FoU ved Høgskolen i Bergen

Transkript

1 FoU ved Høgskolen i Bergen Hva mener Forskerforbundet? Hva har skjedd ved HiB? Tall skal temmes Forskerforbundets Arbeidsprogram ved Høgskolen i Bergen

2 Forskerforbundet: Arbeidsprogram Forskningspolitikk Myndighetene har erkjent nødvendigheten av at Norge satser mer på forsknings- og utviklingsarbeid. Det er enighet om økt innsats for å komme på nivå med andre land vi sammenligner oss med. Å realisere målene krever både betydelige budsjettøkninger og vekst i human kapital. Det er et statlig ansvar å legge til rette for dette. Universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene skal dekke vesentlige deler av samfunnets behov for forskning og høyere utdanning, blant annet gjennom et omfattende samarbeid og arbeidsdeling. For at dette skal være mulig og for at forskningen og undervisningen skal holde høy kvalitet, må institusjonene gis rammebetingelser som stimulerer og legger forholdene til rette for forskning. Slike rammebetingelser forutsetter økt ressurstilførsel og bevisst satsing på å rekruttere de best kvalifiserte til sektoren. Forskning av høy internasjonal standard er også forutsetningen for å få i stand et bredt samarbeid med de beste utenlandske institusjoner. Uten et omfattende internasjonalt samarbeid om forskning vil Norge sakke faglig akterut og ikke kunne ivareta sine nasjonale og internasjonale oppgaver og forpliktelser. HiB FoU-innsats ev siste 5 år ( ) Resultat i perioden: 2005: Fra årsregnskap til deptet: sum fordelt 4492 (1000 mill. NOK), Sentrale FoU-midler 480, FoU % av total 10,7 % * Budsjettendring i perioden ? Tall mangler Stillinger pr. 2006?; Faglig ansatte: AHS 126, AI 96,5, AL 142 Totalt 365 Internasjonal standard i perioden; målt i internasjonale publ. AI, AL AHS; Se tabeller fra SND neste sider

3 2004 For å skape nivå 2 med utgangspunkt i nivå 1 navngir man et utvalg publiseringskanaler til en liste som representerer nivå 2. Denne listen, som altså tilhører en bestemt budsjettmodell, ajourføres årlig gjennom faglige konsensusprosesser. De publiseringskanalene som navngis til nivå 2 skal etter anbefalingene i dette prosjektet være de som oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere

4 2005 Det anbefales at nivåinndelingen foretas slik: Et fagspesifikt publiseringsmønster vil preges av noen særlig hyppig forekommende publiseringskanaler og publikasjonsformer. Dette er det normale mønsteret som det er aktuelt å forsvare mot mulige negative effekter av finansieringsmodellen. Det normale mønsteret betegnes her som nivå 1. Nivå 1 er i utgangspunktet alt som kan inkluderes ut fra den definisjonen på en vitenskapelig publikasjon som er gitt i avsnitt 3.2 (avsnitt under). Nivå 1 vil i praksis bli definert fortløpende gjennom et vedlikeholdt register over vitenskapelige publiseringskanaler. Nivå 1 består derfor ikke av publiseringskanaler som navngis i en finansieringsmodell. Fra 3.2 En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må presentere ny innsikt være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

5

6

7 ØKT FORSKNINGSINNSATS Forskerforbundet arbeider for at norsk forskning skal være konkurransedyktig internasjonalt og støtter Stortingets vedtak om at Norges samlede forskningsinnsats, målt som andel av BNP, minst skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 (2,5%). Nasjonalt nivå, FoU prosenter av BNP/reelle tall skjer det noe? ,68 %, ,62 %, ,73 %. Målt i faste priser, en nedgang på 1,1% i total forskningsinnsats fra året før ( ) tall ikke klare, mål OECDs 2.4 % Ref. Kolbjørn Hagen, Forskerforum 2/2006, s. 39 Mål innen % (1% fra offentlige kilder, fra Forskningsmeldingen Vilje til Forskning St. meld. Nr. 20, , s. 10 Forskerforbundet arbeider videre for at forskningsinnsatsen skal opp på gjennomsnittlig nordisk nivå innen Dette krever imidlertid en betydelig økning siden Norges forskningsinnsats i 2001 var 1,65% av BNP og synkende. Til sammenligning har EU som mål å komme opp i 3% av BNP innen HiB FoU - er det betydelig satsing? 2001, 2002, 2003, 2004 totaltall i % av totalbudsjettet tall ikke mulig å fremskaffe! 2005 Fra årsregnskap til deptet: sum fordelt 4492 (1000 mill. NOK), Sentrale FoUmidler 480, FoU % av total 10,7 % * Tilsier dette en økning på x % i relasjon til den nasjonale satsningen på y % siste 5år?

8

9 KVALITET I FORSKNINGEN Den planlagte opptrappingen av forskningsinnsatsen krever særlige tiltak som ivaretar hensynet til kvalitet på den utførte forskningen. HiB har institutt, senter, kjerneområde, satsings- og prioriterte områder ført til dette eller kan vi forvente det motsatte? Publisering med fagfellevurdering/per-review ala nivå : se tidligere figurer; , Publisering uten ala nivå : : , En generell kvalitetsheving vil blant annet kreve at vitenskapelig tilsatte gis bedre muligheter for kompetanseutvikling og egeninitiert forskning (jfr pkt 4.5). Internasjonal publisering må stimuleres, og institusjonene må ha moderne vitenskapelig utstyr til forsknings- og undervisningsvirksomhet og tilstrekkelige driftsmidler for å utnytte utstyret. HiB viktige forutsetninger og utviklingen Vitenskapelig utstyr : ,6, ,2, ,4 mill. NOK (usikkerhet iflg. Henriksen) Drift : tall mangler Det er nødvendig å følge utviklingen av den nye finansieringsordningen for universitets- og høgskolesektoren og påvirke denne for å sikre at kvalitative faktorer tillegges tilstrekkelig vekt. HiB reflekteres og premieres innsats av målbar kvalitet? Uttelling for publikasjoner til institutt. Gruppe/miljø og forsker? Tall: ,- per godkjente vitenskapelige publikasjon, i budsjettmodell for fordeling belønnes det med ca ,- til avdelingene. Om dette tilflyter institutt/gruppe/forsker uklart, men økonomidirektør er opptatt av at dette gjøres i større grad (ref. Flåten)

10 INTERNASJONALISERING Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og i annet internasjonalt forskningssamarbeid, og et økende antall norske forskere deltar i prosjekter som får støtte fra disse programmene. For å sikre økonomisk og faglig utbytte kreves veiledning og informasjon om søkeprosesser og betingelser. HiB: Sentralt - Internasjonal koordinator, Forskningskoordianator, Lokalt/avdelingsnivå - Internasjonal koordinator og forskerne selv bruk de! Samtidig fortsetter et utstrakt bilateralt forskningssamarbeid mellom norske og utenlandske forskere. Det er viktig å stimulere også denne delen av internasjonalt samarbeid blant annet for å utvikle norsk forskning. HiB: Forskningsreiser og internasjonale konferanser med presentasjon av vitenskapelig materiale defineres ikke, men bør og må inn i internasjonaliseringsaktivitet på HiB hvorfor? Eksempler. FF ved HiB må arbeide aktivt for at dette at dette rettes opp umiddelbart. Norske forskere må derfor ha muligheter for tilfredsstillende finansiering av forskningsopphold i utlandet og deltagelse på internasjonale konferanser og møter. HiB: Internasjonalisering har budsjettmessig vært definert som noe annet enn denne sentrale delen av FoU-aktivitet. Dette har negative konsekvenser og fører til at småsummer (15 000,-) spesielt de senere år ( etter at SA andel forsvant) som årlig drift på FoU-prosjekter samt driftsbudsjetter for instituttene skal benyttes for slike reiser. Dette medfører bruk av sårt tiltrengte FoU-driftsmidler (spesielt for laboratoriefagene der en test/prøve kan koste fra 250,- til ,-) og andre reisemidler for hele personalet ved et institutt. Summen blir en klar svekkelse av muligheten til å produsere internasjonalt

11 Høyere utdanning I programperioden vil kvalitetsreformen bli iverksatt. Den vil berøre både studenter og ansatte ved institusjonene. Reformen skal bidra til høyere kvalitet på undervisningen og på uteksaminerte kandidater samtidig som gjennomstrømningen skal øke. HiB: se Forskerforum, figurer bla. Av FoU-kompetanse/profil ved HiB sammenlignet med andre FoU-aktører (høgskoler og universitet) Fig. Mangler her, men HiB kom ikke godt ut. Dette krever økte ressurser til tiltak som fremmer studiekvalitet og til nye undervisnings- og evalueringsformer. Institusjonene må ha moderne utstyr, og bibliotek- og datatjenester må holde høy kvalitet. HIB: FoU grunnfinasiering ang. drift og utstyr svært mangelfull Diverse felles satsinger senere år, IT-/datalaboratorier og AV-utstyr, noen nye og oppgraderte undervisningsauditorier/rom bla ved AI. Andre avdelinger? Ved AI 2006 bla. Noe laboratorioppgradering og noe større utstyr via Framo-stiftelsen (Frank Mohn), men i en svært konkurranseutsatt sektor som FoU-sektoren er dette meget begrensede midler.

12 Høyere utdanning Forskerforbundets mål: Det offentliges ansvar for finansiering av høyere utdanning videreføres. Nasjonalt Taes for lett på av det offentlige og faller derfor tungt for FoU-aktørene å produsere generelt og særlig av høy faglig internasjonal standard spesielt HiB Som over Høyere utdanning skal ha økonomiske ressurser og rammevilkår som bidrar til høy internasjonal kvalitet på utdanningstilbudene og utdannede kandidater og sikrer gjennomføringen av kvalitetsreformen. Nasjonalt Som over HiB Som over Undervisningen skal være forskningsbasert. Nasjonalt Som over HiB Som over

13 TID TIL FORSKNING, FAGLIG EGENUTVIKLING OG OPPDATERING Forskerforbundet vil forsvare den individuelle rett og plikt til forskning i halvparten av arbeidstiden for de vitenskapelig ansatte ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. Generelt; nylig avsagt arbeidsrettsdom ( ), særavtalen videreføres uten føringer om fordeling av arbeidstid dvs. forskning, faglig egenutvikling og oppdatering står i fare tildelt på generelt grunnlag Forbundet vil styrke mulighetene for forskning og faglig egenutvikling ved de statlige høgskolene og arbeide for at det innføres en individuell rett og plikt til FoU. HIB: Statlig høgskole, men klarer HiB å tilstrebe egne mål? Høgskolen har som mål at hver avdeling avsetter minst 25 % av de samlede faglige tidsressurser til faglig fornying og FoU (fra Innstilling om praktisering av særavtalen ved HiB av ). Kalkyle fra AI 2006 (faglig fornying totalt ca. 8,5 årsverk og FoU totalt ca. 7,8 årsverk av ca. 96,5 faglig tilsatte ved AI dvs.16,3 av 96,5 årsverk) 16,9 % av faglig tidsressurs FF ved HiB må arbeide aktivt for at FoU-tid ved AI rettes til 25%s målet snarest AI 2001 (inklusive SA midler kalkulert som over) 9,4 %, ,5 %, ,1 %, ,4 %, ,5 % el 15% (om faglig fornying øket fra 100 til 150t pr år), 2006 estimert 17,1%(stemmer godt med 16,9 over) men pga budsjettsituasjonen ev 8.6 % I denne sammenheng er det viktig å ha gode arbeidsplaner for å kvantifisere arbeidsoppgavene, ikke minst i relasjon til det merarbeidet Kvalitetsreformen medfører. HIB: Mal for oppsett av arbeidsplaner fra AI eksisterer og benyttes og har nylig vært rev. bla. med redusert veiledningstid til hovedprosjekt- og mastergradsveiledning. Det er igjen bebudet endringer bla for uttelling av undervisning (redusert) og ytterligere forenklinger i denne malen ved AI. Dette går i motsatt retning sett ut fra behovet for kvantifisering av merarbeidet med Kvalitetsreformen og FoU blir lett salderingsposten. Benyttes tilsvarende mal ved de andre avdelingene og hvordan påvirker dette FoU-tildelingen og arbeidet?

14 Flat lønnsstruktur, lite støttepersonell, samt en relativt lav andel utstyrskrevende forskning (naturvitenskap og teknologi) gjør at utgiftene per forskerårsverk er lavere i Norge enn i de fleste andre europeiske land, se figur 8.5. Samtidig viser figuren at Norge ligger mer på linje med andre land når det gjelder utgifter til totale forskerårsverk. Dette må bety at det norske forskerpersonalet uten forskerutdanning kommer relativt sett bedre ut enn de som har slik utdanning.

15 IMMATERIELL RETT Opphevelsen av lærerunntaket i lov om arbeidstakeroppfinnelser fra er et strategisk vikemiddel for å øke institusjonenes muligheter til å kommersialisere forskningsresultater og for å øke samspillet mellom vår sektor og næringslivet. Forskerforbundet ser det som svært viktig at forskerne fikk beholde publiseringsretten. Vi vil imidlertid advare mot at forventede kommersialiseringsinntekter skal føre til mindre overføringer fra staten. HIB Argumenterer selv allerede med at inntektskilder fra eksternt finansiert virksomhet (EFV) som nærings- og samfunnsliv, NFR/EU m.fl skal begrense kostnadene i 2006 og videre (Redegjørelse for økonomisk situasjon ved AI, mars 2006) FF-HiB må advare mot overestimering av EVF ved HiB

16 IMMATERIELL RETT Fordelingen av utbytte mellom oppfinner og virksomhet er ikke fastsatt i loven, men skal avgjøres på institusjonsnivå. Etter Forskerforbundets mening er en tredjedel til forskeren, en tredjedel til fagmiljøet og en tredjedel til institusjonen et brukbart utgangspunkt for fordelingen av det økonomiske utbyttet.

17 STYRING OG LEDELSE I UNIVERSITETS- OG HØGSKOLESEKTOREN Forskerforbundet vil arbeide for at: institusjonene i sitt valg av styringsstruktur opptrer ryddig og følger lovog avtaleverk slik at både tilsatte og studenter får innsyn og reell medbestemmelse Nasjonalt Mange kommenterer manglende demokrati og innsyn i tidlig fase, utvalg til råd og utvalg ut fra enhetlig ledelsesprinsipp og dermed liten mulighet for reell påvirkning og medbestemmelse HiB Som over ansvarsforhold og arbeidsoppgaver mellom faglige og administrative ledere blir avklart Som over kollegiale organ opprettholdes der et flertall av de ansatte ønsker det FF HiB bør starte arbeidet med å uttale seg ad høringen om styringsstruktur se over