4.12 Kommunenes Sentralforbund (KS) Opplæring av kommuneansatte Samtaler i mottak Helsesenter for papirløse

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2016

2 2

3 3 Innholdsfortegnelse RVTS Øst En viktig bistandsyter for tjenesteapparatet NOEN NØKKELTALL RUNDT VÅRE KOMPETANSEUTVIKLINGSAKTIVITETER Tilgjengelige, sammenhengende og koordinerte tjenester av god kvalitet Deltakeraktivitet Fordeling deltakere fra de ulike tjenestestedene Tjeneste- og brukermedvirkning Kompetanseutvikling, undervisning, veiledning og konsultasjon Formidling og informasjon Besøkende nettsider, portaler mv Praksisnær og praksisrelevant kunnskap og forskning ARBEID RETTET MOT BUFETAT Prosjekt traumesensitivt statlig barnevern Annet traumesensitivt arbeid, barn og unge Samarbeid Brusetkollen Samarbeid med Frelsesarmeen Nevrosekvensiell tilnærming TJENESTER PÅ KOMMUNALT NIVÅ Bydelsprogrammet traume- og selvmordsforebyggende kompetanse Prosjekt: Tryggere traumekompetanse, Bydel Østensjø Prosjekt: Bydelsprogrammet «Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse» trinn 1 - Bydel Søndre Nordstrand og Bydel Bjerke Prosjekt: Bydelsprogrammet «Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, Bydel Frogner Videre samarbeid med bydelene Prosjekt: Hjelp som nytter: migrasjonshelse Prosjekt: Oppdrag krisesenter Regionalt arbeid krisesenter Prosjekt: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets satsning rettet mot barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukene foreldre: «Tidlig intervensjon» ARBEID RETTET MOT FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE Samarbeid fylkesmenn/fylkesvise samlinger Samarbeid med Fylkesmannen i Østfold: Samarbeid med Fylkesmannen i Oppland: Samarbeid Fylkesmannen i Hedmark: Samarbeid Fylkesmannen i Oslo/Akershus: Hjelp som nytter Kurs for asylmottak, regionalt samarbeid med UDI Øst og Indre Øst Helsenettverk for asylmottak Deltakelse på driftsoperatør/ledersamling for asylmottak Undervisning på UDIs basiskurs for nyansatte i asylmottak, nasjonalt Kurs for ansatte i bofellesskap for enslige mindreårige Veiledning for ansatte i bofellesskap for enslige mindreårige Samarbeid Bufetat om kurs for ansatte i omsorgssentre for EMA E-læring asylsøkere og flyktninger i samarbeid med øvrige RVTS Bidrag på andre flyktningefaglige kurs... 25

4 4.12 Kommunenes Sentralforbund (KS) Opplæring av kommuneansatte Samtaler i mottak Helsesenter for papirløse migranter Veiledning NOAS Veiledning NAV Frogner Utdanningsdirektoratets fylkesvise samlinger PSYKOSOSIAL BEREDSKAP Kommunale kriseteam/beredskap Militært innsatspersonell Frivillige organisasjoner og bistandsarbeid Røde Kors Den Norske Sjømannskirke Riga kommune Ukraina Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme HANDLINGSPLANER Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Tiltak 10: «RVTSene skal bidra til kompetanseheving og veiledning til helseog omsorgstjenestene i deres arbeid med vold i nære relasjoner» Tiltak 28: Spredning av sinnemestringsmodellen ved Brøset Tiltak 37: Bidra til å understøtte gode samarbeidsformer Tiltak 38: Bidra til utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner En god barndom varer livet ut, tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) Tiltak 1 b: Utvikling av retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten Tiltak 20 c: Avdekking i helsetjenesten av mishandling av barn Tiltak 37 e: Kunnskap om vold og seksuelle overgrep skal styrkes i helse- og omsorgstjenesten Tiltak 38: Kommuneansattes kompetanse om å samtale med barn skal styrkes Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Tiltak 11: Styrket lokal forankring gjennom regionale koordinatorer Tiltak 17: Kunnskapsoppsummering og strategi for kunnskapsutvikling Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Tiltak 8: Regionalt arbeid med kompetanse i helsesektoren Tiltak 23: Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere) Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( ) Tiltak 18: Samarbeid med LEVE om utvikling av sorgstøttetilbud Tiltak 20: Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Tiltak 22: Bidrag til kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare» Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste ( )... 36

5 5 7 SPESIALISTHELSETJENESTEN Prosjekt selvmordsforebygging Rapport fra helseforetakene Prosjekt Tryggere Traumeterapeuter (TT) Trinn 1: Grunnprogram/ABC kurs Trinn 2: Fordypningskurs Trinn 3: Spisskompetanse Trinn 4: Nettverkssamling Annet Forum for konsultasjon og veiledning «Traumer, suicidalitet og selvskading» - todagers kompetansehevingsprogram for spesialisthelsetjenesten UTVIKLINGSARBEID Filmer Forebygging av selvmord og selvskading - undervisningsfilmer Psykoedukasjon om toleransevinduet for voksne - undervisningsfilmer Forebygging av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet undervisningsfilmer Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) historier Marius videreutvikling av undervisningsfilmer for Bufetat Portaler Selvhjelpsverktøy Konferanser, seminarer mv Sensory regulation of the Traumatized Brain INNBLIKK 2016 Katastrofehåndtering «Er vi klare nok?» Kompetansekartlegging Vedlegg 1 geografisk oversikt deltakelse Vedlegg 2 sjekkliste - tiltaksoversikt Vedlegg 3: Prosjekt selvmordsforebygging - arbeid for helse sør øst RHF... 56

6

7 7 RVTS Øst En viktig bistandsyter for tjenesteapparatet RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging for helseregion øst har i 2016 gjennomgående hatt en høy aktivitet til tross for at vi deler av året har hatt redusert bemanning. Totalt har vi hatt deltakere på våre ulike aktiviteter i Vi har levert kompetanseutviklingsprogrammer på alle de ulike områder av vår virksomhet vi har fått oppdrag om fra Helsedirektoratet, Barne- Ungdoms- og Familiedirektoratet og Helse Sør Øst RHF. Vi er stolte av å være en organisasjon med svært motiverte ansatte som har strukket seg langt for å dekke opp for hverandre. Våre medarbeidere utviser en paratkompetanse til å gå inn i nye oppgaver, sette seg inn i ny kunnskap, banke på nye dører på nye steder, forholde seg til nye ledere og nye rutiner i det hele tatt å møte nye utfordringer med engasjement. RVTSene har tjenester på kommunalt nivå som sin hovedmålgruppe og dernest ansatte i spesialisthelsetjeneste og andre andrelinjetjenester. Selv om RVTS Øst har store programmer i spesialisthelsetjenesten med mange deltakere, utgjør alikevel summen av alle tilbudene rettet mot tjenester på kommunalt nivå 74 % av aktiviteten. Av SINTEFs rapport «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016» framgår det at 97 % av landets kommuner nå har kjennskap til RVTSenes arbeid. I helseregion øst er det 89 kommuner med et folketall fra 672 i Rømskog til i Oslo (pr ifg. FHI). Vedlegg 1 viser hvilke kommuner som hittil er nådd med to av RVTS Østs programmer 2. Fra 2016 er RVTS Øst samordnet med kompetansesentrene R-BUP Øst og Sør, KoRus Øst og KoRus Oslo gjennom en forpliktende regional plan. I økende grad henvender vi oss til tjenesteapparatet sammen og samordner våre tilbud. Utviklingen av programmer er for oss et strategisk valg ut fra vår målsetting om å bidra til endringer i tjenesteapparatet. For å få til endringer, må vi arbeide langsiktig, lederforankret og støtte ledelsens implementeringsansvar. Vi søker derfor forpliktende samarbeidsrelasjoner med ledelsen i kommuner og tjenesteapparat med forståelse for at utvikling av kvalitetsforbedret praksis tar tid. Våre grunnprogrammer er ikke en engangsbillett til et arrangement, men en inngangsbillett til langsiktig undervisning, bistand til samhandling mellom tjenester, fordypende kunnskap til spesialtjenester, innføringskurs for nyansatte, nettverk for veiledning og oppfølging av nøkkelpersoner og tjenestestøtte til ledelsen. Tilliten som etableres gjør at vi får kjennskap til tjenestenes utfordringer og en dialog om hvordan nye forventninger fra myndighetene kan innfris. Slik oppnår vi at den nye fagkunnskapen som fremmes gjennom regjeringens handlingsplaner og fagdirektoratenes retningslinjer og veiledere, blir implementert langt raskere enn før i kommunale tjenester. 1 Vi teller alle kursdeltakere hver dag vi har undervisning, så tallet viser er personer ganger undervisningsdager. Tallene for 2016 inneholder ikke deltakere på kurs i selvmordsforebygging i spesialisthelsetjenesten fordi spesialrådgivere med lønnstilskudd fra Helse Sør Øst har andre rapporteringsrutiner enn ansatte ved RVTS Øst. 2 Hjelp som nytter og Kommunale kriseteam/beredskap

8 RVTSene har fått en tydeligere rolle som utviklingspartner for myndighetene innen politiske satsingsområder. Vi opplever i liten grad motsetninger mellom statlige føringer og kommunalt selvstyre, fordi tjenesteutøverne selv etterspør ny kunnskap som baserer seg på sammenstilt forskning og systematiserte erfaringer fra tjenesteutøvere og brukere av tjenestene. Takk til myndighetene, samarbeidspartnere, tjenesteapparat, R-BUP Øst og Sør og alle medarbeidere i RVTS Øst, for innsats og samarbeid gjennom 2016 På vegne av RVTS Øst: Toril Araldsen (senterleder) Henning Herrestad (nestleder)

9 9 1 NOEN NØKKELTALL RUNDT VÅRE KOMPETANSEUTVIKLINGSAKTIVITETER 1.1 Tilgjengelige, sammenhengende og koordinerte tjenester av god kvalitet Overordnet mål: Tjenesteapparatets arbeid knyttet til vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging er av høy kvalitet, og tjenestene er tilgjengelige og samarbeider godt om forebygging og oppfølging av personer 3. RVTS Østs ansatte bruker det meste av sin tid på kompetanseutviklingsarbeid i tjenesteapparatet med den direkte målsetting å utvikle tjenestene til å være av høy kvalitet. Vi bestreber oss på å inngå langsiktige samarbeidsrelasjoner om virksomhetsintegrert kompetanseutvikling, med målsetning om å følge opp tjenestene vi er inne i slik at ny kunnskap blir implementert i organisasjonene. Det konkrete arbeidet som er gjort i 2016 framgår av den videre prosjektrapporteringen. RVTS Øst arbeider også for å fremme bedre samhandling mellom ansatte i tjenestene på tvers av sektorer, etater og nivåer i regionen ved å samle dem til felles kurs i bydeler, kommuner og spesialisthelsetjenesten. Her får de en felles kunnskapsplattform og et felles språk. I tillegg samler vi aktører på tvers i våre nettverkssamlinger. Vi styrker samhandlingen gjennom å gi anledning til å danne uformelle kontaktnettverk, og ved at de får presentere sine tjenester for hverandre. RVTS Øst har blant annet etablert nettverk for: Helsearbeidere og andre ansatte i kommunene som arbeider med flyktninger Ansatte i kommunene som arbeider med forebygging av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig begrensning av unges frihet Ansatte i kommunene som arbeider for å forebygge radikalisering Ansatte i spesialisthelsetjenesten som arbeider med behandling av traumelidelser. På en rekke områder har RVTS Øst et fokus på forebygging: I arbeidet med selvmordsforebygging. I arbeidet med psykososial beredskap er fokuset forebygging av utvikling av traumelidelser. I arbeidet med krisesentre er fokuset forebygging av vold og overgrep. I arbeidet med traumer hos barn er fokuset forebygging av skjevutvikling. I arbeidet med radikalisering er fokuset å forebygge terror og voldelig ekstremisme. Denne listen er på ingen måte utfyllende. Det aller meste av forebyggingsarbeidet har fokus på å utvikle høy kvalitet i tjenester som driver direkte oppfølging av personer. Kun i vårt informasjonsarbeid retter vi av og til det forebyggende arbeidet direkte mot personene selv. 3 Jfr. hovedtilskuddsbrevet punkt 3.1.

10 1.1.1 Deltakeraktivitet Deltakerantallet på våre ulike aktiviteter har siden 2011 ligget i størrelsesorden til deltakere. I 2016 har vi hatt totalt deltakere på våre aktiviteter som undervisning, veiledning, nettverks- og samarbeidsmøter mv. Hovedtyngden av deltakelsen er knyttet til større driftsintegrerte kompetanseutviklingstiltak og det er i det vesentlige disse tiltakene det rapporteres for. Vi teller antall deltakere pr dag fordi vi har en miks av kortere og lengre undervisningstiltak. Totalt antall deltakere på våre aktiviteter Figur 1 Utvikling deltakere på våre arrangement Fordeling deltakere fra de ulike tjenestestedene Fordeling deltakere fra de ulike tjenestestedene 5658; 18 % 5842; 18 % 18026; 56 % 2657; 8 % Kommunalt nivå Bufetat Spesialisthelsetjenesten Andre Figur 2 - fordeling deltakere ulike tjenestesteder. Tjenester på kommunalt nivå og andre tjenester som i all vesentlighet er tjenester på kommunalt nivå, utgjør 74%.

11 Tjeneste- og brukermedvirkning Overordnet mål: Senteret har fokus på og en systematisk tilnærming til tjeneste- og brukermedvirkning og erfaringsbasert kunnskap, dette synliggjøres i senterets aktiviteter 4. Et eksempel som illustrerer hvordan RVTS Øst arbeider med tjeneste og brukermedvirkning er vår kunnskapsutvikling om psykososial beredskap som er synliggjort i nettportalen Portalen illustrerer hvordan spisskompetanse på dette området er generert gjennom systematiske intervjuer med sentrale tjenesteutøvere og med brukere. Et utstrakt nettverksarbeid har vært nødvendig for å finne fram til utvalget av nøkkelpersoner som uttaler seg på film og som er sitert i tekst på portalen. Utviklingen av våre kompetanseprogrammer for tjenestene skjer gjennom dialog med tjenesteledelsen, nettverksarbeid med tjenesteutøvere og gjennom systematisk deltakerevalueringer. I mange av programmene inviteres brukerorganisasjoner til å dele sine erfaringer. Tilpasninger av undervisningen gjøres fortløpende. Vi er svært opptatt av å tilpasse undervisning til kontekst framfor å gi standardisert undervisning. Vår standardisering går på rammene. Dette gir oss også gjennomgående meget gode scoringer i deltakernes tilbakemeldinger. 1.3 Kompetanseutvikling, undervisning, veiledning og konsultasjon Overordnet mål: Ansatte i tjenestene innehar høy og relevant kompetanse innen temaene vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, som vedlikeholdes og videreutvikles 5. Det meste av RVTS Østs kompetanseutvikling er del av programmer rettet mot de ulike tjenestene. Som det framgår av prosjektrapporteringen, har ansatte ved RVTS Øst også bidratt med undervisning på en lang rekke arrangementer i regi av andre offentlige institusjoner som Universitetet i Oslo, de andre kunnskaps- og kompetansesentrene i regionen, UDI, IMDi, UD, fylkesmennene og Undervisningsdirektoratet. Det framgår også hvordan en rekke organisasjoner har mottatt veiledning for sine ansatte. RVTS Øst yter også konsultasjon i akutte saker. I 2016 har vi særlig ytt konsultasjon i vanskelige saker knyttet til forebygging av kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og alvorlige begrensninger av unges frihet. 4 Jfr. hovedtilskuddsbrevet punkt Jfr. hovedtilskuddsbrevet punkt 3.3.

12 Fordelingen av ansatte, fordelt på de fire spisskompetanseområdene og administrasjon, som lønnes over tilskudd fra Helsedirektoratet er som følger: Tjenesteområde Antall Årsverk Spesialisthelsetjeneste 5 3,9 PSB 4 3,75 Barne- og familievern 3 2 Tjenester på kommunalt nivå 6 4,6 Administrasjon 4 3,5 Ledelse 3 1,75 Figur 3 - Oversikt antall ansatte pr samt årsverk Formidling og informasjon Overordnet mål: Befolkningen generelt og ansatte som arbeider innen forebygging av eller opp mot mennesker utsatt for vold, traumatisk stress eller selvmordsproblematikk, har enkel tilgang til god og relevant kunnskap om tematikken, herunder hjelpebehovene målgruppen kan ha, hvordan helsekonsekvensene kan reduseres/behandles og forebyggende perspektiver 6. RVTS Øst har som hovedfokus for sitt arbeid å formidle god informasjon til ansatte i tjenestene og særlig til dem som deltar i undervisning og kompetansehevingsprogrammer vi arrangerer. Vi har i 2016 utgitt en rekke brosjyrer og hefter som delvis skal brukes i vår undervisning og delvis gis ut til krisesentre og asylmottak. Noen av brosjyrene er i 2016 oversatt til en lang rekke språk som er utbredt blant flykninger og asylsøkere som kommer til Norge. Vi har gitt prioritet til å utvikle læringsmateriale med spesiell vekt på film. Vi har i 2016 vært involvert i produksjon av en rekke undervisningsfilmer som brukes i våre undervisninger og våre nettportaler. I 2016 har vi særlig hatt fokus på videreutvikling av nettportalene som ble lansert i desember 2015, og utvikling av nettportalen som ble lansert i september Vi har også bidratt inn i nettressursene (elæringsprogrammet) som utvikles av RVTS Nord om psykososialt arbeid med flyktninger og asylsøkere, som lanseres i Portalene har i utgangspunktet fagfolk som hovedmålgruppe, men skal også kunne brukes av et bredere publikum. Vi mener å ha laget nettbaserte læringsmiljøer som er «state of the art» for vår tid. 6 Jf hovedtilskuddsbrevet punkt 3.4.

13 Besøkende nettsider, portaler mv I 2016 har vi hatt totalt besøkende på vår hjemmeside. Dette er en økning på over fra Figur 4 - antall besøk er RVTS Østs portal for arbeid med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Siden lansering 1. januar 2016 har vi hatt besøk på siden. Se for øvrig pkt RVTS Øst har utviklet læringsportalen Portalen skal være et praktisk og nyttig verktøy som gir konkret kunnskap til både rammede og hjelpere. Områdene som dekkes i portalen er kriser, katastrofer, militært innsatspersonell, tjeneste i katastrofeområder og terror. Portalen ble lansert på vår Innblikk-konferanse i september. I løpet av de tre månedene etter lanseringen, hadde vi totalt besøkende. Se for øvrig pkt SMART-app RVTS Øst har tatt jobben med å oversette, tilpasse og videreutvikle en stressmestringsapp, opprinnelig utviklet av Phoenix Australia Centre for Posttraumatic Mental Health for det australske forsvaret. Appen ble lansert på vår Innblikk-konferanse i september. I etterkant av lanseringen er appen brukt over ganger. 1.5 Praksisnær og praksisrelevant kunnskap og forskning Overordnet mål: RVTSene bidrar til økt, systematisk kunnskap om praksisfeltet og kunnskap relevant for praksisfeltet 7. 7 Jf hovedtilskuddsbrevet punkt 3.5.

14 RVTS Øst har aldri tidligere hatt mandat til å drive forskning, og har ikke bygget opp en stab med forskningskompetanse. Også i 2016 sier tilskuddsbrevet at senteret må gå i dialog med Helsedirektoratet før eventuell forskningsaktivitet igangsettes. RVTS Øst er derfor ikke prosjekteier av forskningsprosjekter, og vil måtte gå i en dialog med Helsedirektoratet om eventuell videre rekruttering og finansiering før vi kan ta på oss forskningsoppdrag. Flere av RVTS Østs ansatte og ansatte i stillinger RVTS Øst gir tilskudd til har likevel deltatt i forskning i Siden vi ikke har initiert eller eier disse prosjektene, har vi ikke hatt noen dialog med Helsedirektoratet om dette. RVTS Øst har deltatt i følgende prosjekter i 2016: Kunnskapsoppsummering veteraner: RVTS Øst har bidratt til RBUP Øst og Sørs kunnskapsoppsummeringen om familiemessige utfordringer knyttet til deltakelse i internasjonale operasjoner. Oppsummeringen ble publisert i januar Forskningsprosjekt «Barn som pårørende ved selvmordsforsøk»: RVTS Øst bidrar i forsker Tine K. Grimholts (OUS) post doc- arbeid «Who provide care for children when parents are suicidal». Vi har så langt i prosjektet foretatt litteratursøk for å sammenstille oppdatert forskning på hvordan selvmordsforsøk hos foreldre påvirker barna deres, og er også i gang med en systematisk review av internasjonale retningslinjer for oppfølging av barn som pårørende ved selvmordsforsøk. Vi har en ambisjon om å utvikle kurs eller annet undervisningsmateriell basert på oppdatert kunnskap om temaet i løpet av Doktorgradsprosjekter: Flere av spesialrådgiverne for selvmordsforebygging i helseforetakene som får lønnsmidler fra RVTS Øst bruker deler av sin tid på forskningsprosjekter som skal lede fram til doktorgrad. Disse prosjektene er omtalt i vedlegg 3, Prosjekt selvmordsforebygging arbeid for Helse Sør-Øst RHF. Kartlegging av traumekompetanse i kommune- og spesialisthelsetjenesten: På bestilling fra RVTS Øst og RVTS Sør gjennomførte Agenda Kaupang våren 2016 en kartlegging. Dette er en systematisk kunnskapsinnhenting av praksisrelevant kunnskap, men ikke forskning. Ansvaret for rapportering av forskning i Health Research Classification System ligger hos prosjekteier. 2 ARBEID RETTET MOT BUFETAT 2.1 Prosjekt traumesensitivt statlig barnevern I løpet av de tre siste årene har ca 900 ansatte i Bufetat, region øst, deltatt på RVTS Østs kompetansehevingsprogram Traumesensitivt barnevern. I tillegg har om lag 450 fosterforeldre deltatt på éndags kurs med RVTS Øst. I følge ledelsen i Bufetat er programmet det «største kvalitetsløftet Bufetat region øst har gjennomført». Det har vært en sentral målsetting å få med flest mulig av de ansatte på kompetansehevingen. Dette for å sikre at kompetansen blir en felles kunnskapsplattform og et felles språk i organisasjonen. Programmet fremheves av direktørene i Bufetat som et

15 15 vellykket program som har bidratt til å øke kvaliteten i tjenestene, både ved å skape et felles språk og felles verktøy i møte med utsatte barn og unge. Grunnopplæringen består av fire plenumsdager og fire workshopdager, som fordeler seg over fire til seks måneder. I tillegg er det en egen oppfølgingsstruktur som strekker seg over to år etter at grunnprogrammet er gjennomført. Deltakerne får tilgang til et lukket rom på RVTS Øst sin hjemmeside, der man kan finne aktuell bakgrunnslitteratur, ulike kartleggingsverktøy, undervisningsfilmer og annet materiale som kan brukes i arbeid med traumatiserte. Det har i hele prosessen vært et tett samarbeid med ledelsen i Bufetat, både i planlegging, gjennomføring og implementering av programmet. I mai, juni og oktober ble det gjennomført et todagers introduksjonskurs (ABC-kurs) for hhv 180, 120 og 150 ansatte fra Bufetat. Tilbudet var til ansatte som ikke har hatt anledning til å delta på grunnopplæringen. På kurset i juni åpnet vi også opp for deltakere fra andre tjenestesteder. I den siste samarbeidsavtalen med Bufetat ( ) er det beskrevet hvordan kompetansen kan ivaretas og beholdes i organisasjonen. På bakgrunn av dette har vi utformet mandatet for tre fagformidlingsgrupper, bestående av utvalgte medarbeidere som har fulgt undervisningsprogrammet. Mandatet til deltagerne er at de skal veilede, undervise og på andre måter ivareta og videreutvikle kompetansen i traumesensitivt barnevern på ulike enheter i Bufetat. RVTS Øst skal bistå fagformidlingsgruppen med undervisningsopplæring og støtte i perioden frem til avtalen går ut i Vi samarbeider fortløpende med Bufetat, for å implementere og videreutvikle kunnskapen i organisasjonen. Deltakere på våre arrangementer i samarbeid med Bufetat Bufetat Frivillige Kommunaltniva Myndighetene Private Spesialisthelsetjenesten Offentligheten Figur 5 Deltakere på våre arrangementer i samarbeid med Bufetat, totalt

16 2.2 Annet traumesensitivt arbeid, barn og unge Samarbeid Brusetkollen Vi har etablert en fagutviklingsgruppe ved barneverninstitusjonene på Brusetkollen. Gruppen fullførte grunnprogrammet høsten Samarbeid med Frelsesarmeen Høsten 2016 gjennomførte vi Traumesensitivt barnevern for 170 ansatte i barne- og familieenhetene til Frelsesarmeen. Deltakerne kom fra hele landet. Totalt har det vært syv undervisningsdager, inkludert lederstøtte med lederne fra de ulike enhetene. Det planlegges en oppfølgingsstruktur og et samarbeid i forhold til videre implementering av traumekompetanse, samt utvikling av kartleggingsverktøy som institusjonene kan benytte i behandlingsplanlegging Nevrosekvensiell tilnærming 30 fagfolk i region øst er nå sertifisert i Nevrosekvensiell tilnærming. Metoden er utviklet av Bruce Perry, fra Child Trauma Academy (CTA) i USA, og gir muligheter for mer systematisk kartlegging av barn utsatt for omfattende traume- og omsorgssvikt, med sammensatte vansker. Vi driver fremdeles utprøving av metoden. Vår erfaring så langt har vært at den gir tilgang til flere verktøy, både i forhold til kartlegging, omsorg og behandling. RVTS Øst har nå etablert et nettverk med spesialister, både fra spesialisthelsetjenesten og fra barnevernet, som møtes jevnlig og driver felles fagutvikling i forhold til barn utsatt for vold og overgrep som har utviklet sammensatte og komplekse vansker. Tre spesialrådgivere ved RVTS Øst deltar nå i trinn 2 i utdanningen. Planen er at disse skal sertifisere seg til å drive opplæring i kartleggingsverktøyet, samt å bruke CTAs undervisningsmateriell i egen undervisning. 3 TJENESTER PÅ KOMMUNALT NIVÅ 3.1 Bydelsprogrammet traume- og selvmordsforebyggende kompetanse Prosjekt: Tryggere traumekompetanse, Bydel Østensjø I 2014 gjennomførte vi for første gang bydelsprogrammet for 300 ansatte i Bydel Østensjø bydel. Tilbakemeldingene fra bydelen var gode, og det har vært tett oppfølging i etterkant av kompetanseutviklingen ifht videre kompetanseutvikling. I mai arrangerte bydelen dagskonferanse med tema barn og traumer. Målgruppen var ansatte i barnehagene i bydelen. Total var 500 deltakere samlet i Klingenberg kino. RVTS Øst stod for all undervisning.

17 17 Utover dette har ansatte fra bydelen deltatt på ulike fordypningskurs og på ABC bydelsprogram. I tillegg har noen ansatte fra bydelen deltatt på bydelsprogrammet i Bydel Nordre Aker. For oss i RVTS Øst var det meget fortjent at Bydel Østensjø ble tildelt Oslo kommunes opplæringspris for 2015 for dette kompetanseutviklingsprogrammet. Bydelsdirektør Tove Stien, i Bydel Østensjø, trakk i sin tale frem RVTS Østs evne til å tilpasse kunnskap fra spesialisthelsetjenesten til kunnskap på kommunalt nivå. Bydelsdirektøren anbefalte RVTS Øst bydelsprogram på det varmeste, og oppfordret de øvrige bydelene å gjennomføre programmet Prosjekt: Bydelsprogrammet «Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse» trinn 1 - Bydel Søndre Nordstrand og Bydel Bjerke Programmet ble gjennomført i bydelene Søndre Nordstrand og Bjerke i løpet av Bydel Søndre Nordstrand sendte over 500 ansatte på programmet. Fra Bydel Bjerke deltok 350 ansatte. Ansatte fra bydelene har deltatt i fordypningskurs og på ABC bydelsprogram i I tillegg har noen ansatte fra bydelen deltatt på bydelsprogrammet i Bydel Nordre Aker i Prosjekt: Bydelsprogrammet «Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, Bydel Nordre Aker. Bydelen har i løpet av høsten, gjennomført grunnprogrammet med 200 deltakere. Programmet har bestått av fire fellessamlinger og tre workshops for et utvalg av deltakerne. RVTS Øst har samordnet sin innsats med KoRus Oslo, som har supplert programmet med sitt program Bedre Tverrfaglig Innsats, og med Helseetaten og byrådsavdeling for helse, eldre og sosiale tjenester, som har supplert programmet med sitt program «Barnehjernevernet» Prosjekt: Bydelsprogrammet «Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, Bydel Frogner Vi har skrevet samarbeidsavtale med bydelen og gjennomført flere samarbeidsmøter. Programmet er planlagt og oppstart vil være i februar Vi har også her planlagt en samordnet innsats med Oslo kommunes program «Barnehjernevernet» og med KoRus Oslos program «Tidlig innsats for familier med rusmiddelproblematikk» Videre samarbeid med bydelene Vi har et løpende samarbeid med Helseetaten i Oslo kommune om å arrangere fordypningsog oppfølgingskurs for ansatte i de bydelene som har deltatt i Bydelsprogrammet. Det er igangsatt en veiledningsgruppe for ansatte ved barnevernskontorene. Foreløpig er det bare bydelene Søndre Nordstrand og Østensjø som har deltatt. Tema har vært «å stå i spesielt krevende saker». Gruppen gjennomførte tre samlinger i I slutten av august gjennomførte vi ABC-kurs over to dager for ansatte som av ulike årsaker ikke har hatt anledning til å delta på grunnprogrammene i respektive bydeler. Kurset var

18 fullbooket med totalt 160 deltakere. I løpet av høsten er det gjennomført fire fordypningskurs med temaene vold, migrajon, selvmord/selvskading og radikalisering. 3.2 Prosjekt: Hjelp som nytter: migrasjonshelse Vi har fortsatt en økende etterspørsel etter vårt kompetanseutviklingsprogram «Hjelp som nytter». Hittil i år har vi hatt seks kompetanseutviklingsprogram gående i ulike kommuner i regionen. Hvert program går over fem dager. Fire av dagene har hovedfokus på migrasjonsrettede temaer og den siste dagen omhandler vold i nære relasjoner. Siden oppstarten i 2012 har vi gjennomført Hjelp som nytter for følgende kommuner/bydeler: Arrangørkommune - deltagende kommuner mv Tidspunkt Antall Gjøvik regionen - Nordre og Søndre Land, Gjøvik, Vestre og Østre Toten Gjennomført tre dager I 2016, de øvrige to dagene gjennomføre 12. og 13. januar 2017 Lunner Gran, Jevnaker Fagernes - Øystre og Vestre Slidre, Nord og sør Aurdal, Vang,Etnedal Ski Enebakk, Oppegård Gjennomførte en 60 komprimert versjon av HSN i 2016 Helseetaten Oslo for helsesøstre i Oslo Nannestad Hurdal, Eidsvold, Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum Flisa Åsnes, Grue, Våler Nesodden Ås Sarpsborg 2014/ Frogn, Drøbak, Ås, Ski 2014/ Bydeler i Oslo - St.Hans haugen, Frogner, Alna, Grünerløkka, Østensjø / Trysil Engerdal 2014/ Otta for Nord Gudbrandsdalen Sel, Vågå, Dovre, Lom, Sjåk og Lesja Tynset - Rendalen, Alvdal, Tolga, Folldal Ringebu - Nord og Sør Fron Moss - Råde, Rygge Skedsmo Rælingen Hamar diverse kommuner i Hedmark og IMDI indre Øst Bydel gamle Oslo Asker

19 19 Vi har nå avtale om å samarbeid med følgende kommuner fremover: Arrangørkommune - deltagende kommuner mv Tidspunkt Antall Gjøvik regionen - Nordre og Søndre Land, Gjøvik, Vestre og østre Toten Gjennomført tre dager I 2016, de øvrige to dagene gjennomføres 12. og 13. januar 2017 Kongsvinger Eidskog, Nord Odal, Sør Odal Oppstart 2. februar 2017 Lillehammer Øyer, Gausdal Oppstart 16. mars Ca 50 påmeldte Påmelding pågår, ca 150 Aurskog Høland - Pluss nabokommuner Høst 2017 Påmelding pågår Elverum med nabokommuner Oppstart høst 2017 Påmelding pågår RVTS Øst ønsker å bidra til videre kompetanseutvikling i de bydelene og kommunene som har deltatt i programmet, også etter at kursrekken er avsluttet. For å støtte opp om dette har vi etablert forumet «Nettverksgruppe - hjelp som nytter». Gruppen består av engasjerte fagpersoner fra hele region øst som tidligere har deltatt i programmet. Nettverksgruppen har som mandat å støtte den lokale fagutviklingen. Målsetningen er å gjennomføre to samlinger pr år. I våres gjennomførte vi nettverksmøte med hovedfokus på å kartlegge nettverksmedlemmenes opplevelse av kompetansen om temaet migrasjonshelse rundt i de ulike kommunene. Tilbakemeldingen viste at det fortsatt er stort behov for mer kompetanse i de kommunene hvor vi tidligere har gjennomført Hjelp som nytterprogrammet. Særlig stort er behovet blant ansatte i grunnskolen. I oktober avholdt vi en todagers samling for nettverksgruppen med særlig fokus på sterk sosial kontroll. 80 engasjerte deltakere bidro til at samlingen ble både lærerik og ikke minst så vi viktigheten av muligheten til å samles og dele erfaringer med andre som har tilsvarende arbeidsoppgaver. Neste samling er planlagt i mars Vi får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Kontakten vi får med kommunene gjennom Hjelp som nytter, er meget viktig for oss i vårt oppdrag med å øke kommunenes kompetanse om migrasjonshelse. Som en del av oppfølgingen har vi jevnlig oppfølgingskurs i de kommunene vi har vært. Vi ser også et stadig økende behov for veiledning fra deltakere på Hjelp som nytter.

20 Deltakere på Hjelp som nytter Bufetat Frivillige Kommunaltniva Myndighetene Private Spesialisthelsetjenesten Offentligheten Figur 6 - Antall deltakere på Hjelp som nytter, totalt Prosjekt: Oppdrag krisesenter Også i 2016 var RVTS Øst prosjektleder for den nasjonale krisesenterkonferansen. Årets konferanse, som var den femte i rekken med Bufdir som oppdragsgiver, ble avholdt over tre dager i slutten av oktober. Konferansen hadde særskilt fokus på oppfølging av voldsutsatte i reetableringsfasen; med undertemaene: Hva trenger voldsutsatte i reetableringsfasen Ulike modeller for krisesenteroppfølging Juridiske rettigheter Sikkerhetsarbeid i reetableringsfasen Presentasjon av Prosjekt November, Stovner politistasjon Egenomsorg for krisesenteransatte i arbeid med voldsutsatte Oppslutningen til årets konferanse var svært stor. Totalt mottok vi 141 påmeldinger. Utfra budsjettrammen hadde vi dessverre ikke plass til mer enn 110 deltakere. Deltakerne kom fra 36 ulike krisesentre. Evalueringene viser at deltakerne er gjennomgående fornøyd med innholdet i konferansen Regionalt arbeid krisesenter I september inviterte vi lederne ved regionens krisesenter til dagssamling hos oss. Temaet var planlegging av videre samarbeid, blant annet høstens regionale samling for krisesenteransatte. Den regionale samlingen gikk over to dager. 34 deltakere fra regionens krisesentre deltok. Samlingen var et tilbud til nyansatte og ansatte med realkompetanse. Tema var blant annet grunnleggende voldsforståelse og hvordan møte voldsutsatte i krise, arbeid med voldsutsatte barn, sikkerhetsarbeid med voldsutsatte, kultursensitivitet, arbeid med mødre, selvivaretagelse.

21 Prosjekt: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets satsning rettet mot barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukene foreldre: «Tidlig intervensjon» RVTS Øst har i en årrekke deltatt i de Regionale Opplæringsteam (ROT) i region øst og i Oslo, og har bidratt med undervisning om vold i programmet «Tidlig Inn» i regi av KoRus Øst og KoRus Oslo. ROT-gruppene fungerer som regionale samordningsråd på sitt område, og ser på hvordan man kan videreutvikle konseptet og ikke minst koordinere de ulike tilgrensende programmene kompetansesentrene har. KoRus Oslo har ikke klart å få bydelene i Oslo til å ta imot «Tidlig Inn», fordi de mener å ha relativt god kompetanse på flere av temaområdene slik at det standardiserte opplegget ikke passer. Vi har derfor jobbet med å skreddersy et mer tilpasset undervisningstilbud til bydelene. Dette er en krevende jobb fordi mange ulike instanser er involvert i arbeidet. 4 ARBEID RETTET MOT FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE RVTS Øst har i 2016 nedlagt et stort arbeid for å igangsette, videreutvikle og utvide tiltak på flyktning- og asylsøkerfeltet utover det arbeidet som allerede gjøres. På grunn av begrensede ressurser har vi naturligvis også måttet prioritere innsats på enkelte områder. Under følger en beskrivelse av arbeidet som er gjort i 2016, samt benevnelse av arbeid under planlegging. Antall deltakere på våre aktiviteter rettet mot arbeid med flyktninger og asylsøkere Bufetat Frivillige Kommunaltniva Myndighetene Private Spesialisthelsetjenesten Offentligheten Figur 7 - Antall deltakere på våre aktiviteter rettet mot arbeid med flyktninger og asylsøkere, totalt (inkludert hjelp som nytter) 4.1 Samarbeid fylkesmenn/fylkesvise samlinger I forbindelse med vårt oppdrag fra Helsedirektoratet om å lage fylkesvise samlinger for kommunepolitikere, etatsledere og driftsoperatører, etablerte vi fra årsskiftet 2015/2016

22 kontakt med de enkelte fylkesmenn i vår region for å avtale tid og planlegge innhold i samlingene. Dels ut fra kjennskap til behov i eget fylke og dels ut fra hva som virket hensiktsmessig med hensyn til ressursbruk, jfr. IMDIs parallelle oppdrag fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap, ønsket samtlige fylkesmannsembeter å løse oppdraget på ulike måter. På anmodning fra RVTS Øst tok de selv direkte kontakt med Helsedirektoratet for å avklare om gjennomføring var i tråd med oppdraget. Følgende tiltak er gjennomført: Samarbeid med Fylkesmannen i Østfold: RVTS Øst bidro på IMDIs konferanse med forelesningen: Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Ca. 40 ledere og ansatte fra ulike etater i Østfold deltok. RVTS Øst bidro likeledes med en to-timers forelesning på NAKMIs to-dagers innføringskurs i migrasjonshelse i Sarpsborg i april. Innhold: Reaksjoner etter krig og flukt, helsefremmende arbeid på kommunalt nivå. De 105 deltakere kom fra mange ulike arenaer i hjelpeapparatet. Det ble gjennomført en fagdag i begynnelsen av september, hvor RVTS Øst, i samarbeid med IMDi hadde hovedansvaret for programmet. Tema: Psykososial oppfølging av flyktninger/organisering av flyktningehelseteam. 110 deltakere Samarbeid med Fylkesmannen i Oppland: RVTS Øst deltok i begynnelsen av januar på Fylkesmannen i Opplands faste telefonkonferanse med samarbeidspartnere fra de fleste kommuner i fylket, inklusive UDI. Tema for møtet var flyktningkrisen og den store tilstrømningen til fylket. I møtet redegjorde RVTS Øst for vårt samfunnsoppdrag, hvilke program vi har innenfor asylsøker/flyktningefeltet og om muligheter for veiledning/konsultasjon. Åpen kursdag ble holdt for alle deler av hjelpeapparatet i juni. Her bidro, foruten RVTS Øst, også Sykehuset Innlandet og IMDi. I forbindelse med Sykehuset Innlandet og Fylkesmannen i Oppland sin årlige krisekonferanse på Gjøvik den 14. og 15. november bidro vi med planlegging, samt at vi holdt en presentasjon om flyktninger og asylsøkere i krise på dag to Samarbeid Fylkesmannen i Hedmark: Erfaringskonferanse i samarbeid med Fylkesmannen, IMDi, UDI og Sykehuset Innlandet var planlagt i siste halvdel av februar. På grunn av for få påmeldte ble konferansen avlyst. Fylkesmannen har valgt å avvente i forhold til vårt tilbud om å fortsette samarbeidet for å lage en konferanse. Det ble ikke etablert samarbeid i løpet av året. RVTS Øst har, i samarbeid med RBUP og KoRus Øst bedt om et møte med Fylkesmannen for å avklare det videre samarbeidet Samarbeid Fylkesmannen i Oslo/Akershus: RVTS Øst bidro i mars på IMDis konferanse: Integrering kvalifisering bosetting, med et særlig fokus på enslige mindreårige, med forelesningen: Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Både kommunepolitikere og virksomhetsledere deltok på konferansen.

23 23 Videre har RVTS Øst bidratt på et av fylkesmannens nettverksmøter for alle kommuneoverleger og bydelsoverleger. Tema for møtet og RVTS Østs innlegg var psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. På Fylkesmannens årlige helsekonferanse i november, var temaet Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger. Temaene og sammensetningen av programmet var valgt ut i samarbeid mellom Fylkesmannen og RVTS Øst. Her bidro foruten RVTS Øst også IMDi og UDI, kommunalt ansatte, ledelsen ved et asylmottak og en bruker (flyktning) med sine erfaringer med det norske hjelpeapparatet. Totalt 170 deltakere, i all hovedsak fra det kommunale hjelpeapparatet, deltok. 4.2 Hjelp som nytter Se pkt Kurs for asylmottak, regionalt samarbeid med UDI Øst og Indre Øst Som en del av oppdraget fra Helsedirektoratet har RVTS Øst, sammen med UDIs regionskontorer, gjennomført tre identiske todagers kurs for ansatte ved alle asylmottak i vår region. Tema på kursene var Helsefremmende arbeid i asylmottak. Det faglige opplegget bygger videre på undervisningsmateriale fra NKVTS og vår kunnskap om problemstillinger og behov asylmottaksansatte har. Særlig nyansatte/nyetablerte asylmottak ble oppfordret til å delta. Til sammen 35 ulike asylmottak var representert på kursene som ble avholdt i mai, juni og september. Deltakerne har svært ulik bakgrunn og kompetanse. I selve undervisningen vektla vi dialog og erfaringsutveksling, for å sikre forståelse og gi mulighet til at deltakerne fikk anledning til å lære av hverandre. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på de gjennomførte kursene. 4.4 Helsenettverk for asylmottak Det ble i 2014 opprettet et eget nettverk for helseansvarlige som arbeider inn mot asylmottak. Dette nettverket møtes nå to ganger i året. I samarbeid med UDI påses det at helsepersonell i alle nyopprettede mottak får anledning til å delta. Første dagssamling ble gjennomført i slutten av mars. Tema var hhv organisering av arbeidet og erfaringer helsepersonell selv har med asylsøkere i ulike faser og med ulik problematikk. Den andre samlingen ble avholdt i november, med særlig fokus på betydningen og gjennomføringen av helsekartlegging av asylsøkere.

24 4.5 Deltakelse på driftsoperatør/ledersamling for asylmottak RVTS Øst bidro med en hel dag undervisning på UDI Region Østs ledersamling for asylmottak. Det ble fokusert på det nevrobiologiske grunnlaget for menneskers opptreden i situasjoner preget av kriser og usikkerhet. I vårsemesteret 2017 ønsker også UDI Region Indre Øst tilsvarende kursdag for sine mottaksledere. 4.6 Undervisning på UDIs basiskurs for nyansatte i asylmottak, nasjonalt RVTS Øst har bidratt med 2-3 timers innlegg om psykisk helse i asylmottak på UDIs basiskurs som går over tre dager. UDI Indre Østland er ansvarlig for disse kursene. Deltakerne kommer fra hele landet. I løpet av 2016 har RVTS Øst bidratt på fire slike kurs. Et av kursene var kun for ansatte i EMA-mottak, de andre basiskursene har vært for ansatte ved alle typer mottak. Til sammen har godt over 500 personer deltatt på årets kurs. Deltakernes engasjement og tilbakemeldinger vitner om at de har stort behov for å lære mer om dette feltet. 4.7 Kurs for ansatte i bofellesskap for enslige mindreårige RVTS Øst har utviklet et eget undervisningsprogram for ansatte i bofellesskap for enslige mindreårige. Det ble i 2016 avholdt fire kurs, som alle ble meget godt mottatt. Tema på kursene har vært: Kulturkompetanse og kultursensitivitet med fokus på kommunikasjon, arbeid med tolk, trygghet, relasjon og følelsesregulering hvordan skape gode rammebetingelser, traumeforståelse og følelsesregulering. Vi ønsker gjennom kurstilbudet å vektlegge brukernes egne erfaringer. To tidligere beboere, som begge har bodd flere år i bofellesskap, har bidratt på kursene med å dele sine erfaringer fra denne boformen. 4.8 Veiledning for ansatte i bofellesskap for enslige mindreårige Vi har fått en god del henvendelser med ønske om veiledning av ansatte. Vi har fulgt opp ansatte i tre botiltak for EMA med jevnlig veiledning. I tillegg har vi fulgt opp noen av henvendelsene med egne veiledninger. Vi har dessverre vært nødt til å avslå en del henvendelser pga kapasitetsproblemer. 4.9 Samarbeid Bufetat om kurs for ansatte i omsorgssentre for EMA I samarbeid med Bufetat har RVTS Øst bidratt med undervisning om traumesensitiv omsorg for ansatte ved private omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Totalt ble det

25 25 gjennomført fire kursdager for i alt 200 ansatte. Fokus har vært på psykisk helse hos enslige mindreårige asylsøkere og opplæring i ulike helsefremmende- og integreringsrettede tiltak E-læring asylsøkere og flyktninger i samarbeid med øvrige RVTS RVTS Øst deltar i en arbeidsgruppe sammen med deltakere fra de øvrige RVTSene for å utvikle en e-lærings/ressursportal for hjelpere som arbeider i flyktning-/asylsøkerfeltet. RVTS Østs bidrag til portalen er blant annet flere filmsekvenser om etablering og drift av et bofellesskap, daglige utfordringer for både ansatte og beboere. Arbeidet med filmsekvensene er godt i gang og forventet ferdigstillelse vil være primo 2017, se pkt Bidrag på andre flyktningefaglige kurs Vi har i løpet av året bidratt med kompetanseutvikling rundt behandling av traumatiserte flyktninger, asylsøkere og innvandrere i spesialisthelsetjenesten i helseforetakene i Region Øst. Dette har resultert i en egen fagdag på henholdsvis Halden DPS og DPS Hamar. RVTS Øst har på forespørsel holdt undervisning for lærere, rådgivere, ledelse og miljøpersonell ved Kuben vgs, avd for minoritetsspråklige. I tillegg til dette har vi også bistått med noe veiledning i enkeltsaker. Vi har gjennomført undervisning om temaet til saksbehandlere, leger og jurister i Trygderetten Kommunenes Sentralforbund (KS) RVTS Øst har også i år bidratt på to-dagers kurs i regi av KS. Kurset er for nyansatte i kommunalt flyktningarbeid, flyktningkonsulenter, programrådgivere etc. Tema for vårt innlegg var reaksjoner på krig og flukt og helsefremmende arbeid på kommunalt nivå Opplæring av kommuneansatte RVTS Øst har, i samarbeid med RBUP, utviklet dagskurs for kommunalt ansatte som møter flyktninger i sitt daglige arbeid og som ikke har mulighet til å delta på våre mer omfattende program. Temaene er reaksjoner på krig og flukt, psykososialt arbeid med tolk og kulturkompetanse i arbeid med flyktninger. Kurset ble i løpet av 2016 avholdt i kommunene Vestoppland, Øyer og Nittedal Samtaler i mottak Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp søkte våren 2014 økonomisk støtte til et pilotprosjekt der de ønsket å tilby beboere på Dikemark asylmottak samtaler med frivillige psykologer/psykiatere, både på gruppe- og individnivå. Prosjektets hovedmål skulle være å bidra til å styrke asylsøkere og flyktningers psykiske helse, forebygge forverring av psykisk sykdom og fange opp mennesker med behov for spesielle individuelle tiltak.

26 RVTS Øst bidro med fagressurser til pilotprosjektet. I pilotperioden, som ble påbegynt høsten 2015, har to spesialrådgivere fra RVTS Øst ledet konsultasjon- og veiledningsmøter for alle i prosjektet Helsesenter for papirløse migranter RVTS Øst har bidratt med konsultasjon- og veiledningsmøte i gruppe for individualterapeuter ved senteret og veiledningssamtale med lederne av en hverdagsmestringsgruppe som kombinerer psykoedukasjon og samtale med aktivitet Veiledning NOAS RVTS Øst har i 2016 bidratt med veiledning av ansatte i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) i deres samtale/veiledningsprosjekt for asylsøkere med endelig avslag. Fokus i veiledningen har vært å bistå de ansatte i å utvikle en samtalemetodikk og støtte dem i å stå i krevende samtaler og situasjoner, ofte med mennesker i en desperat livssituasjon. Følelsesregulering er et sentralt element i tilnærmingen. Målet for veilederne er å komme i posisjon overfor asylantene slik at man kan nå fram med informasjon om blant annet muligheter ved retur. Vi har bidratt med syv veiledningsmøter i Veiledning NAV Frogner Vi har veiledet programrådgivere ved NAV Frogner jevnlig, for å bistå de ansatte i deres daglige arbeid med flyktninger i bydelen. Viktige temaer er: traumeforståelse, følelsesregulering, kultursensitivitet og kommunikasjon. Veiledningen ble avsluttet i desember, da Frogner bydel starter opp med RVTS Øst bydelsprogram i Utdanningsdirektoratets fylkesvise samlinger Vi har bidratt med undervisning i Utdanningsdirektoratets fylkesvise samlinger «Kurs om inkludering og opplæring av flyktninger», for å øke kompetansen i møte med unge flyktninger i skolesektoren. RVTS Øst underviste totalt ca 750 skoleledere, lærere og ansatte i PPT, skolehelsetjenesten og mottak eller omsorgssentre fra Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland. 5 PSYKOSOSIAL BEREDSKAP Gjennom tildelingsbrev til RVTSene tydeliggjøres psykososial beredskap som et sentralt innsatsområde. I følge punkt 4.10 i Nasjonal helseberedskapsplan skal RVTSene bidra til bedre og mer helhetlige beredskapstjenester gjennom kompetanseoverføring til samarbeidspartnere i regionen. Sentrene skal bistå det utøvende tjenesteapparat

27 27 (barnevern, helsetjenester, familievern, politi mv.) med informasjon, veiledning og kompetansebygging. Målet med dette er å: Bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig behandling, pleie og omsorg i kriser og katastrofer, i fredstid og krig. Bidra til forvaltningens og helse-, og omsorgstjenestens forberedelser for å forebygge og håndtere helsemessige konsekvenser av hendelser ulykker, kriser og katastrofer. Ved RVTS Øst har vi lagt til grunn at vi kan bistå det ordinære tjenesteapparatet med råd og veiledning ved konkrete hendelser ved siden av å bistå aktørene med opplæring, veiledning og trening i forkant. Feltet psykososial beredskap er delt inn i følgende tematiske underområder: Kommunale kriseteam/beredskap Militært innsatspersonell Frivillige organisasjoner og internasjonalt samarbeid Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme RVTS Øst har i løpet av 2016 gjennomført et omfattende arbeid med å utvikle egne nettsider som omhandler psykososial beredskap. I dette arbeidet inngår også oversettelse og tilpasning av et australsk stressmestringsverktøy, utviklet ved Phoenix Australia, Centre for Posttraumatic Mental Health i Melbourne. Nettsidene og stressmestringsverktøyet ble lansert på konferansen «Innblikk 2016», (undertittel «Når katastrofen rammer»), som ble avholdt i slutten av september, pkt Oppdragsmengden er økende i forhold til alle områdene som inngår i psykososial beredskap. Dette omfatter både opplæringsaktiviteter, veiledning og bistand med etablering/revisjon av planer og prosedyrer. Deltakere på aktiviteter innenfor området PSB Bufetat Frivillige Kommunaltniva Myndighetene Private Spesialisthelsetjenesten Offentligheten Figur 8 - Deltakere på aktiviteter innenfor området PSB, totalt

28 5.1 Kommunale kriseteam/beredskap Helsedirektoratets «Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» kom ut i revidert utgave i mars 2016 under navnet «Mestring, samhørighet og håp». Vi har gitt implementeringsstøtte til kriseteamene og nettverkene i vårt område på to forskjellige måter: ved å formidle hva som er nytt i den reviderte veilederen på et mer generelt grunnlag (nettverkssamling for alle kriseteamene i Akershus fylke) ved å støtte allerede pågående fagutviklingsprosesser der målsettingen er å ha et planverk som er i tråd med veilederens prinsipper (kriseteamene i Nord- Gudbrandsdalen, Gjøvikregion og Hadeland, Alna bydel og Hamar-regionen). Arbeidet med å revidere e-læringsprogrammet «Når krisen rammer» er igangsatt ved RVTS Nord. Vi har bistått og kommer til å bistå i dette arbeidet, særlig når det gjelder den delen som omhandler øvelser av kriseteam. Det langsiktige arbeidet i Oppland fylke videreføres blant annet gjennom å bistå øvingsutvalget, Fylkesmannen og kommuner i å øve kriseteam i forbindelse med fullskalaøvelser. Vi har bistått i forberedelser og rigget markørspillet rundt øvelse i å opprette EPS (etterlatte- og pårørendesenter) i etterkant av snøskredulykke. Her deltok alle kriseteamene i Nord-Gudbrandsdalen. Vi har også tatt initiativ til lignende arbeid i Akershus og Hedmark gjennom Fylkesmannsembetet. Våre erfaringer med å arbeide med kriseteam i fullskalaøvelser er også blitt formidlet til kriseteamledernettverket i Rogaland, sammen med RVTS Vest. I februar arrangerte vi en temadag om radikalisering og voldelig ekstremisme for kriseteamene i vår region. Ca 100 fagpersoner deltok på arrangementet. Vi har også undervist Barnevernsvakten i Oslo kommune om barn i kriser og ivaretakelse av hjelperen. Vi har veiledet kriseteamet til PP-tjenesten i Oslo kommune, basert på egne caser, som en del av et pågående samarbeid. Innenfor tjenestestøtte, veiledning og undervisning om katastrofeberedskap har vi planlagt og gjennomført følgende: Undervisning om psykologisk førstehjelp i store hendelser i Tynset kommune og påfølgende veiledning til kommunen om beredskapsplan og EPS. Planlegging av en ny katastrofeøvelse i Valdres er påbegynt med øvingsutvalget og Fylkesmannen i Oppland. I samarbeidsmøte med alle kriseteamledere i Akershus fylke, arrangert sammen med Senter for sorgstøtte ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), har fokuset vært å planlegge en EPS-øvelse høst 2017 og «table-top-øvelse» i januar Dette skjer i samarbeid med øvingsutvalget, Ahus sykehus og Fylkesberedskapssjef. Midler til øvelser er tildelt fra samhandlingsmidler mellom Akershus sykehus og kommuner. Øvelsen koordineres av RVTS Øst og Senter for sorgstøtte. 2-dagers krisekurs er avholdt i Fredrikstad kommune og i Ås med alle Follo-kommuner. Tilsvarende kurs er også avholdt i Rygge med deltakelse fra Råde, Moss og Våler.

29 29 Vi har undervist UDs operative senter på deres fagdag om krise- og katastrofeberedskap. Vi har deltatt på faghelg med krisepsykologer i Finlands Røde Kors. Vi har bidratt med to innlegg ved Nasjonal beredskapsenhet med fokus på organisering av katastrofeberedskap i Norge og om erfaringer med katastrofeøvelser. 5.2 Militært innsatspersonell I september arrangerte RVTS Øst et todagerskurs for leger og psykologer i NAV (nasjonalt tiltak), der også øvrige ressurspersoner fra NAV deltok. Som et ledd i spredningen av erfaringer fra «Pilotprosjekt Østerdalen», har vi bidratt med undervisning og deltakelse i nettverksmøte ved den militære flystasjonen på Ørlandet i Sør Trøndelag. Her var representanter fra Luftforsvaret og kommunene i Fosen-regionen til stede. Vi har også bidratt med kompetanseheving for det nasjonale kompetansemiljøet i NAV og staben ved Forvarets veteransenter på Bæreia, med utgangspunkt i temaet «Den vanskelige samtalen». I løpet av høsten er undervisningen for DPS igangsatt med oppstart i Østfold. For øvrig er dette en del av innsatsen for psykososial beredskap, som også er et punkt i regjeringens handlingsplaner. Se pkt. 6.5 for nærmere rapportering. 5.3 Frivillige organisasjoner og bistandsarbeid Røde Kors RVTS Øst og Norges Røde Kors (RK) har utviklet et nytt kurskonsept for de som ivaretar beredskapsfunksjoner i RK. Opplegget er i løpet av høsten pilotert. RVTS Øst har også understøttet RK i deres arbeid med oppfølging av det nasjonale støttegruppenettverket etter katastrofer. Kontrakt er inngått om et mer formalisert samarbeid med RK Den Norske Sjømannskirke Vi har også påbegynt et samarbeid med Den Norske Sjømannskirke. Som ett første tiltak bisto RVTS Øst med undervisning på beredskapskurset som Sjømannskirken arrangerte medio Riga kommune Samarbeidsprosjektet med Riga kommune med mål om at de skal etablere egne rutiner for psykososial ivaretakelse etter kriser og katastrofer følger oppsatt prosjektplan (3-årig prosjekt). En delegasjon fra RVTS Øst gjennomførte i juni et todagers seminar for en selektert gruppe fagpersoner fra ulike kommunale og private virksomheter.

30 5.3.4 Ukraina RVTS Øst og Senter for sorgstøtte ved Akershus Universitetssykehus avholdt i slutten av april et todagers seminar i Kiev, Ukraina. Målgruppen var 120 psykologer og frivillige som arbeider med oppfølging av familiene til soldatene som har omkommet på Østfronten. Tiltaket er støttet og finansiert av Den norske ambassaden i Ukraina. Det er dialog om hvordan det videre arbeidet skal organiseres. Neste større seminar er planlagt mars Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme RVTSene har i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme blitt tildelt flere oppgaver. RVTS Øst har en spissfunksjon som innebærer nasjonalt koordineringsansvar. Se pkt 6.3 for rapportering. 6 HANDLINGSPLANER 6.1 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Tiltak 10: «RVTSene skal bidra til kompetanseheving og veiledning til helseog omsorgstjenestene i deres arbeid med vold i nære relasjoner» Arbeidet med vold i nære relasjoner har en sentral plass i stort sett alle undervisningsprogrammer RVTS Øst tilbyr. I undervisningsrekkene Traumesensitivt barnevern (pkt. 2.1), Hjelp som nytter (pkt. 3.2) og fordypningsdelen av Tryggere traumeterapeuter (pkt. 7.3) er gjennomgående en hel dag viet til temaet. I tillegg har vi hatt enkeltundervisninger for blant annet politiets videreutdanning for voldsetterforskere, barnevernsansatte i bydel Gamle Oslo, helsesøstre, Diakonhjemmets videreutdanning i psykososialt arbeid, veiledningssamlinger for minoritetsrådgivere og for barnevernsansatte fra Søndre Nordstrand og Østensjø bydeler. En representant fra RVTS Øst leder også et nettverk mot eldrevold sammen med en representant fra NKVTS, jfr. tilskuddsbrev 2015 punkt 4.2. Det er et aktivt samarbeid med Helseetaten i Oslo kommune om grunnleggende kurs og fordypningskurs innen vold og traumer. I løpet av høsten er det gjennomført to fordypninger med særlig fokus på vold. Nytt grunnkurs vil finne sted i januar 2017, og to nye fordypningskurs med hovedfokus på arbeid med forebygging av vold er planlagt gjennomført i februar og april Tiltak 28: Spredning av sinnemestringsmodellen ved Brøset Det er i 2016 inngått skriftlig avtale med Brøset kompetansesenter om videre arbeid med spredning av Sinnemestring Brøset-modellen. Vi har gjennomført en to-dagers veiledningssamling for tidligere utdannede sinnemestringsterapeuter. Ca 30 sinnemestringsterapeuter deltok på samlingen.

31 31 Det er nå planlagt et nytt utdanningsløp for vår region i RVTS Øst har sendt ut informasjon om programmet til alle aktuelle instanser i vår region: familievernkontorene, barnevernet, kriminalomsorgen, kommunepsykologer. Kurset er fulltegnet. Pilotprogrammet som ble utviklet for sinnemestringsterapeuter som arbeider med ungdom er avsluttet. 16 sinnemestringsterapeuter deltok i programmet Tiltak 37: Bidra til å understøtte gode samarbeidsformer Vi har avholdt et samarbeidsmøte med kompetansesenteret SIFER Sør-Øst i oktober. Samarbeidet med Helseetaten i Oslo videreføres. Som et ledd i dette vil Helseetaten kalle inn til et samarbeidsmøte med ulike aktører på voldsfeltet i mai, der også RVTS Øst skal delta. For øvrig underviser vi om nødvendigheten av godt samarbeid i arbeid med vold på flere av våre kurs, blant annet på Hjelp som nytter-kursene og på kursene for Oslo kommune Tiltak 38: Bidra til utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner RVTS Øst har i 2016 videreført samarbeidet med Oslo kommune for å få på plass mer kompetanse om vold i nære relasjoner i bydelene. Vi har deltatt på samarbeidsmøter med kommunen og på kommunens nettverkssamlinger for handlingsplankoordinatorer. Samarbeidet er nå formalisert i en partnerskapsavtale. Det er utarbeidet et undervisningsprogram over tre dager med tema vold og traumer, samt fordypningskurs innen voldsrelaterte temaer. I mars 2016 arrangerte RVTS Øst den andre regionale nettverkssamlingen for kommuner og bydeler som arbeider med å utvikle handlingsplan mot vold i nære relasjoner, eller er i ferd med å implementere planen. Hovedtema for samlingen var vold mot eldre. Det var særlig fokus på hvordan lage handlingsplaner med et livsløpsperspektiv. I september arrangerte vi den tredje regionale samlingen. Hovedtema var samarbeid i voldssaker. Ny samling er planlagt våren Det er lagt opp til at nettverksdeltagerne kan dele informasjon i eget «rom» på RVTS Østs nettside. Det er utarbeidet et undervisningsprogram over to dager med tema vold og traumer, samt fordypningskurs innen voldsrelaterte temaer. De første kursene ble avholdt høsten Vi deltok også på koordinatorsamling arrangert av Helseetaten i juni. 6.2 En god barndom varer livet ut, tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) Tiltak 1 b: Utvikling av retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten Retningslinjene har i 2016 vært ute på høring. Vi har avventet publisering av retningslinjene før vi gjør videre innsats med dette tiltaket.

32 6.2.2 Tiltak 20 c: Avdekking i helsetjenesten av mishandling av barn I tillegg til å undervise om disse temaene i flere av kursene våre, henviser vi på vår nettside til NKVTS håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling. Vi informerer også om håndboken i våre undervisninger Tiltak 37 e: Kunnskap om vold og seksuelle overgrep skal styrkes i helse- og omsorgstjenesten Vi underviser fortløpende om avdekking av vold og overgrep mot barn, blant annet i kursene Hjelp som nytter, og undervisningen for bydeler og etater i Oslo kommune Tiltak 38: Kommuneansattes kompetanse om å samtale med barn skal styrkes Vi har kontaktet alle Fylkesmannsembeter i regionen med tanke på samarbeid, med følgende status: Hedmark: Fylkesmannen har gitt beskjed om at de ikke kan prioritere undervisning på dette området for hele kommunen, men kan tenke seg det for utvalgte grupper. Oppland: Vi avventer tilbakemelding. Østfold: I samarbeid med Fylkesmannen i Østfold arrangerte vi to undervisningsdager for noen utvalgte kommuner i desember. RVTS Øst sto for det faglige innholdet: Snakke med barn om vanskelige temaer. Oslo og Akershus: RVTS Øst arrangerte i november en konferanse i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, for ansatte i kommunale tjenester med tema seksuelle overgrep mot barn. Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep er også et tema i våre undervisningsprogrammer Hjelp som nytter, Traumesensitiv bydel og Traumesensitivt barnevern, hvilket innebærer at i underkant av ansatte på kommunalt nivå har fått informasjon om dette i I Bydel Østensjø holdt vi en undervisningsdag for 500 barnehageansatte om dette temaet i mai I Nannestad kommune har vi hatt undervisningsdag for 115 barnehageansatte, inkludert ledere om dette temaet i august. I Østfold har RVTS Øst hatt to dager undervisning for 260 barnevernsansatte i seks kommuner om dette temaet i oktober, som del av et felles oppdrag for RBUP og RVTS Øst. 6.3 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Tiltak 11: Styrket lokal forankring gjennom regionale koordinatorer RVTS Øst har en aktiv deltagelse i Østlandsnettverket hvor kompetanseheving samordnes fra deltagende kompetansesentre og direktorater. Nettverket har gjennomført en konferanse om barneekteskap. Deltakerne var meget godt fornøyd med det faglige innholdet på konferansen. I tillegg til dette, har det vært flere møter i nettverksgruppen.

33 33 I slutten av september arrangerte vi, sammen med IMDi Øst, Østlandsnettverket og Ulsrud videregående skole, heldags fagseminar med tema minoritetsungdom med utviklingsforstyrrelser/psykisk utviklingshemmede og ekteskapsproblematikk. 50 inviterte deltakere med kompetanse på området var tilstede. Justis- og beredskapsdepartementet var også representert. I november arrangerte vi heldags arbeidsseminar hvor fokus var trender og utvikling. På seminaret ble områdene barneekteskap, bosettingsutfordringer, ungdom på «oppbevaring» og utfordringen med seksuell utnyttelse av gutter særlig belyst. De 25 deltakerne er en del av Østlandsnettverkets planarbeid. I tillegg til disse hadde vi invitert inn kompetanseteamet, to representanter fra barnevernet i Larvik som jobber med kompliserte barnebrudsaker, og representanter fra seksjon for bosetting i IMDi Øst og NAV/AVdir som jobber med koordinering/sosiale tjenester Tiltak 17: Kunnskapsoppsummering og strategi for kunnskapsutvikling RVTS Øst har implementert kunnskapsutvikling i flere av sine programmer. I Hjelp som nytter (se pkt 3.2) vies en halv dag av programmet til dette temaet. I oktober gjennomførte vi nettverkssamling over to dager for ressurspersoner som har deltatt på vårt kompetanseutviklingsprogram Hjelp som nytter. Deltakerne kom fra hele region øst. Samlingen var i sin helhet viet temaet kjønnslemlestelse. Deltakernes tilbakemeldinger tydet på stor nytteverdi av den faglige oppdateringen, se pkt 3.2. Vi har også, i samarbeid med IMDi, arrangert en konferanse for ansatte i kommuner i Hedmark, Oppland og Buskerud. 6.4 Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Tiltak 8: Regionalt arbeid med kompetanse i helsesektoren RVTS Øst lanserte kunnskapsportalen i desember I etterkant av lanseringen har vi fortløpende revidert og oppdatert innholdet. Vi får gode tilbakemeldinger fra relevante brukere som opplever materialet som nyttig og anvendelig. Med utgangspunkt i kunnskapsportalen har vi utviklet et kurslederkurs samt kursmoduler med ulik varighet. Kursenes innhold baserer seg på kunnskapsportalen, og materialet er gjenkjennbart både visuelt og tematisk. I etterkant av kursene har deltakerne tilgang på materiale fra portalen, som utgangspunkt for opplæring på egen arbeidsplass. Det er gjennomført seks kurslederkurs. Kursene har en varighet på én dag. Målgruppen er personer som allerede jobber eller skal begynne å jobbe med tematikken, og andre som skal holde kurs lokalt. Kursene har fått gode tilbakemeldinger, og mange kursdeltagere har allerede gjennomført egne kurs lokalt. Fordelen med opplæring av kursledere er at vi på denne måten når ut til flere brukere. Det er til nå utdannet i overkant av 100 kursledere som representerer 25 kommuner. Hver deltager har i ettertid gjennomført 1-35 kurs lokalt. Om deltakerne i snitt har holdt tre kurs for 20 deltakere hver, har denne kaskademodellen til nå resultert i at i underkant av 7000 personer har mottatt kompetanseheving om temaet lokalt.

34 I tillegg til dette har RVTS Øst i tidsperioden gjennomført kompetanseheving for 2500 personer. Av disse har majoriteten vært deltakere på større kurs og konferanser. Et mindre antall har mottatt utvidet kompetanseheving og fortløpende veiledning. Deltakerne representerer et mangfold av kommuner. De kommunene som er blitt prioritert hittil, er de som selv har tatt kontakt eller der problemstillingen er særlig relevant. Behandlere fra spesialisthelsetjenesten og ansatte fra andre ikke-kommunale virksomheter har også deltatt på våre aktiviteter. Utover dette er det gjennomført veiledninger for enkeltpersoner og grupper. Frivillige organisasjoner, spesialisthelsetjenesten og kommunalt ansatte er eksempler på grupper som har søkt og mottatt veiledning. Vi har et gjennomgående fokus på igangsetting og opprettholdelse av kommunale og regionale nettverk. Det er gjennomført flere nettverkssamlinger for SLT-koordinatorer i region øst. Deltakerne opplever forumet som veldig nyttig. Her får de innblikk i ulike lokale tilnærminger samt faglig påfyll. RVTS Øst deltar også i flere nettverk hvor vår rolle varierer fra å være referansegruppe, til å bidra med kompetanseheving. RVTS Øst bidrar også med kompetanseheving til Bærum kommune i forbindelse med utvikling og gjennomføring av et mentorprosjekt. To mentorer fra Bærum har mottatt fortløpende kompetanseheving og veiledning fra RVTS Øst. RVTS Øst skal fremover veilede og gjennomføre kompetanseheving innen spesialisthelsetjenesten etter behov. Utover at det har deltatt behandlere fra spesialisthelsetjenesten på en del av kursene, er det i tillegg gjennomført telefonveiledninger. Vi har også inngått et samarbeid med Kriminalomsorgen med formål å inkludere en egen e- læringsmodul og temaside på rettet mot Kriminalomsorgens opplæringsbehov Tiltak 23: Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere) RVTS Øst gjennomfører jevnlig kurs der temaet er oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet, og ivaretakelse av deres familier. Vi har også inngått et samarbeid med Moss, Halden og Sarpsborg kommune (MoHaSa), der et av hovedmålene er forebygging av radikalisering og ivaretakelse av fremmedkrigere og andre som er blitt radikalisert. Prosjektet er nå ferdigstilt, og erfaringene fra dette prosjektet og liknende prosjekt er sendt oppdragsgiver. Evalueringen har resultert i konkrete forslag til hensiktsmessige tiltak.

35 Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( ) Tiltak 18: Samarbeid med LEVE om utvikling av sorgstøttetilbud RVTS Øst har i flere år støttet LEVE tungt gjennom å ha ansatte både i funksjonen som styreleder for LEVEs sentralstyre og som fast medlem av sentralstyret. Dette var også tilfellet i 1. tertial. Begge fratrådte på landsmøtet i mai Styreleder og en spesialrådgiver bidro som fagpersoner på Unge LEVEs samling på Haraldvangen i Hurdal i mars. En annen spesialrådgiver har igangsatt arbeidet med å veilede den frivillige fagpersonen som er ansvarlig for å veilede likemenn i region øst. Samme spesialrådgiver deltok på LEVEs samling for likemenn på Gardermoen i april Tiltak 20: Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord I Handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading beskrives utarbeidelse av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord som et eget tiltak. Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF) og RVTS i oppdrag å utvikle dette materiellet. Våren 2015 ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe som skulle gjennomføre arbeidet. Spesialrådgiver fra RVTS Øst har deltatt i arbeidsgruppen. Ved årsskiftet 2016/2017 er det veiledende materialet på intern høring i Helsedirektoratet. Det er planlagt ekstern høring og forventet publisering våren Helsedirektoratet har i samarbeid med arbeidsgruppen arbeidet med å gjøre materiellet elektronisk tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider Tiltak 22: Bidrag til kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare» VIVAT arbeider i samarbeid med RVTS for å øke kompetansen om selvmordsforebygging hos befolkningen. Kursene Førstehjelp ved selvmordsfare, Frisk opp og safetalk når nå ut til en rekke tjenester på ulike forvaltningsnivå. Spesialrådgiver har hatt særlig fokus på nasjonale oppgaver som fagansvar for veiledersamling og planlegging av landsdekkende kursledersamling. Arbeidet med å tilpasse og teste ut kurset safetalk har vært sentralt. Det har vært lagt ned et omfattende oversettelsesarbeid, og kurset ble prøvd ut i Brønnøysund kommune for 160 deltakere fra skole, barnehage mv, med gode tilbakemeldinger. Spesialrådgiver følger opp de løpende oppgavene med veiledningsansvar for regionens kursledere, kontakt med arrangører og bistand til kursledere og tjenesteapparat. Veileder fungerer også som kursleder i VIVATs ulike kurs rundt om i landet.

36 6.6 Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste ( ) Det har vært avviklet ett møte i den regionale faggruppen for innsatspersonell i perioden. I september arrangerte RVTS Øst et todagerskurs for leger og psykologer i NAV (nasjonalt tiltak), der også øvrige ressurspersoner i NAV deltok. Som et ledd i spredningen av erfaringer fra «Pilotprosjekt Østerdalen» har vi bidratt med undervisning og deltakelse i nettverksmøte på Ørlandet med representanter for Luftforsvaret og kommunene i Fosen regionen. Vi har også bidratt med kompetanseheving for det nasjonale kompetansemiljøet i NAV og staben ved Forvarets veteransenter på Bæreia med utgangspunkt i temaet «Den vanskelige samtalen». I løpet av høsten er undervisningen på DPS igangsatt med oppstart i Østfold. 7 SPESIALISTHELSETJENESTEN 7.1 Prosjekt selvmordsforebygging RVTS Øst får tilskudd fra Helsedirektoratet for å koordinere tverrfaglig samarbeid i arbeidet med å forebygge selvmord og selvskading, samt bistå helseforetakene med implementering av Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Helse Sør-Øst RHF har, i tillegg til Helsedirektoratets tilskudd, gitt ekstra ressurser til selvmordsforebyggende arbeid i egen helseregion. Spesialrådgiver, med hovedansvaret for det selvmordsforebyggende arbeidet, har utarbeidet ny plan for den selvmordsforebyggende innsatsen ved RVTS Øst i tiden fremover (2017-). Planen er oversendt til og akseptert av Helse Sør-Øst. Kort oppsummert inneholder planen fire satsningsområder: Kunnskapsspredning gjennom undervisning. Kunnskapsspredning via web. Kunnskapsutvikling gjennom forskningsaktivitet og deltagelse i eksterne prosjekter. Arbeid med organisering av behandlingstilbudet basert på oppdatert kunnskap. På flere av satsningsområdene er arbeidet allerede i gang, og man har også startet opp planlegging av nye prosjekter. Eksempelvis planlegges det nå et fordypningskurs rettet mot klinikere som møter pasienter med vedvarende og nærmest konstante selvmordstanker, såkalt kronisk suicidalitet. Vi har oppfølgingsansvaret for et eget fagnettverk av spesialrådgivere i Helse Sør-Øst RHF. Hovedoppgaven er å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet innen helseforetakenes ansvarsområde. Hvert enkelt helseforetak er representert i nettverket. Spesialrådgiverne er ansatt ved det enkelte HF, og samarbeidet mellom RVTS Øst og HFet reguleres gjennom årlige oppfølgingsmøter.

37 37 I 2016 er det avholdt syv nettverksmøter for fagnettverk selvmordsforebygging, som ledd i spesialrådgivernes egen kompetanseutvikling. For øvrig informasjon om nettverkets arbeid, se vedlegg Rapport fra helseforetakene Se vedlegg Prosjekt Tryggere Traumeterapeuter (TT) Tryggere Traumeterapeuter er et kompetanseprogram som legger vekt på å gi personer som jobber med barn, unge og voksne i spesialisthelsetjenesten traumeforståelse og kompetanse om traumebehandling. Det samarbeides tett med ledelse ved helseforetaket ved oppstart av programmet, og det arbeides kontinuerlig med å sikre at kunnskapen fra programmet blir integrert i virksomheten. Første fase av kontakten med helseforetaket benyttes til forventningsavklaring og kontraktsutforming der partenes ulike ansvarsområder defineres. I kontrakten spesifiseres ledelsens ansvar for implementering av kunnskap og det gjøres avtale om lederstøtteseminar i regi av RVTS Øst for å fasilitere dette. RVTS Øst har gjennomført Tryggere Traumeterapeuter Grunnprogram i alle Helseforetakene i Region Øst. Det er stor interesse og pågang på ABC kurs for nytilsatte og fordypningskurs for dem som har tatt grunnprogrammet. Deltakere på kompetanseutviklingsprogram innenfor Tryggere Traumeterapeuter (TT) Bufetat Frivillige Kommunaltniva Myndighetene Private Spesialisthelsetjenesten Offentligheten Figur 9 - Deltakere på kompetanseutviklingsprogram innenfor Tryggere Traumeterapeuter (TT), totalt

38 7.3.1 Trinn 1: Grunnprogram/ABC kurs Trinn 1 gir grunnleggende kunnskap om traumer og traumebehandling. Trinn 1 kan gjennomføres som grunnprogram eller som ABC kurs. I juni 2016 var det også mulig å gjennomføre Trinn 1 som Sommerskole. Grunnprogrammet Består av fem hele dagers plenumsundervisning med grunnleggende traumefaglige tema relevant for arbeid med barn, unge og voksne. I tillegg til dette kommer fire workshopdager der deltakerne får anledning til å arbeide mer med kunnskapen de har tilegnet seg i plenumsundervisingen. Grunnprogrammet tilbys et helseforetak og gjennomføres lokalt i samarbeid med ledelsen i helseforetaket. ABC kurs Består av to dagers undervisning og gir en kortere introduksjon til traumeforståelse og traumebehandling. Kurset tilbys personer som arbeider i helseforetak som allerede har hatt grunnprogrammet, men som ikke hadde anledning til å delta da dette ble gjennomført i sin helhet. Tilbudet egner seg godt til nyansatte i helseforetaket og bidrar til å vedlikeholde kompetansen til organisasjonen som en helhet. Det tilbys ABC kurs i arbeid med barn og unge, arbeid med voksne og arbeid med unge og voksne på døgnavdeling. Kursene holdes hovedsakelig i RVTS Øst sine lokaler i Nydalen. Aktivitet 2016: I 2016 har vi avholdt fire ABC kurs, hhv for arbeid med barn og unge, og for arbeid med voksne. For første gang siden oppstarten i 2007 tilbød vi i juni grunnprogrammet i sin helhet for interesserte som en sommerskole i én arbeidsuke. 70 deltakere fra ulike helseforetak i regionen benyttet anledningen til å gjennomføre grunnprogrammet med intensiv undervisning. Det har i perioden vært gjort et omfattende arbeid for å forberede gjennomføring av TT Trinn 1 i Sykehuset Vestfold. Arbeidet gjøres på oppdrag fra RVTS Sør. Det har vært jevnlig dialog med ledelse ved sykehuset ifbm kontraktsinngåelse og tilrettelegging av praktiske forhold. Det er utviklet evalueringsskjema for å vurdere effekt av programmet både på individ- og organisasjonsnivå, og det er også utviklet en programside for prosjektet Trinn 2: Fordypningskurs Hvert semester tilbys 6-8 endags fordypningskurs med ulike traumefaglige tema. Eksempler på dette kan være: Selvivaretakelse i arbeid med traumatiserte, Barn og bearbeiding, Kartlegging og diagnostisering av traumelidelser hos voksne, Stabilisering og selvskade. Personer som har gjennomført Grunnprogram eller ABC kurs kan melde seg på disse kursene. Kursene gjennomføres hovedsakelig i RVTS Østs lokaler i Nydalen. Aktivitet 2016: Tolv fordypningskurs med følgende tema: Traumatiserte med rusmiddelrelaterte problemer, Selvskading og stabilisering, Radikalisering og voldelig ekstremisme,

39 39 Traumebearbeding med voksne, Hvordan gi god hjelp til voldsutsatte, IRRT, Traumebearbeiding med voksne, Traumesensitiv tverrfaglighet om samarbeid rundt traumatiserte barn og unge, Hvordan gi god hjelp til voldsutøvere, Traumatiserte med krysskulturell og migrasjonsrelatert bakgrunn, Selvskading og stabilisering, Kartlegging og diagnostisering Trinn 3: Spisskompetanse For utvikling av spisskompetanse har RVTS Øst organisert opplæring i EMDR for flere grupper av ansatte i helseforetakene som har gjennomført grunnprogrammet. Aktivitet 2016: Opplæring i EMDR for en gruppe personer i hhv Sykehuset Innlandet og Oslo Universitetssykehus. Undervisningen gjennomføres i samarbeid med EMDR Norge Trinn 4: Nettverkssamling For å styrke implementeringen ytterligere har vi etablert et nettverk bestående av ca 40 ressurspersoner fra de ulike helseforetakene som har gjennomført grunnprogrammet. Ressurspersonene er personer med spesiell kunnskap og interesse for traumefeltet. Disse leder som regel lokale ressursgrupper som arbeider med implementeringen av traumekunnskap i egen enhet. Det gjennomføres nettverkssamling i regi av RVTS Øst to ganger i året. Samlingene gir faglig påfyll samt anledning til erfaringsutveksling og drøfting av ulike utfordringer i implementering av traumekunnskap i helseforetakene. Aktivitet 2016: Det er avholdt to nettverkssamlinger i løpet av året. Fagtema for dagene var samtidig rus og traumeproblematikk. Representanter fra nettverket la også frem eget arbeid med implementering av traumekunnskap i egen avdeling, og ulike problemstillinger ble drøftet i plenum. I perioden har vi også fortsatt dialogen med Sykehuset Østfold om å videreføre implementeringen av traumekunnskapen der. Det har blitt opprettet en ressursgruppe med ledelsesgitt mandat som vil ha ansvar for den videre implementeringen Annet Vi har bidratt til Ahus forskningsprosjekt Implementering av Tryggere Traumeterapeuter i Ahus samt også til NKVTS forskningsprosjekt Implementering av kunnskapsbasert behandling for PTSD hos voksne i klinikk. Tryggere Traumeterapeuter ABC kurs har blitt tilbudt Studenthelsetjenesten som har vist betydelig interesse og deltakelse. ABC kurs tilbys nå også psykologer i kommunene og det er sendt ut invitasjon til alle registrert i R-Bup Øst og Sørs nettverk av kommunepsykologer. 7.4 Forum for konsultasjon og veiledning RVTS Øst mottar ofte forespørsler om konsultasjon og veiledning på traumerelaterte kliniske problemstillinger fra behandlere som har deltatt på våre kompetanseutviklingsprogram. For å imøtekomme disse forespørslene opprettet vi i 2010 et konsultasjon- og veiledningsforum for behandlere i regionen som arbeider med

40 traumatiserte. Det gjennomføres inntil fem samlinger pr semester. På samlingene presenterer deltakerne ulike anonymiserte problemstillinger fra sitt lokale arbeid som de ønsker å drøfte. Gruppen ledes av spesialrådgiver fra RVTS Øst. Deltakerne tilbys å møte i forumet når de har behov, uten å forplikte seg på forumet utover det aktuelle møtet. Vi ser allikevel at mange deltakere møter gjentatte ganger. I 2016 ble det avholdt fire møter med opptil fem deltakere på hver samling. Deltakerne har kommet fra to ulike helseforetak i region øst og kommunale tjenester. Deltakerne gir gode tilbakemeldinger på nytteverdien av samlingene. Det å få mulighet til å drøfte faglige problemstillinger med andre behandlere fra ulike helseforetak er lærerikt og inspirerende. Gjennom nettverket får klinikerne både konsultasjon og veiledning på utfordrende traumeproblemstillinger. På denne måten kan de tilby sine klienter en best mulig behandling. Forumet videreføres i nåværende form også i neste periode. 7.5 «Traumer, suicidalitet og selvskading» - todagers kompetansehevingsprogram for spesialisthelsetjenesten Forskning og klinisk erfaring viser at vold, overgrep og/eller omsorgssvikt øker sannsynligheten for utvikling av psykiske problemer, hvor selvskading og selvmordsatferd er vanlige symptomer. Det er viktig at forståelsen av sammenhengen mellom traumer og selvskading/suicidalitet får konsekvenser for hvilken behandlingsprofil og hvilken behandlerkompetanse vi vektlegger. Vi har på bakgrunn av dette utviklet et kompetansehevingsprogram som er tilbudt alle HF i helseregion øst og sør, via spesialrådgiverne i fagnettverk selvmordsforebygging. Hovedformålet med programmet er å styrke kompetansen i behandling av traumatiserte pasienter med vedvarende selvskadings- og suicidalitetsproblematikk. Kompetansehevingen skal sikre at flere ansatte ved døgn- og dagseksjoner, i poliklinikk og ambulante team skal inneha en spisskompetanse knyttet til forståelse og behandling av de mest utfordrende sakene. En annen målsetting er å etablere samarbeidslinjer mellom klinikk og eksterne samarbeidspartnere. På denne måten får man mulighet til å arbeide i flere faser og på flere arenaer i et pasientforløp, med samme faglige forståelse. Det legges vekt på at de seksjonene som deltar, legger til rette for at minimum 20% av personalgruppen kan delta på kompetansehevingen. Deltakerne vil ha et særlig ansvar med å implementere den nye kunnskapen i egen organisasjon, og ikke minst fremme felles forståelse i enheten. Undervisningen retter seg mot faggrupper i divisjon for psykisk helsevern som arbeider direkte med traumatiserte pasienter. For å sikre at tilbudet får en god forankring i de ulike seksjonene ønsker vi at også seksjonsledere og fagutviklingsrådgivere deltar i plenumsforelesningene. I januar underviste vi ved Sykehuset Telemark HF (ca. 150 deltakere), i mars ved Sykehuset Innlandet HF (ca. 85 deltakere) og i april var vi på Diakonhjemmet sykehus HF (ca. 160

41 41 deltakere). Det er en målsetting å holde kurs ved flere HF i løpet av Sørlandet sykehus, som gjennomførte kompetansehevingsprogrammet høsten 2015, har allerede nå ytret ønske om at vi holder kurset på nytt. Sykehuset Østfold HF har også meldt sin interesse for kurset. 8 UTVIKLINGSARBEID 8.1 Filmer Forebygging av selvmord og selvskading - undervisningsfilmer I samarbeid med filmselskapet Cynergi AS har vi siden høsten 2015 arbeidet med å produsere flere filmer til bruk i undervisning om selvmordsforebygging. Temaene i filmene omhandler bl.a. avdekking og kartlegging av selvskading og selvmordsfare samt terapeutens håndtering av egne reaksjoner i behandling av kronisk suicidalitet. Filmene er produsert med den hensikt å konkretisere, og dermed bedre undervisningen vår på disse områdene. Filmene ble tatt i bruk i våre undervisninger i høst, og vi høster gode tilbakemeldinger fra deltakerne om nytteverdien av å følge ulike case på denne måten Psykoedukasjon om toleransevinduet for voksne - undervisningsfilmer I forbindelse med at vi fikk tildelt ekstra midler til det traumeforebyggende arbeidet mot slutten av 2015, ble deler av midlene satt av til å utvikle undervisningsfilmer. Tema som ble valgt var psykoedukasjon av toleransevinduet. Filmene er nå ferdigstilt og vil bli innarbeidet i RVTS Østs undervisninger og i læringsportal for arbeid med flyktninger og asylsøkere, se pkt Forebygging av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet undervisningsfilmer Arbeidet med å lage undervisningsfilmer rundt disse temaene er godt i gang. Tematikken er krevende og prosjektgruppen har jobbet tålmodig for å sikre at vi utvikler filmer som er dekkende i våre undervisninger. En del av opptakene er gjennomført, men det gjenstår noe opptak og en større klippejobb før materialet er ferdigstilt. Målsetningen er å lansere filmene primo Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) historier Vi er godt i gang med arbeidet med undervisningsfilmer med fokus på arbeidet med EMA. I tillegg til at materialet vil være en del av vår undervisning, vil det også bli brukt i læringsportal for arbeid med flyktninger og asylsøkere, se pkt Lansering er februar Marius videreutvikling av undervisningsfilmer for Bufetat I 2014 lanserte vi flere undervisningsfilmer der vi får anledning til å følge «Marius», en 12 år gammel gutt som har vokst opp med vold i nære relasjoner. De ulike filmene viser oss blant annet regulerings-, stabiliserings- og bearbeidingsarbeid i ulike sammenhenger. Filmene er

42 sentrale i våre undervisninger for blant annet Bufetat. Vi får meget gode tilbakemeldinger på læringsverdien av filmene. Vi er nå i ferd med å lage nye filmer, der målsetningen er å få på plass filmer som kan brukes i behandlingssammenheng mv. Her vil fokuset være å vise barn og unge som har levd med vold og overgrep, hva som skjer i hjernen deres i ulike sammenhenger. Mange traumatiserte barn og unge vil ha nytte av visualiseringer og annet støttemateriale for å få innsikt og aksept for egne reaksjoner. Det kan gjøre veien til behandling lettere, og ikke minst forebygge unødig lidelse og komplikasjoner for den det gjelder. For hjelpere kan et slikt materiale være en god støtte i arbeidet med å hjelpe det aktuelle barnet/ungdommen, og ikke minst gjøre barnet/ungdommen bedre i stand til å hjelpe seg selv. Vi ser for oss at filmene er aktuelle å bruke sammen med barn fra 11 år og oppover. Planen er å lansere filmene medio Portaler Læringsportalen som ble lansert høsten 2015, er sentral i alle våre undervisninger om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi er nå i ferd med å oversette portalen til engelsk. I perioden har vi inngått samarbeidsavtale med Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) ifht å tilrettelegge for at de skal få sin egen side på utveier.no. KRUS side vil være et kompetanseutviklingstilbud for deres ansatte. RVTS Øst er tungt inne i arbeidet på innholdssiden. Siden vil være tilpasset KRUS sitt behov, noe som innebærer en del nytt tekst- og filmmateriale. Planleggingsarbeidet er godt i gang. Første filmopptak vil skje primo januar. Se pkt Læringssportalen psykososialberedskap.no er utarbeidet av RVTS Øst og dekker områdene kriser, katastrofer, militært innsatspersonell, tjeneste i katastrofeområder og terror. Portalen ble lansert på vår konferanse «Innblikk 2016», der temaet var Katastrofehåndtering er vi klare nok? Vår intensjon er at portalen skal være et praktisk og nyttig verktøy som gir konkret kunnskap til både rammede og hjelpere. Portalen er ment å være en verktøykasse for alle som jobber med oppfølging av kriser og katastrofer i feks kommuner, bedrifter, organisasjoner og internasjonale operasjoner. Portalen har et helsefremmende perspektiv, og bygger på kunnskapsbaserte og forebyggende intervensjoner. Appen SMART, StressMestringsAktiviteter for RobusthetsTrening, inngår som et viktig element i portalen (se pkt 8.3). Arbeidet med å utvikle læringsportalen har vært omfattende. Portalen, som dekker flere fagområder, har krevd betydelig innsats fra PSB-teamet internt. I tillegg har eksterne leverandører og samarbeidspartnere bidratt tungt inn i arbeidet med utviklingen av portalen. Det arbeides fortsatt med å ferdigstille enkelte elementer i denne.

43 43 Tilbakemeldingene på portalen har vært svært positive, og vi er i gang med et utviklingsarbeid der målsetningen er å framstille ulike, mer målrettede produkter med utgangspunkt i portalen. Vi er også i ferd med å oversette portalen til engelsk. Lansering av den engelske delen vil være mars Selvhjelpsverktøy Mobilapplikasjonen av SMART, StressMestringsAktiviteter for RobusthetsTrening, er ferdig oversatt og klar for publisering. Appen gir gode råd og øvelser for å roe ned, håndtere irritabilitet, stoppe negativ tenkning og mestre andre livsutfordringer. App en ble opprinnelig utviklet av Phoenix Australia Centre for Posttraumatic Mental Health for det australske forsvaret. RVTS Øst har tatt jobben med å oversette, tilpasse og videreutvikle app en til bruk i Norge. App en er tilgjengelig både i App Store og Google Play Vi får meget gode tilbakemeldinger fra de som har tatt i bruk appen. 8.4 Konferanser, seminarer mv Sensory regulation of the Traumatized Brain I april satte vi reguleringsarbeid med traumatiserte på dagsorden og inviterte til dagskonferanse med dette fokus. Nyere tids forskning slår fast at gjentagende traumatisering tidlig i livet påvirker hjernens utvikling. Resultatet kan være uro, tilknytningsproblemer, dissosiasjon og emosjonelle svingninger. Som foreleser inviterte vi Marti Smith fra USA. Smith er utdannet ergoterapeut og har i tillegg utdannet seg innen The Neurosequential Model of Therapy. Invitasjonen gikk i all hovedsak til tidligere deltakere på våre ulike undervisninger. I løpet av 1 ½ uke var kurset fylt opp med 250 deltakere. Smith hadde fokus på en praktisk tilnærming og deltakerne fikk mange gode eksempler å ta med seg i sitt arbeid. Tilbakemeldingene fra deltakerene var meget god og nettopp det med praktiske øvelser ble trukket frem som særlig nyttig INNBLIKK 2016 Katastrofehåndtering «Er vi klare nok?» I september arrangerte vi todagerskonferansen Innblikk 2016 der temaet var katastrofehåndtering. Konferansen hadde et todelt fokus; dag 1 - overordnet fokus på beredskap med utgangspunkt i internasjonale erfaringer. På konferansens andre dag presenterte vi læringsportalen psykososialberedskap.no og SMART-appen. Konferansen var fulltegnet med 150 deltakere og responsen fra deltakerne var svært positiv. Vi nådde fram til mange sentrale målgrupper; i tillegg til kommuner var frivillige organisasjoner, de største bistandsorganisasjonene og flere departementer representert. Dette har i ettertid generert dialog og samarbeid med flere sentrale regionale og nasjonale aktører. 8.5 Kompetansekartlegging RVTSene fikk høsten 2015 i oppdrag av Helsedirektoratet å kartlegge traumekompetanse i spesialisthelsetjenesten og kommunene med sikte på en mulig økt belastning av

44 hjelpeapparatet som følge av flyktningkrisen. RVTS Øst og RVTS Sør gikk sammen om en kartlegging av region øst og sør med hjelp av Agenda Kaupang, se pkt 1.5, siste kulepunkt. Rapporten ble levert Helsedirektoratet i mai. Blant respondentene både i kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten, svarer de fleste at de har god kjennskap til RVTSenes tilbud. De bruker og verdsetter RVTSenes tjenester, og de ønsker mer kompetanseutvikling innen traumefeltet fra RVTSene. Flertallet av respondentene framhever at graden av kapasitet og kompetanse om traumer er god og bedre enn for fem år siden. Kun en liten del sier de har gode rutiner for å fange opp slike pasienter, og de færreste har gjort analyser og lagt planer for eventuelle framtidige utfordringer.

45 45 Vedlegg 1 geografisk oversikt deltakelse Kartene under viser i grønt hvilke kommuner i RVTS Østs region som har deltatt innen utløpet av 2016, eller deltar i 2017, i kompetanseutviklingsprogram levert av RVTS Øst basert på Helsedirektoratets veileder «Mestring, samhørighet og håp» eller veilederens forgjengere. Oppland Lesja 0512 Skjåk 0513 D ovre 0511 Lom 0514 Sel 0517 Våg å 0515 Nor d-f r on 0516 Sør-F r on 0519 Ringebu 0520 Vang 0545 Øystre Slid re 0544 Gausdal 0522 Øyer 0521 Vestre Slid re 0543 No rd-au r dal 0542 Etnedal 0541 Nord r e Land 0538 Lillehammer 0501 Gjøvik 0502 Sør -Au r dal 0540 Sønd re Land 0536 Ve s t re Tot en 0529 Østr e Tot en 0528 G ran km Jevnak er 0532 Lunner 0533

46 Hedmark Folldal 0439 Tyns e t 0437 Tolga 0436 Os 0441 Al vdal 0438 Enge r dal 0434 Rendalen 0432 S t or - El vdal 0430 Åmot 0429 Tr ysil 0428 Ringsa ker 0412 Hamar 0403 Løten 0415 Elv erum 0427 S t ange 0417 Våler 0426 Åsnes 0425 No r d- Odal 0418 Grue 0423 Sør- Odal Kong svin g er km Eids kog 0420

47 47 Oslo og Akershus Hurdal 0239 Eids voll 0237 Nanne st ad 0238 Nittedal 0233 Gje rdrum 0234 Ullensa ker 0235 Nes 0236 Bærum Oslo S k edsmo 0231 Sørum 0226 Ask er 0220 Nesodden 0216 Fr ogn 0215 Oppegård 0217 Ås 0214 Ski 0213 Lørenskog 0230 Rælin gen Fet Enebakk 0229 Au rskog-høland 0221 Vest b y km

48 Østfold Rømskog 0121 Trøgstad 0122 Hobøl 0138 Askim 0124 Moss 0104 Våler 0137 S p ydebe r g 0123 Ski p tv edt 0127 Eidsbe rg 0125 Mar ker 0119 Rygge 0136 Råde 0135 Rakkes tad 0128 Sar p sborg 0105 F redri kst ad 0106 A remark 0118 Hvaler 0111 Halden km

49 Kart over kommuner som har fått RVTS Øst-programmene Hjelp som nytter og Bydelsprogrammet (grønt) eller vil få dem i 2017 (blått). 49

50

51 51

52 Vedlegg 2 sjekkliste - tiltaksoversikt Kap 4.1 (2016) Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( Tiltak 28: Spredning av sinnemestringsmodellen ved Brøset. Tiltak 37: RVTSenes rolle i tverretatlig samarbeid og samordning Tiltak 38: Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner Status: I rute, jfr pkt 6.1, Handlingsplan mot vold i nære relasjoner..kap 4.2 (2015) Vold mot eldre Status: I rute, jfr pkt 6.1.1, Tiltak 10: «RVTSene skal bidra til kompetanseheving og veiledning til helse- og omsorgstjenestene i deres arbeid med vold i nære relasjoner». Kap 4.2 (2016) «En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( )» Tiltak 1B: Retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten Status: Utsatt: Avventer ny revidert veileder, jfr pkt 6.2.1, Tiltak 1 b: Utvikling av retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Tiltak 20C: Avdekking i helse- og omsorgstjenesten av mishandling av barn implementering av elektronisk håndbok. NKVTS skal understøtte arbeidet. Tiltak 37E: Kunnskap om vold og seksuelle overgrep i skole- og studenthelsetjenestene Tiltak 38: Styrke kommuneansattes og minoritetsrådgiveres kompetanse i å samtale med barn Status: I rute, jfr 6.2.2, Tiltak 20 c: Avdekking i helsetjenesten av mishandling av barn, Tiltak 37 e: Kunnskap om vold og seksuelle overgrep skal styrkes i helse- og omsorgstjenesten og 6.2.4, Tiltak 38: Kommuneansattes kompetanse om å samtale med barn skal styrkes. Kap 4.3 (2016) Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Status: I rute. Kommentar: RVTS Østs oppdrag er å bistå fylkesmennene med å legge til rette for kompetanseutviklende tiltak for kommunene som inngår i tilskuddsordningen. Fylkesmennene har ikke bedt om bistand. Vi har i 2016 deltatt på to samlinger for fylkesmennene om ordningen. Det kom da fram at fylkesmennene ikke har noe oppdrag om å legge til rette for kompetanseutviklende tiltak, men kun forvalter søknadsordningen, og derfor ikke kommer til å be om bistand. RVTS Øst har derfor på egen hånd tatt initiativ til å tilby kompetanseutviklende tiltak. I samarbeid med RBUP Øst og Sør har vi framskaffet kontaktinformasjon til alle psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene i region øst og sør, i alt over 400 psykologer. Disse har i 2016 fått tilbud om egne basiskurs om traumebehandling for henholdsvis voksne og barn-og-unge. Disse kursene vil bli avholdt i Deltakerne inviteres til å delta i RBUPs halvårlige nettverksmøter for denne gruppen.

53 53 Kap 4.4 (2016) Kompetanseprogram for tverrfaglige team innen videregående skole Status: Utsatt avventer avklaring av oppdraget. Dette er tidligere rapportert i plan for regionalt samarbeid region øst punkt 5. Kap 4.5 (2016) Bedre samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer Status: I rute. Kommentar: RVTSene har én felles representant i dette prosjektet som drives av KS. RVTS Øst har ikke kjennskap til arbeidet prosjektgruppen har utført i Kap 4.6 (2016) Tidlig innsats og tidlig intervensjon - Tidlig Inn og BTI Status: I rute, jfr pkt 3.4, Prosjekt: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets satsning rettet mot barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukene foreldre: «Tidlig intervensjon». Kap 4.7 (2015) Ungdata Status: I rute. Kommentar: RVTS Øst har særlig brukt data fra Ungdata inn i sitt program Traumesensitivt barnevern. I 2016 har to medarbeidere deltatt på seminar om bruk av Ungdata arrangert av KoRus Oslo som del av planen for regionalt samarbeid region øst. Kap 4.7 (2016) Handlekraft/Traumesensitivt barnevern Status: I rute, jfr pkt 2.1, Prosjekt traumesensitivt statlig barnevern. Kap 4.10 (2015) Veilede SMISO Status: I rute. Kommentar: RVTS Øst avholdt et felles program for alle SMISO i region øst i 2015, men vårt ønske om en bestilling av innsats for 2016 ble ikke tatt til følge. SMISO i Oslo formidlet ønske om bistand i 2017, og vi har en dialog om å gjøre dette til et tilbud for alle SMISO i region øst. Kap 4.8 (2016) Arbeid mot krisesentertilbudet i kommunene Status: I rute, jfr pkt 3.3, Prosjekt: Oppdrag krisesenter. Kap 4.13 (2015) «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( )» Tiltak 18: Samarbeid med LEVE om utvikling av sorgstøttetilbud Tiltak 22: Bidrag til kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare» Tiltak 22A: Bistå implementering av IS-1898 «Etter selvmordet» Tiltak 22B: Bidrag helseforetakene med implementering av Nasjonale retninglinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tiltak 22C: Koordinering av tverrfaglig samarbeid om forebygging av selvmord og selvskade

54 Status: I rute, jfr pkt 3.1, Bydelsprogrammet traume og selvmordsforebyggende kompetanse, pkt 6.5, Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( ) og pkt 7, Spesialisthelsetjenesten. Kap 4.9 (2016) «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( )» Bidra til å ferdigstille veiledende materiell for kommunene om selvmord og selvskading Status: I rute, jfr pkt 6.5, Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( ). Kap 4.10 (2016) Overgrep og tortur Veiledning og kompetanseheving om avdekking og oppfølging av torturofre Status: I rute, jfr pkt 3.2, Prosjekt: Hjelp som nytter: migrasjonshelse og pkt 7.3, Prosjekt Tryggere Traumeterapeuter (TT). Kap 4.12 B (2015) Overgrep og tortur Samarbeid med odontologiske kompetansesentre Status: I rute. Kommentar: Spesialrådgiveren med særskilt ansvar for dette tiltaket har et løpende samarbeid med de odontologiske kompetansesentre i regionen. Kap 4.11 (2016) Flyktningehelse og tvungen migrasjon A: Likeverdige tjenester for flyktninger og asylsøkere B: Opplæringspakke for ansatte i asylmottak Tilleggstilskudd brev 12/4501/70, 12/4501/71 og 12/4501/88: Arbeid med kompetanseheving innen psykososial oppfølging og likeverdig helsehjelp Status: I rute, jfr pkt 4, Arbeid rettet mot flyktninger og asylsøkere. Kap 4.12 (2016) Arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll Tilleggstilskudd brev 15/ : Konferanse for nettverket Dagskonferanse for Imdi Øst Ferdigstilling av film Status: I rute, jfr pkt 6.3, Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet og 3.2, Prosjekt: Hjelp som nytter: migrasjonshelse. Kap 4.13 (2016) «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» Tiltak 8: Regionalt arbeid med kompetanse i helsesektoren

55 55 Implementering av RAN-modellen Kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme, Bedre tverrsektorielt og tverrfaglig arbeid mot voldelig ekstremisme Tiltak 23: Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere) Status: I rute, jfr pkt 6.4, Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kap 4.14 (2016) Traumebehandling for voksne Status: I rute, jfr pkt 7.3, Prosjekt Tryggere Traumeterapeuter (TT). Kap 4.15 (2016) FN/NATO-veteraner «I tjeneste for Norge: Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste ( )» Tiltak 14: Kommunale eller interkommunale handlingsplaner Tiltak 22: Regionale fagnettverk for innsatspersonell Tiltak 24: Opplæringspakke i militærpsykiatri «Bevisstgjøring av behandlere ved landets DPS om helseutfordringer for veteraner fra internasjonale operasjoner» Status: I rute, jfr pkt 5.2, Militært innsatspersonell og pkt 6.6, Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste ( ). Kap 4.14 (2015) Psykososial beredskap 4.10 Nasjonal helseberedskapsplan: Kompetanseoppbygging i beredskapsarbeid Status: I rute, jfr pkt 5, Psykososial beredskap. Kap 4.16 (2016) Psykososial beredskap A Implementering av veileder IS-2428 Mestring, samhørighet og håp Status: I rute, jfr pkt 5.1, Kommunale kriseteam/beredskapkap. Kap 4.17 ((2016) Løpende arbeid gjennom 2017 Status: I rute, jfr pkt 4.18.

56 Vedlegg 3: Prosjekt selvmordsforebygging - arbeid for helse sør øst RHF SYKEHUSET INNLANDET HF: Også dette året har vært fokus på med implementering av Nasjonale Retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Det er gjennomført flere kurs, både i observasjon og kartlegging av selvmordsrisiko. Blant disse ble det gjennomført en kursrekke der samtlige enheter ved alderspsykiatrisk avdeling fikk tilbud om en teoridel med påfølgende klinisk simulering ved SIM- senteret-innlandet. Kurs i vurdering av selvmordsrisiko er også gjennomført i samarbeid med spesialist i den aktuelle avdelingen. Spesialrådgiver deltar også i divisjonens pasient- og kvalitetssikkerhetsutvalg. Som tidligere år ble Verdensdagen for selvmordsforebygging markert ved Høgskolen i Hedmark. Spesialrådgiver bidro med undervisning i temaet: «Forebygging av selvmord». Sykehuset Innlandet har, i samarbeid med KoRus Øst, arrangert samlinger for ansatte fra kommunene og spesialisthelsetjenesten gjennom satsingen på kompetansehevingsprogrammet «Familiestøttende arbeid for voksne pårørende». Spesialrådgiver deltok med undervisning om pårørendes erfaringer når livet til en av deres nærmeste er truet av selvmord. I samarbeid med RVTS Øst har Sykehuset Innlandet gjennomført kompetanseutviklingsprogrammet Traumer, suicidalitet og selvskading, se pkt 7.5, våren DIAKONHJEMMET SYKEHUS: Spesialrådgiver arbeider delvis med klinisk selvmordsforebygging og delvis knyttet til kunnskapsutvikling, forskning, kvalitetsarbeid, veiledning og formidling. Intox er den vanligste metoden for selvmordsforsøk blant pasienter som legges inn i somatiske avdelinger. For å sikre kompetansen om temaet ble det i 2015 opprettet en «intox-gruppe», bestående av i all hovedsak sykepleiere fra intensivavdelingen. Spesialrådgiver følger opp gruppen ifht fokus på selvmordsforebygging. I 2016 er det gjennomført to heldags arbeidsseminar, utarbeidet en perm med oppdatert kunnskap om selvmordsforebygging, planlagt og gjennomført månedens tema (intox) i oktober, og videreført tema på fagdager ved intensivavdelingen i november. Hver mandag tilbyr spesialrådgiver veiledning til de som har opplevd problematiske situasjoner i løpet helgen. Studier fra blant annet Oslo Universitetssykehus tyder på at dødeligheten etter intox er høy, uavhengig av om intensjonen var et forsøk på å ta sitt liv eller knyttet til rus. «Intoxgruppa» har derfor også organisert undervisning om rus og avhengighet for øvrige ansatte ved intensivavdelingen. Spesialrådgiver deltar i Nasjonalt-TSB nettverk, med formål å utvikle bedre tilbud om kartlegging og oppfølging av pasienter der rus er et helseproblem. Leder for TSB-nettverket har hospitert ved vår tjeneste, for å få bedre innsikt i kliniske utfordringer. Spesialrådgiver deltar i Kvalitetsråd og kvalitetsarbeid ved voksenpsykiatrisk avdeling.

57 57 I april deltok spesialrådgiver på to dagers undervisning i regi av RVTS Øst om traumer, suicidalitet og selvmordsforebygging (se pkt 7.5) ved voksenpsykiatrisk avdeling, Vinderen. Gjennom det selvmordsforebyggende nettverket har spesialrådgiver og psykiater ved Enhet for psykiske helsetjenester deltatt på CAM-seminar i regi av Sørlandet sykehus. Formålet var å vurdere om metoden, eller elementer av metoden, er egnet for bruk i en akuttfase etter selvmordsforsøk. Det er gjennomført fortløpende undervisning om selvmordsforebygging gjennom sykehusets opplæringsprogram for nyansatte leger, nyansatte ved Voksenpsykiatrisk avdeling. I tillegg arrangerer spesialrådgiver egne kurs som «Grunnpakke for selvmordsforebygging» og «Nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging». Spesialrådgiver har også deltatt på 16th European Symposium on Suicide and Suicidal Behaviours i Oviedo, Spania. I forbindelse med at Psykiske helsetjenester i somatikken feiret sitt 10-års jubileum i høst, intervjuet spesialrådgiver nestleder i Mental Helse Ungdom i Oslo. Hovedtema i intervjuet var på hva som hjalp da hun var pasient. Spesialrådgiver har også hatt innlegg på Klinisk etisk komite sitt seminar ved Diakonhjemmet under tittelen: «Man in The Mirror»; «Holdninger til villet egenskade i somatikken». Spesialrådgiver deltar i kriseteam/selvmordsforebyggende gruppe i bydel Vestre Aker. Arbeidet har gitt innsikt i utfordringene ved å drive selvmordsforebyggende arbeid i bydel, når det ikke er etablert formalisert samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og bydelshelsetjenesten. Manglende kjennskap til hverandres arbeid, samt taushetsplikten, ser ut til å stå i veien for oppfølging av pasienter som har vært innlagt for selvmordsforsøk. Helseetaten har nå tatt initiativ til et tjenestedesignprosjekt «Ungdom som har forsøkt å ta sitt eget liv», med utgangspunkt i Diakonhjemmet sektor. Prosjektet er forankret hos bydelsdirektørene i sektoren, samt hos direktøren ved Diakonhjemmet sykehus. Prosjektet har som formål å utarbeide og prøve ut god og hensiktsmessig oppfølging og samhandling overfor barn og ungdom (10 til 25 år) som har forsøkt å ta sitt eget liv. Spesialrådgiver inngår i prosjektgruppen, på vegne av Voksenpsykiatrisk avdeling, Vinderen. AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF: Et fellestrekk ved mange av aktivitetene i 2016 er at de ikke er direkte rettet mot å etablere nye ordninger eller rutiner for selvmordsforebygging, men er rettet mot å bedre eksisterende rutiner for pasienter og etterlatte med selvmordsrelatert problematikk. Denne prioriteringen ser ut til å bidra til en endring som gagner pasienter og etterlatte bedre enn å starte helt nye tiltak. I 2016 er det gjennomført en del undervisningsarbeid. Spesialrådgiver har flere ganger i løpet av året undervist i vurdering av selvmordsfare, ivaretagelse av etterlatte ved selvmord og grunnlagsforståelse ved suicidalitet for ansatte ved Ahus. Det er også undervist i tema som å forstå forskning bedre for å bedre egen praksis. Spesialrådgiver har også undervist på masterproram i Sorgstøttearbeid ved HiOA om traumatisk stress og selvmord, og holdt innlegg om smerter og selvmord på den nasjonale konferansen om smerteforskning.

58 Internasjonalt har samarbeidet med RVTS Øst om å bistå Riga kommune med å etablere oppfølging av personer rammet av katastrofer og traumatiserende hendelser, inkludert selvmord, fortsatt (se pkt 5.3.3). Spesialrådgiver var vert for to delegasjoner fra Riga. Den ene delegasjonen besto av administrativt ansatte og den andre av klinikere. Delegasjonene var her i to dager hver, og fikk blant annet se hvordan Ahus ivaretar etterlatte på Senter for sorgstøtte, hvor blant annet etterlatte etter selvmord får oppfølging over lengre tid i egne grupper. Spesialrådgiver bidro også med undervisning på en samling i Riga for delegasjonenes medlemmer. Av nye aktiviteter har spesialrådgiver deltatt i RVTS Østs prosjekt i Ukraina (se pkt 5.3.4). Arbeidet består i å gi støtte til personer som har vært utsatt for traumatiserende hendelser, først og fremst krig. Veteraner er en av de gruppene i samfunnet som har høyest risiko for selvmord. Prosjektet har i inneværende år bidratt med undervisning for helsepersonell og frivillige som følger opp veteraner og etterlatte samt en sonderingstur for å finne lokale samarbeidspartnere til et mulig fremtidig samarbeid. Vi har i løpet av høsten etablert en undervisningsgruppe som skal bistå med kontinuerlig undervisning om selvmordsrisiko. Gruppen består av ansatte fra ulike DPSer og allmennpsykiatrisk avdeling. Målet er at gruppen skal gjennomføre undervisning i selvmordsrisikovurdering gjennom jevnlige samlinger og veiledninger. Spesialrådgiver har også deltatt i evaluering av en stor satsning i divisjon psykisk helsevern for å bedre behandling av traumerelaterte symptomer. Implementeringen fant sted mellom 2012 og 2013 og ble evaluert i løpet av Rapport vil bli overlevert til direktøren for divisjon psykisk helse. I tillegg til dette har spesialrådgiver deltatt i andre faglige aktiviteter som å være sensor på masterprogrammet i selvmordsforebyggende arbeid samt reviewer for flere manuskripter i internasjonale tidsskrifter. Når det gjelder arbeidet med PhD har to artikler blitt sendt inn til vurdering i tilsammen tre tidsskrifter, uten å bli akseptert. En tredje artikkel er nærmest ferdigstilt og klar for innsending primo Teksten som skal utgjøre sammenbindingen i PhD avhandlingen er så godt som ferdigskrevet. LOVISENBERG SYKEHUS: Hovedarbeidet for spesialrådgiver dette året har vært forskningsprosjektet som skal munne ut i en PhD-avhandling med tittelen «Listening to suicidal patients in psychotherapy: Aspects in the therapeutic relationship that expands the patient s prospects for living their life». Alle tre artikler er skrevet og første artikkel «A Listening perspective in psychotherapy with suicidal patients: Establishing convergence in therapists and patients private theories of psychopathology and cure» er publisert i Psychotherapy Research i mai Andre og tredje artikkel, hhv «Ethical aspects of assessments for suicidal patients in psychotherapy: precedence of alliance work» og «Therapists fear losing a patient in suicide and impasses in therapy», er innsendt til internasjonale tidsskrifter. Målet er at avhandlingen leveres i begynnelsen av 2017, ved Psykologisk institutt UiO.

59 59 Utover dette har den vanlige undervisningen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus blitt gjennomført med to heldagsundervisninger hvert semester. Tema har vært «Vurdering og behandling av pasienter i selvmordsfare». På noen av undervisningsdagene deltok også bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo og Grünerløkka, i tillegg til ansatte fra avdelinger ved psykiatrisk avdeling, BUP og DPS ved sykehuset. I tillegg underviser også spesialrådgiver på forespørsel fra ulike seksjoner/avdelinger om ulike tema ansatte har behov for innen selvmordsforebygging: f.eks. helsearbeideres vanlige reaksjoner etter selvmord og oppfølging av pasienter med vedvarende selvmordsproblematikk. Prosedyrene knyttet til selvmordsproblematikk ved sykehuset revideres fortløpende, og disse er nå gjort enkelt tilgjengelige og søkbare i sykehusets e-håndbok. Det blir på forespørsel gitt veiledning til helsepersonell som arbeider med særlig vanskelige pasientsaker, både på sengepostene og på DPS. Noen psykologer har også hatt fast veiledning hos spesialrådgiver. I tillegg til undervisning deltar spesialrådgiver i møter med psykiatrisk avdeling sitt kvalitetsutvalg. Utvalget går gjennom innmeldte saker som handler om selvmord eller alvorlig selvskading og bidrar inn i etterarbeidet når det skjer et selvmord i sektor. SYKEHUSET ØSTFOLD HF: Spesialrådgiver var helt eller delvis sykmeldt frem til medio september. Siden noen av oppgavene innen fagfeltet primært kan utføres av spesialrådgiver har det vært prioritert å utføre disse, så godt det har latt seg gjøre. Dette gjelder spesielt «Kvalifiseringsprogrammet i selvmordsrisko for akutteam og ACT», med undervisning og retting av de innsendte selvmordsrisikovurderinger som er elementer i programmet. Spesialrådgiver er også i ferd med å gjennomføre en omfattende undersøkelse ved Sykehuset Østfold om hvordan personalet oppfatter rutiner og prosedyrer for kartlegging/observasjon og vurdering av selvmordsrisiko. Det er mange meninger om temaet og om antatte konsekvensene av prosedyrer. Målet er å publisere en artikkel med utgangspunkt i undersøkelsen. OUS HF, ULLEVÅL: Ved Akuttmedisinsk avdeling arbeides det kontinuerlig med undervisning og veiledning av leger og sykepleiere, i tillegg til livreddende, klinisk arbeid med selvmordsadferd. Det gjennomføres årlig opplæring og veiledning i kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko for leger i spesialisering (jmf «Kunnskapsoppsummering om utredning, oppfølging og behandling av selvskading og selvmordsforsøk», Nasjonal Handlingsplan). De årlige ukesseminarene for sykepleiere på akuttavdelinger ble gjennomført i januar og mars. Kurset er basert på fysiologi og akuttmedisin, men har også fått med emner om pårørende og selvmordsforebygging. Ca. 100 sykepleiere deltar på seminaret. Det er også gjennomført gruppeundervisninger til sykepleiere på akuttmedisin som har direkte kontakt med selvmordstruede pasienter. Samarbeidet mellom Mottak, Obs-post og Intensiv avdeling om dokumentasjon (behandlingsplan) og sykepleie for pasienter innlagt med forgiftninger ble startet opp i høst. Spesialrådgiver bistår i arbeidet med utarbeidelse av behandlingsplan for forgiftnings-

60 pasienter, med veiledning og faglig støtte. Vi ser at mange pasienter med rusproblematikk kan ha flere re-innleggelser. Dette gjelder også pasienter med selvpåførte forgiftninger og selvmordsproblematikk. OUS HF Ullevål, har vært et foregangssykehus i forskning på forgiftninger. Ved Akuttmedisinsk avdeling har samarbeidet mellom somatisk behandling og psykisk oppfølging gjort at pasienter i mange tilfeller har fått tilbud om og mulighet til å bli på somatisk avdeling i flere dager om det er behov for det. Den ene av to spesialrådgivere ved OUS arbeider med prosjektet «Selvmordsforsøk med voldsomme metoder». Det ble i 2016 innlevert masteroppgave basert på dette forskningsarbeidet. Det er i løpet av høsten arbeidet med artikkelskriving og planen er å videreføre prosjektet med doktorgrad og tre artikler fra datainnsamlingen. Prosjektmidler for dette vil bli søkt vår Den andre spesialrådgiveren er ansatt i en postdoc stilling og samarbeider med RVTS Øst i prosjektet «Omsorg til suicidale og barn som pårørende», se pkt 1.5, andre kulepunkt. Det er avlagt en doktorgrad i 2016 «Suicide statistics: National procedures and reevaluation of 1800 deaths in Scandinavia» av Ingvild Maria Tøllefsen. SYKEHUSET TELEMARK HF (STHF) Spesialrådgiver holder jevnlig kurs i ulike deler av klinikken mv: Fortløpende kurs i «Reaksjoner når en mister pasient i selvmord». Kurset «Selvmordsrisikovurdering: Kartlegging av selvmordsrisiko» er gjennomført seks ganger. Undervisningen er relatert til Nasjonale retningslinjer og Sykehuset Telemarks prosedyre for selvmordsrisikovurdering. Deltakelse på undervisningen er obligatorisk for alle ansatte og skal gjentas for den enkelte med tre års mellomrom. På tre av kursene deltok også behandlere i rusomsorgen (TSB). På LIS-utdannelsen har spesialrådgiver undervist om kliniske problemstillinger som er relevant kunnskap for det suicidologiske feltet: Kriser og traumer, traumereaksjoner og utvikling av fastlåste traumer/ptsd, tidlig traumatisering/ kompleks traumatisering, stabilisering, sensorimotorisk forståelse og behandlingsmetodikk til traumepasienter. Undervisning for en gruppe fastleger i selvmordsproblematikk, risikovurdering og terapeutiske grep. Veiledning av klinikere/kliniske miljøer i forhold til selvmordsproblematikk. Undervisning for Bufetat og fosterforeldre om identifisering av selvmordsrisiko hos barn og unge og relevante tiltak. Spesialrådgiver har også deltatt på årsaksanalyser etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk. Arbeidet har bestått av fullstendig gjennomlesning av hele pasientjournaler som bakgrunn og helhetsforståelse. Deltakere i årsaksanalysene er klinikkledelse, spesialrådgiver, behandlende terapeut/andre aktuelle terapeuter og deres ledere. Årsaksanalyser er innført generelt i hele sykehuset (somatisk/psykiatrisk) på STHF, etter uheldige og uventede hendelser hvor pasient kom til skade. Målsetningen er å søke etter systemiske forbedringsområder etter hendelser.

61 61 I tillegg har spesialrådgiver ledet gjennomgang (psykologisk autopsi) sammen med poliklinisk team/behandlerteam etter selvmord/alvorlig selvmordsforsøk ved sengepost. Arbeidet har kommet i gang 2-4 måneder etter at de har opplevd selvmord og alvorlige selvmordsforsøk. Enhetens leder og flest mulig av enhetens behandlingspersonell er til stede. Det overordnede målet er å finne sammenhenger og forståelser. Det gjøres en systematisk gjennomgang, ikke bare av hendelsesforløpet som førte til selvmordet/selvmordsforsøket, men det søkes også å skape forståelse av pasientens utfordringer, generelt, og hvilke behandlingsstrategier/rammer som var iverksatt. Terapeutiske valg, gjennomførte selvmordsrisikovurderinger underveis og gjennomførte pårørendesamtaler gjennomgås. Det er fokus på hvordan reaksjoner hos primærbehandler og teamet for øvrig kan forstås og hva som har vært til hjelp/vil være til hjelp. Kunnskap fra disse gjennomgangene legges inn i undervisningsmaterialet til de obligatoriske kursene. Spesialrådgiver har deltatt i Kvalitetsutvalgets arbeidsutvalg i forbindelse med hendelser rapportert som selvmord eller forsøk på selvmord i klinikken, samt deltatt i arbeidet med videreføring av Pasientsikkerhetsprogrammet. Utover dette har spesialrådgiver bidratt aktivt i arbeidet med revidering av prosedyrer og retningslinjer som omhandler ulike sider av selvmordsproblematikk i Klinikk for Psykisk Helsevern og Rusbehandling. Spesialrådgiver har også bidratt i arbeidet med utvikling av prosedyre for pasienter innlagt i somatiske avdelinger med villet egenskade/selvmordsforsøk. Prosedyren omhandler denne pasientgruppens behov for identifisering og beskriver ansvar, forpliktelser og tiltak fra både somatisk og psykiatrisk side. Spesialrådgiver har også bidratt til tilrettelegging av den nye kontaktlege/- psykologordningen i spesialisthelsetjenesten lokalt, med fokus på at pasienter med selvmordsrisiko skal innlemmes i ordningen. I forbindelse med RVTS Østs todagers kurs «Traumer, Suicidalitet og Selvskading», se pkt 7.5, på Sykehuset Telemark HF, deltok spesialrådgiver. SYKEHUSET VESTFOLD HF (SIV HF) Undervisning: Spesialrådgiveren gjennomførte jevnlig undervisning for sykehusets ansattgrupper om temaet. Målsetningen er å utvikle kompetansen til helsepersonell samt drive og lede fagnettverk i helseforetaket. Det er gjennomført 13 undervisninger à 3 timer i «Vurdering av selvmordsrisiko». Målgruppen er nyansatte, ansatte som skal ha særskilt sertifisering for å utføre vurdering av selvmordsrisiko og ansatte som skal ha regelmessig vedlikehold av kompetansen. De som holder undervisningen er med i Nettverk Selvmordsforebygging ved sykehuset Vestfold, som ledes av koordinator i selvmordsforebyggende arbeid. Det er også arrangert en konferanse med 120 deltakere med tema selvmordsforebyggende arbeid samtalen som tiltak. Målgruppen var behandlere og miljøpersonell i Klinikk for psykisk helse og rus (KPR). I tillegg er det gjennomført undervisning i ulike temaer innen selvmordsforebyggende arbeid for turnusleger, studenter i praksis, miljøterapeuter og ansatte i et prosjekt i førstelinjetjenesten. Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid.

62 Spesialrådgiver bidrar inn i ulike arbeidsgrupper med målsetning å styrke det selvmordsforebyggende arbeid for risikoutsatte mennesker samt å styrke selvmordsforebygging i helseforetaket Koordinator i selvmordsforebyggende arbeid er fast medlem av Pasientsikkerhetsutvalget i KPR og foretakets pasientsikkerhetsutvalg. Uønskede hendelser av typen selvskading, selvmordsforsøk og selvmord brukes i læringsøyemed og med tanke på forbedringsarbeid. For å øke læringseffekten og forbedringsarbeidet er metoden Hendelsesanalyse brukt, etter opplæring fra Helsedirektoratet i den svenske modellen Årsaksanalys. I SiV HF er det valgt å bruke den fulle analysemetoden. I 2016 er det fullført tre hendelsesanalyser av selvmord. Koordinator i selvmordsforebyggende arbeid var med i alle tre analyseteam. Pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområde «Forebygging av selvmord» ble i 2016 videreført i åtte døgnseksjoner. Koordinator i selvmordsforebyggende arbeid er innsatsleder for dette og for innsatsområdet «Forebygging av overdosedødsfall» og er klinikkens representant i helseforetakets styringsgruppe for Pasientsikkerhetsprogrammet. SØRLANDET SYKEHUS HF (SSHF) Undervisning/kompetanseheving: Det gjennomføres fortløpende kompetanseheving om temaet for sykehusets ulike ansattgrupper mv. I løpet av året er det gjennomført seks dagskurs i Selvmordsrisikovurdering for ansatte i Klinikk for psykisk helse (KPH). I tillegg har ca 50 ansatte i KPH deltatt på opplæring i CAMS (Collaborative Assessment and Management of Suicidality). Utover dette er det også gjennomført undervisning på fagdager om selvmordsforebyggende arbeid for medisinsk avdeling ved sykehuset, vurdering av sucidalfare for leger i ABUP og undervisning om depresjon og suicidalitet for LIS ved psykiatrisk sykehusavdeling SSK. Det er også gjennomført undervisning utenfor spesialisthelsetjenesten, blant annet fire ulike VIVAT-kurs i samarbeid med RVTS Sør. Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Fagrådet i klinikk for psykisk helse har utformet utkast for e-læring som skal benyttes vår 2017 i forbedringsarbeid i KPH samt opplysningsarbeid rettet mot samarbeidende instanser, pasienter og pårørende. Spesialrådgiver har deltatt i utforming av e-læringskurs, krise og mestringsplan. I arbeidet med å utforme handlingsplan pasient- og pårørendefokus, 2017 har spesialrådgiver bidratt. Arbeidet er med på å sikre pasienter og pårørendes kunnskap aktivt inn i behandlingen. Samarbeid og involvering i egen behandling er et mål. Handlingsplanen er sendt på høring, og arbeidsgruppen ble avviklet i november. I utarbeidelse av klinikkplan KPH, forebygging av selvmord 2017, har spesialrådgiver bidratt med fagkompetanse. Spesialrådgiver har også bistått med kartlegging og registrering av selvmord og overdosedødsfall i KPH SSHF høsten Prosjekt under planlegging

63 63 Arbeidet med å revidere/utforme kursmateriell videreføres. Det er planlagt kurs om temaet annenhver måned i Faglig ansvarlig ved legevakten har tatt kontakt og forespurt muligheten for emnekurs for leger/fastleger og undervisning av sykepleiere som betjener legevaktstelefonen. Legevakten har også spurt om bistand til å øke kompetansen i å håndtere selvmordstruede pasienter. Planlegging av undervisning er igangsatt og det er også etablert kontakt med Kristiansand kommune i arbeidet. Kursing av behandlere i CAMS videreføres i Det er også sendt inn søknad for ny pulje. Søknad som Nordisk Forbedringsagent er akseptert og prosjektet med å optimalisere bruk av krise og mestringsplaner er satt i gang. Det vil bli satt i gang utdanning via pasientsikkerhetsprogrammet med oppstart mars I planverket 2017 legger KPH føringer for at Min Plan gjøres kjent blant ungdomsgruppene i samråd med helsesøstre og skoler. Prosjektet vil i tillegg til intern satsing i KPH favne samarbeid med kommunehelsetjenester og skoler om felles selvmordsforebyggende tiltak spesielt rettet mot ungdom. VESTRE VIKEN HF Det er gjennomført fire heldagskurs om selvmordsproblematikk. Undervisningen er relatert til Nasjonale retningslinjer og Vestre Vikens prosedyrer for selvmordsrisikovurdering. Kurset er obligatorisk for ansatte som arbeider med voksne. Totalt 186 ansatte fra alle avdelinger innen voksenfeltet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Kurset er godkjent tellende timer for Psykologforeningen og NSF. Avdelingsledelsen er i ferd med å bygge opp en helhetlig modell for opplæring i selvmordsforebyggende arbeid. Modellen favner alle profesjonsgrupper og berørte funksjoner i avdelingen. Klinikk psykisk helse og rus har i sin prosedyre for selvmordsrisikovurderinger konkludert med at det bare er leger og psykologer som kan gjøre selvstendige selvmordsrisikovurderinger. BUPA valgte derfor som første fase å prioritere et felles kompetanseløft for leger og psykologer, i samarbeid med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF). Ca. 80 gjennomførte kursdagen i løpet av høsten 2016, mens ca. 55 er påmeldt den siste kursdagen i januar. Pasientsikkerhetsprogrammet «Forebygging av selvmord» er implementert i alle døgnseksjoner psykisk helsevern. Pasientsikkerhetsprogrammet «Forebygging av overdose» er implementert i alle døgnseksjoner i TSB, samt noen poliklinikker. Klinikkens pasientsikkerhetsutvalg gjennomgår månedlig alle alvorlige hendelser. Pasientsikkerhetsutvalget har bestått av fagsjef, kvalitetssjef, PHR- samt to deltakere fra kvalitetsavdelingen i foretaket, hvorav en sitter i Vestre Vikens sentrale pasientsikkerhetsutvalg. Hendelsesanalyse-gjennomgang av alvorlige hendelser. Deltakere har vært fagsjef og kvalitetssjef sammen med avdelingssjef, seksjonsleder og berørte ansatte. Ledes av fagsjef. Gjennomgangen er i tillegg til avdelingenes egne rutiner for avviksbehandling.

64 Studien Vurdering av selvmordsfare og senere selvmord kombinerer data om selvmordsrisiko, diagnoser og behandlingsvariabler hentet fra elektronisk pasientjournal for 2000 pasienter innlagt i løpet av en seksårsperiode ved seksjon for akuttpsykiatri, psykiatrisk avdeling Blakstad. Det er planlagt flere artikler for publisering i løpet av 2017 Et annet forskningsprosjekt vi er i gang med er CAMS (Collaborative Assessment and Management of Suicidality): Randomisert kontrollert studiedesign til å sammenligne CAMS med ordinær behandling. Studien har potensial til å videreutvikle kunnskapen om behandling av pasienter med selvmordsvansker ved å belyse om CAMS er en effektiv behandling. En første artikkel ble publisert internasjonalt i 2016 med beskrivelse av studien og drøfting av det å implementere en RCT i ordinær drift. ( BioMed Central- The open access publisher)

65 65

66

67 67

68 RVTS Øst skal bidra til Relevant kompetanseøkning for fagpersonell og organisasjoner som møter mennesker med de aktuelle traumene og risikobelastningene. Økt kompetanse skal synliggjøres i endret praksis og systematisk kunnskapsgenerering. Videre skal senteret bidra til: Bedre samhandling mellom fagpersonell og organisasjoner, slik at arbeidet i regionen for mennesker i målgruppene blir styrket.