VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING (KU)- DETALJREGULERING ROKKBERGET STEINBRUDD

Transkript

1 NOTAT Utarbeidet av: Per Morten Bjørgum, samfunnsplanlegger Dato: Saksnr/løpenr: 2014/ /2017 Klassering: L13/82/1 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING (KU)- DETALJREGULERING ROKKBERGET STEINBRUDD I forbindelse med klagebehandling på vedtatt detaljregulering Rokkberget steinbrudd, er det behov for en ny vurdering av hvorvidt tiltaket omfattes av Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven. Vurdering av behov for KU i forhold til forskriftens 2: Jamfør forskriftens 2 pkt f skal reguleringsplaner for tiltak som nevnt i vedlegg I alltid konsekvensutredes. Angående massetak heter det i vedlegg I: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, samt torvskjæring på et område på mer enn dekar. Det aktuelle tiltaket omfatter jfr planbeskrivelsen et areal på ca 100 daa og et beregnet totalt uttak på ca m3. Tiltaket vurderes å ikke omfattes av forskriftens 2. Vurdering av behov for KU i forhold til forskriftens 3: I forskriftens 3 heter det: Følgende planer skal vurderes etter vedlegg III; a) områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn angitt i 2 bokstav d, b) detaljreguleringer på inntil 15 dekar som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, c) reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. Foreliggende plan rammes av bokstav c, dette siden planer som omfatter mineraluttak er spesifikt nevnt i vedlegg II pkt 2a. Tiltaket vurderes å omfattes av forskriftens 3.

2 Vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn- forskriftens 4 vedlegg III Tiltak som omfattes av forskriftens 3 skal jfr samme forskrift 4 vurderes nærmere i forhold til om tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Om konklusjonen er at tiltaket ikke får slike vesentlige virkninger, er det ikke krav om konsekvensutredning. Dersom tiltaket vurderes å få vesentlige virkninger, utløses krav om KU. a) Vesentlige virkninger for områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldloven kap. V eller markalovens 11. Vurdering: Innenfor planområdet er det ikke områder som er vernet, midlertidig vernet eller foreslått vernet etter naturmangfoldlovens kap V. Heller ikke i umiddelbar nærhet til planområdet finnes det slike områder. b) Vesentlige virkinger for kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde Vurdering: Planområdet er sjekket ut i forhold til Askeladden (kulturminnebasen). Det er ikke registrert forekomster innenfor planområdet. Det er heller ikke i forbindelse med forhåndshøring eller offentlig ettersyn påpekt kulturminner fra kulturminnemyndighetene. c) Vesentlige virkninger for laksebestander i områder som er omfattet av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder Trondheimsfjorden med tilhørende vassdrag er omfattet av ordningen med nasjonale laksefjorder. Figga er laksevassdrag, og sideelva Skjelja passerer i nærheten av planområdet. Plangrensa går på det nærmeste ca 40 meter fra elveløpet. Det skal således vurderes om tiltaket kan få vesentlige virkninger for laksebestanden i Skjelja/Figga og Trondheimsfjorden. Fra veilederen "Vurdering av vesentlige virkninger etter vedlegg III i forskriftene om konsekvensutredninger" (kommentarutgave 8. juli 2015) framgår det at tiltak først skal vurderes i forhold til det beskyttelsesregime ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder medfører. Forutsetningen for beskyttelsesregimet er at summen av endringer av aktiviteten i vassdragene og fjordene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen. Videre heter det i veilederen: "Regimet åpner likevel for nye tiltak og aktiviteter dersom disse ikke medfører økt risiko. St.prp.nr. 32 ( ) gir en oversikt over beskyttelsesregimet i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder og hvilke vurderinger som skal gjøres for å vurdere om tiltak kan gjennomføres. Ved vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger etter bokstav c) skal det først gjøres en vurdering opp mot beskyttelsesregimet nevnt over. Dersom regimet åpner for det aktuelle tiltaket, skal det gjøres en vurdering av tiltakets størrelse, plassering og egenskaper og virkningen av en gjennomføring av tiltaket". Som sitert over er det St.prp.nr.32 ( ) som gir en oversikt over beskyttelsesregimet for de nasjonale laksefjorder og -vassdrag. Dette er gjengitt i dokumentets tabell 6.1. Om grusgraving/masseuttak framgår det at sentrale vurderingsmomenter er hvorvidt tiltaket: Medfører masseuttak fra elvebunnen, eller så nær elven at elveleiet endres Medfører høyt partikkelinnhold i vassdraget

3 Dersom svaret er ja på et av punktene kan tiltaket ikke gjennomføres- er svarene nei kan tiltaket gjennomføres i forhold til beskyttelsesregimet. Vurdering: Tiltaket omfatter ikke masseuttak fra elvebunnen eller så nær elven av elveleiet endres. Når det gjelder partikkelinnhold i vassdraget, omfattes steinbruddet av forurensningsforskriftens Kapittel 30- Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Om utslipp til vann heter det i 30-6: Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng. En må legge til grunn at virksomheten kommer til å oppfylle forurensningsforskriftens krav til lovlig utslipp. Dermed kan en ikke se at utslipp fra virksomheten kan komme til å medføre høyt partikkelinnhold i vassdraget. Tiltaket kan således gjennomføres når det kommer til beskyttelsesregimet nasjonale laksefjorder og vassdrag. Det skal så jfr veilederen gjøres en vurdering av tiltakets størrelse, plassering og egenskaper og virkningen av en gjennomføring av tiltaket (omfang, kompleksitet, varighet, frekvens og reversibilitet). Fortsatt må det legges til grunn at forurensningsforskriftens bestemmelser om utslipp fra massetak til vassdrag oppfylles. Grenseverdiene satt i forurensningsforskriften er satt nettopp for å hindre at virksomhet som dette får vesentlige virkninger for vannkvaliteten i vassdrag. Tiltaket vurderes å ikke få vesentlige virkninger for laksebestanden i vassdraget. d) Vesentlige virkninger for en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype, verdifull naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art Ut fra planbeskrivelsen er det registrert to rødlista truede arter i nærheten av planområdet. Dette gjelder: Trådragg (en type lav) Elvemusling Om Trådragg heter det i Norsk Rødliste 2015: Arten har høye krav til stabil og høy luftfuktighet, og er en av mange spesialiserte arter som samtidig skal ha det fuktig, skyggefullt (ikke soleksponert) og lysåpent. Forekomsten av Trådragg er påvist på andre sida (Østsida) av elva Skjelja, i forhold til planområdet. Det er kartfestet naturtype Kystgranskog som bla omfatter Trådraggforekomsten. Naturtypens avgrensning går noe inn også på vestsida av elva, men har en avstand til planområdets avgrensning på 250 meter eller mer.

4 Tiltaket vurderes å ikke påvirke noen av de kravene Trådragg har, og dermed heller ikke påvist forekomst av Trådragg. Elvemusling er påvist i hovedelva Figga, på flere steder helt fra Leksdalsvatnet til fjorden. Det er ikke registrert forekomster av elvemusling i Skjelja i Naturbase. Jamfør planbeskrivelsen opplyses det lokalt at den også finnes her. Heller ikke elvemusling er påvist innenfor planområdet, det er heller ikke noe vassdrag/leveområde for den innenfor planens avgrensning. Spørsmålet blir dermed om planlagt aktivitet (steinbrudd) kan ha vesentlig virkning for elvemuslingens leveområder utenfor planområdet. Som også planbeskrivelsen redegjør for, er elvemuslingens største trussel forringelse og ødeleggelse av leveområdene. Det nevnes blant annet eutrofiering (gjengroing), erosjon, forsuring, utryddelse av vertsfisk, vassdragsregulering osv. Planlagt tiltak vil ikke endre vannføring mv i elver og vassdrag utenfor planområdet. Når det gjelder utslipp av prosessvann fra steinbruddet, er dette sterkt regulert gjennom forurensningsloven med konkrete krav. En kan på den bakgrunn ikke se at planlagt virksomhet kan få vesentlig virkning for elvemuslingens overlevelse i Figga og evt Selja. Det er registrert en viktig naturtype og ett naturreservat i området. Bågåmyra sør er registrert som viktig naturtype- Kystgranskog. Bågåmyra naturreservat er registrert med naturtype høgmyrer. Kystgranskog og høgmyrer er spesielt utsatt ved tiltak som endrer vannføring i vassdragene. Typisk vil redusert vannføring medføre problemer for artene som lever i den fuktige kystgranskogen. Foreslått tiltak innenfor planområdet vil ikke ha som konsekvens at vannføringen i vassdrag utenfor planområdet endres. Støv fra steinknusing kan påvirke også områder utenfor planområdet. Samtidig er kravene til maks utslipp av både støv og partikler i vatn tydelig regulert i forurensninsforskriften. Så lenge kravene oppfylles, kan en ikke se at støvutslipp i vesentlig grad vil påvirke områder utenfor planområdet. e) Vesentlig påvirkning på naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv Steinkjer kommune er nå (2017) i gang med en kartlegging av viktige friluftsområder i kommunen. Dette arbeidet planlegges ferdigstilt høsten 2017, og er nå (april/mai) i en kartleggingsfase. Det er gjennom foreløpig kartlegging ikke framkommet opplysninger som tilsier at det i området Rokkberget er områder som vil bli kategorisert som viktige friluftsområder jfr nasjonal definisjon (M ). Tiltaket vurderes ikke å ha påvirkning på naturområder som er særlige viktige for utøvelse av friluftsliv. f) Vesentlige påvirking av særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller vernede vassdrag Det er ikke registrert slike områder innen planområdet eller i nærheten. Tiltaket vurderes ikke å ha påvirkning på særlig verdifulle landskap, store sammenhengende naturområder med urørt preg eller vernede vassdrag. g) Vesentlig virkning på utøvelsen av samiske utmarksnæringer eller lokalisering i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og vil kunne komme i konflikt med reindriftsinteresser

5 Det er ikke registrert særverdiområder for reindriften innenfor planområdet. Tiltaket vurderes å ikke ha vesentlig påvirkning på utøvelsen av samiske utmarksnæringer og/eller kunne komme i konflikt med reindriftsinteresser. h) Større omdisponering av landbruks- natur og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet Tiltaket vurderes å ikke omhandle større omdisponering av landbruks- natur og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet i) Vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller vesentlig forurensning til vann, grunn eller sedimenter eller vesentlig stråling Luftforurensning: I veileder av 8. juli 2015 heter det om luftforurensning: "En vurdering etter dette kriteriet er aktuelt for planer og tiltak som større veganlegg, eller utbygging som gir vesentlig trafikkøkning. Videre kan det være aktuelt å vurdere industrianlegg, havneområder og flyplasser med betydelig utslipp til luft etter dette kriteriet" Foreliggende tiltak vurderes ikke å være et større anlegg som gir betydelig utslipp til luft. Tiltakets begrensninger mht utslipp til luft framgår av annet lovverk (forurensningsforskriften). Støy: Nevnte veileder sier om støy: "En vurdering etter dette kriteriet er særlig aktuell for planer som omfatter veier, jernbane- og sporveisanlegg, flyplasser, industribedrifter, havner og terminaler, skytebaner samt motorsport- og øvingsbaner". Videre heter det om vurdering av vesentlige virkninger: "Planer og tiltak regnes å medføre vesentlig negative virkninger når: Planen eller tiltaket vil medføre en vesentlig økning i antall personer som utsettes for støy utover anbefalte grenseverdier gitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, eller Planen eller tiltaket vil medføre vesentlig økning i støynivå for personer som allerede i dag er utsatt for støy utover det anbefalte grenseverdiene i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012" Foreliggende tiltak vurderes ikke å være et større anlegg som nevnt i veilederen. Tiltaket vil heller ikke medføre en vesentlig økning i antall personer som utsettes for støy utover anbefalte grenseverdier. Dette siden forurensningsforskriftens krav til maksimal støy ( 30-7) er sammenfallende med grenseverdiene i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Det må legges til grunn at forurensingsforskriftens krav oppfylles for virksomheten- og da vil ingen naboer bli utsatt for støy utover anbefalte grenseverdier. Lukt: Vurderes som ikke relevant Forurensning til vann og sedimenter: Fortsatt må det legges til grunn at forurensningsforskriftens bestemmelser om utslipp fra massetak til vassdrag oppfylles. Grenseverdiene satt i forurensningsforskriften er satt nettopp for å hindre at virksomhet som dette får vesentlige virkninger for vannkvaliteten i vassdrag. Forurensning til grunn: Vurderes som ikke relevant

6 j) Vesentlig økning av utslipp av klimagasser Vurderes som ikke relevant k) Risiko for alvorlige ulykker, ras, skred eller flom Veilederen peker her på store ulykker og naturhendelser som aktuelle vurderingskriterier. Tiltaket vurderes ikke å øke risikoen for større ulykker og naturhendelser. l) Konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen Jamfør planbeskrivelsen vil nærmeste naboer til tiltaket kunne oppleve økt støy, støvnedfall og tilsvarende effekter sammenlignet med situasjonen i dag. Samtidig er det klare begrensninger mht utslipp og støy jfr forurensningsforskriften. For nærmeste naboer vil åpenbart tiltaket medføre en endring av lokalmiljøet- som igjen kan gi helsemessige virkninger. For de berørte er det alvorlig nok, men antallet berørte er ikke så stort at tiltaket kan sies å berøre veldig mange. Tiltaket vurderes ikke å ha et slikt omfang og virkninger at det i vesentlig grad gir konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen. m) Vesentlig påvirkning av miljømessig sårbarhet, naturens tålegrense eller områder der fastsatte grenseverdier er overskredet Det vises til vurderinger under punktene over. Tiltaket vurderes ikke å medføre vesentlig påvirkning av miljømessig sårbarhet, naturens tålegrense eller områder der fastsatte grenseverdier er overskredet n) Omfattende bruk av eller båndlegging av naturressurser eller medføre store mengder avfall Tiltaket vurderes ikke å omhandle omfattende bruk av eller båndlegging av naturressurser eller medføre store mengder avfall o) Vesentlige miljøvirkinger i en annen stat Ikke relevant p) Vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester q) Statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr 71 eller gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni Tiltaket vurderes ikke å omfattes av ovennevnte. Samlet konklusjon: Tiltaket er vurdert i forhold til om tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det er ikke avdekket slike vesentlige virkninger. Tiltaket utløser dermed ikke krav om konsekvensutredning (KU) jfr forskrift om konsekvensutredning.