Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring

Transkript

1 Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring - Helse Nord og styringssystemer Erik Slørdal Skjemstad rådgiver analyse

2 Erik Slørdal Skjemstad Siviløkonom med spesialisering i finansiering og investering Bakgrunn fra bl.a. analyse, rapportering og utvikling av analysemodeller Forvaltningsansvar for Helse Nords datavarehusløsning og prosjektansvar i flere prosjekter

3 Temaer for innlegget Helse Nords IKT-strategier Evolusjon og modning av styringsdata i Helse Nord Hvor skal vi videre? Hva har vi lært?

4

5 Helse Finnmark HF I underkant av årsverk Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF HF Helgelands- sykehuset 6 Helseforetak 11 Somatiske sykehus + spesialistsenter m.m.. 2 Psykiatriske sykehus 14 DPS o.l. 95 spesialisthjemler 11 luftambulanseenheter 130 ambulanser 15 ambulansebåter 2 sykehusapotek

6 Helse Nords IKT-strategier

7 IT-muligheter og virksomhetens behov IT gir muligheter for virksomheten Eksempler: Helsenett Elektronisk pasientjournal Digital røntgen Telemedisin Tekstgjenkjenning og stemmegjenkjenning Håndholdte terminaler Pasientportal på internett Virksomhetsstrategi ITstrategi Virksomhetens krav til IT Kunnskap, kvalitet og læring Tilgjengelighet Rekruttering og stabilisering Samarbeid med primærhelsetjenesten God effektivitet og ressursutnyttelse Medvirkning og kommunikasjon Effektiv utnyttelse av Informasjonsteknologi og telemedisin

8 Fellessystemer legger til rette for beste praksis Viktig strategier Standardisering av administrative programmer Systemene driftes ett sted i regionen og i felles database Standardisering av kliniske systemer Systemene driftes av en felles IKT-organisasjon, men i separate databaser i tråd med eksisterende lovgiving. OBS: Lovgivingen setter stramme rammer for informasjonsdeling og -bruk

9 men det er ingen garanti En kamel ser ut som en hest skapt av en komité. - Vouge Felles praksis er en utfordring å bli enig om siden hva som er beste praksis kan være subjektivt Krever fast styring og klar forankring hos ledelsen

10 Evolusjon og modning av styringsdata i Helse Nord

11 En tidlig start (når var vi modne til å vurdere BI-løsninger) Helse Nord RHF iverksatte høsten 2004 et prosjekt for å starte arbeidet med vurdering av hensiktsmessige løsninger for ledelsesinformasjon for den samlede foretaksgruppe. Bakgrunnen for prosjektet var behovet for å gi ledere et ledelsesverktøy som kunne gi relevant og løpende styringsinformasjon. Prosjektet anbefalte at det tas i bruk et sett av relevante indikatorer som gir sentral virksomhetsinformasjon for foretaksgruppen. Prosjektet har lagt vekt på at det skal utvikles et gjennomgående styringssystem samt å gi anbefaling på hvordan videre utvikling av et gjennomgående styringssystem skal skje.

12 Fra et manuelt målekort i Excel

13 til daglig automatiserte oppdaterte ventelistetall Kravet til kompleksiteten og innholdet blir større og større. Diskusjoner og oppfølging er mer målrettet og knyttet til informasjon

14 Flere perspektiv på styringsdata Gjør vi i helsevesenet arbeidet vårt på en tilfredsstillende måte? Pasient helseproblem som trenger løsning Helsepersonalet høy faglig standard Økonom ressurser skal utnyttes Pasientforløp på tvers av Helseforetak Kilde: SKDE

15 Arbeidsflyt epikrise

16 Avvik restanse over 30 dager

17 Hvor skal vi videre? og hvor passer BI-løsninger inn i dette?

18 Endring i rammebetingelser Helse Nord RHF iverksatte i 2009 en anskaffelsesprosess knyttet til våre viktigste kliniske systemer. Begrunnet ut fra Lov om Offentlige anskaffelser (kjøpskontrakter skal ut med en viss regelmessighet) Fokus på mer prosessbaserte systemer

19 Strategiske mål for anskaffelse av nye kliniske systemer Effektmål for anskaffelsen (utvalg): gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen og økt tilgjengelighet til oppdatert klinisk informasjon legge til rette for effektiv elektronisk utveksling og tilgang av pasientinformasjon mellom foretakene (iht. gjeldende lover og regler) legge til rette for økt samarbeid mellom foretakene støtte pasientflyt, arbeidsflyt og informasjonsflyt internt på sykehusene og mellom sykehusene gir gode integrasjonsløsninger gir god beslutningsstøtte har god brukervennlighet Og vår fremtidige BI-løsning vil ha en sentral rolle i å sy dette sammen

20 Hva har vi lært så langt?

21 Noen utfordringer med gjennomføringen i HN: Prosjektet hadde legitimitetsproblemer i starten fordi løsningen kun så ut til å erstatte allerede eksisterende systemer (som folk kjente) Kompetanse om datavarehus/lis var ikke tilstede i organisasjonen og er krevende å bygge opp For mye på for få hender for lite bruk av organisasjonen Mye ustrukturerte data i kliniske systemer Ustabilt eierskap - Eierskapet er endret fra start av. Stabilisert seg nå. Hårete mål Målbildet endrer seg stadig og ambisjonene blir stadig høyere Kostnader høyere enn opprinnelige estimert

22 Andre forhold Bemanningen som jobber med løsningen har blitt dimensjonert opp for sent, havnet bakpå og ikke klart å serve løsningen så godt som ønsket. Datakvalitet (venteliste, kodeverk) Dataene har ikke blitt brukt til styring tidligere Den store fordelen med BI prosjekter er at organisasjonen blir godt kjent med kvaliteten på grunnlagsdata Håndtering av organisasjonsstrukturer og forståelsen av disse Organisasjonen trenger tid, men er avhengig av å levere

23 Viktige punkter videre Ambisjonene om hva datavarehusløsningen skal bli øker raskere enn leveransene. Utfordring. Vi må få kontroll på og konsolidert datavarehuset Vi må bli bedre på ad hoc-analyser Vi må lære oss å håndtere stadig større mengder data

24 Spørsmål?