KULTURHISTORISK REGISTRERING

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SKIEN KOMMUNE BUERFLATA PÅ ÅKRE GNR. 75, BNR

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Åkre Gardsnummer: 75 Bruksnummer: 1 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Seltor AS og Skien Boligbyggelag Navn på sak: Saksnummer: 03/00667 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Niall Armstrong Rapport utført: Ved Niall Armstrong Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Stolpehull Stolpehull Ildsted Stolpehull Stolpehull Stolpehull Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): - 2 -

3 Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: Bakgrunn for planen: Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for oppføring av boliger og barnehage på eiendommen (gnr. 75, bnr. 1), som inntil nå har vært dyrket mark. Selv om det ikke er tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner på eiendommen mente kulturseksjonen at nye registreringer var nødvendig. Slike kulturminner kan også bli funnet under matjorda i pløyde åkrer, slik som på Buerflata, og da kan de bare finnes ved maskinell flateavdekking. Dette var særlig aktuelt for Buerflata, ettersom det er i et område langs Bølerhøgda med mange automatisk fredete kulturminner og forhistoriske funn, og er en flate som med sin relativt gode drenering ville ha vært attraktiv for jordbruk og bosetning i forhistorisk tid. Derfor ble området arkeologisk undersøkt ved maskinell flateavdekking, sjakting, i perioden 30. juni 7. juli Sammendrag Det ble påvist to hus med til sammen fem stolpehull og et ildsted. Blant diverse grøfter ble det påvist et avvikende system som sannsynligvis er en del av et fôrhus, en moderne konstruksjon. Området Området omfattet av reguleringsplanen ligger på Buer, mellom Håvundvegen i vest og Buervegen i sørøst, med boliger på østre og sørvestre side, imens tilgrensende område i nord er dyrket. Tilgrensningen av Håvundvegen har, ved for eksempel vegbygging, medført noe forstyrrende aktivitet. Terrenget heller mot vest og sørvest, med små skogkledte klippeframspring overhengende planområdet i øst. Åkeren har vært dyrket lenge, men ikke pløyd særlig djupt. På de omkransende gårdene Borge, Borgestad og Men er det funnet steinalderredskaper og jernaldergraver

4 Bilde 1 Buerflata sett fra sørøst. Strategi og metode Ettersom det ikke tidligere var funnet automatisk fredete kulturminner på denne eiendommen, var det bestemt å benytte maskinell flateavdekking for å kunne finne kulturminner som kunne ligge under pløyelaget på åkeren. Det ble avsatt 5 dager til registreringsarbeidet, noe som ble utvidet med en dag, og ytterligere 2 dager ble avsatt til etterarbeid. Den ekstra dagen ble nødvendig da gravemaskinen som ble anvendt var av mindre enn ønskelig dimensjon (4.5 tonn i stedet for en over 10 tonn), og større maskiner ikke var tilgjengelige. Flateavdekkingen ble gjort ved sjakting. Det vil si at 3 m brede sjakter blir lagt på tvers av hellingen på terrenget, med ca. 10 m mellomrom. Dette er gjort for å spare tid, samtidig som at større strukturer ikke skal kunne unngås. Ved å fjerne matjordslaget blir mulige arkeologiske strukturer avdekket, som ikke vil ha blitt forstyrret ved pløying. (Andre forstyrrelser, som grøfter til drenering, vann og kloakk, elektrisitet, og lignende, kan selvsagt allikevel allerede ha skadet disse.) De arkeologiske strukturene vil da også bestå av nedgravninger, i forbindelse med bosetning (særlig stolpehull, ildsted, veggrøfter og kokegroper), jordbruk (for eksempel ardspor, alvedanser og fôrhusgrøfter) og graver (flatmarksgraver, bunnen av overpløyde gravhauger, og fotgrøfter). Bunnen av sjaktene gjennomgås av arkeologen som anvender krafse og graveskje for å klargjøre og identifisere strukturene

5 Sjaktene ble lagt i retning fra sørøst til nordvest, for å kunne komme på tvers av både hus bygget øst-vestlig retning (som langhus ofte gjorde), og de som fulgte terrenget i en nordsydlig retning. Det ble i alt anlagt 8 paralelle sjakter, hvorav det i 4 av disse ble anlagt utvidelser. Enkelte funn ble samlet opp, men alle disse stammet fra matjorda og er dermed av begrenset interesse. Arkeologiske strukturer ble fotografert og målt inn med GPS (Gamin GPS 48, med 12 kanaler), imens sjaktene ble oppmålt og målt inn med GPS. Ved fotodokumentasjon er meterlange stikkstenger anvendt som målestokk og nordpil (spisse ende mot nord) for større områder, imens det for nærbilder er anvendt en tommestokk formet som en pil. Deltagere og tidsrom I tillegg til undertegnede deltok gravemaskinførere fra entreprenørfirmaet Ole Johnny Madsen A/S, Arve (30. juni og 1. juli) og Tor Grave (2 7 juli). Undersøkelsene ble foretatt fra 30. juni til 7 juli, i varmt sommervær, med enkelte regnskurer, særlig de første dagene, men ellers med vekslende skydekke. Undersøkelsen Åkeren var plantet hovedsakelig med gress, og med poteter de siste metrene i nord. Pløyningslaget var generelt ikke særlig djupt, rundt cm generelt, litt grunnere i skråningen i sørvest. Mange grøfter går dypere enn pløyelaget. Disse kan generelt følges fra øst til vest i nord og øst; fra nordvest til sørøst i midtre partier, og fra nord til sør lengst i vest. Undergrunnen besto av gul, sandholdig leire, som var generelt meget homogen, med noen mørkere partier, og med innslag av blåleire lengst i nordvest. Åtte sjakter ble utgravet, hetende, fra nordøst til sørvest, A H. Sjakt A, lengst i nordøst, ble gravet i 46 m lengde, og var uten strukturer. Bilde 2 Sjakt A sett fra berg i sørøst Sjakt B ble gravet i 77 m lengde, og var uten strukturer - 5 -

6 I den 103 m lange sjakt C ble det påtruffet møtende grøfter som det ble laget en utvidelse av sjakten for å undersøke nøyere. Det ble konkludert at grøftene var moderne, kanskje lignende de beskrevet under sjakt D. Bilde 3 To møtende grøfter i sjakt C; antatt moderne, mulig fra fôrhus Sjakt D er 140 m lang (som inkluderer en 1&1/2 m bred demning som ble etterlatt for å holde på en natts regnfall.) 35 m fra sørøstre ende ble det avdekket en halvsirkelformet grøft, halvmeteren bred, og med en halvmeterbred åpning i sørvestre kant. Grøftene fortsatte inn i det ikke avdekkede området i øst, og det ble besluttet å også undersøke her for å se om man hadde å gjøre med fotgrøft, veggrøft, eller annet. Det viste seg at grøftene fortsatte i rette linjer, i 90 graders vinkel, på et vis som verken fotgrøfter eller veggrøfter oppfører seg. Av mangel på andre hypoteser gjentar jeg meningen til grunneier Bjørn Holta og maskinfører Tor Grave: Grøftene kan stamme fra såkalte fôrhus, som man så sent som på 1950-tallet laget for å oppbevare fôr (spesielt kålrabi og turnips) over vinteren. Det er mulig at de møtende grøftene i sjakt C stammer fra samme type struktur

7 Bilde 4 Halvsirkelformet grøft i sjakt D, før utviding i nordøst. Et randskår av en dreiet krukke av ukjent alder ble funnet ved 68 m fra sørøstre ende. Bilde 5 Randskår av krukke funnet i sjakt D Ved 125 m ut i sjakt D ble det funnet en oval brun-grå flekk, som strakk seg 60 cm N S, og 46 cm Ø V. Etter hvert ble denne flekken nøyere undersøkt, ved snitting i nordre halvdel, og det viste seg at den utgjorde et stolpehull, over 40 cm dyp (hvor den ble umulig å skjelne fra den grålige massen i grunnvannet) og med en markert, 18 cm bred stolpeskygge midt i stolpehullet. Stolpeskyggen utgjorde en grå enhetlig og leirete masse, imens stolpehullmassen var spettet med grå og gul leire. Stolpeskyggen var nesten loddrett på begge sider, imens stolpehullet selv var kun loddrett på vestre side, imens østre side skrånet innover i rett linje

8 Bilde 6 Snitt av stolpehull i sjakt D Sjakt E er 158 m lang, og 6.5 m fra nordvestre ende, og 18 m rett vest for stolpehullet i sjakt D, ble det avdekket en rund kullplett, som målte 36 cm nord-sør og 34 cm øst-vest. Overflaten er meget kullholdig, særlig langs kanten og på søndre halvdel. Midten består av brunlig jord, iblandet kull. Disse karakteristika antyder at kullpletten er bunnen av et ildsted. Bilde 7 Bunnen av ildsted i sjakt E - 8 -

9 For å bestemme forholdet mellom ildstedet i sjakt E og stolpehullet i sjakt D ble det avdekket et område tilgrensende sjakt E, sørøst for ildstedet. Dette fordi distansen mellom sjaktene nødvendiggjør at det skulle ligge et stolpehull der et sted, og hvis den ble funnet så kunne man si om huset var orientert VSV-ØNØ eller VNV-ØSØ. Etter kort tids graving fant man et stolpehull, som i form og utstrekning lignet på det som var funnet i sjakt D, 7.5 m ØSØ for ildstedet, og ca. 12 m VSV for det andre stolpehullet. Dermed kunne vi fastslå at huset var orientert VSV-ØNØ. Bilde 8 Stolpehull funnet mellom sjakt D og E, tilgrensende sjakt E. Sjakt F ble 141 m lang, uten at det ble funnet strukturer Sjakt G ble 130 m lang, med to stolpehull, ved 91 m og 105 m fra sørøstre ende. Førstnevnte målte 54 cm øst-vest og 31 cm nord-sør, imens sistnevnte målte tilsvarende 55 og 34 cm. Begge stolpehullene var en anelse pæreformet, bredest i vest, og besto av en brunlig leirete masse. Disse stolpehullene tilhører sannsynligvis samme hus, orientert enten VNV-ØSØ eller SSV-NNØ. For å hjelpe i bestemmingen av orienteringen ble det lagt en liten sjakt et par meter vest for sjakt G, hvor man kunne forvente at et stolpehull i linje med de to i sjakt G ville befinne seg. Men dette området var gjennomskåret av en bred NV-SØ gående grøft

10 Bilde 9 Nordre stolpehull i sjakt G Sjakt H ble kun 43 m lang, og var den siste som ble avdekket. Den ble lagt i nordvestre kant for, om mulig, klargjøre orienteringen og avgrensningen til huset antydet av stolpehullene funnet i sjakt G. Dette ble vellykket, da et stolpehull ble påtruffet inntil østre kant av sjakten, 25 m fra nordvestre ende. Stolpehullenes plassering tilsier at huset er orientert SSØ-NNV

11 Bilde 10 Stolpehull i sjakt H Funn Alle funn ble gjort i pløyelaget, slik at ingen av dem innehar meningsfull kontekst. Blant funnene var flere flintavslag og mindre skår av keramikk (i tillegg til mye moderne porselen). Bilde 11 Noe av flinten funnet i pløyelaget, øvre er avslag, nedre uslått

12 Bilde 12 Enkelte biter av keramikk. Til høyre samme randskår som i bilde 5. Konklusjon Under pløyelaget på åkeren i reguleringsområdet er det spor etter to langhus, med stolpehull og ildsted uskadet av pløying. Funn av langhus ved flateavdekking eller sjakting er etter hvert blitt vanlig i Norge, men har ikke blitt foretatt i Telemark før. Husene ligger i ytterkant av reguleringsområdet, og vil kunne lett bli skadet ved graving av boligfundamenter og lignende. SKIEN Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: Kart over området, med sjakter inntegnet

13 Bilde 13 Reguleringsområdet sett fra sørvest

14 Bilde 14 Samme som bilde 4, men sett fra nordøst

15 Bilde 15 Samme som bilde 4 og 14, men sett fra nord

16 Bilde 16 Samme som bilde 3, men sett fra nordøst

17 Bilde 17 Samme som bilde 3 og 16, men sett fra nord

18 Bilde 18 Samme grøft som i bildene 4, 14 og 15, etter utviding av sjakt. Tatt fra vest