MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/08 05/2708 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Planen ligger med som eget vedlegg. 24/08 04/234 VEDR. DIALOGMØTE MED HOVEDUTVALG HELSE OG SOSIAL - TANKER/IDEER, PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER SETT FRA ELDRERÅDETS SIDE 25/08 07/3329 MØTEPLAN 1. HALVÅR RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 26/08 08/983 REFERATLISTE 27/08 08/981 EVENTUELT Karmøy rådhus, Marit Saltvik (s) Leder Kristine Tveit formannskapssekretær

2 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Per Andreas Ulvedal Arkiv: 613 &30 Arkivsaksnr.: 05/2708 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 35/08 Eldrerådet /08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /08 Hovedutvalg teknisk /08 Hovedutvalg helse og sosial / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behovet for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak i planen vurderes i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for hvert enkelt år. 3. På bakgrunn av foreslåtte fordypningsområder bl.a. utvidet/detaljert kartlegging av boligbehovet med Husbankens kartleggingsverktøy, foretas en rullering av planen allerede senest innen 2. halvår Side 2 av 21

3 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Det vises til påfølgende sammendrag av saken og vedlagte komplette plan. Sammendraget gir en oversikt over planen som helhet. Handlingsplanens tiltak samt økonomiske konsekvenser er oppsummert i planens kap. 8 og for dette kapittel er sammendraget og plantekst identisk. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken I gjeldende kommuneplan sies det følgende: I planperioden skal det utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlig boligbehov for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud. Hovedutvalg for teknisk og hovedutvalg for helse og sosial fattet likelydende vedtak i henholdsvis sak 212/07 og sak 48/07: Hovedutvalget ber om at det utarbeides en samlet plan Boligsosial handlingsplan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Mandat og organisering av planarbeidet vedtas slik det framgår av saken. På denne bakgrunn ble det nedsatt en tverretatlig og tverrfaglig prosjektgruppe. Arbeidet med planen har tatt lengre tid enn forventet. Noe skyldes problemstillingens kompleksitet og nødvendig faktahenting underveis. Andre faktorer har vært uforutsett f.eks. vårens streik. Underveis har en søkt nær kontakt med brukerfeltet. Prosjektgruppen arrangerte tidlig i prosessen en oppstartskonferanse der brukere/representanter for brukergrupper var til stede. Situasjonsbeskrivelse. Det er store utfordringer knyttet til området boligsosialt arbeid. Det gis sterke statlige føringer på at dette området bør prioriteres, den egentlige målgruppen vanskeligstilte på boligmarkedet - er bl.a. sterkt utsatt for konjunktursvingninger. Med vanskeligstilte forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. De grupper som Karmøy kommune har problemer med å fremskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere I tillegg til disse gruppene har kommunen også særlige utfordringer knyttet til å skaffe tilstrekkelig omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Handlingsplanens mål og strategier Overordnet mål: Side 3 av 21

4 Den boligsosiale handlingsplanen skal være en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Hovedmål: 1. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 2. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 3. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 4. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 5. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Anbefalte strategier: Strategi 1: Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet, universell utforming og prisnivå tilsvarende husbankens rammer blir ivaretatt. Strategi 2: Kommunen skal sikre at: Sosialt og økonomisk vanskeligstilte som ikke har mulighet til annen bolig enn kommunal utleiebolig, får dette snarest mulig. Funksjonshemmede og eldre får tilrettelagte boenheter i tråd med statlige satsingsområder. Strategi 3: Boligene tilrettelegges mest mulig fordelt i kommunens hovedutbyggingsområder der ønsket bosettingssted og kommunikasjonsbehov vurderes ved fordeling. Handlingsplanens tiltak og økonomiske konsekvenser; Tiltak og økonomiske konsekvenser er oppsummert i planens kap. 8. Det forutsettes at tiltak som innebærer behov for økte ressurser innarbeides i økonomiplanen og vurderes det enkelte år. Rådmannens kommentarer: Når det gjelder første år i planperioden har rådmannen i sitt framlagte budsjettframlegg vurdert de tiltak som krever økt drift/investering. Da budsjettet for 2009 ikke er vedtatt når denne saken fremmes, må disse tiltak ev. justeres når planen er vedtatt. For bedret styring og koordinering av det boligsosiale arbeidet foreslås det i planen å utrede og endre organiseringen ved å etablere et boligkontor. Dette må følges opp. Nye boliger som skal ha personalbase, bør samlokaliseres med eksisterende for å oppnå større og mer rasjonelle driftsenheter. Rådmannens konklusjon: Boligsosial handlingsplan beskriver ut fra de til nå tilgjengelige data, grundig situasjonen på det boligsosiale området i Karmøy. Det angis strategi og mål. Tiltakene bygger opp under målene og de vil samtidig bidra til en mer helhetlig innsats. Når planen fremmes for rullering allerede 2. halvår 2010, er det fordi resultatet av bl.a. en mer detaljert kartlegging av boligbehovene vil gi mulighet for nødvendige justeringer. Den framlagte planen anbefales lagt til grunn for kommunes samlede innsats på det boligsosiale området. Rådmannen i Karmøy, Side 4 av 21

5 Arnt Mogstad sign. Boligsosial handlingsplan Sammendrag Foreliggende plan er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe. Mandatet for arbeidet er forankret politisk ved likelydende vedtak i hovedutvalg teknisk og hovedutvalg helse- og sosial. Kapittel 1 Her gis det en framstilling av mandat, arbeidets organisering, målene for planen ut fra mandatet, statlige føringer, kommunens ansvar og en fokusering på verdier og brukerperspektiv. Overordnet mål: En samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg, og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private / kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Med vanskeligstilte på boligmarkedet forstås personer som, av en eller annen grunn, har problemer med å etablere seg eller bli boende i en bolig. En har erfart at det er store utfordringer på tiltakssiden både når det gjelder det å framskaffe bolig, og å kunne gi oppfølging. Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Side 5 av 21

6 Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Hovedmål: Ut fra forutsetningene i vedtatt mandat og overordnet mål ble det satt opp følgende hovedmål for planen: 6. Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. 7. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. 8. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. 9. Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. 10. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Det er enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Økonomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer gjør at en del mennesker likevel har problemer med å skaffe seg egen bolig eller beholde egen bolig. I det siste tiåret har det vært nasjonal politikk at så mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Lov om sosiale tjenester regulerer kommunens ansvar for vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette gjelder ansvaret for å medvirke til å skaffe bolig for de som ikke selv kan ivareta sine interesser i dette markedet samt forpliktelsen til å finne midlertidig husvære for de som har akutt behov for tak over hodet. Videre angir loven de viktigste tjenestene i sammenheng med det boligsosiale arbeid, for eksempel praktisk bistand og opplæring. Regjeringens og Husbankens hovedmål er at Alle skal kunne bo godt og trygt. Karmøy kommunes visjon er Kommunen som vil at du skal lykkes. I arbeidsgiverstrategien er det vedtatt at verdiene kvalitet, respekt og ansvar skal ligge til grunn for all adferd i organisasjonen. Dette er med å sette standarden for arbeidet med bosetting av vanskeligstilte. Bolig er en forutsetning for et verdig liv. Å bli verdsatt handler også om det å bli stilt krav til. Kravene må tilpasses den enkeltes situasjon, noe som gir grobunn for vekst og utvikling. Kapittel 2 I kapittel 2 gis en framstilling av de boligøkonomiske utviklingstrekk i Karmøy samt samfunnsøkonomiske utviklingstrekk for De siste årene har Karmøy hatt en årlig befolkningsvekst på i overkant av 1 prosent. Viktige trekk ved befolkningsprognosen til 2025, er at antall barn i grunnskolen vil avta fram mot 2015 for deretter å stabilisere seg på et nivå som er ca 500 elever lavere enn situasjonen er i dag. Antallet eldre vil imidlertid øke sterkt både for aldersgruppen og 80+. For 80+ vil den mest dramatiske økningen komme etter For 90+ allerede de nærmeste årene. Denne utviklingen gir ikke nødvendigvis større utfordringer for det som oppfattes som det boligsosiale arbeidet; arbeid for de personer som har et boligbehov som de ikke greier å løse selv. Dette vil heller være utfordringer for det som tradisjonelt betraktes som eldreomsorg og pleie- og omsorgstjenester. Side 6 av 21

7 Det er en sammenheng mellom befolkningsøkning og det antall personer som vil ha et boligbehov, rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov. (Husbanken 2008). ). Det må bemerkes at dette ikke gjelder alle med boligbehov, men kun de som står er uten egen eller leid bolig, står i fare for å miste bolig eller har uegnet bolig. Med dette som utgangspunkt, vil derfor Karmøy kommune ha ca. 25 flere personer med boligbehov i Erfaringsmessig er det imidlertid andre forhold enn den rene befolkningsveksten som vil ha den avgjørende innflytelse på hvor mange personer som har et boligbehov. Dette vil for eksempel dreie seg om: Utviklingen i arbeidsmarkedet Boligbygging omfang og hvilke typer boliger som bygges Prisutvikling på boliger, herunder rentenivået Utviklingen i leiemarkedet I tillegg kommer faktorer som for eksempel omfanget av rusmiddelmisbruk, og nasjonal politikk i forhold til psykiatriske pasienter samt flyktningepolitikk. I forhold til den samlede boligmassen, er andelen eneboliger fremdeles nær 90 % i Karmøy. Når en samtidig vet at folke- og boligtellingen i 2001 viser at nær 80 % av innbyggerne bor i selveid bolig, er det fremdeles rett å si at den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. Det er ikke en brukt enebolig som er det enkleste første steg på veien inn i boligmarkedet. For mange vil en passende bolig være en brukt borettslagsleilighet, gjerne 2 eller 3-roms. Denne typen bolig finner man svært få av i Karmøy. De siste årene har en i Karmøy, som i landet for øvrig, sett en sterk økning i boligprisene. Samtidig har det vært sterk økning i sysselsettingen, og vi har sett en markert reallønnsvekst. Samtidig har Norges Banks styringsrente steget til 5,75 % i september 2008 fra et bunnivå på 2% i Det er flere forhold som peker i ulike retninger når vi vurderer den samfunnsøkonomiske utviklinga i et boligsosialt perspektiv. Vi tror, og der har vi mange økonomer med oss, at så lenge sysselsettingen er god vil norske husholdninger greie å håndtere de høye boligprisene og det rentenivået en ser den nærmeste tida. Det en kanskje vil se er en sterkt redusert prisvekst på boliger, og kanskje til og med en mindre nedgang. Nå skal det ikke legges skjul på at det kan være spesielle forhold ved boligmarkedet som kan ramme enkelt-grupper svært negativt. Dette gjelder for eksempel borettslagsboliger med høy fellesgjeld der fellesgjelden er så høy at en ikke har en egenkapitaldekning som gir muligheter for forsikring mot tap som følge av misligholdt husleie. De mest pessimistiske snakker også om gjeldskrise i enkelte husholdninger. Dette gjelder husholdninger som har spesielt høye boliglån, og der gjeldskrisen inntrer i de situasjoner der en må selge på tidspunkt der boligprisene har falt. Da kan en komme i en situasjon der en etter boligsalget sitter igjen med gjeld, og der en skal ut å skaffe en ny bolig med negativ boligkapital. Side 7 av 21

8 Selv om slike negative situasjoner skulle inntre, er det vår vurdering at slike forhold ikke vil påvirke omfanget og behovet for spesielle boligsosiale tiltak. Dersom sysselsettingen opprettholdes på et høyt nivå, vil dette være det fundamentale grunnlaget for den enkelte for å gjøre tilpasninger i boligmarkedet selv om husholdningen har gjort uheldige disposisjoner. Enkelt sagt kan man selge den store eneboligen og kjøpe ei leilighet så lenge man har jobb. Man kan gjøre svært mange individuelle tilpasninger før en kommer i den situasjon at en er nødt til å trekke den konklusjon at en ikke greier å løse sitt boligbehov på egenhånd. Kapittel 3 Her gis en framstilling av kommunens arealplanlegging, tomteforsyning, Husbankens og kommunens økonomiske virkemidler for boligrealisering og formålet med disse. Kommunen skal gjennom sin overordnede arealplanlegging sørge for at det er tilstrekkelige utbyggingsarealer i kommunen. Dette er for Karmøy kommunes del løst gjennom kommuneplanen godkjent i juni I denne planen er det godkjente utbyggingsarealer for langt mer enn det en anslår blir utbygd i løpet av planperioden. Det er vanskelig eksakt å beregne for hvor lang tid en har utbyggingsarealer, men med dagens takt i boligbyggingen har en stipulert at en har godkjente utbyggingsarealer for ca 25 år for kommunen som helhet. Kommunestyret har imidlertid en uttalt målsetting om at kommunen skal ha byggeklare tomter i alle soner. Av rent utbyggingstekniske årsaker vil det ikke være mulig å ha et kommunalt tomtetilbud hele tida i alle soner. Dersom en gjennom behandlingen av den boligsosiale handlingsplan konkluderer med at kommunen skal bygge og eie flere boliger for å ivareta sine boligsosiale forpliktelser, vil oppgaven bli adskillig lettere å løse dersom kommunen samtidig er sterkt engasjert innenfor erverv og opparbeiding av tomtearealer. I kapittelet for øvrig redegjøres det for dagens låne- og tilskuddsmidler. Av de boliger som ble oppført i Karmøy i 2007, var 160 av totalt 255 boliger finansiert gjennom Husbanken. I 2006 var det 166 av 345 boliger som var finansiert på denne måten. I boligsosial sammenheng har finansiering gjennom private låneinstitusjoner ingen plass. Husbankens ulike ordninger er derimot et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbankens ordninger i dag er: Grunnlån: Det som ligner mest på det tradisjonelle husbanklånet. Ved årsskiftet 2006 ble det som tidligere var Husbankens oppføringslån og utbedringslån, slått sammen til nytt grunnlån. Startlån: Startlån er en låneordning som kan søkes av personer som har problemer med å skaffe egenkapital for å etablere seg. Lånet kan gis både til kjøp av bolig og til refinansiering. Boligtilskudd: Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Ordningen er sterkt behovsprøvd, og kan gis til enkeltpersoner eller husstander med varig lav inntekt som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Bostøtte: Dette er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Side 8 av 21

9 Kapittel 4 Her gis en oversikt over kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer. Kommunen disponerer pr , 489 boliger for utleie fordelt på 127 utleieboliger, 199 trygdeboliger og 163 omsorgsboliger. Kommunen er eier alle utleieboligene og trygdeboligene. 119 av omsorgsboligene var i privat eie, men kommunen styrer tildelingen med grunnlag i rammeavtaler. Hvis en har som mål at den kommunale boligmassen skal være fordelt i forhold til befolkningen i de ulike deler av kommunen, må en kunne konstatere at den er rimelig godt fordelt, men med en viss overdekning i sone 3, Koperviksområdet. Hvis en sier at mange av beboerne i den kommunale boligmassen har større behov for de tjenester som ytes av den kommunale organisasjon som er lokalisert i Kopervik, er det kanskje ikke så urimelig at det er flere boliger i sone 3. Det generelle mål for den kommunale boligmassen er naturligvis at boliger skal være mest mulig praktisk utformet/tilpasset, jfr. universell utforming. Dette målet ikke er nådd, men ut fra et realistisk og nøkternt ståsted, må en vel si at situasjonen er tilfredsstillende selv om det mangler 4- og 5 roms boliger med rullestol-tilgjengelighet. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Samlet boligbehov: Boligbehovet er ikke statisk, men varierer kontinuerlig over tid. Men en registrerer hele tiden et udekket behov for boliger. Eksakte data får en ikke før kommunen starter med en systematisk kartlegging av boligbehovet for eksempel ved å ta i bruk Husbankens kartleggingsverktøy Bokart. Men skal en forsøksvis stille opp et langsiktig mål for den kommunale boligdekningen, kan dette målet være at Karmøy skal komme opp på dagens nivå i de kommunene som Karmøy normalt blir sammenlignet med. KOSTRA tall viser at kommunen bør disponere 19 boliger per 1000 innbygger eller totalt i overkant av 700 boliger, altså et samlet tilskudd på i overkant av 200 boliger. I neste omgang vil kartleggingen si noe om dette er det reelle behovet. I først omgang virker et tilskudd på 200 boliger som svært høyt. Når vi nå forsøker å summere opp registrerte behov pr. april -08, må en ha med seg noe av usikkerheten i registreringene. En del personer kan registrere et behov for trygde- eller omsorgsbolig for å være på den "sikre siden". Det er ikke sikkert at de faktisk vil ta i mot tilbudet. Vi vet også at i gruppen med diagnosen rus/psykiatri, er det stor ustabilitet. Flytting mellom kommuner, fengselsopphold og institusjonsopphold er med på å påvirke hvor mange boliger en til enhver tid trenger. Utflytting fra kommunale boliger er med på å påvirke hvor mange nye boliger vi trenger. Det vil derfor være uråd å gi en eksakt oversikt over behovet for nye boliger. Men noe vet vi sikkert: Vi vet at vi trenger flere boliger for enpersons-husholdninger. 22 personer er registrert helt uten bolig, 6 personer med utviklingshemming trenger bolig i perioden fram til 2010 Side 9 av 21

10 Vi trenger 12 boliger til flyktninger hvert år. (Erfaringsmessig kan 1 /3 skaffes på det private markedet) 16 personer trenger å bytte boliger. Hva bør kommunen prioritere: Det er over pekt på at en systematisk kartlegging av boligbehovet vil gi det beste grunnlaget for å peke på tiltak som må gjøres for å sikre alle beboere i kommunen en bolig. Det finnes imidlertid tiltak basert på dokumenterte, langvarige behov som kan iverksettes umiddelbart uten å vente på detaljerte resultater av kartleggingen. Dette omfatter: Å framskaffe boliger til en mindre gruppe personer med svært liten boevne, og ofte med rusproblemer eller psykiske problemer eller en kombinasjon av disse. Bygge om noen eksisterende store leiligheter til mindre enheter. Det er enslige som er den desidert største gruppen av personer med boligbehov, og erfaringen fra møtene i tildelingsutvalgene viser at personer blir tildelt bolig som ofte er større enn det som en har behov for og nytte av. Bygge eller kjøpe opp nye, mindre boenheter for enslige. Deretter vil en ha bedre erfaring og kartleggings-grunnlag for å kunne planlegge videre. Ved å framskaffe mindre leiligheter til vanskeligstilte enpersons-husholdninger, vil en også få frigitt større leiligheter til for eksempel flyktninger. Uhensiktsmessige leiligheter avhendes når erstatningsleiligheter er etablert. Behovet for boliger til flyktninger forventes i første omgang ivaretatt ved at kommunen bygger ut nye boliger til "enpersons-husholdninger." Dette vil føre til at nye boligsøkere ikke må plasseres i store 3 og 4 roms leiligheter, og at flyktningfamilier kan prioriteres til større leiligheter kommunen alt eier i dag. Svært mange av de flyktningene vi vil motta framover er enslige, og således ikke ha behov for store leiligheter, slik at behovet er ivaretatt ved den foreslåtte utbyggingen. Kommunen kan trolig også få frigjort kommunale boliger som flyktninger alt bor i dag, ved aktivt å markedsføre startlån til de som er ferdig med introduksjonsordningen og har faste inntekter. Det foreslås derfor ikke egne boliger til flyktninger i denne omgang. Men økning i det totale antallet kommunale boliger vil gjøre det mulig for kommunen å motta flere flyktninger enn vi gjør i dag, og dermed slippe å redusere statens framtidige forespørsler på grunn av boligmangel. Kapittel 5 Her gis en oversikt over dagens organisering av det boligsosiale arbeidet og en vurdering av behov for endring. Her gjengis kun det sistnevnte. Der er ikke et felles mottak for søknader om bolig i Karmøy i dag. En framtidig organisering av kommunen sin tildeling av boliger bør føre til at det opprettes ett helhetlig system for å ivareta innbyggere som trenger bistand til å skaffe seg bolig, slik at en kan vurdere alle søknader opp mot de ulike tiltakene kommunen rår over. Det er viktig å foreta en individuell kartlegging av søkeren der alle tjenestebehov beskrives og nødvendige vedtak fattes. Boligen kan da være et av flere aktuelle tiltak. En kartlegging som Side 10 av 21

11 her beskrevet vil kreve at den som foretar kartleggingen, har helse- og sosialfaglig kompetanse. Startlån-utvalget er ennå ikke en del av de samordnede tiltak for å møte boligsøkende. Tildeling av startlån er ikke en integrert del av den kommunale boligsosiale tildelingen. Målet må være å få sett startlån i sammenheng med de andre kommunale virkemidlene og vurdert det som et alternativ for de som søker kommunal bolig, men også for de som bor eller har bodd i kommunal bolig en periode. En bør justere tildelingskriteriene og tilbakebetalingsvilkår, slik at en når flere med dette tiltaket. Tapene i dag er av relativt små og en må kunne ta større risiko. Etatenes ansvarsområder bør klargjøres med hensyn til hvem som har ansvar for hva i forhold til ulike typer reparasjoner eller skader, og leiers oppfølging av husleiekontrakt. Det bør utredes å opprette et boligkontor som gis ansvar for en helhetlig tilnærming og gjennomføring av vedtatt boligpolitikk. Dette basert på klar ansvarsfordeling mellom etatene i det boligsosiale arbeidet, og en helhetlig sammenheng mellom mål og tiltak. Mange kommuner på størrelse med Karmøy har god erfaring med et slikt grep. Kapittel 6 Her gis en framstilling av sammenhengen mellom boligsosial handlingsplan og andre kommunele planer, vedtak og avtaler. Dette omfatter: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for psykisk helsearbeid, rullering Plan for å styrke tiltaka for rusmisbrukarar - rusvernplan fra Vedtak om mottak av flyktninger, kommunestyret sak 7/08. Avtale om boliger for domfelte mellom Karmøy kommune og Kriminalomsorgen - region sørvest. Kapittel 7 Her gis en framstilling av planens tidshorisont, nødvendige fordypningsområder, strategi og aktuelle tiltak. En boligpolitisk handlingsplan bør i utgangspunktet ha en rimelig lang tidshorisont, for eksempel 8 år. På noen områder er det nødvendig å gå ytterligere i dybden enn det den foreliggende planen gjør. Dette har særlig sammenheng med at det under planarbeidet er avdekket ytterligere behov for systematisk kartlegging. Registrering ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy må gjøres over tid. Det legges derfor denne gang opp til en planperiode som strekker seg fra 2009 til 2012, og at planen rulleres allerede våren Blant tiltakene foreslås det derfor foreslås tre fordypningsområder som det skal arbeides særskilt med fram til rullering. Dette gjelder: Kartlegging av boligsøkende ved bruk av Husbankens kartleggingsverktøy. Organisering av boligforvaltning i kommunen opprettelse av boligkontor. Booppfølging helhetlig tilnærming fra omsorgstjenesten og sosialtjenesten. Side 11 av 21

12 Boligpolitisk handlingsplan anbefaler følgende strategier: Strategi 1: Strategi 2: Strategi 3: Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet, universell utforming og prisnivå tilsvarende husbankens rammer blir ivaretatt. Kommunen skal sikre at: Sosialt og økonomiske vanskeligstilte som ikke har mulighet til annen bolig enn kommunal utleiebolig, får dette snarest mulig. Funksjonshemmede og eldre får tilrettelagte boenheter i tråd med statlige satsingsområder. Boligene tilrettelegges mest mulig fordelt i kommunens hovedutbyggingsområder der ønsket bosettingssted og kommunikasjonsbehov vurderes ved fordeling. Side 12 av 21

13 Kapittel 8 Her presenteres forslag til handlingsplan. Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. Det forutsettes at handlingsplanen følges opp ved at etatene oppretter en felles prosjektgruppe som ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot rullering av planen i Noen av tiltakene vil kunne komme inn under flere av hovedmålene, men er plassert under det mest relevante. * Fet skrift mht ansvar angir hvilken etat som har hovedansvaret for utredning og iverksetting. I noen tilfeller er begge etater angitt. Utredes under iverksettes angir dybdeområder som skal gjennomføres fram til rullering i Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 1.1 Klausulering av husleiekontrakter 2009 startet T-etat 1.2 Fysisk tilrettelegging av leiligheter evt. bytte av bolig - økning budsjettmidler ,15 mill i 08 Budsjett 0,5 mill årlig Ja T- etat 1.3 Opprette fagteam og utvikling av rutiner Renovering av kommunale boliger Budsjett Ja T-etat økning budsjettmidler 3,0 mill i 08 2 mill årlig 1.5 Årlig vurdering/gjennomgang av boligmassen T-etat Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol.beh. ansvar * 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån og tilskuddsordninger som et alternativ til tildeling av bolig 2009 kontinuerlig T-etat 2.2 Vurdere utflytting av kommunale boliger ved bruk av tilskudd og låneordninger 2009 kontinuerlig T-etat 2.3 Bruk av Husbankens saksbehandlingsverktøy START- sak 2009 T-etat Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 3.1 Bygge eller kjøpe 30 mindre boenheter ( 40m2 50m2) i perioden Budsjett 10 mill årlig Ja T-etat 3.2 To av disse 30 defineres som skeive hus 2009 T-etat 3.3 Pilehagen II bygges ut med 8 stk frittstående boenheter og base rus/psykiatri 2010 Budsjett 17 mill Ja T-etat 3.4 Etablere 5 omsorgsboliger med personalbase for psykisk utviklingshemmede 2011 Budsjett 12 mill Ja T-etat 3.5 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder 2010 Ja T-etat Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelig personalressurser til booppfølging. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 4.1 Oppfølging av leietakere i kommunale boliger Budsjett økn. Ja personalressurser økes med 1 stilling pr år 0,5 mill pr år 4.2 Booppfølging - helhetlig tilnærming for pleie omsorgstjenesten og sosialtjenesten Utredes 4.3 Gode arbeidsvilkår for boligoppfølgere Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i 2009 T-etat Side 13 av 21

14 etatens Kontinuerlig Hovedmål 5: Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar * 5.1 Organisering av boligforvaltningen opprettelse av boligkontor Utredes Ja T-etat 5.2 Kartlegging av boligsøkere ved bruk av BOKART Utredes T-etat 5.3 Elektronisk administrasjonsverktøy for adm. av 2010 T-etat kommunens boenheter vurderes 5.4 Felles søknadsskjema for samtlige kommunale boligtyper benevnelser boliger 2009 T-etat 5.5 Rutiner for vedlikehold av boenheter ved særlig 2009 T-etat behov 5.6 Prosjektleder for arbeidet med gjennomføring av den boligsosiale handlingsplanen Forutsetn.: Ekst.finans. Ja T-etat Side 14 av 21

15 Sak 24/08 VEDR. DIALOGMØTE MED HOVEDUTVALG HELSE OG SOSIAL - TANKER/IDEER, PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER SETT FRA ELDRERÅDETS SIDE Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/234 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 33/08 Eldrerådet /08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til vedtak: Eldrerådet /rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil den i dialogmøtet/ fellesmøtet mellom hovedutvalg helse og sosial, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne fokusere på følgende: Side 15 av 21

16 Sak 24/08 SAKSFRAMSTILLING Hovedutvalg helse og sosial ved leder Bente Thorsen ønsker med dette å invitere til et dialogmøte/ fellesmøte mellom hovedutvalg helse og sosial, eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne torsdag den 11. desember kl i formannskapssalen. Det blir satt av 20 minutt for hvert utvalg/råd å komme med tanker/ideer, synspunkter, utfordringer, problemstillinger osv sett fra utvalgets/rådets side. Saken legges fram uten innstilling. Karmøy kommune, Elin Vikene konsulent Side 16 av 21

17 Sak 25/08 MØTEPLAN 1. HALVÅR RÅDET FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 07/3329 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 25/08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til vedtak: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedtar følgende møteplan for 1. halvår 2009: Tirsdag 3. februar Tirsdag 24. mars Tirsdag 5. mai Tirsdag 9. juni Møtene starter kl.. og avholdes på rådhuset. Side 17 av 21

18 Side 18 av 21 Sak 25/08

19 Sak 26/08 REFERATLISTE Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/983 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 26/08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag til vedtak: 1. Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov 2. Tilgjengelighetsprisen Funksjonshemmedes frihetsmanifest 4. Konkurranse Med fokus på friluftsliv for personer med nedsatt funksjonsevne 5. Møteprotokoll formannskapet Møteprotokoll formannskapet Møteprotokoll hovedutvalg teknisk Møteprotokoll kommunestyret Møteprotokoll formannskapet Side 19 av 21

20 Side 20 av 21 Sak 26/08

21 Sak 27/08 EVENTUELT Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/981 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 27/08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Side 21 av 21