1. Vilkår for planarbeidet

Transkript

1 Formålet med møtet er å avklara offentlege føresetnader for gjennomføring av planframlegget og danna grunnlag for ein god planprosess. Momenta i referatmalen skal fyllast ut så langt det passar. Referatet skal underskrivast av partane ved slutten av møtet. Plannamn: Detaljregulering for for Vestrepollen gnr. 50, bnr. 11. m.fl- Bjorøyna Plan id.: (vert oppretta ved varsel om oppstart av plan.) Saksnr.: 17/3101 Møtestad: Fjell Rådhus Møtedato: Deltakarar: Frå forslagsstillar: Kjell Bjorøy (grunneigar) Plankonsulent: Asplan Viak Rune Fanastølen Tuft Kjersti Møllerup Subba Frå kommunen: Lena Svalastog Garnes Kristoffer Brekke Linn-Cecilie Martinson 1. Vilkår for planarbeidet 1.1 Bakgrunn og mål med planarbeidet, og hovudføremålet i planen: Intensjonen med planarbeidet er å leggje til rette for aktivitet i Vestrepollen, ved å regulere areal til Fritids og turistformål, småbåthamn og annan sjøretta verksemd 1.2 Plantype: Detaljregulering Områderegulering Reguleringsendring Gjeldande plan: Utløyser planen/tiltaket krav om planprogram og konsekvensutgreiing? Viser til kap 9. i referatet og KU i kommuneplanen (KPA) som utløyser behov for konsekvensutgreiing av enkelte tema. Ja Nei Tiltaket kjem ikkje inn under KU-forskrifta 2, dvs. tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast. Konsulenten har gjort ei vurdering av tiltaket/planen opp mot 4 i Forskrift om konsekvensutredninger. Etter kommunen si vurdering kjem ikkje tiltaket inn under kriteria i 4 i forskrifta om konsekvensutgreiing Side 1 av 10

2 1.3 Området vert omfatta av: Vil planframlegget samsvara med overordna plan? Arealdelen til kommuneplanen Ja Nei hovudsakleg Kommunedelplan for: Ja Nei Detaljreguleringsplan: Ja Nei Områdereguleringsplan: Ja Nei Planprogram: Ja Nei Planen vil erstatta delar av følgjande planar: 1.4 Pågåande planarbeid: Det føregår ikkje planarbeid i området Det føregår planarbeid i området: Detaljregulering for Trettevika 2. Planar, retningsliner m.m. som kan gjelda for planområdet: 2.1 Statlege planretningsliner/føresegner som skal leggjast til grunn for planframlegget: Samordna bustad, areal- og transportplanlegging Styrking av barn og unges interesser i planlegging Statlige planretningslinjer for differensiert forvalting av strandsonen langs sjø. Tiltaka skal vurderast ut i frå aktuelle tema, og i planskildringa skal det visast korleis planframlegget følgjer rikspolitiske retningsliner/føresegner Statlege planretningsline for klima- og energiplanlegging. Retningsline for behandling av støy i arealplanlegging (2016). Utbygging i fareområder Andre: 2.2 Regionale planar og vedtak som skal leggjast til grunn for planframlegget: Regional kulturplan for Hordaland Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, Tiltaka skal vurderast ut i frå aktuelle tema, og i planskildringa skal det visast korleis planframlegget følgjer regionale planar Side 2 av 10

3 Klimaplan for Hordaland, Regional plan for attraktive senter Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse Regional transportplan Regional næringsplan Regional plan for vassregionen Hordaland Andre: 2.3 Kommunale planar: Intensjonar og mål i kommunale planar skal leggast til grunn for planframlegget. Arealdelen til kommuneplanen , særskilt kap. 5. Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø Kommunedelplan for Straumeområdet Energi-, miljø- og klimaplan Kommunedelplan for Ågotnes Helse-, sosial- og omsorgsplan /2016 Kommuneplan for Sotrasambandet Rv.555 Faslandsambandet Sotra-Bergen- Parsell: Kolltveit- Storavatnet. Kommunedelplan for bustadutvikling Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for trafikksikring Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Sykkelstrategi for. Skulestruktur for Kommunale planar og retningsliner under arbeid: Plan for kulturminne Temaplan for avfall 2017/2026 Handlingsplan for energi, miljø og klima Lokale retningsliner: (Sjå arealdelen til kommuneplanen kap. 5) Føringar i arealdelen til kommuneplanen skal følgjast og innarbeidast i planframlegg. Retningsliner for barnehageutbygging. Retningsliner for bruk av utbyggingsavtaler Side 3 av 10

4 Va-norm for 3. Viktige utgreiingstema for planarbeidet 3.1 Natur og ressursgrunnlaget Planframlegget skal vurderast etter krava i kap. II i Naturmangfaldlova. Naturverdiar, biologisk mangfald og fauna (Kva som finst av registreringar/kunnskap), verdfull vegetasjon, viltinteresser, økologiske funksjonar, jordressursar/landbruk, markslag/berggrunn, skogbruk, fiskeri o.a. skal vurderast og takast omsyn til. Kommunen si kartlegging av naturtypar skal òg vektleggast i planarbeidet. 3.2 Miljøvernfaglege vurderingar Vassdrag, ureining til luft og grunn, støy, lokalklima, sol- og skyggetilhøve m.m. skal vurderast. Det bør òg stillast miljøkrav ved regulering av småbåthamner. 3.3 Tilpassing terreng, landskap og omgjevnader 3.4 Friluftsaktivitetar, naturområde, born og unges interesser i nærmiljøet 3.5 Bustadmiljø, kvalitetar og fellesareal Landskap: Omsyn til grunnforhold, topografi, naturtypar, vegetasjon, grønstruktur, naturelement, staden sin karakter m.m. skal vektleggast i planarbeidet. Estetikk og byggeskikk: Fjernverknad, verknad av tiltaket i ulike skalaer i landskapet (t.d. silhuettverknad, eksponering, skjeringar/ fyllingar), fortettingspotensiale, utbyggingsstruktur, materialbruk, varige konstruksjonar og anlegg, uterom, omsyn til naboar (sol, utsikt, innsyn, avstand) skal vurderast. Tiltaka i planen skal etablerast med utgangspunkt i kap og i arealdelen til kommuneplanen. Verknaden av tiltaket på areal som er i bruk av born og unge skal vurderast. Korleis tiltaket påverkar eksisterande areal og legg til rette for friluftsaktivitetar, 100m skog, samanhengande grøntdrag, buffersoner, vegetasjonsbelte langs vassdrag, tilgjenge til strandsona, rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk, utområde og ev erstatningsareal, turområde, stiar og samanhengande nett av stiar, allmenn tilgjenge i strandsona skal vurderast. OBS! Eigna areal for born og unge skal lokaliserast før andre tiltak vert plassert i planområdet. Folkehelse: Korleis er tiltaket med på å fremja god helse, tilgang på friområde i nærområdet og forbetringar i oppvekst og levekår hos befolkninga? Korleis er tiltaket med på å redusera sosiale forskjellar i helse? Korleis påverkar tiltaket fysiske, biologiske, kjemisk og sosiale miljø? (Jf. Forskrift om oversikt over folkehelsen.) Gode løysingar som sikrar eit godt bustadmiljø og kvalitetar i og rundt planområdet skal vektleggast. Størrelse og plassering av leike- og uteopphaldsareal skal vera i tråd med overordna føringar (KPA). 3.6 Universell utforming Korleis skal det leggast til rette for universell utforming i planframlegget? (vegar, gangvegar/fortau/stiar, leike- og uteopphaldsareal, tilkomst til bygg og anlegg, tilgjengelege Side 4 av 10

5 bustadeiningar m.m.) 3.7 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3.8 Sosial infrastruktur og andre servicetilbod Trafikk: Vegstandard, tilknyting til overordna vegnett og tilstøytande vegar, trafikkauking/-reduksjon, kapasitet, ÅDT, trafikktryggleik, gang- og sykkelvegar, skulevegar, snarvegar, avkjørsler, varelevering, parkeringsdekning, forhold for mjuke trafikkantar og rørslehemma, transportnett, kollektivtrafikk, snøopplag, parkering, kollektivstopp er viktige tema som må vurderast i planframlegget. Annan teknisk infrastruktur: Planframlegget skal ha gode løysingar for vatn, avlaup, energiforsyning og renovasjon. Bruk av alternativ energi skal vurderast, og moglege løysingar skal løftast fram i planen. Renovasjon og VA skal løysast i samarbeid med FjellVAR. Kontaktinformasjon: FjellVAR, Lonavegen 20, 5353 Straume, Tlf Eigedomssjefen har ansvaret for kommunale vegar i Fjell kommune, og kan kontaktast på Tlf Eit viktig tema er skulekapasitet, og det må gjerast ei vurdering av behovet for ekstra tiltak ut i frå denne kapasiteten. Behov for tiltak på skuleveg, avstand til servicetilbod, som t.d. daglegvarebutikk, idrett- og kulturtilbod, helsetenester, nærleik til arbeidsplassar, kollektivtilbod m.m. skal også vurderast. I kva grad påverkar planframlegget servicetilbodet: utløyser tiltaket nye tilbod eller vert eksisterande tilbod på noko vis dårlegare? 3.9 Kulturminne og kulturlandskap Kva verknader planframlegget har for kulturminne (t.d. riving/bevaring/verknad på verdien av kulturminnet), kulturmiljø, kulturlandskap ev verneverdi/interesse skal vurderast. Løysingar for å ta vare på kulturminne og kulturlandskap skal vektleggast. Planframlegget skal òg vurderast etter kulturminneplanen ( ) Bustadpolitiske mål Differensiert bustadstruktur er eit politisk mål, og skal vektleggast i planframlegget, særskilt i sentrumsnære område Interessemotsetnader Det skal vurderast om det eksisterer eller kan verta interessemotsetnader. Dersom det føreligg slike konfliktar, skal det gjerast greie for desse (t.d. juridiske forhold og rettar) Beredskapsmessige vurderingar - ROS-analyse Planlegging må ikkje gje ei arealdisponering som er til skade eller ulempe for naturgjevne og miljømessige tilhøve. Eit område kan i slike tilfelle vera ueigna til busetnad eller anna opphaldsareal. Stundom må det setjast særskilde vilkår for at området skal kunna nyttast til busetnad. Det er viktig at område som skal regulerast vert vurdert ut i frå slike farar. Desse vurderingane skal gjerast i ein risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse). OBS! ROS-analysen skal utarbeidast med bakgrunn i eksisterande situasjon Side 5 av 10

6 Typiske naturgjevne faremoment er: - skred (særskilt område brattare enn 30 o ) - radon - sterk vind (vindkart i KPA er rettleiande) - springflod (også inkludert bølgjer)/ flaum Miljømessige fare /ulemper kan til dømes vera: - høgspentliner - brann og eksplosjonar - trafikkulukker - sjø, vatn, vassdrag og vassforsyningskjelder - støy-, luft- og/eller grunnforureining 3.13 Anna Fører planframlegget med seg økonomiske konsekvensar (ev andre konsekvensar) for det offentlege og private? 4. Krav til varsel om oppstart av planarbeid 4.1 Tiltakshavar/konsulent skal varsla oppstart av planarbeidet. Varsel om oppstart skal innehalda: 1. Kart i 1:1000 1: 5000 med avmerkt planavgrensing som viser gjeldande arealbruk (kommuneplan/-delplan/reguleringsplan). 2. Kunngjering om oppstart av planarbeid i minst 1 avis som er alminneleg lest på staden (Vestnytt, BT) og gjennom elektroniske media (t.d. heimeside). 3. Brev til offentlege instansar, grunneigarar og naboar med orientering om planarbeidet, dagens og framtidig planstatus, føremålet med planen og kartutsnitt (jf i pkt.1). Merknader: Kunngjering og brev skal innehalda opplysingar om: - Føremålet med reguleringa. - Kartutsnitt frå gjeldande arealdel av kommuneplanen/overordna plan eller reguleringsplan som tydeleg viser området si plassering. - Oppdatert økonomisk kart der planområdet er klart avgrensa. - Omtale av status for planområdet i gjeldande kommuneplan/-delplan inkl. relevante føresegner og retningsliner. I tillegg til opplysingane ovanfor skal det leverast inn kart med avmerkt planavgrensing i digitalt format SOSI 4.5 til kommunen. Omriss av planområdet i SOSI skal saman med varslingsannonse leverast til sakshandsamar og godkjennast før det kan varslast oppstart av planarbeidet. Kommunen legg varsel om oppstart ut på si eiga heimeside. 4.2 Spesielle krav til medverknad Har de vurdert andre medverknadsprosessar, som t.d. folkemøte/informasjonsmøte, eller andre måtar å få innspel frå naboar på? 4.3 Tiltakshavar/konsulent sin planlagde dato for varsling: Ikkje avklart per dags dato Side 6 av 10

7 5. Krav til innlevering av planframlegg Plandokumenta skal leverast i følgjande format: (Gjeld òg ved ny innlevering av dokumenta, etter merknader/kommentarar frå kommunen) Planskildring og føresegner i word og PDF (gjer PDF fila minst mogleg). Plankart som skrivarvenleg PDF, visnings PDF (maks 3 MB) og til ei kvar tid gjeldande sosi-versjon. Kopi av merknader, varsel og kunngjering i PDF. Illustrasjonsmateriale i digitalt format (gjer fila minst mogleg). Zippa mappe med feilfri sosifil (dvs. ingen feilmeldingar i tekstfila). Det skal gå fram korleis ev. merknader er handsama i planskildringa. Her: illustrasjonsplan og illustrasjonar av fjernverknad og tilpassing til terreng. Sosikontroll skal vere utført. SosiVis med SosiKontroll er gratis tilgjengeleg på nettet via Statens kartverk. 6. Anna 6.1 Kart Kart og eigar-/nabolister skal tingast gjennom Infoland er marknadsplassen for all eigedoms - og kartinformasjon i landet. Alle kan tinga kart og eigedomsinfo her. Planen skal utarbeidast som digitalt plankart, jf. Kart og planforskriften. 6.2 Oppmåling Er det naudsynt med supplerande oppmåling på grunn av manglande eller unøyaktige data (t.d. koter, tilgrensande planar)? OBS! Usikre grenser bør oppmålast. Yttergrensene av planen må ha nøyaktige grenser. Ja Nei Dersom Ja, skal det utførast supplerande oppmåling. Sjekk karttypen Situasjonskart Oppmåling i WebInnsyn. 6.3 Diverse informasjon Er alle partar informert om saksgangen etter planog bygningslova? Ja Nei Nynorsk er det offisielle styringsmålet i kommunen, og vi ber difor om at planen vert utarbeidd på Side 7 av 10

8 nynorsk. Gebyrregulativet er tilgjengeleg på kommunen si nettside. 7. Rekkjefølgjekrav Tiltaket vil utløysa rekkjefølgjekrav: Følgjande rekkjefølgjekrav er aktuelle: 1. Ferdigstilling av leike- og uteopphaldsareal. 2. Ferdigstilling av køyrevegar, fortau/gang- og sykkelveg, stiar. Behov for utbyggingsavtale med kommunen skal vurderast etter at reguleringsplanen er vedteken. 8. Kan planavdelinga tilrå oppstart? Planarbeidet er i samsvar med gjeldande plangrunnlag. Planavdelinga tilrår oppstart av planarbeid. Tilrår ikkje bustadbygging i LNF. Dette er ikkje i samsvar med overordna plan. Planarbeidet er i strid med gjeldande plangrunnlag på følgjande punkt: Planavdelinga tilrår ikkje oppstart av planarbeid fordi: Planavdelinga er usikker på om dei kan tilrå oppstart av planarbeid fordi: Side 8 av 10

9 9. Kommunen sine førebelse råd og vurderingar 1. Med omsyn til gjennomføringsrealisme tilrår planavdelinga at ein held seg til formåla i overordna plan. Tilrår ikkje bustadbygging i LNF og strandsona. 2. Vurdera fellesnaust som nærmiljøtiltak og tilgang til sjø for allmenta. Veldig aktiv velforeining som er positiv til tiltak i områda. Tilrår at det ver halde god dialog tidleg i planprosessen med både grunneigarar og naboar i området. Vi tilrår at tiltakshavar held informasjonsmøte i samband med oppstartsmelding og at tidspunkt inngår i varselet. 3. Heile planområdet skal sjåast i samanheng jf. omssynsone 4. Tenkje på korleis område vil opplevast ut frå tiltak ein gjer. Privat, halvoffentleg, offentleg. 5. Søkje god tilkomst til dei ulike tiltaka. Ha fokus på gangtilkomst og god terrenghandtering. 6. Det kan vera vanskeleg å kombinera bading og aktivitetar for allmenta med småbåthamn. Det er satt krav om reguleringsplan, og her skal det vurderast meir i detalj kva området tåler av sambruk. Viktig å ha fokus på forureiningsproblematikk i pollen. Korleis kan ein unngå unødig forureining, må vurderast opp i mot tiltak for oppbevaring/vedlikehald på land? Ta omsyn til historisk miljø i Vestrepollen. Kommunen sjekkar opp med kulturavdelinga med tidligare plan frå 2006, ikkje hensyntatt? Trafikksituasjonen er i dag kaotisk og ytterlegare bygging vil krevja at det vert planlagt ei heilskapleg løysing for tilkomst, gjennomkjøring og parkering. Nye tiltak må ta omsyn til næringa som er der i dag. Restauranten som er etablert i området er ei viktig næring for kommunen. 7. Barn og unges interesser og bruken av området (friluftsliv og båtliv) er ikkje tilstrekkeleg vurdert. Jf. KU i KPA. Konsekvensen av tiltaka knytt til desse temaa krev ein breiare utreiing og vurdering i planprosessen. 8. Parkering må utredast. Tilrår ikkje å etablera parkering i strandsona. Sjå kap Området kan vera utsatt for høg vasstand og bølgjer. Tilrår bølgjevurdering for småbåthamn og robust bygging av naust/ rorbuer. Rorbuer bør evt byggjast over sikker kote for stormflo. Jf. overordna ROS i KPA. 10. Plangrensa kan avvike frå omsynssona (plankrav), må lesast som eit prinsipp om heilskapleg planlegging. 11. OPPSUMMERING: Tilrettelegging for båtliv og kystrelatert reiseliv/ næring i tråd med KPA. Likevel viktig å ta omsyn til historisk miljø i Vestrepollen. Området har potensial til å kunne bli eit område der ein kan få plass til ulike kystrelaterte tiltak som badeplass, småbåthamn (eksisterande båtar og næringstrafikk) og kanskje naust/ rorbuer. Det kan vere vanskeleg å kombinere bading og aktivitetar for allmenta med småbåthamn Side 9 av 10

10 10. Underskrifter Ut i frå opplysingar som har kome fram i oppstartsmøte, har kommunen trekt fram prioriterte utgreiingstema for planarbeidet, så langt dette har vore mogeleg. Gjennomgangen er ikkje uttømmande, og kommunen tek atterhald om å koma tilbake med nye krav, som t.d. nytt oppstartsmøte, dersom det viser seg at noko er utelate. Ved utarbeiding av planframlegg skal felles planpakke for Fjell, Sund, Øygarden og Askøy leggast til grunn. Planpakken inneheld mal for planskildring og teiknforklaring, oppsett av føresegner, døme på formuleringar av føresegner og sjekkliste for innlevert planmateriale. Oppstartsmøte eller referat gjev ikkje rettar seinare i sakshandsaminga. Nabomerknader, merknader frå velforeiningar og andre organisasjonar, krav frå offentlege styresmakter m.m. vil kunna føra til krav om endring av prosjektet, ev endring av framdrifta. Forslagsstillar må sjølv gjera seg kjend med og avklara eventuelle rettar og servituttar innanfor planområdet. Straume For tiltakshavar:... For kommunen: Side 10 av 10