Marsimartnan er regionens fremste kulturmartna med fokus på «ækte vare» i alle ledd både når det gjelder handel, kultur og folkefest!

Transkript

1 Marsimartnan er regionens fremste kulturmartna med fokus på «ækte vare» i alle ledd både når det gjelder handel, kultur og folkefest! RAPPORT MARSIMARTNAN 2017

2 Foto: Jørgen Hjelmsøy - UFO2, hvor ikke andre er kreditert

3 Innhold Ma l og historikk 2 Den moderne Marsimartnan 3 Organisering 4 Gjennomføring 5 Martnasområdet 5 Utstillere 7 Tradisjonsbærere 9 Velkomstarrangement Onsdag ettermiddag 12 a pningsseremoni pa torvet torsdag formiddag 12 kulturprogram 14 Fakkelnatta Viktige samarbeidspartnere 18 Viktige bidragsytende enheter i Levanger kommune og ISK 19 Markedsføring: 20 Budsjett Regnskap Videre utvikling 26 Side 1

4 Ma l og historikk VISJON Marsimartnan skal bli det største og beste faste vinterarrangementet i Trøndelag og skal befeste Levanger som tradisjonelt handelssted. OVERORDNET MÅL Marsimartnan skal være et markedsarrangement bygd pa tradisjoner, kvalitet, kultur og opplevelser. HISTORISK FORANKRING Marsimartnan i Levanger har lange tradisjoner, og kan spores helt tilbake til vikingetiden. Marsimartnan hadde sin glanstid pa 1700-tallet. Det kom tusenvis av tilreisende hvert a r. Fo rbønder som fraktet varer med skrinda (sleder) over fjellet, sjøkailla som kom fra Fosen, Hitra og Frøya med fisk og salt, bønder fra Innherred og handelshus fra Trondheim. I tillegg til alle andre som kom til en av Norges største og eldste markeder. Marsimartnan var alltid uka etter Mattisdag (24. februar) og var koordinert med St. Gregorimarkedet pa Fro so n i Ja mtland helt fra middelalderen. I 1854 ble den første Rørosmartnan avholdt etter en kongelig resolusjon og den var ogsa koordinert i tid med Marsimartnan. I mars 1991 oppsto den moderne Marsimartnan etter 50 a rs dvale, delvis med nytt innhold, men med solid kulturhistorisk forankring. Side 2

5 Den moderne Marsimartnan Marsimartnan gjennomføres ogsa i moderne tid i forbindelse med Mattisdag, i ma nedsskiftet februar/ mars hvert a r, med start: første onsdag etter 24. februar. Ækt vare/tema: Marsimartnan er regionens fremste kulturmartna med fokus pa «ækt vare» i alle ledd - ba de na r det gjelder handel, kultur og folkefest. Handel: I utstillingsbodene pa torvet og pa Dampskipsbrygga blir det presentert kvalitetsvarer i form av mat, klær, brukskunst og annet. Lokale og kortreiste produkter er det mye av. Handelsstanden i Levanger sentrum har ogsa ekstra fokus pa kvalitet na r de presenterer sine varer denne uka. Kultur: Marsimartnan tilbyr kulturaktiviteter i hele byen disse dagene. Det starter med velkomst av tradisjonsbærere onsdag kveld, sa ga r det slag i slag med kulturaktiviteter ute og inne fra scener, pa torvet, i butikkene, i biblioteket, i gallerier og pa utestedene. Folkefest: Marsimartnans kulturelle høydepunkt er Fakkelnatta, den gjennomføres alltid fredagskvelden i Marsimartnan. Da slokkes alle lys i Levanger sentrum, og man føres tilbake til tidligere tider med levende fakler og historiske tabla er i gatene. Over 5000 mennesker ga r i fakkeltog ca. 2 km og passerer mellom ulike tabla laget av og med frivilligheten i Levanger. Etter denne seansen er det duket for a rets største folkefest na r restaurantene og utestedene a pner dørene og tilbyr fakkelfester til langt pa natt. Det er ogsa tilbud til familier med barn og andre som ikke ønsker a ga pa utestedene, som f.eks. trylleshow pa biblioteket og stumfilm i Levanger kulturkirke. Side 3

6 Organisering Hovedkomité: Gunn Oline Lyngsmo, engasjert prosjektleder for Marsimartnan 2017 Komitémedlemmer: Jan Tommy Svebakk, kommunalteknikk LK Steinar Husbyn, kulturenheten LK Alf Magnar Reberg, formannskapet LK Tove Nordgaard, Byantikvar LK Svein Kvarving, Levanger Næringsforum Sveinung Havik, Bymuseet i Levanger Sissel Grendahl, Husfliden Levanger Levanger Handelsstand Marit Hæreid Sandstad, leder for Fakkelnattkomite en Fakkelnattkomiteen i 2017 (oppnevnt av hovedkomite en) Marit Hæreid Sandstad, leder Asmund Saure Hagen Jostein Hammer Møter: Det ble gjennomført 8 komite møter, og i tillegg arbeidsmøter med interne og eksterne samarbeidspartnere. Hjemmeside: Tilknyttet Levanger kommune sin hjemmeside, administrert av Levanger kommune. Facebook: Marsimartnan 2017 ble opprettet som eget arrangement, administrert via kommunen Evaluering av organisering Det foresla s a endre pa organiseringen av Marsimartnan for at det skal bli mer effektivt. Komite en har medlemmer med litt ulikt oppdrag. Det bør være en liten styringsgruppe med 3-4 medlemmer fra formannskap og administrasjon. Hovedkomite en bør endres til e n eller flere arbeidskomite er, som kalles inn etter behov. Det ma oppretttes en egen hjemmeside for Marsimartnan som kan brukes pa alle plattformer. (Se ogsa Markedsføring). Side 4

7 Gjennomføring MARTNASOMRÅDET Det ble i 2017 gjort store endringer pa Martnasomra det. Trebodene fikk en helt ny utforming, hvor de ble plassert i en hestesko rundt torvet, med scenen foran paviljongen. Omra det i midten ble frigjort som myldreomra de, med sitteplasser rundt trivelige ba lpanner. Teltet for Bondens marked ble plassert langs ra dhuset, med gjennomgang ned til tivoliet. Det var ogsa boder/vogner i Ha kongata og i Torvgata opp mot Kirkegata. Ledige lokaler, i underetasjen under Grobian, ble tatt i bruk til kafe og utstillere. I ledige lokaler etter Vinmonopolet, pa Domus senter, ble det etablert bruktmarked. Tegning av Tove Nordgaard Side 5

8 Aktivitetene ble fordelt pa omra det pa følgende ma te: Sjøparken Velkomstarrangement pa onsdag kveld Salgsboder i Dampskipsbrygga Ba tliv ved gjestebrygga Jekta Pauline Sjømat i Sjøparken, sjø! Hestekjøring med fo rbønder i Sjøgata Sejerstedts park Reinsdyrkjøring med slede Aktiviteter for barn og unge Omra de for frivilligheten Torvområdet Salgsboder, myldreomra de, sitteplasser rundt ba lpanner Utescene med variert underholdning Nedre park TA-lavvoen med matservering og variert underholdning Bondens marked langs ra dhuset ved nedre park Fosen Folkehøgskole Fiskefestivalen pa Bessaker Hestekjøring i Jernbanegata Nedre torv/parkeringsplass Hugos tivoli Andre områder Ledige lokaler i Domus senter ble brukt til bruktmarked. Ledige lokaler i underetasjen under Grobian/Sparebanken ble brukt til kafe og utstillere. Evaluering utforming og plassering av ulike aktiviteter Den nye utformingen av torvomra det med treboder i en hestesko og myldre-/sitteomra de med ba lpanner i midten fungerte svært bra. Det var mange gode tilbakemeldinger pa dette fra ba de bodholdere og publikum, men en slik utforming har ogsa utfordringer. Det kreves mye folk for at det skal oppleves som et omra de med «martnas-trøkk». Underetasjen under Grobian/Sparebanken opplevdes av de som var der, som litt «bortgjemt». Vanskelig a inkludere i det øvrige martnasomra det, a vanskelig i styre publikum inn dørene. Bruktmarkedet i Domus-senter fungerte godt, til tross for at det la utenfor martnasomra det. Samarbeidet med Bymuseet om felles pa melding og administrasjon av bodholdere i Dampskipsbrygga fungerer godt. Det som er utfordrende for arenaen pa Dampskipsbrygga er inngangspartiet og parkerte biler som sperrer inngangen og hindrer adkomst. Det omra det som eies av kommunen ma sperres av. Eiere av naboeiendommen ma henstilles til a ikke ha biler sta ende der under martnan. Side 6

9 Sjømat i Sjøparken var svært vellykket. Omra det er godt egnet til a utvikles videre under temaet ba tliv/ fisk og sjø. Sejerstedts park egnet seg godt til reinkjøring og kan utvikles videre som omra de for barn- og familieaktiviteter samt frivillige lag og foreninger. UTSTILLERE Til sammen ble 85 bodholdere/utstillere fordelt pa de ulike arenaene. Alle bodholderne ble nummerert og plassert pa et kart laget i riktig ma lestokk, dette resulterte til at det meste med plassering gikk som planlagt. Det det ble utført noen interne rokkeringer i innspurten. Bodoversikt: 23 stk i va re egne treboder pa torvet. (3 x 2,5 meter) 23 stk i selvbygd stand (alt fra 2 m til 9 m i lengde: telt, henger, bil og trebod) 15 stk i Bondens marked - Stortelt 12 stk standplass inne pa Dampskipsbrygga 8 stk i lokalet etter gamle Deera n 4 stk i lokalet etter gamle Vinmonopolet (Domus senter) - Bruktmarked Bilde Side 7

10 Pris for beste bod For a sikre, og samtidig forsøke a heve kvaliteten blant utstillerne, har Marsimartnan en martnaspris. Kriterier for å få prisen er at bodholderen har en salgsbod som er innbydende, yter god service og gir et godt helhetlig inntrykk. Produktene som presenteres må være av god håndverksmessig kvalitet og ha salgsappell. Juryen i 2017 bestod av tre personer oppnevnt av martnaskomiteen: Guri M. Sivertsen, kulturenheten, Svein Kvarving, Levanger næringsforum og Bente Anita Elden, servicekontoret. Martnasprisen for beste bod på Marsimartnan 2107 ble tildelt Røstad øvre gårdsmat. Evaluering bodholdere/utstillere Det er nødvendig a revidere pa meldingssystemet, for a luke ut feiltolkninger i pa meldingsskjema samt vurdere prising opp mot andre martnaer. Martnaskontor ma bemannes under hele martnan med minst to personer slik at bodholdere kan følges opp underveis. I de mest travle periodene de første dagene ma det være minst tre pa vakt Velkomstpakker til bodholdere ma gjeninnføres. Side 8

11 TRADISJONSBÆRERE Jämter/fórbønder Uten jemtene hadde det ikke utviklet seg en markedsplass pa Levanger. Helt siden de første bosatte seg i Ja mtland, ma tte de ned til sjøen for a skaffe fisk og salt, og for a frakte varer var vinteren den beste tida. Den isfrie havna i Levangersundet var et ideelt sted for handel vinterstid, og derfor utviklet det seg et vintermarked akkurat her. Fórbondeföreningen Jamtskreia er flotte formidlere av denne historien, og har i mange a r vært tilstede under Marsimartnan med hester og iført sine tradisjonelle pelser. I fjor meldte de avbud, men i a r var de tilbake igjen for 25. gang under Marsimartnan. De hadde med tre hester og tilbød hesteskyss i Sjøgata. Bønder fra bygdene rundt Levang Bønder fra bygdene rundt Levanger var selvfølgelig ogsa pa martnan for a selge sine varer. De kom ogsa med hester. I mange a r fra slutten av 1800-tallet var martnan et kjent hestemarked. En representant for denne gruppen har de siste a rene vært Ann Hege Rådal og hesten Trygg fra Skjelstadmarka som ogsa i a r tilbød hesteskyss under hele martnan, til stor glede for store og sma. Fiskere og båtfolk med handelsvarer Ba tfolket er en viktig del av tradisjonene rundt Marsimartnan. Da martnan var pa det største sies det at man kunne ga tørrskodd over sundet, pa grunn av alle ba tene som la her med varene sine. Jekta Pauline er en flott representant for denne tradisjonen. Jekta har deltatt pa Marsimartnan fast de siste a rene. Pauline ankom med stil og festivitas onsdag ettermiddag, og la majestetisk til ved gjestebrygga i Sjøparken under hele martnan. Mange valgte a stikke innom for a smake pa deres spesialitet; fiskesuppe og Jæktøl. Torsdagskveld ble det arrangert bokpub med Torvald Sund som leste fra «Bøt nota, fang livet». Fredag kveld deltok mannskapet med tabla i Fakkelnatta. Jekta hadde avreise lørdag formiddag kl Fosen Folkehøgskole deltok for 25. gang pa Marsimartnan i a r. I alt 20 personer, elever og lærere, satte sitt preg pa martnasomra det. Dette er en a rviss og verdifull tradisjon for skolen, og elever ved seglelinja har rodd fra Fosen til Levanger i mange a r. De har symbolisert kystfolket som kom roende med sine varer til «martnan pa Levang» og er en viktig tradisjonsbærer for Marsimartnan. Seglelinja var ikke representert i a r, sa dessverre var det ingen roere fra Fosen som ankom Sjøparken onsdag ettermiddag. Anton (som har deltatt pa martnan ba de som elev og ansatt ved Fosen gjennom mange a r) ma tte melde forfall p.g.a. sykdom - noe som gikk utover deltagelsen deres i Fakkeltoget, da han har vært sentral i dette tabla et. Elevene fra Fosen Folkehøgskole bidro ellers i martnasomra det med salg av selvproduserte varer og demonstrasjon av handverk. Side 9

12 Vaktmannskap Historisk var det et stort oppbud av vaktmannskaper under Marsimartnan. Før byen fikk eget politi holdt de militære vaktmannskapene til i et eget vakthus kalt «Corps de Guarde». Det Nordenfjeldske Dragonkorps er flotte tradisjonsbærere for disse vaktmannskapene, og har vært en naturlig del av den moderne Marsimartnan siden I a r deltok de pa velkomstarrangementet i Sjøparken onsdag kveld, med velkomstsalutt na r ba tfolket ankom. De deltok ogsa under Fakkelnatta, og sendte avga rde startskuddet for fakkeltoget fra Stadionparken. Pa lørdag ble det karamellsmeller foran scenen pa Torvet. Dragonkorpset er en viktig bidragsyter for a skape stemning under martnan. Foto: Marit Hæreid Sandstad Side 10

13 Samer Levanger er en del av det sør-samiske området og halve kommunen ligger i Færen reinbeitedistrikt, eller Gaske-laanten sitje. Samene hadde i mange år fast vinterbosted ved Tomtvatnet, og kom alltid ned til Levanger for å selge sine varer når det var martna. Det samiske elementet har vært nesten fraværende så langt den moderne Marsimartnan. I lys av dette, og spesielt på grunn av 100-årsmarkeringen for det samiske landsmøtet i Trondheim i 1917 ønsket vi i år å synliggjøre den sør-samiske tilknytningen til Levanger og martnan. Vi fikk tilskudd fra Nord- Trøndelag fylkeskommune for å gjennomføre dette. Det ble joik ved Elle Ristiinna Utsi under åpningsarrangementet på torvet torsdag formiddag og ordføreren ble kjørt inn på torvet med kjørerein. Familien Danielsen fra Snåsa hadde med seg to kjørerein og var tilstede i Sejerstedts park hele torsdagen, hvor publikum kunne få en kjøretur med rein og slede. I skildringer fra Marsimartnan midt på 1800-tallet fortelles det at man kunne få kjøre med rein og slede i utkanten av martnasområdet. Evaluering tradisjonsbærere Det er viktig a legge til rette for at tradisjonsbærere skal delta under martnan, men rammeverket for godtgjørelse bør evalueres og revideres. Det er et potensial for a videreutvikle hestemiljøet. Det bør ses pa mulighet for a ta i bruk gamle staller og bakga rder. Det er viktig a sørge for a befeste det sør-samiske innslaget i framtida. Det er potensial for a utvikle det maritime miljøet i Sjøparken/gjestehavna videre. Side 11

14 VELKOMSTARRANGEMENT ONSDAG ETTERMIDDAG Onsdag ettermiddag kl gikk startskuddet for a rets Marsimartna. I Sjøparken var det et a pent arrangement med mottakelse av tradisjonsbærere hvor jekta Pauline ankom gjestehavna til kanonsalutt fra Dragonene. Oddbjørn Hagen og Petter Andreas Røstad framførte Martnasvisa fra dekk om bord i jekta mens den la til kai. Det var et svært stemningsfullt tabla for de som hadde møtt opp i Sjøparken. Konferansier Jann Karlsen presenterte maskotene Ludvig Haugberg og Karen Anna Aaker, og skuespiller Tore Grana s ga oss et lite utdrag fra forestillingen Va stmannen som ble satt opp i bakga rden til Fenka litt senere pa kvelden. Ordfører Robert Svarva tok med seg inviterte gjester inn pa Dampskipsbrygga til middag med rømmegrøt og spekemat - søtpotetsuppe var reserveløsning for de med allergi og veganere. Bymuseet i Levanger var vertskap for dette selskapet som talte 60 gjester til sammen. Hedersbevis, for 25 a rs deltagelse, ble utdelt til fo rbøndene fra Jamtskreia: Glassfat med Levangerhesten, kunstner A shild Karevoll, ett til hver. Fosen folkehøgskole fikk et litt større glassfat med Levangerhesten, kunstner A shild Karevoll, gitt til skolen. Etter middagen gikk ferden videre til bakga rden hos Fenka og teaterforestillingen «Va stmannen». Mange av gjestene ble med og det var ca. 55 publikummere pa forestillingen. ÅPNINGSSEREMONI PÅ TORVET TORSDAG FORMIDDAG Martnan ble i a r a pnet med en joik av Elle Ristiina Utsi, og ordføreren ble kjørt inn pa omra det i slede og rein. Maskotene hadde hesteskyss sammen med konferansieren. Foto: Marit Hæreid Sandstad Side 12

15 Foto: Marit Hæreid Sandstad Evaluering velkomstarrangement og a pningsseremoni For lite publikum i Sjøparken - arrangementet har potensial til a trekke mye mere folk, derfor bør det markedsføres som et selvstendig arrangement. Utfordringer rundt markedsføring av to ulike a pningsarrangement: Velkomst av tradisjonsbærere og a pning av kulturprogram onsdag ettermiddag, men a pning av martnashandel skjer pa torvet torsdag formiddag. «Va stmannen» er som skapt for Marsimartnan. Det var vellykket a ha dette utendørs, og Fenka var en flott arena. Man bør unnga opphold mellom velkomsten i parken og forestillingen. Kan servering til gjester legges etter forestillingen er ferdig? Alternativt: Flytte forestillingen til torsdag ettermiddag. Forestillingen ma markedsføres bedre og bredere. Konferansieren i Sjøparken under velkomstarrangementet ma oppfordre alle til a fa med seg dette stykket. Nabovarsel til beboere i naboga rden til Fenka var effektivt lite og ingen forstyrrelser under forestillingen. Side 13

16 KULTURPROGRAM Ogsa i a r ville vi legge til rette for aktiviteter for barn og unge i Sejerstedts park. Vi tilbød gratis standplass i parken da vi ønsket a bruke aktiviteten i parken til a trekke folk ned mot Dampskipsbrygga. Aktører her var: Barnas Turlag Innherred, Norske Redningshunder Trøndelag og Innherred Lotteforening. Sejerstedts park var ogsa arenaen der man kunne fa en kjøretur med rein og slede pa torsdag. Fiskesprell fra i fjor, ble utvidet til TO dager i a r! Vi kaller det na : «Sjømat i Sjøparken, sjø!». Gratis smaksprøver av bla skjell, og havets skattekiste (fiskesuppe). Et arrangement som ble sponset av Nord-Trøndelag Fylkeskommune sine Folkehelsemidler ,- kr. Kokken Rune Sandø leverte oss hele arrangementet pa sølvfat! Han skaffet egne medarbeidere, leverandører og sponsorer: Domstein, Rørvik fiskemat, NorgeSkjell, Norengros og to lokale ga rder som leverte grønnsaker. Dette var et arrangement som trakk mange publikummere til Sjøparken og videre inn til Dampskipsbrygga, en helt klar berikelse for Marsimartnan og noe som har kommet for a bli! Egen rapport for dette arrangementet er laget. Marit Vestrum hadde workshop pa Brusve Ga rd, med tradisjonsmusikk fra Levanger rundet av med buskspell/jam. Veldig gode tilbakemeldinger, ba de fra arrangør og deltagere. Tre ulike historiske foredrag var ogsa en del av kulturprogrammet. To av foredragene stod Bymuseet for, og de arrangerte ogsa byvandring i Sjøgata og hadde historiefortelling i Emilies Hus. Frol symfoniorkester hadde minikonsert i biblioteket. Der ble det ogsa avholdt sør-samisk slektskafe. Fredag kveld satte Levanger kulturkirke opp stumfilm med levende orgelakkompagnement og biblioteket hadde sitt tradisjonelle trylleshow for barn og familier. I tillegg var det fakkelfester pa alle utesteder, noen med levende musikk og dans. TA-lavvoen Trønderavisa er hovedsponsor av Lavvoen, derfor dette navnet RAMPA var ansvarlig for matsalg og servering i TA-lavvoen pa dagtid under hele martnan. De sørget ogsa for at de frivillige bidragsyterne blant kulturaktørene fikk seg en kaffekopp og noe a bite i. Ellers var det et variert kulturprogram i TA-lavvoen alle dager, og en av publikumssuksessene ble «Ærta Bærta Tut-Tut», en barneforestilling med over 100 barnehageunger tilstede. Andre kulturinnslag var f. eks: Elever og lærere fra Kulturskolen, Bla seran, Toradergruppa, Saxsbeibs n, Mix Firo, Fly on the Wall, Martin Kvennavika i ord og toner m.m. Side 14

17 Kveldsarrangement i TA-lavvoen: Onsdag kveld ble det arrangert Marsimartnans mikrobryggfest, av og med entusiastiske lokale ølbryggere fra Levanger hjemmebryggerlaug. Torsdag kveld var det Tonlist musikkquiz som hadde regien i Lavvon, Strømsøe Ga rden stod for pizza og ølservering. Quizen hadde live-band med «Marte og kompet». Fredag kveld var det Levanger Mannssonglag som arrangerte fakkelfest med dans i lavvoen (Vi har en 3-a rs avtale med dem, ) Evaluering kulturprogram A rets kulturprogram var svært variert, med innslag for folk i alle aldre fra onsdag kveld til lørdag kveld. Mange forskjellig aktører meldte inn sine arrangement for a være med i Martnasprogrammet. Innslaget med verksted for tradisjonsmusikk pa Brusve var et nytt og spennende innslag i kulturprogrammet. Dette bør man legge til rette for a videreføre og utvikle. Det er forøvrig et potensial i a bruke flere arenaer for konserter og andre kulturarrangement. Side 15

18 FAKKELNATTA 2017 Fredagskvelden var det duket for Marsimartnans unike folkefest med fakkeltog og fakkelfester i byen. Fakkelnattkoordinator: Marit Hæreid Sandstad hadde ansvar for a koordinere Fakkelnatta, sammen med en komite, besta ende av Asmund Saure Hagen og Jostein Hammer. Løypetraséen: Det ble i a r gjort store endringer pa løypa for fakkeltoget. A pningen av fakkelnatta ble lagt til Stadionparken og ble kombinert med utdeling av kommunens nyopprettede Cittaslow-pris. Ruta ble komprimert og gikk i motsatt retning i forhold til tidligere a r. «Teknisk bas» Jens Kristiansen fra Levanger Vel hadde ogsa i a r det tekniske ansvaret med a slukke lyset i gata, plassere ut 50 ba lpanner, ordne strømkilder for tabla deltagerne pa kortest mulig tid. Jens og hans mannskap gikk i fortropp til Fakkeltoget og sørget for a fyre opp ba lpannene, sa alt var greit til toget passerte. De hadde ogsa ansvaret for bortkjøring av ba lpannene etterpa. Han og hans team gjør en fantastisk innsats for fakkelnatta. Levanger Brannvesen: De stilte med bemanning langs ruta, Samarbeidet med dem ble avklart via møter i forkant. Selve slukkingen av ba lpannene var det Jens Kristensen og hans mannskap som stod for. Fakler: LHK stod for ansvaret for fakkelsalget ogsa i a r. Ca fakler ble solgt, og siden ruta i a r var kortere ble det ikke gjort tiltak for a dele ut fakler pa slutten av ruta. Tablåer: Til sammen ble det vist ca 40 ulike tabla langs ruta, Etter fakkeltoget ble alle aktører invitert til tabla suppe i ra dhuset. Side 16

19 Evaluering fakkelnatt Stadionparken fungerte fint som oppstartsarena, men det ble kork i bakken opp fra parkeringsplassen. Plassering av scene og utgang fra Stadionparken ma evalueres og endres. At løypetraseen ble komprimert var vellykket og man fa r ikke sa mange «dødpunkter» i ruta. Tabla suppen pa ra dhuset hadde litt beskjedent besøk, og grunnen til det fant vi ut i ettertid. Mange kom til stengte dører! Vi ma ha mer fleksible ordninger for inngangsdørene til ra dhuset. (Gjelder for øvrig ogsa med tanke pa bodholdere som trenger tilgang pa vann, før og etter a pningstid) Det er viktig at det er et tilbud etter Fakkeltoget ogsa for barnefamilier og andre som ikke ønsker a ga ut pa utestedene. I a r var det trylleshow pa biblioteket og stumfilm i Levanger kulturkirke. Det bør ogsa være et arrangement for ungdom under 18 a r. Side 17

20 Viktige samarbeidspartnere BYMUSEET I LEVANGER Det er et samarbeid med Bymuseet i Levanger som er eier av Dampskipsbrygga, slik at det er en felles plattform for alle inviterte bodholdere. All pa melding og betaling skjedde via felles pa meldingsportal. Den praktiske organiseringa pa Damskipsbrygga var det fortsatt Bymuseet som stod for, og styreleder i Bymuseet har vært med i martnaskomiteen. LEVANGER VEL Det er ogsa et formelt samarbeide med Levanger Vel som har i oppdrag a bygge opp martnasomra det. 23 treboder ble satt opp, og et stortelt pa 27 m x 9 m til Bondens marked. Bodholderne kunne «flytte inn» onsdag fra kl I tillegg til a rigge boder har Levanger Vel ogsa ansvaret for a organisere og bygge opp nok strøm til all aktivitet pa martnan, søppeltømming og nattvakt i bodomra det. LEVANGER NÆRINGSFORUM Det har vært et godt samarbeid med Levanger Næringsforum og daglig leder Svein Kvarving. Daglig leder ble med i Martnaskomiteen og var en del av staben som tok imot, plasserte og holdt den daglige kontakten med bodholderne pa dagtid under martnan. Daglig leder var med i komiteen som foretok ka ringen av beste stand under Marsimartnan, sammen med enhetsleder kultur og leder for servicekontoret. Fordeler med dette samarbeider er blant annet at mange bodholdere deltar ba de pa sommer- og Marsimartnan. De blir da møtt av samme «stab». Evaluering samarbeidspartnere Alle samarbeidspartnere er særdeles viktige for Marsimartnan. Samarbeidet med Levanger Vel ble evaluert og formalisert i form av ny avtale i a r. I oppgavene som Levanger Vel pa tar seg er det mye ansvar pa fa personer, og dette er derfor en et sa rbart punkt i gjennomføringen. Sykdom kan forekomme. Levanger Vel er oppfordret til a lære opp flere til noen av de oppgavene som de pa tar seg. Samarbeidet med alle disse partene har forøvrig vært svært bra. Side 18

21 Viktige bidragsytende enheter i Levanger kommune og ISK ENHET KULTUR Har hatt hovedansvaret for kulturprogrammene ba de pa utescenen og pa lavvoscenen alle dager. Enheten er ogsa involvert i fakkelnattarbeidet og har vært involvert i oppsett av hovedprogrammet for Marsimartnan. Fra 2018 er arrangementsansvaret for Marsimartnan lagt til enhet kultur og vil ga inn i en stilling som arrangementsansvarlig. BYANTIKVAR, RÅDMANNENS STAB I a r ble byantikvaren involvert i arbeidet med Marsimartnan. Tove Nordgaard hadde en plass i martnaskomiteen og var pa driver for a fornye martnasomra det og gi det en mer estetisk utforming. ENHET TEKNISK DRIFT / LEVANGER KOMMUNE Teknisk drift i Levanger kommune har satt opp Marsimartnan i a rshjulet sitt. Snørydding, strøing, flaggheising, flytting av diverse utstyr ga r som en drøm pga dette. Det er fantastisk a ha mannskap og maskiner som kan legge til rette for at Marsimartnan skal bli best mulig. ENHET KOMMUNALTEKNIKK / LEVANGER KOMMUNE Har ansvaret for alt som har med vegsperringer og parkeringsplasser a gjøre, holder dialogen med politiet og andre involverte. ENHET BRANN OG REDNING / ISK Det har vært et godt samarbeide med Levanger Brannstasjon i alle de a r fakkelnatta er blitt gjennomført. ROS analyse for Marsimartnan ble laget for første gang i 2014, og den blir revidert a rlig. ENHET SERVICEKONTORET / ISK Servicekontoret har stor kunnskap og kjennskap til organisering, økonomisk oversikt og gjennomføring av Marsimartnan og er uunnværlig i forbindelse med gjennomføringa av Marsimartnan. ENHET DOKUMENTSENTERET / ISK Administrasjon av nettsted og publisering av innhold pa nett. Evaluering organisasjonens bidrag og engasjement i martnan Viktig at det er godt forankret i ledelsen at Marsimartnan er prioritert oppgave i denne perioden. Ansvaret for opphenging av Marsimartnans banner i Kirkegatas lyktestolper ma defineres! Bidragsytere ma takkes etterpa. Side 19

22 Markedsføring: Trønder Avisa I 2015 inngikk Marsimartnan en 3-a rig samarbeidsavtale med Trønder-Avisa, med ma l om a skape entusiasme, forankring og stolthet rundt martnan for innbyggerne i Nord-Trøndelag. Samarbeidet innebærer utgivelse av eget martnasbilag, annonseplaner og digitale nettannonser. A rets annonseplan inkluderte: 15 helsider, e n halvside, nettannonser hos i uke 3-9 (tilpasset PC, brett og mobil). De har ogsa vært den største hovedsponsoren til Marsimartnan derfor: «TAlavvoen» Hattrem reklame Hattrem Reklame stod for utformingen av annonsemateriell i forbindelse med Marsimartnan, basert pa tidligere maler. De var ogsa viktige i produksjonen av originalmateriell for bannere og plakater. På nett Levanger kommune med A smund Brygfjeld har administrert hjemmesiden. Prosjektleder produserer tekst og innhold til siden. Marsimartnan ble opprettet som eget arrangement under Levanger kommune sin FB-side, prosjektleder administrerte og laget stoff til denne siden. Innherred Lokalavisa Innherred lager endel avisoppslag i forbindelse med Marsimartnan. De har ogsa sitt eget Martnasbilag. Vi deltar ikke i samme grad i dette samarbeidet, med unntak av vi tipser dem om gode saker for redaksjonell dekning. A rets annonseplan inkluderte: 3 teasere pa forsiden, e n helside med Program i martnasbilaget, nettannonser hos i uke 7-9 (tilpasset PC, brett og mobil). Evaluering markedsføring Det har vært et godt samarbeid med hovedsponsor Trønder-Avisa. Vi hadde jevnlige møter med markedsteamet hos TA (annonsekonsulenter og journalister som jobbet med martnasbilaget) og ga dem innspill til aktuelle redaksjonelle martnassaker. Føler vi ble godt ivaretatt, pa alle vis! Innherred har ogsa signalisert interesse for en samarbeidsavtale, og siden den trea rige avtalen med T-A na gikk ut, skal vi forhandle fram en ny markedføringsavtale na. Vi har bedt om tilbud fra begge aviser. Marsimartnan har et sterkt ønske om a fa opprettet en mer moderne og selvstendig nettside for info om program, markedsføring, pa melding og oppfølging av utstillere. En nettside som kan fungere fra ulike plattformer: PC, Mac, ulike nettbrett og mobil - dette er en nødvendighet i va re dager, der smarttelefonene spiller en stadig viktigere rolle som informasjonskanal. Det er nødvendig a foreta en undersøkelse av hvem som kommer pa Marsimartnan, for a bedre kunne spisse markedsføringen. Dette planlegges gjennomført under Marsimartnan Side 20

23 Annonse- og reklamemateriell: Noen sma glimt av markedstiltakene. Side 21

24 Budsjett 2017 Inntekter Budsjett 2017 Sponsorinntekter ,00 Kommunale budsjettmidler ,00 Tilskudd ,00 Leieinntekter bodholdere, parkering ,00 Leieinntekter tivoli ,00 Husleieinntekt lavvo 5 000,00 Fakkelsalg ,00 SUM inntekter ,00 Kostnader Budsjett 2017 Rigging boder, telt, strøm mm ,00 Markedsføring / annonsering / medlemsskap MF ,00 Tekn. tjen., leie scene, lyd, lys - Martna/Fakkelnatt ,00 Kulturinnslag ,00 Tradisjonsbærere, utgifter ,00 Leie Dampskipsbrygga ,00 Lavvoleie + oppvarming ,00 Mottakelse gjester, gaver ,00 Bevertning ,00 Fakler (har restlager fra 2016) 0,00 Møter 5 000,00 Konferansier + maskoter 5 000,00 Diverse utgifter ,00 SUM kostnader ,00 Side 22

25 Regnskap 2017 Inntekter Regnskap 2017 Sponsorinntekter ,00 Kommunale midler ,00 Tilskudd fra NTFK, frivillighet, folkehelse og samisk innhold ,00 Leieinntekter, boder, parkering + lavvo ,00 Leieinntekter tivoli ,00 Andre inntekter ,00 Fakkelsalg ,00 SUM inntekter ,00 Kostnader Regnskap 2017 Teknisk avvikling: telt, rigging, vakthold ,00 Markedsføring ,00 Lys og lyd ,00 Kulturinnslag ,00 Tradisjonsbærere, reise, frakt mm ,00 Lavvoleie ,00 Oppvarming, diesel 9 270,00 Bevertning, bodholdere, gjester, tradisjonsbærere 5 382,00 Leie Dampskipsbrygga ,00 Mottakelse Dampskipsbrygga 9 000,00 Martnasforum + Festivalnettverk 7 195,00 Konferansier + maskoter 4 448,00 Annet: ved til martnasområde og fakkelnatt, premier mm 5 901,00 Gaver og blomster 1 536,00 Fiskesprell ,00 Diverse utgifter 3 109,00 SUM kostnader ,00 Resultat ,00 Side 23

26 MERKNADER I regnskapet ligger ikke lønnsutgifter til prosjektansvarlig eller medga tte timer av andre kommunalt ansatte. I hovedkomite en og fakkelkomite en deltok ogsa personer som ikke er ansatt i Levanger kommune. De bidro inn i arbeidet med en dugnadsinnsats som utgjør ca. 14 % av medga tte ressurser. I tillegg legges det ned en voldsomt stor dugnadsinnsats av mange innbyggere under martnasdagene, ikke minst under fakkelnatta, og dette er det vanskelig a tallfeste. Overslag over øvrige ressurser medgått i arbeidet Ansla tt timeforbruk for de enkelte omra dene: Prosjektleder Ca. 40 % stilling Hovedkomiteen: Kommunalt ansatte Eksterne medlemmer 250 timer a kr timer a kr Fakkelkomiteen: Kommunalt ansatte Eksterne medlemmer 80 timer a kr timer a kr Annet: Veg/parkering Teknisk drift Servicekontoret 130 timer a kr timer a kr timer a kr SUM OPPSUMMERING AV KOMMUNENS UTGIFTER Budsjetterte midler eks. lønn: Lønn prosjektleder Marsimartnan 2017: Innsats fra andre enheter: Til sammen: Det er mulig at noen etater har utstyrskostnader i tillegg. Side 24

27 Glimt fra tabla er under Fakkelnatt Side 25

28 Videre utvikling Marsimartnan har et stort potensiale for videre utvikling. Fra Marsimartnan 2018 er ansvaret for gjennomføring lagt til enhet kultur. Enheten har fa tt overført budsjettmidlene og har lyst ut en helstilling som arrangementsansvarlig - som vil fa ansvaret for gjennomføring og videreutvikling av blant annet Marsimartnan. Dette vil gi muligheter for a tenke mer langsiktig. Nytt av a ret er at Marsimartnan na er medlem av Festivalnettverk Trøndelag - en tverrfaglig interesseorganisasjon og medlemsforening for festivaler i Trøndelagsregionen. Nettverket jobber for å utvikle kompetansen, bedre rammevilkårene og synliggjøre regionens festivaler og har per i dag 33 medlemmer. Side 26