Planlagt relokalisering av MTB mellom oppdrettslokaliteter i Sandsfjorden : K onsekvenser for anadrom fisk

Transkript

1 Planlagt relokalisering av MTB mellom oppdrettslokaliteter i Sandsfjorden : K onsekvenser for anadrom fisk Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS 15. august 2016 Bakgrunn Erfjord Stamfisk AS (som eies av Grieg Seafood Rogaland AS ) har tre stamfiskanleg i sjø i den nasjonale laksefjorden Sandsfjorden i Rogaland. Anleggene ligger på lokalitetene Foldøy Øst (nr ), Ommundsteigen (12071) og Teigane (26575), samtlige i Sulda l kommune. Foldøy Øst ligger ved Foldøyna, helt ytterst i området som er define rt som nasjonal laksefjord, mens Ommundsteigen og Teigane ligger i Hylsfjorden, i indre del av den nasjonale lak sefjorden ( figur 1 ). Figur 1. Kart over den nasjonale laksefjorden Sandsfjorden (skravert i grønt), med lo kalitetene Foldøy Øst, Teigane og O mmundsteigen inntegnet. Andre oppdrettslokaliteter i området er også inkludert. Kart fra Rådgivende Biologer AS 1 Notat Erfjord Stamfisk 2016

2 Erfjord Stamfisk AS søker om å relokalisere all tillatt biomasse (here tter MTB) fra Foldøy Øst (780 tonn) til de to lokalitetene lenger inne i fjorden. MTB søkes fordelt med henholdsvis 260 tonn til Ommundsteigen og 520 tonn til Teigane. MTB vil dermed øke til 1300 tonn for begge disse lokalitetene, mot 1040 tonn på Ommundst eigen og 780 tonn på Teigane per i dag. Bakgrunnen for søknaden oppgis å være at man ønsker å la stamfisken stå lenger og vokse seg større på Ommundsteigen og Teigane, uten at man må slakte ut eller flytte fisk til andre lokaliteter (som Foldøy Øst). I til legg ligger de to lokalitetene i Hylsfjorden langt fra andre oppdrettslokaliteter, og antas derfor å være mer skjermet for smitte og annen negativ påvirkning fra andre lokaliteter. I forbindelse med nevnte søknad ønsker Erfjord Stamfisk AS en vurdering av mulige konsekvenser for anadrome fiskeb estander i Sandsfjorden. En slik vurdering er gjort i det følgende, basert på foreliggende opplysninger om det omsøkte tiltaket og eksisterende kunnskap om anadrom laksefisk i området. Områdebeskrivelse Sandsfjorden er en lang og smal fjord innerst i Boknafjorden, og går sammen med Jelsafjorden ved Foldøyna. Fjordens smaleste punkt ligger ved Sandsfjordbrua, der fjorden kun er 400 m bred. Innenfor dette punktet åpner fjorden seg opp, og er rundt 2 km bred ved Sand. L ike nord for Sand deler Sandsfjorden seg i Hylsfjorden (20 km lang) mot øst og Saudafjorden (16 km lang) mot nord. Fra dette skillet til Foldøyna ytterst er selve Sandsfjorden ca. 27 km lang. Det ligger totalt fem oppdrettsanlegg i Sandsfjorden, inkludert Foldøy Øst, Ommundsteigen og Teigane. De øvrige er matfiskanlegget Vintraviki (nr ) og settefiskanlegget Fosse (10121), som begge ligger i Vatlandsvågen i ytre del av Sandsfjorden ( figur 1 ). Vintraviki har en MTB på 520 tonn. Det ligger ellers en la ng rekke oppdrettsanlegg (i hovedsak matfiskanlegg) i andre deler av Boknafjorden, der stamfiskanlegget Tandraneset (20577) og matfiskanleggene Borgarliflot (15796), Jørstadskjera (30036), Låva (19355) og Kjeahola (11913) er de nærmeste ( figur 1 ). Grieg S eafood Rogaland AS opplyser at Foldøy Øst per i dag fungerer som en «back- up - lokalitet» for øvrige stamfisklokaliteter. Fisk har blitt plassert på Foldøy Øs t midlertidig når biomassen på andre lokaliteter har nærmet seg tillatt maksgrense, eller når man ha r hatt «duplikatfisk» som ikke nødvendigvis har blitt benyttet som stamfisk (Liv Mar it Aarseth, Grieg Seafood, pers. medd.). Foldøy Øst har derfor stort sett hatt betydelig mind re fisk enn tillatt biomasse (780 tonn), men med planlagt høstutsett i 2016 for venter man å nå biomassetaket for lokaliteten våren I perioden 2010 til 2015 er det ikke registrert utsett av fisk på Foldøy Øst, bortsett fra noe gjeldfisk av stamfisk som stod i anlegget en kort periode tidlig i I samme periode er det registr ert utsett av totalt og laks esmolt på henholdsvis Ommundsteigen og Teigane ( tabell 1 ; tall fra Grieg Seafood Rogaland AS). Tabell 1. Oversikt over totalt utsett av laks ved lokalitetene Foldøy Øst, Ommundsteigen og Teigane i perioden *Merk at gjeldfisk som stod på Foldøy Øst en kort periode i 2014 er utelatt. Tallene er frems kaffet av Grieg Seafood Rogaland AS. Lokalitet Biomasse (kg) Antall Snittvekt ved utsett (gram) Foldøy Øst* Ommundsteigen ,80 Teigan e ,60 Totalt ,00 Rådgivende Biologer AS 2 Notat Erfjord Stamfisk 2016

3 Status for anadrome fiskebestander i Sandsfjorden I Lakseregisteret ( ) e r det registrert to vassdrag med anadrom fisk som renner ut i Sandsfjorden; Suldalslågen og Saudavassdraget. Suldalslågen er et nasjonalt laksevassdrag og renner ut i Sand i Suldal kommune. Anadrom strekning er 23,3 km ( ). Vassdraget er et av Rogalands beste laksevassdrag, med fangst av rundt 1000 laks per år siden 2010 ( figur 2 ). I tillegg har vassdraget hatt en betydelig sjøørretbe stand, men fangstene av denne arten har dalt fra rundt 900 per år i til rundt 100 per år de siste tre årene ( figur 2 ). I Lakseregisteret er tilstanden for laksebestanden oppført som «dårlig», som følge av vassdragsregulering og innblanding av rømt oppdrettslaks. Likevel har gytebestandsmålet stort sett vært nådd de siste ti årene (Anon. 2016). For sjøørret bestanden er tilstanden ifølge Lakseregisteret vurdert å være «hensynskrevende». Figur 2. Årlig fangst (antall; stolper) i Suldalslågen fra 1975 til Frem til 1993 er laksefangstene skilt som tert (<3 kg, grøn n søyle) og laks (>3 kg, blå søyle). Fra 1994 er det skilt mellom smålaks (<3 kg, grø n n søyle), mellomlaks (3-7 kg, rø d søyle) og storlaks (>7 kg, s vart søyle). Linjene viser samlet fan gst av laks og sjøørret i resten av fylket. Saudavassdraget renner ut innerst i Saudafjorden, og like oppom munningen deler det seg i Storelva og Nordelva (også kalt Åbøelva). A nadrom strekning er i hver av disse henholdsvis 6,5 og 1,3 km. Offisiell fangs tstatistikk er kun tilgjengelig for enkelte år ( figur 3 og 4 ), og største samlede laksefangst registrert i de to elvene er 36 individer i Tilsvarende for sjøørret er maksimal fangst 450 individer i Andre år er det fanget færre fisk, eller vassd raget har vært stengt for fiske. I Storelva er tilstanden til laksebestanden vurdert å være «kritisk eller tapt», med forurensning og vassdragsregulering som viktigste påvirkningsfaktorer ( ). I Nordelva er bestandstilstanden for laks oppført som «dårlig», men viktigste påvirkningsfaktor(er) er ukjent. Sjøørretbestanden er i begge elvene oppført som «redusert». Rådgivende Biologer AS 3 Notat Erfjord Stamfisk 2016

4 Figur 3. Årlig fangst av laks (øverst) og sjøørret (nederst) i Storelva i Saudavassdraget siden Figuren er hentet fra Lakseregisteret ( o ). Figur 4. Årlig fangst av laks (øverst) og sjøørret (nederst) i Nordelva i Saudavassdraget siden Figuren er hentet fra Lakseregisteret ( er.fylkesmannen.no ). I tillegg til de to store vassdragener det sannsynligvis forekomst av sjøørret i en del bekker/småelver som munner ut i Sandsfjorden, eksempelvis Risvollelva i Saudafjorden. Vi er ikke kjent med at det er utført fiskeundersøkelser i noen av disse, og fiskeproduksjonen i småvassdragene kan dermed ikke kvantifiseres nærmere. Anadrom strekning er uansett relativt kort og bratt i de fleste bekkene som munner ut i Sandsfjorden (vurdering basert på studie av kart), og den totale fiskepro duksjonen i disse bekkene vil uansett være liten sammenlignet med produksjonen i Saudavassdraget og Suldalslågen. Rådgivende Biologer AS 4 Notat Erfjord Stamfisk 2016

5 Mulige konsekvenser av tiltaket D en omsøkte biomasse - flyttingen s mulige konsekvenser for anadrom villfisk i Sandsfjorden er her delt i temaene 1) rømming av oppdrettslaks, 2) spredning av lakselus og 3) andre parasitter og sykdommer. 1. Rømming av oppdrettslaks Ettersom Foldøy Øst planlegges nedlagt, vil den omsøkte biomasseflyttingen medføre at antall oppdrettsanlegg i sjø i Sandsfjorden redu seres fra fire til tre. I utgangspunktet kan dette medføre redusert fare for rømming av oppdrettslaks, ettersom rømming fra anlegg i sjø normalt forekommer som enkelt - hendelser der store antall fisk stikker av fra ett anlegg, heller enn ved såkalt «drypprø mming» fra mange anlegg. På den annen side kan det tenkes at en økning i MTB ved Ommundsteigen og Teigane medfører at flere laks rømmer når uhellet først er ute. Dette vil i alle fall være tilfelle ved et totalt anleggs - havari, men slike hendelser er sjeld ne. Det vanligste scenarioet er at fisk rømmer fra én enkelt merd, og fordelingen av biomassen i anleggene er derfor avgjørende. Dersom biomasse - økningen fordeles i eksisterende merder, vil antall fisk som stikker av ved eventuelle rømminger sannsynligvis være høyere enn i dag. Dersom biomasse - økningen oppnås ved å utvide anlegget med nye merder (eller ta tomme merder i bruk), vil eventuelle rømminger sannsynligvis ikke bli større enn de ville blitt i dag. Det fanges hvert år uforholdsmessig mye rømt oppdre ttslaks i Suldalslågen sammenlignet med andre vassdrag i regionen ( Urdal 2016 ). Mesteparten av oppdrettslaksen fanges nedenfor laksetrappene i Sandsfossen, og det foregår dermed en effektiv utfisking av oppdrettslaks nederst i vassdraget. Andelen oppdretts laks i selve gytebestanden (ovenfor Sandsfossen) er normalt betydelig lavere, og på nivå med andre elver i Rogaland ( Skoglund mfl ). Dersom oppdrettslaks rømmer fra anlegg i Sandsfjorden vil en høy andel av disse sannsynligvis trekke mot Suldalslågen ( andelen vil avhenge av kjønnsmodningsgrad og årstid på rømmingstidspunktet), men disse vil altså i liten grad vandre forbi Sandsfossen og opp til gyteområdene i selve vassdraget. En del laks vil trolig også finne veien til Saudavassdraget innerst i fjorde n, og også til andre vassdrag utenfor Sandsfjorden. Denne situasjonen vil imidlertid ikke endres betydelig av den omsøkte biomasseflyttingen. Dette skyldes at spredningsforløpet for rømt laks fra Foldøy Øst ventes å være omtrent det samme som for rømt laks fra Ommundsteigen og Teigane; av laksen som ikke omkommer i fjorden/havet vil en høy andel trekke mot Suldalslågen, og de resterende vil spre seg til diverse andre elver i regionen. 2. Spredning av lakselus Oppdrettslaks i merd er regnet som de n domineren de bidragsyteren til smittepress av lakselus i fjorder med mye lakseoppdrett, ettersom det per i dag til enhver tid er langt flere oppdrettslaks enn vill laksefisk i slike fjorder (Svåsand mfl og referanser nevnt der ). Dette vil for eksempel være til felle i Boknafjorden som helhet og i Sandsfjorden isolert sett. Ukentlige tellinger av lakselus i de aktuelle anleggene er per nå tilgjengelige for perioden , men antall tellinger varierer mye, i hovedsak fordi det ikke alltid har vært fisk på hv er lokalitet. Spesielt ved Foldøy Øst har det relativt sjelden vært fisk i anlegget, og totalt er det kun utført 22 tellinger på denne lokaliteten i nevnte periode ( tabell 2 ). Gjeldende øvre grenseverdi er 0,5 voksne hunnlus per fisk i et anlegg, men Matti lsynet kan gi tillatelse til en høyere grense for stamfisk det siste halvåret den står i sjøen ( ). Siden 2008 har grensen blit t overskredet ved 2 av 22 tellinger (9 %) på Foldøy Øst, ved 9 av 175 tellinger (5 %) på Ommundsteigen og ved 2 av 167 tellinger (1 %) på Teigane. Den eneste perioden med vedvarende overskridelser ble registrert ved Ommundsteigen, der det var 0,8 til 1,8 v oksne hunnlus per fisk i anlegget ved samtlige ukentlige tellinger fra uke 18 til 25 i 2016 (nyere data er ikke tilgjengelige i skrivende stund). Gjennomsnittet for hele perioden var godt under den tillatte grenseverdien på samtlige lokaliteter ( tabell 2 ). Fisk på Foldøy Øst er ofte flyttet fra anlegg lenger inne i fjorden, og lusenivåene her kan tenkes å ha vært påvirket av dette. Generelt indikerer lusetellingene at alle de tre lokalitetene i perioder kan ha problemer med for mye lakselus. Det kommer sto re mengder ferskvann ut av Hylen kraftverk innerst i Hylsfjorden, og lav Rådgivende Biologer AS 5 Notat Erfjord Stamfisk 2016

6 salinitet kunne derfor tenkes å bidra til mindre produksjon av lakselus i Hylsfjorden enn lenger ute i Sandsfjorden. Ommundsteigen, som ligger kun 5 km fra Hylen kraftverk ( figur 1 ), er imidlertid den eneste av de aktuelle lokalitetene som har hatt vedvarende problemer med overskridelse av lusegrensene i perioden Samtidig foreligger det få tellinger fra Foldøy Øst, og tilgjengelige data gir derfor ikke grunnlag for å vurdere om anlegg i Hylsfjorden har større eller mindre potensiale for produksjon av l akseluslarver enn anlegg ytterst i Sandsfjorden. Larver av lakselus spres passivt med strømmen. Tettheten av luselarver vil være høyest nær kilden, og infektive (levende) lusel arver finnes hovedsakelig innenfor km fra smittekilden ( Serra - Llinares mfl. 2014, Svåsand mfl og referanser nevnt der ). Foldøy Øst ligger på et smalt punkt i vandringsruten for laks fra Suldalslågen og Saudavassdraget, og utvandrende laksesmolt vil derfor åpenbart være sårbare for påslag av eventuelle lakseluslarver som produseres av voksne lus på fisken i dette anlegget. Teigane og O m mundsteigen ligger henholdsvis 8 og 19 km i sjølinje innenfor utløpet av Suldalslågen, noe som tilsier at en lav ere (men fortsatt betydelig) andel av luselarver som spres fra disse anleggene vil havne i vandringsruten til laks fra Suldals l ågen og Saudavassdraget. Dominerende utadgående strøm retning som følge av stor ferskvannstilrenning innerst i Hylsfjorden bidrar sannsynligvis til relativt rask spredning av luselarver fra Hylsfjorden til selve Sandsfjorden. Sjøørret beiter i hele fjordsystemet, og lokalitetenes plassering er derfor sannsynligvis mindre avgjørende for smittepresset enn hva som er tilfelle for laks. Tabell 2. Antall kjønnsmodne hunnlus per fisk ved tellinger på de tre lokalite te ne fra uke 11 i 2008 til uke 26 i Antall tellinger per år varierer mye mellom lokalitetene. Min og maks er minste og største snittverdi ved én enkelt telling i ett anleg g, og n er antall tellinger per år og totalt i perioden. Verdier over tillatte grenseverdi (0,5 voksne hunnlus per fisk) er markert med rødt. Foldøy Øst Ommundsteigen Teigane År Snitt Min Maks n Snitt Min Maks n Snitt Min Maks n ,15 0,00 0,6 9 0,00 0,00 0,00 2 0,00 0,00 0, ,03 0,00 0, ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 2 0,00 0,00 0, ,00 0,00 0, ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 9 0,11 0,00 1, ,03 0,00 0, ,05 0,00 0, ,80 0,15 2,00 3 0,07 0,00 0, ,02 0,00 0, ,03 0,00 0, ,07 0,00 0, ,64 0,00 2, ,02 0,00 0,10 26 Snitt 0,18 0,00 2, ,12 0,00 2, ,04 0,00 1, Andre p arasitter og sykdommer En forflytning av biomasse av oppdrettslaks innover i Sandsfjorden vil potensielt også kunne endre risikoen for spredning av andre parasitter og sykdommer fra oppdrettsfisk til villfisk i ulike deler av fjorden. Omfang og konsekvenser av slik smitte fra o ppdrettsfisk til villfisk er imidlertid dårlig kjent ( Svåsand mfl ), og det er derfor vanskelig å gjøre konkrete vurderinger rundt eventuelle konsekvenser av biomasseendringer i enkeltanlegg. Overføring av de fleste aktuelle sykdommer og parasitter fo rdrer at smittet oppdrettsfisk kommer i nærkontakt med villfisk, og smittefaren kan dermed potensielt bli noe mindre når oppdretts - biomassen flyttes bort fra vandringsruten til laks fra Suldalslågen. For øvrig er risikoen for bestandsregulerendeffekter p å villfisk som følge av smittespredning fra oppdrettsfisk i Norge vurdert å være generelt lav, ( Svåsand mfl. 2016), men det er betydelig usikkerhet rundt potensiell smitte fra enkelte virale agens. Forbehold Vurderingene ovenfor forutsetter at total bioma sse av oppdrettslaks i Sandsfjorden vil være uendret etter biomasseflyttingen, ettersom samlet MTB for de tre aktuelle lokalitetene vil være den samme Rådgivende Biologer AS 6 Notat Erfjord Stamfisk 2016

7 som i dag. Det er imidlertid slik at stående biomasse på Foldøy Øst stort sett har vært betydelig mindre enn MTB, i alle fall de siste få årene. Om MTB fra Foldøy Øst overføres til Ommundsteigen og Teigane, og ny MTB utnyttes fullt ut ved disse to lokalitetene, kan biomasseflyttingen dermed medføre en netto økning i antall og biomasse av oppdrettslaks i Sands fjorden sammenlignet med dagens situasjon (men merk at biomassen på Foldøy Øst ventes å nå MTB i løpet av våren 2017). En slik eventuell endring kan ikke kvantifiseres base rt på foreliggende informasjon. G enerelt vil det være slik at økt total MTB i fjorden kan gi noe større produk sjon av lakseluslarver. Når det gjelder andre parasitter og sykdommer, vil økt total MTB neppe medføre b etydelig endret risiko for smitte til villfisk. Rømmingsfaren avhenger av antall merder og antall fisk i hver merd, som forklart over. Konklusjon Flytting av biomasse fra Foldøy Øst til Ommundsteigen og Teigane vil ikke i seg selv endre rømmingsfaren i fo rbindelse med produksjonen, men dersom antall fisk per merd økes kan eventuelle rømminger bli større dersom uhellet er ute. Hvorvidt oppdrettsfisk rømmer fra lokaliteter innerst i eller ytterst i Sandsfjorden, ventes ikke å være avgjørende for miljøkonsekv ensene. Basert på foreliggende lusetellinger i anleggene er det ikke mulig å sannsynliggjøre om biomasseflytting vil øke eller redusere samlet produksjon av lakseluslarver i Sandsfjorden. Dersom den samlede biomassen i Sand sfjorden økes som følge av overf øring av MTB, vil produksjonen av lakseluslarver sannsynligvis øke. Teigane og Ommundsteigen er imidlerti d noe mer gunstig plassert enn Foldøy Øst når det gjelder avstand til laksens vandringsrute. Hvorvidt summen av disse faktorene vil gi høyere eller lav ere smittepress for villfisk i fjorden er vanskelig å vurdere. Faren for overføring av øvrige parasitter og sykdommer fra oppdrettsfisk til villfisk kan bli noe redusert, fordi oppdrettsfisk flyttes bort fra vandringsruten til laks fra Suldalslågen. Refe ranser Anon Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for laksefo rvaltning nr. 9 b, 849 s ider. Serra - Llinares, R.M., P.A. Bjørn, B. Finstad, R. Nilsen, A. Harbitz, M. Berg & L. Asplin Salmon lice infection on wild salmonids in marine protected areas: an evaluation of the Norwegian National Salmon Fjords. Aquaculture Environment Interactions 5, Skoglund, H., B.T. Barlaup, G.B. Lehmann, E.S. Normann, T. Wiers, B. Skår, U. Pulg, K.W. Vollset, G. Velle, S.- E. Gabrielsen & S. Stranzl Gytefisktelling, kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten LFI Uni Miljø, rapport 242, 44 sider. Svåsand, T., Ø. Karlsen, B.O. Kvamme, L.H. Stien, G.L. Taranger & K.K. Boxaspen (red.) Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Fisken og havet, særnr , 190 sider. Urdal, K Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i Rådgivende Biologer AS, rapport 2239, 24 sider. Rådgivende Biologer AS 7 Notat Erfjord Stamfisk 2016