Reguleringsplan Helleberget Øvernes gnr 54 bnr 1, Etne kommune

Transkript

1 Reguleringsplan Helleberget Øvernes gnr 54 bnr 1, Etne kommune

2 Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG GEOGRAFISK PLASSERING PLANLAGT TILTAK EKSISTERENDE PLANER VURDERING OPP MOT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING SKILDRING AV PLANOMRÅDET STØV OG STØY OVERVANN OG AVRENNING RAS OG SKRED VURDERING I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDSLOVEN PLANKART - nedkopiert FØRESEGNER ILLUSTRASJONER FRA DRIFTSPLAN TILBAKEFØRING FORHOLD TIL FREMTIDIG TUNNEL - E GRUNNEIERFORHOLD VARSLING MERKNADER Innkomne merknader Vedlegg 3: Plankart, M 1: Vedlegg 4: Tunneltrasè E Vedlegg 5: Lengdeprofil veg Vedlegg 6: Tilbakeføring, profil gjennom brudd Vedlegg 7: ROS-analyse Helleberget Øvernes Vedlegg 8: Vurdering av rasfare. Rapport fra Kon-Sul AS

3 BAKGRUNN OG GEOGRAFISK PLASSERING Skiferen på Øvernes høyrer til det stadeigne grunnfjellet, og utgjer ein del av den nordvest-søraust strykande skifersona frå Øvernes ved Stordalsvatnet til Tungesviksneset ved i Åkrafjorden i Etne.I skifersona ved Øvernesområdet er det innimellom, i ei om lag 500 meter brei sone, skifer med brukbar mursteinskvalitet. Lokalt finns også god stein for helleproduksjon. I Hordaland er det uvanleg å finne skifer av musteins- og hellekvalitet i grunnfjellet slik som ved Øvernes. Øvernesskiferen er kjenneteikna av ein karakteristisk mørk blåtone. Den var i gamle dagar kjend for å vere hard å arbeide med, men at den gav sterke tak. Husmurar, steingardar og hustak i området - viser at ein lokalt har nytta seg av ressursen gjennom fleire hundre år. Organisert drift og utvinning kom derimot i gong først på 1890 talet. Då vart det opna fleire skifersjakter rundt på garden. Frå vasskanten ved Stordalsvatnet (50 moh) og opp til kote 300 ligg det tippar med klippegrus etter helleproduksjon. Ein del av hellene vart selde i Etne, men store mengder vart også transporterte med hest og vogn til Kyrping, og derifrå med båt ut til ein større marknad. Det var brotet ved vegen som etter kvart fekk størst aktivitet, og det kunne til tider vere opp til mann i arbeid. Dette var folk frå grendene rundt i Etne og andre stader. Ein og annan streifande anleggsslusk vart også tilsett, og det vandrar framleis gode historier om menneske og hendingar frå miljøet på denne tida, blant dei lokalkjende. Bergens Skiferselskap - Etne skiferfelter, stod for drifta i perioden frå 1890 åra og eit godt stykke inn på 1900-talet, der etterspurnad og aktivitet toppa seg i åra rundt den første verdskrig. Verksemda fekk økonomiske problem i mellomkrigsåra og innstilte i Hellebergsdrifta gjekk då tilbake til grunneigaren, og har vore drive som familieverksemd på bnr 1. Det har altså vore kontinuerlig drift i om lag 120 år. Dei siste fire åra har retten til muresteinsuttak vore leigd vekk, men er no igjen tilbake til grunneigaren som næring ved sidan av gardsdrifta. To undersøkelser av skiferforekomst og kvalitet er foretatt i området. Rapportene over dette arbeidet er referert til i plandokumentet. Sintef rapportnr. STF22 F98081, Undersøkelse av skiferforekomst ved Øvernes, Etne kommune, Hordaland. Bergteknikk desember 1998 Hordaland Fylkeskommune, Skiferen ved Øvernes i Etne kommune, vurdering for skiferdrift. Rapport fra synfaring

4 Tittel: Reguleringsplan Øvernes Plassering Figur 1: Sirkel viser plassering av planområdet på Øvernes, mellom Håland og Kyrping. Figur 2: Oval markering viser planområde over ortofoto som viser eksisterende skiferbudd. -4-

5 Tittel: Reguleringsplan Øvernes PLANLAGT TILTAK Planarbeidet har som mål å legge til rette for uttak av naturstein på gnr 54 bnr 1. Det har tidligere vært drevet uttak av takskifer og bruddheller, mens driften de senere år i hovedsak har vært rettet mot uttak av murestein. Etne kommune har flere massetak og det er i kommunen satset på utnyttelse av naturressurser både i forhold til sand og naturstein. Uttak på gnr 54 bnr 1 kan være mindre årlig uttak og over lengre tid. Samlet forekomst i planområdet er beregnet til m3. Med et årlig uttak på opptil m3, vil det være driftsgrunnlag i mer enn en mannsalder. Driftsplaner vil angi dette nærmere. Området skal tilbakeføres til LNF-område etter endt uttak. Deler av bruddområdet har ligget åpent i over hundre år, og kan ha kulturhistorisk interesse. I driftsplan for området vil program og økonomisk sikring for tilbakeføring tas med. Tilkomstveg til massetaket er tenkt via eksisterende avkjørsel. Drift i grua mai 2012 Mur av Øvernes-skifer -5-

6 EKSISTERENDE PLANER Kommuneplan Området inngår i gjeldende kommuneplan for Etne som massetak. Arealet som er avsatt berører deler av gnr 1 på øvre side av dagens E-134. Tiltaket er vurdert til å ikke utløse konsekvensutredning. Illustrasjon: Kartutsnitt gjeldende kommuneplan VURDERING OPP MOT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING I henhold til Vedlegg 1. Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, er tiltaket vurdert opp mot punkt 3. Her står det at: uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar. Planlagt tiltak er i samsvar med overordna plan og omfatter mindre enn 200 da samla overflate og mindre enn 2 mill. m³ masse

7 I henhold til Vedlegg 2. Planer og tiltak som alltid skal vurderes etter 4, er tiltaket vurdert opp mot punkt 10, Utvinningsindustri, herunder masseuttak. Vurdering opp mot 4 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, Vår kommentar : ikke i konflikt b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, Vår kommentar : ikke i konflikt c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, Vår kommentar : ikke i konflikt d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, Vår kommentar : ikke i konflikt e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, Vår kommentar : ikke i konflikt f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, Vår kommentar : ikke i konflikt - 7 -

8 g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, Vår kommentar : ikke i konflikt h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom, Vår kommentar : ikke i konflikt i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, Vår kommentar : ikke i konflikt j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, Vår kommentar : ikke i konflikt k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. Vår kommentar : ikke i konflikt SKILDRING AV PLANOMRÅDET Terrenget er bratt og stiger jevnt opp og er lite tilgjengelig. En anleggsveg/ traktorveg benyttes i dag for å komme til det eksisterende bruddet og beitemarka ovenfor. Det er ingen friluftsinterresser i området og det er 350 meter til nærmeste bebyggelse. Dette gir liten bruk av området foruten om bruddvirksomheten. Vegetasjonen i området er gress eller lyngdekke med einer og løvskog med lav overdekningsgrad, noe som forenkler uttak av masser. Terrenget forøvrig kjennetegnes ved oppstikkende hauger eller åser mellom grunne søk. Vegetasjonen gjør at det ved bruk av vegetasjonsbelter/buffersoner kan innsyn, støy og støv skjermes naturlig. Utenfor planområdet, på andre siden av E 134 ligger det store mengder skrotmasse fra tidligere skiferproduksjon. E 134 går forøvrig tett inntil området og trafikkbelastningen på denne vegen vil endre seg når ny tunnel gjennom Hålandshøgda ferdigstilles

9 Topografisk skjærming mot innsyn og støy Topografisk skjerming i vest. Åsrygg vist på bildet hindrer innsyn i brudd fra vest. Google maps. Topografisk skjerming i øst. Åsrygg hindrer innsyn i skiferbrudd. Bildet er tatt hvor ny tunnel munner ut. Google maps - 9 -

10 Illustrasjon viser åsrygger som hindrer innsyn til masseuttak på hhv. Bnr 1 og bnr 3. Langs E 134 er det lagt inn en buffersone som skal hindre innsyn til bruddet fra vegen. Fra Stordalsvatnet og på andre siden av vannet vil bruddet være synlig. Eksisterende bruddflate vil utgjøre ca 1/3 del av bruddflaten ved endt uttak. Utsnitt av terrengprofil som viser buffersone/terrengskjerming mot E 134. Virkning i terrenget sett fra Frette og Stordalvatnet. Sirkel viser bruddflate

11 STØV OG STØY En steinbruddsaktivitet vil nødvendigvis forårsake støy og støv. Imidlertid, siden en skifervirksomhet for en stor del er basert på manuelle arbeidsoperasjoner, vil støy- og støvbelastning være begrenset, og først og fremst bli relatert til boring og knusing av skrotmasser. Støy i forbindelse med sprengning vil være svært kortvarig, i tillegg må det påregnes noe støy fra maskiner, lastebiler, gravemaskiner m.m. Støy kan reguleres ved bestemmelser om driftstider i reguleringsplanen. Støvproblemer ved fjellboring vil kunne reduseres ved å bruke utstyr med støvsamleranlegg, og støvutvikling under bearbeiding vil kunne reduseres ved vanning. OVERVANN OG AVRENNING Boring og videre bearbeiding vil utvikle slamholdig vann og sammen med vann benyttet til støvreduksjon må dette ledes inn i et setlingsanlegg før vannet går videre ut av området. På denne måten vil en kunne oppnå en god slamsedimentering av driftsvannet før det finner veier videre ned mot Stordalsvatnet. I følge Sintefs rapport vil det ikke være snakk om store mengder slam. Et bekkefar går gjennom området i sør og to stikkrennerer går gjennom E134. Overvann og setlingsbehandlet driftsvann vil bli ført videre i eksisterende stikkrenner. Vannet går da videre ned mot Stordalsvannet og blir naturlig filtrert gjennom vegetasjon. Anleggsområdet ligger 300 meter fra vannet og 100 høydemetre ovenfor vannet. Kartillustrasjonene nedenfor viser at området ligger på et nes med begrenset nedslagsfelt for nedbør. Ingen bekker er vist inn i området eller ut av området. Tidligere nevnt bekkefar som går inn i området har for liten vannføring til at det er vist på denne kartmålestokken. Pilene i illustrasjonen viser i hvilken retning overvannet renner idag og hvilken retning det vil går ved endt uttak av masser. Før vegetasjonen er tilbake vil hastigheten på avrenningen være økt i forhold til dagens situasjon. Denne hastigheten kan reguleres i setlingsanlegg. Ved store nedbørsmengder er det vist hvor flomvann kan få nye løp

12 Nåværende avrenning Illustrasjonen gjelder for masseuttak på hhv. bnr 1 og bnr 3. Avrenning ved drift og etter endt uttak RAS OG SKRED Kon-Sul A/S ved Reidar Blesvik har på oppdrag fra Omega IAT A/S gjort en vurdering av skred og rasfare innenfor planområdet. Rapporten konkluderer med at det vil kunne forekomme lokale steinsprang og mindre ras fra naturlige skrenter og urer/løsmasser der bruddkonturen ligger nær foten av brattskrenter eller skjærer seg gjennom løsmasser/urer. Sikringstiltak må vurderes i forhold til aktiviteten som er aktuell i nærheten av disse partiene. Det blir videre gitt faglig råd om at sikrings-eller stabiliseringstiltak generelt må vurderes av bergteknisk ansvarlig for driften av bruddet,eventuelt av annen sakskyndig person. Legges dette til grunn konkluderes det med at risikoen for skader som følge av ras, snøskred eller steinsprang ligger på et akseptabelt nivå. Se vedlagte rapport

13 VURDERING I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDSLOVEN 8 Kunnskapsgrunnlaget Naturbasen er lagt til grunn for vurdering av interessekonflikter. I tillegg har vi kontaktet fagperson i viltnemda for Etne. Planen er vurdert i forholdt til verneinteresser,artsdata,naturtyper og kulturlandskap. Naturbasen viser at det kan være konflikt med artsdata som gjelder beiteområde og trekkveier for hjortevilt. Trekkveien som ligger nord for det steinbruddet er en viktig hovedveg (hjortens E134 øst/ vest..) Naturbasen viser også en viktig (nasjonal/regional)naturtype nedenfor planområdet mellom E134 og Stordalsvatn 9 Føre var prinsippet Naturbasen angir trekkrute for hjortevilt ca. 700m fra E134 mot Hålandshovda. Planbegrensningen for steinbruddet (uttaksområdet) strekker seg inn ca.250m fra E134. Steinbruddet vil derfor ikke fysisk berøre trekkvegen og det antas at driften i steinbruddet heller ikke vil få betydning for hjortens trekkmønster. Naturtypen som er registrert ligger utenfor planområdet, men tangerer inntil E134 nær avkjørselen til steinbruddet. Området ligger mellom Stordalsvatnet og E134. Det ble registrert i 2006 som et 80daa stort område med styvingsskog (blant annet gamle asker).det er vurdert som viktig i klasse B (DN sin naturbase).trussel for området vil være flatehogst,nye treslag og gjødsling. Virksomheten i steinbruddet vil ikke ødelegge dette naturområdet. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Med forbehold om at overvann/sigevann blir tatt hånd om kan vi ikke se at tiltaket vil påvirke noe økosystem. 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Mulige senarier kan være ukontrollert utslipp til Stordalsvatn eller at driften truer viktig trekkveg for hjort. Det kan i sin ytterste konsekvens føre til at området må begrenses eller en justering av driften

14 PLANKART - nedkopiert

15 FØRESEGNER Reguleringsplan for Helleberget Øvernes gnr 54 bnr 1 Dei regulerte områda er vist med reguleringsgrense på plankartet. Innanfor dei regulerte områda skal arealbruken vera som vist på plankartet. Desse føresegnene utgjer saman med plankart datert reguleringsplan for området Føremålet med reguleringsplanen og reguleringsføresegnene er å leggje til rette for uttak av naturstein. Areala innanføre plangrensa er regulert jf Pbl 25: Areal (da) BYGG OG ANLEGG (PBL 12-5, 1.ledd) - Steinbrot og masseuttak (1201) 66,98 SAMFERDSLEANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5, 2.ledd) - Veg (2010) 0,30 - Annan veggrunn - grøntareal (2019) 0,58 GRØNTSTRUKTUR (PBL 12-5, 3. ledd) - Vegetasjonsskjerm (3060) 36,31 OMSYNSONAR (PBL Frisikt (140) 0,34 - Sikringssone tunnel (190) 25,39 Arealet av heile planområdet: 104,

16 1 Bygningar og anlegg ( pbl 12-5 nr 1) 1.1 Steinbrot og masseuttak Steinbrotet kan nyttast til uttak, produksjonsplass og lager knytta til drift og uttak. Uttak skal vera i samsvar med retningliner og planeringsnivå som går fram av driftsplan godkjent av bergmesteren Det kan innan området førast opp bygg og tekniske installasjonar knytta til drift. Plassering av bygg skal ROS vurderas opp mot ras og skred. Vurderinga skal følgje søknad om byggjeløyve Der det er fare for fallulykker med fare for alvorlig skade skal det førast opp sikringsgjerde. Sikringsgjerde kan førast opp og flyttast i takt med utvinning. Vurdering og bruk av sikringsgjerde skal inngå i driftsplan Sprengning og støyskapande virksomhet i massetak og steinbrudd skal foregå på virkedager innanfor vanleg arbeidstid mellom Vibrasjoner fra drift av uttaket skal kontrolleres og dokumenteres ihht NS Slamholdig vann frå drift, som boring, behandling og støvreduksjon, må forsinkast / sedimenterast i et setlingsanlegg før vatnet blir ført vidare ut av området. 2 Anlegg for samferdsle og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr 2) 2.1 Veg Eksisterande køyreveg er adkomst til planområdet. Køyreveg kan tillempast for anleggsmaskiner og drift. 2.2 Annan veggrunn Det kan i område lagast grøfter, skjæring og fylling for veganlegg, og innanfor området kan det også leggjast kabelføringar for tekniske anlegg. 3 Grøntstruktur (pbl 12-5 nr 3) 3.1 Vegetasjonsskjerm Området kan nyttast til utmarksbeite. 4 Sikringssoner (Pbl 11-8 a og 12-6)

17 4.1 Frisiktssone Innanfor frisiktssoner skal det ikkje vere sikthindrande gjenstandar eller vegetasjon som er høgare enn 0,5 meter over tilstøytande køyrebane sitt plan Sikringssone over tunnel: Det kan i området ikkje utførast arbeid i grunn utan at det ligg føre godkjenning frå Statens vegvesen. Området kan nyttast til utmarksbeite

18 Tittel: Reguleringsplan Øvernes ILLUSTRASJONER FRA DRIFTSPLAN Illustrasjon av framtidig uttak

19 Modellene viser uttak på m³ Terrassering av paller/nivåer med bakvegger på 10 meter

20 Intern veg

21 TILBAKEFØRING Tilbakeføring til et moderne utmarksbeite med maskinadkomst. Dette vil samsvare med planene om inngjerding og rydding av beite for storfe i lia ovenfor bruddet

22 FORHOLD TIL FREMTIDIG TUNNEL - E 134 Trasè for ny E 134 er regulert i tunnel gjennom Øverneset og vist på illustrasjonen over.det er fra Statens vegvesen opplyst at det vil bli lagt en sone på 50m fra tunnel som vil ha restriksjoner. Det er i dialog med vegkontoret opplyst at dette ikke vil gi konflikt i forhold til å kunne utnytte området. Vedlegg til planen terrengprofiler før og etter skiferbrudd

23 Tittel: Reguleringsplan Øvernes Plan vegvesenet (nord er ned i kartet)

24 KU Vegvesenet I konsekvensutgreiinga for ny tunnel er Øvernes nevnt

25 GRUNNEIERFORHOLD Forslaget til reguleringsplan gjelder gnr 54 bnr 1, grunneier Karen Johanne Baalsrud

26 VARSLING

27 Oversiktskart, vedlegg til varsling

28 MERKNADER Fylkesmannen i Hordaland Viser til at planomtalen skal vise tydelig hvordan planarbeidet er vurdert opp mot forskrift om konsekvensutredning. Planomtalen må også inneholde planens formål, hovedinnhold og påvirkning. Naturmangfoldsloven skal vurderes og en må vise til hvilke vurderinger som har blitt gjort. Planarbeidet må også vise til behandling av overflatevann og avrenning, hvordan området rundt blir påvirket av massetaket, vurdere etterbruken og inneholde en tidsplan for uttaket. Vår kommentar: Innspillene tas med i plan og planomtale. Noen punkter, som påvirkning av området og tidsplan, vil bli nærmere vurdert i driftsplanen for anlegget. Statens vegvesen Ny tunnel under planområdet må sikres ved å legge inn en sikringssone i planen. Planbestemmelsene for masseuttaket må sikre at vibrasjoner fra drift av uttaket kontrolleres og dokumenteres ihht NS Avkjørsel til E 134 må være ihht håndbok 017. Siktsoner og byggegrenser må fastsettes. Planbestemmelsene må sette detaljerte krav for utforming av kryss og detaljplanen må godkjennes av Statens vegvesen derson veganlegget brører riks- eller fylkesveg. Det må innarbeides rekkefølgekrav for opparbeiding av avkjørsel og vurdere begrensing av virksomheten før omlegging av E 134. Tipping av vrakmasser på tvers av E134 må opphøre og etterbruken avklares. Før planen behandles må vegtype og standard på gamlevegen være avklart. Vår kommentar: Sikringssoner, siktsoner, byggegrense og kryssutforming er tatt med i planen. I tillegg til beyggegrense er det lagt inn en vegetasjonskjerm mot E134 og terrenget rundt massetaket. Det var i 2008 et møte mellom tiltakshaver og Statens vegvesen angående kryssutforming og tipping av vrakmasser på tvers av E 134. Alle forslagene til vegvesenet ble fulgt opp, og tipping av vrakmasser opphørt. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Påpeker at skredfare kan være en aktuell problemstilling, spesielt om det skal oppføres bygg i planområdet. Da må det legges inn faresonegrenser der hvor det er fare for skred, med

29 tilhørende bestemmelser. Dersom reguleringsplanen innebærer tiltak eller inngrep som påvirker vassdrag eller grunnvann, kan det føre til at NVE må vurdere tiltaket etter vannressursloven. Vår kommentar: Aktsomhetskart over skred er gjennomgått og vurdert i ROS-analyse. Sintef har laget en rapport om masseuttak i området. I denne rapporten er støv, støy og avrenningsproblematikken tatt opp. Reguleringsplanen forholder seg til de anbefalinger Sintef har gitt i sin rapport. Direktoratet for mineralforvaltning Mineralloven gir Direktoratet hjemmel til å innkalle og godkjenne driftsplaner, gi konsesjoner og føre tilsyn med tiltak. Driftskonsesjon for Øvernes bruddet må søkes om innen Søknad om driftskonsesjon skal også inneholde en plan over sikring av økonomiske midler til sikrings- og avslutningsarbeid. Driftsplan for bruddet må foreligge ved masseuttak.det er ikke nødvendig å ta inn krav om driftsplan i reguleringsbestemmelsene. Vår kommentar: Driftsplan og søknad om driftskonsesjon er utabeidet i forbindelse med reguleringsarbeidet. Etne elektrisitetslag Har ingen merknader. Vår kommentar: Ok Hordaland Fylkeskommune Ber om at eventuelle kulturminneinteresser blir omtalt i planen.det er pr idag ikke kjennskap til freda kulturminner i området. Planområdet er likevel vurdert til å ha potensial for funn. En arkeologisk registrering må påberegnes. Registreringen er ønsket utført før planen blir lagt ut til offentlig høring. Etter synfaring har seksjon for kulturminnevern kommet frem til at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser i planområdet. Fylkeskommunen vil gi endelig omtale om kulturminner når planen blir lagt ut til offentlig høring. Vår kommentar:

30 Ok

31 Innkomne merknader

32 - 32 -