Seksualitet i skolen

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus / Høst 2016 / VUNDS Dette materialet er vernet etter åndsverkloven og er helt eller delvis fremstilt etter avtale med Kopinor. Materialet kan benyttes av studenter som deltar i det aktuelle emnet, for egne studier, i ethvert format og på enhver plattform. Uten uttrykkelig samtykke er annen eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt når det er hjemlet i lov (kiopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor ( Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen Seksualitet i skolen Perspektiver på undenisning CAPPELEN AKADEMISK FORLAG

2 CAPPELEN DAMM AS, 2009 ISBN utgave 2. opplag 2010 Omslag: Ane Valderhaug Sats: Laboremus Prepress AS Trykk og innbinding: Livoniaprint SIA, Latvia s. 128 Scanpix, foto av Christine Schneider/Zefa s. 128 Scanpix, foto av Morton Beebe/Corbis Ase Røthing og Stine Helena Bang Svendsen har fått støtte fra Faglitterær forfatterforening. Boka har fått trykkestøtte fra Samarbeidsavtalen mellom Utdanningsforbundet og TrygVesta. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det et hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 162 Seksualitet i skolen Ord som skader Hva er seksuell trakassering, og hvorfor er det så utbredt? Hva kan skolen gjøre for å forhindre trakassering? Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet knyttet til kjønn, kropp eller seksualitet. De vanligste formene for seksuell trakassering blant barn og unge er ryktespredning, kommentarer om andres seksualitet, klåing og uønskede seksuelle tilnærmelser, og ikke minst bruk av skjellsord relatert til kjønn og seksualitet, som «hore» og «homo». Seksuell trakassering som fenomen er ikke omtalt konkret i Kunnskapsløftet, men vårt inntrykk er at det likevel tematiseres en hel del i undervisningen (Røthing og Svendsen 2008b). Det tyder på at mange i skolen mener seksuell trakassering er et problem som det er viktig å forebygge gjennom skolens undervisning. Som vi viste i kapittel 4, inviterer dessuten to av kompetansemålene for norskfaget til at seksuell trakassering kan tas opp i undervisningen: Etter 7. årstrinn skal elever «kunne drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker». På ungdomstrinnet skal denne kompetansen utvides til også å inkludere drøfting av «hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende». Disse kompetansemålene er gode utgangspunkt for å tematisere seksuell trakassering generelt og bruk av skjellsord knyttet til seksualitet spesielt. Vi tror imidlertid det er avgjørende at årsakene til seksuell trakassering kommer tydelig fram i undervisningen, og at sammenhengene mellom kjønn og seksualitet drøftes grundig i tilknytning til dette temaet. Verbal seksuell trakassering dreier seg ofte om å straffe jenter og gutter som uttrykker kjønn og seksualitet på måter som ikke er i tråd med det «normale», det akseptable eller det som gir status. Det kan, som nevnt, handle om bruk av skjellsord som hore og homo, eller det kan handle om at det spres rykter på skolen om noens seksualitet. Sånne rykter kan dreie seg om at noen har hatt sex, at noen har hatt sex med for mange, at noen ikke har hatt sex eller at noen er homoseksuelle. Det kan handle om tilrop og tilsnakk, men også om skjulte kommentarer om en persons seksualitet. Verbal seksuell trakassering handler i grove trekk om å trekke opp grenser for hva vil det si å forvalte seksualiteten sin på en «skikkelig» måte etter en gruppes regler, og hva det vil si ikke å

4 Skjellsord og heteroseksualisert trakassering 163 gjøre det. Det handler også om å markere hvem som framstiller seg selv på en akseptabel kjønnet måte, og hvem som ikke gjør det. Samtidig er det et maktmiddel som kan brukes uavhengig av den seksuelle oppførselen til den utsatte. Dette skal vi komme tilbake til. Mellom 40 og 50 % av alle ungdommer i Norge har opplevd å bli kalt «hore», «homo», «billig» og lignende, og ofte skjer dette i skolesammenheng (Helseth 2007:21-23, Bendixen og Kennair 2008:13). Hvis seksuell trakassering er så vanlig blant ungdommer og i deres hverdag, kan det da være et veldig stort problem? Vi mener at det er det. Konsekvensene for de som rammes av seksuell trakassering er nemlig blant annet redusert psykisk helse, spiseforstyrrelser, løsere skoletilknytning, dårlig skolemiljø, frykt for egen homoseksualitet og dårlige skoleprestasjoner (Helseth 2005:35-37). Konsekvensene ligner altså på konsekvensene av andre typer mobbing, og dette er åpenbart svært skadelig for dem som utsettes for det i omfattende grad. Som vi diskuterte i kapittel 3 har skolen ifølge opplæringsloven 9a-3 et ansvar for å forhindre at elever utsettes for krenkende ord og krenkende handlinger som mobbing og diskriminering. Skolen har dessuten ansvar for å drive et aktivt, kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet( 9a-4). Horer i skolegården? Er uttrykket «hore» strengt tatt et skjellsord med seksuelt innhold? Uttrykket er så vanlig i mange ungdomsmiljøer at det kan være nærliggende å spørre om det fortsatt virkelig har et nedsettende og seksuelt innhold. Flere forskningsstudier viser imidlertid at både unge og voksne i stor grad oppfatter hore som et negativt ord som kan bety for eksempel «løssluppen», «billig» eller seksuelt aggressiv (Berg 1999, Sundnes 2003, Ambjornsson 2004). For voksne kan det virke usympatisk at ungdommer kaller jenter for «horer». Men «hore>, er ikke et nytt ord som ungdommer i dag har funnet på for å såre hverandre. Tvert imot har det blitt brukt for å kontrollere jenters og kvinners seksualitet i flere århundrer i Europa. I romanen De elendige av Victor Hugo, fra 1862, blir fabrikkarbeideren Fantine utsatt for rykter om at

5 164 Seksualitet i skolen hun er «en sånn en» som har sex utenom ekteskap. Dessuten er det flere som er misunnelige på «hennes blonde hår og fine tenner». Det er spesielt en kvinne på fabrikken som ikke liker henne (s. 121). Hun forsøker å finne noe å utsette på Fantine og finner ut at hun forsørger et barn hun har fått utenom ekteskap. Kvinnen sørger for å spre rykter på fabrikken om at Fantine er «av den slags». Etter en liten stund får Fantine sparken fra jobben sin. De fleste, inkludert henne selv, synes at det i grunnen var rettferdig. Hun var jo tross alt «en sånn» som hadde barn utenfor ekteskap. 52 Fortellingen om Fantine viser at det å sette ut rykter om kvinners løssluppenhet og billighet ikke er et nytt fenomen. Det er viktig å kjenne denne kulturhistorien for å forstå hvilken rolle begrepet «hore» spiller i den sosiale kontrollen av jenters seksualitet. For det første refererer horestemplet til hvorvidt en jente oppfattes som seksuelt tilgjengelig for gutter. Diskusjoner om noen er «hore» eller ikke, kan indirekte forstås som oppfordringer til jenter om ikke å være (for) tilgjengelige for gutter og menn. For det andre har horestemplet også en viktig funksjon i forhold til den sosiale differensieringen i elevgruppa, påpeker Fanny Ambjornsson (2004:204). Hun beskriver hvordan horestemplet ser ut til å skille <<skikkelige» middelklassejenter fra «uskikkelige» arbeiderklassejenter (jf. Skeggs 1997). Horestemplet trekker grensene mellom de respektable jentene og de ikke-respektable. Både i De elendige og blant ungdom i Norden i dag henger såkalt «respektabilitet» sammen med sosial klasse. Begrepet «hore» er ofte lite beskrivende for de seksuelle praksisene til personer som blir kalt for «hore». Men skjellsordet ser 52. Dette er en av mange skjønnlitterære tekster som kan brukes i undervisningen i språkfagene for å belyse seksuell trakassering. Det er spesielt mange romaner fra realismen og naturalismen som tematiserer seksualitet, kjønn og overgrep. Dette kan ses i sammenheng med følgende kompetansemål i norsk: Etter 10. årstrinn skal elevene «kunne presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og ansvar, oppbrudd og ansvar».

6 Skjellsord og heteroseksualisert trakassering 165 ikke ut til å være mindre virksomt av den grunn (Backman 2003). Noen av jentene i Fanny Ambjornssons studie diskuterer begrepet på denne måten (2004: ): Lollo: Hore er det verste ordet som rammer jenter. Det roper man om man virkelig vil såre. Man kan jo være uskyldig, men man tar det til seg likevel. Liksom, jaha?! Er det sånn folk ser meg? Marielle: Mmm... Det er mye verre å bli kalt hore enn bitch. [... J. Det er jo verre å være løsaktig enn en sånn som er allment jævlig. For da bestemmer en i alle fall selv. Fanny: Hvorfor sier en hore da? Lollo: Men man sier det jo for å såre noen. Men til gutter blir det jo annerledes. For dem sårer det ikke om de blir kalt hore. De er mer karslige om de kan høvle over noen. Da får en heller si at de har liten tiss! Her forklarer Lollo og Marielle hvordan skjellsordet «hore» rammer hardere enn bitch i betydningen «drittsekk», fordi en drittsekk tross alt «bestemmer selv». Selv om den som bruker skjellsordet ikke nødvendigvis tenker over hva ordet betyr, så har det fortsatt en betydning. Den som hører skjellsordet tolker det ofte som en påstand om at en jente er «billig», og at hun derfor ikke fortjener respekt. Derfor er det, som jentene i sitatet over påpeker, vanskelig å forsvare seg mot å bli kalt hore. Ryktespredning om andres seksualitet og andre former for seksuell trakassering kan brukes til å svekke andres status uavhengig av om beskyldningene er sanne. I boka Bitching om jenter og mobbing forteller forfatterne Liv Skotheim og Anna Holm Vågsland om «Anne» som har ord på seg for å være «dritekkel» og for å ha «vært bortpå alle». Hun blir kalt for «klamydiabomba». Tidligere var derimot «Anne» en av de mest populære jentene på skolen. Rykter om at hun hadde kjønnssykdommer hadde imidlertid satt en stopper for populariteten (Skotheim og Holm Vågsland 2008:97). Det var ikke viktig om «Anne» faktisk hadde kjønnssykdommer. Seksuell trakassering kan brukes for å svekke andres stilling i elevgruppa, men grunnlaget for ryktene og skjellsordene kan være svært tilfeldig.

7 -, 166 Seksualitet i skolen Det å ytre seg om andres seksualitet er en risikosport - det kan fort komme i retur. «Anne» i eksemplet over hadde brukt lignende metoder for å hevde seg i forhold til andre jenter tidligere. Men, som Lollo og Marielle påpekte over, er det helt forskjellige regler for gutters seksuelle utfoldelse og jenters. Gutter kan derfor trakassere jenter i større grad enn det jenter kan, uten å frykte at de selv vil bli kalt for «hore». Horebegrepet er nemlig tydelig kjønnet; det er knyttet til jenter og gir ikke mening hvis det brukes på en gutt. Gutter som har brei seksuell erfaring blir ikke sett på som «løsaktige» eller som «felleshull», de får tvert imot respekt dersom de kan kalle seg seksuelt erfarne. Men gutter kan rammes hvis de ikke gjør heteromaskulinitet på riktige måter. Dette skal vi se på i fortsettelsen. Er du helt homo, eljer? Hvorfor brukes homo som skjellsord i skolen? Hva mener skoleelever når de kaller noen for «jævla homo» eller spør om noen er «helt homo» på en måte som gjør at homo framstår som synonymt med «teit»? Betyr det at de er sinte på homofile, eller at de er redde for dem? Eller handler det om noe annet? Verbal seksuell trakassering av gutter og jenter spiller på forskjellige kulturelle registre og handler om disiplinering av ulike former for kjønnsuttrykk og ulike typer seksuelle praksiser. Mens jenter er bekymret for å bli stemplet som «hore», er gutter bekymret for å bli stemplet som «homo». I en selvrapporteringsstudie om seksuell trakassering og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag i 2008 kom det fram at 44 % av guttene hadde opplevd å bli kalt «homo» eller lignende i løpet av det siste året, på og utenfor skolen (Bendixen og Kennair 2008:14). For å diskutere nærmere hva skjellsordet «homo» viser til, vil vi ta utgangspunkt i en undervisningssituasjon: Timen handlet om å gi og få komplimenter. Elevene skulle sitte i grupper og samtale om hvordan man gir hverandre komplimenter, nærmere bestemt om hva gutter sier til jenter, hva jenter sier til gutter, hva gutter sier til gutter og hva jenter sier til jenter. Jeg (Åse) satte meg slik at jeg kunne overhøre samtalen i en gruppe med fire gutter. De samtalte seriøst om hvilke komplimenter de setter pris på fra hverandre og fra jenter.

8 Skjellsord og heteroseksualisert trakassering 167 Etter en stund skulle elevene snakke om temaet i plenum. En av guttene på en av de andre gruppene uttalte at gutter er redde for å være «femi» og for å gi hverandre komplimenter fordi de er redde for å bli sett på som homo. Dette utløste en stor diskusjon. Han fikk noe støtte, men møtte først og fremst motstand fra mange jenter i klassen og fra flere gutter. Uttrykket «homo» kan se ut til å ha en like løselig tilknytning til homoseksualitet som horestemplet hadde til prosti tusj on i diskusjonene over. Gutten i eksemplet over, la oss kalle ham Morten, beskriver en bekymring for å bli oppfattet som «femi» og «homo» hvis han gir komplimenter til andre gutter. Forskning viser på lignende måter at «homo» er et adjektiv og et skjellsord som ikke trenger å ha noe med homoseksualitet å gjøre. Det viser snarere til noen konkrete måter å være på. Hvilke væremåter som gjør at gutter kan bli kalt for «homo», vil variere i ulike kontekster. I noen sammenhenger kan det å ha trange bukser eller det å drikke te være grunnlag for å bli kalt «homo» eller «femi». I andre sammenhenger kan gutter bli kalt «homo» hvis de ikke vil forstyrre undervisningen eller ikke er villige til å slåss. Å stemple noen som «femi» for å svekke deres status blant andre menn, er et sosialt fenomen som har en lang historie. I USA har presidentvalgkamper i over 200 år vært en anledning for menn til å konkurrere om å framstå som best og mest «mann» ( Svendsen 2007). I valget i 1840 ble sittende president Martin Van Buren stemplet som «femi» av hans utfordrer William Harrison. Harrisons tilhengere moret seg med å synge om at «lille Van» brukte korsett og parfymerte den velfriserte barten sin. I tillegg beskyldte de ham for å sove i franske senger og for ikke å ha noen interesse av å slåss. Davy Crockett hevdet at hadde det ikke vært for den store barten til Van Buren ville det vært vanskelig å se om presidenten var dame eller mann (Kimmel 1996:37-38). 53 Dersom homoseksualitet i 1840 hadde vært forbundet med femininitet på den måten det er i dag, er det sannsynlig at Van Buren,11,:, I ' I,, "' I i I 53. Harrison vant valget, men døde av lungebetennelse to måneder etter innsettelsen som president. Ifølge den amerikanske historikeren Michael Kimmel var det fordi han var for tøff til å gå med frakk i januar (Kimmel 1996).

9 168 Seksualitet i skolen også hadde blitt beskyldt for å være «homo». Hensikten med å stemple Van Buren som «femi» var å svekke hans status blant velgerne, som var andre menn. En av de mest innflytelsesrike forskerne på maskulinitet, R.W. Connell, hevder at homoseksualitet representerer det fremste eksemplet på «underordnet» mannlighet i den vestlige verden i dag (Connell 1995). Med det mener hun at det er den formen for mannlighet som oftest representerer motsetningen til å være en «skikkelig» mann, eller en hegemonisk mann. Men på Harrison og Van Burens tid i USA var det altså franske menn som representerte det som amerikanske menn helst ikke ville forveksles med. Connell påpeker at et kjennetegn på «underordnede maskuliniteter» er at de symbolsk blandes sammen med femininitet kommuniserer han derfor på den ene siden at den andre gutten ikke er en «skikkelig» gutt eller «ekte mann». På den andre siden gir han uttrykk for at mannlighet er mer verdt enn kvinnelighet siden «kvinnelige» menn ikke er like mye verdt som «mannlige» menn. Homostempling dreier seg med andre ord både om rangering mellom menn og om menns status i forhold til kvinner. Homostemplingen er derfor disiplinerende fordi den representerer en stadig trussel for dem som bryter med eller står i fare for å bryte med en karikert form for heteromaskulinitet. Denne forståelsen av gutters bruk av og bekymring for å bli stemplet som «homo» og «femi» gir imidlertid ikke uten videre mening for alle situasjoner. Gutten som uttrykte bekymring for å bli oppfattet som homo, Morten, fikk nemlig ganske lite støtte fra andre gutter i klassen. Tvert imot møtte han motstand fra både jenter og gutter som hevdet at de selv ikke var bekymret for å bli oppfattet som homofile eller lesbiske hvis de ga komplimenter til venner av samme kjønn. Mortens første utsagn kan tolkes som et uttrykk for homofobi; han sa han mente gutter er redde for å gi hverandre komplimenter fordi de er redde for å bli sett på som «femi» og derfor bli kalt homo. Vi tror at Morten i mange sammenhenger kan ha rett, og hans utspill framstår i første omgang som et ærlig bidrag til samtalen. Samtidig viser reaksjonene blant de andre elevene at begrepet «homo» kan ha forskjellige betydninger. Elever som tolker begre- (1995:78-79). Når en gutt kaller en annen gutt for <<homo»,

10 Skjellsord og heteroseksualisert trakassering 169 pet «homo» som en betegnelse på homoseksuelle, vil kunne hevde at det ikke er negativt å bli kalt «homo» hvis de ikke anser det som negativt å være homoseksuell. Homobevegelsen har jobbet med å «ta tilbake» nedsettende ord og uttrykk om homoseksualitet og dermed å fylle disse ordene med stolthet og positive betydninger. Ord som «homse», «lesbe» og «skeiv» er betegnelser som mange bruker om seg selv, enten nøytralt beskrivende eller med trassig stolthet, samtidig som de altså florerer som skjellsord blant ungdom. Det er dermed ikke gitt at det er en god strategi å slå ned på all bruk av ordet «homo», siden det ikke nødvendigvis brukes negativt. Dessuten er det nettopp når ord brukes på nye måter og i nye sammenhenger, at ordenes betydningerendres. Det er imidlertid ikke så vanskelig å forstå når et begrep blir brukt nedsettende, og når det blir brukt nøytralt beskrivende eller positivt. Bruk av begrepet «homo» som negativt adjektiv og som skjellsord innebærer som regel uønsket oppmerksomhet knyttet til seksualitet eller kjønnsuttrykk, og bør dermed forstås som seksuell trakassering. Gjennom seksuell trakassering skapes et skolemiljø der en spesiell form for heteroseksuell atferd avkreves både gutter og jenter, og der jenter spesielt forventes å underordne seg elevgruppas regler i forhold til seksuell utfoldelse (Berg 1999, Jeffner 1998, Røthing 2000). Skjellsordene «hore» og «homo» brukes til å definere grensene for akseptable heteroseksuelle kjønnsuttrykk for henholdsvis jenter og gutter. Grensedragningene angår alle, også de som ikke blir kalt for hore og homo, ettersom alle får klar beskjed om hva de bør unngå å gjøre for ikke selv å bli rammet av skjellsord og ryktespredning (Ambjornsson 2004, Nissen 2001, Nayak og Kehily 1996)., I, I I Heteroseksualisert trakassering Så langt i dette kapitlet har vi vist hvordan seksuell trakassering fungerer som redskap for å disiplinere barn og ungdom inn i tradisjonelle heteroseksualiserte kjønnsroller, gjennom bruk av ord som «hore» og <<homo». I fortsettelsen skal vi diskutere hvordan seksuell tralrnssering påvirker jenters og gutters samhandling og heteroseksuelle relasjoner.

11 170 Seksualitet i skolen Vi går i første klasse. Mathias dytter Carolina hardt inn i nypebuskene. Hun krabber ut av busken med mye strev. Frøken står ved siden av og ser på noe annet. Carolinas små hender er helt fulle av små, små nyperosetagger. Hun begynner å gråte. Frøken trøster ikke, hun sier bare smilende: «Men forstår du ikke at Mathias er forelsket i deg?» Carolina forsøker snufsende å selv ta ut taggene fra de små håndflatene. Det jeg nå forstår, seks år gammel, er at når en gutt slår en jente og dytter en jente, så er han forelsket i henne (Skugge 1999:126ff, vår oversettelse fra svensk). Denne fortellingen, basert på erfaringene til en av de som skrev den svenske boka Fittstim (Skugge mfl. 1999), ligner på fortellinger som mange jenter har om seksuell trakassering i barndommen. Det mest interessante ved dialogen er at læreren i dette tilfellet tolker trakassering som heteroseksuell flørt og et uttrykk for guttens interesse. Det er en veletablert myte om seksuell trakassering at gutter plager eller trakasserer jenter som de er interessert i. Mange voksne som jobber med barn og ungdom er så «vant med» denne typen trakassering at de trekker på skuldrene, som læreren i eksemplet over. Læreren ser ut til å forvente at plaging og trakassering er en del av barn og unges heteroseksualiserte relasjoner. Men bør voksne i skolen trekke på skuldrene av seksuell trakassering? Er mobbing ok hvis den kan tolkes som heteroseksuell interesse? Noe av det mest problematiske med eksemplet over er etter vårt syn at plagingen blir ansett som ok fordi den tolkes som og derfor som en kompliment snarere enn som et problem. Heteroseksualiteten fungerer som en unnskyldning for trakassering og gjør at det er greit å plage andre så sant det kan tolkes som et uttrykk for heteroseksuell interesse. Vår tolkning er at læreren forventer at seksuell trakassering er et vanlig utslag av «heterokjønn». Men hva kommuniserer en slik forventning og en slik holdning om respekt for andres grenser i forhold til kropp og seksualitet? I prinsippet er det ingen grunn til at dyttingen som jenta i eksemplet over blir utsatt for skal tolkes som noe annet enn dytting. Gjennom dyttingen får lille Mathias demonstrert overfor lille Carolina at han kan dytte henne, og at han kan slippe unna med det uten å få kjeft. Det er mulig dette kan bidra til å øke hans status blant noen andre på skolen, men sannsynligvis ikke hos heteroseksualisert

12 Skjellsord og heteroseksualisert trakassering 171 Carolina. Denne episoden kan leses som en situasjon der Mathias viser at han har mer makt i situasjonen enn Carolina, og at han kan bruke den til å skade henne. I så måte skiller den seg ikke fra noen andre former for plaging og mobbing. I forbindelse med seksuell trakassering blir som regel jenters sårbarhet i forhold til seksualitet brukt mot dem for å demonstrere et ujevnt maktforhold. Som vi diskuterte over står jenter i fare for å framstå som «billige» om de virker for seksuelt tilgjengelige. Gjennom seksuell trakassering, for eksempel ved å klå på ei jente i gangen på skolen, kan en gutt demonstrere at hun er mer seksuelt tilgjengelig for ham enn hun ønsker å være. En annen side ved at gutters trakassering av jenter blir heteroseksualisert, er at jenter som ikke utsettes for slik trakassering, kan oppleve å være heteroseksuelt uinteressant for gutter og å mislykkes i forhold til andre jenter. Følgende tekst, som er fortsettelsen på fortellingen over, illustrerer dette godt: Femte klasse. Det er vinter og i friminuttene springer guttene omkring og snøvasker jentene. Jentene er «redde» for friminuttene, de kan ikke gå ut uten å få snø innenfor genseren. Jeg kan gå over hele skolegården uten å få en dråpe snø på meg. (... ) Det eneste jeg ønsket var å bli klådd på. Jeg ville komme med i spillet, bli tafset på, men ingen ville tafse på meg. Det sved å aldri få den bekreftelsen det innebar å få en tafs. Fikk man ikke tafs var man stygg. Og da var det jo lett å forstå at man aldri kunne få sjanse på guttene. Man var kort og godt nerd. Ingen ville være nerd. Ingen ville kanskje bli tafset på heller, men heller tafs enn nerd (Skugge 1999:126ff). Det er ikke bare lærere eller andre voksne som tolker trakassering som en form for seksuell interesse. Barn og unge lærer nemlig også selv å tro på at trakassering er uttrykk for flørt og seksuell interesse. Men denne tolkningen er paradoksal ettersom trakassering også er et uttrykk for manglende respekt. Hvordan kan det framstå som attraktivt for den unge jenta i fortellingen over å bli behandlet respektløst? Det kan virke høyst merkelig. Men fortellingen indikerer at hun ønsket å ta del i heteroseksuelt samspill i skoletiden, og at tralzassering framstår som en del av dette for jenter.

13 172 Seksualitet i skolen Koplingen mellom trakassering og flørt gjør at hvem som helst kan bli trakassert. Det samme gjelder trakassering gjennom eller basert på ryktespredning, siden ryktene ikke behøver referere til faktiske hendelser eller handlinger. I tillegg blir elever som på ulike måter bryter med forventede måter å gjøre kjønn på - enten det gjelder kroppspynt og stil eller seksuelle praksiser - ofte trakassert. Alle de ulike formene for trakassering bidrar på forskjellige måter til å opprettholde og forsterke kjønnsstereotype forventninger. Forestillinger om hva som er «tekkelig» heteroseksualisert atferd og ikke, bidrar også til at jenter er mer utsatte for seksuelle overgrep, mens gutter er mer utsatte for å begå dem. Trakasseringen opprettholder dermed tradisjonelle heteroseksualiserte kjønnspraksiser og maktforhold som har svært problematiske konsekvenser. Dette kommer vi nærmere tilbake til i neste kapittel. I dette kapitlet har vi satt søkelys på heteroseksualisert trakassering mellom ungdommer. Avslutningsvis vil vi minne om at seksuell trakassering også kan betegne seksuelle tilnærmelser fra voksne, for eksempel fra en lærer eller en leder i en organisasjon. Den norske forskeren Kari Fasting har undersøkt seksuell trakassering i idrettsmiljøer og har funnet at seksuell trakassering som utøves av mannlige autoritetspersoner er et omfattende problem der. Hele 42 % av hennes informanter, som alle var kvinner og idrettsutøvere, hadde opplevd slik trakassering (Fasting mfl i Helseth 2007). I skolen blir enkelte elever utsatt for seksuell trakassering av lærere. I en svensk studie om trakassering i skolen oppga 7 % av guttene og 12 % av jentene at de hadde blitt tatt på av læreren på en måte som de syntes var ubehagelig. 2 % av både gutter og jenter oppga å ha fått forslag, krav eller ønsker om seksuelle tjenester eller et,seksuelt forhold fra en lærer (Witkowska i Helseth 2007). Uansett omfang er seksuell trakassering som utøves av autoritetspersoner overfor barn og ungdom, svært alvorlig.i slike tilfeller av trakassering vil de utsatte ha færre muligheter til å gjøre effektiv motstand. I tillegg kan det være vanskelig å få hjelp fra andre voksne i samme organisasjon. Den kollegiale solidariteten som eksisterer på de fleste arbeidsplasser og i de fleste organisasjoner, gjør at mange lærere, trenere og organisasjonsledere føler seg forpliktet til å tro på den versjonen av historien som en kol-

14 Skjellsord og heteroseksualiserttrakassering 173 lega forteller, når et barn eller en ungdom forteller om slike tilnærmelser. Til refleksjon Hvilke skjellsord knyttet til kjønn og seksualitet har du hørt elever bruke til hverandre? Lag en liste. Hva handler de om? Hvem rammer de? Ta utgangspunkt i ett eller flere av de casene vi har diskutert i dette kapitlet. Drøft hvordan du selv kunne håndtert denne/disse situasjonen(e) bedre som lærer. Drøft også hvordan de to situasjonene i avsnittet «Heteroseksualisert trakassering» kan utspille seg blant eldre elever på ungdomsskolen. Diskuter hvor grensene går mellom flørt og trakassering, og begrunn argumentene. Tips til videre lesning Ambji:irnsson, Fanny I en klass for sig: genus, klass och sexualitet bland gymnasietjejer. Stockholm: Ordfront. Berg, Lena Lagom iir bast. Unga kvinnors beriittelser om heterosexuell samvaro och pornografi. Stockholm: Utbildningsforlaget Brevskolan. Backman, Maria Kon och kiinsla. Samlevnadsundervisning och ungdomars tankar om sexualitet. Stockholm: Makadam Forlag. Jonsson, Rickard Blatte betyder kompis. Om maskulinitet och språk i en hogstadieskola. Stockholm: Ordfront. Magnusson, Chris og Elisabeth Haggstri:im-Nordin (red.) Ungdomar, sexualitet och relationer. Lund: Studentlitteratur AB. Røthing, Åse (2000): NÅ. Kjønn, heteroseksualitet, etiske dilemmaer. Oslo: Unipub. Skotheim, Liv og Anna Holm Vågsland Bitching. En bok om jenter og mobbing. Valdres: Imprintforlaget. Skugge, Linda Norrman, Belinda Olsson og Brita Zilg Fittstim. Stockholm: DN. Undervisningsressurser Helsedirektoratet. Sett dine egne grenser. Undervisningsopplegg om seksualitet, kropp og trening i å sette egne grenser. Informasjon finnes på Helsedirektoratets nettsider: undervisningsmateriell/sett_dine_egne_grenser_brosjyre_2822