B I L E X. Et oppslagsverk for birøktere. av Eivind Mork

Transkript

1 B I L E X Et oppslagsverk for birøktere av Eivind Mork

2 c Eivind Mork Boken er satt med Palatino 11 pkt i L A TEX Forsidefoto: Bie på buskmure, Eivind Mork 2

3 Forord Dette oppslagsverket startet som en samling notater for meg selv, og jeg hadde ikke planer om å lage noe oppslagsverk for andre. Men som med andre prosjekter jeg har holdt på med, så har det utviklet seg underveis og jeg så etterhvert at dette kunne være til nytte for flere. Jeg er en fersk birøkter med svært kort erfaring. Jeg leste riktignok mange bøker om birøkt (både norske og engelske) før jeg selv ble birøkter, og var daglig innom amerikanske nettforum hvor aktiviteten var stor. Men etter at jeg fikk mine egne biler fant jeg raskt ut at det tar en god del år før en blir erfaren. I to år har jeg hatt en blogg 1 hvor jeg skriver om min birøkterhverdag. Her deler jeg mine erfaringer og fadeser med de som titter innom. Jeg har med tiden fått mange positive tilbakemeldinger fra ferske birøktere som har savnet norske nettsider om birøkt. Og kanskje har jeg med min korte erfaring klart å belyse mye av det en fersk birøkter lurer på. Det er lett å glemme alt en sylfersk birøkter lurer på når en åpner bikuba alene for første gang. Videre har jeg selv erfart at det kan være svært vanskelig å finne tilbake til konkrete opplysninger i bøkene selv om jeg vet jeg har lest om det her tidligere. Indeksene har nok ikke blitt spesielt høyt prioritert i de bøkene jeg har lest. De fungerer godt når en leser dem fra perm til perm, men det er ikke alltid lett å finne tilbake. Jeg har derfor dristet meg til å begynne på dette prosjektet med et norsk oppslagsverk for birøktere. Målet er å gi korte sammenfatninger av temaene. Trenger man mer dyptgående informasjon bør en lese i lærebøkene. Boka egner seg spesielt godt når en har lest om noe tidligere men trenger en kjapp oppfriskning. Det er med andre ord ikke en erstatning for lærebøkene men et hjelpemiddel. Det er klart at jeg med dette gaper svært høyt, og jeg har for lengst skjønt at det vil ta årevis om jeg på egenhånd skal lage et komplett oppslagsverk. Jeg har derfor bestemt meg for å publisere Bilex nå selv om flere sentrale temaer mangler. Bilex finnes også i en online-utgave på bikuben.org 2. Der kan du også laste ned dette dokumentet i både ensidig og tosidig PDF. Jeg vil på disse sidene legge ut nye utgaver hver gang jeg gjør nye oppdateringer, og med tiden vil oppslagsverket bli mer komplett

4 Jeg har prøvd å henvise til kildene der jeg husker hvor jeg har ting fra. Jeg har likevel gjort et viktig unntak hva gjelder to av kildene mine. Det er bøkene til Rolf Lunder (Praktisk birøkt) og Egil Villumstad (Birøkt som hobby og næring). Disse har jeg lest mye i og de har dannet grunnlaget for det jeg kan om birøkt. Der hvor jeg regner med at et emne er allmen kunnskap og ikke spesielt for akkurat disse bøkene har jeg ikke henvist til kildene selv om jeg sannsynligvis leste om det her første gangen. 2

5 Bokas oppbygning Oppslagsord og referanser Oppslagsordene i denne boka står oppført alfabetisk. Øverst på hver venstre-side står første ord på den siden, og øverst på hver høyre-side står siste ord på den siden. Ved å bruke disse kan du raskere finne frem i boka. En del av oppslagsordene er henvisninger: oppslagsord henvisning For å lese mer om oppslagsordet så må man slå opp på henvisningen. Det finnes to forskjellige slike henvisinger: hannbie drone Hannbie og drone betyr her det samme, og er beskrevet under drone som er det vanlige uttrykket. Den andre typen henvisning gjelder for ord som er dekket under andre emner: oksalsyre varroa der oksalsyre her henviser til varroa fordi det er tett knyttet til emnet, og beskrivelsen passer bedre under artikkelen om varroa enn som egen artikkel. Der det er funnet hensiktsmessig, er flere ord beskrevet sammen i en artikkel i en sammenheng. Inne i artikler henvises det også til andre oppslagsord i boka (kryssreferanser). Dette er merket med tegnet foran oppslagsordet som står i kursiv. Denne boka inneholder 128 oppslagsord hvorav 94 er artikler og 34 henviser til artikler. Det er totalt 115 kryssreferanser. 3

6 Bilder Med mindre annet er skrevet, er alle bilder tatt av Eivind Mork. Bilder merket med PD er bilder som er i Public Domain. Dette gjelder i tilfeller hvor bildet er så gammelt at kopiretten har gått ut eller hvor bildet er frigitt av eier. Denne boka inneholder totalt 34 bilder i artiklene. Forbehold Jeg har prøvd å kvalitetssikre innholdet etter beste evne. Har jeg vært usikker på det jeg skriver om, har jeg sjekket med andre kilder. Jeg vil imidlertid fraskrive meg ethvert ansvar for negative utfall man kan oppleve ved å lese og følge denne boken. Er du i tvil om noe, eller er svaret du er ute etter av stor betydning, så sjekk med andre autorative kilder for å få verifisert opplysningene. 4

7 - 5

8 6 A. I. Root Company AA. I. Root Company* Root Candles Agnalt, Sten (f. 1924) Daglig leder i Honningcentralen, [16, s154]. noen snitter med en tapetkniv, vil de kjenne lukten av hverandre, men ikke komme igjennom til hverandre umidelbart. Biene vil ganske snart begynne å gnage seg vei igjennom avispapiret. I løpet av tiden de bruker på denne jobben, vil de ha vendt seg til lukten av hverandre. American Bee Journal Amerikansk birøktertidsskrift utgitt av Dadant and Sons[1]. Det ene av to store tidsskrifter i USA. Det andre er Bee Culture. Bladet ble grunnlagt i 1861, og har blitt utgitt kontinuerlig siden, kun med et lite opphold under den amerikanske borgerkrig. Det er mulig å abonnere på bladet og få det tilsendt til Norge. Apinews Nettsted startet av Eivind Mork i Apinews formidler nyheter om bier og birøkt fra nyhetssider og blogger over hele verden. Siden oppdateres flere dager i uken, og det ble publisert over 600 nyheter de første to årene. Nyhetene er på engelsk. Apistan* varroa arbeider Hunnbie som ikke er dronning ATC refraktometer avispapirmetoden Dersom to bifolk slås direkte sammen, kan det gå veldig galt. Man skulle tro at om det ene bifolket var dronningløst ville de bli glade for å få en ny dronning i kuba, men lukten av en ukjent dronning kan få dem til å drepe henne. Dersom man legger et par lag med avispapir mellom bifolkene og skjærer Biene har delvis gnagd vekk avispapiret Et annet bruksområde for avispapir mellom kuber, er når man av forskjellige grunner er nødt til å sette på ny skattekasse før man vet om biene trenger det. Det er aldri lurt å gi biene en ny skattekasse på våren før de trenger det. Gir man biene for mye plass kan de slite med å holde yngelen varm, siden varmen stiger oppover. Skal man f.eks. bort, og man forventer et trekk før man er tilbake slik at biene i løpet av fraværet trenger bedre plass, kan avispapir være løsningen. Man legger da avispapir over øverste kasse, og setter en ny skattekasse oppå. Papiret bidrar til at den voppvarmede lufta i yngelkassa ikke forsvinner opp. Når biene trenger mer plass vil de begynne å gnage seg vei gjennom papiret. Det vil falle ned en god del oppsmuldret papir på diagnosebrettet om du har dette inni bunnbrettet. Det kan være en god idé å ta dette ut og skrape vekk papirrestene etter at biene har gnagd seg igjennom.

9 Biobees 7 BBBKA British Beekeepers Association bibørste Børste som brukes for å børste vekk bier fra rammer eller annet utstyr. Børsten har myke hår så biene ikke skades. Som erstatning for en bibørste kan man bruke gress eller en løvkvsast. Bee Culture Amerikansk birøktertidsskrift som utgis av Root Candles[2]. Det ene av to store tidsskrifter i USA. Det andre er American Bee Journal. Det er mulig å abonnere på Bee Culture og få det tilsendt til Norge. beemaster.com Nettsted startet av John Clayton i Lakehurst New Jersey, USA 16. november Nettstedet inneholdt opprinnelig en rekke artikler om birøkt myntet på nybegynnere (nybegynnerkurs). I tillegg inneholdt det Claytons (birøkter)dagbok. I 2004 startet Clayton et forum som ganske snart ble populært. Det er i all hovedsak i forumet det skjer noe på dette nettstedet nå. Forumet er ved siden av beesource.com det klart dominerende birøkterforumet i USA, men begge nettstedene har medlemmer fra hele verden. Hovedforskjellen mellom disse to forumene ligger i at beemaster.com har et større fokus på hobbybirøkt og har et klart mål om å være et familievennlig forum. Streng håndheving av forumregler har ført til en rekke utestengelser gjennom årene. beesource.com Nettsted startet av Barry Birkey. Ved siden av beemaster.com, har beesource.com det største engelskspråklige forumet for birøkt. Foruten forumet, er stedet kjent for å legge ut plantegninger av birøkterutstyr i PDF-format. Bibørste biedøden eller Colony Collaps Disorder (CCD) er navnet på et fenomen der bier i stort antall forsvinner fra kubene sine. CCD ble oppdaget i Nordamerika høsten Man vet ikke hva fenomenet skyldes, men det finnes flere teorier som inkluderer bl.a. midd, sprøytemidler, klimaendringer, feilernæring og genmodifiserte avlinger. I USA var tapene for CCDutsatte birøktere 45% av koloniene i løpet av mot 25% for de resterende birøkterne. En koloni som er utsatt for CCD kjennes igjen ved at alle voksne bier er borte selv om det er lukkede yngelceller, pollen og honning igjen i kuba. Symptomer på en kube som er i ferd med å kollapse er redusert antall voksne bier (og et for lite antall til å opprettholde kuben på sikt) selv om dronningen er tilstede. Foring av kuben kan også gå tregere enn bieantallet skulle tilsi. Biobees Nettsted med fokus på birøkt på bienes premisser og uten bruk av medisinering eller giftstoffer. Nettstedet ble opprettet i desember 2005 av Phil J. Chandler. Man kan laste ned gratis et dokument med byggebeskrivelse av en topplistkube. De selger også e-boken (PDF) The barefoot beekeeper. Begge bøkene er skrevet av Chandler.

10 8 Birøkteren Nettstedet har vokst og etterhvert blitt et kjent nettsted siden de er det eneste rendyrkede nettstedet for naturlig/organisk birøkt. Nettstedet er imidlertid kontroversielt noen steder, spesielt siden profilerte medlemmer (Chandler og forummoderatorer) har oppført seg aggressivt og har til tider hatt en fremferd i andre fora som har gått langt utover det normalt aksepterte. (f.eks. på forumet til British Beekeepers Association, beemaster.com og beesource.com). Birøkteren* Tidsskriftet til Norges Birøkterlag. Utgitt siden starten av Norges Birøkterlag i 1884[16, s11]. Birøkterlaget* Norges birøkterlag bistikk Brodden, som sitter på hunnbienes bakkropp, er bienes forsvarsmekanisme. Alle hunnbier har brodd, men det er bare arbeiderne som stikker for å forsvare kuben. Dronninga har brodd, men stikker kun andre dronninger. Arbeidsbiene har, i motsetning til dronninga, mot-haker på brodden. Dvs. at når en bie stikker, så fester brodden seg fast. Brodden revner da av bia som etter en tid dør av dette. Bier kan derfor, i motsetning til f.eks. veps, kun stikke en gang og ofrer livet sitt på dette. Bier er derfor ikke så raske til å stikke, og gjør dette kun for å forsvare kuba mot det de anser som en alvorlig fare. Ute i naturen når de er langt unna hjemmet vil de kun stikke om de blir utsatt for klemming eller press, som når man tråkker på dem eller de ved et uhell havner under klærne. Når de flyr fra blomst til blomst lar de seg overhode ikke affisere av menneskelig aktivitet på kloss hold. Fjerning av brodden Det har lenge vært trodd, og de fleste birøktere synes fortsatt å tro, at det er viktig å ikke klemme på brodden når man tar den ut. Man skal skrape den av og ikke trekke den ut. Dette fordi man har trodd at ved å klemme på blæra vil mer gift bli presset inn under huden. Dette er ikke tilfelle. Det eneste som betyr noe for reaksjonens størrelse er hvor lang tid det tar før brodden fjernes[15]. Det finnes faktisk ingen forskjell på reaksjonen på et stikk der man etter to sekunder drar den ut eller skraper den ut. En forsinkelse på noen sekunder derimot, får stor effekt. Allergi Det er svært få som er allergiske mot bistikk. Tall fra USA viser at ca. 0.3% er disponert for innsektsallergi, og man kan regne med at tallene er gyldige i Norge også[8]. 1-2 personer dør årlig i Norge av vepse- eller bistikk. Er man alvorlig allergisk vil symptomene vise seg etter bare noen få minutter. Og er man allergisk haster det veldig å få hjelp. Allergiske reaksjoner er alt fra en stor hevelse på stikkstedet til allergisk sjokk. Men pasientene kan også få elveblest, det vil si kløende vabler over hele kroppen, eller deler av kroppen. Dersom man har hatt en alvorlig reaksjon tidligere, er det ikke automatikk i at man får det også nestegang, men sannsynligheten for å få en ny alvorlig reaksjon er over 50%. Reaksjonen på bistikk, både for allergikere og de som ikke er allergiske, kan avta ved gjentatte eksponeringer. De kan også i noen tilfeller bli helt borte. Man har foreløpig ikke bevist at allergi mot bistikk er arvelig. Den vanlige reaksjonen på bistikk er opphovning og svie på selve stikkstedet. Der-

11 bitømmer 9 som man opplever en eller flere av disse symptomene, haster det med faglig hjelp. Da må man ringe ringe etter ambulanse (113) med en gang: utslett over hele eller deler av kroppen pustevansker av enhver art en følelse av svimmelhet, uvelhet eller av å skulle besvime bitømmer Innretning med formål å tømme skattekassene for bier. Dette skjer ved at biene kun klarer å passere igjennom bitømmeren i én retning. Labyrintbaserte bitømmere Den ene hovedgruppen bitømmere baserer seg på at biene lett skal finne veien fra den ene kassen til den andre, mens det i motsatt retning skal være vanskelig for biene å finne veien. Det finnes imidlertid ingen fysisk hindring for at biene skal kunne gå i motsatt retning. Bier liker å følge kanter, og ved å utforme åpningene på riktig måte vil biene ha vanskeligheter med å finne veien tilbake. Står bitømmeren i kuba i tilstrekkelig lang tid, vil biene imidlertid kunne finne veien tilbake. Bildet over viser en oval bitømmer sett ovenfra. Bitømmeren er plassert i et bitømmerbrett, og det ovale svarte merket er hullet i bitømmerbrettet. Bitømmeren står diagonalt på bitømmerbrettet, og oversiden av bitømmeren (på motsatt side av hullet i brettet) er dekket av et gitter som biene ikke kan passere. Gitteret er ikke vist på bildet. Når biene kommer igjennom hullet i brettet, følger de gjerne kantene som sluser dem ut av bitømmeren. Vel ute av bitømmeren vil bienes preferanse for kanter lede dem vekk fra åpningene som kan føre dem tilbake der de kom fra. Denne tømminga tar gjerne noen timer, og bør ikke stå lenger enn et par døgn før biene finner veien tilbake. Det finner flere typer bitømmere etter dette prinsippet. Noen har slike trakteformede sluser plassert i hjørnene på et bitømmerbrett. Fjærbaserte bitømmere Den andre hovedtypen bitømmer, basserer seg på fjærer i metall. Denne har gjerne en form som passer perfekt i hullet på et standard bitømmerbrett. Biene kommer igjennom et hull fra kassen over og inn i bitømmeren. Her er det to utganger. I hver utgang er det to fjærer som snevrer inn utgangen. Fjærene i en fjærbasert bitømmer Oval bitømmer på bitømmerbrett Disse fjærene er smalere enn bikroppen, og biene må presse fjærene fra hverandre

12 10 bitømmerbrett for å komme seg ut. På bildet går biene i retningen markert med den store pila. Fjærene presses så ut i hver sin retning (markert med den doble pila). Når biene først har passert kan de ikke komme seg tilbake siden fjærene slår igjen bak dem. Denne typen bitømmer kalles Portman bee escape på engelsk. Fordelen med denne bitømmeren er at den ikke lar biene komme seg tibake samme hvor lenge den står på. Ulempene er at den gjerne trenger lenger tid på å tømme kassene (et døgn eller to), samt at droner som er større enn arbeiderne kan sette seg fast i fjærene og sperre veien slik at tømmingen av skattekassen stopper. Andre prinsipper En variant som ble testet i Norge for en del år siden baserte seg på at skattekassene skulle tas av kiuben, plasseres på en egen kubekrakk med egen bunn og eget tak. Eneste vei ut fra kuba var gjennom en slange som endte på flybrettet til morkuben. bitømmerbrett Brett som plasseres mellom skattekassene og yngelkassa. I brettet er et eller flere hull. I hvert av hullene festes en bitømmer. Standard norsk bitømmerbrett har et ovalt hull i midten. dekkbrett, og da spesielt om man har en benytter en toppfôrer (invertert bøtte med lokk eller massefôrer). bivei Betegnelse på avstandsintervallet hvor bier hverken kitter igjen mellomrommet eller bygger villbygg i mellom. Er avstanden mellom to kubedeler mindre enn 5 mm vil de kitte igjen med propolis. Er avstanden over 11 mm vil de bygge villbygg i mellom. Alle avstander/mellomrom i dette intervallet kalles bivei Det var L. Langstroth som oppdaget dette avstandsintervallet i USA, og det gjorde det mulig for ham å lage en kube med løse flyttbare rammer hvor biene hverken kittet fast rammene i for stor grad, eller lagde for mye villbygg. Historien viser imidlertid at det var flere som hadde oppdaget det samme andre steder i verden på samme tid. brensel til røykpuster røykpuster British Beekeepers Association (BBKA) Den britiske birøkterorganisasjonen [4]. BBKA har ca medlemmer, de fleste som indirekte medlemmer via lokale underorganisasjoner. Bitømmerbrett sett fra undersiden Bitømmerbrett benyttes for å tømme skattekassene for bier før innhøsting av honningen. Det kan også brukes som brix Måleenhet for masse-forholdet mellom oppløst sukker og vann i en væske. 25 grader Bx gir dermed 25g sukker pr. 100g væske[13]. Kan måles med et refraktometer brodd bistikk Burud, Olav (f. 1912) Birøkter fra Lommedalen. Kjent for å ha konstruert Rasjo-

13 Dadant and Sons 11 nellkuben[16, s40]. Bx brix byggeanvisning også kalt byggevoks. Voksplater preget med bunnen og begynnende kanter for arbeiderceller. Byggeanvisningene festes i rammer og hjelper biene å bygge riktig. Uten anvsining vil biene ofte bygge diagonalt eller på annen måte utenfor rammene. I Norge kan man kjøpe byggeanvisninger for celler med en diameter på 5,3 mm, 5,1 mm og 4,9 mm ( cellestørrelse). byggevoks byggeanvisning børste bibørste 5,1 mm. Noen hevder at en cellestørrelse på 4,9 mm er mer fordelaktig i bekjempelsen av varroa. Årsaken til at ikke alle benytter en cellestørrelse på 4,9 mm for arbeideryngel er fordi man ønsker seg større bier som dermed er mer effektive nektarsamlere. Chandler, Phil J Britisk birøkter. Grunnlegger og eier av biobees.com. Chandler er forfatter av e-boka The Barefoot Beekeeper som kan kjøpes og lastes ned på biobees.com. På samme nettsted har han også lagt ut en PDF med oppskrift på en topplistkube. Han er opptatt av birøkt på bienes premisser uten bruk av medisiner eller giftstoffer. CheckMite+* varroa Christensen, Gottfred Daglig leder i Honningcentralen, [16, s154] CCarlsen, Trygve Styreleder i Honningcentralen, [16, s156] CCD biedøden cellestørrelse Cellestørrelsen i en kube varierer med bruksområdet. Droneceller er større enn arbeiderceller. Celler for voks er (om biene får velge) noe større enn arbeiderceller, men mindre enn droneceller. Dersom biene ikke har andre celler for hånden vil de likevel kunne benytte droneceller for honning. I Norge er det vanlig med byggeanvisning med 5,1 mm eller 5,3 mm diameter. Dersom biene får bygge arbeiderceller uten byggeanvisning, vil de etter noen generasjoner velge en cellediameter på 4,9 - Clayton, John Hobbybirøkter og grunnlegger og eier av nettstedet beemaster.com. Clayton bor i Lakehurst, New Jersey, USA. Til daglig jobber han som tekniker for den amerikanske marine. coumaphos* varroa DDadant and Sons Firma grunnlagt av Charles Dadant og drevet av Dadantfamilien i fem generasjoner. Firmaet selger birøkterutstyr i USA med ti salgsavdelinger og 4 fabrikker. De utgir også American Bee Journal.

14 12 dadant bikube dadant bikube Kube oppfunnet av Charles Dadant med rammemål på 42 x 26.6 cm. Dadant, Charles ( )[1]. Født i Frankrike, men flyttet til USA i 1846 og begynte der med birøkt. Opphavet til Dadant kuba. Dadant overtok tidsskriftet American Bee Journal som har blitt utgitt av Dadant and Sons siden. derformert vingevirus* (DWV). Identifisert i Japan i 1980[14]. Forårsaker deformeringer på vinger og bakkropp, paralyse og missfarging. Bier med disse symptomene lever normalt kortere enn to døgn. Det ser ut til å være en sammenheng mellom tilstedeværelse av varroa og tilfeller av alvorlig infeksjon i en kube. Varroamidden kan inneholde store mengder virus. Det er likevel uklart på hvilken måte varroamiddens tilstedeværelse bidrar til den økte veksten av viruset hos biene siden varroamiddens fordøyelsessystem har en membran som kun slipper igjennom viruset på vei ned i fordøyelsen[9]. C. Dadant Foto: Ukjent, PD drone* Hannbiene kalles droner og har som oppgave å pare seg med dronningene. De finnes i kubene fra mai til august og kan kjennes igjen på deres tykkere kropp og større øyne. Når høsten kommer er det ikke lenger bruk for dem, og de blir da kastet ut av kuba av arbeiderne. Dette kalles gjerne droneslaget. dekkbrett Brett som plasseres over øverste kasse i kuba. Over dette plasseres isolasjon (gjerne 5 cm isopor) og et tak. I Norge benyttes ofte et bitømmerbrett til dette formålet, spesielt ved fôring. Dersom det ikke fôres, og man har liggende ispor direkte over, kan det lønne seg dekke åpningen i brettet med f.eks. tape slik at biene ikke gnager ut isoporen. Den Norske Biavlerforening* Norges birøkterlag Droneceller Dronecellene er større enn arbeidernes, og den lukkede yngelen buler noe ut. I Norge er det vanlig med droneutskjæring som en del av arbeidet mot varroa. dronemor Dronning som av en eller annen grunn ikke lenger (kan) legge befruktede egg, men kun legger drone-egg. droneramme* droneutskjæring

15 dronningcelle 13 droneslag* drone dronesluse dronninggitter droneutskjæring* Som en del av arbeidet mot varroa, er det i Norge vanlig med droneutskjæring, dvs. etc fjerning av lukket droneyngel. Varroa formerer seg i yngel, men foretrekker i langt større grad droneyngel enn arbeideryngel. Undersøkelser viser at man kan redusere mengden varroa i kuba betraktelig ved systematisk utskjæring av droneyngel. For å effektivisere dette og systimatisere dette benytter man en droneramme. Dette er en vanlig ramme som deles i to eller tre deler med vertikale skillelister. Den tredje uka er man i rute. Da kan man fjerne den delen man hittil ikke har rørt, og som inneholder den eldste voksen med yngel som snart kryper. Etter dette fjerner man så den eldste voksen hver uke For todelt ramme gjelder den samme fremgangsmåten, men da skjærer man ut voks hver tiende dag. Voksen tar man vare på for omsmelting i f.eks. en solvokssmelter. Er det en stund til man skal smelte voksen, så kan man fryse den ned i fryseren. Droneramme dronningcelle Dronninga har større bakkropp enn arbeiderne, og følgelig trenger hun større plass i cella i puppestadiet. For å løse dette problemet, bygger biene på en arbeidercelle slik at det stikker ut en lang pølse fra voksen. Ramma plasseres gjerne som tredje list bakfra i kuba og er helt tom (uten voks). Biene bygger nesten alltid droneyngel her. Fremgangsmåte Slik går man frem for en tredelt ramme: Man setter en tom todelt eller tredelt ramme inn som tredje ramme bakfra En uke senere fjerner man voksen i to av de tre avdelingene. Uken etter (to uker etter innsetting) fjerner man voksen fra den delen som er nyest. Lukket dronningcelle Når man ser en lukket dronningcelle er det 0-8 dager til dronninga kryper. Tilstedeværelsen av en dronningcelle kan være tegn på sverming. Man bør i så tilfelle ta forholdsregler deretter.

16 14 dronninggitter man har flyttet opp rammer med yngel over dronninggitteret, kan klekkede droner passere igjennom denne droneslusa og komme seg ut. Plastvarianten er gjerne laget i ett helt stykke uten forhøyning rundt kasseveggene. Dermed blir det ikke bivei både over og under gitteret. Åpen dronningcelle En åpen dronningcelle er en dronningcelle som enten er tom, eller som inneholder egg eller larve. Biene bygger ofte en håndfull åpne dronningceller som de har i reserve dersom de senere får et akutt behov for å frembringe en ny dronning. I svermesesongen kan det være lurt å sjekke om cellene er tomme, eller om de innheholder egg eller larver. dronninggitter Et gitter som (vanligvis) legges mellom to kubekasser som hindrer dronninga og droner å passere. Laget av plast eller metall, gjerne med en treramme rundt. Avstanden mellom trådene i gitteret må ikke overstige 4 mm. Formålet er å hindre dronninga tilgang til skattekassene. Dronninggitter har også blitt benyttet mellom nederste kasse og bunnbrettet for å hindre dronninga å fly ut med en sverm, men dette er ikke spesielt vanlig. Den vanligste typen i Norge er laget av en tre-ramme med samme bredde og dimensjon som en helkasse, og med en høyde på 15 mm. Tykke metalltråder med maksavstand på 4 mm ligger parallelt og festet til ramma. Da ramma har en høyde på 15 mm, gir dette bivei på begge sider av gitteret. På ene siden er det laget en dronesluse, dvs en åpning som er stor nok til at droner kan passere. Denne plasseres opp mot skattekassa, og om Dronninggitter Oppleting av dronning Dronninggitter kan også benyttes ved oppleting av umerket dronning. Man setter da dronninggitteret over kassa man vil flytte biene over til (gjerne med rammer og uten bier), legger dronninggitteret over. På toppen av dette setter man en tom kasse. Biene i kassa eller kassene man vil finne dronninga i ristes så opp i den øverste kassa og jages ned gjennom gitteret med røyk. Arbeiderne vil passere igjennom gitteret, mens droner og dronninga ikke kan passere. Er det mye nektar i rammene kan det lønne seg å børste av biene istedet for å riste, da nektar på dronninggitteret kan bremse passeringen av bier. Noen bier vil prøve å krabbe opp og ut, men det er i hovedsak trekkbier. Disse finner normalt veien inn igjen gjennom åpningen av kuba i løpet av natten. Dronningen vil nesten alltid havne på dronninggitteret og forsøke å komme seg ned.

17 fôringsramme 15 Eegg Første stadium i utviklingen av en bie. Egget klekkes etter 3,5 døgn, og yngelen går over i larvestadiet. dronning legger normalt kun ett eneste egg i hver celle. Dersom det ligger mer enn ett egg i en celle, er det enten snakk om en eggleggende arbeider, eller en dronning som nettopp har begynt eggleggingen. I siste tilfellet vil hun slutte med dette etter noen dager. En dronning vil også legge egg helt midt i cella. En eggleggende arbeider, som kun legger droneegg, har ikke like lang bakkropp, og kommer ikke helt ned i cella. Egget havner derfor litt til siden i cella. Egg fra eggleggende arbeider ettersverm* sverming Ffeilflygning* Trekkbier kan av og feilnavigere og fly inn i feil kube. Dette skjer lettest om man har flere like kuber like ved hverandre. Bia flyt mot kuba med stor selvsikkerhet siden den tror at kuba er sin egen. Vaktbiene vil derfor som regel slippe den inn, og bia leverer fra seg lasten sin og flyr ut igjen. Noen ganger vil den finne tilbake til sin opprinnelige kube ved neste anledning, men den kan også slå seg til der. Dersom man har en lang rekke med like bikuber vil kubene i endene ofte ha større bistyrke enn kubene i midten. Feilflukt kan bidra til å spre sykdommer mellom kuber. Five, I. Styreleder i Honningcentralen, [16, s156] fluvalinat* varroa fôringsramme* Beholder med form og størrelse som en ramme. Ramma henges som erstatning for en vanlig ramme inne i bikuben. Fôringsrammer finnes i både tre og plast. Plastvarianten kan ha både flytende og tørt fôr samt fôrdeig, mens treramma først og fremst er laget for tørt fôr og eventuelt fôrdeig. Med norske rammemål har den gjerne et volum på 2 liter. Fôringsramma har en nedsenkning på en eller begge sider. En slik nedsenkning er nødvendig for at biene skal komme inn dersom det ikke er bivei over ramma. Rammefôreren er normalt ikke førstevalget for en birøkter. Den har lite volum og tar opp plass inne i kuben. Man må også åpne kuben helt for å fylle på eller sjekke hvor mye som er igjen. Man kan delvis unngå dette ved å sette ramma inntil en av vegene slik at man kan skyve av toppakningen eller kassa over med noen centimeter slik at ramma kommer til syne. Ulempen med denne plasseringen er at det gjerne er langt unna biklasen om det fortsatt er kaldt. En fordel med denne fôreren er at den kan ta tørt sukker. Det er derfor mulig å bruke den i tilfeller der man ikke ønsker å

18 16 Gulliksen, Th benytte flytende fôr, f.eks. ved trekkpauser når man har skattekasser på. Noen birøktere mener dette er helt greit siden biene ikke tar mer sukker enn de forbruker, mens andre er skeptiske til dette og likevel redd for å få honningforfalskning. Siden fôringsramma er inni kuba gir den minimale røveri- og maurproblemer. Er overflatematerialet glatt kan man oppleve en del drukning. Det kan da lønne seg å legge noe flytemateriale nedi som biene kan gå på. Dette kan f.eks. være isoporbiter eller biter av bobleplast. G Gulliksen, Th Styreleder i Honningcentralen, [16, s156] hansker Hansker kan brukes for å beskytte seg mot bistikk. Hansker Hanskene på bildet er i kunstskinn, men det er mer vanlig med ekte skinn. De tynne er lettere å jobbe med, mens de som er tykkere beskytter bedre. Det finnes også gummihansker. Disse er klammere å jobbe med, men enklere å rengjøre for honningog sukkersøl. Ved syrebehandling mot varroa bruker man syrefaste hansker. Hem, Roger* Daglig leder i Honningcentralen, XXXX-[16, s154] Hhalvkasse Skattekasse med halv høyde av normal kasse (helkasse). Innvendige mål i norsk halvkasse er 380 x 380 x 170 mm. Fordelen med en halvkasse fremfor en helkasse er at kassene blir lettere å bære. En full helkasse veier fort kg. Ulempen er økt utstyrskostnad og utstyrsmengde pr. honningmengde. hannbie* drone Honningcentralen* Andelslag stiftet 28. november 1928[16, s12]. Eies av ca birøktere[5] honningløsner* Redskap for å løsne stiv honning (som f.eks. lynghonning) i cellene for slynging ved hjelp av nåler som presses inn i cellene. Den vanligste typen i Norge er Sjølis honningløsner. Det finnes også manuelle honningløsnere; plater med nåler som manuelt presses ned i rammene. Hansen, Hans Myhre Daglig leder i Honningcentralen, [16, s154] Håndbok i birøkt* Lærebok i birøkt skrevet av Rolf Lunder. Første gang utgitt i 1943 (nye utgaver i 1972 og 1980). Boka ble populært kalt Birøkterbibelen[10].

19 kaldbygg 17 I Imirie, George Wady* Birøkter siden En av hans kjente fraser var Be a bee-keeper, not a bee-haver"(vær en bi-røkter, ikke en bi-eier). Kjent for sine nyhetsbrev på kalt Pink Pages 3 Jackoporkasse innskuddsfôrer* fôringsramme J Jackon AS Jackon AS er et heleid norsk selskap med hovedkontor i Fredrikstad[6]. Selskapet produserer isolasjon, emballasje og andre produkter i polystyren, men i birøktersammenhenger er de mest kjent for Jackopor kubedeler. Jackon ble grunnlagt i Fredrikstad i 1956 av Jacob Solgaard og Konrad Akselsen (hvor navnet Jackon er satt sammen av fornavnene til grunnleggerne). I dag har Jackon datterselskap og produksjonsenheter flere steder i Norge, Sverige, Tyskland, Belgia og Tsjekkia. Jackopor kubedeler Jackon AS produserer bikubedeler under merkenavnet Jackopor. Kubedelene er produsert med helstøpt 90 kg/m 3 isopor (polystyren)[3]. Det eneste på kassene som ikke er laget av isopor er to løse lister som legges i en forsenkning, og som rammene skal henge på. Bærehåndtak er innfeldt på alle fire sider. En helkasse veier 1,85 kg, og kommer i to varianter: En helstøpt og en i fire deler hvor veggene settes sammen med innfellinger. Jackon produserer også bl.a. halvkasser, tak, bunnbrett og fôringskar. Isoporen har en U-verdi på 0,80 W/m 2 K. Honningcentralen anbefaler to strøk emaljelakk utvendig og innvendig. Jackoporkasser har tidligere blitt mest brukt som skattekasse, men i senere år har den også blitt mer og mer vanlig som yngelrom. K kaldbygg Når rammene står ortogonalt på flyåpningen sier man at man har et kaldbygg. I motsatt fall sier man at man har et varmbygg (som er mest vanlig i Norge). For biene ser det ikke ut til å spille noen større rolle om man velger varmbygg eller kaldbygg, og ute i naturen byg- 3 beekeeper.org eksisterer ikke lenger, men man kan lese den via archive.org: org/web/ / Kan nå leses flere andre steder på nettet, bl.a.

20 18 Kirkeby, Helge ger de gjerne diagonalt. Kaldbygg er fordelaktig om man har lave rammer, da biene enklere kan trekke bakover i kuben utover vinteren fra sin startposisjon foran. Dette er nødvendig når de går tom for mat der de befinner seg. Kvaal, M. T. Styreleder i Honningcentralen, [16, s156] L Kaldbygg Langstroth kuba* Kubestandard laget av L.L. Langstroth i Oktober Denne kuben løste mange av problemene de foregående kubetypene hadde hatt, og de aller fleste av bikubene som finnes i dag bygger på de samme prinsippene. Kirkeby, Helge Styreleder i Honningcentralen, [16, s156] KTBH* topplistkube kubeskrape Redskap med mange funkskoner. Brukes til å skrape vekk villbygg, propolis, nedfall på bunnbrett osv. Brukes også for å løsne fastkittede rammer eller kasser. Kubeskraper finnes i flere design, men har minst en skarp side og en vinkel eller avbøyning for å jekke opp rammene. Kubeskrape Kubeskrapa kan til en viss grad erstattes av en tollekniv, men de fleste birøktere anser den for å være et helt nødvendig redskap. 4 Etter oppdagelsen av at biene hverken kittet igjen eller bygde villbygg i åpninger der avstanden var mellom 5 og 11 mm (se bivei) så han muligheten til å designe en kube hvor det var mulig å ha løse rammer. Med passende avstand til vegger, tak og naborammer ville rammene kunne tas ut uten store komplikasjoner. Rammene er plassert ned i en kasse fra oversiden (i motsetning til andre kubetyper på samme tid hvor man satte inn rammene fra siden). Kubedeler Kuben består av de samme kubedelene vi er vant med i Norge, men dimensjonene er forskjellige. Rammene er 483 mm lange (19 tommer) og 29 mm tykke (1 1/8 tommer). Høyden varierer med kassetypen. Kassenes innermål er 373 mm (14 11/16 tommer) ganger 465 mm (18 5/16 tommer). Kassetyper Det finnes fire forskjellige kassehøyder:

21 lukket yngelråte 19 Type Kasse Ramme Deep body 243 mm 232 mm Medium super 168 mm 159 mm Shallow super 146 mm 137 mm Comb super 121 mm 105 mm Deep body er yngelkasse, mens de resterende er skattekasser. Langstroth, Lorenzo* ( ) Birøkter og prest. Mest kjent for å ha oppdaget med en avstand på 5-11 mm, også kalt bivei, vil ikke biene biene hverken tette igjen med propolis eller bygge celler imellom. Han er også opphav til kubestandarden langstroth. men det kan også spres ved røving. Larvene smittes ved å få i seg smittet fôr. Sporene spirer i tarmen men sprer seg senere videre. Larven dør når opphopningen er stor nok i blodomløpet. Symptomer og diagnose Friske celler buler lett utover, mens celler over død yngel buler svakt innover. Den vanligste testen på lukket yngelråte er å stikke en fyrstikk, pinne el.l. ned i en celle med død yngel. Yngel som har dødd av lukket yngelråte har blitt omformet til en brun, seig og illeluktende masse. Dersom du kan trekke ut en flere centimeter lang seig streng med yngelmasse ut fra cella, så er dette et tegn på yngelråte (se bildet). Sikker diagnose stilles ved test i laboratorium. L.L. Langstroth Foto: Ukjent, PD I 1854 utga han boken The Hive and the Honey-Bee, en lærebok i birøkt som fremdeles er i salg. lukket yngelråte* Yngelsykdom som forårsakes av bakterien Paenibacillus larvae 5. Bakteriesporene kan leve i minst 35 år, og dette i kombinasjon med at de er svært motstandsdyktige mot behandling gjør sykdommen svært alvorlig. Den vanligste smittemåten er overføring av vokstavler og utstyr mellom bifolk, 5 Lukket yngelråte Foto: James Cotsell Ved smitte Dersom du har mistanke til smitte må Mattilsynet kontaktes da sykdommen er meldepliktig. Normalt må alle smittede kuber destrueres, mens symptomfrie bifolk må bygges om. I en del andre land behandles smittede bifolk med antibiotika. Dette virker på infeksjonen, men dreper ikke sporene. Med andre ord vil man oppnå et sym-

22 20 Lunaas, Trygve ptomfritt bifolk, men så snart man avslutter behandlingen kan det blomstre opp igjen. Dette muliggjør både bakterieresistens samt antibiotiske sporstoffer i honningen og er av denne grunn uaktuell etter norsk standard. Lunaas, Trygve Styreleder i Honningcentralen, [16, s156] Lunde, Ragnvald Styreleder i Honningcentralen, [16, s156] Lunder, Rolf ( ) Landets første professor i biavl[10] og forfatter av boken Håndbok i Birøkt. Han innførte vandrebirøkten og moderne driftsformer. Lunder bidro også med forskning innen bisykdommer som Nosema (som dermed ble et langt mindre problem i Norge enn i mange andre land) og Lukket yngelråte. I foretok han en ommfattende sammenligning av birasene. Merkebur med stempel Merkebur finnes i to varianter: Den ene er laget for å presses inn i voksen i ramma dronninga går på. Den andre har en lang sylinder (på noen centimeter). Dronninga må fanges og overføres inn i denne sylinderen (enten med fingrene eller vha. dronningfanger). Merkeburet har et stempel med myk skumgummi i enden som så settes inn i sylinderen. Man presser så denne forsiktig opp til dronninga sitter fast mot nettingen (men pass på å ikke presse så hardt at hun skades). midd Det finnes to kjente midd på bier, trakémidd og og varroa. M maursyre* varroa Moe, Arnulf* (f. 1945) Daglig leder i Honningcentralen, 1991-XXXX[16, s154] Mork, Eivind Eier av nyhetstjenesten Apinews, nettstedet bikuben.org og forfatter av denne boka (Bilex). melkesyre* varroa merkebur* Redskap for å holde på plass dronninga når hun skal merkes. På oversiden har den netting (gjerne i mykt materiale så hun ikke skades), og dronningen presses mot denne. Gjennom nettingen kan man da merke henne med farget tusj, klistremerke e.l. N nektartrekk* trekk Nordrum, Ivar O. Styreleder i Honningcentralen, og [16,

23 refraktometer 21 s156]. Tok initiativet til å starte Fåvang Birøkterlag hvor han også har vært leder. Har også vært leder i Oppland Birøkterlag og Kontrollnemda i Honningcentralen. Tildelt Norges Birøkterlags gullmedalje. Norges birøkterlag* Foreningen for norske birøktere. Stiftet i 1884 under navnet Den Norske Biavlerforening[16, s11]. Birøkterlaget utgir tidsskriftet Birøkteren. nødcelle Dronningcelle som bygges over en 1,5 døgn gammel larve. Dette skjer dersom en kube blir dronningløs og biene derfor må skaffe seg en ny dronning. Ved svermetrang eller stille dronningskifte legger dronninga alltid egg i en cellekopp 6. R rammefôrer* fôringsramme rammehenger Stativ som henges over kanten i en åpen bikube. I dette stativet kan man henge rammer man tar ut av kuben. For effektiv inspeksjon fjernes gjerne en eller flere rammer slik at plassen blir bedre nede i kuben under arbeidet. Uten et kubestativ plasseres gjerne rammene nede i et snudd kubetak el.l. støttet opp mot kubekrakken. Med en rammehenger kan du langt enklere fjerne og plassere trygt to-tre rammer fra kuba. O oksalsyre* varroa En ramme plassert i en rammehenger P Pengerud, Alf Kristiansen Styreleder i Honningcentralen, [16, s156] Pink Pages* Imirie, George Wady Rasjonellkuben Kubesystem konstruert av Olav Burud[16, s40]. Kassene består av stående kledning utvendig, et lag isolasjon og innvendig kledning. Dette eliminerte behov for ytterkasser og løs isolasjon mellom innerkasse og ytterkasse gjennom vinteren. Kassen lages i (rasktvoksende) gran som er lett i veden og dermed gir lav kassevekt. pollentrekk* trekk 6 Grunnleggende faktorer for praktisk birøkt, s. 71 refraktometer Instrument for å måle for-

24 22 Root Candles holdet mellom sukker og vann i honning. Refraktometer Måler gjerne i brix (Bx) som er vektprosent sukker. Håndholdte refraktometere Håndholdte refraktometere er optiske. Man drypper et par dråper honning på en skråstilt glassplate. Over dette legger man et gjennomsiktig lokk som presser dråpene utover glassplata. Lysbrytningsvinkelen på lyset som passerer gjennom plata avhenger av sukkerinnholdet. Det finnes et farget glass på innsiden, og avhengig av vinkelen går noe av lyset igjennom det fargede glasset, og avgir en skygge på avlesningstabellen som man ser ved å kikke inn i en søker. Plasseringen av skyggen avhenger av sukkerinnholdet. temperaturkompensasjon som er merket med betegnelsen ATC. Med ATC kan man bruke avlesningen direkte selv om romtemperaturen avviker fra 20 C. Kalibrering Det finnes ofte en kalibreringsskrue på refraktometerne. Dersom skalaen går fra 0, kan man benytte et par dråper vann og kalibrere til 0 Bx. Dersom skalaen starter over 0, må man benytte en væske med kjent lysbrytning. Det finnes spesiell væske for dette, dioptrisk væske. Dette kan være vanskelig å skaffe (og ikke uten videre mulig å få tilsendt siden det kan misbrukes til terrorformål). En annen mulighet er å benytte mer dagligdagse væsker med kjent brytning. Olivenolje har f.eks. samme lysbrytning som honning med 72 Bx[12]. Man kan dermed bruke et par dråper av dette og justere refraktometeret til det viser 72 Bx. Root Candles* Firma grunnlagt av A. I. Root i 1869, da under navnet A. I. Root Company 7. Selskapet produserte og solgte bikuber og birøkterutstyr. Senere startet de trykkeri og utgav bl.a. bladet Bee Culture (som fortsatt er i salg), og boka ABC of Bee Culture. Firmaet gikk over til lysestøping, og skiftet navn til Root Candles i Avlesning av refraktometer Temperaturens påvirkning Lysbrytningen er også avhengig av temperaturen. Refraktometere er ofte kalibrert for 20 C. Noen har også automatisk 7 Røsholt, Oddmund* Daglig leder i Honningcentralen, [16, s154] røykpuster Redskap for å blåse røyk under inspeksjon av bikubene. Består av et brennkammer, et lokk med en tut og en blåsebelg. Blåsebelgen blåser luft inn i et hull nederst i brennkammeret og presser røyk ut av tuten.

25 røykpuster 23 Røykpuster (Rauchboy) Blåsebelgen er laget i skinn og to treplater. Resten er ofte laget i rustfritt stål eller kobber. Noen røykpustere har i tillegg et stålgitter rundt brennkammeret slik at man ikke brenner seg selv eller utstyr ved kontakt. Enkelte røykpustere (som Rauchboy) har et uttagbart indre brennkammer som er perforert i sidene og i bunnen som bedrer lufttilførselen til brenslet. Et slikt indre brennkammer kan også lages selv av en høy og tynn blikkboks for røykpustere som mangler dette. I denne lager man hull i bunnen og i siden, og bøyer ned litt metall fra bunnen slik at det blir et luftlag i mellom bunnen på røykpusteren og bunnen i blikkboksen. Brensel Et godt brensel gir lite varme, brenner (dvs. ulmer) lenge og er ikke giftig for biene. Den bør gi mye røyk som ikke lukter stramt. Dette kan f.eks. være strie (naturstrie uten plastmaterialer), tørkede morkne løvtrebiter (f.eks. fra en råtten rot) og torv. Trefiberplater brenner bra, men gir mye bek. Honningcentralen selger pellets for røykpustere. Disse lukter gras, gir mye røyk, brenner lenge og når den først har tatt fyr, slukker den ikke så lett. Den er imidlertid ikke så lett å få fyr på uten supplerende brensel. Dersom man først setter fyr på litt strie slik at det brenner fra bunnen og deretter legger oppi litt pellets, tar pelletsen raskt fyr. Ta imidlertid ikke oppi for mye. Pelletsen ligger tett og stopper fort luftgjennomstrømingen. Dersom man først sliter med å få skikkelig fyr på pelletsen er det vanskelig å redde seg inn ved å sette fyr på annet supplerende brensel. Bruk av røykpusteren Røyken roer normalt ned gemyttet til biene. Når de blir utsatt for røyk fyller de honningblæra med honning. Blåser man litt røyk på dem, så skygger de unna. Man innleder gjerne en inspeksjon ved å blåse litt røyk inn i flyhullet og under toppakningen, og venter så en stund før man fortsetter. Under inspeksjonen kan man bruke røyk for å få biene unna eller jage dem ned, eller for å roe dem mer ned dersom de er i ferd med å bli mer hissige. Det er nok å gi noen få pust, og overdreven bruk bør unngås. Alle inngrep i en kube forstyrrer biene, og mye bruk av røyk bidrar mye til dette. Hvor mye røyk en trenger å bruke vil variere fra gang til gang. Ved godt trekk trenger man ofte ikke så mye, mens i regnvær og vind vil biene være langt hissigere. Under noen forhold, som f.eks. sterk varme, kan en spruteflaske med vann kan gi bedre effekt. Rengjøring Etter en tids bruk vil det bygge seg opp et lag av bek. Det kan etterhvert renne ut mellom lokket og brennkammeret og gjøre det vanskelig å lukke igjen lokket. For å fjerne dette kan man skrape det vekk med en skrutrekker eller lignende. Mer effektivt er det å bruke en propanbrenner (skibrenner eller lignende). Man holder flammen innpå

26 24 Singsaas, Gunnar helt til man ser det ikke brenner lenger. Fjerning av tjære med gassflamme å starte en bikoloni (forsverm). Dersom man ikke griper inn vil det gjerne også dannes en eller flere ettersvermer ved at den nye dronninga tar med seg deler av de gjenværende biene for å danne en ny sverm. Svermen slår seg i første omgang ned i en ikke alt for lang avstand til kuba. De henger i en stor klase fra en gren el.l. i en dag eller to mens speiderbier ser etter et sted å starte en ny koloni. Speiderbiene melder så tilbake til svermen med biedans stedene de finner, og kollektivt velger de så et nytt sted å slå seg ned. For å hindre bekdannelse kan man legge litt fuktig mose på toppen av brenselet etter at den har god fyr. SSingsaas, Gunnar Daglig leder i Honningcentralen, [16, s154] Sjøli, Rolf* Birøkter og oppfinner av Sjølis honningløsner Sjølis honningløsner* En type honningløsner funnet opp av Rolf Sjøli som kan løsne en ramme på begge sider samtidig. stikk bistikk sverming* Bienes naturlige måte å spre seg på. I forkant av svmermingen produseres det en ny dronning. Den gamle dronninga tar med seg ca 60% av biene[11], og flyr for å finne et nytt sted Sverm på en hagebenk Foto: John Clayton, Som birøktere ønsker vi å hindre sverming siden dette går hardt utover honningresultatet. I tiden mens de forbereder seg på sverming jobber de dårlig. Dronninga slutter å produsere (og dermed legge) egg. Dette gjør hun for å gå ned i vekt slik at det blir lettere å fly. I tillegg til å miste mange bier i en sverm, og evt. enda flere i en ettersverm, vil populasjonen gå ytterligere ned inntil den nye dronninga starter eggleggingen. Man kan midlertidig hindre sverming ved å fjerne alle dronningcellene i en kube med svmermetrang, men det er ikke så lett å få biene til å oppgi svermeplanene. De bygger gjerne nye dronningceller, og

27 topplistkube 25 mens dette pågår så jobber de dårlig. Det er som regel en bedre plan å gjøre seg ferdig med svermingen ved å lage sin egen svermsom vi oppnår ved å dele kuba. Om man ikke ønsker seg et nytt bifolk kan man slå sammen det gamle og det nye bifolket til ett bifolk når biene er ferdig med svermeplanene sine. Sørland, Jakob Styremedlem i Honningcentralen i og styreleder i [16, s157]. Medlem i Kontrollnemda Vært leder i Kvinesdal Birøkterlag og i Agderfylkenes Birøkterlag. Var med Ragnar Frisch i hans dronningavlsarbeide. Tildelt Norges Birøkterlags gullmedalje. The Hive and the Honey-Bee Tjønnås, Helge* Avdelingssjef meteriell i Honningcentralen (ansatt fra 1996)[16, s159]. top bar hive* topplistkube T tavlefasthet* Grad av villighet hos biene til å fortsette å kravle rolig rundt på ramma når man løfter den opp fra kuben. TBH* topplistkube The Hive and the Honey-Bee* Lærebok om birøkt skrevet av L. L. Langstroth. Utgitt første gang i Boken er fortsatt i salg og kan kjøpes som paperback (ISBN ). Originalens fulle tittel var A practical treatise on the hive and the honey-bee. Boken kan også lastes ned gratis fra Project Gutenberg toppbrett dekkbrett topplistkube* På engelsk kalt Top Bar Hive (TBH). Kubetypen er populær i land for byggematerialer er dyrt siden kuben stiller få krav til materialene. Den har også i senere år blitt populær i visse vestlige kretser blant hobbybirøktere. Motivasjonen er enten eksperimentering og eller et ønske om å la biene leve et mer naturlig liv. I Norge har det ikke blitt prøvd å særlig grad. Med mindre man har mye materialer liggende, gjelder ikke argumentet med lavere byggekostnader i Norge. Dersom man må kjøpe alle materialene blir en topplistkube dyrere enn om man kjøper en kube med alt utstyr fra Honningcentralen. Har man liggende mye plankerester, kan man derimot få en billig kube.

28 26 topplistkube i Norge, har man et varmere klima. Her er kubene enkeltveggede uten isolasjon. Kuben på bildene over er laget med doble vegger med 5 cm isopor inni. Mellom listene og taket legges også 5cm isopor. Topplistkube med flyhull på siden og plass til norsk helramme Det er vanligst å ha flyåpningen(e) i den ene enden, og man har dermed et varmbygg. Man avgrenser rommet innover med en skillevegg. Denne flyttes lenger bakover utover i sesongen ettersom man har behov for mer plass. Topplistkuben med lokket av. På den ene siden ser man luken over inspeksjonsvinduet Konstruksjon Topplistkuber finner i mange varianter da det kun stilles ett eneste krav til nøyaktig mål til den, nemlig bredden på selve topplistene. Disse bør være tilnærmet 35 mm brede. Kuben lages ved å bygge en kasse med rette eller skråstilte vegger hvor listene hviler på veggene. Listene ligger tett inntil hverandre og dekker toppen helt. Bunnen kan være av netting eller være tett. Over listene må man ha et regntett tak. Det er gjerne laget av (bølge)blikk eller treverk med et tett plastmateriale over. Kuba står ofte ikke på en kubekrakk, men har festet bein direkte på seg. I USA, Afrika og de fleste andre steder hvor topplistkuber er mer vanlig enn her Andre design (som ved bildet over) baserer seg på å ha flyåpningen(e) på midten av en av langsidene, og følgelig har man altså et kaldbygg. Med flyåpningen i midten må man dermed ha to skillevegger, en på hver side av bifolket. En av fordelene med dette designet er at man på en eller begge endene kan lage en flyåpning ved enden på veggen på motsatt side. Her kan man ved hjelp av en tredje skillevegg lage en avlegger. Dette kan f.eks. være nyttig i forbindelse med svermeproblemer, eller om man ønsker å lage seg ei ny dronning. Dybden og bredden på designe varierer. Når man her tar et valg bør man imidlertid tenke på det totale arealet man får og hvor tunge liste vil være når de er fulle av honning. Kuben som er presentert på disse bildene har mål som gjør det mulig å binde fast en vanlig norsk ramme under listene. Dette kan være praktisk dersom man vil overføre rammer med yngel eller kanskje et helt bifolk fra en vanlig kube.

29 topplistkube 27 Profilmål for topplistkube med plass til norsk ramme Tanzaniansk eller kenyansk design De vanligste designene har skråstilte vegger. Dette blir gjerne kalt en Kenyansk topplistkube (KTBH). Det er i hovedsak to grunner til dette: Mange mener at man får færre problemer med at biene fester voksen til veggene om den står skrått. Den andre årsaken er at man ønsker å oppnå minst mulig tomrom i kuba. Når biene bygger voksen fritt lager de ikke firkantet voks, men en buet form, lignende den man får om man holder et kjede eller tungt tau i begge ender. Med skråstilte vegger får man dermed mindre tomrom som er fordelaktig om vinteren. Det er påstått at 30 er det optimale for å hindre at biene bygger voksen fast til veggen. Den andre typen design har rette vegger og blir gjerne kalt Tanzaniansk topplistkube (TTBH). Årsaken til noen vil gjøre det på denne måten er hovedsaklig at det er enklere å bygge. Det vil også være enklere å benytte vanlige rammer under listene uten at lengden på listene må bli veldig lange. Tilhengerne av rette vegger mener at man likevel ikke får særlig økte problemer med at voksen festes til veggene. Taket må være laget av regntett materiale; det kan være (bølge)blikk eller plast (som f.eks. en rest med gulvbelegg). Taket bør omslutte topplistene og isoporplaten slik at regn og vind ikke kan trenge inn. Voksutbygging Voksen bygges uten byggeanvisning, dvs. biene velger cellestørrelse og form på voksen selv. Man må likevel ha en viss kontroll på hvordan de bygger, hvis ikke så bygger de gjerne diagonalt over flere lister. Det er to hovedmåter man kan få biene til å bygge på midten av listene. Enten så fester man en tynn list midt under midten av topplistene. Denne lista smøres inn med voks. Den andre måten er å sage ned en fure i topplistene. Her fyller man på med en stripe smeltet voks. Eventuelt fester man en to-tre centimeter høy byggeanvisningsstripe ned i furen med smeltet voks. Byggeanvisningen kan også være trekantet med noen centimeters bredde og festes da i midten. Biene bygger i alle tilfeller ut voksen videre på midten av topplistene. Begrunnelser for å benytte topplistkuber Hvilke fordeler man ønsker å oppnå varierer veldig. I Afrika er nok hovedmotivasjonen at kuben er billig og lett å lage av de materialene man måtte ha for hånden. Det være seg plankerester, grovt splittet tømmer eller en uthult trestamme. Det eneste nøyaktige tilmålte materialet man trenger er altså topplistene. Dette gjør kubetypen populær i utviklingsøyemed i fattige land. Den andre store leiren er de som ønsker å la biene få leve et mest mulig naturlig liv, enten som middel for å redde biene fra alle vanskelighetene som har oppstått de siste årene (som f.eks. varroa og biedøden), eller for å studere deres naturlige adferd. I en topplistkube bygger ikke biene voksen utfra en byggeanvisning, og følgelig velger de selv den generelle cellestørrelsen, samt hvilken celletype de vil ha hvor. Formen på voksen velger de også

30 28 topplistkube selv. varroa og andre sykdommer En teori som er populær i topplistkubemiljøene er at med en mindre cellestørrelse så minsker problemene med varroa. Det har ikke kommet noen forskningsresultater som har konkludert i forhold til dette enda, men det finnes flere i USA som ikke har behandlet mot varroa på flere år, og enda har lite eller ingen midd i kubene sine[7] 9. Her er det nok på sin plass å nevne at dersom man får høye forekomster av midd i en kube, så skaper man ikke bare problemer for seg selv, men man vil nok også bli svært upopulær blant birøktere i nærheten som dermed også kan få økt middforekomst i sine kuber. Dette bør man ha i bakhodet om man ønsker å eksperimentere med å trappe ned eller kutte ut all behandling. Selv om det er varroa det snakkes mest om i forhold til topplistkuber, så mener mange at den også er gunstig mot sykdommer. Spesielt peker man på at man ved høsting skjærer ut voksen og dermed ikke gjenbruker den (se eget avsnitt om høsting av honning). Dette er gunstig for sykdomssmitte som kan sitte i voksen så lenge man også faser ut voksen i yngelrommet. Å arbeide med en topplistkube Arbeidet i en topplistkube er noe annerledes enn en vanlig kube. En stor fordel er at man med en topplistkube slipper så godt som alle tunge løft. Dette kombinert med en god arbeidshøyde (som man skaffer seg ved å velge en passende lengde på kubebeina) gir mindre slitasje på kroppen. Forstyrrelsen av biene blir også mindre. En vanlig kube må åpnes helt, og alle rammene eksponeres. Har man flere kasser på 9 blir inngrepet enda større. I en topplistkube så eksponerer man til enhver tid kun et lite område. Ved å trekke listene noe fra hverandre der man starter inspeksjonen, kan man arbeide seg bortover kuba, og kun ha et liteområde åpent. Siden listene ligger tett inntil hverandre, så eksponerer man ikke hele kuba idet man tar av taket. Det at listene ligger tett inntil hverandre gjør det imidlertid noe vanskeligere å sette en list tilbake. Noen ganger er biene aktive og det er vanskelig å dytte lista inntil den neste uten å klemme noen bier. Med litt røyk kan man avhjelpe dette noe. Et annet triks er å legge lista inntil på den ene siden og så benytte kubeskrapa til å dytte biene vekk i sprekken i mellom mens man gradvis flytter lista inntil på den andre siden også. Når man har tatt ut en list med voks på er det svært viktig å ikke holde voksen i vingel. I motsetning til voks i ramme som tåler en del, så har ikke voksen under en topplist noe støtte. Den tåler mye tyngde så lenge denne trekker rett ned, men selv med en liten vinkel vil voksen kunne dette ned. Dersom man ønsker å snu lista slik at man kan se på den andre siden, så er det eneste alternativet å snu den i voksplanet, altså snu den slik at voksen til enhver tid står vinkelrett på bakkeplanet. For å få dette til, lønner det seg først å snu topplista i bakkeplanet slik at lista fortsatt er på toppen, voksen henger ned, og hendene krysser seg. Fra denne posisjonen kan man vippe opp voksen slik at lista kommer ned og voksen står opp. Er voksen svært tung bør man være svært forsiktig også med dette. Høsting av honning

31 topplistkube 29 Når man skal høste honning fra en topplistkube tar man med seg en bøtte med lokk. Så tar man av en list man skal høste fra, og skjærer voksen av med en kniv ned i bøtta. Så legges lokket på med en gang slik at det ikke tiltrekker seg bier. Den vanligste måten å få honningen ut av voksen på er å knuse den og så sile den. Utfordringen ligger i å unngå store mengder honning i den silte voksen. Fôring Foring er omdiskutert i miljøene for topplistkuber. Siden mange av tilhengernes hovedmotivasjon er at biene skal leve et mest mulig naturlig liv, ønsker de at biene skal få beholde honning som vinterfôr. Kun overskuddshonning blir høstet. I Norge er imidlertid den vanligste oppfatningen at vinteren er for lang for å la biene beholde honningen. Honning produserer noe mer avfallsstoffer enn sukkersirup og kan derfor øke risikoen for bukløp. Plassering av massefôrer på toppen av en topplistkube byr på et par problemer: Det er ingen åpning ned mellom topplistene ned til biene. Dette kan løses med en spesiallist med åpning opp for formålet. Det andre problemet er at man må lage en kasseanordning rundt fôreren som lokket kan legges over. Er kuben stor blir størrelsen på en slik kasse betydelig. Med tanke på at den eneste bruken for en slik kasse er fôring, blir dette noe tungvint. En innskuddsfôrer blir mer aktuelt. En vanlig innskuddsfôrer kan bindes opp under en av listene med ståltråd. Men denne har lite volum. Den enkleste metoden er nok å benytte et tomrom inne i kuben. Ved innvintring reduserer man rommet med en skillevegg. I topplistkuber som i vanlige kuber bør ikke plassen være større enn det biene trenger for vinterfôr og kan holde varmt gjennom vinteren. Er kuben lang nok får man et rom på andre siden av skilleveggen. Her kan man plassere en bøtte med sukkersirup. Oppi denne bøtta plasserer man isoporbiter, biter av bobleplast, eller andre materialer som holder seg flytende over tid. Materialer som trekker vann for deretter å synke, egner seg dårlig. Skilleveggen må ha noen hull slik at biene kan komme seg på andre siden. Disse kan proppes igjen utenfor fôringsesongen. Transport Transport av en topplistkube byr på noen flere utfordringer enn en vanlig kube. Først og fremst sitter ikke voksen inne i rammer med rammetråd som holder dem på plass. De er derfor skjørere og mer utsatt for bevegelse og varme. Med en topplistkube er det enda viktigere å unngå høy temperatur. Med mye varme blir voksen myk, og dette i kombinasjon med risting og bevegelse kan få voksen til å falle ned. Dersom man har valgt et design hvor man har plass til en vanlig norsk ramme under listene, så kan man redde seg litt inn dersom voksen har falt ned: Ta en ramme med rammetråd, og press den løse voksen inn i ramma. Rammetråden vil skjære seg inn i voksen og hjelpe til med å holde det på plass. Kuttene i voksen vil biene selv reparere. Ramma henger man så under listene med ståltråd rundt lista og endene på ramma. Denne ramma kan man fase ut senere i sesongen eller til høsten. Alternativet til å presse den inn i rammetråd, er å presse voksen inn i en tom ramme uten rammetråd, og så legge et par tykke strikker rundt hele ramma og voksen. Siden topplistkuba skal være stor nok til all voksen som trengs i høysesongen, vil tyngden bli en del større enn en vanlig

32 30 trakémidd kube, og spesielt tyngre er den enn Jackopor kubedeler. I tillegg er det vanlig å ha fire bein festet fast til kuba (selv om det skulle være mulig å benytte et par kubekrakker istedet). Å demontere og montere disse igjen kan by på problemer om man ikke har hjelp av en eller helst to personer til. trakémidd* Acarapis woodi (Acarapis woodi). Midd som lever i bienes trakéer (bienes åndedrettssystem) 10. Påvisning og behandling Trakémidd gir gir ingen unike symptomer, og kan derfor lett forveksles med andre bisykdommer. Vanlige tegn kan være bukløp og dårlig overvintring/vårutvikling. Sterkt angrepne bifolk kan også ha bier kravlende foran flybrettet med manglende flygeevne. Behandling skjer med maursyre ( varroa). trekk* En betegnelse på i hvilken grad det er nektar å finne for biene (også kalt nektartrekk). Ved et godt trekk finner biene mye nektar. Tilsvarende gir et dårlig trekk lite nekter til biene. Man snakker også om pollentrekk som da er en betegnelse på i hvilken grad biene finner pollen som de frakter til kuba. Trakémidd i en bies traké sett i mikroskop Foto: Lilia De Guzman, Agricultural Research Service, PD trådstrammer* Over tid vil metalltråden i en ramme slakke seg. Når man bytter voksen og skal sette inn ny byggeanvisning vil man ofte oppleve tråden for slakk. Man kan da enten sette i ny tråd, løsne tråden og stramme den for hånd, eller benytte en trådstrammer Midden overføres mellom biene direkte fra en bie til en annen ved å gripe tak i et hår for så å forflytte seg inn i en traké. Det er særlig de unge biene som angripes. Midden spres utenfor bifolket ved røving, feilflygning og sverming. I Norge ble midden oppdaget første gang i 2002, men er foreløpig ikke påvist utenfor Sogn og Fjordane. Sykdommen er meldepliktig utenfor Sogn og Fjordane, og trakémiddprøve er en del av sertifiseringsordningen 10 Trådstrammer Trådstrammeren er en slags tang der nebbet består av to tannhjul-lignende hjul. Man klemmer tannhjulene over metalltråden og drar over hele trådlengden. Tråden får da et sikksakkmønster. Sikksakkmønsteret gjør at strekket benytter større trådlengde pr. avstand enn før (en svingete vei mellom to punkter er lenger enn en

33 varroa 31 rett), og tråden strammes derfor. TTBH* topplistkube Tvindsæter, A. S. A Styreleder i Honningcentralen, [16, s156] Varmbygg U U-verdi er et mål på isolasjonsevne. Måles i W/m 2, dvs at U-verdien sier hvor stor varmemengde som passerer isolasjonen målt i Watt pr m 2 dersom temperaturforskjellen mellom isolasjonens sider er på 1 K (eller 1 C, siden Celsius har samme skala som Kelvin bare med nullpunktet forskjøvet med 273,15 grader). varroa* (varroa destructor) er en midd som lever og formerer seg på bier. Midden kan leve på voksne bier, men formerer seg kun ved å legge egg på larven i lukkede yngelceller. Uten behandling vil en bikoloni dø ut iløpet av få år. Man trodde tidligere at midden som ble oppdaget i vesten var varroa jacobsoni, men senere oppdaget man at det var en egen art, og den fikk navnet varroa destructor. Man ser en sammenheng mellom varroa og forkekomster av virusinfeksjoner som f.eks. deformert vingevirus. Varroa har også vært mistenkt som medvirkende årsak til biedøden) (CCD). V varmbygg Når rammene står parallelt med flyåpningen sier man at man har et varmbygg. I motsatt fall sier man at man har et kaldbygg. For biene ser det ikke ut til å spille noen større rolle om man velger varmbygg eller kaldbygg, og ute i naturen bygger de gjerne diagonalt. Varmbygg er mest vanlig, og ansees også for å være det mest praktiske siden man da kan stå bak flyåpningen og løfte rammene. Varroa destructor Foto: Scott Bauer, Agricultural Research Service, PD Varroamidden er rødbrun, og kan sees