Orientering: Ung frivillighet erfaring fra Alnaskolen v/representanter fra IL Furuset Statsbudsjettet 2018 v/rådmannnen

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Levanger rådhus, formannskapssalen Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 93/17 Godkjenning/signering av protokoll PS 94/17 Referatsaker PS 95/17 Evaluering Marsimartnan 2017 og valg av Formannskapets representant til styringsgruppe for Marsimartnan 2018 PS 96/17 Satser for private barnehager PS 97/17 Opprettelse av stilling som samhandlingskoordinator helse, for KS. Orientering: Ung frivillighet erfaring fra Alnaskolen v/representanter fra IL Furuset Statsbudsjettet 2018 v/rådmannnen Levanger, den 18. oktober 2017 Robert Svarva Ordfører

2 PS 93/17 Godkjenning/signering av protokoll PS 94/17 Referatsaker RS 30/17 Salgsbevillingskontroller og NOKAS AS RS 31/17 Skjenkebevillingskontroll og NOKAS AS RS 32/17 Skjenkebevillingskontroll NOKAS AS RS 33/17 Kvartalsrapportering - 3. kvartal 2017, Levanger kommune, barneverntjenesten - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2 av 10

3 Levanger kommune Sakspapir Evaluering Marsimartnan 2017 og valg av Formannskapets representant til styringsgruppe for Marsimartnan 2018 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Guri Marjane Sivertsen Arkivref: 2016/ /C03 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rapport og økonomisk oversikt for Marsimartnan 2017 godkjennes. Årets underskudd, kr inndekkes ved belastning av regnskapet for 2017, ansvar Rådmannen bes om å oppnevne to representanter til styringsgruppen for Marsimartnan Formannskapets representant i styringsgruppe for Marsimartnan 2018 er: Hjemmel/bakgrunn for saken: Formannskapet er eier av Marsimartnan. Vedlegg: 1 Evalueringsrapport Marsimartnan 2017 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Marsimartnan i Levanger har lange tradisjoner, og kan spores helt tilbake til vikingetiden. Marsimartnan hadde sin glanstid på 1700-tallet. Det kom tusenvis av tilreisende hvert år. Fórbønder fra Jämtland fraktet varer med skrinda (sleder) over fjellet og «sjøkailla» kom fra Fosen, Hitra og Frøya med fisk og salt. Bønder fra Innherred, sør-samer med tilhold i området og handelshus fra Trondheim var alle faste innslag, i tillegg til alle andre som kom til en av Norges største og eldste markeder. Marsimartnan var alltid uka etter Mattisdag (24. februar) og var koordinert med St. Gregorimarkedet på Frøsø i Jämtland, og fra 1854 også med Rørosmartnan som startet dette året. I mars 1991 oppsto den moderne Marsimartnan etter 50 års dvale, delvis med nytt innhold, men med solid kulturhistorisk forankring. Marsimartnan gjennomføres også i moderne tid i forbindelse med Mattisdag i månedsskiftet februar/mars hvert år, med start første onsdagen etter. 24. februar. Prosjektleder for Marsimartnan 2017 har vært Gunn Oline Lyngsmo. 3 av 10

4 Øvrige medlemmer av hovedkomiteen for 2017: Jan Tommy Svebakk, kommunalteknikk LK; Steinar Husbyn, kulturenheten LK; Alf Magnar Reberg, valgt av formannskapet LK; Tove Nordgaard, Byantikvar LK; Svein Kvarving, Levanger Næringsforum; Sveinung Havik, Bymuseet i Levanger; Sissel Grendahl, Husfliden i Levanger/Levanger Handelsstand; Marit Hæreid Sandstad, leder for Fakkelnattkomiteen Se Evalueringsrapport for Marsimartnan 2017 for nærmere informasjon om avviklingen av arrangementet. Fra 2018 er ansvaret for avvikling av Marsimartnan formelt overført enhet kultur, og omorganisering har gitt mulighet til å opprette stilling som arrangementsansvarlig, med blant annet ansvaret for gjennomføring og utvikling av Marsimartnan. Hanne Solend Nilsen tiltrådte stillingen i midten av september. Vurdering: Marsimartnan er grunnlaget for at Levanger eksisterer, og har vært en viktig begivenhet for innbyggere både i by og bygd, samt tilreisende gjennom hundrevis av år. Marsimartnan er derfor en svært viktig merkevare for kommunen. Det er uten tvil et stort potensiale i utviklingen av Marsimartnan, men det forutsetter god forankring i kommune, næringsliv og frivillighet, og langsiktig og kontinuerlig jobbing med utvikling. Stillingen som arrangementsansvarlig gir oss bedre muligheter for å jobbe langsiktig med dette. Når det gjelder den øvrige organiseringen er det behov for endring for en mer hensiktsmessig og effektiv styring og avvikling av Marsimartnan. Hovedkomiteen har hatt medlemmer med litt ulikt oppdrag. Det foreslås derfor å etablere en styringsgruppe på tre personer, ett medlem oppnevnt av Formannskapet og to medlemmer oppnevnt av rådmannen. Styringsgruppen avgjør overordnede saker som avtaler med hovedsponsor, budsjett, større endringer i avviklingen og lignende. Styringsgruppen fungerer også som rådgivende organ for arrangementsansvarlig. I tillegg bes de kommunale enheter og eksterne samarbeidspartnere som er involvert i Marsimartnan om å oppnevne kontaktpersoner som utgjør et arbeidsutvalg. Denne gruppen trenger ikke nødvendigvis møte på alt, men innkalles etter behov. Det bør være et første felles møte med alle og et felles evalueringsmøte. Styringsgruppen avgjør hvilke enheter og samarbeidspartner som bør inviteres inn i arbeidsutvalget for Marsimartnan. 4 av 10

5 Levanger kommune Sakspapir Satser for private barnehager Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson Hartvik.Eliasson@levanger.kommune.no av 10 Arkivref: 2017/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Satser private barnehager for tildeling av offentlig tilskudd 2018 vedtas. 2. Tilskuddssatser for ordinære barnehager i 2018 blir: Barn 0-2år Barn 3-6 år Forslaget er basert på regjeringens forslag til maks sats for foreldrebetaling i Rådmannen for fullmakt til å endre satsene dersom det blir endringer i statsbudsjettet. Hjemmel/bakgrunn for saken: Levanger kommune skal vedta satser for private barnehager 2018 innen Vedlegg: 1 Forslag sats 2018 ny foreldrebetaling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Saksopplysninger: Det vises til gjeldende forskrift om tilskudd til private barnehager. Her følger informasjon om tilskudd og beregning av satser for 2018: Tilskuddssatser for 2018 skal være klar innen 31.oktober Tilskuddsgrunnlag kommunens to år gamle regnskap. Dette innebærer at det for tilskuddsåret 2018 skal bruke kommuneregnskapet for 2016 i tilskuddsberegningen. Vedlagt saken viser en oversikt over beregning av satser for tilskudd til ordinære private barnehager i Levanger kommune som er beregnet ut fra forskrift om tilskudd til private barnehager. En har benyttet KS (Kommunenes Sentralforbund)/PBL (Private Barnehagers Landsforbund) sin veileder for beregning av tilskudd til private barnehager.

6 Forhold som fortsatt er uavklart: -Kommunal deflator. Her der det lagt inn 2,5% riktig sats blir klart i løpet av året. Maks sats for foreldrebetaling. Her er det lagt inn 3% økning fra Blir vedtatt senere i år. Kapitalsatser-vedtas seinere. 1. Forslag til satser for ordinære private barnehager 2018 Barn 0-2år Barn 3-6 år Satser i 2017: Barn 0-2år Barn 3-6 år Kommunen fastsetter en tilskuddssats for småbarnsplass og en for storbarnsplass. Med småbarnsplass menes barnehageplass for barn under 3 år, og for småbarnsplass for barn over 3 år. Barn som fyller tre år i løpet av tilskudds året regnes som barn under 3år fram til 01.august. 2. Kapitaltilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi kapitaltilskudd til ordinære private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskudd skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet har gitt noen presiseringer knyttet til byggeår. Det vises her til 3. Kapitaltilskudd andre barnehager Når det gjelder kapitaltilskudd, tilskuddssats for familiebarnhager og åpne barnehager følges nasjonal sats Tilskudd til familiebarnehager Kommunen har ikke egne familiebarnehager. I henhold til forskriften skal da tilskudd beregnes etter satser fastsatt av kunnskapsdepartementet. 5. Tilskudd til åpne barnehager Kommunen har ikke egne åpne barnehager. I henhold til forskriften skal da tilskudd beregnes etter satser fastsatt av kunnskapsdepartementet. 6. Rapportering av antall barn i private barnehager Vi har tidligere vedtatt både satser og lokal forskrift vedrørende telledatoer samtidig.i dialog med private barnehager ble en enig om å komme tilbake til dette i egen sak. Lokale forskrift skal være avklart før virkningsåret. (Sml. 9-Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. 7. Klagerett Vedtak om tilskuddssatser er et vedtak i henhold til 9 i den nye forskriften.vedtaket følger reglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven, noe som innebærer klageadgang for de private barnehagene. Vedtaket under pkt.8 og pkt.9 kan påklages Fylkesmannen. Eventuell klage sendes Levanger kommune ved Rådmannen. Klagefrist er 3 uker etter at dette er mottatt. Det vises til ellers til vedlagte regneark for beregning av satser for av 10

7 Vurdering: Satsberegning for 2018 skal være riktig da en har brukt sentral veileder som utgangspunkt for beregning. Det er tidligere vedtatt lokal retningslinjer. I dialog med de private barnehagene har en kommet fram til at vi kan komme med forslag til dette seinere. 7 av 10

8 Levanger kommune Sakspapir Opprettelse av stilling som samhandlingskoordinator helse, for KS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven av 10 Arkivref: 2017/ /000 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune vil bidra til å opprette en stilling som samhandlingskoordinator helse, i et samarbeid mellom de andre kommunene i Nord-Trøndelag rundt samarbeidsavtalen med Helse Nord-Trøndelag i tråd med anbefalingene fra KS v/rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Flere vedlegg samlet (1,2,5,6) 2 Anbefaling fra kommunegruppene (vedlegg 3) 3 Budsjett og kommuneandel samhandlingskoordinator helse (vedlegg 4) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformen ble innført i januar Kommunene i regionen engasjerte da en prosjektleder for samhandlingsreformen ved hjelp av skjønnsmidler. Denne ordningen hadde kommunene i omlag 6 år, fram til midten av mai måned i år, da prosjektperioden gikk ut. Steinkjer kommune har hatt arbeidsgiveransvaret og kontorplasseringen til prosjektlederen var i KS Nord-Trøndelag sitt kontorfellesskap i Fylkets hus. I prosjektperioden har det vist seg at kommunesektoren har dratt god nytte av denne fellesressursen. Sektoren har blitt satt i stand til å sette aktuelle samhandlingssaker på dagsorden i ulike samhandlingsarenaer med spesialisthelsetjenesten. Kommunene med avtaler med Helse Nord-Trøndelag har, på denne måten, hatt muligheten til å være koordinert, både i enkeltsaker og saker av mer overordnet karakter. Fra januar 2014 gikk samhandlingsreformen over i Regjeringen Solbergs satsing; - Pasientens helsetjeneste. Arbeidet med samhandlingen mellom Helse Nord-Trøndelag og kommunene pågår for fullt. En begynner nå å se resultater av oppgavefordelingen mellom partene. Det er krevende arbeid for kommunene å skulle være likeveldige parter i denne samhandlingen. Hovedutfordringen kan oppsummeres på følgende måte: Det lokale helseforetaket har ansatt en samhandlingssjef, samt en rådgiver i arbeidet med samhandlingen med kommunene. De har bl.a. rollen som sekretær for det Administrative samarbeidsutvalget - ASU. Dedikerte ressurser er en fordel i et samhandlingsperspektiv og det kan oppstå et misforhold i samhandlingsøyemed, hvis kommunesektoren ikke kan stille med en lignende ressurs.

9 Samhandlingen med det lokale helseforetaket krever en stor grad av koordinering mellom kommunene. Det har vist seg at dette har vært en av de største utfordringene ved oppfølging av samarbeidsavtalen med spesialisthelsetjenesten. Regionen består av 25/26 (Indre Fosen kommune er usikker på tilknytning til St. Olavs, eller Helse Nord- Trøndelag) kommuner av ulik størrelse og med ulike utfordringer, når det gjelder samhandling mellom kommunen og sykehus. Det er på det rene at det byr på koordineringsutfordringer når en skal samhandle med et helseforetak som, sammenlignet med kommunene, er mere helhetlig sammensatt. For kommunene vil det være viktig med en ressurs for å balansere ulike ønsker og behov og for å kunne bidra til kommunikasjon utad til kommunene Nærmere om behovet: Kommunene har gitt innspill på behovet for en felles stilling for alle kommunene. Dens hovedoppgave er å samarbeide med Helse Nord-Trøndelag til beste for samhandlinga mellom partene. En har avtalefestede samarbeidsorgan som PSU - Politisk samarbeidsutvalg og ASU - Administrativt samarbeidsutvalg, regulert gjennom Samarbeidsavtalen. Avtalen består av en overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag og tolv tjenesteavtaler. Oppgaver lagt til stillingen er skissert i avtalen (vedlegg 1). Behovet for å ha en dedikert ressurs for kommunesiden, vil nok bli ytterligere forsterket i tiden framover. Grenseoppgangen og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og dermed samhandlingen, kan bli utfordret av endrete økonomiske rammeforutsetninger. Dette kan illustreres med følgende eksempler: Helse Nord-Trøndelag skal ned med 90 årsverk i løpet av Dette vil kunne utfordre grensesnittet i samhandling mellom kommunene og sykehus. For kommunesektoren er det viktig å være tett på denne prosessen, både for å holde seg oppdatert om hvilke konsekvenser dette kan ha for oppgavefordringen, men også for å kunne gi innspill på hva som vurderes som mest mulig effektiv bruk av ressursene. Mange kommuner opplever over tid å få en aldrende befolkning. En økning i antall eldre med tjenestebehov, som skal betjenestes av færre yrkesaktive. For å kunne fange opp dette utfordringsbildet, jobber mange kommuner med å dreie sitt pleie- og omsorgstilbud fra å være institusjonspreget (sykehjem) til å være mer rettet mot hjemmebasert omsorg. I praksis vil dette si at brukere med et større hjelpebehov skal bo hjemme lengre. Det vil være interessant for spesialisthelsetjenesten å følge med på denne utviklingen, siden dette også kan påvirke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. En dedikert samhandlingsressurs på kommunal side kan også bidra til en bedre koordinering mellom nivåene innenfor dette utfordringsbildet. Vurdering: Saken er behandlet to ganger i Rådmannsutvalget til KS Nord-Trøndelag, i møter av februar og mai i år (vedlegg 2). Ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle kommunegruppene (helseledernivå) i Nord-Trøndelag har deltatt i ei arbeidsgruppe som har gitt sin anbefaling. Ligger også vedlagt (vedlegg 3). En har videre hatt en dialog med kommunene og KS i Sør-Trøndelag om muligheten for å få til en felles stilling. Kommunegruppene, både i Sør- og i Nord- Trøndelag, har ikke ønsket dette. Omfanget av oppgaver er såpass store, at en ser behovet for egne stillinger. Kommunene/KS i Sør-Trøndelag vil legge fram en lignende løsning for sine kommuner, som den som foreligger her. Kommunene i det nye Trøndelag har samarbeidsavtaler med enten St. Olavs, eller med Helse Nord-Trøndelag. Det er så langt ingen signaler om noe annet i overskuelig framtid. 9 av 10

10 Rådmannsutvalget i KS Nord-Trøndelag gir sin anbefaling til kommunene med inngått samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag, om å inngå i en felles avtale med alle kommunene om å bidra til opprettelsen av en stilling som samhandlingskoordinator. KS Nord-Trøndelag fakturerer kommunene 1 gang per år for kommunenes andel av kostnaden med stillingen (vedlegg 4). Denne avtalen gjelder så lenge funksjonen som samhandlingskoordinator består. Frist for å gi en forpliktende tilbakemelding til KS, ved undertegnede, om sin kommunes deltakelse, er innen utgangen av av 10