Områdeplan Vestre Viken HF (med strategiske føringer for kliniske og administrative IKT-baserte tjenester) Perioden
|
|
- Emma Berger
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 / 26 (med strategiske føringer for kliniske og administrative IKT-baserte tjenester) Perioden GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Tommy Due-Løvaas Saksbehandler Avdelingssjef, Senter for ehelse Side 1 av 26
2 2 / 26 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL BAKGRUNN REGIONAL LANGTIDSPLAN IKT REGIONALE MÅLBILDER INNEN IKT TIL 2020, INKORPORERT I VESTRE VIKEN S IT-STRATEGI UTFORDRINGSBILDE PER SYKEHUSOMRÅDE UTVIKLINGSMULIGHETER PER SYKEHUSOMRÅDE PRIORITERTE AKTIVITETER FREM TIL AKTIVITET #1 FELLES LABSYSTEMER AKTIVITET #2 RIS/PACS KONSOLIDERING/OPPGRADERING/NYTT KODEVERK AKTIVITET #3 REGIONALT FØDESYSTEM AKTIVITET # 4 INTERN ELEKTRONISK SAMHANDLING (SHAREPOINT, LOKALT MELDINGSLØFT M.M.) AKTIVITET # 5 EKSTERN ELEKTRONISK SAMHANDLING (MELDINGSLØFTET, KOMMUNESAMARBEIDET, PKO-ER M.M.) AKTIVITET # 6 ORGANISASJONSSTRUKTUR/ -MODELLER AKTIVITET # 7 INFORMASJONSFORVALTNING (INFORMATION MANAGEMENT / MASTER DATA MANAGEMENT) AKTIVITET # 8 GEVINSTREALISERING KLINISK IT (DIPS, EDS, OPERASJON, MEDISINERING, BUP, SCANNING, TGK, PARTUS, LAB M.FL.) AKTIVITET # 9 STRATEGISK KOMPETANSEUTVIKLING AKTIVITET # 10 KONSOLIDERINGSARBEID OG UTFASING AV ERSTATTEDE SYSTEMER AKTIVITET # 11 TELEFONI AKTIVITET # 12 ELEKTRONISK KURVE AIO AKTIVITET # 13 CENTER OF EXCELLENSE PASIENTFORLØP (IMATIS) AKTIVITET # 14 EKSISTERENDE PROSJEKTER SOM EN DEL AV PRIORITERINGSPROSESSEN AKTIVITET # 15 HOLDNINGSKAMPANJE INFORMASJONSSIKKERHET (HSØ) OG LOGGINGSTJENESTE AKTIVITET # 16 PPM - PROSJEKT PORTEFØLJE OG PROGRAMSTYRING SAMLET OVERSIKT OVER ØKONOMISKE KONSEKVENSER SAMLET OVERSIKT OVER PLANLAGTE GEVINSTUTTAK TILTAK FOR Å SIKRE GEVINSTUTTAK RISIKOVURDERING VEDRØRENDE GJENNOMFØRINGSEVNE OPPSUMMERING VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER PROSJEKTOMRÅDE FOR 2011/ Side 2 av 26
3 3 / 26 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Produsent Alle Opprettelse av mal dokumentet Terje Wistner og 7 Justering av mal ift oppsettet av investeringer og Oddbjørn Almaas gevinster for prosjekt og Alle Tilpasning til Tommy Due-Løvaas Alle Detaljering kliniske aktiviteter m.m. Robert Nystuen Alle Detaljering administrative aktiviteter m.m. Tommy Due-Løvaas og 7 Innhentet investeringsoversikt og endringer i tjenesteprising fra Sykehuspartner Tommy Due-Løvaas REFERANSER TIL ANDRE DOKUMENTER Nr. Dokumentnavn Dok.id. Versjon Arkiv Dato 1 IT-strategi 2 Styrende dokumenter strategiprosess Styrende dokumenter omstilling 2011 Side 3 av 26
4 4 / 26 1 FORMÅL Spesialisthelsetjenesten blir stadig mer avhengig av IKT for å nå sine mål i omstilling og modernisering av helsevesenet og Helse Sør-Øst har med bakgrunn i dette etablert en langtidsplan med strategiske føringer for IKT-området, jmf. vedtakspunkt 4 i styresak Langtidsplan IKT med strategiske føringer er utviklet med utgangspunkt i bestilling fra styret i styresak Planen er utviklet med utgangspunkt i nasjonale føringer, og i tett samhandling med helseforetakene og Sykehuspartner. Langtidsplan IKT vil være et sentralt verktøy for å sikre gjennomføring av prioriterte IKTløsninger for understøttelse av nasjonale målsettinger, virksomhetenes drift og regional omstilling. Planens perspektiv er avstemt med økonomisk langtidsplan og vil bli rullert hvert år for også å kunne understøtte budsjettprosessene. I styresak er Langtidsplan IKT behandlet, og styret ber administrerende direktør med utgangspunkt i Langtidsplan IKT gi helseforetakene i oppdrag å utvikle og styrebehandle områdevise IKT-planer. Formål: Formålet med de områdsvise IKT-planene er å synliggjøre og sikre at initiativene prioritert i regional Langtidsplan IKT blir knyttet til planer i det enkelte helseforetak i de respektive sykehusområdene. I tillegg kan områdeplanen oppdateres med annen relevant bakgrunn (som for eksempel lokale styresaker) spesifikt for sykehusområdet. Lokale og regionale perspektiv bør sees i sammenheng og legge til rette for synkronisering og koordinering. Det respektive sykehusområde presiseres hvilke helseforetak som er tatt med i de områdsvise IKT-planene. Denne områdeplanen er ansett som dekkende for lokal langtidsplan IKT 2 BAKGRUNN 2.1 Regional Langtidsplan IKT Følgende styrevedtak vedrørende regional langtidsplan IKT ble enstemmig vedtatt i HSØ Rhf styresak : 1. Styret slutter seg til at Langtidsplan IKT legges til grunn for det videre arbeidet med utvikling av IKT i Helse Sør-Øst. 2. Styret understreker behovet for at utviklingen og prioriteringen innen IKT bidrar til realisering av bedre samhandling, styrket pasientsikkerhet og understøtter integrasjonsprosessene i de nye sykehusområdene i tråd med prioriteringskriteriene redegjort for i saken 3. Administrerende direktør gis fullmakt til å prioritere regionale budsjettmidler for IKT 2011 i tråd med føringene i Langtidsplan IKT og i tråd med vedtak i sak mål og budsjett herunder fullmakt til å omprioritere ytterligere midler til investeringen innen IKT. 4. Styret understreker behovet for økt standardisering innen IKT nasjonalt og regionalt, og ber administrerende direktør sørge for at krav til standardisering legges til grunn regionalt og nasjonalt der det er lagt til rette for det. 5. Styret forutsetter at hovedreglen for videre regional utvikling skjer gjennom fellesregionale prosjekter med strenge krav til standardisering i tråd med styresak og , at helseforetakene kun unntaksvis, og etter dialog med og føringer fra det regionale helseforetaket, kan iverksette og finansiere IKT-prosjekter utenom fellesregional portefølje. Side 4 av 26
5 5 / Styret ber administrerende direktør sørge for at det i foretaksgruppen jobbes systematisk med gevinstrealisering ved innføring av ny teknologi, herunder organisasjonsutvikling og endring av arbeidsprosesser, og at det utarbeides indikatorer og måltall som følges opp gjennom tertialrapporteringen for hele prosjektporteføljen. 7. Styret ber administrerende direktør med utgangspunkt i Langtidsplan IKT gi helseforetakene i oppdrag å utvikle og styrebehandle områdevise IKT-planer. 2.2 Regionale målbilder innen IKT til 2020, inkorporert i s IT-strategi Helse Sør-Øst har angitt virksomhetsmål innen seks hovedområder og det er utarbeidet IKT målbilder frem til 2020 med bakgrunn i disse. Målbildene illustrerer et ambisjonsnivå for utvikling av felles tjenester samt standardisering og konsolidering innen IKT. Målbildene skal samtidig understøtte behovene for IKTutvikling med bakgrunn i nasjonale ambisjoner utarbeidet i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette innebærer sterkere fokus på elektroniske løsninger som legger til rette for samhandling mellom behandlingsnivåer samt økt samhandling med pasienter og pårørende. Målbildene understøtter de respektive virksomhetsmålene i Helse Sør-Øst og illustreres som følger: Målbilde 1: Pasientbehandling For å tilrettelegge for helhetlig pasientforløp har Helse Sør-Øst vært en pådriver for utvikling og implementering av prosesstøttende elektroniske pasient- og journalløsninger, der all nødvendig klinisk informasjon følger pasienten i hele behandlingsforløpet (fra hjem til hjem inkl. prehospitale tjenester) og der helsepersonell får god og effektiv støtte til utøvelse av diagnostikk og pasientbehandling. Journalopplysningene er etablert med en enhetlig og strukturert form. Løsningene støtter også behandlingslinjer på tvers av foretak. Helseforetakene og avtalespesialistene benytter seg av nasjonalt etablerte ehelse-tjenester (herunder meldingsløft, helhetlig tilnærming til eresept, kjernejournal, nødnett, helseportal, løsninger for kvalitetsregister) der Helse Sør-Øst har vært en aktiv bidragsyter i utviklingen. IKT-tjenester er utviklet for å styrke informasjon og opplæringsmateriell til pasienter og pårørende, og løsninger tatt i bruk for å styrke dialog mellom pasienter og spesialisthelsetjenesten. All bruk av papir til dokumentasjon og informasjonsutveksling er slutt. Målbilde 2: Forskning Det er etablert en distribuert, felles infrastruktur for forskningsmiljøene som sikrer Helse Sør-Øst grunnlaget for raske vitenskapelige og teknologiske fremskritt, og skaper muligheter for kunnskapsbasert innovasjon og forskning regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Herunder er det etablert forskningsadministrative løsninger, samhandlingsverktøy og effektiv elektronisk samhandling med eksterne forsknings- og universitetsmiljøer. For å støtte prioritert forskning har Helse Sør-Øst lagt til rette for samarbeid, gjenbruk av informasjon og forenkling som vil sparer tid, ressurser og kostnader for forskningen. Herunder etablert elektronisk støtte til forskningsdatabaser og kvalitetsregistre. For å bidra til å sikre god kvalitet på forskning har Helse Sør-Øst knyttet fangst, strukturering og tilgjengeliggjøring av kliniske data inn i en helhetlig informasjonsstruktur. Herunder er det etablert en arkitektur for kliniske datavarehus i en helhetlig struktur også opp mot biobanker. Målbilde 3: Kunnskapsutvikling og god praksis Strukturert informasjonsforvaltning bidrar til at Helse Sør-Øst gir helsepersonell og beslutningstakere riktig informasjon til riktig tid. Kliniske løsninger gir god prosesstøtte, herunder til realisering av behandlingslinjer og tilrettelegging for helhetlige pasientforløp og effektiv pasientlogistikk. Side 5 av 26
6 6 / 26 Kliniske resultater måles systematisk og tilgjengeliggjøres for beslutningstagere og helsepersonell, fastleger, pasienter og pårørende for læring og bruk i klinisk praksis. Herunder gis det kontinuerlig og oppdaterte aggregerte opplysninger fra kvalitetsregistrene til bruk for beslutningsstøtte i klinikken. Pasienter har tilgang til egne pasientopplysninger, ut over kjernejournal Klinikere har direkte tilgang til oppdatert evidens-basert kunnskap i sin daglige digitale arbeidsflate slik at denne kunnskapen kan brukes i de løpende daglige beslutninger i forhold til diagnostikk og behandling. Behandlingslinjer og fagprosedyrer er gjort tilgjengelig for fagmiljøer, pasienter og pårørende via internett for å tilrettelegge for maksimal kunnskapsdeling. Målbilde 4: Organisering og utvikling av fellestjenester Helse Sør-Øst har innført nasjonale fellesløsninger for stab og støtte og etablert tilhørende fellestjenester i Sykehuspartner. Gjennom samlet og helhetlig IKT drift og forvaltning i Sykehuspartner har Helse Sør-Øst oppnådd de reduserte kostnader og den høynede kvalitet på IKT- leveransene, som ble vedtatt av styret i Helse Sør-Øst ved etableringen av felles tjenesteleverandør. Driftsmiljøer og leveranseprosesser er i økende grad blitt standardisert. Sykehuspartner distribuerer nasjonale tjenester driftet av Norsk helsenett eller andre regioner, og selv satt i stand til å påta seg tilsvarende nasjonale oppgaver. Det er lagt til rette for fellesregionalt arbeid med standardisering og forvaltning av termer, begreper, kodeverk, definisjoner med mer som understøtter internasjonal, nasjonal og regional samordning. Dette har bidratt til bedre samhandling i sektoren Målbilde 5: Mobilisering av medarbeidere og ledere Helse Sør-Øst har etablert støtteverktøy for systematisk leder- og medarbeideroppfølging i foretaksgruppen Sammenlignbare indikatorer knyttet til HMS, ressursstyring, arbeidsplanlegging og kompetanseutvikling er tilgjengeliggjort for ledere i foretaksgruppen Prosesstøtte til endringsledelse og organisasjonsutvikling inngår som en integrert del av alle større systemimplementeringer og i virksomheten for øvrig Målbilde 6: Bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring Helse Sør-Øst har sikret god beslutningsstøtte gjennom helhetlig virksomhetsstyring innen alle seks innsatsområdene. Gjennom utvikling og standardisering av IKT løsninger i foretaksgruppen, og effektivisering av tilhørende arbeidsprosesser, er relative driftskostnader vesentlig redusert i forhold til situasjonen i Felles regional porteføljestyring er etablert som et effektivt verktøy for prioritering og styring av utviklingen av ønskede fellestjenester innen akseptert risikobilde og gitte økonomiske rammer. Det er etablert ytterligere nye regionale felletjenester innen IKT. Variansen i systemlandskapet er gjennom dette vesentlig redusert i forhold til tidligere år. Fra s IT-strategi hitsettes punktene som berører målområder fra HSØ. IT-strategien bygger opp under Helse Sør-Østs satsningsområder for strategisk utvikling av helseregionen frem mot år IT-strategien skal sørge for at det innenfor fagområdet satses helhetlig på den teknologien som skal understøtte og utvikle løsningene i helseforetaket og det er kjernevirksomhetens behov som skal være førende for valg av IT-løsninger og tjenester. Side 6 av 26
7 7 / 26 IT-strategien er utarbeidet med gjennomgående fokus på gevinstrealisering og at gevinstene fortrinnsvis skal hentes ut i klinikken og til fordel for pasientene. IT-strategien følges av en handlingsplan som er den praktiske utførelsen av de tiltakene som må gjennomføres for å nå målene. ehelse vil stå i fokus som satsningsområde og skal være den foretrukne måten å løse kliniske behov ved hjelp av informasjonsteknologi. IT-strategiens formål: Strategien skal sikre et målrettet og enhetlig IT-arbeid for helseforetakets samtlige virksomhetsområder. All videre tjenesteproduksjon bør vurderes med henblikk på de tiltakene og satsningsområder som fremkommer i handlingsplanen. For pasienter, pårørende og publikum vil elektroniske tjenester i betydelig grad være med på å øke tilgjengeligheten til sykehusene. Organisasjonen må tilpasse seg en ny hverdag med både krav og mål om bedre tjenester og samhandling i alle deler av pasientbehandlingen. En slik tilpasning vil stille krav til organisasjonen når det eksempelvis gjelder nye arbeidsformer og organisering. Nett-tjenester vil kunne automatisere vekk dobbeltarbeid og pasienter vil selv være en kilde til informasjon. Resultatet er organisatoriske og strukturelle endringer både internt og eksternt. Sykehusene i er kommet ulikt langt med sine tekniske løsninger, men det er utvilsomt integrasjon og elektronisk samhandling som blir fremtredende i tiden fremover. Det skal oppnås mye større grad av elektronisk samhandling mellom sykehusene og deres virksomheter og mellom virksomhetene og pasienter, pårørende og publikum samt kommunen og fastleger. Elektronisk samhandling muliggjør også s søken etter å redusere papirbruken særlig internt og således imøtekomme krav om Grønn IT. Det er viktig å ta ut reelle gevinster av IT-investeringene. Dette kan blant annet være i form av direkte økonomisk gevinst, kvalitetsheving, økt servicegrad, økt tilgjengelighet eller mer effektiv tidsbruk. Gevinstene skal synliggjøres og fortrinnsvis komme pasientene til gode. IT-strategien skal inngå som en del av s øvrige plandokumenter. 3 UTFORDRINGSBILDE PER SYKEHUSOMRÅDE Vending fra operativt til strategisk fokus Nytt sykehus foretakets utfordringer IKT utfordringer lokale versus regionale utfordringer Medisinsk Teknisk utstyr versus IKT Risiko knyttet til SP, økonomi, investeringer Side 7 av 26
8 8 / 26 4 UTVIKLINGSMULIGHETER PER SYKEHUSOMRÅDE Hvilke muligheter ser sykehusområdet for virksomhetsutvikling innenfor rammene av Regional Langtidsplan IKT: - Trender - Innovasjon - Forskning m.v. - Samhandling - Synliggjøre gevinstrealisering og fordelingsmodell kostander (IT) gevinster (klinikk) - Strategisk kompetanseutvikling for kliniske og administrative systemer Det skal i tillegg lages en oversikt over IKT innovasjonsprosjekter som gjennomføres i helseforetaket og sykehusområdet samt relasjon til aktiviteter i langtidsplan IKT. Oversikten skal inkludere en beskrivelse av innovasjonsprosjektet, samarbeidspartnere, status, avtaleperiode og resultater så langt. 5 PRIORITERTE AKTIVITETER FREM TIL 2015 De regionale prosjektene og deres finansieringsmuligheter vil være svært førende for hva foretaket blir satt i situasjon til å gjennomføre av nye systeminnføringer og videre konsolidering av dagens systemportefølje. Det vises i denne sammenhengen til vedlegg 1 til styresak i Helse Sør-Øst for oversikt over regionale prioriterte aktiviteter frem til har satt frem følgende prioriterte oppgaver i tiden frem mot Det vises for øvrig til tabellen under for differensiering på regionale, lokale og Sykehuspartnerspesifikke aktiviteter. 5.1 Aktivitet #1 Felles Labsystemer Det er mange labsystemer som gir utfordringer knyttet til integrasjon av fellesprosesser mellom med økt fleksibilitet i forhold til organisering av laboratoriefunksjonene og forenklede arbeidsprosesser. Etablering av ett felles laboratoriesystem vil gi: Sikre konsistente data via felles grensesnitt med økt grad av standardisering Bedre pasientflyt Tilnærmet lik tilknytning av instrumentering med tilhørende prosedyrer for teknisk og medisinsk validering, samt kvalitetssikring og -kontroll av instrumenter. Lavere utviklings, vedlikehold og implementeringskostnad Pasienten opplever bedre kvalitet på tjenesten ved at det kun blir ett grensesnitt mot Helseforetaket ved rekvirering av prøver og mottak av svar samt bruk av felles rekvirentregister slik at svar ikke sendes feil mottaker 5.2 Aktivitet #2 RIS/PACS konsolidering/oppgradering/nytt kodeverk For RIS/PACS er det 2 leverandører og 4 ulike installasjoner ved sykehusene. Det er igangsatt konsolidering av RIS ved sykehusene som har samme leverandør. Dette er nødvendig for å sikre integrasjon av billeddiagnostikk på Kongsberg med resten av Vestre Viken, som følge av overføring fra tidligere Blefjell med teknisk base ved Sykehuset Telemark. I tillegg er det ulike versjoner av løsningene; noen er i kritisk fase for Side 8 av 26
9 9 / 26 videre support/vedlikehold og har behov for oppgradering. Aktiviteten er avhengig av regionalt arbeid med rammeavtale RIS/PACS for videre konsolidering og gevinstrealisering. Gevinster og potensielle muligheter er: Bedre informasjonsflyt mellom lokalitetene (unngå dobbeltundersøkelser) Bedre mulighet til å møte flaskehalser, sårbare miljø vil kunne få bistand. LIS utdanning kan bli mer variert (tilgang til us fra alle lokasjoner) Gir mulighet for å lage et utdanningsløp der LIS får hele sin utdanning i VV. Felles datasystem gjør det lettere for LIS å ha arbeidsdager på uteplasser som ledd i en variert utdanning. Særlig blir dette viktig når funksjonsfordeling i klinisk virksomhet kommer på plass. En virtuell storavdeling vil kunne organiseres slik at kompetanse samles for utvikling av virtuelle, organinndelte fagmiljøer. For å oppnå dette må det være sømløs mulighet for å beskrive bilder på tvers av lokasjoner. Sentralisert vurdering med metodevalg og prioritering av henvisninger med sjeldne/spesielle problemstillinger Muliggjør vaktsamarbeid. Vaktsamarbeid kan gi mulighet for reduksjon av passive timer i vaktplaner. Utnytte særlig kompetanse, for second opinion og skape robuste fagmiljø. 5.3 Aktivitet #3 Regionalt fødesystem Partus er fødesystem i Vestre Viken på alle sykehusene, det er behov for felles system for å understøtte felles arbeidsprosesser og systemadministrasjon. For etablering av felles arbeidsprosesser og integrasjon mot PAS/EPJ er det behov for konsolidering til en Partus installasjon i VV. 5.4 Aktivitet # 4 Intern elektronisk samhandling (Sharepoint, lokalt Meldingsløft m.m.) Sharepoint: Alle moderne organisasjoner har et behov for effektive løsninger til å dele og samhandle rundt elektroniske dokumenter. Viktig informasjon lagres i ulike systemer og på ulike steder rundt og det er langt fra enkelt å finne igjen det som er relevant for den enkelte bruker. Brukeratferd går mer og mer i retning av å google informasjon på internett, kan de søkemulighetene som måtte finnes internt oppleves som lite moderne og tilfredsstillende og mangelfulle med tanke på mer virksomhetsorienterte søk på tvers av systemløsninger. Sammenstilling av viktig styringsinformasjon for ledelsen (Business Intelligence) og arkivering (Records Management). Altså både med forvaltning og utnyttelse av informasjon. Lokalt Meldingsløft: Lokalt prosjekt for Meldingsløft er etablert og det jobbes kontinuerlig med utbredelse av nye meldingstyper og nye anvendelsesområder. Fremdriften krever tett dialog med avdelingene og leverandøren av applikasjonene samt involvering av Sykehuspartner IKT. Side 9 av 26
10 10 / Aktivitet # 5 Ekstern elektronisk samhandling (Meldingsløftet, Kommunesamarbeidet, PKO-er m.m.) Lokalt prosjekt for Meldingsløft er etablert og det jobbes kontinuerlig med utbredelse av nye meldingstyper og nye anvendelsesområder. Fremdriften krever tett dialog med avdelingene og leverandøren av applikasjonene samt involvering av Sykehuspartner IKT. Det er etablert et eget IKT-organ for Praksiskonsulenter (PKO) som et bindeledd mot fastlegene i foretakets opptaksområde. 5.6 Aktivitet # 6 Organisasjonsstruktur/ -modeller Eierskap til organisasjonsstrukturer og modeller på et metanivå i foretaket er nødvendig for å kunne forvalte systemene og informasjonsbruken på en tilfredsstillende måte. Stadig flere sentrale registre blir innført og dette fordrer at man har en forståelse for virksomhetsarkitektur slik at implementeringen av registrene samsvarer med de organisasjonsstrukturer og modeller som benyttes i foretaket. 5.7 Aktivitet # 7 Informasjonsforvaltning (Information Management / Master Data Management) Informasjonsforvaltning (Enterprise Information Management) er et felt innen IT som befatter seg med å sikre best mulig utnyttelse, kommunikasjon og beskyttelse av informasjon i en organisasjon. EIM kombinerer innholdsforvaltning (Enterprise Content Management, ECM) og BI. Mens ECM handler kun om dokumenter og ustrukturerte data, handler BI om strukturerte data. I informasjonsforvaltning er det ikke et slikt skille. (Wikipedia) Kravene til hvordan helseforetakene skal forvalte informasjon og dokumenter er allerede strenge og mange, men kommer likevel til å øke i tiden fremover. IM Governance er alle helhetlige og gjensidige organisatoriske strukturer og prosesser som skal sikrer at IM gir forretningsmessige effekter. IM Compliance er alle tiltak foretaket velger å gjennomføre for at informasjonsbehandlingen er i overensstemmelse med krav og kriterier satt i lover og forskrifter, eller i virksomhetsstrategier, interne retningslinjer etc. 5.8 Aktivitet # 8 Gevinstrealisering klinisk IT (DIPS, EDS, Operasjon, Medisinering, BUP, Scanning, TGK, Partus, Lab m.fl.) For å arbeide med arbeidsprosesser er det en forutsetning at man har de samme støttesystemene i klinikkene/sykehusene. Aktiviteter er; journalskanning og TGK på RS, journalskanning PHR., videre styrking av klinikkenes ansvar i systemoppfølging og sikring av datakvalitet gjennom kompetanseplan på DIPS. I tillegg til videre å styrke systemoppfølgingen og optimalisering i klinikkene vil fokus være: Lik funksjonalitet i kliniske støttesystemene på tvers av sykehusene i VV. Gevinstrealisering ved optimalisering av arbeidsprosesser i klinikken og datakvalitet i systemene. Beslutningsstøtte ved bruk av kliniske systemer Side 10 av 26
11 11 / Aktivitet # 9 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseutvikling vil sikre at alle nytilsatte og vikarer i VV får grunnleggende opplæring i systemene som tilfredsstiller krav til dokumentasjon og informasjonshåndtering i helsetjenesten i forhold til lover, forskrifter og retningslinjer. Virkemidler vil være: Nyansattkurs Kapasitet til grunnleggende opplæring før/umiddelbart etter oppstart. Utnytte potensialet med Læring Etablere system for test av ansattes kompetanse årlig Etablere sertifisering av brukere innen utvalgte systemer 5.10 Aktivitet # 10 Konsolideringsarbeid og utfasing av erstattede systemer For å sikre gevinstrealisering av konsolideringsarbeidet som er gjort etter etableringer av foretaket er det avgjørende at man fremdeles holder tydelig fokus på gjennomføring av konsolideringsprosjektene. Tjenesteprisingen fra Sykehuspartner IKT har lagt til grunn vesentlig forenkling av systemporteføljen, maskinparken og de teknologiske plattformvariasjonene som finnes i foretaket i dag Aktivitet # 11 Telefoni Det er behov for både konsolidering av telefoniløsninger og oppgraderinger av infrastruktur knyttet til telefoniområdet. Økning i antall ansatte (OUS) krever også en økning i kapasitet og lisensbasis. Telefoniområdet og kravene til tilgjengelighet og robusthet i systemene er betydelige. Det betyr at det ikke må etableres løsninger som på en tilstrekkelig måte ivaretar ansattes behov for kommunikasjon i pasientbehandlingen, spesielt på akuttfunksjoner og i beredskapssituasjoner Aktivitet # 12 Elektronisk kurve AIO Elektronisk kurve er det regionale prosjektet for anskaffelse og implementering av System for anestesi - og intensivjournal med funksjonalitet for sengepost. For denne planperioden innebærer dette for VV pilotering og innføring av funksjonalitet for anestesi og intensiv. For anestesi og intensiv er det i bruk papirjournal og stor grad av manuelle rutiner med innskanning av papirkurver til elektronisk journal. Elektronisk kurve har følgende mål: å øke trygghet, kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen (uavhengig av tid og sted) gi dokumentasjon av behandlingsforløp knyttet til måledata fra MTU og medisinering Gi enhetlig sammenlikningsgrunnlag og data for forskningsformål Lavere utviklings-, vedlikeholds- og implementeringskostnad 5.13 Aktivitet # 13 Center of Excellense Pasientforløp (IMATIS) Dette er en aktivitet som skal viderføre erfaringene fra Pilotsykehus Ringerike og Monitorering av praksis, som er et prosjekt som skal breddes i VV. Det skal etableres et veldokumentert grunnlag for å avdekke hvordan informasjonsteknologien mest optimalt kan støtte legens og det øvrige helsepersonales oversikt. Det skal arbeides for å mobilsere Side 11 av 26
12 12 / 26 ressurspersoner og samarbeid med Ret for etablering av regionalt Center of Excellense med beskrivelse av mandat og ansvar Aktivitet # 14 Eksisterende prosjekter som en del av prioriteringsprosessen har en prosjektportefølje som krever at man har god fremdrift i eksisterende prosjekter for å sikre gevinstuttaket i disse samtidig som man må ivareta hensynet til nye behov, enten som følge av nye krav eller nødvendig funksjonalitet. Dette krever stor grad av prioritering og kontroll på hvilke oppgave som startes opp i foretaket. Absorberingsevnen for ansatte ved ibrukstakelse av nye systemer og løsninger må også vurderes fortløpende. Se vedlegg 1 for prosjektoversikt 5.15 Aktivitet # 15 Holdningskampanje Informasjonssikkerhet (HSØ) og loggingstjeneste Helse Sør-Øst har uttalt at personvern (egentlig personopplysningsvern) og pasientsikkerhet kan være motsetninger. Å hindre tilgang til helseopplysninger kan gi tap av liv og helse ved at nødvendige opplysninger ikke er tilgjengelig for behandlende personell. Tilsvarende kan urettmessig tilgang i ekstreme situasjoner gi tap av liv, ved at opplysninger på avveie om enkelte diagnoser og behandlinger, eller hvilke opplysninger pasienten har gitt til helsepersonell, kan medføre reelle fare for represalier fra omgivelsene mot den det gjelder. Begge situasjoner er reelle, og understreker behovet for en balansering av hensynene. Ved fare for liv mener Helse Sør-Øst R at personvern må vike, jf strl 48. bør derfor etterstrebe å etablere holdninger og systemer som understøtter Helse Sør-Østs holdningskampanje og de budskap som ligger i denne Aktivitet # 16 PPM - Prosjekt portefølje og programstyring Prosjekt for innføring av standardiserte prosesser, teknikker og maler for gjennomføring og styring av prosjekter, programmer og portefølje. Det elektroniske verktøyet Clarity innføres parallelt, til registrering og styring av prosjekter samt oppfølging og rapportering av prosjektoversikter (porteføljer). Ibruktakelse av verktøyet starter før sommer 2011, men arbeidet med prosesser, metodikk og maler vil trekkes ut i 2012 og Side 12 av 26
13 13 / 26 Oppsummering: Utviklingsområde Klinisk (applikasjoner) Administrativt (systemer) Plattform (infrastruktur) Samhandling Informasjonssikkerhet Forskning, utvikling og innovasjon Lokal Aktivitet # 2 # 8 # 10 # 6 # 7 # 10 # 16 # 11 # 4 # 5 SP Aktivitet Regional Aktivitet # 1 # 3 # 12 # 15 # 13 Konsekvens Relevans for sykehusområdets Beskriv om hvordan sykehusområdet skal prioritere i henhold til regionalt prioritert aktiviteter Beskriv ambisjonsnivå i forhold til planlegging og gjennomføring. Beskriv deltakelse i regionale prosjekter Side 13 av 26
14 14 / 26 6 SAMLET OVERSIKT OVER ØKONOMISKE KONSEKVENSER VV Investeringer Alle tall i MNOK I hvilken fase er prosjektet i dag? (B1-B8) Investeringer pr år, (MNOK): Kat. Andel HW av Andel SW av R,L N,E % N Før Etter SUM 1-5 investeringen investeringen ) 2) 3) 4) 5) IKT Plattform Program Driftsinvesteringer 2010 R 0 E 0 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kliniske applikasjoner Regionalt Labsystem (Vil inngå i Program LAB - R 0 N 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 løsning) - Innføring felles lab VV R 0 E 0 % 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 10,0 0,0 20,0 Dips Vestre Viken - Fase 1 R 0 na 0 % 92,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 92,6 Dips Vestre Viken - Fase 2 R 0 N 100 % 6,6 19,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 25,6 Meldingsløftet Program R 0 N 100 % 2,7 5,3 5,4 5,4 5,4 0,0 0,0 24,1 Regionalt oppgraderingsprosjekt for RIS/PACS R 0 E 0 % 4,7 5,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,7 Ris/Pacs Ny rammeavtale og utrulling R 0 E 0 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kurveprosjekt kjerneløsning CS1 Intensiv og R 0 N 100 % 3,8 1,6 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 5,9 operasjonsenheter (Vil inngå i Program Kurve) Kurveprosjekt kjerneløsning CS2 Sengepost (Vil R 0 N 100 % 0,0 3,3 2,2 0,0 0,0 0,0 0,0 5,5 inngå i Program Kurve) Kurve Utrulling CS 1 (Vil inngå i Program Kurve) R 0 N 100 % 0,0 8,7 15,7 16,9 0,0 0,0 0,0 41,3 Kurve Utrulling CS 1; fordeling Lisenskost R 0 N 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kurve Utrulling CS 2 (Vil inngå i Program Kurve) R 0 N 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Regionalt Fødesystem (Inngår i Føde); SS, ST, R 0 N 100 % 1,2 2,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,4 SiV, VV, AHUS, SØ BUP R 0 E 0 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kreftregisteret mot nasj. tekn løsning R 0 N 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BKM(behandlerkravmelding): Innføring Nytt R 0 N 100 % 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 kodeverk (Radiologi) BKM(behandlerkravmelding): Utfasing Polk R 0 N 100 % 0,0 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,8 Nasjonale registre (utover kreftregister) R 0 N 100 % 0,0 0,0 1,8 1,8 0,0 0,0 0,0 3, % Administrative systemer % 0,0 AdmHR Bedre ressursstyring; RAPS; SØR R 0 E/N 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 AdmHR Bedre ressursstyring; RAPS R 0 E/N 0 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 avskrivning AdmLØ R 0 E/N 70 % 0,0 7,1 11,9 8,4 5,8 7,2 7,0 47,4 0 Regionalt Sak/ Arkiv R 0 E 0 % 1,1 1,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,8 Regional porteføljestyring R 0 N 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 PPM (Clarity; del av regional porteføljestyring) R 5 N 100 % 1,3 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,2 Nasjonal database for legestillinger (mottak) R 0 N 100 % 0,0 0,5 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,7 Etablering felles system for R % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 medarbeiderundersøkelse Telefoni R % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Etablering felles system for leder og R 0 N 100 % 0,0 0,0 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 1,2 medarbeidermål Multimedial lagring (ref IKT LTP) R 0 N 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, % Plattform % 0, % Informasjons- og styringssystem % 0, % Informasjonssikkerhet % 0,0 Informasjonssikkerhet (Program med flere R 0 E/N 70 % 0,9 1,6 7,2 3,6 1,8 0,0 0,0 15,0 0 prosjekter) % Forskning, utvikling og innovasjon % 0, % Samhandling % 0,0 Nasjonal helseportal - integrasjon R 0 N 100 % 0,0 0,0 1,2 2,4 1,2 0,0 0,0 4,8 Nødnett HDO R 0 N 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nødnett innføring R 0 N 100 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 114,9 60,7 47,2 38,5 24,2 17,2 7,0 309,7 1) Regionalt (R), Lokalt(L), Regionalt og Lokalt (RL) 2) Investeringskategorier 1-5 ref. Langtidsplan IKT (ref. kapitel 7 Gevinstuttak) 3) Ny, forbedret (N) vs erstattning (E) av tjeneste (evt %-andel nytt) 4) For å kunne identifisere del av investering som skal i årligtjenestepris 5) For å kunne identifisere grunnlaget for årlige lisenskostnader IKT langtidsplan sak 088/2010 Gjenstående investeringsportefølje 2013 R 0 E/N 60 % 0,0 0,0 0,0 33,2 0,0 0,0 0,0 33,2 Gjenstående investeringsportefølje 2014 R 0 E/N 60 % 0,0 0,0 0,0 0,0 51,9 0,0 0,0 51,9 Gjenstående investeringsportefølje 2015 R 0 E/N 60 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 72,9 0,0 72,9 0,0 0,0 0,0 33,2 51,9 72,9 0,0 158,0 Side 14 av 26
15 15 / 26 Tjenestepriser Idriftssettelse mnd (xx) år (yyyy) Økning Reduksjon Eksisterende Ny årlig Årlig lisenskostnad avskriv. element Årlig kostnad tjenestepris og lis. kost. tjenestepris som fases ut 6) 7) tj.pris lis.kost Kostnader interne ressurser Avviklings kostnader Årlig gevinstrealisering i 0 0 0,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,0 0,0 5 4,0-5,0 i tj pris ,0 0,0 5 0,0 0, ,4 0,0 5 5,1 0, ,0 0,0 5 4,8 0, ,7 0,0 5 2,1-2, ,0 0,0 5 0,0 0, ,5 0,0 5 1,2 0, ,4 0,0 5 1,1 0, ,9 0,0 5 8,3 0, ,0 6,3 0 0,0 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,9 0,0 5 0,7 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,2 0,0 5 0,2 0, ,5 0,0 5 0,4 0, ,9 0,0 5 0,7 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,9 0,0 5 9,5-3, ,7 0,0 5 0,6-0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,3 0,1 5 0,4 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,2 0,0 5 0,1 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,8 0,0 5 3,0-1, ,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,0 0,0 0 0,0 0, ,2 0,0 5 1,0 0, ,0 0,0 5 0,0 0, ,0 0,0 5 0,0 0,0 28,9 6,3 27,5-7,7 0,0 0,0 0,0 0,0 6) Ny årlig tjenestepris ex avskriv.element og lis.vedl.kost 7) Antall år avskrivning ,3 0,0 5 6,6-3, ,0 0,0 5 10,4-5, ,2 0,0 5 14,6-7,3 39,5 0,0 31,6-15,8 Side 15 av 26
16 16 / 26 Lokale prosjekter INVESTERINGER DRIFTSKOSTNADER Endringer i tjenestepris til SP Ref. aktiviteter i kapittel 5 Økning I hvilken fase er prosjektet i R,L Kat. N,E dag? (B1-B8) Område Før 2011 Investeringer pr år, (MNOK): Etter 2015 Idriftssettelse Andel HW av Andel SW av SUM mnd (xx) år (yyyy) investeringen investeringen Ny årlig tjenestepris Årlig lisenskostnad 1) 2) 3) 4) 5) 6) 20 % 7) Årlig kostnad avskriv. element Kliniske applikasjoner Cytodose L 1,5 1,5 0,0 5 0,3 MobiMed L 0,5 0,5 1,0 0,0 5 0,2 Gevinstrealisering klinisk IT (DIPS, EDS, Partus, Lab m.fl.) Administrative systemer L 1,0 1,0 2,0 0,0 5 0,4 Strategisk kompetanseutvikling L 0,5 0,5 1,0 0,0 5 0,2 L 0,0 0,0 5 0,0 Plattform Telefoni L 2,0 2,0 4,0 0,0 5 0,8 L 0,0 0,0 5 0,0 Informasjons- og styringssystem Informasjonsforvaltning (Information Management / L Master Data Management) 0.5 0,5 0,5 0,0 5 0,1 Organisasjonsstruktur/ -modeller L 0,5 0,5 1,0 0,0 5 0,2 Informasjonssikkerhet Forskning, utvikling og innovasjon Samhandling L 0,0 0,0 5 0,0 L 0,0 0,0 5 0,0 L 0,0 0,0 5 0,0 L 0,0 0,0 5 0,0 L 0,0 0,0 5 0,0 L 0,0 0,0 5 0,0 SUM 0,0 6,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11,0 0,0 0,0 2,2 1) Regionalt (R), Lokalt(L), Regionalt og Lokalt (RL) 6) Ny årlig tjenestepris ex avskriv.element og lis.vedl.kost 2) Investeringskategorier 1-5 ref. Langtidsplan IKT (ref. kapitel 7 Gevinstuttak) 7) Antall år avskrivning 3) Ny, forbedret (N) vs erstattning (E) av tjeneste (evt %-andel nytt) 4) For å kunne identifisere del av investering som skal i årligtjenestepris 5) For å kunne identifisere grunnlaget for årlige lisenskostnader Side 16 av 26
17 17 / 26 7 SAMLET OVERSIKT OVER PLANLAGTE GEVINSTUTTAK (Må bli sett i sammenheng med kap.6) I fra oversikten i kapittel 5, beskrives og kvantifiseres i størst mulig grad hvilke gevinster (kvantitativ og kvalitative) sykehusområdet planlegger med for hver av aktivitetene. Gevinstene vurderes i samråd med de enkelte innføringsprosjektene eller som en del av omstillingsprogram i sykehusområdet. Kategoriene er som følge, ref Langtidsplan IKT: 1. Reinvesteringer på infrastruktur gjøres for å beholde et tjenestenivå og ikke pådra primæraktiviteten i et helseforetak redusert drift i kjernevirksomhet. 2. Løsninger som må erstattes på grunn av fusjoner fordi en trenger felles løsninger med gevinstene i selve integrasjonsprogrammet som sådan og innføring av felles IKT-løsninger er dermed først og fremst en forutsetning for å realisere integrasjonsprosessen. 3. Utrangerte løsninger eller frafall av leverandørstøtte på innkjøpte løsninger med hovedgevinst at helsetjenester ikke vil stoppe opp eller få redusert kapasitet. 4. Myndighetspålegg eller eierkrav er ofte fundert i samfunnsøkonomiske gevinster som kan gå utenfor enkeltinstitusjoner eller forvaltningsnivåer. 5. Modernisering ved hjelp av ny teknologi. Dette kan gjelde erstatning av tidligere løsninger (punkt 1-4) med mer moderne teknologi, eller helt nye tjenester som vil gi store kvantitative og kvalitative gevinster der det ikke er etablert løsninger allerede. Gevinstene tas ut gjennom kvalitetsforbedring i tjenesten, effektivisering av arbeidsprosesser, økt pasientsikkerhet etc. Det forutsettes sikring av gevinstuttak. Aktivitet Gevinst/formål Beskrivelse av aktiviteter i perioden for å understøtte gevinstrealiseringsplanen Oppdateres med relevante aktiviteter i listen i kapittel 5 Aktivitet # 1 Labsystemer Oppdateres med gevinster eller formålet med aktiviteten. Se kapittel 13.1 i Langtidsplan IKT for mulige gevinster Integrere fellesprosesser mellom laboratorieområdene med økt fleksibilitet ift organisering av laboratoriefunksjonene og forenklede arbeidsprosesser Sikre konsistente data via felles grensesnitt med økt grad av standardisering Bedre pasientflyt Tilnærmet lik tilknytning av instrumentering med tilhørende prosedyrer for teknisk validering, medisinsk validering og kvalitetssikring og -kontroll av instrumenter. Kategori 2 (se over) Delta og bidra i regionalt arbeid med etablering av regional rammeavtale på felles labsystem. Arbeide mot å mobilisere økonomisk bærekraft til å kunne avrope avtale i 1-2 årsperspektiv. Tidspunkt 2012 Side 17 av 26
18 18 / 26 Aktivitet Gevinst/formål Beskrivelse av aktiviteter i perioden for å understøtte gevinstrealiseringsplanen Lavere utviklings, vedlikehold og implementeringskostnad Pasienten opplever bedre kvalitet på tjenesten ved at det kun blir ett grensesnitt mot Helseforetaket ved rekvirering av prøver og mottak av svar samt bruk av felles rekvirentregister slik at svar ikke sendes feil Aktivitet # 2 RIS/PACS mottaker Sikre god bildediagnostikk via prosess-støtte og tilrettelagt radiologfunksjonalitet. Lavere utviklings-, vedlikeholds- og implementeringskostnad God ressursutnyttelse Kodeverket vil danne grunnlag for poliklinisk oppgjør fra radiologienhetene. Kategori 2 (se over) Konsolidere RIS for RS, DS og KS. Planlegge mot avrop på regional rammeavtale (økonomi og ressurser) Tidspunkt Konsolidering Nytt kodeverk Felles RIS/PACS Aktivitet # 3 Fødesystem med Elektronisk fødselsmelding (Partus) Aktivitet # 4 Intern elektronisk samhandling Skal sikre at alle foretak oppfyller myndighetskrav om elektronisk forsendelse av fødselsmeldinger. Det er både økonomiske og kvalitative gevinstene i forbindelse med konsolidering til felles versjon. For å få en enhetlig løsning i regionen, noe som vil muliggjøre lavere kostnader til drift og forvaltning. Kvantitative: Redusere arbeidsmengde og kostnader ved avvikling av papirsvar Kvalitative: Pasientinformasjon raskere tilgjengelig på tvers av avdelinger og fagområder Sikrere meldingsutveksling med PKI. Færre mistede meldinger Kategori 2 (se over) Oppgradere til ny versjon av Partus på de 4 installasjonene som er i VV. Vurdere å konsolidere til en løsning i VV før overgang til regional Partus Kategori 5 (se over) Side 18 av 26
19 19 / 26 Aktivitet Gevinst/formål Beskrivelse av aktiviteter i perioden for å understøtte gevinstrealiseringsplanen Bedre kontroll gjennom applikasjonskvitteringer Grønn IT ved avvikling av papirsvar Kvaliteten på innholdet i meldingene vil forbedres (faglig innhold og lesbarhet). Enklere å kommunisere mellom avdelinger og fagområder Etablere betryggende rutiner for å håndtere en elektronisk basert meldingstrafikk på en sikker og effektiv måte. Tidspunkt Aktivitet # 5 Ekstern elektronisk samhandling Kvantitative: Redusere arbeidsmengde og kostnader ved avvikling av papirsvar Kvalitative: Pasientinformasjon raskere tilgjengelig Sikrere meldingsutveksling med PKI. Færre mistede meldinger Bedre kontroll gjennom applikasjonskvitteringer Grønn IT ved avvikling av papirsvar Kvaliteten på innholdet i meldingene vil forbedres (faglig innhold og lesbarhet). Enklere å kommunisere mellom kommunikasjonspartnere Etablere betryggende rutiner for å håndtere en elektronisk basert meldingstrafikk på en sikker og effektiv måte. Kategori 5 (se over) Innføring av disse samhandlingsløsningene vil kreve betydelige ressurser av spesialisthelsetjenesten i årene fremover. Særlig i Helse Sør-Øst vil dette kunne bli komplekst og krevende gitt et svært fragmentert utgangspunkt. Dette er like fullt viktige prosjekter, som vil kunne bety svært mye både for bedret samhandling, kvalitet i pasientbehandlingen og pasientsikkerheten Aktivitet # 6 Organisasjonsstruktur/ - modeller Kategori 5 (se over) Det er sikret felles helhetlig klinisk informasjonsgrunnlag for fusjonerte helseforetak og helseforetak med endrede opptaksområder Side 19 av 26
20 20 / 26 Aktivitet Gevinst/formål Beskrivelse av aktiviteter i Tidspunkt perioden for å understøtte gevinstrealiseringsplanen Aktivitet # 7 Kategori 5 (se over) Informasjonsforvaltning Aktivitet # 8 Gevinstrealisering klinisk IT Lik funksjonalitet i kliniske støttesystemene på tvers av sykehusene i VV. Fokus på gevinstrealisering ved optimalisering av arbeidsprosesser i klinikken og datakvalitet i systemene. Fokus på beslutningsstøtte ved bruk av kliniske systemer Kategori 2 (se over) (DIPS, EDS, Operasjon, Medisinering, BUP, Scanning, TGK, Partus, Lab m.fl.) For å arbeide med arbeidsprosesser er det en forutsetning at man har de samme støttesystemene i klinikkene/sykehusene. Aktiviteter er; journalskanning og TGK på RS, journalskanning PHR., videre styrking av klinikkenes ansvar i systemoppfølging og sikring av datakvalitet gjennom kompetanseplan på DIPS Aktivitet # 9 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseutvikling skal bidra til å sikre virksomhetens måloppnåelse, både på kort og lang sikt. Strategisk kompetanseutvikling skal sikre at alle nytilsatte og vikarer i VV får grunnleggende opplæring i systemene som tilfredsstiller krav til dokumentasjon og informasjonshåndtering i helsetjenesten i forhold til lover, forskrifter og retningslinjer. Kategori 2 (se over) Videreutvikle IKT bidrag i nyansattkurs. Kapasitet til grunnleggende opplæring før/umiddelbart etter oppstart. Utnytte potensialet med Læring Etablere system for test av ansattes kompetanse årlig Etablere sertifisering av brukere innen utvalgte systemer Kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i statlig virksomhet, og mulighetene til å nå virksomhetens mål avhenger direkte av i hvilken grad man klarer å skaffe, videreutvikle og mobilisere nødvendig kompetanse. (Statskonsult) Side 20 av 26
21 21 / 26 Aktivitet Gevinst/formål Beskrivelse av aktiviteter i perioden for å understøtte gevinstrealiseringsplanen Aktivitet # 10 Konsolideringsarbeid og utfasing av erstattede systemer Aktivitet # 11 Telefoni Aktivitet # 12 Kurve Intensiv/operasjon Aktivitet # 13 Center of Excellense Pasientforløp Side 21 av 26 Løsninger som må erstattes på grunn av fusjoner fordi en trenger felles løsninger. Gevinstene vil ligge i selve integrasjonsprogrammet som sådan og innføring av felles IKT-løsninger er dermed først og fremst en forutsetning for å realisere integrasjonsprosessen. Dette vil kunne gi kvalitetsmessige gevinster som vil kunne måles, for eksempel tilgang til pasientopplysninger fra forskjellige systemer uten og mange inn/utlogginger. Utrangerte løsninger eller frafall av leverandørstøtte på innkjøpte løsninger. Ved denne type erstatning er den sentrale gevinsten at helsetjenester ikke vil stoppe opp eller få redusert kapasitet. Økt trygghet, kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen (uavhengig av tid og sted) Dokumentasjon av behandlingsforløp knyttet til måledata fra MTU og medisinering Gi enhetlig sammenlikningsgrunnlag og data for forskningsformål Lavere utviklings-, vedlikeholds- og implementeringskostnad Monitorering av praksis er et prosjekt som skal breddes i VV, prosjektet er også kjent som Pilotsykehus Ringerike OFU. Det skal etableres et veldokumentert grunnlag for å avdekke hvordan informasjonsteknologien Tidspunkt Kategori 3 (se over) Kategori 3 (se over) Kategori 5 (se over) Kategori 5 (se over) Sikre kontinuerlig status på belegg og flyt inn/ut av sykehusene gjennom etablering av monitoreringsskjermer i akuttmottakene. Videreføre erfaringene fra Pilotsykehus Ringerike
22 22 / 26 Aktivitet Gevinst/formål Beskrivelse av aktiviteter i perioden for å understøtte gevinstrealiseringsplanen mest optimalt kan støtte legens og det øvrige helsepersonales oversikt Gjennom erfaringene fra Pilotsykehus Ringerike og videre bredding i VV kunne etablere nok kompetanse og satsning for etablering av regionalt ressurssenter for pasientforløp Mobilsere ressurspersoner og samarbeid med Ret for etablering av regionalt Center of Excellense. Tidspunkt Aktivitet # 14 Eksisterende prosjekter som en del av prioriteringsprosessen Aktivitet # 15 Holdningskampanje Informasjonssikkerhet og loggingstjeneste Aktivitet # 16 PPM -Prosjekt portefølje og programstyring Innføring av standardiserte prosesser, teknikker og maler for prioritering, gjennomføring og styring av prosjekter, programmer og portefølje. Kategori 2 (se over) Kategori 5 (se over) Tjenester for logging, sporbarhet og identifisering av avvik er implementert som en regional tjeneste og dekker aktuelle kliniske systemer Kategori 5 (se over) Innføre porteføljestyring, herunder roller, ansvar og struktur for arbeidet. Standardisere prosjektmetodikk. Ta i bruk det elektroniske verktøyet Clarity til registrering og styring av prosjekter samt oppfølging og rapportering av prosjektoversikter (porteføljer) Side 22 av 26
23 23 / 26 8 TILTAK FOR Å SIKRE GEVINSTUTTAK Sykehusområdene beskriver tiltak for å styrke kompetanse på endringsledelse, opplæringstiltak, omstillingskompetanse, endring av arbeidsprosesser m.v. for å sikre gevinstuttak. Fokus på prosjekt og porteføljestyring som virkemiddel for balansering av kapasitet og evne til å hente ut gevinster i organisasjonen. Gevinstuttak i sykehusområdet understøttes med beskrivelse av tiltak for oppfølging av styringsindikatorer. 9 RISIKOVURDERING VEDRØRENDE GJENNOMFØRINGSEVNE Sykehusområdene beskriver de respektive risikoområdene med sannsynlighet, konsekvens og forslag til tiltak. Oversikt/statusrapportering/prioritering er kritisk for gjennomføringsevne for aktivitetene. 10 OPPSUMMERING Sykehusområdene oppsummerer hovedtrekkene i planen. Side 23 av 26
24 24 / 26 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER PROSJEKTOMRÅDE FOR 2011/12 Her listes oversikt over prosjekter for 2011/12 samt konsekvenser for sykehusområdet (deltakelse). Se vedlegg 2 i styresak for opplisting av regionale prosjekter. Prosjekt Økonomisk konsekvens for sykehusområdet Gevinster for sykehusområdet Kommentar Side 24 av 26
25 25 / 26 Pågående IKT prosjekter mai 2011 Helseforetak Prosjektnavn Beskrivelse av prosjektet Prosjekteier (navn) Prosjektleder Prosjekt startdato Prosjekt sluttdato Fase Vestre Viken Vestre Viken Vestre Viken DIPS i Vestre Viken Fase II, egenandel (25%) R-Meldingsløftet Felles avvikssystem Vestre Viken Fase II - innføring av DIPS. OPRPLAN, EDS,BUP,Skanning, Pilot Medikasjon s lokale organisering av regionalt/nasjonalt Meldingsløft. Felles avvikssystem for Vestre Viken, konsolidering. Ole Johan Kvan Robert Nystuen Gjennomføring Harald Noddeland Torkel Dahlslett ? Foranalyse/kons ept Hilde S Moen Bente C. Monsen Bess Frøyshov Margrethe Renaa Gjennomføring Foranalyse/kons ept Vestre Viken Vestre Viken Vestre Viken Vestre Viken Vestre Viken Vestre Viken Vestre Viken Vestre Viken Vestre Viken Vestre Viken R - Felles RiS/PACS Felles dokumentstyringssystem Felles brukerundersøkelsessystem RIS/PACS-konsolidering (Splitt fra Blefjell) Ibruktakelse PPM Partus - felles regional løsning R- Felles lab Cytodose MobiMed RAPS - Ressursstyrings- og arbeidstidsplanleggings system Regionalt prosjekt for etablering av rammeavtale for RIS/PACSområdet. Planlegging av felles RIS/PACS-løsning for Vestre Viken. Felles dokumentstyringssystem for, konsolidering. Felles brukerundersøkelsessystem for, konsolidering. RIS/PACS-konsolidering (Splitt fra Blefjell) Implementere Clarity og metodikk for prosjekt, program og porteføljestyring (PPM) Partus - felles regional løsning, konsolidere fire Partus-baser i Regionalt prosjekt. Vurdering av felles labløsning for Vestre Viken. Cytostatika administrering for VV Journalsystem for akuttfunksjonen og ambulanser Felles ressurs- og arbeidsplanleggingsverktøy for inkluderer innføringen av Gat Hilde S Moen Else Breines Gjennomføring Hilde S Moen Per-Erik Holo Gjennomføring Bess Frøyshov Margrethe Renaa Gjennomføring Runar Nygård Kirsten Nystuen Planlegging/forpr osjekt Jardar Hals ikke avklart Planlegging/forpr osjekt Bess Frøyshov ikke avklart Foranalyse/kons ept Leiv Sindre Rusten Arne Aas Karlsen Karin Ask- Henriksen Aslaug Fagernes Jan Rune Nilsen Foranalyse/kons ept Innføring Gro Melbye Gjennomføring Side 25 av 26
Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR OMRÅDEPLAN IKT (Digital fornying) Forslag til VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 16.12.15 SAK NR 089-2015 OMRÅDEPLAN IKT 2016 2020 (Digital fornying) Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner ny versjon av IKT-områdeplan for Sykehuset Innlandet HF. Områdeplanen
DetaljerOmrådeplan for Sykehuset Telemark HF, Sykehuset i Vestfold HF og Psykiatrien i Vestfold HF - sykehusområdet Telemark - Vestfold. Perioden 2011-2015
1 / 22 for HF og Psykiatrien i Vestfold HF - sykehusområdet Telemark - Vestfold Perioden 2011-2015 Side 1 av 22 Versjon 1.0 2 / 22 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Side 2 av 22 Versjon 1.0 3 / 22
DetaljerDIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet
DetaljerOG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen
Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov
DetaljerBilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN
Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert
Detaljer20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley. Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF
20 år med PACS Hvor går veien videre i Helse Sør-Øst? Thomas Bagley Direktør Teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst skal tilby rett behandling på rett sted og dette krever en sikker og effektiv
DetaljerSamordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger
Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal
DetaljerÉn innbygger én journal
Én innbygger én journal Seniorrådgiver Kirsten Petersen, avdeling e-helse. Desember 2013 Det overordnede utfordringsbildet er kjent Hovedutfordringer beskrevet i Meld. St. 9 Papir med strøm dagens løsning
DetaljerE-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet
E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet NSFs e-helsekonferanse 17. februar 2017 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Direktoratet for e-helse sine to roller Myndighet Sørge
DetaljerVisjoner for utvikling av IKTsystemer. mot år Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk
Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk Visjoner for utvikling av IKTsystemer i Helse-Norge fram mot år 2030 Lars Moen, Virksomhetsarkitekt, divisjon Strategi 2030?? Difficult to see. Always
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO
DetaljerPå vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober
På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen Robert Nystuen Healthworld 2013-31. oktober Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,
DetaljerStyresak. Styresak 031/04 B Styremøte
Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 17.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Åsmund Norheim Nasjonal Styresak 031/04 B Styremøte 26.03.2004 Administrerende direktørs anbefalinger/konklusjon
DetaljerProsjekt IKT strategi HMN. Styremøte Helse Midt-Norge
Prosjekt IKT strategi HMN Styremøte Helse Midt-Norge 10.05.2012 2 3 Utfordringer kompleksitet 4 Det fokuseres i denne omgang på kliniske systemer Utfordringsbilde- løsning (så langt..) Pasienten som eier
DetaljerDigital fornying i en nasjonal kontekst
Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital
DetaljerProsjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015
Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerStyret tar status for IKT-arbeidet for realisering av målbildene for IKT frem mot nytt østfoldsykehus til orientering.
STYREMØTE 16. desember 2013 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 12/1242 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer ved realisering
DetaljerTERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING
TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,
DetaljerSaksframlegg Referanse
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16.-17.04.2008 SAK NR 039-2008 OMSTILLINGSPROGRAMMET INNSATSOMRÅDE 3.1 IKT MÅLBILDE, DAGENS SITUASJON OG VIDERE PROSESS Forslag
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010 SAK NR 088-2010 LANGTIDSPLAN IKT Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at Langtidsplan IKT 2011-2014 legges til
DetaljerÉn innbygger én journal» og status for e-helse
Én innbygger én journal» og status for e-helse Helse-Norge skal samles på felles løsninger mange prosjekter er i gang, klarer vi å samle disse? Hvilke endringer står medisinsk kontorfaglig helsepersonell
DetaljerSaksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse
DetaljerForventninger og muligheter
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Frokostseminar Steinar Marthinsen, viseadm.dir
DetaljerFagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm
Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 3-2019 06.03.2019 Lillestrøm Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative
DetaljerDigital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF
Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar
DetaljerStatus utredningen. Én innbygger én journal
Status utredningen Én innbygger én journal Meld. St. 9 (2012-2013) definerer tre mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side
DetaljerProgrammandat. Regional klinisk løsning
1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG
DetaljerPå vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august
På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi
DetaljerÉn journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status
Én journal i Midt-Norge bakgrunn, målsetting, status InnoMed møteplass Trondheim, 29.november 2018 Sigrun Berge Engen, kommunikasjonssjef Helseplattformen i Midt-Norge: Én felles løsning med pasientens
DetaljerRegionalt senter for kliniske IKT løsninger. Hvordan sikre regional forvaltning med lokalt eierskap
Regionalt senter for kliniske IKT løsninger Hvordan sikre regional forvaltning med lokalt eierskap Organisasjonskart Digital fornying Helse Sør-Øst: Styret i Helse Sør-Øst Budsjett og økonomisk langtidsplan
DetaljerSaksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR INNFØRING AV REGIONAL LØSNING FOR RADIOLOGI (RIS/PACS) Forslag til vedtak:
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 SAK NR 055-2013 INNFØRING AV REGIONAL LØSNING FOR RADIOLOGI (RIS/PACS) Forslag til vedtak: Styret slutter seg til planen for
DetaljerPorteføljestyring i Helse Sør-Øst. 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør
Porteføljestyring i Helse Sør-Øst Pasientenes behov skal være førende for struktur, organisering og innhold i tjenestene 27.10.2010 NOKIOS Ketil Are Lund prosjektdirektør 1 Tema Kort om Helse Sør-Øst Helse
DetaljerPresentasjon Fagdag Digital Samhandling.
Presentasjon Fagdag Digital Samhandling. Steinkjer 28.05.2018 Hilmar A. Hagen, prosjektleder HNT For første gang i historien skal en felles PAS/EPJløsning anskaffes for både kommune- og spesialisthelsetjenesten
DetaljerInger Marie Finborud, Helse Sør-Øst RHF Nasjonal IKT prosjektledersamling 22.01.2014
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Prosjekter gjennom tidene hva har vi lært?
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerKompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?
1 Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? Bakgrunn Nasjonal IKT har siden høsten 2010 investert i kompetansebygging innen virksomhetsarkitektur, (Enterprise
DetaljerIKT-strategi Helse i Midt-Norge Én innbygger én journal
(IKT-strategi Helse Midt-Norge RHF) IKT-strategi Helse i Midt-Norge Én innbygger én journal NSH kveldsmøte 6. Februar 2013 Jan Eirik Thoresen Prosjektleder Helse Midt-Norge RHF Utviklingstrender IKT i
DetaljerFelles mandat for regionale fagnettverk i Helse Sør-Øst
1 / 5 til regnskap: Felles mandat for regionale fagnettverk i Helse Sør-Øst GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato ENDRINGSLOGG Mal godkjent 10.01.11 2 / 5 til regnskap: Versjon Dato Kapittel Endring Produsent
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.
DetaljerOMRÅDEPLAN 2012-2016 IKT. Juni 2012. Side 1 av 14
OMRÅDEPLAN 2012-2016 IKT Juni 2012 Side 1 av 14 1 FORMÅL...3 2 BAKGRUNN...4 2.1 REGIONAL LANGTIDSPLAN IKT...4 2.2 REGIONALE MÅLBILDER INNEN IKT TIL 2020...4 3 UTFORDRINGSBILDE PER SYKEHUSOMRÅDE...7 4 UTVIKLINGSMULIGHETER
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier og føringer 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerHvordan sikre landingsplass for prosjektene
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene
DetaljerIKT Strategi Helse Midt Norge Del II Handlingsplan. Styreleder og direktørsamling
IKT Strategi Helse Midt Norge Del II Handlingsplan Styreleder og direktørsamling 06.03.2013 Utviklingstrender IKT i Helse Midt Norge IKT samordning i fylkeskommuner Regional IKTenhet (Hemit) Felles EPJ
DetaljerStrategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS
Strategi for elektronisk samhandling i kommunene Svein Erik Wilthil, KS Nasjonale føringer enorge 2009 St.meld. om IT-politikken Samspill 2007 - Kommuneprogram/fyrtårn Standardiserings- og samordningsprogrammet
DetaljerHemit IT for liv og helse. En viktig samarbeidspartner - FOR s fagseminar 30. 31.1.2014 - Roger Presthus, kundeansvarlig
Hemit IT for liv og helse En viktig samarbeidspartner - FOR s fagseminar 30. 31.1.2014 - Roger Presthus, kundeansvarlig Hva skal jeg snakke om? Utviklingstrender IKT i Helse Midt-Norge Ny IKT-organisering
DetaljerStyret Sykehuspartner HF 2. mai 2018 FULLMAKT TIL ANVENDELSE AV BUDSJETTMIDLER FOR TILTAK INNEN INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 2. mai 2018 SAK NR 035-2018 FULLMAKT TIL ANVENDELSE AV BUDSJETTMIDLER FOR TILTAK INNEN INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN Forslag til vedtak:
DetaljerSTYREMØTE 18. mai 2015 Side 1 av 5. Overordnet risikorapport for SØ, mai 2015
STYREMØTE 18. mai 2015 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07075 Overordnet risikorapport for SØ, mai 2015 Sammendrag: Overordnet risikorapport for mai omfatter samlet plan SØ 2015,
DetaljerHvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?
Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst
DetaljerIKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling
IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».
DetaljerSemicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014
Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling
DetaljerHvilken effekt har regionaliseringen på utbredelsen av IT og EPJ i Norge?
Hvilken effekt har regionaliseringen på utbredelsen av IT og EPJ i Norge? EPJ-Observatoriet Årskonference 2004 28. oktober 2004, Hotel Nyborg Strand, Nyborg Herlof Nilssen, adm dir Helse Vest RHF Anders
DetaljerSykehuspartner skal bygge en digital motorvei for Helse Sør-Øst. Morten Thorkildsen Styreleder, Sykehuspartner HF 11. oktober 2018
Sykehuspartner skal bygge en digital motorvei for Helse Sør-Øst Morten Thorkildsen Styreleder, Sykehuspartner HF 11. oktober 2018 Fremtidens sykehus er datadrevet og krever IT overalt Sykehuspartner betjener
Detaljer«Én innbygger én journal» 29. januar 2017
«Én innbygger én journal» 29. januar 2017 «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/
DetaljerVEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet-
Digital fornying VEDLEGG 1 TERTIALRAPPORT 1-2013 DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet- 1. Program Digital fornying Helse Sør-Øst RHF har etablert programmet Digital fornying, som skal
DetaljerSaksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 6. desember 2017 SAK NR MÅL 2018 PROSESS OG STATUS. Forslag til vedtak:
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 6. desember 2017 SAK NR 079-2017 MÅL 2018 PROSESS OG STATUS Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Skøyen, 29. november 2017
DetaljerProsjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015
Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik
DetaljerDigitalisering av helsetjenesten
Digitalisering av helsetjenesten Regulatorisk høstmøte, LMI 30. november 2016 Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi Ambisjon Mobilitet Cloud Computing Én helhetlig og kunnskapsbasert helseog omsorgstjeneste
Detaljer«Én innbygger en journal»
«Én innbygger en journal» Hvorfor framtidens journalløsninger? Vil bidra til å redusere unødig lidelse og død! Feilmedisinering Økt behov for helsetjenester som følge av eldrebølgen! Fra 70 000 til 120
DetaljerStyret tar informasjonen om Digital fornying til orientering.
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 17.06.16 SAK NR 047 2016 DIGITAL FORNYING OG ØKT SATSING PÅ IKT OMRÅDET Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen om Digital fornying til orientering. Brumunddal, 9.
DetaljerDigitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?
Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap
DetaljerOppdrag 2016 Regionalt senter for kliniske IKT løsninger Oslo Universitetssykehus HF
Oppdrag 2016 Regionalt senter for kliniske IKT løsninger Oslo Universitetssykehus HF Regionalt senter for kliniske IKT løsninger i 2016 Fornyingsstyret Etablert for å utvikle og ivareta regionale standarder,
DetaljerÉn innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge
Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerIKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF
IKT i hverdagen Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF Bruker Carestream i dag Valgt som regional RIS/PACS-leverandør i HSØ vinteren 2013 Carestream valgt som RIS/PACS leverandør
DetaljerForbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal
Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.06.11 Harald Noddeland 974 02 0 40 Forbedring av funksjonalitet og arbeidsrutiner for elektronisk pasientjournal Saksnr. Møtedato
DetaljerSAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS
SAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS Prosjekt/ program 1. FAKT-programmet (programrapport) Avgrensing og innhold Eksterne avhengigheter 1.1. FAKT Migrering 1.2. FAKT 1.3. FAKT Sentralt kjøremiljø 1.4. FAKT Helhetlig
DetaljerTiltaksplan digitalisering 2019
Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan
DetaljerDigital fornying - Verdiskapende prosjektportefølje i Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Digital fornying - Verdiskapende prosjektportefølje
DetaljerNasjonal e-helsestrategi
Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2022 består av tre dokumenter: Side 2 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur
DetaljerIKT-infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst Styresak september 2016 Cathrine M. Lofthus
IKT-infrastrukturmodernisering i Helse Sør-Øst Styresak 069-2016 8. september 2016 Cathrine M. Lofthus IKT-infrastruktur - dagens situasjon Helse Sør-Øst har en aldrende og komplisert IKT-infrastruktur
DetaljerForprosjekt Pasientbehandling og samhandling
Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling Styremøte HMR 11.06.2014 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Trygghet Respekt Kvalitet Historisk 3 Utfordringer og trender Kunnskapsmengden dobles hvert annet år Pasientens
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerVedlegg 2-Styresak Målbildet og strategikart v.10 Helse Nord IKT HF
Vedlegg 2-Styresak 019-2018 Målbildet og strategikart v.10 Helse Nord IKT HF Målbildet 2023 Leveranser og brukere Ressurser/ rammebet. Vi leverer fleksibel og stabil IKT på moderne og standardiserte plattformer
DetaljerSAK NR TERTIALRAPPORT FOR IKT-PROGRAMMET DIGITAL FORNYING
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 040-2015 TERTIALRAPPORT 1 2015 FOR IKT-PROGRAMMET DIGITAL FORNYING Forslag til vedtak: Styret tar status for gjennomføringen
DetaljerFra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring
Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring - Helse Nord og styringssystemer Erik Slørdal Skjemstad rådgiver analyse Erik Slørdal Skjemstad Siviløkonom med spesialisering i finansiering og investering
DetaljerDigital strategi for HALD Februar 2019
Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet
DetaljerDet kliniske nervesystemet for fremtiden
Det kliniske nervesystemet for fremtiden Harald Noddeland CIO Forum It-helse Oslo, 22.08.2013 2 Pasientjournalen et sentralt klinisk verktøy Bruker PAS/EPJ Kurve Lab RIS/PACS Andre spesialistsystemer Støttesystemer
DetaljerKurveløsning i Helse Sør-Øst. Harald Noddeland ehelse 2017 Oslo, 3. mai 2017
Kurveløsning i Helse Sør-Øst Harald Noddeland ehelse 2017 Oslo, 3. mai 2017 Innledning Overordnet status regionalt kurve- og medikasjonsprosjekt i Helse Sør-Øst: Oppgradering til Metavision versjon 6.7
DetaljerPORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no
PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter
DetaljerSAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS
SAMMENDRAG AV PROSJEKTSTATUS Prosjekt/ program 1. FAKT-programmet (programrapport) Avgrensing og innhold Eksterne avhengigheter 1.1. FAKT Migrering 1.2. FAKT 1.3. FAKT Sentralt kjøremiljø 1.4. FAKT Helhetlig
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt
DetaljerStyret Sykehuspartner HF 10. april 2019 PROGRAM FOR STANDARDISERING OG IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING (STIM)
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 10. april 2019 SAK NR 024-2019 PROGRAM FOR STANDARDISERING OG IKT-INFRASTRUKTURMODERNISERING (STIM) Forslag til vedtak 1. Styret gir sin tilslutning
DetaljerDIGITALISERING FORMER SAMFUNNET
DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN INNLEDNING 3 UiB I ET DIGITALISERT SAMFUNN 4 OVERORDNEDE MÅL FOR DIGITALISERING VED UiB 6 FEM STRATEGIER FOR DIGITALISERING
DetaljerStyret ved Vestre Viken HF 015/
Saksfremlegg Risikovurdering 3. tertial 2011 Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 22.02.12 Jan Reidar Bergwitz-Larsen 913 67 503 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 015/2012
DetaljerNasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.
Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 1 «Én innbygger én journal»
DetaljerSTYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus
STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/439 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer i forbindelse
DetaljerHvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit
Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe
DetaljerÉn innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester
Én innbygger én journal Felles journal og samhandlingsløsing for kommunale helse- og omsorgstjenester NSH Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester 13. desember 2018 Idunn Løvseth Kavlie Én innbygger
DetaljerMøtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser
Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen
DetaljerRETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING
RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste
Detaljer