Møteinnkalling. Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet/Børgin

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet/Børgin Det vil bli gitt en orientering om folkevalgtrollen. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/16 PS 2/16 Innhold Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Velferdsteknologi - mål og strategier Unntatt off. PS 3/16 Rådet for likestilling av funksjonshemmede konstituering PS 4/16 Årsmelding Rådet for likestilling av funksjonshemmede

3 PS1/16Rådmannenorienterer-Referatsakerogdelegertesaker

4 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 2/ Kommunestyret 2/ Eldres råd 2/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2/ Velferdsteknologi mål og strategier Rådmannens forslag til vedtak Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering. Behandling i Hovedutvalg Folk Avstemming Enstemmig Innstilling i Hovedutvalg Folk Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering. Vedlegg 1 Prosjektplan - velferdsteknologi i Inderøy kommune Bakgrunn Saken gjelder en orientering om prosjektarbeidet "Velferdsteknologi i Inderøy kommune" og forslag til mål og strategi for valg og bruk av velferdsteknologi.

5 Ny teknologi åpner for en rekke muligheter. Bedre samhandling mellom bruker og hjelpeapparatet vil i betydelig grad kunne øke livskvaliteten for den enkelte. Andre resultater vil være økt trygghet og opplevelse av bedre mestring for den enkelte. Eldre med betydelige omsorgsbehov vil kunne bo hjemme lengere, noe som også kan utsette behovet for institusjonsplasser. Ny teknologi kan også bidra til at helsepersonell kan utføre en bedre og mer effektiv jobb, og frigjort tid kan brukes til mer direkte brukerkontakt og helsefaglige oppgaver. Inderøy kommune har jobbet med velferdsteknologi gjennom et eget prosjekt. Dette prosjektet ble avsluttet desember 2015 og erfaringer fra dette prosjektet innfases i ordinær drift. Ansatte fra hjemmetjenesten, ergoterapeut, boliger for funksjonshemmede og sykehjem har deltatt i prosjektet. Prosjektet har vært ledet av fagansvarlig i boliger for funksjonshemmede, Siv Berg Aunet og ergoterapeut Heidi Dale. Gjennom prosjektmidler har de vært delvis frikjøpt i siste del av prosjektperioden for å ivareta oppgaver som oppfølging, samordning, support, oppdateringer opplæring og utvikling av prosedyrer. I løpet av prosjektperioden har det vært samarbeid med Steinkjer kommune, som har vært pilotkommune på ulike velferdsteknologiske løsninger. Prosjektet har jobbet ut fra hvilke løsninger som kan tas i bruk, blant annet i et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan deles inn i ulike kategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere. I prosjektet er det jobbet med følgende: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. I prosjektet er det i samarbeid med Inderøy Sanitetslag innkjøpt 9 trygghetsalarmer som kan benyttes i mobilnett og som har muligheter for utvidete løsninger. 5 av trygghetsalarmene er i bruk pr desember GPS/lokalisering hjelpemidler ble igangsatt i Mosvik sykehjem. Dette ble ikke utprøvd fullt ut på grunn av at behovet til beboeren endret seg. Det skal prøves ut samme teknologi til en beboer i omsorgsbolig. Prosjektgruppen har i sitt arbeid vurdert behov for tiltak omkring trygghetsalarm. Inderøy kommune har i dag et eget lager med trygghetsalarmer. Dette utstyret må repareres og skiftes ut jevnlig. Dette vurderes lite kostnadseffektivt fremover, da det forventes betydelig produktutvikling på velferdsteknologiområdet fremover. Det må vurderes om det er hensiktsmessig å satse på leie av trygghetsalarmer og utstyr. Ved leie av utstyr vil kommunen til enhver tid få oppdatert utstyr ihht. behov, samt unngå å bli sittende med gammelt og lite funksjonelt utstyr. Nedbygging av fastnett: De fleste kommuner vil måtte skifte ut sine trygghetsalarmer på grunn av utfasingen av det analoge telefonnettet, som starter i Helsedirektoratet har kommet med konkrete anbefalinger som følge av dette. Dette vil bety at Inderøy kommune uansett vil måtte skifte ut dagens analoge alarmer. Leie av nytt utstyr må sikres å være i tråd med disse anbefalingene.

6 Det er en nasjonal målsetting å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke, der det f.eks. er mulig med oppkobling til fallsensor, brannvarsler o.l. En slik utvidelse vil naturlig nok kreve mere profesjonelle alarmmottak. Dagens løsning, med at ansatte i hjemmesykepleien håndterer alle trygghetsalarmer i tillegg til sine pleieoppdrag, vurderes som lite hensiktsmessig og effektivt. Og med dagens løsning/organisering vil det være krevende å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke. Det bør vurderes om det er mer effektivt og utvikle dagens ordning med et felles interkommunalt alarmmottak. Dette alarmmottaket vil ha spisskompetanse hvor alarmene vil bli håndtert av ansatte som kun har dette som oppgave, og som er trent i å foreta helsefaglige vurderinger. Et interkommunalt alarmmottak vil også frigjøre tid for hjemmesykepleien. Erfaringene fra Trygghetpatruljen i Trondheim viser at mellom % av alle alarmer blir avklart pr telefon, og at det dermed ikke er nødvendig å rykke ut. Det er ikke beregnet hva utskifting av trygghetsalarmer vil koste, dette må beregnes og innarbeides i budsjettet for Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Prosjektet har arbeidet med løsninger som kan benyttes i det nye bofellesskapet på Nessjordet. Det er ikke avklart hvilke løsninger som skal benyttes. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. Det er anskaffet 5 Pilly medisindispensere. Dette er medisindosetter som varsler beboeren om at medisin må tas. Hvis det ikke blir gjort går det varsel til hjemmetjenesten. De tar da kontakt med beboer for eventuelt tilsyn. Det har vært noe tekniske utfordringer ved denne løsningen, men pr i dag er alle dispenserne i bruk. Teknologi for styring av adm. av tjenester - logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Alarmmottak av alle trygghetsalarmeringer er ett eksempel. Visma Mobil omsorg er tatt i bruk i hjemmetjenesten. Dette gir pleierne tilgang til brukerens journal når de er hjemme hos deres bolig. Systemet kan utvides med andre applikasjoner eks at varsler fra andre velferdsteknologiske løsninger sendes til den mobile enheten. Tiltaket bidrar også til kvalitetssikre helsehjelpen og frigjøre tid til andre oppgaver. Hjemmetjenesten har tatt i bruk 8 mobile enheter. Kompetansehevende tiltak Prosjektet har hatt ulike tiltak for å gi informasjon til innbyggerne i kommunen, blant annet har det vært ulike medieoppslag og prosjektledere har informert i ulike lag og foreninger. Det er også laget en utstilling med ulike velferdsteknologiske løsninger. Denne er flyttbar og plasseres på ulike plasser, servicetorget i rådhuset og Inderøyheimen. Det er planlagt utplassering på private plasser også. (Rema/Coop) Velferdsteknologi vil bli tema på pårørendeskolen demens. Det er gjennomført flere kompetansehevende tiltak for ansatte. Ansatte har deltatt i fagnettverk, det har vært deltakelse på ulike kurs og seminar. Erfaringene så langt er at det tar tid før kompetanse er etablert hos alle ansatte og det vil kreve at organisasjonen har fortløpende fokus på opplæring til ansatte. Deltakelse i fagnettverk bør prioriteres.

7 Prosjektet har bidratt til å sette fokus på arbeidet med velferdsteknologi, det har vært avgjørende og ha to personer som har ansvaret for oppfølging og igangsetting. Det er avgjørende for å lykkes i det videre arbeid at oppfølgingsansvaret legges til to eller tre ansatte. Det er ikke avsatt lønnsmidler til dette arbeidet. En eventuelt avsatt ressurs må innarbeides i budsjett interkommunalt kommunehelseprosjekt Høsten 2015 har det vært et interkommunalt kommunehelseprosjekt i Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer med tema "Velferdsteknologi". I prosjektperioden er det skrevet utkast til en felles strategiplan for Inn-Trøndelagskommunene. Strategiplanutkastet innbefatter 7 satsningsområder: Bolig Hverdagsrehabilitering Trygghetsalarmer Teknologi for å mestre hverdagen Deling av kunnskap Organisering av arbeidet og gevinstrealisering FoU og innovasjonskultur Inn-Trøndelagskommunene samarbeider allerede på flere områder som berører velferdsteknologi. Målet med en felles strategiplan er å utvikle samarbeid i kommunene ytterligere innenfor velferdsteknologi, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene som allerede er tilstede. Etiske utfordringer Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor har prosjektgruppen jobbet med å sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Prosjektgruppen har ivaretatt de etiske utfordringer og har hatt god dialog opp mot brukere og pårørende. Det har vært avtalt med pårørende om bruk av GPS og trygghetsalarm. I tillegg har prosjektgruppen hatt dialog med Fylkesmannen når det har vært uklarheter omkring enkelte tiltak. Vurdering Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygge på at ny teknologi fungerer i tråd med målsetting og at de har kompetanse til å

8 bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Med bakgrunn i prosjektgruppens arbeid foreslås mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatte perspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Mål og strategier Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Strategier Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Ansatte perspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Strategier Kommunen oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunen samarbeider med Inn-Trøndelagskommunene om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse- og omsorgsområdet. Strategier Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunen samarbeider med Inn-Trøndelagskommunene om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunen skal bidra og støtte opp om forskning og utvikling av velferdsteknologi Interkommunale løsninger som er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier Kommunen utvikler avtaler om velferdsteknologiske løsninger i samarbeid med Inn-Trøndelag kommunene.

9 Kommunen skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kompetanseutvikling og kunnskapsdeling gjennom interkommunalt samarbeid skal være et satsningsområde. Konklusjon Prosjektgruppens forslag til å kategorisere mål og strategier i fire perspektiver(bruker, ansatt, økonomi, samfunn), vurderes nyttige. Det vurderes å være stor grad av samstemmighet mellom de foreslåtte mål og strategiene, og ulike styringsdokumenter i Inderøy kommune. Rådmannen ser dessuten at de foreslåtte mål og strategiene hensyn tar sentrale føringer innen området og er sammenfallende med mål og strategier i felles plan for Inn-Trøndelagskommunene. Rådmannen vil foreslå at mål og strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi vedtas slik det fremstilles i saksfremlegget. Aktuelle tiltak og investeringer må behandles i budsjett og økonomiplan. Redegjørelse av prosjektet "Velferdsteknologi i Inderøy Kommune" tas til orientering.

10 April 2015 PROSJEKTPLAN VELFERDSTEKNOLOGI I INDERØY KOMMUNE - BEST MULIG OMSORG FOR BRUKERNE MED DET BESTE MULIG TEKNOLOGI

11 OM DETTE DOKUMENTET 3 GENERELT 4 BAKGRUNN: 4 OM VELFERDSTEKNOLOGI 5 SÆRLIGE FORUTSETNINGER 5 MÅL 6 STRATEGIER 6 HANDLINGSPLAN 7 TRYGGHETSALARMAPPARATER MED TILLEGGSUTSTYR 7 ADMINISTRATIVE VERKTØY 7 LOKALISERINGSHJELPEMIDLER 7 STYRKE KOMPETANSEN I ORGANISASJONEN; BÅDE PÅ SYSTEMNIVÅ OG HOS ANSATTE OG I INTERKOMMUNAL SAMMENHENG. 8 OVERSIKT HOVEDAKTIVITETER, GJENNOMFØRING, 8 PROSJEKTBUDSJETT 8 Side 2

12 OM DETTE DOKUMENTET Dette dokumentet er en praktisk konkretisering av Inderøy kommune sitt ønske om å bedre tjenestene på sitt omsorgstilbud knyttet til eldre og pleietrengende som mottar tjenester fra Inderøy kommune knyttet opp mot muligheter gitt av velferdsteknologien. Prosjektplanen inneholder rammebeskrivelser for prosjektet med mål og tiltaksdel. Men i og med at det fortsatt gjenstår noe forankring vil prosjektplanen være å betrakte som en oppstarts plan og et grunnlag for en bredere satsning med tilhørende behandling hos politikere, berørte fagfolk og administrasjon. Prosjektgruppen består av: Per Arne Olsen, enhetsleder Pleie og omsorg. styringsgrp Bente Molde, enhetsleder Helse og Rehabilitering, styringsgrp Siv Berg Aune, Prosjektleder i Velferdsteknologi Inderøy Heidi Dale, ergoterapeut. Prosjektleder i Inderøy Jorid M. Melhus, tjenesteleder hjemmetjenester Inger Margrete Indgul Vatn, avd.sykepleier Mosvik sykeheim Grete Neergård, avd.sykepleier hjemmesykepleien Side 3

13 GENERELT BAKGRUNN: Bakgrunnen for dette prosjektet er et ønske/behov for å implementere velfersteknologi i Inderøy kommune. Initiativet er uttrykt fra flere hold; enhetsleder for Bistand og omsorg, rådmann. Politisk vedtatt Helse- og omsorgsplan og Helsedirektoratets fagrapport om velferdsteknologi. Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender til å utføre nødvendig helse- og omsorgshjelp. Velferdsteknologi kan være et viktig supplement til ordinære helse- og omsorgstjenester. «Med velferdsteknologi menes (NOU 2011:11) teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet og sosial deltagelse. Den skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og på den måte skape trygghet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge/ redusere behov for tjenester eller innleggelse på institusjon» Den alminnelige og generelle utviklingen av IKT-baserte muligheter innenfor pleie og omsorg gjør det selvsagt uunngåelig å vurdere dette for Inderøy kommune etter hvert. Flere kommuner har allerede kommet et stykke på veg, blant annet Værnes-regionen i vår del av landet. De har lagt vekt på følgende forhold som motiverende for sin innsats på området: - En stor eldrebølge vil kreve gode løsninger i tiden som kommer - Norske kommuner har et solid utgangspunkt for innovasjon (jf lang erfaring med trygghetsalarmer og mye ny annen relevant teknologi) - Det er et økende behov for varsling. - Økende behov for pleie og omsorgstjenester - Det eksisterer allerede mye god teknologi - Behov for bedret behandling av pasientdata - Gi eldre mulighet til å bo lenger hjemme - Bidra til økt livskvalitet i alderdommen - Skape økt trygghet for de eldre og pårørende - Bedre organisering og frigjøring av ressurser Det siste punktet er vesentlig. Inderøy kommune sin satsning på velferdsteknologi må ikke nødvendigvis handle om å gi en foranledning til innsparing på området, men å sørge for at vi kan bruke de varme hendene der de trengs mest og forhindre ressurssløsing ved unødvendige utrykninger mv. Et annet vesentlig punkt er at vi snarlig må venne oss av tanken om at de eldre er fremmedgjort og negative til IKT-teknologi. Den kommende generasjonen eldre og brukere av pleie- og omsorgstjenester er allerede godt vant til mye av denne teknologien og har forventninger og krav som ikke eldre hadde for få år siden. Side 4

14 Prosjektbeskrivelsen sine mål, strategier og handlingsdelen bygger på statlige anbefalinger. Det er utarbeidet en NOU 2011:11 Innovasjon og omsorg som gir veiledende føringer for arbeidet videre. Her viser også Datatilsynet til behov for lovendringsarbeid for å kunne ta i bruk velferdsteknologi som eksempel GPS. Både Fylkesmannen og Kommunenes Sentralforbund (KS) i Sør Trøndelag viser stort engasjement for området og bidrar både økonomisk og gjennom prosjekt for å legge til rette for deling av erfaringer og kompetanse. Teknologirådet har gitt følgende anbefalinger til statlige helsemyndigheter. Tilby en trygghetspakke Fallsensorer Medisineringsautomat Sporingsløsninger Temperatur-/røykdeteksjon Innfasing av kroppssensorer OM VELFERDSTEKNOLOGI Velferdsteknologi berøres i mange sentrale dokumenter; St.mld 47 samhandlingsreformen, St.mld 7 et nyskapende og bærekraftig Norge, St.mld 25 Mestring, muligheter og mangfold, Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring og St.mld 11 Innovasjon i Omsorg. I ovennevnte dokumenter beskrives velferdsteknologi som følger: Velferdsteknologi er brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I enkelte sammenhenger blir slik teknologi også omtalt som omsorgsteknologi. Velferdsteknologi omfatter alle typer teknologier som har et brukerperspektiv og har som formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester via økt mulighet for selvhjulpenhet, uavhengighet og verdighet for mottakere av helse- og omsorgstjenester. Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal ikke redusere den menneskelige kontakt mellom helsepersonell og tjenestemottaker, men øke den. Innovative og individuelt tilpassede tjenester krever kunnskap om teknologien, økt utprøving og evaluering av ulike former for velferdsteknologi. SÆRLIGE FORUTSETNINGER Rammebetingelser for prosjektet God og solid forankring. Dette gjelder både hos politikere, administrasjon, brukere med pårørende og ikke minst hos berørte ansatte. Side 5

15 Gjennomarbeidet finansiering. Prosjektet innbefatter finansiering fra interne drifts- og investeringsbudsjett i tillegg til ekstern finansiering. Det vurderes som avgjørende viktig at prosjektet baserer seg på velkjent, utprøvd og stabil teknologi. Dette innebærer at prosjektet ikke tar høyde for tiltak som medfører pilotering / utvikling av nye plattformer og/eller kommunikasjonsløsninger. Videre er det ønskelig at løsningene / systemene som velges er minst mulig proprietære (har åpne standarder) og kan implementeres i eksisterende infrastruktur og fagapplikasjoner. Løsningene og organiseringen må være helhetlig og i størst mulig grad leverandøruavhengig. Produktet skal være prøvd ut for personer som produktet er ment for. Det skal foreligge evaluering og erfaring fra slik bruk som viser at pasient/bruker liker å anvende produktet. Produktet skal være ergonomisk utformet og ha lavt brukergrensesnitt. MÅL 1. Inderøy kommune skal ta i bruk velferdsteknologi som et supplement til ordinære helseog omsorgstjenester. 2. Inderøy kommune skal stimulere til utbredelse av velferdsteknologi og derigjennom til økt egenmestring og trygghet for tjenestemottakere og pårørende STRATEGIER 1. Velferdsteknologien skal bidra til økt trygghet og mestring hos bruker slik at denne skal kunne bo lenger hjemme 2. Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilke problem produktet skal løse. 3. Teknologien skal være prøvd ut tidligere og ha en standardisert løsning. 4. Brukerorganisasjoner skal alltid uttale seg og gi aksept for ny teknologi 5. Kompetanseutvikling og kunnskapsdeling gjennom interkommunalt samarbeid skal være et satsningsområde. 6. Inderøy kommune skal bidra og støtte opp om forskning og utvikling av velferdsteknologi. 7. Etiske betraktninger knyttet opp mot brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn før valg om velferdsteknologi. Side 6

16 HANDLINGSPLAN Handlingsplan beskriver hvilken teknologi som skal prøves ut og hvilke områder utprøving skal prøves. I tillegg beskrives andre fokusområder. Den enkelte handlingsdel innbefatter omfattende arbeid og det er tvingende nødvendig å prioritere hvilke handlingsområder man starter med i første fase. 1. TRYGGHETSALARMAPPARATER MED TILLEGGSUTSTYR Mange seniorer nevner ønske om trygghetsalarm og GPS. Trygghetsalarmapparat med tilknyttet fallalarm kan være en løsning når forståelse for å utløse alarmering ikke er tilstede. Trygghetsalarmapparatet kan også gjøres spesialtilpasset for de som ikke har motorikk til å betjene utløserknappen på alarmapparatet som leveres i dag. Det anskaffes 9 trygghetsalarmer som er beregnet for mobilnett og hvor det utprøves ulike tilleggsutstyr. 2. VERKTØY Hjemmetjenesten rapporterer flere ganger i løpet av døgnet på de tjenester som utføres. Dette gjøres i den enkelte pasient sin journal. Alle relevante data legges inn. Hjemmetjenesten yter tjenester i den enkelte pasientene sine hjem. Er det behov for pasientinformasjon må dette innhentes pr telefon eller ved å dra tilbake til hjemmetjenesten på Inderøyheimen. Visma Mobil omsorg er en bærbar fagløsning for kommunal pleie og omsorgstjenester. Løsningen er webbasert og tilgjengelig for de fleste mobile enheter, smarttelefon/brett. Visma Mobil omsorg gir tilgang på oppdaterte pasient/brukerdata og legger til rette for enkel kommunikasjon mot andre behandlende etater, slik som sykehus og fastleger. Det gir tidsbesparing for personell, kvalitetsheving av arbeidet, informasjonen m.m. Løsningen Visma mobil omsorg tas i bruk i hjemmetjenesten 3. LOKALISERINGSHJELPEMIDLER Inntil eventuelt nytt lovverk foreligger vil bruk av lokaliseringshjelpemidler i hovedsak kun være gjennomførbart i forskningssammenheng. Inderøy kommune bør bidra i forskningsprosjekter slik at personer med kognitiv svikt kan få mulighet til å benytte lokaliseringshjelpemiddel og bidra til dokumentasjon av effekt av dette. Dette kan gi rom for økt bevegelsesfrihet og aktivitet lengre for mange personer. Bruk av lokaliseringshjelpemiddel muliggjør at man kan fysisk bevege seg fritt på tross av orienteringssvikt, og pasientene blir enklere å finne igjen hvis de går seg bort. Utprøving av lokaliseringshjelpemidler utprøves i sykehjem og i den enkelte pasient/bruker sitt hjem. Side 7

17 4. STYRKE KOMPETANSEN I ORGANISASJONEN; BÅDE PÅ SYSTEMNIVÅ OG HOS ANSATTE OG I INTERKOMMUNAL SAMMENHENG. Det kreves kompetanse for å foreslå riktige tiltak som skal følges opp. Om man skal bistå den enkelte bruker til å ta i bruk ny teknologi, kreves det kompetanse, tid til individuell vurdering av behov og oppfølging for å sikre at velferdsteknologien fungere etter intensjonen. Inderøy kommune er en av kommunene i kommunehelsesamarbeidet, som innbefatter kommunene; Steinkjer, Snåsa, Verran og Inderøy. Noe av samarbeidsprosjektene innbefatter velferdsteknologi. Kunnskap og kompetanse omkring velferdsteknologi må spres i de samarbeidende kommuner. Kursing av ansatte, deltakelse i fagnettverk prioriteres. Informasjonstiltak til innbyggerne, infor til lag og foreninger. PROSJEKTBUDSJETT Det er ikke avsatt driftsmidler til prosjektet. OVERSIKT HOVEDAKTIVITETER, GJENNOMFØRING Her er en oversikt over innsatsområder, hovedaktiviteter og milepæler i prosjektet. Innsatsområdene og hovedaktivitetene er hentet fra arbeidsgruppens forberedelsesmøte samt grunnleggende teori om prosjektorganisering. TILTAK MÅLGRUPPE NÅR STATUS MERKNADER Mobil omsorg Hjemmesykepleien 1. juni Har kommet godt I gang. Opplæring 28. mai. Mobil omsorg er innarbeidet i hjemmetjenesten Pilly medisindispenser, 5 stk Hjemmesykepleien Pasienter med hukommelsessvikt 1. mai Opplæring 21.april. Alle medisindispensere er tatt i bruk GPS Alle områder Des 2015 Tiltaket igangsatt GPS er utprøvd til to beboere. Side 8

18 Demens pasienter Glassmontør Inderøy kommune 1. mai Godt i gang. Bidra til å øke kunnskapen til inderøys befolkning i hva velferdsteknologi er. Informasjon Lag og organisasjoner Fortløpende Pågår Opplæring ansatte Alle ansatte Fagseminar, nettverk, kurs og skolering Fortløpende Trygghetsalarm digital Hjemmeboende Innkjøpt med støtte fra Inderøy Sanitet Side 9

19 Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Rita Dahl Staberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for likestilling av funksjonshemmede 3/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede konstituering Rådmannens forslag til vedtak Saken legges fram uten forslag til vedtak Bakgrunn I vedtektene til Rådet for likestilling av funksjonshemmede står det blant annet: «Rådet er et rådgivende organ for kommunen. Rådet skal ha til behandling alle saker som kan vedrøre levekårene for mennesker med nedsatt funksjonsevne og kan selv ta opp saker som vedrører mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Rådet er lovhjemlet i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Rådet for likestilling av funksjonshemmede skal bestå av 5-7 medlemmer med varamedlemmer i nummerorden. Rådet velges ved flertallsvalg av kommunestyret for kommunevalgperioden. Kommunestyret utpeker leder og nestleder. De funksjonshemmedes organisasjoner fremmer forslag til kandidater. Medlemmer av kommunestyret kan ikke være medlemmer av rådet. Kommunestyret oppnevner to observatører til rådene.»

20 Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Da medlemmer og varamedlemmer i rådet for funksjonshemmede ble valgt av kommunestyret i møte den , sak nr. 78/15, for perioden , ble leder og nestleder ikke oppnevnt. Rådmannen foreslår at rådet selv oppnevner leder og nestleder, og at saken legges fram for kommunestyret til godkjenning i førstkommende kommunestyremøte. Rådet for likestilling av funksjonshemmede: Fra brukerorganisasjoner: Medlemmer: Hans Henrik Nørholm Arvid Nervik Kristin Lie Slapgaard Øystein Forr Politisk, som observatører: Lena Oldren Heggstad Vara: Trond Bjørken Edit Jakobsen Vara: Ulrik Hedegart Hamnavegen 92, 7670 Inderøy Trøavegen, 7690 Mosvik Jektvollvegen 65, 7670 Inderøy Kvistadbakkan 27, 7670 Inderøy Nessetvegen 347, 7670 Inderøy Utgardsvegen 4, 7670 Inderøy Ellanhaugvegen 4, 7670 Inderøy Kvamsholmen 65, 7670 Inderøy Konklusjon Saken legges fram uten forslag til vedtak

21 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Rita Dahl Staberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/ Hovedutvalg Folk Kommunestyret Årsmelding Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådmannens forslag til vedtak Årsmelding 2015 for rådet for likestilling av funksjonshemmede tas til orientering Vedlegg 1 Årsmelding Rådet for likestilling av funksjonshemmede Bakgrunn I reglementet for Rådet for likestilling av funksjonshemmede er det ikke sagt noe om utarbeidelse av årsmelding, men i tråd med vanlig praksis legges årsmelding fram for behandling i rådet og i kommunestyret. Konklusjon Se innstilling

22 ÅRSMELDING 2015 RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE

23 RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE ÅRSMELDING 2015 For perioden er følgende valgt: Medlemmer: Varamedlemmer: Brukerorganisasjonene: 1. Hans Henrik Nørholm 1. Sigrun Solem 2. Kristin Lie Slapgaard 2. Kjell Gulstad 3. Randi Winje Rørstad 4. Arvid Nervik Politisk: 1. Ida Stuberg 1. Trine Berg Fines 2. Ragnar Nossum 2. Trond Bjørken 3. Lena Oldren Heggstad 3. Ann Kristin Wiik Langfjæran 4. Harald Ness 4. Tore Huseth Leder : Ida Stuberg Nestleder: Arvid Nervik Rådet har i 2015 avholdt 4 møter og behandlet 13 politiske saker og 8 referatsak. Første del av møtene har vært holdt sammen med Eldres råd, der rådmannen har vært tilstede og orientert om aktuelle saker. I tillegg til «Rådmannen orienterer» har rådet gitt uttalelse i følgende politiske saker: Årsmelding 2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Friluftslivets år. Hovedplan for satsning og aktiviteter Nytt bofellesskap Nessjordet Tilgjengelighetsprisen 2015 Forslag på kandidater Utredning aktivitet og dagtilbud Inderøy forslag til tilbud og organisering Reglementer utvalg og råd. Delegeringsreglement Strateginotat 2016 Budsjett 2016 og økonomiplan Møteplan 2016 for styrer, råd og utvalg Referatsaker, som har vært oppe til orientering, har vært: Kompetanseprogrammet K5 temadag universell utforming Årsrapport 2014, Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Kommunale råd for funksjonshemmede Referat fra Dialogmøte med komm.råd for funksjonshemmede Årsmelding 2014 for rådet for likestilling av funksjonshemmede Nord-Trøndelag Ny oppnevning av kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Informasjonsskriv Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og oppgaver for rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Eldre og funksjonshemmede er best tjent med hvert sitt råd