Møteinnkalling. Eldres råd. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldres råd Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Det vil bli gitt en orientering om folkevalgtrollen. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Rita Dahl Staberg Utvalgsleder

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/16 PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 PS 5/16 Innhold Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Velferdsteknologi - mål og strategier Eldres råd konstituering Valg av medlem til prosjektgruppe Livslaget Årsmelding Eldres råd Unntatt off.

3 PS1/16Rådmannenorienterer-Referatsakerogdelegertesaker

4 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 2/ Kommunestyret 2/ Eldres råd 2/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede Velferdsteknologi mål og strategier Rådmannens forslag til vedtak Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering. Behandling i Hovedutvalg Folk Avstemming Enstemmig Innstilling i Hovedutvalg Folk Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering. Vedlegg 1 Prosjektplan - velferdsteknologi i Inderøy kommune Bakgrunn Saken gjelder en orientering om prosjektarbeidet "Velferdsteknologi i Inderøy kommune" og forslag til mål og strategi for valg og bruk av velferdsteknologi.

5 Ny teknologi åpner for en rekke muligheter. Bedre samhandling mellom bruker og hjelpeapparatet vil i betydelig grad kunne øke livskvaliteten for den enkelte. Andre resultater vil være økt trygghet og opplevelse av bedre mestring for den enkelte. Eldre med betydelige omsorgsbehov vil kunne bo hjemme lengere, noe som også kan utsette behovet for institusjonsplasser. Ny teknologi kan også bidra til at helsepersonell kan utføre en bedre og mer effektiv jobb, og frigjort tid kan brukes til mer direkte brukerkontakt og helsefaglige oppgaver. Inderøy kommune har jobbet med velferdsteknologi gjennom et eget prosjekt. Dette prosjektet ble avsluttet desember 2015 og erfaringer fra dette prosjektet innfases i ordinær drift. Ansatte fra hjemmetjenesten, ergoterapeut, boliger for funksjonshemmede og sykehjem har deltatt i prosjektet. Prosjektet har vært ledet av fagansvarlig i boliger for funksjonshemmede, Siv Berg Aunet og ergoterapeut Heidi Dale. Gjennom prosjektmidler har de vært delvis frikjøpt i siste del av prosjektperioden for å ivareta oppgaver som oppfølging, samordning, support, oppdateringer opplæring og utvikling av prosedyrer. I løpet av prosjektperioden har det vært samarbeid med Steinkjer kommune, som har vært pilotkommune på ulike velferdsteknologiske løsninger. Prosjektet har jobbet ut fra hvilke løsninger som kan tas i bruk, blant annet i et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan deles inn i ulike kategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere. I prosjektet er det jobbet med følgende: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. I prosjektet er det i samarbeid med Inderøy Sanitetslag innkjøpt 9 trygghetsalarmer som kan benyttes i mobilnett og som har muligheter for utvidete løsninger. 5 av trygghetsalarmene er i bruk pr desember GPS/lokalisering hjelpemidler ble igangsatt i Mosvik sykehjem. Dette ble ikke utprøvd fullt ut på grunn av at behovet til beboeren endret seg. Det skal prøves ut samme teknologi til en beboer i omsorgsbolig. Prosjektgruppen har i sitt arbeid vurdert behov for tiltak omkring trygghetsalarm. Inderøy kommune har i dag et eget lager med trygghetsalarmer. Dette utstyret må repareres og skiftes ut jevnlig. Dette vurderes lite kostnadseffektivt fremover, da det forventes betydelig produktutvikling på velferdsteknologiområdet fremover. Det må vurderes om det er hensiktsmessig å satse på leie av trygghetsalarmer og utstyr. Ved leie av utstyr vil kommunen til enhver tid få oppdatert utstyr ihht. behov, samt unngå å bli sittende med gammelt og lite funksjonelt utstyr. Nedbygging av fastnett: De fleste kommuner vil måtte skifte ut sine trygghetsalarmer på grunn av utfasingen av det analoge telefonnettet, som starter i Helsedirektoratet har kommet med konkrete anbefalinger som følge av dette. Dette vil bety at Inderøy kommune uansett vil måtte skifte ut dagens analoge alarmer. Leie av nytt utstyr må sikres å være i tråd med disse anbefalingene.

6 Det er en nasjonal målsetting å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke, der det f.eks. er mulig med oppkobling til fallsensor, brannvarsler o.l. En slik utvidelse vil naturlig nok kreve mere profesjonelle alarmmottak. Dagens løsning, med at ansatte i hjemmesykepleien håndterer alle trygghetsalarmer i tillegg til sine pleieoppdrag, vurderes som lite hensiktsmessig og effektivt. Og med dagens løsning/organisering vil det være krevende å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke. Det bør vurderes om det er mer effektivt og utvikle dagens ordning med et felles interkommunalt alarmmottak. Dette alarmmottaket vil ha spisskompetanse hvor alarmene vil bli håndtert av ansatte som kun har dette som oppgave, og som er trent i å foreta helsefaglige vurderinger. Et interkommunalt alarmmottak vil også frigjøre tid for hjemmesykepleien. Erfaringene fra Trygghetpatruljen i Trondheim viser at mellom % av alle alarmer blir avklart pr telefon, og at det dermed ikke er nødvendig å rykke ut. Det er ikke beregnet hva utskifting av trygghetsalarmer vil koste, dette må beregnes og innarbeides i budsjettet for Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Prosjektet har arbeidet med løsninger som kan benyttes i det nye bofellesskapet på Nessjordet. Det er ikke avklart hvilke løsninger som skal benyttes. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. Det er anskaffet 5 Pilly medisindispensere. Dette er medisindosetter som varsler beboeren om at medisin må tas. Hvis det ikke blir gjort går det varsel til hjemmetjenesten. De tar da kontakt med beboer for eventuelt tilsyn. Det har vært noe tekniske utfordringer ved denne løsningen, men pr i dag er alle dispenserne i bruk. Teknologi for styring av adm. av tjenester - logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Alarmmottak av alle trygghetsalarmeringer er ett eksempel. Visma Mobil omsorg er tatt i bruk i hjemmetjenesten. Dette gir pleierne tilgang til brukerens journal når de er hjemme hos deres bolig. Systemet kan utvides med andre applikasjoner eks at varsler fra andre velferdsteknologiske løsninger sendes til den mobile enheten. Tiltaket bidrar også til kvalitetssikre helsehjelpen og frigjøre tid til andre oppgaver. Hjemmetjenesten har tatt i bruk 8 mobile enheter. Kompetansehevende tiltak Prosjektet har hatt ulike tiltak for å gi informasjon til innbyggerne i kommunen, blant annet har det vært ulike medieoppslag og prosjektledere har informert i ulike lag og foreninger. Det er også laget en utstilling med ulike velferdsteknologiske løsninger. Denne er flyttbar og plasseres på ulike plasser, servicetorget i rådhuset og Inderøyheimen. Det er planlagt utplassering på private plasser også. (Rema/Coop) Velferdsteknologi vil bli tema på pårørendeskolen demens. Det er gjennomført flere kompetansehevende tiltak for ansatte. Ansatte har deltatt i fagnettverk, det har vært deltakelse på ulike kurs og seminar. Erfaringene så langt er at det tar tid før kompetanse er etablert hos alle ansatte og det vil kreve at organisasjonen har fortløpende fokus på opplæring til ansatte. Deltakelse i fagnettverk bør prioriteres.

7 Prosjektet har bidratt til å sette fokus på arbeidet med velferdsteknologi, det har vært avgjørende og ha to personer som har ansvaret for oppfølging og igangsetting. Det er avgjørende for å lykkes i det videre arbeid at oppfølgingsansvaret legges til to eller tre ansatte. Det er ikke avsatt lønnsmidler til dette arbeidet. En eventuelt avsatt ressurs må innarbeides i budsjett interkommunalt kommunehelseprosjekt Høsten 2015 har det vært et interkommunalt kommunehelseprosjekt i Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer med tema "Velferdsteknologi". I prosjektperioden er det skrevet utkast til en felles strategiplan for Inn-Trøndelagskommunene. Strategiplanutkastet innbefatter 7 satsningsområder: Bolig Hverdagsrehabilitering Trygghetsalarmer Teknologi for å mestre hverdagen Deling av kunnskap Organisering av arbeidet og gevinstrealisering FoU og innovasjonskultur Inn-Trøndelagskommunene samarbeider allerede på flere områder som berører velferdsteknologi. Målet med en felles strategiplan er å utvikle samarbeid i kommunene ytterligere innenfor velferdsteknologi, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene som allerede er tilstede. Etiske utfordringer Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor har prosjektgruppen jobbet med å sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Prosjektgruppen har ivaretatt de etiske utfordringer og har hatt god dialog opp mot brukere og pårørende. Det har vært avtalt med pårørende om bruk av GPS og trygghetsalarm. I tillegg har prosjektgruppen hatt dialog med Fylkesmannen når det har vært uklarheter omkring enkelte tiltak. Vurdering Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygge på at ny teknologi fungerer i tråd med målsetting og at de har kompetanse til å

8 bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Med bakgrunn i prosjektgruppens arbeid foreslås mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatte perspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Mål og strategier Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Strategier Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Ansatte perspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Strategier Kommunen oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunen samarbeider med Inn-Trøndelagskommunene om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse- og omsorgsområdet. Strategier Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunen samarbeider med Inn-Trøndelagskommunene om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunen skal bidra og støtte opp om forskning og utvikling av velferdsteknologi Interkommunale løsninger som er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier Kommunen utvikler avtaler om velferdsteknologiske løsninger i samarbeid med Inn-Trøndelag kommunene.

9 Kommunen skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kompetanseutvikling og kunnskapsdeling gjennom interkommunalt samarbeid skal være et satsningsområde. Konklusjon Prosjektgruppens forslag til å kategorisere mål og strategier i fire perspektiver(bruker, ansatt, økonomi, samfunn), vurderes nyttige. Det vurderes å være stor grad av samstemmighet mellom de foreslåtte mål og strategiene, og ulike styringsdokumenter i Inderøy kommune. Rådmannen ser dessuten at de foreslåtte mål og strategiene hensyn tar sentrale føringer innen området og er sammenfallende med mål og strategier i felles plan for Inn-Trøndelagskommunene. Rådmannen vil foreslå at mål og strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi vedtas slik det fremstilles i saksfremlegget. Aktuelle tiltak og investeringer må behandles i budsjett og økonomiplan. Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering.

10 April 2015 PROSJEKTPLAN VELFERDSTEKNOLOGI I INDERØY KOMMUNE - BEST MULIG OMSORG FOR BRUKERNE MED DET BESTE MULIG TEKNOLOGI

11 OM DETTE DOKUMENTET 3 GENERELT 4 BAKGRUNN: 4 OM VELFERDSTEKNOLOGI 5 SÆRLIGE FORUTSETNINGER 5 MÅL 6 STRATEGIER 6 HANDLINGSPLAN 7 TRYGGHETSALARMAPPARATER MED TILLEGGSUTSTYR 7 ADMINISTRATIVE VERKTØY 7 LOKALISERINGSHJELPEMIDLER 7 STYRKE KOMPETANSEN I ORGANISASJONEN; BÅDE PÅ SYSTEMNIVÅ OG HOS ANSATTE OG I INTERKOMMUNAL SAMMENHENG. 8 OVERSIKT HOVEDAKTIVITETER, GJENNOMFØRING, 8 PROSJEKTBUDSJETT 8 Side 2

12 OM DETTE DOKUMENTET Dette dokumentet er en praktisk konkretisering av Inderøy kommune sitt ønske om å bedre tjenestene på sitt omsorgstilbud knyttet til eldre og pleietrengende som mottar tjenester fra Inderøy kommune knyttet opp mot muligheter gitt av velferdsteknologien. Prosjektplanen inneholder rammebeskrivelser for prosjektet med mål og tiltaksdel. Men i og med at det fortsatt gjenstår noe forankring vil prosjektplanen være å betrakte som en oppstarts plan og et grunnlag for en bredere satsning med tilhørende behandling hos politikere, berørte fagfolk og administrasjon. Prosjektgruppen består av: Per Arne Olsen, enhetsleder Pleie og omsorg. styringsgrp Bente Molde, enhetsleder Helse og Rehabilitering, styringsgrp Siv Berg Aune, Prosjektleder i Velferdsteknologi Inderøy Heidi Dale, ergoterapeut. Prosjektleder i Inderøy Jorid M. Melhus, tjenesteleder hjemmetjenester Inger Margrete Indgul Vatn, avd.sykepleier Mosvik sykeheim Grete Neergård, avd.sykepleier hjemmesykepleien Side 3

13 GENERELT BAKGRUNN: Bakgrunnen for dette prosjektet er et ønske/behov for å implementere velfersteknologi i Inderøy kommune. Initiativet er uttrykt fra flere hold; enhetsleder for Bistand og omsorg, rådmann. Politisk vedtatt Helse- og omsorgsplan og Helsedirektoratets fagrapport om velferdsteknologi. Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender til å utføre nødvendig helse- og omsorgshjelp. Velferdsteknologi kan være et viktig supplement til ordinære helse- og omsorgstjenester. «Med velferdsteknologi menes (NOU 2011:11) teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet og sosial deltagelse. Den skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og på den måte skape trygghet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge/ redusere behov for tjenester eller innleggelse på institusjon» Den alminnelige og generelle utviklingen av IKT-baserte muligheter innenfor pleie og omsorg gjør det selvsagt uunngåelig å vurdere dette for Inderøy kommune etter hvert. Flere kommuner har allerede kommet et stykke på veg, blant annet Værnes-regionen i vår del av landet. De har lagt vekt på følgende forhold som motiverende for sin innsats på området: - En stor eldrebølge vil kreve gode løsninger i tiden som kommer - Norske kommuner har et solid utgangspunkt for innovasjon (jf lang erfaring med trygghetsalarmer og mye ny annen relevant teknologi) - Det er et økende behov for varsling. - Økende behov for pleie og omsorgstjenester - Det eksisterer allerede mye god teknologi - Behov for bedret behandling av pasientdata - Gi eldre mulighet til å bo lenger hjemme - Bidra til økt livskvalitet i alderdommen - Skape økt trygghet for de eldre og pårørende - Bedre organisering og frigjøring av ressurser Det siste punktet er vesentlig. Inderøy kommune sin satsning på velferdsteknologi må ikke nødvendigvis handle om å gi en foranledning til innsparing på området, men å sørge for at vi kan bruke de varme hendene der de trengs mest og forhindre ressurssløsing ved unødvendige utrykninger mv. Et annet vesentlig punkt er at vi snarlig må venne oss av tanken om at de eldre er fremmedgjort og negative til IKT-teknologi. Den kommende generasjonen eldre og brukere av pleie- og omsorgstjenester er allerede godt vant til mye av denne teknologien og har forventninger og krav som ikke eldre hadde for få år siden. Side 4

14 Prosjektbeskrivelsen sine mål, strategier og handlingsdelen bygger på statlige anbefalinger. Det er utarbeidet en NOU 2011:11 Innovasjon og omsorg som gir veiledende føringer for arbeidet videre. Her viser også Datatilsynet til behov for lovendringsarbeid for å kunne ta i bruk velferdsteknologi som eksempel GPS. Både Fylkesmannen og Kommunenes Sentralforbund (KS) i Sør Trøndelag viser stort engasjement for området og bidrar både økonomisk og gjennom prosjekt for å legge til rette for deling av erfaringer og kompetanse. Teknologirådet har gitt følgende anbefalinger til statlige helsemyndigheter. Tilby en trygghetspakke Fallsensorer Medisineringsautomat Sporingsløsninger Temperatur-/røykdeteksjon Innfasing av kroppssensorer OM VELFERDSTEKNOLOGI Velferdsteknologi berøres i mange sentrale dokumenter; St.mld 47 samhandlingsreformen, St.mld 7 et nyskapende og bærekraftig Norge, St.mld 25 Mestring, muligheter og mangfold, Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring og St.mld 11 Innovasjon i Omsorg. I ovennevnte dokumenter beskrives velferdsteknologi som følger: Velferdsteknologi er brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I enkelte sammenhenger blir slik teknologi også omtalt som omsorgsteknologi. Velferdsteknologi omfatter alle typer teknologier som har et brukerperspektiv og har som formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester via økt mulighet for selvhjulpenhet, uavhengighet og verdighet for mottakere av helse- og omsorgstjenester. Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal ikke redusere den menneskelige kontakt mellom helsepersonell og tjenestemottaker, men øke den. Innovative og individuelt tilpassede tjenester krever kunnskap om teknologien, økt utprøving og evaluering av ulike former for velferdsteknologi. SÆRLIGE FORUTSETNINGER Rammebetingelser for prosjektet God og solid forankring. Dette gjelder både hos politikere, administrasjon, brukere med pårørende og ikke minst hos berørte ansatte. Side 5

15 Gjennomarbeidet finansiering. Prosjektet innbefatter finansiering fra interne drifts- og investeringsbudsjett i tillegg til ekstern finansiering. Det vurderes som avgjørende viktig at prosjektet baserer seg på velkjent, utprøvd og stabil teknologi. Dette innebærer at prosjektet ikke tar høyde for tiltak som medfører pilotering / utvikling av nye plattformer og/eller kommunikasjonsløsninger. Videre er det ønskelig at løsningene / systemene som velges er minst mulig proprietære (har åpne standarder) og kan implementeres i eksisterende infrastruktur og fagapplikasjoner. Løsningene og organiseringen må være helhetlig og i størst mulig grad leverandøruavhengig. Produktet skal være prøvd ut for personer som produktet er ment for. Det skal foreligge evaluering og erfaring fra slik bruk som viser at pasient/bruker liker å anvende produktet. Produktet skal være ergonomisk utformet og ha lavt brukergrensesnitt. MÅL 1. Inderøy kommune skal ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinære helseog omsorgstjenester. 2. Inderøy kommune skal stimulere til utbredelse av velferdsteknologi og derigjennom til økt egenmestring og trygghet for tjenestemottakere og pårørende STRATEGIER 1. Velferdsteknologien skal bidra til økt trygghet og mestring hos bruker slik at denne skal kunne bo lenger hjemme 2. Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilke problem produktet skal løse. 3. Teknologien skal være prøvd ut tidligere og ha en standardisert løsning. 4. Brukerorganisasjoner skal alltid uttale seg og gi aksept for ny teknologi 5. Kompetanseutvikling og kunnskapsdeling gjennom interkommunalt samarbeid skal være et satsningsområde. 6. Inderøy kommune skal bidra og støtte opp om forskning og utvikling av velferdsteknologi. 7. Etiske betraktninger knyttet opp mot brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn før valg om velferdsteknologi. Side 6

16 HANDLINGSPLAN Handlingsplan beskriver hvilken teknologi som skal prøves ut og hvilke områder utprøving skal prøves. I tillegg beskrives andre fokusområder. Den enkelte handlingsdel innbefatter omfattende arbeid og det er tvingende nødvendig å prioritere hvilke handlingsområder man starter med i første fase. 1. TRYGGHETSALARMAPPARATER MED TILLEGGSUTSTYR Mange seniorer nevner ønske om trygghetsalarm og GPS. Trygghetsalarmapparat med tilknyttet fallalarm kan være en løsning når forståelse for å utløse alarmering ikke er tilstede. Trygghetsalarmapparatet kan også gjøres spesialtilpasset for de som ikke har motorikk til å betjene utløserknappen på alarmapparatet som leveres i dag. Det anskaffes 9 trygghetsalarmer som er beregnet for mobilnett og hvor det utprøves ulike tilleggsutstyr. 2. VERKTØY Hjemmetjenesten rapporterer flere ganger i løpet av døgnet på de tjenester som utføres. Dette gjøres i den enkelte pasient sin journal. Alle relevante data legges inn. Hjemmetjenesten yter tjenester i den enkelte pasientene sine hjem. Er det behov for pasientinformasjon må dette innhentes pr telefon eller ved å dra tilbake til hjemmetjenesten på Inderøyheimen. Visma Mobil omsorg er en bærbar fagløsning for kommunal pleie og omsorgstjenester. Løsningen er webbasert og tilgjengelig for de fleste mobile enheter, smarttelefon/brett. Visma Mobil omsorg gir tilgang på oppdaterte pasient/brukerdata og legger til rette for enkel kommunikasjon mot andre behandlende etater, slik som sykehus og fastleger. Det gir tidsbesparing for personell, kvalitetsheving av arbeidet, informasjonen m.m. Løsningen Visma mobil omsorg tas i bruk i hjemmetjenesten 3. LOKALISERINGSHJELPEMIDLER Inntil eventuelt nytt lovverk foreligger vil bruk av lokaliseringshjelpemidler i hovedsak kun være gjennomførbart i forskningssammenheng. Inderøy kommune bør bidra i forskningsprosjekter slik at personer med kognitiv svikt kan få mulighet til å benytte lokaliseringshjelpemiddel og bidra til dokumentasjon av effekt av dette. Dette kan gi rom for økt bevegelsesfrihet og aktivitet lengre for mange personer. Bruk av lokaliseringshjelpemiddel muliggjør at man kan fysisk bevege seg fritt på tross av orienteringssvikt, og pasientene blir enklere å finne igjen hvis de går seg bort. Utprøving av lokaliseringshjelpemidler utprøves i sykehjem og i den enkelte pasient/bruker sitt hjem. Side 7

17 4. STYRKE KOMPETANSEN I ORGANISASJONEN; BÅDE PÅ SYSTEMNIVÅ OG HOS ANSATTE OG I INTERKOMMUNAL SAMMENHENG. Det kreves kompetanse for å foreslå riktige tiltak som skal følges opp. Om man skal bistå den enkelte bruker til å ta i bruk ny teknologi, kreves det kompetanse, tid til individuell vurdering av behov og oppfølging for å sikre at velferdsteknologien fungere etter intensjonen. Inderøy kommune er en av kommunene i kommunehelsesamarbeidet, som innbefatter kommunene; Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy. Noe av samarbeidsprosjektene innbefatter velferdsteknologi. Kunnskap og kompetanse omkring velferdsteknologi må spres i de samarbeidende kommuner. Kursing av ansatte, deltakelse i fagnettverk prioriteres. Informasjonstiltak til innbyggerne, infor til lag og foreninger. PROSJEKTBUDSJETT Det er ikke avsatt driftsmidler til prosjektet. OVERSIKT HOVEDAKTIVITETER, GJENNOMFØRING Her er en oversikt over innsatsområder, hovedaktiviteter og milepæler i prosjektet. Innsatsområdene og hovedaktivitetene er hentet fra arbeidsgruppens forberedelsesmøte samt grunnleggende teori om prosjektorganisering. TILTAK MÅLGRUPPE NÅR STATUS MERKNADER Mobil omsorg Hjemmesykepleien 1. juni Har kommet godt I gang. Opplæring 28. mai. Mobil omsorg er innarbeidet i hjemmetjenesten Pilly medisindispenser, 5 stk Hjemmesykepleien Pasienter med hukommelsessvikt 1. mai Opplæring 21.april. Alle medisindispensere er tatt i bruk GPS Alle områder Des 2015 Tiltaket igangsatt GPS er utprøvd til to beboere. Side 8

18 Demens pasienter Glassmontør Inderøy kommune 1. mai Godt i gang. Bidra til å øke kunnskapen til inderøys befolkning i hva velferdsteknologi er. Informasjon Lag og organisasjoner Fortløpende Pågår Opplæring ansatte Alle ansatte Fagseminar, nettverk, kurs og skolering Fortløpende Trygghetsalarm digital Hjemmeboende Innkjøpt med støtte fra Inderøy Sanitet Side 9

19 Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Rita Dahl Staberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 3/ Eldres råd konstituering Rådmannens forslag til vedtak Eldres råd velger selv leder og nestleder Bakgrunn I vedtektene til Eldres Råd står det blant annet: «Eldrerådet er et rådgivende organ for eldre som skal ha til behandling de saker som gjelder levekår for eldre i kommunen. Rådet skal selv ta opp saker som gjelder eldre i kommunen. Eldres Råd er lovhjemlet i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Eldrerådet skal bestå av 5-7 medlemmer med personlige varamedlemmer. Kommunestyret velger medlemmer med varamedlemmer med tilfredsstillende kjønnsbalanse blant forslag til kandidater fremmet av pensjonistforeningene. Hver pensjonistforening har rett til å komme med forslag på 2 personer, en av hvert kjønn, i prioritert rekkefølge. Et flertall av eldrerådets medlemmer skal være alderspensjonister i kommunen.» Eldres råd velger selv leder og nestleder blant pensjonistene i rådet. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Følgende medlemmer og varamedlemmer ble valgt av kommunestyret i møte den , sak nr. 78/15, for perioden : Eldres råd:

20 Medlemmer: Ragnhild Lyngstad Astrid Stubbe Unni Bragstad Jan Erik Løkke Erna Markhus Politiske representanter: Mads Nervik Tore Wold Personlig vara: Bjørg Melhus/Nils Undersåker Per Odd Holde Joralf Gran Lovise Stavrum Astrid Melting Siv Furunes Kristin Løe Konklusjon Eldres råd velger selv leder og nestleder

21 Arkivsak. Nr.: 2014/713-6 Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 4/ Valg av medlem til prosjektgruppe Livslaget Rådmannens forslag til vedtak Eldres råd oppnevner 1 person til prosjektgruppen Livslaget Vedlegg 1 Valg av medlem til prosjektgruppe Livslaget fra Eldres Råd 4.mars 2 Søknad kommunal støtte LivsLaget 3årig prosjekt 3 Søknad tilskudd3årig Inderøy Kommune_ Søknad om Tilskudd 5 13_ Innvilger tilskudd til aktivitet seniorer og eldre - Statsb Innvilget tilskudd til 3-årig prosjekt brukerstyrt aktivitetssenter for seniorer i Inderøy Bakgrunn Frivillig Inderøy fikk prosjektmidler til Aktivitetssenter for Seniorer fra Helsedirektoratet, et prosjekt som etter oppstart høsten 2015 fikk navnet "Livslaget". Frivillig Inderøy skal opprette en prosjektgruppe bestående av 5 representanter for frivillige organisasjoner, som skal være veiledende for arbeidet som skal gjøres. Organiseringen av prosjektet Livslaget er: Styret for Frivillig Inderøy er styringsgruppe for prosjektet og arbeidsgiver for prosjektleder. Daglig leder Maria Aune er ansatt i Frivillig Inderøy som prosjektleder i 60 % stilling. Prosjektet Livslaget skal bistå lag og foreninger i den aktivitet som drives for seniorer i dag, og vil være pådriver og tilrettelegger for å starte opp ny aktivitet som favner flere. Prosjektet skal ikke konkurrere med eksisterende aktivitet, og heller ikke presse de som er aktive i dag til å ta på seg flere oppgaver, men bidra til at flere holder seg i aktivitet.

22 Inderøy kommune er en sentral samarbeidspartner i forhold til rekrutering av deltakere. Kommunen bidrar også med et økonomisk tilskudd. En viktig del av prosjektet er å lage en modell for samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Prosjektgruppa skal komme med forslag til hvordan vi kan bistå til utvikling av de tilbud som finnes i dag, og hvordan vi kan rekruttere flere deltakere. Gruppa skal også komme med forslag nye aktiviteter. Vurdering Frivillig Inderøy ønsker å organisere prosjektet Livslaget med en prosjektgruppe. De ber om at Eldres råd oppnevner en person som går inn i prosjektgruppen. Konklusjon Eldres råd oppnevner 1 person til prosjektgruppen Livslaget.

23 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ny-ind-p/114967_fix.html Side 1 av Hei! Jeg nsker melde inn en sak til m tet i Eldres R d 4.mars. Jeg vil gjerne ha tilbakemelding p om det g r an gj re det p denne m ten. Hvis ikke kontakter jeg pensjonistlaga for finne en annen ordning Frivillig Inder y f tt prosjektmidler til Aktivitetssenter for Seniorer fra Helsedirektoratet - et prosjekt vi etter oppstarten har kalt Livslaget. Vi skal n opprette en prosjektgruppe best ende av ca 5 representanter for frivillige organisasjoner i Inder y som skal v re veiledende for arbeidet som skal gj res. Kort om organisering av prosjekt Livslaget: Styret for Frivillig Inder y er styringsgruppe for prosjektet og arbeidsgiver for prosjektleder. Daglig leder Maria Aune er ansatt i Frivillig Inder y som prosjektleder for Livslaget i 60% stilling fra Prosjekt Livslaget skal b de bist lag og foreninger i den aktivitet som drives for seniorer i dag, og v re p driver og tilrettelegger for starte opp ny aktivitet som favner flere. Prosjektet skal ikke konkurrere med eksisterende aktivitet, og heller ikke presse de som er aktive i dag til ta p seg flere oppgaver, men bidra til at flere holder seg i aktivitet. Inder y kommune er en sentral samarbeidspartner, b de i forhold til rekruttering av frivillige og deltakere, og med en konomisk egenandel. En viktig del av prosjektet er lage en modell for samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner som kan overf res til andre kommuner og frivilligsentraler Prosjektgruppa kommer med forslag til hvordan vi kan bist til utvikling av de tilbud som finnes i dag, og hvordan vi kan rekruttere flere ansvarlige, medarbeidere og deltakere. Gruppa kommer ogs med forslag til ny aktivitet, og hvilke akt rer vi kan samarbeide med. Prosjektgruppa vil representere all frivillig aktivitet som drives blant seniorer, og vi ansl r ca 3 m ter per r i denne gruppa. Vi h per at Eldres R d vil velge en representant til prosjektgruppa. Denne vil representere Pensjonistlagene i kommunen. Vennlig hilsen Maria Aune Prosjektleder Livslaget Frivillig Inder Sundf rvn Inder y tlf maria@frivilliginderoy.no y

24 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ny-ind-p/110809_fix.html Side 1 av Vedlagt er s knad fra Frivillig Inder y til Inder y Kommune for kommunal st tte til prosjekt LivsLaget (tidligere Aktivitetssenter for Seniorer i Inder y). Ny s knad til Inder y Kommune er n dvendig etter at Helsedirektoratet innvilget en 3- rig prosjektperiode. Kommunen har tidligere innvilget tilskudd tilsvarende kommunal egenandel for kun 1 r. Vedlagt er s knad til Inder y Kommune for tilskudd i 2016 og Frivillig Inder ys opprinnelige s knad til Helsedirektoratet er ogs vedlagt, samt innvilget vedtak fra Helsedirektoratet for tilskudd til 3 rig prosjekt. Ta gjerne kontakt med oss dersom Inder y Kommune trenger mer informasjon for behandle v r s knad om tilskudd. Mvh Vibeke Arntzen Daglig leder -- Frivillig Inder y Sundf rvn INDER Y Tlf: Mail: post@frivilliginderoy.no Facebook: Inderoy.no

25 Inderøy Kommune Vennalivegen Inderøy Søknad Inderøy Kommune kommunal støtte til prosjekt Livslaget (tidligere Aktivitetssenter for Seniorer i Inderøy ) Frivillig Inderøy fikk 28.april 2015 innvilget tilskudd fra Helsedirektoratet til utvikling av et brukerstyrt aktivitetssenter for seniorer i Inderøy. Frivillig Inderøys klage på Helsedirektoratets forkorting av prosjektperioden til 1 år, ble i juli godkjent av Helsedirektoratet. Prosjektet er nå omdøpt fra Aktivitetssenter for Seniorer i Inderøy til LivsLaget. Tilskuddet fra Helsedirektoratet forutsetter at Inderøy Kommune bidrar til prosjektets egenfinansiering med kr ,- i tilskudd pr år, samt kr ,- i egeninnsats. Egeninnsatsen er beregnet verdi for ansattes arbeidstimer pr. år i prosjektet. Prosjektet er tidligere innvilget støtte fra Inderøy Kommune til 1 års drift (fra 1.september fram til 1. september 2016). Ettersom prosjektet nå er godkjent av Helsedirektoratet som et 3-årig prosjekt, søker vi Inderøy Kommune om støtte til prosjekt LivsLaget med : kr ,- i tilskuddsbeløp for perioden fra 1.september fram til 1.september Vi ber også om kr ,- i tilskuddsbeløp for perioden fra 1.september 2017 fram til september Vi ønsker i tillegg til økonomisk støtte, et samarbeid hvor kommunen i prosjektperioden bidrar med en arbeidsinnsats som tilsvarer en omtrentlig verdi av kr ,- pr. år. Prosjektet ble godkjent som et 3-årig prosjekt, forutsatt kommunal egenandel. Tilskudd fra Helsedirektoratet forutsetter også fortsatt finansieringsordning over statsbudsjettet og at prosjektet når sine mål/rapporterer til Helsedirektoratet i henhold til direktoratets rapporteringsfrister.

26 Målet med prosjektet er aktiviteter og frivillig innsats som bidrar til forebyggende helsearbeid, mer aktivitet og flere møteplasser i Inderøy. Målgruppa er hjemmeboende seniorer. Prosjekt LivsLaget skal bygge opp aktivitetstilbud og møteplasser for seniorer i Inderøy gjennom et 3- årig prosjekt. Målet er å skape engasjement blant seniorer i kommunen og arbeide fram en modell for et brukerstyrt aktivitetssenter drevet på frivillig basis. Frivillig Inderøy fikk råd fra folkehelseteamet i Inderøy Kommune i prosessen rundt utforming av tilskuddsøknaden til Helsedirektoratet. Enhetsleder for Helse, rehabilitering og barnevern har gitt Frivillig Inderøy innspill til søknaden før den ble sendt Helsedirektoratet. Planer for Prosjekt LivsLaget er forankret i tiltak utarbeidet i forbindelse med Inderøy Kommunes Folkehelseplan. Rapporten "Utredning av aktivitets- /dagtilbud innenfor bistand, omsorg, helse og rehabilitering" (RO; november 2013) foreslår også et Aktivitetshus med brukerstyrte aktiviteter som et godt forebyggende helsetiltak for seniorer. Vedlegg: Søknad Helsedirektoratet med vedlegg Tilsagn fra Helsedirektoratet, innvilget klage For Frivillig Inderøy Vibeke Arntzen (sign.) Daglig leder

27 håndsu onsnavn esse esse adr esse Webadr esse knad Sundfær esse Søknad om tilskudd Informasjon om søker t l y f t - En søknad må altid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales altid til den virksomheten som har ansvaret. - Dersom flere virksomheter eler organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - For on j ormas f n i t e er t hen t e er t s i a eg r r f s t Enhe og kan kke i. es endr s a s i n a g Or j sas i gan Or Adr Postnr./-sted FRIVILLIG INDERØY or f ons j sas i gan Or Kommunenummer Kun for kommuner. t pos E- Postmotak/ofisiel e-postadresse til søker. SA post@friviliginderoy.no Kontonummer Mer ng i l a på t be t u skud l av i t Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Aktivitetssenter Inderøy Kopiadresse Vi sender altid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av ale brevene til den adressen dere oppgir her. g f e d c b Vi ønsker kopi av brev til annen adresse onsnavn j sas i gan Or Frivilig Inderøy Adr 9 vn. Postnr./-sted 7670 Inderøy d n a L N O Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Etternavn Vibeke A r n t z e n Telefonnummer Landkode og telefonnummer. adr t pos E- vibeke.arntzen@gmail.com Organisasjonsstruktur 1

28 moder onsnavn onsnavn onsnavn onsnavn onsnavn onsnavn onsnavn on( Moder-, søster- eler daterorganisasjoner n m l k j i Vi har ngen i, - - er t søs oner j sas er i l gan l e or er t t da n m l k j Vi har, - moder - er t ) søs er j sas er i l gan l e or er t t da - Legg ved fulstendig organisasjonsoversikt n m l k j Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet g f e d c b Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/ti j sas i gan Or Inderøy Kommune 1756 Kommunenummer (kun for kommuner). j sas i gan Or Inderøy Sanitetslag Kommunenummer (kun for kommuner). j sas i gan Or Pensjonistforeningen i Inderøy Kommunenummer (kun for kommuner). j sas i gan Or B e s ø k s t j Ien deesrt øe yn Kommunenummer (kun for kommuner). j sas i gan Or Inderøy Seniordans Kommunenummer (kun for kommuner). j sas i gan Or Eldres råd Inderøy Kommunenummer (kun for kommuner). j sas i gan Or Andre lokale frivillige organisasjoner Kommunenummer (kun for kommuner). Hva består samarbeidet av? Samarbeid om et aktivitetssenter for seniorer i Inderøy. Frivillig Inderøy vil samarbeide med flere enheter i Inderøy Kommune, blant annet kommunens folkehelseteam, enhet for Helse og 2

29 Rehabilitering, samt hjemmetjenestene innen enhet for Bistand og Omsorg. Planer for Aktivitetssenter Inderøy er forankret i tiltak utarbeidet i forbindelse med Inderøy Kommunes Folkehelseplan. Rapporten "Utredning av aktivitets- /dagtilbud innenfor bistand, omsorg, helse og rehabilitering" (RO; november 2013) foreslår også et Aktivitetshus med brukerstyrte aktiviteter som et godt forebyggende helsetiltak for seniorer. Samarbeidet med både kommunen og de frivillige organisasjonene vil bestå av: utvikling av tiltak, gjennomføring av aktiviteter og rekruttering av deltakere/frivillige. Samarbeidet vil også innebære evaluering av tiltak og en plan for videreføring av aktiviteter etter prosjektets utløp. 3

30 udd nge udd udd orat rekt ngene Søknad om tilskudd Tilskuddsordning. ngene i ør - Kungj under skud l Ti no. et på sedi hel w. k s om l i t der nehol i g nødvendi on ormasj nf i or f å kune søke - Søknaden kan dere utdype i et eler flere vedlegg, dersom det er nødvendig. i dn r o Tema s k r s o l f i t Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. k s l i T F O 0205 År dere søker om å mota tilskudd 2015 n m l k j n m l k j i Nyt prosjekt Helsedirektoratets Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere motok under ordningen. Er det søkt om finansiering til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? N e i i Navn dn skudsor l på i t a J Har virksomheten motat annet tilskudd/ofentlig støte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/ofentlig støte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har motat tilskudd/støten fra de siste tre årene. Dersom noe er git som bagatelmessig støte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. Frivilig Inderøy er en friviligsentral som hvert år rapporterer til Kulturdepartementet og søker om fornyet tilskudd til drift av sentralen. Frivilig Inderøy har, i tilegg til vanlig drift i sentralen, et Bolystprosjekt fra Kommunaldepartementet fra 01.nov nov

31 unn Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Aktivitetssenter Inderøy - et brukerstyrt aktivitetssenter for seniorer t Kor ng i opsumer Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til. Aktivitetssenter Inderøy skal bygge opp aktivitetstilbud og møteplasser for seniorer i Inderøy gjennom et 3-årig prosjekt. Målet er å skape engasjement blant seniorer i kommunen og arbeide fram en modell for et brukerstyrt aktivitetssenter drevet på frivillig basis. r g k Ba t e t k e r o j s f o r p Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuele historikk i korte trekk. Inderøy mangler møteplasser og aktivitetstilbud for seniorer i Inderøy. Frivillig Inderøy, Inderøy Kommune og frivillige organisasjoner ser at våre yngre seniorer er en ressurs for andre eldre i Inderøy. Vi har mange hjemmeboend eldre i kommunen, hvorav mange med begrenset sosialt nettverk og lav deltakelse på aktiviteter. Aktivitetssenteret vil kunne rekruttere bredt blant hjemmeboende seniorer og være en arena for forebyggende helsearbeid gjennom en rekke ulike aktiviteter. Eksempel på aktiviteter er: trim/treningsgrupper, turgrupper, Livs-kafe, ukentlig bassengtilbud, kurs, foredrag, konserter og sosiale treff på ulike møteplasser. Senteret har som mål å informere seniorer om forebyggende helsetiltak. Senteret skal arbeide for å bevisstgjøre, inspirere og motivere seniorer til å ta vare på egen helse. Senteret skal gi opplæring i bruk av pc/mobil og nye hjelpemidler/velferds-teknologi. Historikk: Frivillig Inderøy er en frivilligsentral eid av lokale frivillige organisasjoner. Sentralen arbeider mye med aktiviteterettet mot beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Sentralen ønsker nå å utvide sine aktiviteter med en utvikling av et brukerstyrt aktivitetssenter for hjemmeboende seniorer.sentralen har søkt Helsedirektoratet ganger tidligere og fått avslag på tilskudd til et slikt senter. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? l å M 1 Lage en modell for samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner som kan overføres til andre kommuner og frivilligsentraler. Gjennom et samarbeidsforum ledet av prosjektleder i Aktivitetssenter Inderøy, skal vi kartlegge, forbedre og synliggjøre aktiviteter som allerede finnes for seniorer i kommunen. I tillegg skal vi sammen utvikle nye aktivitetsgrupper og møteplasser, ut fra ønsker og behov hos seniorer og frivilige organisasjoner. 5

32 Mål 2 Aktivitetssenter Inderøy har som mål å styrke den enkelte deltakers kunnskap og motivasjon for å ta vare på egen helse. Alle tiltak og aktiviteter i senteret skal beskrive hvordan dette målet skal oppnås. Mål 3 Aktivitetssenter Inderøy skal rekruttere seniorer som frivillige gruppeledere, verter og aktivitetsledere. Senteret skal rekruttere hjemmeboende seniorer som deltakere i aktivitetene. Det er et mål for aktivitetssenteret å gjøre en ekstra innsats for å rekruttere både frivillige og deltakere blant de seniorer som pr i dag har lav deltakelse i aktiviteter og sosiale treff. Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Aktivitetssenter Inderøy skal være en møteplass mellom generasjoner. Dette skal oppnås gjennom samarbeid med barnehager, skoleklasser og SFO. Frivillig Inderøy har pr. i dag et svært godt samarbeid med Inderøy Ungdomsskole; Arbeidslivsfag. Gjennom Aktivitetssenter Inderøy ser vi muligheter for å utvikle samarbeidet videre. Frivillig Inderøy har i løpet av de siste 2 årene utviklet et godt samarbeid med Inderøy Videregående skole, avd. Helse og Oppvekstfag. Vi ser muligheter for et enda tettere samarbeid om praksis for elever i Aktivitetssenter Inderøy. Aktivitetssenteret kan bli en arena hvor det utvikles nye møteplasser mellom seniorer og barn/unge i Inderøy. Aktivitetssenteret vil samarbeide med voksenopplæringen/flyktningetjenesten om utvikling av gode språkpraksis- og arbeidspraksis-plasser for bosatte flyktninger i Inderøy. Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. Tiltak 1 Dato/måned April Tiltak Oppstartsmøte prosjektgruppe Tiltak 2 Dato/måned Mai Tiltak Utlysning stilling prosjektleder i 60% stilling Tiltak 3 Dato/måned Juni Tiltak Ansettelse av prosjektleder Aktivitetssenter Inderøy 6

33 Tiltak 4 Dato/måned August Tiltak Oppstart plan for samarbeid/rekrutteringstiltak sammen med Inderøy Kommune Tiltak 5 Dato/måned September Tiltak Rekrutteringstiltak frivillige Tiltak 6 Dato/måned September Tiltak Oppstart rekruttering hjemmeboende seniorer Tiltak 7 Dato/måned Oktober Tiltak Oppstart Livskafe-grupper, sosiale treff, trimgrupper og bassengtilbud mm. Tiltak 8 Dato/måned Tiltak November Evaluering i prosjektgruppa. Utvikling nye tiltak/plan for 2016 Tiltak 9 Dato/måned Tiltak Desember Styret:Evaluering. Ny søknad Helsedirektoratet for 2016 Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Aktivitetssenter Inderøy må forankres godt hos samarbeidspartnere og andre frivillige organisasjoner som skal bidra i prosjektet. De må føle engasjement for prosjektet og få et eierforhold til Aktivitetssenter Inderøy. Forankringsarbeidet skal pågå kontinuerlig i prosjektperioden. 7

34 Risikofaktor 2 Aktivitetssenter Inderøy må bygges opp over tid. Det er avhengig av støtte fra Helsedirektoratet i en periode på 3 år, for å utvikle tiltakene og skape samarbeid som sikrer kontinuitet og videre drift av senteret etter prosjektperioden. Prosjektet må ha en egen prosjektleder i minimum 60% stilling som kan drive fram prosessen med etablering, forankring og videreutvikling av senteret i løpet av prosjektperioden. Risikofaktor 3 Det er viktig at rammene for aktiviteter i prosjektet ikke er fastlåste. Et brukerstyrt senter for seniorer er avhengig av at brukerne synes tiltakene gir dem en bedre hverdag enn før. Senteret skal være er et sted brukerne føler seg hørt og sett, samtidig som de får hjelp, støtte og økt motivasjon til å ta vare på egen helse. Senteret er også avhengig av frivillige som ønsker å bidra som gruppeledere, verter mm. Dersom de skal ha engasjement for aktiviteter, må det være rom for å utvikle og drive de aktiviteter de frivillige selv ser som meningsfulle og nødvendige for å nå prosjektmålene. Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Styret i Frivillig Inderøy består av representanter for frivillige organisasjoner, organisert i et samvirke med organisasjoner som andelseiere i sentralen. Styret i Frivillig Inderøy vil fungere som styringsgruppe for prosjekt Aktivitetssenter Inderøy. Inderøy Kommune får full innsikt i prosjektet gjennom sin representant i styret i sentralen. Prosjektleder rapporterer til styret. Det opprettes en egen prosjektgruppe, ledet av ansatt prosjektleder. Her deltar representanter for de frivillige organisasjoner som samarbeider om prosjektet. Prosjektgruppa er ansvarlig for å planlegge og gjennomføre tiltak og aktiviteter i prosjektet. Prosjektgruppas deltakere skal ha jevnlig kontakt med prosjektleder og bidra aktivt til at tiltak følges opp og gjennomføres. Tiltakene skal evalueres av brukere og frivillige minst 1 gang i året. Frivillig Inderøy rapporterer til Helsedirektoratet i hht. til de krav som settes til tilskuddsordningen. Frivillig Inderøy rapporterer all aktivitet i sentralen til Kulturdepartementet 1.juli hvert år. Sentralen bruker ekstern regnskapsfører og kommunen har full innsikt i sentralens økonomi. Merknader til søknaden Se vedlagt Tiltaks og framdriftsplan for Aktivitetssenter Inderøy i perioden april april Se vedlagt Folkehelseplan Inderøy Kommune. Se vedlagt rapport for utredning i 2013 Aktivitet og dagtilbud i Inderøy Kommune. 8

35 nad nves and nven ger der send Søknad om tilskudd Budsjett I n n t e k t e r Skriv alle beløp i hele kroner. Angi 0 dersom en kategori er uaktuell. l be s Søk e i nans i f Egen ende t k i l p or - f Sum inntekter 85 0 terf Utgi Oppgi budsjet for hele søknadsbeløpet og egenfinansiering på følgende kategorier. Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til ale typer utgifter under ale ordninger - se kunngjøringen. Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tilegg til å sende inn relevante apor r egnskaps r som øl f es ng i l nde i. t av egnskape r Oppgi ale beløp i hele kroner. Angi 0 dersom en kategori er uaktuel. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arangement, møter og konferanser Konsulentjenester , ng i ykk Tr, oner j kas i l pub, nger i ør j kung ng i t u nader t onskos j bus i r og t s i d n i er t I ar t i r y og t s t u Kontroler i kunngjøringen om det gis tilskudd til dete Driftsutgifter, forbruksmatriel og kontortjenetser inkludert lokaler og energi e r e And t f i g t u r e s i f i s -Spe Beløp Utgifter aktivitet og arrangement for seniorer S u m u t g i f t e r 85 0 N e t t o Neto regnes ut på bakgrunn av det dere har oppgit under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Sum inntekter S u m u t g i f t e r Netto 0 t k e t nn I I n n t ef kr at en r d kr i e l d e r t/ is l t sa kt ul di gd e Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om andre inntektskilder i prosjektet. a r e f r r de l i k Redegjør for hvilke andre inntektskilder dere har eler har søkt om til prosjektet (budsjetal). Oppgi hvem som bidrar med finansiering, beskrivelse av finansiering og beløp. Inderøy Kommune: egenfinansiering kr ,- itilskudd samt kr ,- iegeninnsats ansates 5 arbeidstimer i prosjektet. Frivilig Inderøy bidrar i 2015 med en egeninnsats (Daglig leder og styrets arbeid) med kr ,- Tilsammen en egenfinansiering på kr ,- i prosjektet. Aktiviteter skal være et lavterskel-tilbud for alle seniorer i Inderøy, uavhengig av inntekt. For å utvikle tiltak og motivere frivillige/deltakere til å delta i nye og ukjente aktiviteter, er det viktig at vi unngår egenandel 6 hos deltakerne. Den største utgiftsposten i prosjektet vil gå til lønn prosjektleder i 60% stilling samt aktiviteter/arrangement. Markedsføring av prosjektet mot både frivillige og hjemmeboende seniorer, 9

36 onsover Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i et eler flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. g i end tsl or f n i egs l l l Fu t k i s Ti j sas i gan or l i t søknad n n m l k j m l k j i Elektronisk n l k j Elektronisk n l k j m m Post Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass o 0 l s O ge r No Merk forsendelsen med kviteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 10

37 Søknad om tilskudd Godkjening Den som har rolen 'Begrenset signeringsretighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eler virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til ale med denne rolen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen - Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd g e f d c b Jeg ønsker at vedtaket sendes elektronisk til virksomhetens e-postadresse som er oppgit på side 1 i skjemaet Merk at epostadresse på side 1 må fyles ut for at du skal kunne velge elektronisk vedtak. 11