Utvalg Utvalgssak Møtedato. Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering.

Transkript

1 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Kommunestyret Velferdsteknologi mål og strategier Rådmannens forslag til vedtak Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering. Vedlegg 1 Prosjektplan - velferdsteknologi i Inderøy kommune Bakgrunn Saken gjelder en orientering om prosjektarbeidet "Velferdsteknologi i Inderøy kommune" og forslag til mål og strategi for valg og bruk av velferdsteknologi. Ny teknologi åpner for en rekke muligheter. Bedre samhandling mellom bruker og hjelpeapparatet vil i betydelig grad kunne øke livskvaliteten for den enkelte. Andre resultater vil være økt trygghet og opplevelse av bedre mestring for den enkelte. Eldre med betydelige omsorgsbehov vil kunne bo hjemme lengere, noe som også kan utsette behovet for institusjonsplasser. Ny teknologi kan også bidra til at helsepersonell kan utføre en bedre og mer effektiv jobb, og frigjort tid kan brukes til mer direkte brukerkontakt og helsefaglige oppgaver. Inderøy kommune har jobbet med velferdsteknologi gjennom et eget prosjekt. Dette prosjektet ble avsluttet desember 2015 og erfaringer fra dette prosjektet innfases i ordinær drift. Ansatte fra hjemmetjenesten, ergoterapeut, boliger for funksjonshemmede og sykehjem har deltatt i prosjektet. Prosjektet har vært ledet av fagansvarlig i boliger for funksjonshemmede, Siv Berg Aunet og ergoterapeut Heidi Dale. Gjennom prosjektmidler har de vært delvis frikjøpt i siste del av

2 prosjektperioden for å ivareta oppgaver som oppfølging, samordning, support, oppdateringer opplæring og utvikling av prosedyrer. I løpet av prosjektperioden har det vært samarbeid med Steinkjer kommune, som har vært pilotkommune på ulike velferdsteknologiske løsninger. Prosjektet har jobbet ut fra hvilke løsninger som kan tas i bruk, blant annet i et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan deles inn i ulike kategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere. I prosjektet er det jobbet med følgende: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. I prosjektet er det i samarbeid med Inderøy Sanitetslag innkjøpt 9 trygghetsalarmer som kan benyttes i mobilnett og som har muligheter for utvidete løsninger. 5 av trygghetsalarmene er i bruk pr desember GPS/lokalisering hjelpemidler ble igangsatt i Mosvik sykehjem. Dette ble ikke utprøvd fullt ut på grunn av at behovet til beboeren endret seg. Det skal prøves ut samme teknologi til en beboer i omsorgsbolig. Prosjektgruppen har i sitt arbeid vurdert behov for tiltak omkring trygghetsalarm. Inderøy kommune har i dag et eget lager med trygghetsalarmer. Dette utstyret må repareres og skiftes ut jevnlig. Dette vurderes lite kostnadseffektivt fremover, da det forventes betydelig produktutvikling på velferdsteknologiområdet fremover. Det må vurderes om det er hensiktsmessig å satse på leie av trygghetsalarmer og utstyr. Ved leie av utstyr vil kommunen til enhver tid få oppdatert utstyr ihht. behov, samt unngå å bli sittende med gammelt og lite funksjonelt utstyr. Nedbygging av fastnett: De fleste kommuner vil måtte skifte ut sine trygghetsalarmer på grunn av utfasingen av det analoge telefonnettet, som starter i Helsedirektoratet har kommet med konkrete anbefalinger som følge av dette. Dette vil bety at Inderøy kommune uansett vil måtte skifte ut dagens analoge alarmer. Leie av nytt utstyr må sikres å være i tråd med disse anbefalingene. Det er en nasjonal målsetting å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke, der det f.eks. er mulig med oppkobling til fallsensor, brannvarsler o.l. En slik utvidelse vil naturlig nok kreve mere profesjonelle alarmmottak. Dagens løsning, med at ansatte i hjemmesykepleien håndterer alle trygghetsalarmer i tillegg til sine pleieoppdrag, vurderes som lite hensiktsmessig og effektivt. Og med dagens løsning/organisering vil det være krevende å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke. Det bør vurderes om det er mer effektivt og utvikle dagens ordning med et felles interkommunalt alarmmottak. Dette alarmmottaket vil ha spisskompetanse hvor alarmene vil bli håndtert av ansatte som kun har dette som oppgave, og som er trent i å foreta helsefaglige vurderinger. Et interkommunalt alarmmottak vil også frigjøre tid for hjemmesykepleien. Erfaringene fra Trygghetpatruljen i Trondheim viser at mellom % av alle alarmer blir avklart pr telefon, og at det dermed ikke er nødvendig å rykke ut. Det er ikke beregnet hva utskifting av trygghetsalarmer vil koste, dette må beregnes og innarbeides i budsjettet for 2017.

3 Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Prosjektet har arbeidet med løsninger som kan benyttes i det nye bofellesskapet på Nessjordet. Det er ikke avklart hvilke løsninger som skal benyttes. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. Det er anskaffet 5 Pilly medisindispensere. Dette er medisindosetter som varsler beboeren om at medisin må tas. Hvis det ikke blir gjort går det varsel til hjemmetjenesten. De tar da kontakt med beboer for eventuelt tilsyn. Det har vært noe tekniske utfordringer ved denne løsningen, men pr i dag er alle dispenserne i bruk. Teknologi for styring av adm. av tjenester - logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Alarmmottak av alle trygghetsalarmeringer er ett eksempel. Visma Mobil omsorg er tatt i bruk i hjemmetjenesten. Dette gir pleierne tilgang til brukerens journal når de er hjemme hos deres bolig. Systemet kan utvides med andre applikasjoner eks at varsler fra andre velferdsteknologiske løsninger sendes til den mobile enheten. Tiltaket bidrar også til kvalitetssikre helsehjelpen og frigjøre tid til andre oppgaver. Hjemmetjenesten har tatt i bruk 8 mobile enheter. Kompetansehevende tiltak Prosjektet har hatt ulike tiltak for å gi informasjon til innbyggerne i kommunen, blant annet har det vært ulike medieoppslag og prosjektledere har informert i ulike lag og foreninger. Det er også laget en utstilling med ulike velferdsteknologiske løsninger. Denne er flyttbar og plasseres på ulike plasser, servicetorget i rådhuset og Inderøyheimen. Det er planlagt utplassering på private plasser også. (Rema/Coop) Velferdsteknologi vil bli tema på pårørendeskolen demens. Det er gjennomført flere kompetansehevende tiltak for ansatte. Ansatte har deltatt i fagnettverk, det har vært deltakelse på ulike kurs og seminar. Erfaringene så langt er at det tar tid før kompetanse er etablert hos alle ansatte og det vil kreve at organisasjonen har fortløpende fokus på opplæring til ansatte. Deltakelse i fagnettverk bør prioriteres. Prosjektet har bidratt til å sette fokus på arbeidet med velferdsteknologi, det har vært avgjørende og ha to personer som har ansvaret for oppfølging og igangsetting. Det er avgjørende for å lykkes i det videre arbeid at oppfølgingsansvaret legges til to eller tre ansatte. Det er ikke avsatt lønnsmidler til dette arbeidet. En eventuelt avsatt ressurs må innarbeides i budsjett interkommunalt kommunehelseprosjekt Høsten 2015 har det vært et interkommunalt kommunehelseprosjekt i Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer med tema "Velferdsteknologi". I prosjektperioden er det skrevet utkast til en felles strategiplan for Inn-Trøndelagskommunene. Strategiplanutkastet innbefatter 7 satsningsområder: Bolig Hverdagsrehabilitering Trygghetsalarmer Teknologi for å mestre hverdagen Deling av kunnskap

4 Organisering av arbeidet og gevinstrealisering FoU og innovasjonskultur Inn-Trøndelagskommunene samarbeider allerede på flere områder som berører velferdsteknologi. Målet med en felles strategiplan er å utvikle samarbeid i kommunene ytterligere innenfor velferdsteknologi, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene som allerede er tilstede. Etiske utfordringer Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor har prosjektgruppen jobbet med å sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Prosjektgruppen har ivaretatt de etiske utfordringer og har hatt god dialog opp mot brukere og pårørende. Det har vært avtalt med pårørende om bruk av GPS og trygghetsalarm. I tillegg har prosjektgruppen hatt dialog med Fylkesmannen når det har vært uklarheter omkring enkelte tiltak. Vurdering Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygge på at ny teknologi fungerer i tråd med målsetting og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Med bakgrunn i prosjektgruppens arbeid foreslås mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatte perspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Mål og strategier Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi

5 Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Ansatte perspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Kommunen oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunen samarbeider med Inn-Trøndelagskommunene om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse- og omsorgsområdet. Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunen samarbeider med Inn-Trøndelagskommunene om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunen skal bidra og støtte opp om forskning og utvikling av velferdsteknologi Interkommunale løsninger som er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Kommunen utvikler avtaler om velferdsteknologiske løsninger i samarbeid med Inn-Trøndelag kommunene. Kommunen skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kompetanseutvikling og kunnskapsdeling gjennom interkommunalt samarbeid skal være et satsningsområde. Konklusjon Prosjektgruppens forslag til å kategorisere mål og strategier i fire perspektiver(bruker, ansatt, økonomi, samfunn), vurderes nyttige. Det vurderes å være stor grad av samstemmighet mellom de foreslåtte mål og strategiene, og ulike styringsdokumenter i Inderøy kommune. Rådmannen ser dessuten at de foreslåtte mål og strategiene hensyn tar sentrale føringer innen området og er sammenfallende med mål og strategier i felles plan for Inn-Trøndelagskommunene. Rådmannen vil foreslå at mål og strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi vedtas slik det fremstilles i saksfremlegget. Aktuelle tiltak og investeringer må behandles i budsjett og økonomiplan. Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering.