TEKNISK NOTAT. Larvik kommune v/camilla Fjellvik Paulsen. Kopi: - GrunnTeknikk AS

Transkript

1 TEKNISK NOTAT TIL: Larvik kommune v/camilla Fjellvik Paulsen Kopi: - Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: n2 - rev. 01 Prosjekt: Utarbeidet av: Eelco van Raaij Kontrollert av: Runar Larsen Larvik. Indre Havn, gjestehavn Geotekniske vurderinger Sammendrag: Larvik kommune vurderer etablering av en ny gjestehavn mellom Østre Brygge og Skottebrygga i Larvik Indre Havn. Rundt gjestehavna er det planlagt to moloer for å skjerme gjestehavna mot innkommende bølger fra Larviksfjorden. Larvik kommune har engasjert Grunnteknikk AS med Norconsult AS som underkonsulent for å gjennomføre grunnundersøkelser og detaljprosjektering av moloene. Grunnteknikk bistår med geoteknisk og miljøteknisk rådgivning, Norconsult bistår med marinteknisk rådgivning i prosjektet. I foreliggende notat er våre geotekniske vurderinger oppsummert, inkludert stabilitetsberegninger, dimensjonering av en blokkmur på moloen og setningsberegninger. Våre stabilitetsberegninger viser at det må etableres motfyllinger for å oppnå tilfredsstillende stabilitet. Utforming av motfyllingene er beskrevet i detalj i dette notatet. Bak moloene er det planlagt en blokkmur i 2 m netto høyde. Beregninger viser tilfredsstillende sikkerhet mot glidning, velting og tilstrekkelig fundamentbæreevne for valgt murgeometri. Basert på de utførte setningsberegninger anslås de største totale vertikale setningene midt under moloene til å ligger i et intervall mellom ca. 20 til 40 cm. Totalsetninger vil variere i hele planområdet på grunn av variasjon i grunnforholdene, samt varierende pålasting (oppfyllingshøyder med stein). Det bør forventes at primærsetninger vil pågå over mange år. Detaljer fremgår av notatet. GrunnTeknikk AS Pb VEAR Org.nr

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Rapporter og tegninger Prosjektet Terreng og grunnforhold Innledning Utstrekning av kvikkleire Stabilitetsvurderinger Innledning Stabilitetsberegninger Sikringstiltak Blokkmur i bakkant av molo Innledning Beregninger blokkmur Setningsvurderinger Innledning Setningsberegninger Setningsutvikling Sluttkommentarer REFERANSER [1] GrunnTeknikk AS notat n1 rev. 01 Larvik. Indre Havn, gjestehavn Forutsetninger for geoteknisk prosjektering, datert. [2] GrunnTeknikk AS geoteknisk datarapport r1 Larvik. Indre Havn, gjestehavn. Grunnundersøkelser, datert [3] GrunnTeknikk AS teknisk beregning tb1 Stabilitetsberegning, datert [4] GrunnTeknikk AS teknisk beregning tb2 Dimensjonering mur, datert [5] GrunnTeknikk AS teknisk beregning tb3 Overslagsberegninger for vertikale setninger, datert [6] GrunnTeknikk AS Miljøteknisk datarapport r1, Sedimentundersøkelser, datert [7] GrunnTeknikk AS notat n3 Utfyllingsprosedyren for moloene, datert [8] Norconsult AS, Notat med dokumentnummer 2, Marinteknisk utredning Gjestehavn, versjon 2, datert

3 Side 3 1 Innledning Larvik kommune vurderer etablering av en ny gjestehavn mellom Østre Brygge og Skottebrygga i Larvik Indre Havn. Rundt gjestehavna er det planlagt to moloer for å skjerme gjestehavna mot innkommende bølger fra Larviksfjorden. Larvik kommune har engasjert Grunnteknikk AS med Norconsult AS som underkonsulent for å gjennomføre grunnundersøkelser og detaljprosjektering av moloene. Grunnteknikk bistår med geoteknisk og miljøteknisk rådgivning, Norconsult bistår med marinteknisk rådgivning i prosjektet. I foreliggende notat er våre geotekniske vurderinger oppsummert, inkludert stabilitetsberegninger, dimensjonering av en blokkmur på moloen og setningsberegninger. Revisjon 01 av dette notatet er oppdatert etter innspill fra Larvik kommune. 2 Rapporter og tegninger Vi har tidligere utarbeidet følgende dokumenter i detaljprosjektet: Premissnotat n1 med beskrivelsen av prosjektet og prosjekteringsforutsetninger, ref. [1]. Geoteknisk datarapport r1 som oppsummerer grunnundersøkelser, ref. [2]. Teknisk beregning tb1 med stabilitetsberegninger, ref. [3]. Teknisk beregning tb2 for dimensjonering av blokkmuren i bakkant av moloene, ref. [4]. Teknisk beregning tb3 med overslagsberegninger for vertikale setninger, ref. [5]. Miljøteknisk datarapport r1 med resultater fra sedimentundersøkelser, ref. [6]. Notat n3 som beskriver utfyllingsprosedyren for moloene, ref. [7]. Norconsult har utarbeidet følgende dokumenter og tegninger i prosjektet: Notat nr. 2 med marinteknisk utredning Gjestehavn, ref. [8]. Tegning 101 Gjestehavn i Larvik, Situasjonsplan, nye moler. Tegning 102 Gjestehavn i Larvik, Profil A-A, B-B, og C-C, Molo sør. Tegning 103 Gjestehavn i Larvik, Profil D-D, E-E og F-F, Molo nord. 3 Prosjektet Prosjektet og forutsetninger er beskrevet i detalj i vårt premissnotat n1, ref. [1]. Figur 1 viser et utsnitt fra tegning 101 Situasjonsplan utarbeidet av Norconsult som viser begge moloene i prosjektet; hovedmoloen i sør med øst-vest retning fra Skottebrygga og den nordlige moloen med nord-sør retning fra Strandpromenaden. Figur 2 viser typisk profil fra tegning 102 med profilene for molo sør utarbeidet av Norconsult.

4 Side 4 Figur 1 Utsnitt fra tegning 101 Situasjonsplan Figur 2 Utsnitt fra tegning 102 mer profiler for hovedmoloen Koordinatsystemet i prosjektet er UTM32 med høydesystem NN2000. Kotehøyder er derfor i NN2000 hvis ikke annerledes angitt.

5 Side 5 4 Terreng og grunnforhold 4.1 Innledning Terreng og grunnforhold er beskrevet i detalj i vårt premissnotat n1, ref. [1] og geoteknisk datarapport r1, ref. [2]. 4.2 Utstrekning av kvikkleire Prøveserien i borpunkt 4 avdekket kvikkleire i prøvene fra 8 til 9 m og 10 til 11 m dybde. Totalsonderingen i borpunkt 4 viser under er topplag av antatt sandige materialer også en typisk kvikkleire signatur fra ca. 6 til 22 m dybde med konstant og lav boremotstand i dybde. Totalsonderingen viser også noen innskutte antatte sandlag i kvikkleirelaget. Det ble ikke påtruffet kvikkleire eller sprøbruddmaterialer i prøveserien i borpunkt 6. Totalsonderingen i borpunkt 6 viser også en økende boremotstand med dybde, som forventet for ikke sensitive leirmasser. Figur 3 viser utsnitt fra tegning Profil A-A, som er et tilnærmet nord-sør/sørvest profil gjennom borpunkt 4. Antatt kvikkleire eller sprøbruddmaterialer med større mektighet er markert i figuren. Totalsondering i borpunkt 2 indikerer muligens kvikkleire, men med antatt mer silt/sand innhold enn borpunkt 4. De resterende totalsonderingene i dette profilet har økende boremotstand med dybden og derfor vurderes at disse ikke indikerer sensitive materialer Figur 3 Utsnitt fra tegning Profil A-A med antatt kvikkleire markert Figur 4 viser utsnitt fra tegning Profil B-B, som er et tilnærmet vest-øst profil gjennom borpunkt 4. Antatt kvikkleire eller sprøbruddmaterialer med større mektighet er markert i figuren. Totalsonderingen i borpunkt 3 indikerer muligens kvikkleire, men med antatt mer silt/sand innhold enn borpunkt 4. De resterende totalsonderingene i dette profilet har økende boremotstand med dybden og indikerer ikke forekomst av sensitive materialer.

6 Side Figur 4 Utsnitt fra tegning Profil B-B med antatt kvikkleire markert Vi konkluderer dermed at kvikkleiren påtruffet i borpunkt 4 og antatt i borpunkt 2 og 3 er en lokal lomme. Kvikkleira er ikke sammenhengende over store avstander, og dermed vurderer vi at det ikke er risiko for områdeskred. Lokalt hvor det er fare for progressiv bruddutvikling i kvikkleire har vi valgt å øke partialfaktor fra gm = 1,4 (ref. [1]) til 1,5. Vi vurderer dermed at stabilitet for moloene og sikkerhet mot skred (ref. TEK10 7.3) er ivaretatt. Totalsondering 12 på innsiden av moloene har en konstant og relativ lav boremotstand fra ca. 21 m dybde som kan tyder på sensitive masser. Samtidig vurderes at dette laget ligger for dypt i forhold til de kritiske glidesirklene i stabilitetsberegningene, for å påvirke stabiliteten negativt. Dette laget er heller ikke antatt sammenhengende med kvikkleira registrert i borpunkt 4. 5 Stabilitetsvurderinger 5.1 Innledning Våre stabilitetsberegninger er presentert i teknisk beregningshefte tb1, ref. [3]. Dette kapittelet oppsummerer de viktigste resultatene. Figur 5 viser borplan med plassering av utvalgte kritiske beregningsprofiler, profil E-E, E1-E1, F-F og G- G (markert med røde streker).

7 Side 7 Figur 5 Borplan med plassering av beregningsprofiler, utsnitt av tegning Stabilitetsberegninger er både basert på effektivspenningsanalyser (drenert) og totalspenningsanalyser (udrenert). Totalspenningsanalyser er valgt for å dimensjonere og dokumentere tilstrekkelig stabilitet ved rask oppfylling med redusert risiko for forsinkelser på grunn av venting for dissipasjon av poreovertrykk. Videre har vi valgt å beregne stabilitet med totalspenningsanalyser på grunn av forekomst av sprøbruddmaterialer. 5.2 Stabilitetsberegninger Krav til sikkerhet for både total- og effektivspenningsanalyse er satt til sikkerhetsfaktor F = 1.4 hvor det ikke er registrert leirmasser med sprøbruddegenskaper. Sikkerhetsfaktor F = 1.5 kreves hvor det er fare for progressiv bruddutvikling i sprøbruddmaterialer (kvikkleire). Sjøbunnen er fastsatt i henhold til sjøbunnskart mottatt fra Larvik kommune, ref. premissnotat n1. Lagdelingen er tolket ut fra de utførte grunnundersøkelsene. Våre beregninger viser at mektigheten på sand-/siltlaget har stor betydning for beregningsresultatene. Laveste sjøvannstand på kote -1,0 er anvendt i våre beregningene. Geotekniske parametere for stabilitetsberegningene er vurdert ut fra de utførte grunnundersøkelsene og erfaringsbaserte parametere. Leiren er tolket som mulig sprøbruddmateriale i profil E-E og ellers som ikke sprøbruddmateriale i de øvrige beregningsprofilene. Stabilitetsberegningene er utført i GeoSuite Stability versjon I utgangspunktet er det utført totalspenningsanalyser. For de mest kritiske profiler (profil E-E og profil G-G) er det utført effektivspenningsanalyser for den drenerte situasjonen uten poretrykksoppbygging. I

8 Side 8 tillegg er det mest kritiske profilet (profil G-G) utført med en effektivspenningsanalyse med poretrykksoppbygging. Oppsummerende viser stabilitetsberegninger at: Dagens situasjon uten moloene har tilfredsstillende beregningsmessig sikkerhet. Det er dokumentert med beregning E-E 1 (totalspenningsanalyse) med sikkerhetsfaktor F = 2,0, med beregning G-G 1 (totalspenningsanalyse) med sikkerhetsfaktor F =3,0 og med beregning E-E 2 (effektivspenningsanalyse) med sikkerhetsfaktor F = 3,3. I profil E-E, ved enden av hovedmoloen, er det nødvendig med en mindre motfylling bak moloen for å oppnå tilfredsstillende beregningsmessig sikkerhet F = 1,5 i totalspenningsanalyse (beregning E-E 5). Langs hovedmoloen og inn mot land er det nødvendig med motfyllinger både på innsiden og utsiden for å oppnå tilfredsstillende beregningsmessig sikkerhet F = 1,4 i totalspenningsanalyse (beregning E1-E1 1 og beregning G-G 3). I profil G-G Beregning er det utført beregning G-G 5 (effektivspenningsanalyse med poretrykksoppbygging) med beregningsmessig sikkerhet F = 1,5 for å vurdere kritisk poreovertrykk. Det er ikke utført spesifikke stabilitetsberegninger i profil F-F. Men stabiliteten vurderes å være tilfredsstillende for både dagens situasjon og planlagt utfylling med bakgrunn i resultatene for profil E-E. Det er utført seismiske analyser (jordskjelv) i beregning E-E 6, E-E 7 og G-G 5. Samtlige glidesirklene med en maks lengde på 70 m viser tilfredsstillende beregningsmessig sikkerhet. 5.3 Sikringstiltak Våre stabilitetsberegninger viser at det må etableres motfyllinger for å oppnå tilfredsstillende stabilitet i alle faser for etablering av moloen. Figur 6 til 8 (profil E-E, E1-E1 og G-G) viser planlagt «marinteknisk» utfylling (rødt). Nødvendig motfyllinger (blått) for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet er også vist i figurene. Detaljene for utforming av mofyllingene i plan er beskrevet i vårt teknisk beregningshefte tb1, og dette er innarbeidet i Norconsults tegninger. Figur 6. Planlagt utfylling (vist med rødt) og motfylling (vist med blått) i profil E-E, enden av moloen.

9 Side 9 Figur 7. Planlagt utfylling (vist med rødt) og motfyllinger (vist med blått) i profil E1-E1. Figur 8. Planlagt utfylling (vist med rødt) og motfyllinger (vist med blått) i profil G-G. 6 Blokkmur i bakkant av molo 6.1 Innledning Vår geoteknisk dimensjonering av blokkmuren i bakkant av moloene er presentert i teknisk beregningshefte tb2, ref. [4]. Dette kapittelet oppsummerer de viktigste resultatene. Det er planlagt en blokkmur i bakkant av begge moloene som vist på prinsippskisse i figur 9. Tabell 1 oppsummer geometrien for blokkmuren. Blokkmuren bygges på utfyllingen av steinmasser til moloene.

10 Side 10 Figur 9 Prinsippskisse blokkmur i bakkant av moloene Tabell 1 Murgeometri Parameter Beskrivelse Verdi H Murhøyde inklusiv fotdybde 2,7 m Kote t Kotehøyde toppmur (iht. NN2000) +2,0 Kote b Kotehøyde u.k. bunnblokk (iht. NN2000) -0,7 d Murens helning 5:1 b t Murens bredde øverst 1,0 m b b Murens bredde ved bunn 1.0 m 1/tan(a) Terrenghelning foran muren 0 (Terreng foran muren er horisontal med et repos med bredde 1 m og faller deretter med 1:1,5) 1/tan(b) Terrenghelning over/bakenfor muren 0 Blokkmuren bygges opp av 3 Larvikitt-blokker med dimensjon B x H = 1,0 x 0,9 m. Blokkmuren bygges i forbandt og boltes sammen med et kraftpar til en monolittisk stiv konstruksjon. Bolting av blokkene vi gjøre muren mer robust, og boltene bør bestå være av rustfritt armeringsstål som er epoxybelagt. Anslagsvis bør boltene ha minst diameter 25 mm. Foran muren skal det bygges en bryggekonstruksjon i tre med antatt bredde på ca. 3 m. Topp bryggekonstruksjon er antatt på ca. kote +1,0. Vanndybden ved ytterkanten av bryggekonstruksjonen er på ca. kote -1,5 m. Bryggekonstruksjonen må dimensjoneres av sakkyndig og bør ikke festes i / fundamenteres på blokkmuren uten nærmere vurdering av geoteknisk sakkyndig. Denne bryggekonstruksjonen kan komme til å stå under vann (5 års vannstand er kote m) og må derfor dimensjoneres for oppdriftskrefter og for oppadrettede bølgekrefter (slamming).

11 Side Beregninger blokkmur Vi har dimensjonert blokkmuren i henhold til beregningsmetodikken beskrevet i Statens vegvesen håndbok V220. Beregninger omfatter kontroll av glidning, velting og fundamentbæreevne. Beregninger er gjennomført med regneark «Dim av Tørrmur.xls» rev 2.0, datert fra Statens vegvesen. Krav til sikkerhet er satt til g m = 1.4. Geotekniske beregningsparameterne for dimensjonering av muren er basert på erfaringsverdier med bakgrunn i Statens vegvesen Håndbok V220. Beregninger er utført med effektiv tyngde for en vannstand i u.k. bunnblokk på kote -0,7 m. Det er antatt ingen attraksjon i steinmassene. Laster er i henhold til premissnotat n1 med 10 kpa karakteristisk trafikklast med lastfaktor 1,3 på toppen av muren. Dette forutsetter at moloen er stengt for alminnelig biltrafikk, men lettere biler kan få tilgang på moloen. Eksempelvis sykebil, brøytetraktor eller feiebil. I samråd med Norconsult har vi antatt at bølger fra sjøsiden ikke vil belaste blokkmuren med en utover vendt trykklast bak muren. Dette på grunn av stor molobredde og dermed demping av bølgene i moloens steinmasser. Passiv jordtrykk E P foran bunnblokken er ikke tatt med. Beregninger viser tilfredsstillende sikkerhet mot glidning, velting og tilstrekkelig fundamentbæreevne for valgt murgeometri. Muren bygges i henhold til krav gitt i kapitel 6.1. Blokkmuren plassers på stabile masser i moloen. Stedlige masser må skiftes ut med velgradert steinmasser 1,5 m under (til kote 2.2 m) og foran bunnblokken. Dette vil være aktuelt i nærheten av land. Oppføring av blokkmuren utføres slik at stabiliteten ivaretas i byggeprosessen. Etter bunnblokken er plassert skal det fylles opp samtidig foran og bak bunnblokken. 7 Setningsvurderinger 7.1 Innledning Våre overslagsberegninger for vertikale setninger er presentert i teknisk beregningshefte tb3, ref. [5]. Dette kapittelet oppsummerer de viktigste resultatene. Vi har valgt til sammen tre representative beregningssnitt for setningsberegninger for å kunne vurdere setninger og setningsutviklingen langs begge moloene. Valgte snitt representerer variasjonene i grunnforhold og pålasting (dvs. oppfyllingshøyde) i prosjektet. Figur 10 viser de valgte snittene.

12 Side 12 Figur 10 Utsnitt fra tegning fra ref. [2] som viser valgte beregningssnitt Beregningsparameterne for setningsberegningene er basert på tolkning av resultater fra begge utførte ødometerforsøkene, tolking av trykksonderingene, og erfaringsverdier med bakgrunn i Statens vegvesen Håndbok V220. Setningsberegningene er utført midt under moloene for å kunne vurdere de største vertikale totalsetningene langs begge moloene. Setninger består av: Initialsetninger som oppstår umiddelbar under utlegging av steinmasser og dermed kompenseres for fortløpende under utlegging av disse steinmasser til ønsket fyllingshøyde. Initialsetninger merkes derfor ikke direkte og er derfor ikke vurdert i nærmere detalj. Primærsetninger (konsolideringssetninger) er beregnet med regneark TID fra Statens vegvesen, veglaboratoriet, geoteknisk seksjon rev.nr. 2/ Sekundærsetninger (plastisk kryp) er ikke vurdert nærmere og vurderes inkludert i usikkerheten til beregninger av primærsetninger. Vi har beregnet primærsetninger i alle tre snittene. I tillegg har vi gjennomført en enkel analyse for å kunne vurdere følsomhet for setningsberegninger i forhold til de kritiske inputparameterne og usikkerheten i inputen.

13 Side Setningsberegninger Initialsetninger og penetrering av steinmasser ned i bløt grunn kompenseres fortløpende under utlegging av steinmasser til ønsket fyllingshøyde og merkes derfor ikke direkte uten at medgått steinmengde blir større enn det teoretiske volumet. På grunn av antatt relativ høy forkonsolidering i det aktuelle planområdet, er primærsetninger (konsolideringssetninger) dominert av deformasjoner i det overkonsoliderte spenningsintervallet i leirelaget. Sekundærsetninger (plastisk kryp) er ikke vurdert nærmere og vurderes inkludert i usikkerheten til beregninger av primærsetninger. Totalsetninger vil variere i hele planområdet på grunn av variasjon i grunnforholdene, samt varierende pålasting (oppfyllingshøyder med stein). Derfor vil det også komme horisontale setninger som anslagsvis kan bli i størrelsesorden 5-10 cm. Basert på de utførte setningsberegninger anslås de største totale vertikale setningene midt under moloene til å ligger i et intervall mellom ca. 20 til 40 cm. Det kan ikke utelukkes at områdene hvor moloene føres inn på land også får noen mindre terrengsetninger på grunn av oppfylling for moloene. Setningsberegninger for det aktuelle prosjektet gir usikre resultater. Følgende faktorer bidra til dette; lagdelt grunn, varierende mektighet av sand- og leirelaget i det aktuelle området, usikkerhet rundt forkonsolideringen og at beregningsparameterne er basert på kun 2 ødometerforsøk. Beregningene må derfor betraktes som overslag, og de tjener til å kartlegge konsekvens ved oppfylling for moloene og hvordan moloene kan utnyttes i Larvik gjestehavn. 7.3 Setningsutvikling Setningsutvikling er avhengig av permeabiliteten i grunnen, som er vurdert fra ødometerforsøkene, samt lengde av drensveien. Drensveiens lengde vil variere på grunn av varierende grunnforhold og innskutte sandlag i de tette leirige massene. Overslag viser at primærsetnings totaltid t p kan anslagsvis ligge mellom ca. 8 (godt drenert) og 67 år (dårlig drenert). Det bør derfor forventes at primærsetninger vil pågå over mange år. Sandlagene vil kunne fremskynde dreneringen og konsolideringen. Det anbefales at råmoloen bygges først med etablering av setningsmålepunkter langs moloene. Setningsutviklingen følges opp gjennom regelmessige innmålinger av setningsmålepunktene. Det vil være fordelaktig å utsette ferdigstillelse av moloene, inkludert blokkmuren på innsiden, bryggekonstruksjon og opparbeidelse av gangbane inntil største setninger er påløpt, anslagsvis 1-2 år. Dersom det er ønskelig å ferdigstille moloene rask, må det påregnes mer vedlikehold etter noe tid etter at moloen er ferdigstilt. I tillegg anbefaler vi elektriske poretrykksmålere for å kunne vurdere poretrykksutvikling under moloene og dermed utviklingen av konsolideringen. Detaljene er beskrevet i mer detalj i utfyllingsprosedyren, ref. notat n3.

14 Side 14 8 Sluttkommentarer Det forutsettes at prosjektet gjennomføres med kontroll og oppfølging fra geoteknisk sakkyndig. Vi anbefaler at prosjekterende også bistår med kontroll av utførelse av grunnarbeider, alternativt kan dette utføres av de som blir engasjert som uavhengig kontrollør geoteknisk utførelse. Det er en forutsetning at utfyllingen gjennomføres i henhold til utfyllingsprosedyren som beskrevet i vårt notat n3. Det er viktig at det blir et tett samarbeid mellom utførende entreprenør og geoteknisk sakkyndig om utfyllingsprosedyren, rekkefølgen for ulike aktiviteter og overvåkningen. Norconsults marintekniske utredning, ref. [8], tar utgangspunkt i en dimensjonerende stormflo fram til På dette tidspunktet må situasjonen revurderes og moloene eventuelt justeres. Norconsult har vurdert at man i 2050 i verste fall kan mangle ca. 0,6 m høyde for å oppfylle krav om 200 års stormflohøyde i Dette er basert på dagens kunnskap om klimautviklingen. Vi vurderer at denne justeringen, og eventuell høydekorreksjon på grunn av påløpte setninger, kan løses eksempelvis med plassering av en ekstra Larvikittblokk på brystvernet. Stabilitetsmessig er dette uproblematisk, også tatt i betraktning at det kun er en liten pålastning i forhold til totalvekt av moloen. Konsolideringseffekter vil også ha forbedret stabiliteten når slike justeringer eventuelt skal gjennomføres.

15 Side 15 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Larvik. Indre Havn, gjestehavn, Geotekniske vurderinger Oppdragsgiver: Larvik kommune Emne/Tema: Geotekniske vurderinger Dokument nr: n2 - rev. 01 Dato: Sted Land og fylke: Norge og Vestfold Sted: Indre Havn UTM sone: 32V Kommune: Larvik Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign 01 Oppsett av dokument/maler EvR Rula 01 Korrekt oppdragsnavn og emne EvR Rula 01 Korrekt oppdragsinformasjon EvR Rula 01 Distribusjon av dokument EvR Rula 01 Laget av, kontrollert av og dato EvR Rula 01 Faglig innhold EvR Rula Godkjenning for utsendelse Dato: