Seksualitet i skolen

Transkript

1 Høgskolen i Oslo og Akershus / Høst 2016 / VUNDS Dette materialet er vernet etter åndsverkloven og er helt eller delvis fremstilt etter avtale med Kopinor. Materialet kan benyttes av studenter som deltar i det aktuelle emnet, for egne studier, i ethvert format og på enhver plattform. Uten uttrykkelig samtykke er annen eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt når det er hjemlet i lov (kiopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor ( Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen Seksualitet i skolen Perspektiver på undenisning CAPPELEN AKADEMISK FORLAG

2 CAPPELEN DAMM AS, 2009 ISBN utgave 2. opplag 2010 Omslag: Ane Valderhaug Sats: Laboremus Prepress AS Trykk og innbinding: Livoniaprint SIA, Latvia s. 128 Scanpix, foto av Christine Schneider/Zefa s. 128 Scanpix, foto av Morton Beebe/Corbis Ase Røthing og Stine Helena Bang Svendsen har fått støtte fra Faglitterær forfatterforening. Boka har fått trykkestøtte fra Samarbeidsavtalen mellom Utdanningsforbundet og TrygVesta. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det et hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 46 Seksualitet i skolen folks praksiser. Kanskje kan tallene også antyde at smak, stil og lyst er bedre innganger til å forstå folks seksuelle praksiser enn tradisjonelle identitetskategorier (Mtihleisen, Røthing og Svendsen 2009:25)? Mange som lever homoseksuelt har tidligere hatt heterosex eller levd i heteroseksuelle relasjoner. På tilsvarende måte har flere som lever i heteroseksuelle relasjoner sex med en av samme kjønn parallelt, eller har på et tidligere tidspunkt levd i likekjønnsrelasjoner. Det er ikke nødvendigvis sånn at det ene eller det andre forholdet ikke var «ekte», og at de «egentlig» ville ha hatt en kjæreste med et annet kjønn. Dette illustrerer tvert imot at mennesker ikke uten videre har en stabil homo- eller heteroseksualitet gjennom livet. Hvem man orienterer seg mot seksuelt, kan rett og slett variere for samme person. For noen betyr det at de velger å identifisere seg som biseksuelle, i betydningen at de kan tiltrekkes av både kvinner og menn. Men for andre betyr det at de på ett tidspunkt lever og identifiserer seg som heteroseksuelle og på et annet tidspunkt som homoseksuelle, fordi livet, og dermed interesser, preferanser og personligheter, forandrer seg. Elever og andre som på ett tidspunkt orienterer seg heteroseksuelt, kan med andre ord komme til å orientere seg mot likekjønnede relasjoner på et annet tidspunkt i livet - og forskjellige orienteringer og preferanser kan oppleves like sanne eller like riktige for den enkelte til ulike tider. Identitetsdanning i skolen Det er en utbredt oppfatning at barn og unge trenger en fast identitet og en klar forståelse av hvem de «er», som utgangspunkt for trygghet og selvtillit. I diskusjonene i dette kapitlet har vi i stor grad lagt vekt på å vise fram kompleksitet og endringer. De forståelsesmåtene vi har skissert kan derfor framstå som lite egnet for undervisning i skolen, hvis man tenker seg at elevene kan bli forvirret og usikre på hvem de selv er. Hvis undervisningen legger vekt på å anerkjenne mangfold, kan elevene bli bekymret for at alt bare flyter? Hvis undervisningen framstiller seksualitet som noe formbart og noe som endrer seg gjennom livet, vil de da bli utrygge på sin egen identitet? Vi har forståelse for. denne typen

4 Teoretiske perspektiver på seksualitet 4 7 spørsmål. Vi vil imidlertid argumentere for at de perspektivene vi anlegger på seksualitet kan være svært fruktbare for skolens undervisning. Enkelt sagt kan de for det første bidra til å skape større respekt for den variasjonen som faktisk finnes, blant både elever og voksne, med hensyn til kjønnsuttrykk og folks seksualitet. For det andre kan undervisning basert på denne typen perspektiver være med på å skape større mulighetsrom for den enkelte elev. La oss begrunne dette litt nærmere i fortsettelsen. I læreplanen står det at det skal undervises om kjønnsidentitet. Vi har imidlertid en mistanke om at det er uklart for mange hva det skal innebære. Betyr det at undervisningen skal hjelpe elevene til finne ut om de er jenter eller gutter? Eller dreier det seg om at elevene skal finne seg til rette «blant jentene» hvis de er jenter, og «blant guttene» hvis de er gutter? Etter vår mening er det et problem dersom effekten av undervisning om kjønnsidentitet blir at jenter forventes å identifisere seg med noen fastlagte forestillinger om hva det vil si å være en jente, og at gutter forventes å identifisere seg med noen fastlagte forestillinger om hva det vil si å være en gutt. Hvis kjønn framstår som noe fast og gitt og samtidig knyttes til to forskjellige kategorier, kan alt som assosieres med det motsatte kjønn framstå som utilgjengelig eller uoppnåelig. Samtidig kan alt som assosieres med ens eget kjønn framstå som tvingende og mer eller mindre umulige krav til hva den enkelte skal mene, føle eller gjøre. For å unngå at undervisning om kjønnsidentitet handler om stereotype forestillinger om jenter versus gutter og kvinner versus menn, tror vi det er viktig å framstille kjønn som noe som kontinuerlig formes i sosialt samspill, og som derfor ikke er gitt, entydig eller stabilt. Noen vil, som nevnt, kanskje innvende at det kan gjøre elevene forvirret eller usikre. Vi tror tvert imot at slike perspektiver i undervisningen vil bidra til å utvide elevenes mulighetshorisont og respekt for mangfold. For noen, spesielt de som allerede uttrykker kjønn på mindre tradisjonelle måter, de som har lyst til å gjøre det, men som ikke tør, eller for elever som er usikre på egen kjønnsforståelse, vil denne typen undervisning kunne gi anerkjennelse, mot og selvtillit. Undervisning som vektlegger kompleksitet framfor enkle og «rene» fortellinger om kjønn, vil, i tillegg til å kunne skape økt selvrespekt blant elevene,

5 48 SeksualH:et i skolen l også kunne skape økt respekt for andre. Skolen kan på den måten bidra til at elevene ikke blir forvirret og aggressive i møte med personer som ikke følger forventede sammenhenger mellom kjønnsuttrykk og kroppstegn. Elevene kan tvert imot se seg selv og andre som deler av et mangfoldig fellesskap. La oss bruke et eksempel for å vise hvordan tradisjonelle og ekskluderende forestillinger om kjønn kan nyanseres og utfordres. Vi skrev tidligere om mennesker som gjennomfører kjønnsbekreftende behandling for å skape samsvar mellom kroppstegn og opplevd kjønnstilhørighet. For mange kan nok dette synes rart. Men kanskje kan det gi god mening å tenke på kjønns bekreftende behandling som et ytterpunkt på en linje med glidende overganger, framfor å se det som noe helt annerledes enn det mange av oss driver med? Tenk bare på hvor mye sminke og hårfjerningskrem mange unge jenter og kvinner bruker, og hvor mye ubehag de holder ut når de napper øyenbrynene, for å fremstå som «mer» kvinnelige. Dette er også en form for kjønnsbekreftende (be)handlinger, selv om de er mindre omfattende enn de som en del transepersoner gjennomgår. Den svenske antropologen Fanny Ambjornsson skriver om dette i boka I en klass for sig (2004), som er en studie av kjønn, klasse og seksualitet blant svenske jenter på en videregående skole i stockholmsområdet. 23 Hun beskriver hvordan de former sitt kjønnsuttrykk, hva de synes om andre som ikke gjør det tilstrekkelig eller på riktig måte, og hva som ifølge jentene kjennetegner kvinnelig oppførsel og kvinnelige kropper. Søndager beskrives som en «ukvinnelig» dag fordi jentene denne dagen lot være å legge arbeid i å framstille seg som kvinner: Søndager er en ukvinnelig dag. Man dusjer ikke, håret henger, man barberer ikke leggene, man går i stygge klær. Det er litt slitsomt å være kvinnelig hele tiden, man har faktisk ikke alltid lyst. Man orker liksom ikke alltid. Iblant vil man bare få være i fred (Arnbjornsson 2004:67, vår oversettelse fra svensk). 23. Studien er basert på klasseromsobservasjoner og samvær med jentene både i skoletiden og på fritiden. Vi kommer til å bruke eksempler fra Ambjomssons bok ved flere anledninger, og den anbefales for videre lesning.

6 Teoretiske perspektiver på seksualitet 49 Læreplanens krav om at elevene skal lære om kjønnsidentitet, gir en god anledning til å problematisere og vise fram variasjoner i kjønnsuttrykk. Det er mulig å finne voksne forbilder som gjør kjønn på forskjellige måter, og å diskutere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i lys av dette. Ved å peke på de store variasjonene som finnes i kjønnsuttrykk og på ulike former for kjønnsforming som elevene selv gjør eller kjenner til, kan en gi elevene anle~ing til å bli bevisst på at kjønnsidentitet ikke trenger å samsvare med noen gitte eller fastlagte bilder av to ulike kjønn. Seksualitet er, i likhet med kjønn, et fenomen som best kan forstås som noe som formes og blir til i sosialt samspill. Men for de fleste oppleves nok seksualiteten som noe fast og stabilt. Vårt poeng med å framheve sosial forming i denne sammenhengen er ikke å gjøre seksualitet til noe lettvint. Vi mener ikke at folk uten videre kan velge å endre sin seksuelle orientering verken i den ene eller den andre retningen. Vårt poeng er at barn utvikler redskaper til å tolke og forstå både egen og andres seksualitet gjennom sosialt samspill. Det er derfor misvisende å omtale barn som «heteroseksuelle» eller «homoseksuelle». 24 Det vil - litt enkelt sagt - være riktigere å si at barn blir heteroseksuelle eller homoseksuelle etter hvert som de vokser til. I forlengelsen av en slik påstand følger ofte spørsmålet «Hvorfor blir noen homoseksuelle?». Vi vil heller snu litt på dette og argumentere for at det er verdt å se nærmere på hvorfor så mange blir heteroseksuelle. Et eksempel fra antropologen Don Kulick kan hjelpe oss litt videre her: Han spør hva som ville skjedd dersom to lesbiske kvinner gikk ut i media og slo fast: «Vi håper virkelig at vår datter Kari vokser opp og blir lesbisk.» Eller hvis to homoseksuelle menn erklærte: «Klart vi går ut ifra at Petter er homo. Vi synes det er kjempesøtt når han kysser på de andre guttene i barnehagen.» Kulick mener at slike uttalelser ville skapt ramaskrik. Men hvem,1, ', ',, 24. Boka Gay Kids. Kule barn som også finnes (2008) er tenkt som en undervisningsressurs for grunnskolen. Boka står etter vårt syn i fare for å framstille homoseksualitet som en gitt identitet som barn kan ha lenge før de har tenkt på sine egne seksuelle preferanser. Boka bidrar dessuten generelt til å seksualisere barn på en måte som indirekte forutbestemmer deres seksuelle orientering. Vi mener derfor at det bør anlegges et kritisk perspektiv dersom boka brukes i skolens undervisning.

7 50 Seksualitet i skolen ville reagert hvis to heteroseksuelle foreldre kommenterte til andre heteroseksuelle foreldre: «Ja, vi ser virkelig fram til at lille Mia vokser opp og gifter seg. Tenk om det blir med Johannes i barnehagen - her om dagen danset de sammen i bursdagsselskap og det var jo så søtt!»? Disse tenkte tilfellene viser hvordan voksne kontinuerlig er med på å forme barns seksualitet. En slik sammenligning illustrerer også det som vi tidligere omtalte som heteronormativitet: Den siste måten å snakke om barn og barns framtid på oppfattes som naturlig og ukonvensjonell, mens den første måten å snakke på for de fleste vil framstå som skandaløs (Kulick 2004:30). Det er nødvendig å være oppmerksom på at det for mange homoseksuelle har vært viktig å framheve at deres homoseksualitet er iboende og underforstått medfødt. Dette var, som vi nevnte tidligere, det underliggende argumentet for at rettslegene på slutten av 1800-tallet gikk inn for at sodomitter ikke skulle rettsforfølges, men at de tvert imot skulle få en diagnose som viste at de handlet i tråd med sin «natur». Dette er også bakgrunnen for uttrykket «seksuell legning», som henspiller på at ens seksualitet ligger fast eller er innebygget i den enkelte. Uttrykket «seksuell orientering» - som er det vi bruker i denne boka - sikter imidlertid til at folk kontinuerlig orienterer seg seksuelt i forhold til noe og noen. For de fleste vil nok denne orienteringen oppleves som «naturlig» og selvsagt, ettersom den vanligvis er formet over lang tid og fra tidlig i livet. Vårt poeng i denne sammenhengen er altså ikke å protestere på folks opplevelse av at seksualiteten deres er «ekte» eller «medfødt». Vårt poeng er først og fremstå vise hvordan barn formes til å bli heteroseksuelle fra de er helt små, og på den måten protestere på forestillingen om heteroseksualitet som (mest) medfødt og «naturlig». Seksualitet er hovedtemaet i denne boka. Men, som vi har vist i dette kapitlet, er ikke seksualitet et frittstående tema. Seksualitet er ikke egentlig et ord som gir mening uten at det settes i en sammenheng som kan konkretisere hvilke betydninger som kan knyttes til ordet. Det skyldes at betydningene er forskjellige til ulike tider og på ulike steder, og at de altså er i stadig endring. Dette innebærer også at menneskers opplevelser av både egen og andres seksualitet henger sammen med for eksempel personenes hud-

8 Teoretiske perspektiver på seksualitet 51 farge, funksjonsevne og alder. I tråd med dette vil vi gjennom boka minne om seksualitetens kompleksitet. På den måten håper vi å unngå at boka framstår som en bok om hvit, «norsk» og funksjonsfrisk seksualitet. Til refleksjon Hva får en kvinne til å framstå som ukvinnelig? Hva får en mann til å framstå som umannlig? Er det noen forskjeller på å være «guttejente» og «femigutt»? Hva er eventuelt forskjellene, og hva tror du de kommer av? Hvilke betydninger har etnisitet for hvordan jenters og gutters kjønnsuttrykk tolkes? Drøft oppslaget på følgende nettadresse: / 09/i4/5i2i04.html Hvordan tror du skolens undervisning kan gi elever kompetanse til å forstå fortellinger som bryter med forventede kjønns- og seksualitetskonstellasjoner? Se gjerne denne oppgaven i lys av kapittel i6. Tips til videre lesning Ambjørnsson, Fanny Vad tir queer? Stockholm: Natur och kultur. Berger, Peter L. og Thomas Luckmann Den samfunnsskapte virkelighet. Bergen: Fagbokforlaget. Darj, Frida og Hedvig Nathorst-Boos Ar du kille eller tjej? En intervjustudie av unge transpersoners livsvillkor. Stockholm: RFSL Ungdom. Folgerø, Tor og Tone Hellesund «Transseksualitet på norsk. Heteronormering av kjønn og hverdagsliv». I Wencke Muhleisen og Ase Røthing (red.): Norske seksualiteter. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Halberstam, Judith Female Masculinity. Durham og London: Duke University Press. Laqueur, Thomas Om konens uppkomst: hur kroppen blev kvinnlig och manlig. Stockholm: Symposion. Engelsk originaltekst fra 1990 (se litteraturlista). Lundahl, Pia Lesbisk identitet. Stockholm: Carlsson Bokforlag. Magnusson, Chris og Elisabeth Haggstrom-Nordin (red.) Ungdomar, sexualitet och relationer. Lund: Studentlitteratur AB.