MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtet sendes direkte over internett Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Første del av møtet blir det utdeling av Karmøy kommunes kulturpris, kulturstipend og byggeskikkpris for I forbindelse med at Karmøy kommune er utpekt som årets kulturkommune i Rogaland vil Anders Jaarvik fra NOKU (Norsk kulturforum, Rogaland) overrekke pris til kommunen. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 1/09 09/31 VALGSTYRET /09 08/743 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON /09 05/2708 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Boligsosial handlingsplan er sendt ut tidligere. 4/09 08/3524 TILSYN - BARNEHAGER 5/09 05/2969 FISKERIHAVNER OG KAIER. SPØRSMÅL OM AVHENDING PÅ OSNESHAVN 139/2 M.FL. OG GNR. 140/6 VIK. GNR. 47/218 OG LAHAMMAR GNR. 57/157 6/09 08/2626 ENDRINGER I BUDSJETT 2009 SOM FØLGE AV REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Ekstraordinært møte i formannskapet i forkant av kommunestyremøtet. Sakspapirene vil bli ettersendt.

2 7/09 08/265 ÅRSMELDING ELDRERÅDET /09 08/265 ÅRSMELDING RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2008 Sakspapirene vil bli ettersendt/utlagt i møtet. 9/09 07/1959 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR RAUNFJELL, GNR. 47, BNR. 51 M.FL Behandles i hovedutvalg teknisk 29. januar. Behandlingen vil bli ettersendt/ utlagt i møtet. 10/09 08/566 REFERATLISTA 11/09 08/567 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

3 Sak 1/09 VALGSTYRET Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/31 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Til valgstyre for perioden velges: MEDLEMMER VARAMEDLEMMER Bente Thorsen (FrP) 1. Geir Ove Valstad Eli Melkevik Rovik (FrP) 2. Rolf Arne Li Einar Endresen (FrP) 3. Grant Hinderaker Svein Inge Austrheim (FrP) 4. Karen Louise Øvrebø 5. Nina Ve Sæbø 6. Rune Midtun Kjell Arvid Svendsen (KrF) 1. Leif Malvin Knutsen Siv Dorthea Valentinsen (KrF) 2. Norunn Byrknes 3. Geir S. Toskedal 4. Roald Alsaker Helga Rullestad (Ap) 1. Svein H. Andersen Jarle Nilsen (Ap) 2. Anne Ferkingstad 3. John K. Holvik 4. Ruth Mariann Hop Asbjørn Eik-Nes (V) 1. Sølvi Gressgård (V) 2. KåreBakkevold (KrF) 3. Jakob Eng (KrF) Aase Simonsen (H) 1. Magny Broshaug 2. Bjørn Seljestad 3. Kristian Hausken Utvik Lars Magne Skeie (Sp) 1. Siv Storesund (Ap) 2. Geir Allan Stava (SV) 3. Didrik Ferkingstad (Ap) Som henholdsvis leder og nestleder av valgstyret velges: Kjell Arvid Svendsen og Helga Rullestad. Valgstyret delegeres myndighet til å velge stemmestyrer og deres ledere/nestledere. Side 3 av 48

4 Sak 1/09 SAKSFRAMSTILLING 14. september 2009 er det stortings- og sametingsvalg. I denne forbindelse må det velges et valgstyre. Valgstyret er, etter kommunestyret, det ledende politiske organ rundt valgprosessen i kommunen. Tidligere fastsatte valgloven at valgstyret besto av formannskapet, men dette er endret og valgloven sier nå at kommunestyret selv skal velge hvem som skal være medlemmer av valgstyret. Det er ikke nok at det er nedfelt i kommunens delegasjonsrelement at formannskapet er kommunenes valgstyre. Kommunestyret står fritt til å velge formannskapets medlemmer til valgstyret, så lenge det skjer ved et eget valg og innenfor kravene om kjønnsbalanse. I Karmøy kommune har det fungert godt at formannskapet har vært valgstyre og at ordfører har vært valgstyrets leder. Valgstyrets møter har vært svært korte og har blitt avholdt i etterkant av formannskapets møter. Sammensetningen av formannskapet inneværende valgperiode tilfredsstiller kravene om kjønnsbalanse. I hvert valglokale skal et eget stemmestyre lede gjennomføringen av valget på valgdagen. Kommunestyret velger medlemmer til stemmestyrene og leder/nestleder, jf valgloven 4-2. Det er å anbefale at kommunestyret delegerer til valgstyret å oppnevne stemmestyrer. Nærmere om valglovens bestemmelser: 4-1. Valgstyret. I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Valgstyrets sammensetning skal være i samsvar med bestemmelsen i kommuneloven 10, dvs. at valgstyret må ha minst 3 medlemmer. Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand. Dette innebærer at valgbarhetsreglene i kommunelovens 14 gjelder, og man må påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven oppfylles (hvert kjønn skal representeres med minst 40 %). Kommunestyret skal også velge valgstyrets leder og nestleder, jf. kommunelovens 10 nr Stemmestyrer. Foregår stemmegivningen på flere steder i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre medlemmer administrere stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret. Ordføreren i Karmøy, Kjell Arvid Svendsen Side 4 av 48

5 Sak 2/09 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 08/743 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/09 Kommunestyret Kontrollutvalgets forslag til vedtak: Forvaltningsrevisjon av kommunens virksomhet gjennomføres i tråd med vedlagte Plan for forvaltningsrevisjon for Karmøy kommune Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta endringer i planen i perioden. Side 5 av 48

6 Sak 3/09 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Per Andreas Ulvedal Arkiv: 613 &30 Arkivsaksnr.: 05/2708 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 35/08 Eldrerådet /08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /08 Hovedutvalg teknisk /08 Hovedutvalg helse og sosial /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. Prosjekter i handlingsplanen kan utvides utover budsjetterte midler dersom ekstraordinær statlig tilskuddsordning (sysselsettingspakke) gir rom for dette. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 35/08 Behandling: Arne Andersen foreslo følgende tilleggspunkt 4: Kommunens egne innbyggere bør prioriteres først ved utleie av boliger før flyktninger og innvandrere. Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår Side 6 av 48

7 Sak 4/09 4. Kommunens egne innbyggere bør prioriteres først ved utleie av boliger før flyktninger og innvandrere. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 23//08 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. Viser til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og den nye plan- og bygningsloven som er underveis som begge bygger på prinsippet om universell utforming. Prinsippet om universell utforming bør komme tydeligere fram i boligsosial handlingsplan. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 255/08 Behandling: Protokoll fra eldrerådet og råd for mennesker utlagt på bordet. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår Side 7 av 48

8 Sak 4/09 Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 53/08 Behandling: Eldrerådets vedtak 35/08 og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak 23/08 lagt ut i møtet. Bente Thorsen fremmet forslag om følgende tillegg i pkt. 2.:.. eller ved statlig tilskuddsordning. Innstilling med Thorsens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år eller ved statlig tilskuddsordning. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 5/09 Behandling: Thorsen (FrP) fremmet et redigert forslag til innstillingens pkt. 2: Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. Prosjekter i handlingsplanen kan utvides utover budsjetterte midler dersom ekstraordinær statlig tilskuddsordning (sysselsettingspakke) gir rom for dette. Innstillingen med Thorsens redigeringsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår Side 8 av 48

9 Sak 4/09 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Det vises til påfølgende sammendrag av saken og vedlagte komplette plan. Sammendraget gir en oversikt over planen som helhet. Handlingsplanens tiltak samt økonomiske konsekvenser er oppsummert i planens kap. 8 og for dette kapittel er sammendraget og plantekst identisk. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken I gjeldende kommuneplan sies det følgende: I planperioden skal det utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlig boligbehov for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud. Hovedutvalg for teknisk og hovedutvalg for helse og sosial fattet likelydende vedtak i henholdsvis sak 212/07 og sak 48/07: Hovedutvalget ber om at det utarbeides en samlet plan Boligsosial handlingsplan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Mandat og organisering av planarbeidet vedtas slik det framgår av saken. På denne bakgrunn ble det nedsatt en tverretatlig og tverrfaglig prosjektgruppe. Arbeidet med planen har tatt lengre tid enn forventet. Noe skyldes problemstillingens kompleksitet og nødvendig faktahenting underveis. Andre faktorer har vært uforutsett f.eks. vårens streik. Underveis har en søkt nær kontakt med brukerfeltet. Prosjektgruppen arrangerte tidlig i prosessen en oppstartskonferanse der brukere/representanter for brukergrupper var til stede. Situasjonsbeskrivelse. Det er store utfordringer knyttet til området boligsosialt arbeid. Det gis sterke statlige føringer på at dette området bør prioriteres, den egentlige målgruppen vanskeligstilte på boligmarkedet - er bl.a. sterkt utsatt for konjunktursvingninger. Med vanskeligstilte forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. De grupper som Karmøy kommune har problemer med å fremskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere I tillegg til disse gruppene har kommunen også særlige utfordringer knyttet til å skaffe tilstrekkelig omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Handlingsplanens mål og strategier Overordnet mål: Side 9 av 48

10 Sak 4/09 Den boligsosiale handlingsplanen skal være en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Hovedmål: 1. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 2. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 3. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 4. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 5. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Anbefalte strategier: Strategi 1: Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet, universell utforming og prisnivå tilsvarende husbankens rammer blir ivaretatt. Strategi 2: Kommunen skal sikre at: Sosialt og økonomisk vanskeligstilte som ikke har mulighet til annen bolig enn kommunal utleiebolig, får dette snarest mulig. Funksjonshemmede og eldre får tilrettelagte boenheter i tråd med statlige satsingsområder. Strategi 3: Boligene tilrettelegges mest mulig fordelt i kommunens hovedutbyggingsområder der ønsket bosettingssted og kommunikasjonsbehov vurderes ved fordeling. Handlingsplanens tiltak og økonomiske konsekvenser; Tiltak og økonomiske konsekvenser er oppsummert i planens kap. 8. Det forutsettes at tiltak som innebærer behov for økte ressurser innarbeides i økonomiplanen og vurderes det enkelte år. Rådmannens kommentarer: Når det gjelder første år i planperioden har rådmannen i sitt framlagte budsjettframlegg vurdert de tiltak som krever økt drift/investering. Da budsjettet for 2009 ikke er vedtatt når denne saken fremmes, må disse tiltak ev. justeres når planen er vedtatt. For bedret styring og koordinering av det boligsosiale arbeidet foreslås det i planen å utrede og endre organiseringen ved å etablere et boligkontor. Dette må følges opp. Nye boliger som skal ha personalbase, bør samlokaliseres med eksisterende for å oppnå større og mer rasjonelle driftsenheter. Rådmannens konklusjon: Boligsosial handlingsplan beskriver ut fra de til nå tilgjengelige data, grundig situasjonen på det boligsosiale området i Karmøy. Det angis strategi og mål. Tiltakene bygger opp under målene og de vil samtidig bidra til en mer helhetlig innsats. Når planen fremmes for rullering allerede 2. halvår 2010, er det fordi resultatet av bl.a. en mer detaljert kartlegging av boligbehovene vil gi mulighet for nødvendige justeringer. Den framlagte planen anbefales lagt til grunn for kommunes samlede innsats på det boligsosiale området. Rådmannen i Karmøy, Side 10 av 48

11 Sak 4/09 Arnt Mogstad sign. Boligsosial handlingsplan Sammendrag Foreliggende plan er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe. Mandatet for arbeidet er forankret politisk ved likelydende vedtak i hovedutvalg teknisk og hovedutvalg helse- og sosial. Kapittel 1 Her gis det en framstilling av mandat, arbeidets organisering, målene for planen ut fra mandatet, statlige føringer, kommunens ansvar og en fokusering på verdier og brukerperspektiv. Overordnet mål: En samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg, og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private / kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. En har erfart at det er store utfordringer på tiltakssiden både når det gjelder det å framskaffe bolig, og å kunne gi oppfølging. Side 11 av 48

12 Sak 4/09 Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Hovedmål: Ut fra forutsetningene i vedtatt mandat og overordnet mål ble det satt opp følgende hovedmål for planen: 6. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 7. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 8. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 9. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 10. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig eller beholde egen bolig. I det siste tiåret har det vært nasjonal politikk at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Lov om sosiale tjenester regulerer kommunens ansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette gjelder ansvaret for å medvirke til å skaffe bolig for de som ikke selv kan ivareta sine interesser i dette markedet samt forpliktelsen til å finne midlertidig husvære for de som har akutt behov for tak over hodet. Videre angir loven de viktigste tjenestene i sammenheng med det boligsosiale arbeid, for eksempel praktisk bistand og opplæring. Regjeringens og Husbankens hovedmål er at Alle skal kunne bo godt og trygt. Karmøy kommunes visjon er Kommunen som vil at du skal lykkes. I arbeidsgiverstrategien er det vedtatt at verdiene kvalitet, respekt og ansvar skal ligge til grunn for all adferd i organisasjonen. Dette er med å sette standarden for arbeidet med bosetting av vanskeligstilte. Bolig er en forutsetning for et verdig liv. Å bli verdsatt handler også om det å bli stilt krav til. Kravene må tilpasses den enkeltes situasjon, noe som gir grobunn for vekst og utvikling. Kapittel 2 I kapittel 2 gis en framstilling av de boligøkonomiske utviklingstrekk i Karmøy samt samfunnsøkonomiske utviklingstrekk for De siste årene har Karmøy hatt en årlig befolkningsvekst på i overkant av 1 prosent. Viktige trekk ved befolkningsprognosen til 2025, er at antall barn i grunnskolen vil avta fram mot 2015 for deretter å stabilisere seg på et nivå som er ca 500 elever lavere enn situasjonen er i dag. Antallet eldre vil imidlertid øke sterkt både for aldersgruppen og 80+. For 80+ vil den mest dramatiske økningen komme etter For 90+ allerede de nærmeste årene. Denne utviklingen gir ikke nødvendigvis større utfordringer for det som oppfattes som det boligsosiale arbeidet; arbeid for de personer som har et boligbehov som de ikke greier å løse Side 12 av 48

13 Sak 4/09 selv. Dette vil heller være utfordringer for det som tradisjonelt betraktes som eldreomsorg og pleie- og omsorgstjenester. Det er en sammenheng mellom befolkningsøkning og det antall personer som vil ha et boligbehov, rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov. (Husbanken 2008). ). Det må bemerkes at dette ikke gjelder alle med boligbehov, men kun de som står er uten egen eller leid bolig, står i fare for å miste bolig eller har uegnet bolig. Med dette som utgangspunkt, vil derfor Karmøy kommune ha ca. 25 flere personer med boligbehov i Erfaringsmessig er det imidlertid andre forhold enn den rene befolkningsveksten som vil ha den avgjørende innflytelse på hvor mange personer som har et boligbehov. Dette vil for eksempel dreie seg om: Utviklingen i arbeidsmarkedet Boligbygging omfang og hvilke typer boliger som bygges Prisutvikling på boliger, herunder rentenivået Utviklingen i leiemarkedet I tillegg kommer faktorer som for eksempel omfanget av rusmiddelmisbruk, og nasjonal politikk i forhold til psykiatriske pasienter samt flyktningepolitikk. I forhold til den samlede boligmassen, er andelen eneboliger fremdeles nær 90 % i Karmøy. Når en samtidig vet at folke- og boligtellingen i 2001 viser at nær 80 % av innbyggerne bor i selveid bolig, er det fremdeles rett å si at den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. Det er ikke en brukt enebolig som er det enkleste første steg på veien inn i boligmarkedet. For mange vil en passende bolig være en brukt borettslagsleilighet, gjerne 2 eller 3-roms. Denne typen bolig finner man svært få av i Karmøy. De siste årene har en i Karmøy, som i landet for øvrig, sett en sterk økning i boligprisene. Samtidig har det vært sterk økning i sysselsettingen, og vi har sett en markert reallønnsvekst. Samtidig har Norges Banks styringsrente steget til 5,75 % i september 2008 fra et bunnivå på 2% i Det er flere forhold som peker i ulike retninger når vi vurderer den samfunnsøkonomiske utviklinga i et boligsosialt perspektiv. Vi tror, og der har vi mange økonomer med oss, at så lenge sysselsettingen er god vil norske husholdninger greie å håndtere de høye boligprisene og det rentenivået en ser den nærmeste tida. Det en kanskje vil se er en sterkt redusert prisvekst på boliger, og kanskje til og med en mindre nedgang. Nå skal det ikke legges skjul på at det kan være spesielle forhold ved boligmarkedet som kan ramme enkelt-grupper svært negativt. Dette gjelder for eksempel borettslagsboliger med høy fellesgjeld der fellesgjelden er så høy at en ikke har en egenkapitaldekning som gir muligheter for forsikring mot tap som følge av misligholdt husleie. De mest pessimistiske snakker også om gjeldskrise i enkelte husholdninger. Dette gjelder husholdninger som har spesielt høye boliglån, og der gjeldskrisen inntrer i de situasjoner der en må selge på tidspunkt der Side 13 av 48

14 Sak 4/09 boligprisene har falt. Da kan en komme i en situasjon der en etter boligsalget sitter igjen med gjeld, og der en skal ut å skaffe en ny bolig med negativ boligkapital. Selv om slike negative situasjoner skulle inntre, er det vår vurdering at slike forhold ikke vil påvirke omfanget og behovet for spesielle boligsosiale tiltak. Dersom sysselsettingen opprettholdes på et høyt nivå, vil dette være det fundamentale grunnlaget for den enkelte for å gjøre tilpasninger i boligmarkedet selv om husholdningen har gjort uheldige disposisjoner. Enkelt sagt kan man selge den store eneboligen og kjøpe ei leilighet så lenge man har jobb. Man kan gjøre svært mange individuelle tilpasninger før en kommer i den situasjon at en er nødt til å trekke den konklusjon at en ikke greier å løse sitt boligbehov på egenhånd. Kapittel 3 Her gis en framstilling av kommunens arealplanlegging, tomteforsyning, Husbankens og kommunens økonomiske virkemidler for boligrealisering og formålet med disse. Kommunen skal gjennom sin overordnede arealplanlegging sørge for at det er tilstrekkelige utbyggingsarealer i kommunen. Dette er for Karmøy kommunes del løst gjennom kommuneplanen godkjent i juni I denne planen er det godkjente utbyggingsarealer for langt mer enn det en anslår blir utbygd i løpet av planperioden. Det er vanskelig eksakt å beregne for hvor lang tid en har utbyggingsarealer, men med dagens takt i boligbyggingen har en stipulert at en har godkjente utbyggingsarealer for ca 25 år for kommunen som helhet. Kommunestyret har imidlertid en uttalt målsetting om at kommunen skal ha byggeklare tomter i alle soner. Av rent utbyggingstekniske årsaker vil det ikke være mulig å ha et kommunalt tomtetilbud hele tida i alle soner. Dersom en gjennom behandlingen av den boligsosiale handlingsplan konkluderer med at kommunen skal bygge og eie flere boliger for å ivareta sine boligsosiale forpliktelser, vil oppgaven bli adskillig lettere å løse dersom kommunen samtidig er sterkt engasjert innenfor erverv og opparbeiding av tomtearealer. I kapittelet for øvrig redegjøres det for dagens låne- og tilskuddsmidler. Av de boliger som ble oppført i Karmøy i 2007, var 160 av totalt 255 boliger finansiert gjennom Husbanken. I 2006 var det 166 av 345 boliger som var finansiert på denne måten. I boligsosial sammenheng har finansiering gjennom private låneinstitusjoner ingen plass. Husbankens ulike ordninger er derimot et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbankens ordninger i dag er: Grunnlån: Det som ligner mest på det tradisjonelle husbanklånet. Ved årsskiftet 2006 ble det som tidligere var Husbankens oppføringslån og utbedringslån, slått sammen til nytt grunnlån. Startlån: Startlån er en låneordning som kan søkes av personer som har problemer med å skaffe egenkapital for å etablere seg. Lånet kan gis både til kjøp av bolig og til refinansiering. Boligtilskudd: Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Ordningen er sterkt behovsprøvd, og kan gis til enkeltpersoner eller husstander med varig lav inntekt som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Side 14 av 48

15 Sak 4/09 Bostøtte: Dette er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Kapittel 4 Her gis en oversikt over kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer. Kommunen disponerer pr , 489 boliger for utleie fordelt på 127 utleieboliger, 199 trygdeboliger og 163 omsorgsboliger. Kommunen er eier alle utleieboligene og trygdeboligene. 119 av omsorgsboligene var i privat eie, men kommunen styrer tildelingen med grunnlag i rammeavtaler. Hvis en har som mål at den kommunale boligmassen skal være fordelt i forhold til befolkningen i de ulike deler av kommunen, må en kunne konstatere at den er rimelig godt fordelt, men med en viss overdekning i sone 3, Koperviksområdet. Hvis en sier at mange av beboerne i den kommunale boligmassen har større behov for de tjenester som ytes av den kommunale organisasjon som er lokalisert i Kopervik, er det kanskje ikke så urimelig at det er flere boliger i sone 3. Det generelle mål for den kommunale boligmassen er naturligvis at boliger skal være mest mulig praktisk utformet/tilpasset, jfr. universell utforming. Dette målet ikke er nådd, men ut fra et realistisk og nøkternt ståsted, må en vel si at situasjonen er tilfredsstillende selv om det mangler 4- og 5 roms boliger med rullestol-tilgjengelighet. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Samlet boligbehov: Boligbehovet er ikke statisk, men varierer kontinuerlig over tid. Men en registrerer hele tiden et udekket behov for boliger. Eksakte data får en ikke før kommunen starter med en systematisk kartlegging av boligbehovet for eksempel ved å ta i bruk Husbankens kartleggingsverktøy Bokart. Men skal en forsøksvis stille opp et langsiktig mål for den kommunale boligdekningen, kan dette målet være at Karmøy skal komme opp på dagens nivå i de kommunene som Karmøy normalt blir sammenlignet med. KOSTRA tall viser at kommunen bør disponere 19 boliger per 1000 innbygger eller totalt i overkant av 700 boliger, altså et samlet tilskudd på i overkant av 200 boliger. I neste omgang vil kartleggingen si noe om dette er det reelle behovet. I først omgang virker et tilskudd på 200 boliger som svært høyt. Når vi nå forsøker å summere opp registrerte behov pr. april -08, må en ha med seg noe av usikkerheten i registreringene. En del personer kan registrere et behov for trygde- eller omsorgsbolig for å være på den "sikre siden". Det er ikke sikkert at de faktisk vil ta i mot tilbudet. Vi vet også at i gruppen med diagnosen rus/psykiatri, er det stor ustabilitet. Flytting mellom kommuner, fengselsopphold og institusjonsopphold er med på å påvirke hvor mange boliger en til enhver tid trenger. Utflytting fra kommunale boliger er med på å påvirke hvor mange nye boliger vi trenger. Det vil derfor være uråd å gi en eksakt oversikt over behovet for nye boliger. Men noe vet vi sikkert: Vi vet at vi trenger flere boliger for enpersons-husholdninger. 22 personer er registrert helt uten bolig, Side 15 av 48

16 Sak 4/09 6 personer med utviklingshemming trenger bolig i perioden fram til 2010 Vi trenger 12 boliger til flyktninger hvert år. (Erfaringsmessig kan 1 /3 skaffes på det private markedet) 16 personer trenger å bytte boliger. Hva bør kommunen prioritere: Det er over pekt på at en systematisk kartlegging av boligbehovet vil gi det beste grunnlaget for å peke på tiltak som må gjøres for å sikre alle beboere i kommunen en bolig. Det finnes imidlertid tiltak basert på dokumenterte, langvarige behov som kan iverksettes umiddelbart uten å vente på detaljerte resultater av kartleggingen. Dette omfatter: Å framskaffe boliger til en mindre gruppe personer med svært liten boevne, og ofte med rusproblemer eller psykiske problemer eller en kombinasjon av disse. Bygge om noen eksisterende store leiligheter til mindre enheter. Det er enslige som er den desidert største gruppen av personer med boligbehov, og erfaringen fra møtene i tildelingsutvalgene viser at personer blir tildelt bolig som ofte er større enn det som en har behov for og nytte av. Bygge eller kjøpe opp nye, mindre boenheter for enslige. Deretter vil en ha bedre erfaring og kartleggings-grunnlag for å kunne planlegge videre. Ved å framskaffe mindre leiligheter til vanskeligstilte enpersons-husholdninger, vil en også få frigitt større leiligheter til for eksempel flyktninger. Uhensiktsmessige leiligheter avhendes når erstatningsleiligheter er etablert. Behovet for boliger til flyktninger forventes i første omgang ivaretatt ved at kommunen bygger ut nye boliger til "enpersons-husholdninger." Dette vil føre til at nye boligsøkere ikke må plasseres i store 3 og 4 roms leiligheter, og at flyktningfamilier kan prioriteres til større leiligheter kommunen alt eier i dag. Svært mange av de flyktningene vi vil motta framover er enslige, og således ikke ha behov for store leiligheter, slik at behovet er ivaretatt ved den foreslåtte utbyggingen. Kommunen kan trolig også få frigjort kommunale boliger som flyktninger alt bor i dag, ved aktivt å markedsføre startlån til de som er ferdig med introduksjonsordningen og har faste inntekter. Det foreslås derfor ikke egne boliger til flyktninger i denne omgang. Men økning i det totale antallet kommunale boliger vil gjøre det mulig for kommunen å motta flere flyktninger enn vi gjør i dag, og dermed slippe å redusere statens framtidige forespørsler på grunn av boligmangel. Kapittel 5 Her gis en oversikt over dagens organisering av det boligsosiale arbeidet og en vurdering av behov for endring. Her gjengis kun det sistnevnte. Der er ikke et felles mottak for søknader om bolig i Karmøy i dag. En framtidig organisering av kommunen sin tildeling av boliger bør føre til at det opprettes ett helhetlig system for å ivareta innbyggere som trenger bistand til å skaffe seg bolig, slik at en kan vurdere alle søknader opp mot de ulike tiltakene kommunen rår over. Side 16 av 48

17 Sak 4/09 Det er viktig å foreta en individuell kartlegging av søkeren der alle tjenestebehov beskrives og nødvendige vedtak fattes. Boligen kan da være et av flere aktuelle tiltak. En kartlegging som her beskrevet vil kreve at den som foretar kartleggingen, har helse- og sosialfaglig kompetanse. Startlån-utvalget er ennå ikke en del av de samordnede tiltak for å møte boligsøkende. Tildeling av startlån er ikke en integrert del av den kommunale boligsosiale tildelingen. Målet må være å få sett startlån i sammenheng med de andre kommunale virkemidlene og vurdert det som et alternativ for de som søker kommunal bolig, men også for de som bor eller har bodd i kommunal bolig en periode. En bør justere tildelingskriteriene og tilbakebetalingsvilkår, slik at en når flere med dette tiltaket. Tapene i dag er av relativt små og en må kunne ta større risiko. Etatenes ansvarsområder bør klargjøres med hensyn til hvem som har ansvar for hva i forhold til ulike typer reparasjoner eller skader, og leiers oppfølging av husleiekontrakt. Det bør utredes å opprette et boligkontor som gis ansvar for en helhetlig tilnærming og gjennomføring av vedtatt boligpolitikk. Dette basert på klar ansvarsfordeling mellom etatene i det boligsosiale arbeidet, og en helhetlig sammenheng mellom mål og tiltak. Mange kommuner på størrelse med Karmøy har god erfaring med et slikt grep. Kapittel 6 Her gis en framstilling av sammenhengen mellom boligsosial handlingsplan og andre kommunele planer, vedtak og avtaler. Dette omfatter: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for psykisk helsearbeid, rullering Plan for å styrke tiltaka for rusmisbrukarar - rusvernplan fra Vedtak om mottak av flyktninger, kommunestyret sak 7/08. Avtale om boliger for domfelte mellom Karmøy kommune og Kriminalomsorgen - region sørvest. Kapittel 7 Her gis en framstilling av planens tidshorisont, nødvendige fordypningsområder, strategi og aktuelle tiltak. En boligpolitisk handlingsplan bør i utgangspunktet ha en rimelig lang tidshorisont, for eksempel 8 år. På noen områder er det nødvendig å gå ytterligere i dybden enn det den foreliggende planen gjør. Dette har særlig sammenheng med at det under planarbeidet er avdekket ytterligere behov for systematisk kartlegging. Registrering ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy må gjøres over tid. Det legges derfor denne gang opp til en planperiode som strekker seg fra 2009 til 2012, og at planen rulleres allerede våren Blant tiltakene foreslås det derfor foreslås tre fordypningsområder som det skal arbeides særskilt med fram til rullering. Dette gjelder: Kartlegging av boligsøkende ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy. Side 17 av 48

18 Sak 4/09 Organisering av boligforvaltning i kommunen opprettelse av boligkontor. Booppfølging helhetlig tilnærming fra omsorgstjenesten og sosialtjenesten. Boligpolitisk handlingsplan anbefaler følgende strategier: Strategi 1: Strategi 2: Strategi 3: Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet, universell utforming og prisnivå tilsvarende husbankens rammer blir ivaretatt. Kommunen skal sikre at: Sosialt og økonomiske vanskeligstilte som ikke har mulighet til annen bolig enn kommunal utleiebolig, får dette snarest mulig. Funksjonshemmede og eldre får tilrettelagte boenheter i tråd med statlige satsingsområder. Boligene tilrettelegges mest mulig fordelt i kommunens hovedutbyggingsområder der ønsket bosettingssted og kommunikasjonsbehov vurderes ved fordeling. Side 18 av 48

19 Sak 4/09 Kapittel 8 Her presenteres forslag til handlingsplan. Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. Det forutsettes at handlingsplanen følges opp ved at etatene oppretter en felles prosjektgruppe som ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot rullering av planen i Noen av tiltakene vil kunne komme inn under flere av hovedmålene, men er plassert under det mest relevante. * Fet skrift mht ansvar angir hvilken etat som har hovedansvaret for utredning og iverksetting. I noen tilfeller er begge etater angitt. Utredes under iverksettes angir dybdeområder som skal gjennomføres fram til rullering i Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 1.1 Klausulering av husleiekontrakter 2009 startet T-etat HS-etat 1.2 Fysisk tilrettelegging av leiligheter evt. bytte av bolig - økning budsjettmidler ,15 mill i 08 Budsjett 0,5 mill årlig Ja T- etat HS-etat 1.3 Opprette fagteam og utvikling av rutiner 2009 HS-etat 1.4 Renovering av kommunale boliger Budsjett Ja T-etat økning budsjettmidler 3,0 mill i 08 2 mill årlig 1.5 Årlig vurdering/gjennomgang av boligmassen T-etat HS-etat Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol.beh. ansvar * 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån og tilskuddsordninger som et alternativ til tildeling av bolig 2009 kontinuerlig T-etat HS-etat 2.2 Vurdere utflytting av kommunale boliger ved bruk av tilskudd og låneordninger 2009 kontinuerlig T-etat HS-etat 2.3 Bruk av Husbankens saksbehandlingsverktøy START- sak 2009 T-etat Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 3.1 Bygge eller kjøpe 30 mindre boenheter ( 40m2 50m2) i perioden Budsjett 10 mill årlig Ja T-etat HS-etat 3.2 To av disse 30 defineres som skeive hus 2009 T-etat HS-etat 3.3 Pilehagen II bygges ut med 8 stk frittstående boenheter og base rus/psykiatri 2010 Budsjett 17 mill Ja T-etat HS-etat 3.4 Etablere 5 omsorgsboliger med personalbase for psykisk utviklingshemmede 2011 Budsjett 12 mill Ja T-etat HS-etat 3.5 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder 2010 Ja T-etat Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 4.1 Oppfølging av leietakere i kommunale boliger Budsjett økn. Ja HS-etat personalressurser økes med 1 stilling pr år 0,5 mill pr år 4.2 Booppfølging - helhetlig tilnærming for pleie HS-etat omsorgstjenesten og sosialtjenesten Utredes 4.3 Gode arbeidsvilkår for boligoppfølgere 2009 HS-etat 4.4 Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i 2009 T-etat Side 19 av 48

20 Sak 4/09 etatens Kontinuerlig HS-etat Hovedmål 5: Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 5.1 Organisering av boligforvaltningen opprettelse av boligkontor Utredes Ja T-etat HS-etat 5.2 Kartlegging av boligsøkere ved bruk av BOKART Utredes T-etat HS-etat 5.3 Elektronisk administrasjonsverktøy for adm. av 2010 T-etat kommunens boenheter vurderes 5.4 Felles søknadsskjema for samtlige kommunale boligtyper benevnelser boliger 2009 T-etat HS-etat 5.5 Rutiner for vedlikehold av boenheter ved særlig 2009 T-etat behov 5.6 Prosjektleder for arbeidet med gjennomføring av den boligsosiale handlingsplanen Forutsetn.: Ekst.finans. Ja HS-etat T-etat HS-etat Side 20 av 48

21 Sak 4/09 TILSYN - BARNEHAGER Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 &58 Arkivsaksnr.: 08/3524 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 64/08 Hovedutvalg skole og kultur /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar plan for tilsyn med barnehager etter Lov om barnehager. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 64/08 Behandling: Simon Næsse foreslo følgende tillegg som pkt. 2: Rådmannen får fullmakt til å endre planen dersom det skjer endringer i forutsetningene som lovendringer, forskrifter, politiske vedtak eller retningslinjer for departementet som ikke åpner for større skjønnsmessige vurderinger eller prioriteringer. Innstillingen med Næsse sitt tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar plan for tilsyn med barnehager etter Lov om barnehager. 2. Rådmannen får fullmakt til å endre planen dersom det skjer endringer i forutsetningene som lovendringer, forskrifter, politiske vedtak eller retningslinjer for departementet som ikke åpner for større skjønnsmessige vurderinger eller prioriteringer. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 6/09 Behandling: Ordfører opplyste innledningsvis om at vedtak i saken i hovedutvalg skole og kultur var enstemmig. Ve Sæbø (FrP) fremmet forslag om at innstillingens pkt. 2 tilføyd i hovedutvalg skole og kultur utgår: Innstillingens pkt. 1 enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt 2 fikk 5 stemmer mot 6 (Ap 1, H 1 og FrP 4) og falt. Side 21 av 48

22 Side 22 av 48 Sak 4/09

23 Sak 4/09 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Lov av 17. juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) 16 bestemmer at kommunen skal foreta det lokale tilsyn med virksomheter etter denne lov, og det menes da både kommunale og private barnehager. Lovens 8 femte ledd sikrer tilsynsmyndighetene rett til innsyn. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses som nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. I følge heftet Veileder for tilsyn med barnehager utgitt av Kunnskapsdepartementet i 2007, må kommunene utøve systematisk tilsyn for å sikre at kvaliteten og innholdet i tilbudet til barna er tilfredsstillende. Tilsyn er en sentral oppgave kommunen skal utføre kontinuerlig. Fylkesmannen i Rogaland foretok tilsyn med Karmøy kommune høsten 2007, der temaet var kommunen som lokal barnehagemyndighet. Det ble avdekket følgende avvik: Karmøy kommunes tilsyn med barnehager er ikke i samsvar med barnehageloven. Hva tilsynet innebærer Tilsyn er en viktig del av kommunens ansvar for å sikre barnehager med høy kvalitet, for å kontrollere at barnehagelovens krav følges opp, og at kommunen som barnehagemyndighet har innsyn i det som skjer i barnehagene. I kommunens arbeid er det mange element som inngår i tilsynsbegrepet. Dette omfatter en rekke sider ved barnehagedriften, så som: innhenting av informasjon gjennom årsplaner og/eller evalueringsrapporter årsmeldinger vedtekter brukerundersøkelser og lignende kontroll av åpnings- og endringsmeldinger i forbindelse med driftstilskudd Tilsynet omfatter følgende lovverk og forskrifter: Lov om barnehager Rammeplan for barnehager Forskrift om sikkerhet på lekeplasser Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.m. Lov om brannvern Lov om produktkontroll Tilsynet omfatter alle barnehagene i kommunen Side 23 av 48

24 Sak 4/09 Tilsynsmyndighetens mandat og rett til innsyn Tilsynsmyndigheten kan iverksette pålegg dersom det avdekkes uforsvarlige eller ulovlige forhold i barnehagen. Om nødvendig kan tilsynet stenge virksomheten, tidsbegrenset eller varig. Barnehagens eier kan påklage vedtaket til fylkesmannen. Utøvelse Noen ganger er det behov for et mer omfattende tilsyn hvor en ser på mange sider ved virksomheten. Andre ganger omfatter tilsynet utvalgte områder. Ved tilsynsbesøk er det naturlig å gjennomgå de vilkår som ble stilt ved godkjenning og eventuelt tidligere tilsynsrapport. Tilsynet kan være anmeldt eller uanmeldt. Ved anmeldt tilsyn, som vanligvis er praktisert i Karmøy kommune, er det sendt ut varsel om tilsyn i god tid på forhånd, sammen med lovverket som grunnlag for besøket, samt skjema med spørsmål som ønskes besvart. Ved besøket har en hatt en gjennomgang av skjemaet, samt et særlig fokusområde vedr innhold i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I etterkant skrives en kort rapport som sendes barnehagen. Karmøy kommune har hatt tilsyn med barnehagene ca. hvert andre år Den siste tilsynsrunden var i Kommunen har siden 2005 hatt en sterk tilvekst av private barnehager, og har nå tilsynsansvar for 35 barnehager. Årsaken til at kommunen ikke har hatt tilsyn siden 2005 er mangel på ressurser sentralt i etaten. Andre oppgaver innen barnehagesektoren har vært prioritert, men tilsyn gjennopptas i Lov om barnehager pålegger kommunene å utarbeide en plan for tilsyn med barnehager. Det framgår av loven med forskrifter og veileder hva som skal inngå i denne planen. Ressurser Tilsynsmyndigheten skal innhente og kontrollere opplysninger. Opplysningene skal systematiseres i rapporter og vedtak. I tillegg skal det gjennomføres tilsynsbesøk i 35 barnehager som inkluderer forog etterarbeid. Med dagens bemanning har en begrenset mulighet til å utføre tilsynet på en tilfredsstillende måte og må eventuelt komme tilbake til problemstillingen. Plan som ivaretar lovens pålegg følger vedlagt. Rådmannens kommentarer Rådmannen anbefaler at plan for tilsyn med barnehager i Karmøy kommune blir vedtatt. Det anbefales i tillegg at Rådmannen får fullmakt til å endre planen dersom det skjer vesentlige endringer i forutsetningene, så som endringer i lovverk, forskrifter, politiske vedtak eller retningslinjer fra departementet. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 24 av 48

25 Sak 4/09 Plan for tilsyn i Karmøybarnehagene Tema Innhold Tidspunkt Ansvarlig Søknad/tildeling øremerka statstilskudd Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager - Skjema fra Kunnskapsdepartementet og SSB til utfylling fra barnehagene Dette skal danne grunnlag for søknader og tildeling av øremerka statstilskudd - Opplysningene skal sjekkes opp mot godkjenning av barnehagen og opplysninger i opptakssystemet - Skjema fra Kunnskapsdepartementet der Statistisk Sentralbyrå (SSB) henter inn regnskapsopplysninger fra de ikke-kommunale barnehagene. Skjemaet fylles ut av barnehagen og bekreftes av barnehagens revisor. - Forvaltningen kan kontrollere at tilskuddsmidlene blir benyttet etter forutsetningene Dispensasjoner - Ved vansker med å skaffe pedagogisk personale, gis barnehageeier anledning til å søke dispensasjon fra utdanningskravet etter forskrifter i Lov om barnehage. Vedtak om dispensasjon forutsetter at stillingen har vært lyst ut og at det har vært gjort en reell innsats for å skaffe kvalifisert person til stillingen Endringsmeldinger ift inntak av flere barn - Barnehagene skal, j.fr. Kunnskapsdepartementets rundskriv F-02/07, kap. 2.4, sende meldinger om merinntak og barn som slutter - Meldingene skal kontrolleres i forhold til godkjent areal, og at opplysninger gitt opptaksansvarlig er i samsvar med registreringer av barn og plasser Januar April Hele året Hele året Avd.sjef barnehage Avd.sjef barnehage/økonomi Avd.sjef barnehage Avd.sjef barnehage Styrersamlinger - Informasjonsutveksling og veiledning av samtlige barnehager Hele året Avd.sjef barnehage Oversikt over barn og bemanning - Det skal i januar og august foretas kontroll i forhold til antall barn og pedagogisk personale ut fra barnehagens opprinnelige godkjenning Januar og august/sept Avd.sjef barnehage Årsplan - Barnehagen bes om å levere årsplan for kommende barnehageår innen 15. september - Årsplanen skal beskrive barnehagenes virksomhet og være behandlet i barnehagens samarbeidsutvalg Side 25 av 48 September Avd.sjef barnehage

26 Sak 4/09 Brukerundersøkelser - Det skal foretas brukerundersøkelser hvert tredje år med oppstart høsten 2009 Høsten 2009 Hvert 3. år Avd.sjef barnehage Tilsynsbesøk i den enkelte barnehage Uanmeldte tilsynsbesøk Overgangen barnehage - skole - Deler av tilsynet med barnehagene foregår kontinuerlig og på bakgrunn av skriftlige meldinger og rapporteringer - I løpet av en 3 års-periode skal alle barnehagene i kommunen ha hatt et anmeldt tilsynsbesøk, der det også har vært fokus på det pedagogiske innholdet i barnehagen - Ved bekymringsmeldinger fra foreldre/ansatte til administrasjonen, skal det alltid tas kontakt med barnehagens ledelse for å avklare situasjonen - Dersom barnehagemyndigheten finner det nødvendig foretas uanmeldt tilsynsbesøk - Påse at vedtatte rutiner for overgangen barnehage skole i Karmøy Gjennomføres Hvert 3. år april Avd.sjef barnehage Avd.sjef barnehage Ev andre avhengig av hvilket lovverk saken gjelder Avd.sjef barnehage Tilsynsrapport - Det utarbeides tilsynsrapport etter hvert enkelt tilsyn - Hovedutvalg skole og kultur får tilsynsrapportene til orientering - Tilsynsrapportene legges til grunn for etatens arbeid med årsmeldingen Gjennomføring - Anmeldt tilsynsbesøk av den enkelte barnehage hvert 3. år. Barnehagen får melding om tilsynsbesøket minst 3 uker i forkant. Tilsynet utføres av representanter for administrasjonen ved skole og kulturkontoret. - Det utføres kontinuerlig tilsyn ved kontroller av antall barn ift barnehagens godkjendte areal, i tillegg til kontroller av barnehagens pedagogiske bemanning ihht lovverket. - Det utføres også tilsyn med barnehagens innhold gjennom styrersamlinger og barnehagens årsplaner - Uanmeldte tilsynsbesøk utøves når spesielle årsaker tilsier at det er nødvendig. Side 26 av 48 Desember/ januar Avd.sjef barnehage