SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2012/1/0238 Prosjektnavn: Teaterprosjektet, Rekonstruksjoner Søkerorganisasjon: Mental

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2012/1/0238 Prosjektnavn: Teaterprosjektet, Rekonstruksjoner Søkerorganisasjon: Ungdom

2 Forord Denne rapporten vil omhandle Ungdoms teaterprosjekt Rekonstruksjoner. Den vil beskrive arbeidet som er nedlagt i teaterproduksjonen og den påfølgende turneen. Den vil videre beskrive måloppnåelse i forhold til prosjektsøknad. Dette er en forholdsvis omfattende rapport som skal forsøke å oppnå to mål. Den skal først og fremst være en rapport til våre bidragsytere. I tillegg vil den forsøke å komme med løpende betraktninger underveis. Dette for å kunne være et verktøy for videre prosjektutvikling i Ungdom. Vi vil takke bidragsyterne til prosjektet: Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler. Norsk Kulturråd har i forkant av prosjektet bidratt til at sceneteksten kunne utarbeides i tillegg til å bidra med videreutvikling av scenetekst underveis i prosjektet. Andre bidragsytere til prosjektet har vært Fond for utøvende kunstnere, Fond for freelansere og Fritt Ord. Disse tilskuddene ble omsøkt og gitt direkte til underleverandør selv om de var satt opp i vårt budsjett. Disse pengene ble også forbrukt hos underleverandør, og det samlede beløp er derfor fratrukket på faktura fra underleverandør Tusilago Produksjoner, og fremgår således ikke som en inntekt i prosjektet, men en redusert kostnad til nevnte underleverandør. Uten disse bidragene ville prosjektet ikke blitt gjennomført. 2

3 Sammendrag Rekonstruksjoner har vært et samarbeidsprosjekt mellom Ungdom og Tusliago Produksjoner ved Elisabet Hagli Aars. Gjennom en teaterforestilling basert på samtaler med unge mennesker har vi skapt en arena for samtaler for ungdom og unge voksne rundt tematikken psykisk helse. Vi ser behovet for informasjon om psykisk helse blant unge voksne, og behovet for åpenhet og forståelse rundt denne tematikken. I teaterforestillingen har vi gått direkte inn i menneskenes liv og formidler dette uten en retrospekt fortellerstemme. Vi får innblikk i menneskelige reaksjoner og følelsesmessige reiser. Dette er en annen måte å få informasjon på og vil skape større forståelse for tematikken. Det har gjennom prosjektet vis seg å fungere fint som et supplement til det informasjonsarbeidet som allerede gjøres rettet mot ungdom og unge voksne. Gjennom prosjektperioden ble det satt opp 10 forestillinger for fem ulike videregående skoler, folkehøgskoler og ungdomsskoler. I tillegg ble det satt opp åpen publikumspremiere på Teater Manu i Oslo den 12. og 13. desember. Tilbakemeldingene fra publikum har vært meget positive. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag... 3 Kapittel 1 Bakgrunn og målsetning... 5 Bakgrunn... 5 Prosjektets hovedmål... 6 Bidragsytere... 7 Samarbeidspartnere... 8 Forarbeid... 9 Kapittel 2 Prosjektgjennomføring og metode Planlegging Endringer i prosjektplan og budsjett ved prosjektstart Manusarbeid/konseptutvikling/rollearbeid Forberedelse av produksjon Forberedelse av turne Gjennomføring Utfordringer for Ungdom Utfordringer for Tusilago Produksjoner, beskrevet av Elisabeth Hagli Aars Endringer av planer og delmål underveis Kapittel 3. Resultater og resultatvurdering Måloppnåelse Betydning Kap. 4 Konklusjon og veien videre

5 Kapittel 1 Bakgrunn og målsetning Bakgrunn Det er behov for å skape større åpenhet rundt temaet psykisk helse, og skape flere arenaer for unge mennesker der det legges til rette for samtaler rundt dette. Psykisk helse er fortsatt et tabubelagt tema blant mange i dag, og særlig blant ungdom og unge voksne. Vi ser nødvendigheten av å fokusere på mennesket og at det finnes like mange variasjoner av menneskesinnet som det finnes mennesker. Unge som sliter skal kunne se at det finnes mange som går gjennom det samme, eller har opplevd liknende ting. "Rekonstruksjoner" er en helaftens forestilling for unge voksne (15 år og oppover) om et tema som er aktuelt i vår samtid; unge mennesker med psykiske lidelser. I løpet av prosjektet skulle det skapes en forestilling med respekt for de som lever i og med dette. Personlige opplevelser av hverdagen skulle benyttes til å skape en nær, humoristisk og rystende forestilling. Forestillingen gir små glimt inn i livene til tre enkeltpersoner og formidler bilder, tanker og stemninger herfra. På sett og vis handler teaterstykket om et mørke som vi alle bærer i oss, og stykket forteller om de som kjemper med sitt mørke. Det har ikke vært et mål å finne svar eller løsninger, men snarere stille spørsmål og skape rom for publikums egne tanker og betraktinger i forhold til det de ser på scenen. Målgruppen har vært ungdom og unge voksne fra 16 år og oppover og videregående skoler. Vi ønsket å nå ut til alle typer ungdom og unge voksne. Alt fra de som selv sliter eller kjenner noen som sliter til de som ikke har hatt noen befatning med tematikken og lurer på hva det kan innebære å være psykisk syk. I løpet av prosjektperioden har "Rekonstruksjoner" blitt produsert, og det har vært gjennomført en turne til ulike skoler. Teaterstykket skulle stimulere ungdom og unge voksne til debatt og egne tanker. I utgangspunktet skulle denne debatten ledes og styres av ansatte i prosjektet og/eller i samarbeid med s psykisk helse i skolenprosjekt Venn1, men som rapporten vil vise, fant vi det mer formålstjenlig å løse dette på en annen måte. 5

6 Prosjektets hovedmål Skape en forestilling med kunstnerisk høy kvalitet i alle ledd. Skape større åpenhet rundt tematikken psykisk helse blant ungdom og unge voksne. Avmystifisere begrepet psykisk sykdom. Øke forståelsen for hvordan det kan oppleves å leve med en psykisk plage eller sykdom. Bryte ned tabuer og barrierer som skyldfølelse og mindreverd som hindrer unge mennesker i snakke om dette og søke hjelp. Engasjere et ungt publikum. Skape en arena for samtale rundt tematikken. Teksten var utviklet i forkant av prosjektet med støtte fra Norsk Kulturråd. Den er et fiktivt univers basert på de samtalene vi har gjort med unge mennesker. Det er ikke mulig å gjenkjenne personer eller hendelser, men essensen i teksten er sann idet den bygger på de erfaringene og tankene unge mennesker gjør seg i dag. Forestillingen handler om tre individer, som ikke er relatert til hverandre i det virkelige liv, men som møtes i et felles rom. Dette uten at de har noe med hverandre å gjøre direkte. Teksten er et flettverk av historiene til disse individene. De forskjellige tekstene stettes opp mot hverandre, reflekterer hverandre og utfyller hverandre. Det skapes en puslespilleffekt der bitene i seg selv er gjenkjennbare deler av et bilde. Disse bitene faller på plass en etter en i løpet av forestillingen, men de faller kanskje ikke på den plassen du forventet at de skulle falle og det bildet vi ender opp med på slutten av forestillingen er kanskje ikke det bildet du forventet å se. Forestillingen vil på denne måten utfordre vårt behov for å kategorisere ved å belyse tematikken, personene og situasjonene fra forskjellige vinkler. Tekst, bevegelse, musikk (spesialkomponert til forestillingen) og lys vil er de virkemidlene som brukes i forestillingen. Skildringene skulle ha tydelige innslag av humor og varme, og det skulle utvikles et ærlig, nakent og direkte formspråk. Scenerommet er helt bart bortsett fra et langt bord, tre stoler og en vegg nesten helt bak på scenen. Veggen er like bred som scenen og har en struktur som gjør det mulig å klatre i den. På toppen er det et platå der skuespillerne kan bevege seg. Dette åpne rommet gjør at publikum inviteres til å være medskapere i det universet som utspinner seg på scenen. Situasjoner og historier kan fortelles fra forskjellige personer og perspektiver, og vi kan forflytte oss sammen med disse uten å gjøre store scenografiske 6

7 endringer. Veggen og spilleplassen på toppen av veggen som blir tatt i bruk ved hjelp av klatre-seler gir rom for overskridelse og inngang til parallelle virkelighets-nivåer i teksten og handlingen. Det gir også rom for å utforske det som er bundet fast og det som er frihet. Det nakne rommet reflekter også sårbarheten til karakterene og følelsen av å stå alene uten noe å holde seg fast i. Det skulle ansettes en prosjektleder i en 60 % stilling som ville planlegge turneen i samarbeid med Venn 1 og Fylkeskommunene/skolene. Prosjektleder skulle være ansvarlig for kommunikasjon med Venn 1 og med skolene vi skal besøke. Prosjektleder skulle administrere turneen, og kontrollere at det praktiske er i orden med henhold til overnatting, transport, spillested osv. i forkant av turneen. Det skulle også være prosjektleders ansvar å kontrollere at det er et panel tilstede for samtalen etter forestillingen. Denne måten å organisere prosjektet på var vi imidlertid nødt til å fravike allerede ved prosjektets start, blant annet på grunn av endret delfinansiering av prosjektet. Dette vil redegjøres for nedenfor. Bidragsytere Teaterprosjektet Rekonstruksjoner ble etter søknad innvilget tilskudd fra Extrastiftelsen, Kulturrådet til sceneutvikling, Fond for utøvende kunstnere, Fond for frilansere og Fritt Ord. Den totale omsøkte finansieringen av teaterproduksjon og turne var på til sammen kroner. Innvilgede midler ved prosjektstart var imidlertid kroner, noe som medførte at det måtte gjøres vesentlige budsjettmessige og organisatoriske endringer i forhold til den opprinnelige prosjektplanen. Norsk Kulturråd har i forkant av prosjektet bidratt til at sceneteksten kunne utarbeides i tillegg til å bidra med videreutvikling av scenetekst underveis i prosjektet. Andre bidragsytere til prosjektet har vært Fond for utøvende kunstnere, Fond for freelansere og Fritt Ord. Disse tilskuddene ble omsøkt og gitt direkte til underleverandør selv om de var satt opp i vårt budsjett. Disse pengene ble også forbrukt hos underleverandør, og det samlede beløp er derfor fratrukket på faktura fra underleverandør Tusilago Produksjoner, og fremgår således ikke som en inntekt i prosjektet, men en redusert kostnad til nevnte underleverandør. 7

8 Samarbeidspartnere Ungdom Ungdom er en landsdekkende medlemsbasert interesseorganisasjon for barn og unge opp til 30 år. Vi jobber for økt åpenhet rundt psykisk helse, forebygging av psykiske plager og et bedre psykisk helsetilbud. Våre verdier er: Mot, Åpenhet og Likeverd. Vi jobber for at den erfaringsbaserte kunnskapen våre medlemmer innehar skal bidra til å utvikle et bedre hjelpesystem. Vi etablerer plattformer for samarbeid mellom brukere, pårørende, hjelpeapparat og samfunnet for at alle skal få sine muligheter og rettigheter ivaretatt. Tusilago Produksjoner Det meste av arbeidet i prosjektet har gjennom prosjektperioden vært levert gjennom produksjonsselskapet Tusilago Produksjoner ved Elisabeth Hagli Aars. De øvrige samarbeidspartnerne i prosjektet har fungert som underleverandører til Tusilago Produksjoner. Elisabeth Hagli Aars Elisabet er utdannet skuespiller ved GITIS Scandinavia og har jobbet som skuespiller ved teatre og frie grupper. Hun har produsert forestillinger som har vært på turne i Den Kulturelle Skolesekken. Engasjementet for tematikken rundt mental helse ble styrket etter de erfaringene hun gjorde seg i arbeidet med forestillingen Jenta, Mamman og Søpla av Susanne Osten og det hun opplevde i møtet med publikum gjennom denne forestillingen. Malmfrid Hallum Malmfrid er utdannet skuespiller på Rose Bruford College/University i England, men har de siste årene jobbet kun som dramatiker. Hun har fått stykkene sine oppført på Dramatikkfestivalen på Det Norske Teatret, og har fått utgitt to verk i bokform. Hun har tidligere erfaring med å jobbe med dokumentarisk materiale fra stykkene In Oglinda og Orehei som handler henholdsvis om vold i nære relasjoner og trafficking. Hun har i tillegg studert filosofi og psykologi ved Universitetet i Oslo. Katinka Rydin Berge Katinka er utdannet regissør fra Rose Bruford College I England. Hun har hatt regi ved flere av de norske teatrene blant annet Oslo Nye Teater, Teatret Vårt i Molde og hun driver sitt eget produksjonsselskap Kompani Camping. Kompani Camping fokuserer sitt arbeid rundt dokumentarisk teater. Blant annet satte de nylig opp Det Stykket Natt i coproduksjon med Det Norske Teatret basert på intervjuer med prostituerte, eks-prostituerte og sex-kunder. 8

9 Forarbeid Tusilago produksjoner fikk i desember 2011 innvilget kr fra Norsk Kulturråd til å utvikle sceneteksten til teaterstykket. 1. januar 2012 begynte arbeidet med å innhente informasjon og bakgrunnsmateriale. Gjennom Ungdom kom Elisabeth Hagli Aars Malmfrid Hallum i kontakt med flere medlemmer som har villet dele sin historie og sine tanker med tekstforfatterne. I tillegg ble det gjennomført flere samtaler med grupper fra Fontenehusene i Kongsberg og i Oslo. Gruppene bestod av 6-8 personer hvert sted. Tekstforfatterne kom tilbake til Fontenehuset i Oslo ved flere anledninger i forbindelse med manusarbeidet og konseptutviklingen. Første utkast av manus lå ferdig 31. mars Malmfrid Hallum Fortsatte dette arbeidet i juli og august 2012, og deltok sammen med Elisabeth Hagli Aars blant annet på Mental Helse Ungdoms sommerleir for å snakke med deltakerne der. Det endelige manuset var ferdig høsten Noen historier er direkte gjengitt, andre er rekonstruert og satt sammen på nye måter. 9

10 Kapittel 2 Prosjektgjennomføring og metode Planlegging Endringer i prosjektplan og budsjett ved prosjektstart Teaterprosjektet Rekonstruksjoner ble etter søknad innvilget tilskudd fra Extrastiftelsen, Kulturrådet til sceneutvikling, Fond for utøvende kunstnere, Fond for frilansere og Fritt Ord. Den totale omsøkte finansieringen av teaterproduksjon og turne var på til sammen kroner. Innvilgede midler ved prosjektstart var imidlertid kroner, noe som medførte at det måtte gjøres vesentlige budsjettmessige og organisatoriske endringer i forhold til den opprinnelige prosjektplanen. Opprinnelig var det planlagt å ansette en prosjektleder i 60% stilling som skulle ha ansvar for planlegging og gjennomføring av turneen. Dette ansvaret ble i stedet outsourcet til Tusilago produksjoner ved Elisabet Hagli Aars, som fra før av hadde det kunstneriske ansvaret for både produksjonen og forestillingene. Samtidig ble det opprettet en 10% stilling i Ungdom som skulle ivareta en del av de administrative oppgavene i prosjektet, samt holde oppsikt med at prosjektet ble gjennomført på en god måte og at Extrastiftelsen og Ungdoms interesser ble ivaretatt. Dette medførte en enklere prosjektorganisering med tydeligere eierskap til de ulike oppgavene, samt bedre risikostyring gjennom forhåndsavtalte priser på leveransene på teaterproduksjonen. I tillegg ga det oss mulighet til at både teaterproduksjon og gjennomføring av turne kunne settes til Aars eget produksjonsselskap. Ungdom vurderte at det ville være lite formålstjenlig å eie rettighetene til den endelige teaterproduksjonen selv, fordi det var for stor risiko for et eventuelt arbeide med å sikre finansiering til nye oppsetninger av teaterstykket etter prosjektperiodens utløp ikke ville få høy nok prioritet dersom dette skulle tilligge Ungdom. I stedet antok vi at Elisabeth Hagli Aars ville ha den beste motivasjonen for å markedsføre teaterstykket videre etter prosjektperioden dersom opphavsretten til produksjonen var eid av hennes eget selskap. For Ungdom var det viktigere at teaterproduksjonen skulle kunne leve videre etter prosjektperioden enn at Ungdom skulle eie teaterproduksjonen, og dette ble dermed ansett som den mest produktive løsningen. Det ble også vurdert at teaterproduksjonens kvalitet var av overordnet viktighet, og at dette skulle prioriteres på bekostning av den påfølgende turneens størrelse og omfang. Regnestykket var relativt enkelt: Det var viktigere å få satt opp et par gode forestillinger som tjente prosjektets overordnede målsettinger enn at vi fikk råd til mange forestillinger som ikke ville få en god publikumsmottakelse. Den mest vesentlige omprioriteringen som ble gjort, var å kraftig begrense det geografiske området som turneen skulle gjennomføres 10

11 innenfor. Dette fordi vi da ikke bare sparte penger på reise og opphold for skuespillerne, men samtidig gjorde at lys- lyd og scenografi ikke behøvde å fraktes eller mellomlagres utenfor østlandsområdet. De ovennevnte endringene ble fremforhandlet med Elisabeth Hagli Aars første uken i januar, og ble videreformidlet til Extrastiftelsen den 9. januar, og endringene ble deretter godkjent av Extrastiftelsen den 18. januar. Manusarbeid/konseptutvikling/rollearbeid Det var ønskelig at manus og konsept ble gjennomgått av en referansegruppe bestående av personer med erfaring med å ha psykiske helseutfordringer og/eller pårørende. Medlemmer fra Ungdom ble invitert til å bidra i dette. Deler av sceneteksten ble endret på bakgrunn av tilbakemeldinger fra referansegruppen. Referansegruppen ga også innspill på hvordan de skulle ha ønsket at tematikken ble tatt opp da de selv gikk på videregående. Forberedelse av produksjon De øvrige skuespillerne hadde flere møter med en gruppe fra Fontenehusene i Kongsberg og i Oslo. Gruppene bestod av 6-8 personer hvert sted. Skuespillerne hadde også møter med enkeltpersoner der i forbindelse med sitt rollearbeid. Disse var ikke direkte rollemodeller, men møtene skapte større forståelse hos skuespillerne. De ga impulser og tanker som skuespillerne kunne ta med seg videre i sitt arbeid. Forberedelse av turne Elisabeth Haglig Aars hadde kontakt med skolehelsetjenesten og forebyggende enhet i henhold til ønske fra Exrtrastiftelsens fagutvalg. Vi hadde tett kommunikasjon i forkant av forestillingen angående hvordan de kunne være best forberedt i forhold til situasjoner som måtte oppstå, hvorvidt forestillingen passet for et så ungt publikum, hva de mente var den beste måten å møte elevene på etc. Basert på tilbakemeldinger fra Skolehelsetjenesten og Forebyggende enhet ble det funnet ut at det ville være en fordel å ha en introduksjon av forestillingen. En introduksjon hvor forestillingens form og tematikk ble utformet i samråd med personer fra skolehelsetjenesten. Dette viste seg å være svært vellykket, særlig når forestillingen ble satt opp for et yngre publikum (10. Klasse), men også for videregående elever. På samtlige skoler var skolehelsetjenesten informert, og det var alltid lærere og andre ansvarspersoner tilstede på forestillingene, med unntak av en skole der læreren var blitt syk. Dette var imidlertid en tredjeklasse på videregående med psykologi som valgfag, og 11

12 etter dialog med klassens lærer ble det vurdert at det ikke ville medføre noen problemer å gjennomføre opplegget for klassen uten lærer til stede. 12

13 Gjennomføring Forarbeid og planlegging av produksjon og turne, samt kontraktforhandlinger med de ulike aktørene som skulle tilknyttes prosjektet foregikk frem til midten av juni Produksjonen/prøvene startet 10. juni og varte frem til 30. september. Turneen ble deretter gjennomført etter følgende spilleplan: Dato Sted Tid Besøksskole Solbakken Folkehøgskole kl Skarnes vgs kl Skarnes vgs Solbakken Folkehøgskole kl Bjerke vgs kl Rommen Scene kl Stovner vgs Nordberg Skole kl Nordberg Skole Kl kl Teater Manu kl Åpen premiere Teater Manu kl Åpen premiere Utfordringer for Ungdom For Ungdoms del besto prosjektets hovedutfordringer i å løse de tidligere nevnte budsjettmessige problemene ved prosjektets start. Den eneste tilleggsutfordringen vi støtte på fra vår side av prosjektet var at det ikke var satt av kostnader til opptrykk av brosjyrer for å markedsføre turnen. Heldigvis kjente Elisabeth Hagli Aars en grafisk designer som påtok seg oppdraget med å lage brosjyrene såpass billig at brosjyrene kunne trykkes med de midlene som ble frigjort i kontrakt- og prisforhandlingene med Tusilago Produksjoner. 13

14 Utfordringer for Tusilago Produksjoner, beskrevet av Elisabeth Hagli Aars "Vi opplevde at det ved noen skoler var et logistikk problem i forhold til at Skolehelsetjenesten kun var tilstede på skolen et par timer i uken. Ettersom vi hadde en tett spilleplan, var det noen ganger vanskelig å få regnestykket til å gå opp med at Skolehelsetjenesten kunne være tilgjengelig akkurat den dagen på den spesifikke skolen. Men vi hadde alltid kommunikasjon med rektor og lærere omkring dette, og tok en vurdering på om vi allikevel skulle komme og spille forestillingen. Dette med forskjellige utfall. Enkelte skoler ville ikke ha forestillingen uten at Skolehelsetjenesten var tilstede, mens andre skoler allerede hadde et stort fokus på tematikken, og hadde lærere som var innstilte på å håndtere eventuelle situasjoner som måtte oppstå, og å ta samtalen videre med elevene i etterkant av forestillingen. Gjennomføringen på de skolene der Skolehelsetjenesten ikke hadde mulighet til å være tilstede gikk smertefritt. Det var andre voksne og ansvarspersoner tilstede, og Skolehelsetjenesten fikk informasjon om at vi hadde spilt forestillingen der. Det skal sies at på hele turneen opplevde vi aldri at noen av elevene fikk en emosjonell reaksjon de ikke selv kunne håndtere, eller på noen måte reagerte negativt på det de så. Det oppstod aldri noen situasjon, og elevene satt alltid rolige og oppmerksomme og fulgte med på forestillingen. Vi hadde visse utfordringer med å få tak i ungdom som ville snakke med oss og dele sine historier, tanker og erfaringer med oss. For å løse dette la Ungdom ut en artikkel på nettsidene sine der det ble spurt etter ungdom som ville snakke med oss, men dette ga ingen resultater. Vi fikk noen tips om enkeltpersoner som kunne være interessert fra styret i Ungdom. Vi tok direkte kontakt med disse var det noen som var positive til å snakke med oss. Dette var imidlertid ikke nok materiale til at vi kunne utvikle et helt manus. Vi var derfor nødt til å søke bredere. Vi brukte mye tid på å søke etter folk, og gjennom vårt eget nettverk fikk vi til slutt kontakt med Fontenehusene. Den positive konsekvensen av dette var at vi fikk et bredere spekter av erfaringer og mennesketyper som bakgrunnsstoff for skrivearbeidet. Vi ønsket at forestillingen skulle ta opp noe allment, noe som angår oss alle og alle kan kjenne seg igjen i. Det var derfor fint å snakke med både psykologer, filosofer, mennesker som selv hadde opplevd psykisk sykdom, mennesker som hadde opplevd det i nære relasjoner, eller som bare hadde tanker om tematikken. Praktiske utfordringer som å finne prøvelokaler, som både er få og dyre i Oslo, lagringsplass, leie av utstyr osv. løste vi fortløpende." 14

15 Endringer av planer og delmål underveis Etter samtaler med skuespillerne fant vi ut at det ville bli feil om disse skulle lede samtaler med elevene etter forestillingen. Skuespillerne følte seg ikke kompetente eller godt nok forberedte til å kunne gjøre det. De hadde i tillegg nok med å innstudere stykket, jobbe med karakterene og utforme forestillingen, slik at det ikke ble tid til å lage og forberede et opplegg der skuespillerne var med å lede en debatt/samtale etter forestillingen. Det ble dessverre heller ikke tid til å arrangerer et større opplegg der noen utenfra kunne komme og lede dette. Det har hele tiden vært prosjektets intensjon å holde den kunstneriske og den pedagogiske delen av prosjektet adskilte, i den forstand at den kunstneriske delen skal kunne stå for seg selv som et kunstnerisk verk. Dette verket er åpent for tolkning, og det er opp til den enkelte elev hva han/hun leser inn i dette. Dersom skuespillerne som aktører skulle ledet et pedagogisk opplegg etterpå ville det fort virke som om vi hadde en fasit eller ledet samtalen i en retning. Dette var nettopp det vi ikke ønsket å gjøre med forestillingen. Vi ønsket kun å stille spørsmål, og åpne opp for noen tanker omkring tematikken. Kanskje så noen frø for videre samtaler. Men vi ønsker heller ikke å tvinge denne samtalen på noen som ikke er klare for det. Vi var ikke interessert i å få en situasjon der elevene kunne føle et press om å dele eller fortelle. Dette ble enda tydeligere da vi begynte å spille forestillingene på skolene og gjorde forsøk på å lede en samtale etterpå Dette ble løst ved at en av lærerne eller annen ansvarsperson takket for forestillingen og åpnet opp for spørsmål fra salen og samtale. Produksjonsteamet åpnet da ofte denne samtalen med å si litt om deres prosess. Hvorfor de ønsket å lage denne forestillingen, og hvordan den hadde blitt til. Det ble også opplyst om forskjellige voksenpersoner, nettsteder, nødtelefoner og liknende som elevene kunne henvende seg til hvis de ønsket å snakke mer. I tillegg ble det laget et for- og etterarbeidsmateriale som vi sendte ut til skolene i forkant av forestillingen. Dette ga en del spørsmål og temaer som kunne brukes som utgangspunkt i en samtale omkring tematikken mental helse. Heftet kunne brukes både før og etter forestillingen. Her stod også forskjellige hjelpetelefoner, nettsted og organisasjoner nevnt. 15

16 Kapittel 3. Resultater og resultatvurdering Det foregående kapittelet er skrevet ganske utfyllende, med resultatvurderinger gjort innad i de enkelte delkapitlene. Dette kapittelet vil derfor bli på et noe mer overordnet nivå. Det vil ta utgangspunkt i de formulerte målene i prosjektsøknaden og gi en beskrivelse av hvorvidt prosjektgjennomføringen har ført til oppnåelse av disse. Måloppnåelse "Stykket fikk oss til å tenke på de andre rundt oss, og vi kunne gjerne sett det igjen!" -Elev Følgende mål var oppgitt i den opprinnelige prosjektplanen: Skape større åpenhet rundt tematikken psykisk helse blant ungdom og unge voksne. Avmystifisere begrepet psykisk sykdom. Øke forståelsen for hvordan det kan oppleves å leve med en psykisk plage eller sykdom. Bryte ned tabuer og barrierer som skyldfølelse og mindreverd som hindrer unge mennesker i snakke om dette og søke hjelp. Skape en forestilling med kunstnerisk høy kvalitet i alle ledd. Engasjere et ungt publikum. Skape en arena for samtale rundt tematikken. Basert på tilbakemeldinger fra elever, lærere og annet personell som har sett teaterstykket, kan vi anta at vi i stor grad har oppnådd de målene som vi satte oss. Særlig har det blitt påpekt at det var en stor spennvidde i problemstillinger og styrkegrad av både problemstillingene og følelsesmessige reaksjoner på dem, slik at de aller fleste kunne kjenne seg igjen i deler av det som ble fremstilt fra scenen. Det sterke fokuset på formidling av indre følelser og reaksjoner, foran tradisjonell historieformidling ser også ut til å ha bidratt positivt. En av elevene som så forestillingene illustrerte dette ganske godt i sin tilbakemelding: 16 "Selv om ikke vi forsto alt, tror jeg at barn som opplever følelsene vil kjenne seg igjen i fortellingen. Det er ikke alltid like lett å sette ord på sine egne følelser, men skuespillerne klarte å beskrive følelsene bra."

17 Vi vil spesielt trekke frem at teaterstykket i stor grad bidro til diskusjoner blant elevene i etterkant, og at det ble langt høyere deltakelse i disse samtalene enn det vi normalt forventer av elevgrupper på de aktuelle alderstrinnene. "Forestillingens form skaper interesse og engasjement blant elevene. Den er noe eksprimentell i forhold til klassisk teater, og dette gjør et elevene må foholde seg til forestillingen og ikke kan være likegyldige. Noen likte det, andre ikke, men alle hadde en mening om det de så." Betydning Ved at vi har oppnådd målsetningene for prosjektet, blir det også rimelig å anta at vi har bidratt til å skape større åpenhet og forståelse rundt temaet og sette det på dagsorden gjennom en teaterforestilling. Vi antar at dette i noen grad har medført at: Flere søker hjelp på et tidlig tidspunkt Det har blitt lettere for ungdom som har det tøft å snakke med noen om det dersom de ser at det er flere som har det som dem Gjennom den intuitive og emosjonelle opplevelsen en teaterforestilling gir, har publikum fått en dypere forståelse av noe vi ikke umiddelbart kan begripe med vårt intellekt 17

18 Kap. 4 Konklusjon og veien videre Vi mener at teaterprosjektet Rekonstruksjoner har vært en suksess med full oppnåelse av prosjektets målsettinger. Det eneste unntaket fra dette er at vi har måttet begrense prosjektets geografiske omfang. Dette er underordnet i og med at vi nå har et ferdig produkt som kan markedsføres videre og nå ut til flere. Teaterproduksjonen Rekonstruksjoner eies nå av Tusilago Produksjoner ved Elisabet Hagli Aars. Dette anser vi som formålstjenlig i og med at det er Aars som har sterkest eierskap til teaterproduksjonen, og størst interesse av å innhente videre finansiering av nye forestillinger. Dette har allerede i prosjektperioden medført at forestillingen har blitt satt opp på flere arenaer, blant annet ved at stykket ble en del av Showbox 2013, som er en festival for scenekunst for barn og unge. Det er også inngått en intensjonsavtale om at Ungdom har krav på provisjonsandel av inntektene dersom Ungdom bidrar til at det skaffes finansiering til nye oppsetninger av stykket. 18