4 Fiskeri- og kystdepartementet

Transkript

1 4 Fiskeri- og kystdepartementet 4.1 Sektoranalyse og utfordringer Havbruksnæringen og annen marin virksomhet er svært sentral for norsk økonomi. Verdiskapingen i næringen og avledet virksomhet har vokst eventyrlig, selv om det har stagnert for visse fiskeslags vedkommende. Næringen har alltid erfart betydelige svingninger. Potensialet videre er imidlertid meget stort. Forskning har vært og vil fortsatt være en helt vesentlig forutsetning for vekst. Bioteknologien har snart like stor gjennomslagskraft som informasjonsteknologien har hatt. I tillegg ventes moderne materialteknologi å få økende betydning. Det en utfordring å nyttiggjøre marin FoU som grunnlag for en stadig bedre forvaltning og lønnsom næringsutvikling. Dette gjelder i stor grad for foredling av fisk. Økende foredling av norsk fisk i Asia har vist hvor sårbar næringen er og hvor viktig det er å kompensere billig arbeidskraft i utlandet med automatisert og kunnskapsbasert drift i Norge. Vanskelig adgang til det europeiske markedet for foredlet fisk forsterker dette Sektoranalyse Norge har særlige forutsetninger for å bli ledende i verden innenfor kunnskapsbasert forvaltning og bærekraftig utnyttelse av fornybare marine ressurser. Det er utarbeidet tre ulike visjoner for hva fiskeri- og havbruksnæringen kan omsette for i I 2020 estimerer de tre visjonene en omsetning på ca mrd. kroner pr. år. Selv om visjonene nå er noen år gamle er det viktig å ha for øyet at det tar lang tid å utvikle ny kunnskap og å ta den i bruk. Det har tatt norsk havbruk over 30 år å komme dit det er i dag. Forskningsrådet gjennomførte i 2004 en Foresight-analyse av norsk havbruk i Analysen forsterker de tidligere visjonene og er omtalt nærmere i kap Forskningsrådet har engasjert NIFU STEP til å kartlegge den samlede satsingen på marin FoU i Norge. Det er så langt gjort kartlegginger for 1999, 2001 og For årene 2001 og 2003 har NIFU STEP også gjort en særlig kartlegging av FoU-utgiftene til havbruk. Tabellen nedenfor viser hvordan ressursinnsatsen fordeler seg: Utgifter til marin FoU etter sektor. Mill. kroner FoU-utgifter innenfor havbruk etter sektor. Mill. kroner. Sektor ) UoH-sektoren Sektor ) Instituttsektoren UoH-sektoren Sum UoH- og inst.sektor Instituttsektoren Næringslivet 1) Næringslivet Totalt Totalt ) Kartleggingen av marin FoU omfattet ikke næringslivet i 1999 og ) Foreløpige tall for 2003 KILDE: NIFU STEP Ressursinnsatsen til marin FoU i UoH- og instituttsektoren har vist en betydelig økning i perioden Hvis næringslivets FoU-innsats inkluderes, blir totalinnsatsen til marin FoU i 2003 godt over 1,6 mrd. kroner tallene viser en markert økning over offentlige budsjetter. Satsingen fra næringens side gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) medvirker trolig til økningen, men er i liten grad spesifisert i det statistiske 1 Havbruk 2020 Grensesprengende hvis.. Norges Forskningsråd ISBN Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet 105

2 materialet. Generelt ser næringens innsats ut til å stå tilbake for det man kunne ønske, men denne delen av statistikken er usikker. En nærmere analyse av tallene vil bli gitt i endelig rapport fra NIFU STEP som forventes å forligge innen utgangen av februar Utfordringer Norge er i dag en stor aktør innenfor internasjonal marin forskning. Det er likevel nødvendig å styrke det internasjonale samarbeidet innenfor forvaltning av marine ressurser globalt og også i forhold til nabostater og EU. Norge må også være en betydelig aktør innenfor havforskning med hensyn til problemstillinger knyttet til miljø, klima og forurensning, men også når det gjelder utvikling av kunnskap som basis for næringsutvikling og politikkutforming. Norges arbeid for å påvirke struktur og innhold i EUs 7. rammeprogram med hensyn til marin forskning i alle ledd er derfor av stor viktighet. Alle aktørgruppene i Norge må bidra til dette, sammen med allierte i andre europeiske land. Forsightanalysen av norsk havbruk utviklet fem mulige framtidsbilder av hvordan norsk havbruk kan se ut i 2020 som kan oppsummeres som følger: Utviklingen av oppdrettsnæringen slik den framstår i dag er fullstendig forskningsbasert. Uten vedvarende og bred forskning på avl, genetikk, fôr, teknologi, produksjon, helse, sykdom, logistikk og marked ville vi ikke hatt en næring med den store betydning for nasjonen som den har i dag. Viktige resultater fra analysen er også at de nye teknologiene som bioteknologi, materialteknologi og informasjonsteknologi vil bli stadig viktigere for næringens utvikling. Det er store ekspansjonsmuligheter videre framover. En fortsatt langsiktig forskningsinnsats på feltet er nødvendig for å kunne realisere næringens potensial og for at Norge fortsatt skal være internasjonalt ledende som havbruksnasjon. For å sikre internasjonal konkurransedyktighet og ekspansjon, må forskningsinnsatsen følge veksten i omsetningen. Det blir stadig mer utfordrende å få til vekst og forsvare markedsposisjonen. Fôrsituasjonen for oppdrettsfisk kan om ikke lang tid bli prekær fordi noen av de naturlige råstoffene nærmer seg maksimal utnyttelse. Nye og alternative råvarer som økt bruk av vegetabilske råvarer, mikroorganismer (encelleprotein og mikroalger) og høsting fra havets bestander av krill og annet plankton kan bli svaret på utfordringen. Forskning er i gang for å løse dette. Det er også mange forhold av global karakter som vil påvirke utviklingen av oppdrettsnæringen både i Norge og i utlandet. Kartlegging av organismers genom vies stor oppmerksomhet på verdensbasis. Kartet over genomet danner grunnlag for funksjonell genomforskning; forskning for å finne fram til de deler av arvemassen som har innflytelse på organismers egenskaper som veksthastighet, sykdomsresistens, farge på kjøttet, osv. Ved kunnskap om disse egenskapene kan man velge ut de individene som har de ønskede egenskapene i det videre avlsarbeidet. Dette vil få stor økonomisk betydning i framtida og i seg selv danne grunnlag for tilstøtende virksomheter som vaksineproduksjon, fôrproduksjon etc. Norske forskningsmiljøer er nå i gang med å kartlegge både laksens og torskens genom. Resultatene fra dette ressurskrevende arbeidet vil bidra med kunnskap til å styrke ville fiskebestander og bidra til mer lønnsomt oppdrett. Norsk marin matproduksjon kan bli mer lønnsom ved å satse på produkter med vesentlig høyere foredlingsgrad og større kunnskapsinnhold enn i dag. Det er viktig å fokusere på forskning som gir reduserte produksjonskostnader og/eller høyere verdi for ferdige produkter som etterspørres i markedet. Gjennom samarbeid mellom næringen, næringsmiddelindustri og leverandørindustri må det utvikles ny teknologi som effektiviserer og automatiserer produksjonen og teknologi som gir kvalitativt bedre produkter med høyere pris. Forskning kan også bidra til at en større andel av råvarene blir utnyttet til ferdige produkter, og at biprodukter fra produksjonen i størst mulig grad brukes som råstoff i alternative kunnskapsbaserte produkter. Forskning som fører til gode systemer for sporbarhet i hele kjeden er en 106 Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet

3 viktig forutsetning for all logistikk i bedriftene og for at forbrukerne skal få den informasjonen som de har behov for om produktene. Det er en stor utfordring for Norge å utnytte bioteknologiske kunnskaper kommersielt. Norge har i dag en liten bedriftsmasse innenfor sektoren og bør ta mål av seg til å bygge opp denne næringslivssektoren. Begrensede menneskelige og økonomiske ressurser tilsier en koordinert innsats fra departementer, forskningsmiljøer og næringslivet. For å realisere målet om kommersialisering av bioteknologi bør departementene i stor grad fokusere på samarbeid. Et skarpt skille mellom marin forskning og landbruksforskning er til hinder for utviklingen. Resultatene fra arbeidet med den Blå-grønne matalliansen vil forhåpentligvis bedre denne situasjonen. En styrking av de etablerte forskningsmiljøene uansett tilhørighet, samt samarbeid mellom disse på tvers av sektorer, bør prioriteres. Forskningsrådets foresightprosjekt "Biotek Norge 2020" skal utvikle framtidsscenarier og gi strategiske anbefalinger for norsk bioteknologi. Prosjektet avsluttes i løpet av første halvår Norsk fiskerinæring er avhengig av å eksportere over 90 prosent av produksjonen. Betingelsene for adgang til de internasjonale markeder er et avgjørende spørsmål. Disse betingelsene er under stadig forandring og krever oppdatering av kunnskap. I løpet av et 10-år har antallet regionale og bilaterale handelsavtaler økt dramatisk. Et sentralt forskningsmessig spørsmål i denne sammenheng vil være å se på innholdet i ulike avtaler og hvordan dette bidrar til å skape konkurransefordeler for de impliserte lands fiskerinæringer. Et globalt endringstrekk innenfor fiskeriene de siste årene er at fiskeri er blitt en viktig miljøpolitisk problemstilling. Dette går igjen i internasjonale fora som FNs generalforsamling, WTO og samarbeidet under konvensjonen om biologisk mangfold. Handelstiltak søkes legitimert som miljøpolitisk virkemiddel og dette åpner for vilkårlig bruk av slike tiltak og skjult proteksjonisme. Norsk fiskerinæring er særlig sårbar for denne utviklingen og en forskningsmessig belysning av hvordan ulike handelstiltak i praksis blir brukt vil være nyttig og interessant. Samfunnet blir stadig mer komplekst og terrortrusselen øker. Havner og annen infrastruktur for sjøtransport er aktuelle mål for angrep og det behov for økt oppmerksomhet om sikkerhet mot terrorisme. Tiltak som allerede er satt i verk for å beskytte cruiseskip illustrerer dette. Det er også viktig å være oppmerksom på trusler som kan hindre veksten i marin sektor. Av slike må nevnes forurensning av fjorder og kystområder og hvilken skade det kan påføre fiskeri- og havbruksnæringen sammen med strengere krav til matsikkerhet fra EU og andre. Det er økende krav til næringen om at virksomheten ikke skal medføre negative effekter på økosystemene. Bruk av arealene til ulike formål i kystsonen må klarlegges for å sikre forutsigbare rammebetingelser for næringsvirksomhet. 4.2 Mål og prioriteringer Det er behov for en fortsatt bred satsing rettet mot marin forskning. En slik satsing har som hovedmål å framskaffe kunnskap som en avgjørende forutsetning for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser på en bærekraftig måte. Regjeringens mål er en moderne fiskeri- og havbruksnæring. FKDs strategiplan Verdier fra havet - Norges framtid er et verktøy for å håndtere de utfordringer som forvaltningen står overfor og er førende for Forskningsrådets prioriteringer. Regjeringsutvalget for marin verdiskaping (RMV) har utredet verdiskapingspotensialet i marin sektor og utarbeidet forslag til Strategi for marin verdiskaping. Forskningsrådet vil bidra til at Regjeringens sektorpolitiske mål nås og at strategien realiseres. Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet 107

4 Forskningsrådet legger videre signalene i St. meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille til grunn for sine hovedprioriteringer. Marin forskning er en av fire spesielle tematiske satsinger som er prioritert i Forskningsmeldingen. I innspill til ny forskningsmelding foreslår Forskningsrådet at tematiske prioriteringer framover bør velges innenfor områder som tilfredsstiller en eller flere av følgende forutsetninger: a) Norge har sterke vitenskapelige tradisjoner og høyt faglig nivå, b) Norge kan gi bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen, c) Norge har spesielle forutsetninger, d) temaet har særlig stor betydning for næringsutvikling eller samfunnsutvikling i Norge og e) der den faglige kapasitet og/eller nivå er underkritisk i forhold til framtidige behov. De marine næringer er en av flere sterke næringer som anbefales gitt forskningsmessig prioritet også i årene framover. En bred offentlig satsing på marin forskning dekker både relevant langsiktig grunnforskning, mer markedsnær anvendt FoU og forskning rettet mot å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig forvaltning. Satsingen dekker et bredt spekter av fagområder og omfatter også grunnforskningsområder som oseanografi, miljøtoksikologi, marinbiologi, økologi og marin teknologi. Forskningen tar utgangspunkt i et verdikjedeperspektiv, der man ser hele produksjonsprosessen under ett: fra overvåking av ressursene og miljøet og fiske og havbruk i den ene enden, via havner og infrastruktur for sjøtransport, til videreforedling, utnyttelse av biprodukter, markedsføring, salg og konsum/forbruk i den andre. Det er et sentralt mål å utvikle nye og bedre produkter som kan lykkes på markedet og nye markeder for etablerte marine produkter. Et viktig virkemiddel for økt lønnsomhet og styrket konkurranseevne er utvikling av ny teknologi. Forskningen må også dreie seg om de globale utfordringene norske marine næringer møter. Forskningsrådet vil legge stor vekt på å utnytte midlene over FKDs budsjett i synergi med andre offentlige og private midler. Forskningsrådet legger således vekt på kontakten til og medvirkning fra næringen i planlegging og prioritering av marin FoU og implementering av FoU-resultater. Det samme gjelder kontakten og samarbeidet med forvaltning og næringsorganisasjoner, samarbeid med øvrig virkemiddelapparat, særlig Innovasjon Norge, og ikke minst samarbeid med styret for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Forskningsrådets verdikjedeprogrammer rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet avsluttes i Forskningsrådet har gjennomført en grundig gjennomgang av virkemidler for den innovasjons- og næringsrettede forskningen. Samtidig er det gjennomført et omfattende arbeid for å etablere nye programmer for primærnæringene og avledet virksomhet. Med bakgrunn i dette vil fra 2006 hoveddelen av forskningen rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren være organisert i fire programmer: HAVBRUK - en næring i vekst, Havet og kysten, Norsk mat fra sjø og land og Arealbasert næringsutvikling og næringspolitikk for landbruk, fiskeri og havbruk. I tillegg vil aktiviteter med klar relevans for fiskeri- og havbrukssektoren også inngå i andre programmer i Forskningsrådet. Programplaner og endelig virkemiddelbruk for de nye programmene er under utarbeidelse og vil være klar for utlysning i løpet av første halvår Det tas videre sikte på at FKD fra 2006 skal bidra med midler til programmet FORNY for å få økt innsats på kommersialisering av FoU-resultater fra marin sektor. Kompetansebyggende virkemidler vil bli lagt inn i programmene. I forbindelse med overgangen til ny virkemiddel- og programstruktur fra 2006 vil kompetansebyggende aktivitet fra dagens strategiske programmer bli lagt inn i de nye programmene. Strukturen for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene (grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer) videreføres imidlertid uendret i 2006 i påvente av den nye forskningsmeldingen. 108 Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet

5 4.3 Forslag til budsjett Inntekter Forskningsrådets budsjettforslag over FKDs kap post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd har en 0-vekst ramme på 238 mill. kroner. 0-vekst rammen er identisk med bevilgningen for Forskningsrådet foreslår i vekstalternativet en samlet ramme på 313 mill. kroner. Tabell 4.1: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag kroner Revidert budsjett Budsjett Forslag vekst Vekst Kap. 1023, post 50 Tilsk. Norges forskningsråd Prioriterte forskningsoppgaver ved vekst For å utløse potensialet for vekst og utvikling og mulighetene for økt verdiskaping basert på marine ressurser, vil forskningsinnsatsen fortsatt måtte økes. Dette innebærer behov for en betydelig økning i Forskningsrådets budsjett til marin forskning. Marin sektor er kanskje den mest komplette næringsklyngen i landet, og det må satses bredt over hele sektoren på forskning og utvikling, fra de tradisjonelle feltene til nye felter med stort potensial. Det foreslås med bakgrunn i dette en vekst i midlene fra FKD til Forskningsrådet på 75 mill. kroner. Fordeling av forslaget til vekst på Forskningsrådets virkemidler Store programmer Det foreslås en vekst på til sammen 21 mill. kroner til tre av de store programmene: Det foreslås en samlet vekst til HAVBRUK en næring i vekst på 19 mill. kroner fordelt med 17 mill. kroner fra FKD og 2 mill. kroner fra LMD. Vekst i rammen fra FKD vil gi mulighet for økt innsats innenfor hele programmets ansvarsområde og bidra til å framskaffe kunnskap som grunnlag for en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring basert på bærekraftig og markedsrettet produksjon. Det foreslås en samlet vekst til NORKLIMA på 19 mill. kroner, herav 2 mill. kroner fra FKD. Vekst i rammen fra FKD vil gi mulighet for økt fokus på konsekvenser av klimaendringer for norsk fiskerinæring, -forvaltning og -politikk, samt behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring. Resultater fra NORKLIMA vil kunne gi resultater som er til nytte også innenfor andre prioriterte forskningsområder. Programmet Funksjonell genomforskning (FUGE) har nå etablert en velutviklet infrastruktur med klare roller, ansvar og oppgaver. Genomforskningen relatert til grunnforskning, medisin og marin forskning baserer sin utvikling på denne. Den grunnleggende forskningen i FUGE må suppleres med en innsats mot næringsutvikling for å gi den starthjelp som har vist seg essensiell for å kunne komme fra forskningsprosjekt til næringsutvikling. Det foreslås en samlet vekst til FUGE på 19 mill. kroner, herav 2 mill. kroner fra FKD. En nærmere omtale av hvert av de Store programmene er gitt i Vedlegg 1 til Forskningsrådets budsjettforslag Nye programmer rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet Det foreslås en samlet vekst fra FKD på 31 mill. kroner til de nye programmene rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet som etableres fra 2006: Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet 109

6 Det foreslås en samlet vekst på 13 mill. kroner til programmet Havet og kysten, herav 6 mill. kroner fra FKD. Vekst i rammen fra FKD vil gi mulighet for økt og utdypet kunnskap om havets økosystem, kystens ressurser, samt utvikling av teknologi, metodikk og modeller for økosystembasert forvaltning. Det foreslås en samlet vekst på 19 mill. kroner til programmet Arealbasert næringsutvikling og næringspolitikk for landbruk, fiskeri og havbruk (AREAL), herav 5 mill. kroner fra FKD. Vekst i rammen fra FKD vil gi mulighet for å få fram økt kunnskap om hvordan nasjonal næringspolitikk kan balansere behovet for fri markedsadgang i marin sektor med behovet for å beskytte landbrukssektoren mot internasjonal konkurranse. Det foreslås en samlet vekst på 38 mill. kroner til programmet Norsk mat fra sjø og land (MAT), herav 20 mill. kroner fra FKD. Vekst i rammen fra FKD vil gi mulighet for økt fokus på teknologiutvikling for effektivisering av næringen, økt foredlingsgrad, trygg og helsefremmende sjømat, fiskerirettet markedsforskning og næringsrettet marin bioteknologi. Det er gitt en nærmere omtale av de nye programmene rettet mot primærnæringene i kap og i eget vedlegg ( Nye programmer ) til Forskningsrådets budsjettforslag Kommersialisering Ved vekst foreslås det en styrking av FKDs innsats gjennom Program for kommersialisering av FoU-resultater (FORNY) med 5 mill. kroner til i alt 10 mill. kroner. Dette vil gi mulighet for økt kommersialisering av FoU resultater fra marin sektor knyttet til hele verdikjeden fra fangstsiden til avansert marin bioteknologisk forskning. Nærmere omtale av FORNY er gitt under kap Andre programmer og satsinger Samfunnssikkerhet og sårbarhet får økende betydning. Det foreslås en ny satsing på dette som skal utvikle et kunnskapsgrunnlag for å forstå bakgrunnen for uønskede hendelser og utforme tiltak for å avverge og redusere konsekvensene. Havner og annen infrastruktur for sjøtransport er aktuelle mål for terrorangrep. Det foreslås økt innsats med i alt 14 mill. kroner finansiert av UFD (3 mill. kroner), NHD (1 mill. kroner), FKD (2 mill. kroner), FD (2 mill. kroner), JD (3 mill. kroner), SD (1 mill. kroner) og UD (2 mill. kroner). Den strategiske satsingen Mat og helse har vært finansiert av HOD og av LMD og FKD gjennom programmet Næringsmidler. Fra 2006 legges satsingen inn i det nye programmet Norsk mat fra sjø og land. Satsingen omfatter forskning som kan gi ny kunnskap om virkningen av matvarer og kosthold på human helse og sykdomsutvikling. Prosjektene omfatter både ernæringsfaglig forskning og næringsmiddelforskning. Satsingen har i 2005 et omfang på 7,6 mill. kroner. Fra 2006 er det ønskelig å gi økt fokus til marine problemstillinger og oppbygging av kompetanse innenfor trygg og sunn sjømat. Det fremmes derfor forslag om en vekst med 2,0 mill. kroner både fra LMD og FKD (av vekstrammen til programmet Norsk mat fra sjø og land) og 2,0 mill. kroner fra HOD. Det foreslås ved vekst økt satsing med 4,0 mill. kroner fra FKD på programmet Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF). Et av prosjektene i Regjeringens satsing Innovasjon 2010 er MARUT (Maritim utvikling), der et av de foreslåtte satsingsområdene er utvikling av integrerte og supereffektive produksjons-, foredlings- og distribusjonsløsninger for fersk sjømat. I 2005 gjennomføres en prosess for å definere prioriteringene i MARUT. Prosessen blir gjennomført i et samarbeid mellom NHD, FKD, OED, virkemiddelapparat og næringsorganisasjoner og med bred medvirkning fra bedrifter og forskningsmiljøer. 110 Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet

7 Hovedprioriteringen for MAROFF vil være å støtte prosjekter som løser de forskningsutfordringene som vil bli definert i den strategien som nå utarbeides i MARUT-prosessen. Forskningsrådet vil intensivere ELSA-forskningen ( Ethical, Legal and Social Aspects ) knyttet til moderne bioteknologi fra Det vil bli vurdert å utvide satsingen til også å omfatte andre konvergerende teknologier. Først og fremst gjelder dette nanoteknologi, men også kognitive vitenskaper og IKT er aktuelle å inkludere. Det foreslås med bakgrunn i dette en vekst fra FKD på 1 mill. kroner til Etikk, samfunn og bioteknologi. Det foreslås videre 2 mill. kroner vekst fra FKD til programmet Biologisk mangfold. Dette vil gi mulighet for økt fokus på marine problemstillinger som del av en bred økosystemtilnærming. Nærmere omtale av disse programmene er gitt under kap Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid er viktig. I hovedsak inngår dette i alle Forskningsrådets aktiviteter og virkemidler. Det foreslås likevel enkelte målrettede tiltak for å stimulere til økt aktivitet i EUs FoU-programmer og økt oppfølging av bilateralt samarbeid. Ordningen for automatisk samfinansiering av institutter med EU-deltakelse foreslås finansiert av sju departementer, mens de øvrige tiltakene foreslås finansiert av UFD på vegne av alle sektorer. For FKD foreslås en vekst på 3 mill. kroner til samfinansiering av EU-prosjekter for instituttsektoren (jf. del 1, kap. 3.5). Nærmere omtale av denne satsingen er også gitt under kap Instituttbevilgninger 6 mill. kroner foreslås fordelt til økt innsats over posten infrastruktur til grunnbevilgninger (2 mill. kroner) og strategiske instituttprogrammer (4 mill. kroner) til de primærnæringsinstitutter Forskningsrådet har basisbevilgningsansvar for jf. kap Økt basisbevilgning vil styrke instituttenes kompetanse og ikke minst instituttenes muligheter for å følge opp og bidra til økt verdiskaping, innovasjon og omstilling i næringene. Fordeling på Forskningsmeldingens prioriterte tema All forskning med midler fra FKD vil være rettet mot videre utvikling av de marine næringer og utnyttelse av potensialet for verdiskaping. Tabell 4.2: Forskningsmeldingens tematiske satsinger og grunnforskning for øvrig. Fordeling etter temaer. Budsjett 2005 og budsjettforslag kroner. Budsjett Forslag 2006 Endring vekst Vekst Kroner Prosent IKT Marin % Medisin og helse Energi og Miljø - skjæringspunktet Energi og Miljø - petroleum Grunnforskning utenfor temaene Innovasjon og næringsutvikling/annet Totalt budsjett % Prioriterte forskningsoppgaver ved 0-vekst I det etterfølgende er det gitt en kort omtale av de programmer og aktiviteter som er prioritert innenfor 0-vekst rammen på 238 mill. kroner. Overgangen til ny virkemiddel- og programstruktur fra 2006, overføring av kompetansebyggende aktivitet fra dagens strategiske programmer til de nye programmene, økt innsats på kommersialisering av FoU-resultater fra marin sektor gjennom FORNY samt økt fokus på marin verdiskaping, har medført justeringer Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet 111

8 i budsjettforslagets 0-vekstalternativ for 2006 i forhold til budsjettet for 2005 (jf. også kap. 4.2). Det kan bli behov for ytterligere justeringer i 0-vekst når endelige programplaner for de nye programmene foreligger. Forskningsprogrammer Store programmer HAVBRUK en næring i vekst ( ) har som hovedmål (i) å framskaffe kunnskap som grunnlag for en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring basert på bærekraftig og markedsrettet produksjon og (ii) sikre at forskningsmiljøer og norsk havbruksnæring utvikler kunnskap på høyt internasjonalt nivå innenfor områder som er viktige for utvikling av næringen. Programmet skal omfatte oppdrett av laksefisk og andre arter i hele verdikjeden samt deler av fangstbasert havbruk og havbeite, fram til markedet for lite bearbeidete produkter. Programmets målgruppe er alle ledd i havbruksnæringen inkludert leverandørnæringen og ulike kundegrupper, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Gjennom sitt ansvar for forvaltning av ressursene samt ansvar for å legge til rette for næringsutvikling innenfor sektoren er også myndighetene en viktig del av programmets målgruppe. Foresightanalysen av norsk havbruk er et viktig grunnlag for programmet. Programmet har definert følgende målområder: Lønnsomhet og verdiskaping i næringen, Bærekraft, dyrevelferd, miljø og trygg mat og Kunnskapsoppbygging og innovasjon i alle ledd i verdikjeden, forskning, næring og forvaltning. Programmet foreslås med en total ramme i 2006 fra Forskningsrådet på 95,1 mill. kroner finansiert av midler fra FKD (75,2 mill. kroner), LMD (2,5 mill. kroner) og Fondet for forskning og nyskaping (17,4 mill. kroner). I tillegg kommer midler fra FHF. NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge ( ) skal gi ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Viktige problemstillinger er forbedring av de regionale klimamodeller for å skaffe sikrere prognoser for framtidens klima, koblinger mellom hav, atmosfære og land, klimaendringer og biogeokjemiske kretsløp, interaksjoner mellom arter under endret klima og samfunnsmessige virkninger av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer for norsk fiskerinæring, fiskeriforvaltning og -politikk, samt behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring er fokusert i programmet. Programmet foreslås med en total ramme i 2006 fra Forskningsrådet på 84,1 mill. kroner finansiert av midler fra UFD (5,5 mill. kroner), FKD (1 mill. kroner), LMD (2,5 mill. kroner), MD (38,1 mill. kroner) og Fondet for forskning og nyskaping (37 mill. kroner). En nærmere omtale av hvert av de Store programmene er gitt i Vedlegg 1 til Forskningsrådets budsjettforslag Nye programmer rettet mot primærnæringene og avledet virksomhet Arealbasert næringsutvikling og næringspolitikk for landbruk, fiskeri og havbruk (AREAL) ( ) har som hovedmål (i) å utvikle kunnskap som er til nytte for næringsetablerere innen primærnæringene, med fokus på å fremme tilleggsnæringer og bidra til innovasjoner og (ii) utvikle kunnskap for fiskeri, havbruk og landbruk samlet når det gjelder handelspolitikk, næringspolitikk og offentlig virkemiddelbruk. Programmets visjon er å sikre det framtidige kunnskapsgrunnlaget for nyskaping og bærekraftig utvikling. Programmet består av to tematiske hovedsatsingsområder. Hovedsatsingsområdet Arealressurser, innovasjon og næringsutvikling dekker hele verdikjeden, og vil i stor grad være rettet mot aktørene i markedet og samfunnet. Det andre hovedsatsingsområdet Næringspolitikk og offentlige virkemidler har fokus på den offentlige sektors rolle som regulerende og stimulerende instans for ulike typer næringsvirksomhet innenfor fiskeri, havbruk, jord- og skogbruk og 112 Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet

9 reiseliv. Spørsmål knyttet til markedsadgang, internasjonalisering og handels- og miljøproblematikk vil være sentrale satsingsområder i programmet. En annen sentral problemstilling er hvordan nasjonal næringspolitikk skal balansere behovet for fri markedsadgang i marin sektor med behovet for å beskytte landbrukssektoren mot internasjonal konkurranse. Kysten representerer viktige rekreasjonsverdier og kystbasert reiseliv kan bli en viktig vekstnæring. Det er et økende press på arealbruken i kystsonen og det er behov for forskning i kystsonen for å belyse endringsprosesser og effekter som grunnlag for en mer helhetlig kystsoneplanlegging og -forvaltning. For 2006 foreslås programmet med en total ramme på 39,5 mill. kroner finansiert med midler fra UFD (2 mill. kroner til forskerrekruttering), FKD (9,5 mill. kroner) og LMD (28 mill. kroner). I tillegg forventes spesielle midler over LMDs budsjett (jordbruksavtalen jf. kap. 5.4) og midler fra FHF. Havet og kysten ( ) har som hovedmål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. Det tematiske grunnlaget for programmet er en utdypet kunnskap om havets økosystem, kystens ressurser, samt utvikling av teknologi, metodikk og modeller for økosystembasert forvaltning. Menneskelig påvirkning gjennom forurensninger utenfra, gjennom akutte utslipp, eller tilsig fra deponier eller forurensede sedimenter, langtidsvirkninger av utslipp fra petroleumsvirksomheten, introduserte og/eller giftige arter, samt effekter av fiskerier og konsekvenser av arealbruksendringer vil bli fokusert. Økosystemtilnærming vil være i fokus. Programmets satsingsområder er synliggjort ved tematiske delprogrammer og tverrgående delaktiviteter. De tverrgående delaktivitetene er innsatsområder som skal styrke integreringen og internasjonaliseringen av marin forskning. Dette betyr økt vekt på metode- og teknologiutvikling, styrket modellering, styrket samarbeid og mer effektiv ressursutnyttelse. De fem tematiske delprogrammene er knyttet til programmets delmålsettinger: Marine økosystemer, Økosystempåvirkning, Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten, Forvaltning og konfliktløsning samt Grunnlag for verdiskaping. Programmet foreslås for 2006 med en ramme på 63,4 mill. kroner finansiert med midler fra FKD (39,9 mill. kroner), UFD (3,6 mill. kroner), MD (13,9 mill. kroner) og OED (6 mill. kroner). I tillegg kommer 12 mill. kroner fra Oljeindustriens landsforening (OLF). Norsk mat fra sjø og land ( ) har som hovedmål å styrke innovasjon, lønnsomhet, verdiskaping og markedsinnretning for norsk matproduksjon i et hjemmemarked og i et internasjonalt marked og slik at etiske verdier, bærekraft og miljø blir godt ivaretatt. Programmet skal også bidra til at matforvaltningen har forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sine risikovurderinger og for utforming av nasjonalt og internasjonalt regelverk. Programmet vil dekke hele verdikjeden fra markedet (nasjonalt og internasjonalt) til primærproduksjon. Programmet skal bidra med forskning som fører til at matproduksjonen i Norge effektiviseres, men like viktig at det utvikles nye prosesser og foredlede produkter med høy markedsverdi. Dokumentasjon av marin sjømat som trygg og helsefremmende vil stå i fokus. Tematisk vil programmet inkludere Markedsforskning knyttet til matmarkeder, Innovative produkter og entreprenørskap, Konkurransedyktig råvareproduksjon, Helsefremmende mat, matvaretrygghet og livskvalitet, Produksjons-/prosessteknologi og logistikk og Innovasjon i offentlig sektor/matforvaltningen. Programmet foreslås for 2006 med en ramme på 136,7 mill. kroner fra Forskningsrådet finansiert av midler fra UFD (7 mill. kroner til forskerrekruttering), NHD (25 mill. kroner), FKD (25,4 mill. kroner), LMD (70,3 mill. kroner) og Fondet for forskning og nyskaping (9 mill. kroner til næringsrettede kompetansefelt). I tillegg kommer spesielle midler over LMDs budsjett (jordbruksavtalen jf. kap. 5.4), midler fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og midler fra FHF. Med midler fra LMD, FKD og HOD gjennomføres FoU-aktivitet innenfor Mat og helse. Det forventes også midler Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet 113

10 til forvaltningsrelatert forskning på matvaretrygghet fra Mattilsynet bevilget over LMDs budsjett. Det er gitt en nærmere omtale av de nye programmene rettet mot primærnæringene i eget vedlegg ( Nye programmer ) til Forskningsrådets budsjettforslag Kommersialisering Program for kommersialisering av FoU-resultater (FORNY) er eneste landsdekkende tilbud til UoH og FoU-instituttene for å stimulere til kommersialisering av forskningsresultater. I tråd med signaler fra FKD vil deler av satsingen på kommersialisering av FoU-resultater innenfor marin sektor bli fulgt opp i FORNY-programmet fra Kommersialisering av FoU-resultater knyttet til den marine sektoren representerer et vesentlig verdiskapingspotensial som knytter seg til hele verdikjeden fra fangstsiden til avansert marin bioteknologisk forskning. Det er spesielt i forbindelse med midler knyttet til prosjektutvikling og verifisering av teknologiske konsepter det er behov for at FKD tar et større sektoransvar innenfor sitt virkefelt. Innsatsen bør omfatte hele verdikjeden innenfor det marine feltet. Forskningsrådet vil ha en dialog med FKD om hvordan departementets innsats i FORNY skal organiseres og styres. For 2006 foreslås FORNY med en total ramme på 86,5 mill. kroner finansiert av midler fra UFD (14 mill. kroner), NHD (50 mill. kroner), FKD (5 mill. kroner), LMD (5 mill. kroner) og KRD (12,5 mill. kroner). Andre programmer og satsinger Biologisk mangfold ( ) har som hovedmål å bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold. Programmet prioriterer ikke-økonomiske arter, men inkluderer også økonomiske arter i tverrfaglige økosystemstudier. Flere marine problemstillinger er sentrale i programmet. For 2006 foreslås programmet med en total ramme på 14,3 mill. kroner finansiert med midler fra FKD (1,5 mill. kroner), LMD (0,95 mill. kroner), MD (9,95 mill. kroner), UD (1 mill. kroner) og UFD (0,94 mill. kroner). Etikk, samfunn og bioteknologi ( ) skal bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet, samt å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi. Programmet finansieres med midler fra UFD, NHD, FKD, LMD og HOD. Det tas sikte på en total ramme på 5 mill. kroner i 2006, hvorav FKD bidrar med 1 mill. kroner. EU 6 RP Strålevern og radioaktiv avfallshåndtering. Norske forskningsmiljøer skal fortsatt kunne delta på prosjektbasis innenfor de aktuelle deler av EURATOM-programmene. Finansiering skjer gjennom særskilte bevilgninger på 1 mill. kroner fra hvert av de ansvarlige departementer FKD, LMD, MD, HOD, UD, og NHD (til sammen 6 mill. kroner). Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) ( ) vil videreføre satsingen FRESHFISH og bidra til forskning og innovasjon bl.a. rettet mot logistikk og transport for fisk. Programmet vil fra 2006 også videreføre relevant aktivitet knyttet til fartøyteknologi fra programmet Fiskeriteknologi som avsluttes i Programmet foreslås for 2006 med en ramme på 39,5 mill. kroner finansiert med midler fra FKD (2,5 mill. kroner) og NHD (37 mill. kroner). Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( ) dekker virksomhet i alle transportgrener, inkludert sjøtransport. Alle typer konsekvenser av ulykker skal inkluderes, 114 Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet

11 herunder også miljøskader og risiko for å bli skadet ved ulykker både for reisende, for ansatte i transportforetak og for tredjepart. Hovedtema i programmet er Risikoforståelse og et samfunnsperspektiv på transportrisiko, Nullvisjonen for transportsikkerhet og Organisering av risikohåndtering. Programmet foreslås for 2006 med en ramme på 9,5 mill. kroner finansiert med midler fra SD (6 mill. kroner), FKD (1 mill. kroner), NHD (0,5 mill. kroner) og diverse brukere og transportetater med til sammen 2 mill. kroner. Tjenesteyting, handel og logistikk (PULS) ( ). Relevante forskningstema for FKD er bl.a. utvikling av effektive havneterminaler som fremmer intermodularitet og effektiv håndtering av gods mellom ulike transportmodi og dermed bruk av sjøtransport. Andre tema er sporbarhetsystemer for fisk, avanserte ruteplanleggingssystemer, nye systemkonsepter som styrker sjøtransporten, mer effektiv maritim og landbasert elektronisk infrastruktur og beslutningsstøtte for navigasjon, trafikkovervåking og kystsoneforvaltning. Programmet foreslås for 2006 med en ramme på 44,1 mill. kroner finansiert med midler fra NHD (19 mill. kroner), FKD (1 mill. kroner) og SD (24,1 mill. kroner). Frigjorte NHD-midler fra programmet vil gradvis bli kanalisert inn i bred arena, jf. Del 1 kap Forskerrekruttering Høyt kvalifisert personale er en forutsetning for å løse de utfordringene primærnæringene og den tilknyttede foredlingsindustri står overfor. Vedlikehold og videreutvikling av forskningskompetansen i fagmiljøer og forskergrupper innenfor fiskeri- og havbrukssektoren har derfor høy prioritet i Forskningsrådet. Forskerrekruttering finansiert av Forskningsrådet rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren har de siste årene funnet sted innenfor rammene av forskningsprogrammene eller innenfor strategiske programmer. Fra 2006 vil noe av rekrutteringen også skje gjennom virkemidlet frie prosjekter (andel av rekrutteringsmidler fra UFD til sektoren). Gjennom en prioritering av forskerrekrutteringen de siste årene har antallet forskerrekrutter som Forskningsrådet finansierer rettet mot fiskeri og havbruk økt fra 79 årsverk i 2000 til om lag 140 årsverk i 2004/2005. Forskningsrådet vil også i 2006 legge stor vekt på å opprettholde nivået på forskerrekrutteringen. Dette er imidlertid en særlig utfordring i en periode med økte stipendsatser (årsverkrammer) og omlegging til nye virkemiddel- og programstrukturer. Strategiske programmer Forskningsrådet tildeler strategiske programmer til de instituttene det har basisbevilgningsansvar for (jf. kap. 4.4). Til og med 2005 har det også vært tildelt strategiske programmer til andre forskningsinstitutter og til forskningsmiljøer ved universiteter og vitenskapelige høgskoler innenfor FKDs ansvarsområde. Fra og med 2006 legges kompetansevirkemidler av slik karakter inn i de nye forskningsprogrammene rettet mot sektoren. Samfinansiering av EU-prosjekter og andre infrastrukturtiltak For å stimulere til økt norsk deltakelse i EUs rammeprogram er det for instituttsektoren etablert en ordning som gjør at institutter som får godkjent prosjekter i EU får nasjonal støtte til Integrerte prosjekter (IP) og Målrettede prosjekter (STREP). Det foreslås i 0-vekst alternativet en videreføring av finansieringen fra FKD på 3,5 mill. kroner. Sars internasjonale senter (Sarssenteret) utfører grunnleggende forskning innenfor marin molekylærbiologi. Senteret ble etablert i 1997 og er organisert som en avdeling i Unifob, forskningsstiftelsen ved UiB. Senteret inngikk i juni 2003 partnerskap med European Molecular Biology Laboratory (EMBL). Scientific Advisory Board evaluerer senteret kontinuerlig, men i tillegg skal Forskningsrådet gjennomføre en større evaluering i Det Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet 115

12 foreslås at bevilgningen til Sarssenteret videreføres i 2006 med 0,5 mill. kroner fra FKD, 7 mill. kroner fra UFD og 10 mill. kroner over Fondet for forskning og nyskaping. Tabell 4.3: Totalt budsjett generelle departementsmidler. Fordeling etter enkeltprogrammer og budsjettposter. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag kroner. Revidert budsjett Budsjett Forslag 2006 Finansierende vekst 1) Vekst Start Slutt departement 2006 Programmer og innovasjonstiltak Store programmer FUGE UFD,Fond NORKLIMA UFD,FKD,LMD,MD,Fond HAVBRUK - prod. av akvatiske org. 2) FKD,LMD,Fond HAVBRUK - en næring i vekst FKD,LMD,Fond Sum Programmer rettet mot primærnæringene Bioteknologi (BIOT2000) NHD,FKD,LMD,Fond Næringsmidler (MAT) NHD,FKD,LMD Fiskeriteknologi (FISKTEK) FKD Marked og samfunn (MARKSAM) FKD,LMD,Fond MAT UFD,NHD,FKD,LMD,Fond AREAL UFD,FKD,LMD,MD Sum Andre programmer og satsinger Biologisk mangfold UFD,FKD,LMD,MD,UD Etikk, samfunn og bioteknologi UFD,NHD Forurensning (ProFo) NHD,FKD,LMD,MD,SD Havet og kysten UFD,FKD,MD,OED Marine ressurser, miljø og forvaltning UFD,FKD,MD MAROFF NHD,FKD PULS NHD,FKD,SD Risiko og sikkerhet i transportsektoren NHD,FKD,SD Samfunnssikkerhet og sårbarhet Sum Innovasjonstiltak/Kommersialisering FORNY UFD,NHD,KRD Sum Sum programmer og innovasjonstiltak Frittstående prosjekter EU 6RP Strålevern NHD,FKD,LMD,MD,HOD,UD Sum Infrastruktur Grunnbevilgninger Strategiske universitetsprogrammer, Sars Strategiske programmer - SIP Nasjonal støtte til EU-prosjekter UFD,NHD,OED,FKD,LMD,MD,SD Øvrige infrastrukturtiltak 500 Sum Diverse FoU-aktiviteter Informasjon, formidling, publisering Planlegging, utredning, evaluering Regionale representanter (REGREP) Stim.tiltak og nettv.bygging / intern.samar De nasj. forskningsetiske komiteer Sum Disposisjonsfond Totalt ) Overgang til ny virkemiddel- og programstruktur fra 2006 har medført justeringer i budsjettforslagets 0-vekstalternativ for 2006 i forhold til budsjettet for Det kan bli behov for ytterligere justeringer når endelige programplaner for de nye programmene foreligger 2) Stort program f.o.m Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet

13 Øvrige FoU-aktiviteter og disposisjonsfond Til FoU-aktiviteter finansiert utenom forskningsprogram og strategiske program samt til disposisjonsfond foreslås det for 2006 ved vekst 9,1 mill. kroner over FKDs budsjett, som er 1,5 mill. kroner mer enn i Noen av budsjettpostene og aktivitetene omtales nedenfor. Posten Stimuleringstiltak og nettverksbygging foreslås med 2,7 mill. kroner. Bevilgningen skal nyttes til styrking og stimulering av den forskningsmessige kontakt nasjonalt, men hovedsakelig til internasjonalt samarbeid innenfor Norden, med Grønland, Øst-Europa og EU samt gjennom organisasjoner som COST og EUREKA. Innenfor rammen dekkes også utgiftene vedrørende to nasjonale eksperter i EU innenfor fiskeri og akvakultur og bioteknologi og mat. Til informasjon og formidling, planlegging og evaluering og andre FoUavledede aktiviteter budsjetteres det med 3,9 mill. kroner. Dette inkluderer FKDs bidrag til de nasjonale forskningsetiske komitéene og Forskningsrådets regionale representanter. I likhet med tidligere år budsjetteres det med midler (2,5 mill. kroner) til et disposisjonsfond som skal dekke bevilgninger gjennom året til prioriterte formål innenfor departementets ansvarsområde. 4.4 Instituttbevilgninger Norges forskningsråd har ansvaret for tildeling av basisbevilgninger til tre av forskningsinstituttene under FKD: Fiskeriforskning AS, Norconserv AS og SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Samlet basisbevilgning til disse tre instituttene er i ,3 mill. kroner, fordelt med 29,9 mill. kroner i grunnbevilgning og 22,4 mill. kroner i strategiske instituttprogrammer (SIP). Samme beløp foreslås i 0-vekst for I vekstforslaget foreslås det en økning i posten for basisbevilgning til instituttene over FKDs budsjett på 6 mill. kroner, fordelt til grunnbevilgninger (2 mill. kroner) og SIP (4 mill. kroner), jf. kap Konklusjoner fra gjennomgangen av instituttpolitikken i den nye forskningsmeldingen og oppfølging av Den blå-grønne matalliansen vil kunne medføre behov for justering av rammene for grunnbevilgninger til instituttene i Forskningsrådet vil ha en dialog med departementet om dette. 4.5 Spesielle midler til forskningsformål Over kap post 71 foreslås det en ramme på 5,0 mill. kroner fra Fiskeridepartementet til programmet MABIT i Dette er samme beløp som i Programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) er en selvstendig, næringsrettet programsatsing som finansierer FoU-aktiviteter innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge. Programmet skal bidra til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen og bioteknisk industri ved å virke som aktiv pådriver og koordinator for styrking av FoU og industrielle aktiviteter innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge. Programmet ble igangsatt i 1998 og er inne i sin andre programperiode. Programmet støttes av FKD, KRD, Innovasjon Norge, Landsdelsutvalget og fylkeskommunene Troms og Nordland. Tabell 4.4: Inntekter spesielle midler. Fordeling etter kapittel og post og/eller programmer og aktiviteter. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag kroner. Rev. budsj. Budsjett Forslag Kap post 71 Avl på kveite (Høgskolen i Bodø) Kap post 71 Tilskudd til programmet MABIT Totalt Budsjettforslag 2006 Fiskeri- og kystdepartementet 117