: Ujevn, oval, 43 x 40 cm, dybde 20 cm. Godt avgrenset i overflaten med rødbrun kullspettet silt og brent leire. Klar nedgravning med steile sider og flat bunn. Mye brent leire i profilen. Bilde film nr. 4 og 5. MF-prøve AmS-nr 2006/2-20. Bilde 4: S131, profil mot NNV. Foto: Katrine Eikrem. S132: Oval 46 x 42 cm, dybde 7 cm. Noe utflytende i overflaten bestående av mørk brungrå kullspettet silt. Trolig går strukturen inn i kulturlaget S93, eller er en del av det. Profilen viser en noe utflytende fyllmasse og det er usikkert om det med sikkerhet er snakk om en nedgravning. Stolpehullets makker, S145, er også usikkert. Bilde film nr. 5. S133: Rund, diam. 55 cm, dybde 10 cm. Godt markert fra undergrunnen, men noe utflytende overflate bestående av brungrå kullspettet silt. Strukturen er avskåret av en moderne grøft. Profilen viste at stolpehullet hadde ujevn/flat bunn og tilnærmet skrå sider og en noe utypisk form sett i forhold til de andre stolpehullene. Strukturen ligger i et område hvor det er fjernet en del undergrunnsmasse slik at kun bunnen er bevart. Kulturlaget S175 ligger i tilknytning til stolpehullet, og de to strukturene har samme fyllmasse. S133 er imidlertid dypere enn S175, som knapt er synlig i profilen, og har en mer distinkt nedgravning. S133 tolkes derfor som stolpehull. Bilde film nr. 6. S143: Strukturen er avskåret av moderne grøft, slik at kun halve strukturen var bevart, men kan ha hatt en diameter på ca 33 cm, dybde 20 cm. Strukturen var noe utflytende i overflaten, men var godt markert i forhold til undergrunnen. 17

23 Profilen viste et tydelig avgrenset stolpehull med en steil side og trolig flat bunn. Fyllmassen bestod av humusblandet silt. I overflaten var det kullbiter og brent leire. Bilde film nr. 5. S145: Usikker form, muligens 50 x 30 cm. Strukturen er synlig og godt avgrenset i overflaten med brunorange humusholdig silt, men avskåret av en moderne grøft. Det er knapt noe synlig i profilen, som ser svært omrotet ut, og stolpehullet kan derfor være ødelagt av grøften. Kun noen flekker gråbrun silt kan anes i profilen. Bilde film nr. 5. S177: Ujevn, 54 x 20 cm, dybde 0 cm. Strukturen var noe utflytende, men hadde en veldefinert åttetallsform i plan med gråbrun humusblandet silt og spredte kullbiter. Det ble også funnet brente bein (C54248/8) under opprensing av overflaten (Funnr. 19). Fyllmassen fortsatte imidlertid ikke i strukturens profil, noe som kan indikere at kun bunnen av stolpehullet var bevart. Det gjør også tolkningen som stolpehull usikker. S177 har for øvrig en makker i S60, som også er grunn. Bilde film nr. 4. S188: Oval, 25 x 23 cm, dybde 15 cm. Godt avgrenset i overflaten med en masse av brungrå kullspettet silt. Strukturen er avskåret av moderne dreneringsgrøft. Profilen viste en klar nedgravning hvor under halvparten av stolpehullet var bevart. Den bevarte delen viste en skrå side bestående av brungrå humusholdig silt. Noe av den samme massen så ut til å være spredt i grøften. Bilde film nr. 6. Mulige inngangsstolper S127: Rund, diam. 22 cm, dybde 8 cm. Godt avgrenset i overflaten med brungrå kullspettet silt og litt brent leire. Grunn, men klar nedgravning med runde sider og rundt bunn. Bilde film nr. 6. S53: Oval, 42 x 24 cm, dybde 10 cm. Strukturen var noe utflytende i overflaten, men skilte seg godt fra undergrunnen. Massen bestod av gråbrun humusholdig silt med en del spetter av grå silt innimellom. Noe brent leire og kull. Klar nedgravning med runde sider og rund bunn. Bilde film nr. 3. Oppsummering I De stolpehullene i I er generelt svært grunne, på samme tid har de fleste en svært ensartet fyllmasse, blant annet med mye mer brent leire enn hva tilfellet var i. Det er likevel verdt å nevne at svært mye av undergrunnen ble fjernet under avdekking i tillegg til at området tidligere har vært dyrket. Under avdekkingen var det svært vanskelig å se skillet mellom påførte leiremasser og leire/siltmassene i undergrunnen, derfor ble det tatt mer av undergrunnen enn det man normalt ville ha gjort, cm. Ved registreringen ble sjaktene lagt 6 cm dypere enn ved den arkeologiske utgravningen. Stolpehullene i I har en noe annen fyllmasse enn. Spesielt gjelder dette den sørlige delen av bygningen hvor stolpehullene inneholder svært mye 18

24 brent leire og hvor fyllmassen er brunorange. Dette kan tyde på at huset har brent og at leiren som var klint på flettverksveggen dermed ble rødbrent. Brent leire har dermed falt ned i stolpehullene etter at stolpene har brent opp eller er fjernet. Alternativt kan være eldst og at brent leire fra dette huset senere har blitt med i massene til stolpehullene i I. En mulig inngang ble dokumentert i bygningens sørvestre del, uttrukket mellom de stolpene S128 og S136. Avstanden fra inngangsstolpene til den stolperekken ser ut til å ha vært 0,8 m, og avstanden mellom inngangsstolpene, målt senter-senter, har vært på 1,2 m. Alternativt kan det ha vært en inngang lenger nord, med inngangsstolpene S100 og S134. S100 var svært dårlig bevart, og det er vanskelig ut fra profilen å bedømme om det er et stolpehull. Ildsteder og kulturlag innenfor og II Det var vanskelig å relatere ildsteder, kulturlag og hus til hverandre med sikkerhet. Orientering og plassering tyder imidlertid på at ildstedene S98 og S17 kan ha tilhørt I. Spesielt ligger S17 svært nært opptil den stolpen S126 i. Ildstedet S98 og det tilhørende kulturlaget S175 ser ut til å ligge orientert i samme retning som I. Ildstedet S70 kan tilhøre begge husene. Ildsteder S17: Rundt, diam. 80 cm, dybde 4 cm. Godt avgrenset i overflaten med gråbrun kullblandet silt samt noe brent leire og skjørbrent stein. Ildstedet var svært utvasket og profilen viste et fragmentert kullag i bunnen under et tynt lag med brun kullspettet silt med noe brent leire. Bilde film nr. 7. Trekull fra ildstedet (bjørk) er C14-datert til BC190 AD20 (kalibrert alder, Beta ). S70: Oval, 63 x 47 cm, dybde 7 cm. Strukturen ligger inntil og delvis inn i kulturlag S181. Ildstedet består av gråbrun kullblandet silt og orange, brent silt. Det ble observert brente bein unders snitting. Ildstedet skjærer et stolpehull (70 B) mot sør, som ut fra stratigrafien ser ut til å være eldre enn ildstedet. Ildstedet har et klart kullag i bunnen iblandet gråbrune siltmasser og brent silt. Bilde film nr. 7. Trekull fra ildstedet (bjørk, furu) er C14-datert til BC160-AD10 (T ). S98: Oval, 270 x 120 cm, dybde 10 cm. Ildsted som trolig tilhører I på grunn av plasseringen i relasjon til de stolpehullene. Strukturen er avskåret av moderne grøft. Massen i ildstedet består av hardpakket humusblandet silt med mye kullbiter og en del store skjørbrent stein. Profilen viser at ildstedet er anlagt over et eldre stolpehull, S98B, uten klar relasjon til noen av husene. Ildstedet har en kullrand langs det meste av bunnen. Øverst er massen noe lysere og har en sandete, grå farge og askeaktig konsistens. Det var lite skjørbrent stein i profilen, men den utgravde halvdelen inneholdt 8-10 liter skjørbrente stein. Bilde film nr. 6 og 7. Trekull fra ildstedet (bjørk, furu, eik) er C14-datert til BC170-AD50 (T-18410). Kulturlag Rundt og under ildstedet S98 lå det to kulturlag, S93 og S

25 Bilde 5: Ildsted S98 og kulturlagene S175 og S93, NNV. Foto: Katrine Eikrem. S93: Ujevn, 300 x 64 cm, dybde 2-8 cm. Strukturen er kuttet av en moderne grøft. Kulturlaget er godt avgrenset og består i overflaten av gråbrun humusholdig silt med mye kullbiter. Profilen viste at dybden varierte mellom 2-8 cm. I nordlig del av strukturen fremkom tre stolpehull (93 A, B og C) som så vidt var synlige under opprensing av overflaten. Et faktum som tyder på at de var en del av kulturlaget. I profilen kunne det ikke ses om stolpehullene var skåret ned i kulturlaget, til det var massen for lik og det var så lite masse i kulturlaget at det trolig ikke ville vært synlig. Den nære relasjonen til ildstedet og den sammenfallende massen med S175 kan tyde på at kulturlaget og stolpehullene har ha vært en del av en konstruksjon i forbindelse med ildstedet og relaterte aktiviteter. Fyllmassen har imidlertid store likheter med stolpehullene i. De tre stolpehullene var svært like og lå med en avstand seg i mellom på 30 cm. S93 A hadde steile sider og flat bunn og en bredde i profil på 24 cm og en dybde på 10 cm. S93 B hadde også steile sider og flat bunn, med en profilbredde på 24 cm og en dybde på 12 cm. S93 C hadde steile sider og flat bunn, en profilbredde på 24 cm og en dybde på 6 cm. Regelmessigheten tyder på at de har vært del av en felles indre konstruksjon. Bilde film 8 og 6. S175: Ujevn, 420 x 230 cm, dybde 0 cm. Kulturlag/gulv rundt ildsted som skiller seg klart fra undergrunnen og består av gråbrun humusblandet silt med spredte biter kull og brent leire. Kulturlaget virker hardpakket og det kan se ut som om det er masse fra ildstedet som er spedt utover gjennom ulike aktiviteter. Massen i S93 og S175 er lik, men de er godt avgrenset fra hverandre. Det går et belte med grå leireblandet silt langsmed ildstedet S98 som atskiller kulturlaget. Likheten i masse tyder imidlertid på at de har eksistert samtidig. Kulturlaget S175 er ikke synlig i profilen. Bilde film nr 2 og 7. S181: Ujevn, 100 x 59 cm, dybde 10 cm. Kulturlag som lå i tilknytning til ildsted S70. Det så ut til at ildstedet var skåret ned i kulturlaget. Kulturlaget hadde skrå sider og ujevn bunn med en fyllmasse av gråbrun humusholdig silt med enkelte oransje flekker som kan være brent leire/silt, samt kull. I sørlig del 20