Statens vegvesen Region Øst D1-1 Fv. 33 Skreifjella - Totenvika Parsell: Jonsrud - Langsletta. D Beskrivende del. D1 Beskrivelse

Transkript

1 Statens vegvesen Region Øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 05 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 06 "Prosesskode- Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

2 Statens vegvesen Region Øst D1- Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider 1 Forberedende tiltak og generelle arbeider ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. Kostnad angis som rund sum. Entreprenøren vil få påvist og overlevert grunnlagsdata for polygonpunkter i dagsoner. All utsetting skal foretas fra disse punktene. Evt. fortetting eller etablering av nye punkter må utføres av entreprenøren. Før arbeidene starter skal entreprenøren dokumentere at samtlige punkter han vil benytte er kontrollert og i samsvar med eksisterende polygondrag. Nødvendig sikring av polygonpunktene påhviler entreprenøren. Stikningsdata består av digitale vegmoduler. Det vises også til C-tegninger. Utsetting av traseer for kabler og ledninger i og utenfor vegområdet skal foretas utfra tegninger i målestokk 1:1000 dersom det ikke foreligger stikningsdata. Dog skal det her konfereres med de respektive etater. Entreprenøren bestiller utsettingsdata fra byggherren. Byggherren skal ha varsel minst en uke før utsettingsdata ønskes levert. Utover de utleverte data og tegninger må entreprenøren selv beregne nødvendige stikningsdata han måtte trenge. I grensesnittet mellom nytt og eksist. anlegg skal entreprenøren gjøre innmålinger. Resultater forelegges byggherre for kontroll og evt. justeringer, senest 1 mnd før utførelse. All stikning og flising skal utføres så tidlig og på en slik måte at det til enhver tid lettvint og uten hinder for anleggsdriften kan foretas kontroll. Akkumulert Sted 1 :

3 Statens vegvesen Region Øst D1- Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Prosessen omfatter også levering og etablering av et entydig system for merking av profilnummer i tunnelen. Alle registreringer i tunnelen skal kunne refereres til dette systemet. Det godtas ikke benyttet maling på tunnelveggen. Systemet skal ha merking med angivelse av profilnummer minst for hver 10 m. Systemet skal godkjennes av byggherren. Oppmåling Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum. Prosessen omfatter også innmåling av eksisterende drenssystem i tillegg til alt nytt som drenering, kummer, rekkverk, havarilommer, trekkerør, kabler etc. Dokumentasjon av innmålingene skal godkjennes og overleveres byggherren fortløpende og være i SOSI-format og iht. dokumentliste for innlegging i digitalt kartverk. Det skal lages målebrev for hver prosess i tilbudet. Målebrevene utarbeides fortløpende, minimum 4 uker etter at prosessen er utført. Målebrevene skal godkjennes og signeres av begge parter. Byggherren vil foreta egne stikkprøvemålinger for prosessene. Skjema/oppsett for målebrev skal godkjennes av byggherren før det tas i bruk. Prosessen omfatter også detaljert oppmåling med en profiler for utarbeidelse av ferdigtegninger ("som bygget") for anlegget. Etter sprengning skal berget i tunnelen profileres med ett profil i hver ende av salven. Dette skal gjøres med skanning av tunnelen for hver salve. Byggherren skal ha tilgang til entreprenørens data- og beregningsgrunnlag for fremstilling av målebrev (Gemini eller tilsv.) Alle kumlokk, avgreninger, og avvinklinger/bend utenfor kummer skal koordinatbestemmes x, y og z. Alle høyder ut/inn av kummer nivelleres. Byggherren skal ha mulighet til å delta ved alle profileringsog oppmålingsarbeider. Byggherren varsles derfor senest to dager før slike arbeider iverksettes. Evt. vil byggherren utføre egen kontroll av profilet. For permanente konstruksjoner skal entreprenøren levere dokumentasjon på utført geometrisk kontroll før støp. RS Akkumulert Sted 1 :

4 Statens vegvesen Region Øst D1-4 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider RS Teknisk kontroll Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Teknisk kontroll utført av entreprenøren Prosessen omfatter også kontroll av tunneltverrsnittet etter at all permanentsikring og vannsikring er utført. Entreprenøren skal levere dokumentasjon av tverrsnittsmålinger for minimum hver 5 meter og ved endringer i tverrsnittet for ferdig tunnel. Enkeltpunkter som ligger "nært" teoretisk trafikkrom over kjørebanekant skal måles spesielt (kjørekassekontroll). Dokumentasjonen skal som minimum vise virkelig profil, normalprofilet, teoretisk sprengningsprofil, trafikkrom og profilnummer. e) Målingene av tunneltverrsnittet skal utføres med en nøyaktighet tilsvarende ± 5 mm. RS Akkumulert Sted 1 :

5 Statens vegvesen Region Øst D1-5 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Teknisk kontroll utført av byggherren Prosessen gjelder leie av hjullaster med fører inkl. korg, (alt. arbeidsplattform) kompressor, muttertrekker, renskespett for byggherrens kontroll. Mengden måles som utført tid. Enhet: timer. Sluttdokumentasjon Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 19 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. time Prosessen omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank) Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato(datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f.eks. Excel), etter nærmere avtale. Alle data leveres i EUREF89 om ikke annet er avtalt. e) For toleransekrav vises det til "HB 018 Vegbygging". Kostnad angis som rund sum. RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER Rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, RS Akkumulert Sted 1 :

6 Statens vegvesen Region Øst D1-6 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren trenger for å utføre de beskrevne arbeider. Prosessen omfatter alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/ transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Kostnad angis som rund sum Omfatter også port i tunnel for stengning av tunnelen når det ikke pågår arbeider. Det er etablert et tilkoblingspunkt for bygge/drivestrøm i ca. pel 160. Entreprenør må koordinere med netteier for tilgjengelig kapasitet. Hovedriggplass etableres ved østsiden av Fv, ca profil Se C-tegning Det skal være tilgjengelig plass til sideentreprenør elektro for plassering av stk store containere i den tiden de er på anlegget. Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 1.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc. Kostnad angis som rund sum. RS Omfatter også alle merkostnader ved bruk av eroom RS Akkumulert Sted 1 :

7 Statens vegvesen Region Øst D1-7 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Prosessen inkluderer sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. RS Rigg for byggherren Omfatter kontorer for byggherren som angitt. Lokalene skal ikke være tilrigget senere enn entreprenørens rigg. Kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være toalett med varmt og kaldt vann. Plasseringen av kontor på byggeplassen skal avtales med byggherren. Kontor skal ha et golvareal som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Byggherren trenger stk. kontorplasser og i tillegg spise-/møterom og WC/lomp. Tilsammen brakker. Standard skal være CRAMO Prosjekthotell PK000 (7,4 x,5 m) møblert eller tilsvarende Tilrigging av rigg for byggherren Kostnad angis som rund som RS Drift av rigg for byggherren Omfatter drift av brakker for byggherren i angitt utstrekning. Utgifter til strøm inkluderes, mens telefonutgifter betales av byggherren. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også internettilkobling RS Nedrigging av rigg for byggherren Omfatter nedrigging av brakker for byggherren, jf prosess 1.1 Kostnad angis som rund sum. RS Forsikringer, renter, provisjoner etc. Omfatter entreprenørens kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som entreprenøren er pålagt å utføre i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Det vises til kontraktsdokumentene. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted 1 :

8 Statens vegvesen Region Øst D1-8 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Vinterkostnader anlegg Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. RS Miljøtiltak i byggefasen Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Rensing av anleggsvann Prosessen omfatter bygging og drift av sedimenteringsbasseng/åpne sandfang og oljeavskiller i anleggsperioden. Samt nødvendig rensing av avløpsvann for riggområdet. Vann fra driving av tunnel (vann fra borerigg, innlekkasjevann) skal renses. Prosessen innbefatter alle kostnader med levering, bygging og utførelse av rensetiltak. Prosessen skal også innbefatte drift og vedlikehold, samt nedrigging av provisoriske rensetiltak. Entrepenør er ansvarlig for eventuelle forurensingsgebyrer dersom renseanlegg ikke tilfredsstiller krav. Opplegg for rensing og behandling av anleggsvannet skal leveres byggherren for godkjennelse min. uker før oppstart. Prosessen inkluderer alle kostnader for å tilfredstille kravene i C-kapittelet samt nødvendige arbeider med prøvetaking og rapportering, inkludert portabelt utstyr for måling av ph. Prosessen inkluderer også søknad om utslipp fra oljeutskiller. RS Miljøsaneringsrapport og avfallsplan Prosessen omfatter alle arbeider med utarbeidelse- og oppfølging av miljøsanering og riving. Prosessen inkluderer også alle leverings- og behandlingsgebyrer. Akkumulert Sted 1 :

9 Statens vegvesen Region Øst D1-9 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Byggherre skal ha kopi av alle meldinger til offentlige etater og dokumentasjon på sluttbehandling av avfall. Levering av avfall Entrepenør skal levere slam fra sedimenteringsanlegg, olje fra oljeutskiller samt kjemikalier og annet farlig avfall fra anleggsdriften, til godkjent deponi i henhold til entrepenørens avfallsplan. Det skal føres journal på alle leveringer og det skal foreligge kopi av deklarering av farlig avfall. Koordineringsansvar Prosessen omfatter ledelse, koordinering og oppfølging av installasjonsarbeider både før oppstart og frem til overtakelse med Eidsiva, Østre Toten kommune og Telenor. Det vil også bli behov for koordinering mot sideentreprenører, samt berørte grunneiere mht kabler og VA-ledninger. Posten omfatter alle nødvendige avklaringer i forhold til eksisterende anlegg, grunnlag for dimensjonering av anlegget, evt. dispensasjon for grunnere grøfter m.m. Prosessen omfatter all varsling mot kabeletatene og tilrettelegging for montasje av kabler/ledninger. Entreprenør skal avtale med de berørte etater om hvor lang varslingsfrist de må ha før arbeidet skal utføres. Fremdriftsplan fra entreprenør mht gjennomføring av anleggsarbeidet oversendes kabeletatene slik at de kan forberede sitt arbeid. Det må påregnes at omleggingsarbeidene vil påvirke entreprenørens framdrift. Det skal avholdes jevnlige koordineringsmøter med etatene og byggherre. Antatt omfang av berørte stolper/ledninger og VA-anlegg er vist på I-tegninger og G-tegninger sammen med enkelte forslag til omlegginger. Kabelpåvisning inkluderes i prosessen. Kostnad angis som rund sum. RS RS RS Akkumulert Sted 1 :

10 Statens vegvesen Region Øst D1-10 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Radiosamband I hele byggeperioden skal det være et operativt internt samband i tunnelen med mulighet for viderekobling mot mobilnettet. ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre de forholdsregler som må tas for å hindre forurensing av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder. Kostnad angis som rund sum. RS Midlertidig beskyttelse og etterfølgende rengjøring av planum og overbygning Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. RS MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene - 8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Trafikkulemper Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken igang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg mv. Omlegging eller avstengning må skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper må gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted 1 :

11 Statens vegvesen Region Øst D1-11 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Viser forøvrig til tilbudsgrunnlagets kapittel C ang. arbeidstid og trafikkavvikling. Prosessen omfatter også de tiltakene som er beskrevet i prosess Ved arbeid i og utenfor tunnelen, skal arbeidssted avsperres i henhold til godkjent varslings- og sikringsplan. Områder utenfor tunnelen og langs eksisterende veg i dagen, som i byggeperioden mangler permanent vegsikring, skal i byggeperioden sikres midlertidig med tung sikring, jfr. prosess Entreprenør må disponere materiell/utstyr på anlegget til feiing/renhold av trafikkareal samt tømming av kummer. Entreprenør skal ha ansvarlig arbeider med godkjent kurs i arbeidsvarsling og som kjenner varslingsplan/vedtak og beredskapsplan. Videre skal entreprenør ved alt arbeid i tunnelen til enhver tid kunne kontaktes på telefon, og samtidig også ha telefon til beredskap og informasjon mot nødetatene. Under sprengningsarbeider i dagen kan det aksepteres kortere stopp av trafikken, maks. 0 min pr. salve. Normalt skal det legges opp til opprettholdelse av trafikk i begge retninger gjennom byggeperioden. Dersom det blir behov for innsnevring til ett felt må dette godkjennes av byggherren. Det vil da bli krav om manuell dirigering og/eller bruk av lysregulering. Utrykningskjøretøy skal kunne passere til enhver tid. RS Provisorisk omlegging av eksisterende veger Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og om mulig bringes tilbake til opprinnelig stand. Mengden måles som angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted 1 :

12 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Midlertidig trafikkareal skal være asfaltert. Se Y-tegninger Kostnad angis som rund sum. Kjøresterkt rekkverk RS Gjelder levering, montering og fjerning av kjøresterkt rekkverk. Mengden er antatt. All flytting og vedlikehold internt på anlegget etter første montering (opplasting, transport, montering) av rekkverket skal være inkludert i prosess 14.1 b) Styrkeklasse T1. Type mobilt stålrekkverk eller tilsvarende betongrekkverk som påmonteres refleks og blinklys Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. Intern flytting av kjøresterkt rekkverk m Omfatter intern flytting av rekkverk (prosess 14.91), all flytting skal være godkjent av byggherren. Mengden er antatt Mengden angis som utført flyttet rekkverk, Enhet: m m 500 Anleggsgjerde Gjelder levering, montering og fjerning av anleggsgjerde rundt anleggsområdet, inkl deponi. Flytting og vedlikehold internt på anlegget etter første montering skal være inkludert i enhetsprisen. m 1 00 RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess 7.7. Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted 1 :

13 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Riving og fjerning av kummer, stikkrenner/kulverter og rørledninger Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger i nødvendig utstrekning av hensyn til de øvrige arbeider, som nærmere angitt. Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum Se G-tegninger Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum. Skjæring av faste vegdekker Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. Gjelder skjæring inntil 150 mm Riving og fjerning av faste vegdekker Omfatter oppriving og fjerning av faste vegdekker av utførelse, på steder og i tykkelser som angitt. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant vegdekke, medregnes i hovedprosess. Mengden måles som utført areal. Tykkelse inntill 150 mm Riving og fjerning av rekkverk Enhet: m². Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. RS m 00 m 500 Omfatter også opptaking og fjerning av stolpene, rekkeverk og stolpene leveres godkjent mottak. m 500 Akkumulert Sted 1 :

14 Statens vegvesen Region Øst D1-14 Sted 1: Forberedende tiltak og generelle arbeider Fresing av faste dekker Omfatter fresing av faste vegdekker i omfang og tykkelse som angitt. Mengden måles som utført areal. Enhet: m². Utføres i lagtykkelse 50 mm. Inkluderer også opplasting og bortkjøring til deponi samt arbeider på deponi ca 1km sør for søndre tunnel påhugg m Sum Sted 1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

15 Statens vegvesen Region Øst D1-15 Sted : Falkentunnelen Falkentunnelen 1 SONDERBORING, KJERNEBORING OG INJEKSJON Omfatter alle arbeider foran og nær stuff som har til formål å undersøke hvilke bergforhold tunnelen kan ventes å komme inn i eller som har til formål å tette, stabilisere eller drenere berget. Prosessen inkluderer også heft, og tomgang på maskiner og mannskap, og alle øvrige utgifter som er en følge av at sonderboring, kjerneboring og injeksjon utføres ved stuff. Kostnad angis som rund sum. 1.1 Sonderboring ved slaghammerboring Omfatter sonderboring ved stuff for å skaffe til veie opplysninger om bergkvalitet og vannlekkasjeforhold, inkludert heft ved stuff, observasjoner, lekkasjemåling og føring av protokoll. Slaghammerboring fra stuff skal utføres før salveboringen påbegynnes. Entreprenøren velger selv hulldiameter. Antall hull, plassering, retning og lengde angis av byggherren. Det skal føres protokoll over forhold som har betydning for vurdering av bergkvaliteten, f.eks.: - matetrykk - inndrift og borevansker - eventuelt tap av spylevann - borkakstype - vanninnbrudd - registrering av innlekkasje d) Også eventuelle vanntapsmålinger etter prosess 1.4 skal protokollføres. Protokollen overleveres byggherren umiddelbart etter avsluttet sondérboring. Vannlekkasjer som påvises i forbindelse med sonderboring skal måles ved oppsamling av utstrømmende vann fra borhullet i bøtte. Vanntapsmålinger som supplement til lekkasjemålinger bestilles av byggherren. Ev. vanntapsmålinger utføres normalt under innboring. Retningsavvik ved ansett skal ikke overstige 6 %. Mengden måles som utført lengde av sonderhull. Hele hullengden avregnes etter samme prosess. Enhet: m Omfatter også arbeider utført bak stuff. Entreprenøren må regne med at utførte injeksjonsmengder i tunnel kan avvike betydelig fra mengdene gitt i beskrivelsen. Enkelte av prosessene kan også bortfalle i sin helhet. Enhetspriser er ikke gjenstand for regulering som følge av reduksjon eller økning i gitte mengder. Funksjonskrav Injeksjon vil bli utført etter byggherrens anvisninger, når han finner behov for det. Fra oppstart av tunneldrifta gjelder en øvre grense på 5 l/min og 100 m tunnel for tillatt Akkumulert Sted :

16 Statens vegvesen Region Øst D1-16 Sted : Falkentunnelen innlekkasje, dvs. 6 l/min til sammen fra sonderhull à 4 meter lengde, de første to hullene boret før påhugg og deretter to hull for hver tredje salve i tunnelen. Basert på sonderboringer og eventuelle innlekkasjer vil det være aktuelt å foreta forinjeksjon. Byggherren bestemmer opplegget og omfang av sonderboring og injeksjon, og vil kunne endre dette basert på erfaringer under drivingen. Sonder- og injeksjonshull skal kunne bores i alle retninger. Ved eventuelle større vannlekkasjer skal det straks settes pakker. Ut i fra registreringer under boring av sonder- og injeksjonshull skal entreprenøren uten opphold varsle byggherren hvis det er nødvendig med utvidelse av profilet for å gi plass til betongutstøpning eller annen plasskrevende sikring på stuff. Boreloggen skal i tillegg til punkter angitt i NS-EN 1715:000, pkt. 10., inneholde opplysninger om boretid, borsynk, mate-, slag- og rotasjonstrykk, farge på returvann, eventuell innlekkasje, tap av borevann eller andre opplysninger som kan være relevante for utførelse av injeksjonen. Boreprotokoll skal leveres byggherren snarest etter utført boring Sonderboring ved slaghammerboring ved stuff Sonderhull skal spyles etter boring. Det kreves rent returvann, der dette er mulig, før spylingen avsluttes Sonderboring ved stuff med hullengde fra 0 m til og med 1 m m 00 Sonderboring ved stuff med hullengde fra 1,01 m til og med 4 m m Sonderboring ved stuff med hullengde fra 4,01 m til og med 6 m m 500 Akkumulert Sted :

17 Statens vegvesen Region Øst D1-17 Sted : Falkentunnelen Gjenstøping eller injeksjon av sonderhull Omfatter gjenstøping eller injeksjon av sonderhull, inkludert heft av boringen samt nødvendige pakkere. Mengden måles uten vanntilsetning. Enhet: kg kg Vanntapsmåling Omfatter måling og registrering av vanntap inkludert spyling, pakkerplassering og rapportering. Vanntapsmålinger skal utføres med enkeltpakker. Plassering av pakker i sleppesoner eller andre partier som kan gi lekkasjer forbi pakkeren bør unngås. Hvis vanntapsmålingen av praktiske grunner utføres etter at hullet er ferdigboret, skal det benyttes utstyr med enkeltpakker. Målingene utføres fra bunnen av hullet og utover i nærmere angitte seksjoner. Seksjonslengder og trykk angis i den spesielle beskrivelsen. Pakkere skal tilpasses den valgte hulldiameter. Utstyret for vanntapsmålinger skal være slik innrettet at de spesifiserte trykk kan holdes konstant i de angitte tidsrom, og måling av vannmengder skal foregå med utstyr som måler både store og små vannmengder med tilfredsstillende nøyaktighet. Vanntapet skal angis i Lugeon (L). (1 L tilsvarer her 1 liter per minutt per meter borehull ved 1 MPa overtrykk.) Ved bruk av andre overtrykk regnes vanntapet forenklet å være proporsjonalt med trykket. Det skal måles i måleperioder av 5 min. inntil to påfølgende måleperioder har en forskjell på mindre enn 10 %. Rapporten skal inneholde alt grunnlag for beregning av Lugeon-verdiene i tillegg til nødvendige hulldata. Mengden måles som utført antall vanntapsmålinger. Enhet: stk. stk 5 Boring og spyling av injeksjons- og kontrollhull d) Omfatter boring av injeksjons- og kontrollhull, spyling av borehull etter boring for klargjøring til injeksjon, fjerning av utborede masser, heft ved stuff og føring av protokoll. Normalt opplegg for plassering og lengde av injeksjonshull er angitt i den spesielle beskrivelsen. Eventuelle kontrollhull bores mellom og med samme retning som injeksjonshullene. Antall vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Hulldiameter skal være minst 45 mm. Borstrengen skal være utstyrt med styrehylser for å redusere retningsavvik. Det skal benyttes minst 15 bar spyletrykk og redusert matetrykk på første stanglengde for å minske boravviket. Det kreves rent returvann, der det er mulig, før spylingen avsluttes. Borriggen skal være utstyrt med automatisk logging av borehullsdata (MWD - measurement while drilling). Protokollen skal inneholde nødvendige opplysninger om boringen som angitt i NS-EN 1715:000, pkt 10.. Ansettnøyaktigheten er en sirkel med radius 100 mm. Tillatt maksimalt retningsavvik ved ansett er %. Mengden måles som samlet utført lengde av injeksjons- og kontrollhull. Enhet: m. Plassering og lengde av injeksjonshull vil bli angitt av byggherren hvis behov for injeksjon. m 800 Akkumulert Sted :

18 Statens vegvesen Region Øst D1-18 Sted : Falkentunnelen 1.6 Injeksjon b) Omfatter injeksjon for å tette eller stabilisere berg foran stuff, valg av egnet injeksjonsmiddel og injeksjonsvariable i henhold til den spesielle beskrivelsen. Normal grense for når injeksjon skal utføres angis i den spesielle beskrivelsen. Prosessen omfatter også sporadisk forinjeksjon på grunnlag av vannlekkasje ut fra sonderhull eller fra borhull ved salveboring. Prosessen omfatter også føring av rapport som viser hullplassering, lengde, retning, pakkerplassering, trykk og inngått mengde i hvert hull. Ved injeksjon av åpne slepper og større hulrom brukes sementblandinger som etter behov tilsettes akseleratorer, kolloider, plastiserende midler eller poredannende midler. Ved injisering av tynne sprekker, der sementblandingene har for liten inntrengningsevne, brukes mikrosementer eller kjemiske stoffer m.m. Utstyret skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1715:000, 8.1 Materialene skal tilfredsstille NS-EN 1715:000, punkt 6. Injeksjonsmidlene skal behandles i henhold til NS-EN 1715:000, 8.. Materialene skal lagres tørt og brukes innen rimelig tid etter produksjonsdato. Materialer som er gamle og har ligget ugunstig lagret, skal ikke brukes. Standard injeksjonssement tilsvarer CEM I 4,5 RR iht NS 086. For standard injeksjonssement, mikrofin sement og ultrafin sement skal det nyttes Portlandsementer. Akseleratorer og tilsetningsmaterialer for disse sementtypene skal være kompatible med Portlandssement. Industrisement og Portlandsement skal tilsettes (super) plastifiserende stoffer. Andre tilsetningsmaterialer og normale blandingsforhold skal godkjennes av byggherren før injeksjonsarbeidene starter. Eksakte blandingsforhold bestemmes på stedet ut fra observerte vannlekkasjer og forholdene for øvrig. Grenser for partikkelstørrelser ved forskjellige sementtyper: Injeksjonsvariable, som trykk, pumpehastighet, viskositet, bindetid m.v. bestemmes på grunnlag av geologisk kartlegging, sonderboring, ev. vanntapsmålinger og som angitt i den spesielle beskrivelsen. For hvert injeksjonshull starter en normalt med v/c-forhold på 1,0-1, med gradvis tykkere masse ned mot v/c-forhold på 0,4 og trykkoppbygging. Normalt starter injeksjon i sålen. Stoppkriterier vurderes og bestemmes på stedet ut fra antatt sprekkevannstrykk, oppsprekning og andre forhold. Stoppkriterier oppgis av byggherren som overtrykk ved avslutning av injeksjon, eller som innpumpet mengde injeksjonsmiddel. Hullet ansees som ferdig injisert når det ikke går inn mer masse ved det foreskrevne trykk. Herdetid etter avsluttet pumping, og før boring av kontrollhull eller salvehull, avhenger av injeksjonsmiddel og vil normalt være innenfor 60 minutter. Injeksjonen skal utføres i henhold til NS-EN 1715:000, 8.4 og 8.5. Dersom angitt maksimalmengde injeksjonsmiddel per injeksjonshull er pumpet inn uten at spesifisert mottrykk er nådd, skal innpumpingen stoppes og byggherren varsles. Dersom det under injeksjonen kommer injeksjonsmiddel ut av andre hull, skal det settes pakkere i disse hullene. Den videre injeksjonen skal foretas vekselvis eller samtidig for disse hullene. Det skal kunne injiseres på minimum separate injeksjonslinjer samtidig på hver stuff uten bruk av manifold, og med injeksjonstrykk på inntil 100 bar for hver injeksjonslinje. På injeksjonslinjene skal det kunne tilsettes akselerator/herder. Injeksjonsutstyret skal som minimum takle v/c-forhold i område 0,4 -,0. Pumpene skal være utstyrt med manometer som viser Akkumulert Sted :

19 Statens vegvesen Region Øst D1-19 Sted : Falkentunnelen trykket. Slanger, rør, koblinger og pakkere skal tilpasses maksimalt tillatt trykk og ha stor nok indre diameter til å opprettholde foreskrevet trykk og strømningshastighet (fløde), og ellers hindre at injeksjonsmassen separerer. Dette skal dokumenteres ved gjennomkjøring, med utstyr ved injeksjonspunkter som kontinuerlig registrerer trykk og fløde. Pumpene skal kunne pumpe suspensjoner med en kornstørrelse opptil 5 mm. Det skal benyttes høyhastighets kolloideblander (minst 1500 rpm) med lagertank og omrører ved blanding av sementsuspensjoner. Videre skal benyttes dobbeltvirkende hydraulisk stempel / plungerpumpe med fullt justerbar kapasitet minst 80 liter/min ved 100 bar. e) Protokollen skal inneholde opplysninger om blanding, injeksjon og kontroll i henhold til NS-EN 1715:000, 10.. Det skal utføres byggeplasskontroll av injeksjonsmidlene i henhold til NS- EN 1715:000, Omfatter også tetting for utgående masser med kiler, drev, hurtigherdende mørtel eller lignende. b) Injeksjonsmasser skal tilfredsstille følgende krav: Vannutskillelse (bleeding): maks. % Marsh-viskositet: < 45 sek. Volumendring etter herding: < % Blandingsforhold, prosedyrer og injeksjonstrykk bestemmes av byggherren. Byggherren kan foreskrive endringer av injeksjonsblandinger og prosedyrer underveis uten tillegg i prisene. Injeksjonsarbeidet skal organiseres slik at en påbegynt injeksjonsomgang ikke avbrytes før den er fullført. Entreprenørens skjemaer for føring av injeksjonsprotokoll skal godkjennes av byggherren før arbeidene påbegynnes. Injeksjonsprotokoll skal leveres byggherren snarest etter avsluttet injeksjonsomgang. e) Marsh-viskositet skal prøves to ganger; etter 0 og 0 minutter Opp- og nedrigging for injeksjon Omfatter opp- og nedrigging av nødvendig utstyr for injeksjon. Avregnes etter antall ganger opprigging ved stuff (per injeksjonsomgang). Enhet: stk Pakkerplassering Omfatter levering av pakkere og plassering av pakkere i borhull. Pakkere plasseres 1-5 m inn i borhull hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. stk 10 Mengden måles som utført antall pakkerplasseringer. Enhet: stk. stk 00 Akkumulert Sted :

20 Statens vegvesen Region Øst D1-0 Sted : Falkentunnelen 1.6 Injeksjonsmiddel Omfatter levering av injeksjonsmidler, inkludert eventuelle tilsetningsmaterialer. Mengden måles som medgått injeksjonsmiddel uten vanntilsetning. Enhet: kg Det skal benyttes superplastiserende (dispergerende) middel og silikaslurry som tilsetningsmaterialer. Bentonitt skal ikke benyttes som tilsetningsstoff. Injeksjonsmiddel - standard injeksjonssement Injeksjonsmiddel - mikrofin sement Injeksjonsmiddel - spesialsement Omfatter levering av spesialsement med mauringseffekt. Levering av tilsetningsstoffer Silikaslurry b) Det skal benyttes predispergert mikrosilika. Kornstørrelsesfordelingen skal dokumenteres. kg kg kg Mengden måles som ferdig blandet silikaslurry (normalt 50 % tørrstoff). Enhet: kg. kg Superplastiserende middel Akselerator for styrt herding Injeksjonsarbeid Omfatter tidsavhengig arbeid med injeksjon, inklusiv herdetid. Mengden måles som injeksjonsarbeid, regnet som den tiden det går fra pumping starter til pumping avsluttes. Enhet: time kg 600 kg 500 time 00 Akkumulert Sted :

21 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Sted : Falkentunnelen SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnel, bergrom, sjakter og nisjer, inkludert boring, lading, sprengning, driftsrensk med maskin, opplasting, transport, tipping, utlegging etc., samt tilhørende provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, lys, trykkluft, ventilasjon og alt som ellers er nødvendig for driften. Driftsrensk omfatter den rensk som skal utføres etter at hver salve er sprengt. Driftsrensk med maskin skal som hovedregel alltid etterfølges av driftrensk med spett. Driftrensk med spett er medtatt i prosess.11. Opplasting og transport til tipp av alle renskemasser skal inkluderes i enhetsprisene under prosess.6. Prosessen omfatter også skånsom sprengning av kontur. Grøfter gjøres opp etter hovedprosess 4. Teoretisk sprengningsprofil skal være som angitt på tegning. Sprengningen skal utføres slik at en får jevnest mulig vegger og heng. Det benyttes hullavstand 0,7 m. Avstand til nest ytterste hullrad skal være 0,9 m. Sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess.. Av miljøhensyn skal det, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, benyttes emulsjonssprengstoff (slurry) ved sprengning av tunnnel. I konturen benyttes sprengstoff som gir redusert effekt, tilsvarende maks mm rørladning. Nest ytterste hullrad skal ha redusert ladning tilpasset avstanden til kontur. Profilkontroll skal skje så nær stuff at innstikkende knøler kan fjernes sammen med tunnelsprengningen. Sprengningen skal utføres slik at sikkerheten ivaretas, skader unngås, omgivelsene sjeneres minst mulig, og slik at unødvendig svekkelse av den endelige bergkontur unngås. Senest når tunnelen er drevet 00 m, skal entreprenøren levere og montere utstyr for belysning i tunnel og eventuelle tverrslag. Minimum belysning skal tilsvare det lys man får fra 60 W lyspærer med avstand 10 m. Belysningen skal holdes intakt fram til det permanente belysningsanlegget settes i drift, jf prosess.7. Vibrasjonskrav skal beregnes i henhold til NS Konturhull skal ansettes med en nøyaktighet på 100 mm og ikke innenfor prosjektert kontur (jf figur i Håndbok 05 Prosesskode 1, kap 7.7). Retningsavviket ved ansett skal ikke overstige 6 %. d) Sikringsarbeider som følge av at krav til nøyaktighet ikke overholdes er entreprenørens ansvar. For arbeider med etablering av planum vises til prosess 51. Berg som stikker innenfor teoretisk sprengningsprofil skal fjernes. Mengden måles som prosjektert fast volum mellom påhuggene og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m³. Senest uker før sprengningsarbeidene starter skal den komplette sprengningsplanen overleveres byggherren. Byggherren skal ha kontrollert planene før sprengning starter. Byggherrens kontroll fritar ikke entreprenøren for ansvaret for sprengningen. Entreprenøren kan benytte meisling/pigging med hydraulisk slaghammer ved utdriving av berg hvor sprengning er beskrevet, dersom dette av miljø-/støyhensyn er akseptabelt. Meisling/pigging godtgjøres da etter de samme regler som for sprengning. Akkumulert Sted :

22 Statens vegvesen Region Øst D1- Sted : Falkentunnelen Dersom det under salveboring påtreffes vann eller merkbar reduksjon i bergmassenes kvalitet, skal byggherren varsles omgående slik at tiltak som sonderboring, injeksjon, eventuelt forbolting eller lignende, kan bli vurdert i tide. Borriggen skal ha utstyr for automatisk logging av borede hull (MWD el. tilsvarende). Boreloggen skal i tillegg til punkter angitt i NS-EN 1715:000, pkt. 10., inneholde opplysninger om boretid, borsynk, mate-, slag- og rotasjonstrykk, farge på returvann, eventuell innlekkasje, tap av borevann eller andre opplysninger som kan være relevante for de geologiske forholdene foran tunnelstuffen. Boreprotokoll skal leveres byggherren snarest etter utført boring. Ved bruk av maskinell rensk skal slaghammer være så følsomt regulerbar at den ikke fjerner mer berg enn nødvendig..1 Sprengning av tunnel Mengden måles som prosjektert fast volum mellom påhuggene og det gis ikke tillegg for overberg / utfall. Enhet: m³ Prosessen inkluderer driving av tunnel med alle forskjellige tverrsnittsutvidelser som angitt på C- og F-tegninger (også havarinisjer) samt driving med kombinasjoner av delt tverrsnitt og korte salver. Eventuelle utvidelser som entreprenøren trenger i hovedtunnelen skal være inkludert i sprengningsprisen, men skal avklares med byggherren før etablering. Entreprenøren må da dekke evt. merkostnader for utvidelsene. Fullt tverrsnitt - normal salvelengde Prosessen inkluderer havarilommene. Fullt tverrsnitt - halv salvelengde Todelt tverrsnitt - normal salvelengde m m m Akkumulert Sted :

23 Statens vegvesen Region Øst D1- Sted : Falkentunnelen Todelt tverrsnitt - halv salvelengde Sprengning av bergrom Omfatter sprengning av bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump etc. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m³. Sprengning av bergrom for nødstasjoner Utvidelse av profilet for tyngre sikring Prosessen omfatter utvidelse av profilet etter sprengning for å gi plass for tyngre sikring som sprøytebetongbuer og evt. betongutstøpning. Opplasting og transport i tunnel Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengstein fra sprengning eller boring under dagen til angitt fyllplass inklusiv nødvendig fyllplassarbeid, eksklusiv eventuelle leverings- og behandlingsgebyrer for slik sprengstein. Omfatter også opplasting, transport, tipping og utlegging av overberg/utfall og renskemasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m³. I spesielle soner med geologisk betinget utfall profileres massene utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil, og regnes med i massene for opplastning, se figur i Håndbok 05 Prosesskode 1, kap 7.6. Opplasting og transport av renskemasser måles ikke, men regnes som inkludert i de prosjekterte mengdene. m m 110 m 50 Massene transporteres til deponi ved profil Tipping og utlegging/planering av massene etter byggherren sine anvisninger. m Drift av provisoriske anlegg Omfatter drift av provisoriske anlegg for belysning, vannlensing og ventilasjon etter gjennomslag og fram til permanente installasjoner settes i drift. Kostnad angis som rund sum. RS STABILITETSSIKRING Omfatter all stabilitetssikring som må utføres utover driftsrensk med maskin for å kunne drive og levere ferdig tunnel med tilfredsstillende sikkerhet. Prosessen skal foruten selve sikringsarbeidene også inkludere tomgang, heft, maskinleie inkl. tomgangsleie, samt arbeidslønn også til arbeidskraft som helt eller delvis får dødtid som følge av den fremgangsmåte som anvendes, f.eks. verkstedpersonale, tippmannskap, reparatører etc. Prosessen omfatter i tillegg registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet for å bestemme totalt sikringsbehov. All sikring skal utføres slik at den kan inngå i den permanente sikringen. Akkumulert Sted :

24 Statens vegvesen Region Øst D1-4 Sted : Falkentunnelen Omfang av sikring ved stuff er entreprenørens ansvar. Metoder for sikring ved stuff fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Metoder og omfang av sikring bak stuff fastlegges av byggherren. Enhetsprisene er faste selv om summen av de endelige mengder i kroner avviker fra summen av de oppgitte med inntil +100 %. Regelen gjelder hver for seg for følgende to grupper av prosesser. - prosess. +. = beregningsgrunnlag - prosess = beregningsgrunnlag Ønsker byggherre eller entreprenøren nye enhetspriser skal det forhandles om dette. Det er kun for mengdeøkning utover ovennevnte grense at partene kan be om forhandling om ny pris. Det kan bare forhandles om nye enhetspriser innenfor et avvik på +0 % i forhold til kontraktens enhetspriser. Eventuell ny pris skal være basert på dokumenterte utgifter. Mengden måles som utført lengde av sikret tunnel. Enhet: m. Entreprenøren må regne med at utførte sikringmengder i tunnel kan avvike betydelig fra mengdene gitt i beskrivelsen. Enkelte av prosessene kan også bortfalle i sin helhet Rensk Driftsrensk med spett Omfatter all rensk av vegger og heng utover driftsrensk med maskin medtatt i prosess. I tillegg til rensk av utsprengt bergflate kontrolleres og etterrenskes bakenforliggende salvestrekninger som en del av driftsrensk med spett. Kostnader til opplasting, transport og tipping/utlegging av nedrenskede masser inkluderes i enhetsprisene under prosess.6. Renskelaget skal bestå av minst mann inklusiv maskinfører og utstyr. Mengden måles som medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time Sluttrensk Omfatter vasking og avsluttende rensk av vegger og heng, inklusiv opprydding og bortkjøring. Omfang bestemmes av byggherren. Grundig rensk utføres etter at all sprengning er utført og før tunnelen åpnes for trafikk. Vasking er nødvendig for å kunne oppdage svakheter og skal utføres før sluttrensk. Vanligvis renskes først slik at løse blokker som lett fås ned med spett og håndmakt fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig, bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. Mengden måles som utført prosjektert areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m². time 00 Akkumulert Sted :

25 Statens vegvesen Region Øst D1-5 Sted : Falkentunnelen Vasking skal skje med høytrykksspyling. Alle flater i heng og vegger skal vaskes. Rensk skal utføres som manuell rensk. Rensk skal gjøres i de deler av veggene som ikke er sikret med sprøytebetong. Det skal renskes helt ned til sålen Sluttrensk - Vasking Sluttrensk - Avsluttende rensk Sikringsbolter b) Omfatter levering og arbeider med bolting av vegger og heng under dagen, også forbolting i tunnel og forbolting i forbindelse med etablering av påhugg, samt kontroll, rapportering og ev. etterstramming. Dette inkluderer levering av bolter med tilbehør, gysemasse og/eller lim, oppmerking, boring av boltehull, gysing av boltehull, innsetting,eventuell oppspenning og ettergysing. Det benyttes 0 mm bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461, og pulverlakkeres med epoxy i henhold til pren 148. Det kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet, eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes ekspanderende sementmørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B0. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Kombinasjonsbolter skal være forsynt med ettergysingssystem som sikrer full innstøping rundt bolten. Boltene skal ettergyses. Kombinasjonsbolter benyttes der bergforholdene er slik at endeforankring ikke er tilstrekkelig som permanent sikring. Boltene skal forspennes til 50 kn. Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplaten skal ha diameter min. 150 mm og tykkelse min. 5 mm. m 0 75 m 800 Boltene utføres som spredt eller systematisk bolting. Med spredt bolting menes bolter som ikke er innsatt i et bestemt system, men hvor hver enkelt bolts plassering er nøye vurdert. Med systematisk bolting menes bolter som er innsatt i et rektangulært, kvadratisk eller diagonalt mønster. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. Innstøpte bolter skal være fullstendig innhyllet av innstøpingsmasse. e) Boltene skal monteres med utstikkende bolteende maks. 150 mm innenfor teoretisk sprengningsprofil. Når stuffen er tilstrekkelig langt unna, normalt min. 50 m, foretas nødvendig ettertrekking av plate/mutter og nødvendig etterstramming av forspente bolter til angitte grenser. Bolter skal prøves i følgende omfang separat for hver boltetype som nyttes på anlegget: - Det skal foretas prøving av minst 50 % av de første 100 boltene. Dersom Akkumulert Sted :

26 Statens vegvesen Region Øst D1-6 Sted : Falkentunnelen mer enn 5 % av de prøvde boltene underkjennes, prøves 50 % av de neste 100 boltene. Slik skal det fortsettes inntil underkjennelsesprosenten er mindre enn 5 %. - Videre prøves 5 bolter per 1000 innsatte med samme akseptkriteriet som over. Ved overskridelse av akseptkriteriet skal en gå tilbake og prøve 50 % av hver 100 bolter inntil kriteriet igjen er oppnådd. Ved prøvetrekking trekkes det til 10 % over brukslast / dimensjonerende last. Underkjente bolter skal erstattes med nye bolter. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Enhet: stk. b) Bolter med lengde 4 meter eller mer skal ha diameter 5 mm. Kombinasjonsbolter skal være forankret med ekspansjonshylse. Boltene skal være utstyrt med et ettergysingssystem som sikrer full innstøping rundt bolten (CT-bolt eller tilsvarende). Dette systemet skal godkjennes av byggherren. Bolter skal kunne settes i alle retninger. Boltehull spyles omhyggelig etter boring. For innstøpningsbolter skal mørtel fylles med slange fra bunnen av hullene. Fullt innstøpte bolter med plate inkluderer tiltrekking med minimum 5 kn, maksimum 10 kn, etter at mørtelen er herdet. Kombinasjonsbolter som tildekkes av sprøytebetong, skal gyses først. Alle bolter skal være ferdig gyste før eventuell injeksjon. Ettergysing skal være inkludert i enhetsprisen. Ved bergtrykksproblemer skal det benyttes polyesterforankrede bolter med store trekantplater 5x400x500 mm istedet for standard sfæriske underlagsplater. Boltene skal under slike forhold ikke spennes opp, men mutter strammes til. e) Prøvetrekte bolter spraymarkeres. Det skilles mellom godkjente og underkjente bolter. Pris for mellomliggende boltelengde finnes ved rettlinjet interpolering mellom de to nærmeste boltelengdene. For bolter som er kortere eller lengre enn det som er oppgitt, finnes prisene ved rettlinjet ekstrapolering fra de nærmeste boltelengdene. Akkumulert Sted :

27 Statens vegvesen Region Øst D1-7 Sted : Falkentunnelen Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg b) Forbolter leveres uten mutter, halvkule og underlagsplate. Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 6,0 m, Ø 5 mm stk 400 Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 8,0 m, Ø 5 mm stk 75 Sikringsbolter ved stuff Sikringsbolter ved stuff, fullt innstøpte, lengde,0 m Sikringsbolter ved stuff, fullt innstøpte, lengde 4,0 m Sikringsbolter ved stuff, forankrede, lengde,4 m Sikringsbolter ved stuff, forankrede, lengde,0 m Sikringsbolter ved stuff, forankrede, lengde 4,0 m Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde,0 m Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 4,0 m Øvrige bolter ved stuff Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde,4 m Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 5,0 m Sikringsbolter bak stuff Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde,4 m stk 00 stk 00 stk 50 stk 100 stk 100 stk 00 stk 1 00 stk 450 stk 450 stk 50 Akkumulert Sted :

28 Statens vegvesen Region Øst D1-8 Sted : Falkentunnelen Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde,0 m Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 4,0 m Øvrige bolter bak stuff Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 5,0 m Sikring med Thorbolt eller tilsvarende Prosessen omfatter levering og montering av Thorbolt eller tilsvarende boltetype som muliggjør gysing av bolten med injeksjonsmasse under trykk. Inkludert er at borhullet eventuelt må bores lenger for å tilpasses gjeldende spesifiserte boltelengde. Denne type bolt er tenkt benyttet i vannførende boltehull. Gjelder fortrinnsvis bak stuff, men skal også kunne benyttes på stuff. Prosessen kommer kun til anvendelse etter avtale med byggherren. b) Bolten skal være en kombinasjon av kamstålbolt, lengde,4-4 m og en injiserbar pakker, med mulighet for påmontering av injeksjons- og dreneringsslange. Som injeksjonsmasse benyttes mikrosement. Bolteprodusentens prosedyre for montering skal følges. stk 400 stk 50 stk 50 Mengden angis i antall ferdigmonterte bolter: Enhet: stk stk Øvrig boltemateriell Tillegg for stor trekantplate Prosessen omfatter levering og montering av stor trekantplate i stedet for standard rund plate. Prosessen kommer kun til anvendelse etter avtale med byggherre. b) Trekantplate av type 5 x 400 x 500 mm. stk 50 Akkumulert Sted :

29 Statens vegvesen Region Øst D1-9 Sted : Falkentunnelen. Sikring med bånd og nett b) Omfatter levering og montering av bånd og nett i på forhånd innsatte bolter medtatt under prosess.. Alt nødvendig tilbehør som festebolter, plater etc. skal være inkludert i enhetsprisen. Dersom ikke annet er angitt, skal det til bånd benyttes 1,5 -,0 m lange stigebånd av typen Ø10 mm B500NC eller perforerte stålbånd. Som nett skal, hvis ikke annet er angitt, benyttes steinsprangnett, dimensjon 100 x 100 x,0 mm, 80 mm x 100 mm x,0 mm eller flettverksnett 50 mm x 50 mm x,7 mm. Boltene skal ha minste diameter 16 mm og være minst 0,6 m lange. Bånd, nett og festebolter skal være varmforsinket i henhold til NS-EN ISO Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m². b) Bånd og nett bøyes/strammes og tilpasses tettest mulig inn til bergoverflaten Bånd Omfatter bånd under dagen. Bånd festes med sikringsbolter eller kortere festebolter. Mengden måles som samlet utført lengde. Enhet: m Bånd ved stuff Bånd bak stuff Nett Omfatter sikringsnett under dagen inkludert bolter. Nettet skal syes sammen med egnet ståltråd eller monteres med minst to ruters overlapp og festes til bolter langs sidene, skjøtene og i flaten med c/ c ca m. Nettet festes med tidligere innsatte sikringsbolter eller kortere festebolter. Mengden måles som brutto nettareal. Enhet: m². Steinsprangnett bak stuff Sikring med sprøytebetong Omfatter utsprøytet betong på berg inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider, herunder blant annet: m 00 m 50 m 100 b) - rengjøring av underlaget ved spyling samt fjerning av nedspylt masse - eventuell avfetting - levering og iblanding av fibere der dette er spesifisert samt ekstra kostnader ved sprøytingen som skyldes fiberarmeringen - påsprøyting av betong med spesialutstyr inkl. fylling av groper bak armeringen - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll Materialer og betongproduksjon skal tilfredsstille kravene i NS-465 med tilleggskrav i Norsk Betongforenings Publikasjon nr 7 (NB7) kapittel Akkumulert Sted :

30 Statens vegvesen Region Øst D1-0 Sted : Falkentunnelen For sprøytebetong til bergsikring benyttes, dersom ikke spesielle forhold tilsier annet, alkaliefri akselerator som muliggjør sprøyting av tykkere lag i ett påslag. Det benyttes fasthetsklasse B5 og bestandighetsklasse M45. Ved undersjøiske tunneler benyttes B5 og M40. Sprøytebetong skal tilfredsstille kloridklasse Cl 0,10. Fibertype og -dosering skal tilfredsstille spesifisert Energiabsorpsjonsklasse E500, E700 eller E1000. Samsvar med spesifisert Energiabsorbsjonsklasse skal dokumenteres ved fiberleverandørens kvalitetsdeklarasjon. Dokumentasjonen skal være utført av et uavhengig laboratorium og med sprøytebetong av tilsvarende kvalitet og sammensetning som i prosjektet. Hvor det forventes store deformasjoner og/eller meget korrosivt miljø (for eksempel undersjøiske tunneler), benyttes syntetiske fiber av ikkekorrosivt materiale, for øvrig velger entreprenøren fritt mellom stålfiber og syntetiske fiber. For valgt blanderesept skal det dokumenteres ved prøveblanding og prøvesprøyting at de gitte krav til sluttprodukt er overholdt. Forslag til blanderesept og resultater fra forprøving skal forelegges byggherren. Der sprøytebetong kombineres med andre sikringsmidler, utføres sprøytebetongen på et tidspunkt som sikrer den totale bergsikringens funksjon og kvalitet. (Eksempelvis bolter før sprøytebetong i grovblokkig berg hvor boltene er primær sikring, sprøytebetong før bolter ved leirslepper.) Utførelsen skal tilfredsstille kravene i NB7 kapittel 1. Om ikke annet er angitt gjelder Kontrollklasse Normal kontroll. Sprøyteleder skal lede og føre et overordnet tilsyn med alle ledd i prosessen. Sprøyteleder skal ha relevant kompetansebevis eller kunne dokumentere tilsvarende kunnskaper i sprøytebetongarbeider, basert på kurs i betong og sprøyteteknologi, samt erfaring fra tilsvarende sikringsarbeider. Det daglige arbeidet skal utføres under ledelse av formann og bas med erfaring fra tilsvarende sikringsarbeider. Formann eller bas kan fungere som sprøyteleder om disse tilfredsstiller kompetansekravene til sprøyteleder for den aktuelle kontrollklassen. Det er av spesiell betydning for forsterkning av berg med sprøytebetong, at det oppnås god heft mellom berg og betong. Det stilles derfor krav til en omhyggelig rengjøring av bergoverflaten. Særlig viktig er det å fjerne eventuelt leirbelegg på sprekkeflater. Rengjøringen skal utføres med vannspyling og trykkluft. Om nødvendig skal avfettingsmiddel brukes. Dette er spesielt aktuelt hvis det har gått lang tid fra sprengning til sikring utføres. Ved eventuelt opphold mellom de enkelte lag av sprøytebetong, må den gamle sprøytebetongen fuktes ved vanning før et nytt lag sprøytes på. Sprøyting skal ikke foretas på flater med lavere temperatur enn + C. Ved lufttemperatur under 5 C skal temperaturen i overflaten det sprøytes mot måles og dokumenteres. Sprøytebetong skal beskyttes mot frost inntil en min. fasthet på 5 MPa er nådd. Sprøytebetong skal holdes fuktig eller være beskyttet mot uttørking i herdefasen. Spesielt skal det sørges for at betong i en tidlig herdefase sikres mot uttørking når kald og tørr luft blåses rett på stuff. d) e) Størkningsakselererende stoffer tilsettes med løpende kontroll av doseringen. Mengden skal ikke overskride den som er benyttet ved forprøvingen. Midlere utført tykkelse skal, om ikke annet er spesifisert eller avtalt, være minst lik 8 cm. Målt minimumstykkelse skal være minst 50 % av midlere utført tykkelse. Kontroll av delmaterialer, prøvetaking og kontroll av sprøytebetongen skal generelt tilfredsstille kravene i NB7 kap 1. Kontrollklasse skal være normal Akkumulert Sted :

31 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Sted : Falkentunnelen kontroll hvis ikke annet er angitt. Testmetoder er angitt i NB7 kapitel. Kontrollomfang og kontrollfrekvens skal være som følger (normal kontroll): Produksjonskontroll Kontrollfrekvens: Hvert skift Omfatter: - Delmaterialer og utmåling - Fukt i tilslag - Temperatur i fersk betong. Temperaturen skal være min. 15 C - Konsistens Materialkontroll før sprøyting Kontrollfrekvens: Per påbegynte 100 m³ Omfatter: - Betongtemperatur (min 15 C og maks 5 C) - Akseleratortemperatur - Synkmål - Utstøping av 4 stk terninger. Måling av trykkfasthet og densitet ved 7 dg og 8 dg for normert herdede terninger. Halvparten av prøvene tas på sprøytestedet. Sprøyteutførelseskontroll Kontrollfrekvens: Per påbegynte 100 m³. For de første 100 m³ som sprøytes, skal kontrollfrekvens være per påbegynte 5 m³. Omfatter: - Akseleratorforbruk - Masseforhold - Eventuelt herdemembran forbruk - Tykkelse. Midlere påsprøytet tykkelse skal være minst lik bestilt tykkelse. Tykkelsen kontrolleres ved gjennomboring av herdnet betong etter et avtalt system, f.eks. rutenett x m. Antall kontrollpunkter for hver kontroll skal være minimum 10 for hver påbegynt 50 m³. Produktkontroll av utsprøytet betong Omfatter: - Trykkfasthet og densitetskontroll av utborede kjerner. Kontrollfrekvens: Per påbegynte 50 m³. Utføres på utborede prøver av betong sprøytet på tunnelvegg/-heng. Hver prøve skal bestå av min. prøvestykker som bores ut med en innbyrdes avstand på maks. 0,5 m. Kjernediameter skal være 60 mm. Prøvene skal etter kapping ha et H/D forhold på min. 1,0. Kjernene skal bores ut når betongen har tilstrekkelig fasthet, men ikke tidligere enn døgn etter sprøyting. Prøvene vannlagres frem til prøving ved 8 døgn. - Heftfasthet. Kontrollfrekvens: Kontrollen utføres på all sprøytebetongsikring. Heften skal kontrolleres stikkprøvemessig ved banking. Kontrollen skal dokumenteres ved skriftlig rapport, og den skal utføres ved anslagsvis ett slag pr. 5 m², fortrinnsvis med spett. Steder med bom skal tydelig merkes i forbindelse med gjennomføringen av kontrollen. Ved kontrollen bør sprøytebetongen fortrinnsvis ha en alder på 7-8 døgn. Dersom heft ikke er oppnådd, skal årsak til bom og behov for tilleggs-sikring vurderes. - Fiberinnhold etter sprøyting. Kontrollfrekvens: En gang per 50 m³ for de første 150 m³, deretter per påbegynt 750 m³, dersom ikke tidligere prøveresultater er tilfredsstillende og det benyttes samme fibertype og - dosering. Utføres ved knusing av borkjerner eller utvasking av nysprøytet betong. Det betales ikke for sprøyting lavere enn 4 m over ferdig vegbane uten at dette er bestilt eller avtalt med byggherren. Entreprenøren skal måle prelletapet ved start sprøyting i tunnelen. Byggherren kan fritt forlange ny måling av prelletap når dette synes nødvendig. Mengden måles som utført sprøytet volum betong uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % trekkes prelletapet i sin helhet. Enhet: m³. Akkumulert Sted :

32 Statens vegvesen Region Øst D1- Sted : Falkentunnelen Sprøytebetong ved stuff Sprøytebetong ved stuff uten tilsetting av fiber Sprøytebetong ved stuff uten tilsetting av fiber, B5 M45 Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber b) Valgt type og mengde fiber oppgis av entreprenøren. m Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber, B5 M45 E700 m 1 00 Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber, B5 M45 E1000 m 400 Sprøytebetong bak stuff Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber, B5 M45 Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber m Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B5 M45 E700 m 50 Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B5 M45 E1000 m 75 Armering av sprøytebetong med nett b) Omfatter ferdig montert armeringsnett inkludert ekstra festebolter og/eller spesielle detaljer i forbindelsen mellom innstøpte bolter og nett, samt de merarbeider og ulemper for de øvrige sprøytebetongarbeidene som dette medfører. Sikringsboltene gjøres opp etter prosess.. Det skal benyttes armeringsnett K 11 iht. NS Utførelsen for armering skal tilfredsstille kravene i NS 465. Armeringsnettet skal festes i så mange punkter at betongen ikke skades av eventuelle vibrasjoner. Det bør være minst ett festepunkt per m². Festepunktene bør dessuten være jevnt fordelt. Ved bruk av boltesikring sammen med armering, skal armeringsnettet forbindes med boltene ved underlagsplater eller spesielle festebraketter. Ved skjøting legges nettene med minst en rute overlapp i begge retninger. Mengden måles som utført areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m². Akkumulert Sted :

33 Statens vegvesen Region Øst D1- Sted : Falkentunnelen Armering av sprøytebetong med nett ved stuff Sikringsbuer av sprøytebetong Omfatter merkostnader for utsprøytede sikringsbuer samt armering av disse. Bolter gjøres opp etter prosess. og sprøytebetong etter prosess.411/.41. m 100 b) Dersom det anses nødvendig med forsterkning av sprøytebetongsikring kombinert med bolting, kan sikringsbuer av sprøytebetong benyttes. Metoden kan ikke benyttes som erstatning for full utstøping. Det benyttes kamstål Ø16 mm i stålklasse B500NC iht. NS Armeringsstålet bøyes slik at teoretisk profil følges. Mot tidligere sprøytet fiberarmert betong sprøytes buer med sprøytebetong uten fiber, for avretting av bergprofilet til omtrentlig samsvar med teoretisk profil (ideell hvelvgeometri). Bueplassering, buebredde, bueavstand og tykkelse av sprøytebetong før montering av armering bestemmes i det enkelte tilfelle ut fra bergforholdene. Etter sprøyting monteres armeringen i samsvar med teoretisk profil. Antall stenger pr. bue og senteravstand for armeringen bestemmes i det enkelte tilfelle, men må være slik at god innsprøyting av armeringen kan utføres. Etter armering settes innstøpte kamstålbolter, krav til bolter som i prosess., bolteavstand bestemmes i det enkelte tilfelle. Boltehullengden tilpasses slik at skive, halvkule og mutter kan settes på før siste lag med sprøytebetong påføres. Eventuelt benyttes to lag armering, dvs første lag armering sprøytes inn før andre lag monteres. Siste lag sprøytebetong skal gi en armeringsoverdekning på minst 0 mm kompakt sprøytebetong overalt. Mengden måles som utført buelengde. Enhet: m. b) Det benyttes kamstål Ø0 mm bøyd til den teoretiske veggradius og hengradius som tunneltverrsnittet skal ha. Armeringen skal ikke bøyes til for å tilpasses profilet etter sprengning, men leveres ferdig bøyd til riktig radius fra armeringsverksted. Armeringen skjøtes med omfarskjøter etter reglene i NS 47. Armeringsskjøtene skal fordeles slik at maksimalt halvparten av jernene i samme lag skjøtes i samme snitt, og armeringen skal ha et overlapp på minimum 1 m. Kamstål ø0 bores 0, m ned i sålen. Armeringen monteres på tverrpinner av stål, og med en senteravstand mellom armeringsjernene ikke mindre enn 110 mm. Tverrpinnene er påsveiset fullt innstøpte kamstålbolter til bruk som radielle bolter i buen. Fullt innstøpte radielle bolter, lengde 6,0 m, Ø5 mm benyttes i de to nederste bolterastene i hver bue. Ellers benyttes 4,0 m, Ø0 mm radielle bolter i buen. De ytterste gjengene på boltene beskyttes mot å bli påført sprøytebetong, slik at gjengene kan benyttes til montering av plate/mutter og ved forlengelse av bolter. Ved behov for forsterkning av enkeltarmerte buer til dobbeltarmerte buer Akkumulert Sted :

34 Statens vegvesen Region Øst D1-4 Sted : Falkentunnelen skjøtes de radielle boltene ved bruk av skjøtemuffer og gjengestenger. Tverrpinner på radielle kamstålbolter og gjengestenger, materiell til forlengelse av radielle bolter (skjøtemuffer, gjengestenger) skal inkluderes i prosess.44. Betongoverdekningen for armeringen skal være minimum 50 mm Armering av sikringsbuer av sprøytebetong Omfatter armering av sikringsbuer i sprøytebetong inklusive montasjejern, festeanordninger etc. Mengder avregnes i henhold til bøyelister. Bøyelistene skal bare omfatte konstruktiv armering. For armering regnes masse per lengdeenhet etter NS Enhet: kg Armering av sikringsbuer av sprøytebetong ved stuff Armering av sikringsbuer av sprøytebetong bak stuff Merkostnader for sikringsbuer av sprøytebetong a- Omfatter alle øvrige kostnader knyttet til utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong som ikke er dekket av prosess.,.41,.4 og.441. Mengden måles som tillegg pr. utført buelengde. Enhet: m. Merkostnader for sikringsbuer av sprøytebetong ved stuff Merkostnader for sikringsbuer av sprøytebetong bak stuff Tiltak for å utføre sikring ved lekkasjer De beskrevne tiltak skal utføres bl.a. før sprøyting eller utstøping, på eller bak stuff. Byggherren avgjør når det er påkrevet. Levering og montering av drenskanaler eller renner Prosessen omfatter levering og montering av drenskanal/- kg kg m 75 m 5 Akkumulert Sted :

35 Statens vegvesen Region Øst D1-5 Sted : Falkentunnelen renne (Enkadrain el. tilsvarende) for føring av konsentrerte lekkasjer ned til sålen..491 Mengden måles som opphengt lengde kanal/renne. Enhet: m. Boring av drenshull Prosessen omfatter boring av drenshull inntil m lengde, samt levering og innsetting av plastslange med rørstuss når byggherren krever det. m 50 Mengden måles som utført antall drenshull. Enhet: stk. stk Levering og montering av drensplater Prosessen omfatter levering og montering av drensplater for oppsamling av vann før sprøyting. b) Det benyttes Enkadrain type CK0 eller tilsvarende som festes slik at det oppnås god kontakt med bergoverflaten. Mengden måles som utført areal. Enhet: m. m Sikringsstøp b) Omfatter sikring av tunnel med betongutstøping. Utstøping utføres ved og bak stuff og benyttes som sikring ved særlig ustabile partier, soner med svelleleire, liten overdekning eller ved andre forhold der byggherren anser støp nødvendig. Prosessen omfatter også endesteng ved betongutstøping uavhengig av oppdelingen av betongutstøpingen. Kostnadene for endesteng skal være inkludert i enhetsprisen. Normalt benyttes uarmert betong med minstetykkelse 00 mm i fasthetsklasse B5 miljøklasse M45 og som tilfredsstiller kloridklasse Cl 0,1. Kontrollklasse begrenset kontroll. Behov for armering skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Materialer i forbindelse med betongarbeider skal tilfredsstille kravene i NS 465. Utførelsen i forbindelse med betongarbeider skal tilfredsstille kravene i NS 465. Utstøping ved stuff skal utføres slik at det er plass til eventuell membranisolering og ny permanent støp eller å føre vann- og frostsikringen forbi utstøpingen. Støpeskjoldet skal være planlagt for å kunne dekke tverrsnittsforskjellen mellom støp ved stuff og støp som permanent sikring utført bak stuff, og Akkumulert Sted :

36 Statens vegvesen Region Øst D1-6 Sted : Falkentunnelen skal ha en lengde på minimum 5 m. Utstøping skal føres ned til rensket såle. Kostnadene for rensk skal være inkludert i enhetsprisen. Kun unntaksvis vil det være nødvendig med egen fundamentstøp. Ved utstøping bak stuff i områder med vannlekkasjer, skal det legges inn vanntetting og drenering mellom betong og berg/sprøytebetong for å unngå eventuelle lekkasjer gjennom riss og skjøter. Ved utstøping ved stuff vil hensyn til sikkerhet være bestemmende for om vanntetting og drenering kan utføres. e) Arbeidene skal tilfredsstille krav gitt i klasse Begrenset kontroll, se NS 465. Utstøping skal utføres innenfor en toleranse på + / -50 mm Skjold for sikringsstøp Omfatter skjold som skal være tilgjengelig på arbeidsstedet i driveperioden og inntil omfang av permanent sikring er avklart. Kostnad angis som rund sum. RS Opp- og nedrigging for sikringsstøp Omfatter opp- og nedrigging for sikringsstøp, herunder skjold. Mengden måles som utførte ganger opp- og nedrigging. Opp- og nedrigging regnes som en gang per utført støp/flytt. Enhet: stk.5.5 Opp- og nedrigging for sikringsstøp, bak stuff Betongutstøping Omfatter sikringsstøp av heng og vegger, inkludert nødvendig rensk, endesteng, samt forbruk av betong tilsvarende et betonghvelv med gjennomsnittlig tykkelse 0,40 m, beregnet som volum lik arealet av hvelvforskalingen multiplisert med 0,40 m. Betongforbruk utover dette gjøres opp etter pris for ekstra betong, prosess.54. Minstetykkelsen skal være 0, m. I våte partier skal det ved støp bak stuff monteres vanntetting og drenering, prosess.55. Utstøping ved stuff skal utføres slik at det er plass til eventuell membranisolering og ny permanent støp eller til å føre vann- og frostsikringen forbi utstøpingen. Utstøpingen skal føres ned til rensket såle. Mengden måles som utført lengde av utstøpt tunnel. Enhet: m. stk Betongutstøping bak stuff Betongutstøping av tunnelsåle m 10 Omfatter utstøping av tunnelsålen som forsterkning av såle eller som avstivning av betongutstøping. Ev. utgraving/masseutskiftning gjøres opp etter prosess Mengden måles som utført volum. Enhet: m m 50 Ekstra betong ved sikringsstøp Omfatter ekstra betong utover det volum som inngår i prosess.5. Forbruk av betong utover 0,40 m gjennomsnittlig tykkelse er byggherren uvedkommende, dersom dette ikke skyldes utfall av berg pga. slepper og stikk. Hvis entreprenøren krever betalt for ekstra betong skal kravet legges frem for byggherren før utstøping foretas. Prosessen omfatter også ekstra forskaling av endesteng. Mengden måles som medgått volum utover det volumet som tilsvarer 0,40 m gjennomsnittlig tykkelse. Enhet: m m 0 Akkumulert Sted :

37 Statens vegvesen Region Øst D1-7 Sted : Falkentunnelen.6 Registrering og kartlegging av bergmassekvalitet Omfatter registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet som grunnlag for å bestemme det totale sikringsbehov. Bergmasseregistrering og kartlegging skal utføres før berget dekkes av sprøytebetong eller tilsvarende. Arbeidet kan utføres i regi av byggherren etter prosess.61 eller av entreprenøren etter prosess.6. Kartleggingen skal utføres etter at salven er utlastet og etter at entreprenøren har utført forsvarlig driftsrensk. Der berget ikke blir innsprøytet/tildekket etter hver salve, kan kartleggingen omfatte flere salver Ved utførelse av arbeidet skal entreprenøren stille egnet arbeidsplattform med god fast montert belysning til disposisjon, som gjør det mulig å kartlegge berget på en tilfredsstillende måte. Byggherren utfører registrering og kartlegging Omfatter nødvendig heft/stillstand for øvrige arbeider på stuff. Entreprenøren skal i tillegg stille arbeidsplattform med fører til disposisjon. Byggherren skal varsles i god tid om når kartlegging kan starte. Ved kartleggingsarbeidet skal entreprenørens bas eller formann være tilgjengelig for å kunne bidra med opplysninger om berget basert på erfaringer fra salveboringen. Mengden måles som anvendt tid, avrundet til nærmeste ¼ time. Tiden regnes fra arbeidsplattformen er oppstilt og klar til bruk og til kartleggingen er avsluttet. Enhet: time VANN- OG FROSTSIKRING b) Omfatter levering og alle arbeider med vann- og frostsikring av heng og vegger i tunnel. Metode for vann- og frostsikring velges ut fra tunnelklasse, frostmengde og drifts- og vedlikeholdshensyn. Det skal benyttes hvelvtype som er godkjent av Vegdirektoratet. Utsetting av festebolter og påfølgende montering må utføres særlig nøyaktig og ikke i noe tilfelle slik at ferdig konstruksjon kommer innenfor normalprofilet med gitte toleranser. Mengden måles som prosjektert areal. Hvelv av sprøytebetong b) Enhet: m². Omfatter etablering av komplett hvelv av armert sprøytebetong med membran eller vanntett / vanntettet isolasjon samt festebolter, opphengsdetaljer, brannseksjonering, dilatasjonsfuger og endeavslutninger i samsvar med Håndbok 16 Vann- og frostsikring i tunneler. Sprøytebetong for stålfiberarmert utførelse skal ha fasthetsklasse B5, bestandighetsklasse M45, og energiabsorbsjonsklasse E700 for tunnelklasse A-B, E1000 for tunnelklasse C-F. Sprøytebetong for nettarmert utførelse skal ha fasthetsklasse B5 og bestandighetsklasse M45. For å oppnå god innsprøyting av armering og kråkeføtter etc. skal det, dersom ikke spesielle forhold tilsier annet, brukes alkaliefri akselerator. Der sprøytebetong blir brukt som brannbeskyttelse av brennbart isolasjonsmateriale skal den tilsettes kg/m³ monofilament polypropylenfiber med tykkelse ca 18 mikrometer og lengde ca 6 mm. Fibrene skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert / armert sprøytebetong. Hvis stålfiberarmert sprøytebetong benyttes, skal siste påslag med tykkelse1,5- cm være uten stålfiber. Krav til bolter og festedetaljer framgår av Håndbok 16 Vann- og frostsikring i tunneler. Bolter skal være i samsvar med NS 576- Kamstenger B500NC og sveiste armeringsnett skal være i samsvar med NS Armeringsnett. Nettdimensjon og eventuelle krav til stålklasse som angitt i den spesielle time 100 Akkumulert Sted :

38 Statens vegvesen Region Øst D1-8 Sted : Falkentunnelen d) e) beskrivelsen. Membran eller vanntett/vanntettet isolasjon monteres tilnærmet etter teoretisk sprengningsprofil. Ved skjøting av armeringsnett skal overlapp være minimum 00 mm i begge retninger. Bolter lengre enn 1 m avstives med vinkeljern og wireklemmer. Dilatasjonsfuger etableres for hver 40 m. Disse skal fylles med brannsikker fugemasse. Konstruksjonen skal endeavsluttes ved at membran eller isolasjonsmateriale føres inn mot bergoverflate avjevnet med sprøytebetong. Fiberduk legges ved behov mellom membran og sprøytebetong som beskyttelse av membranen. Endeavslutningen skal ha samme overdekning med sprøytebetong som konstruksjonen forøvrig. Seksjoner med brannsikret brennbart materialer skal ikke ha lengde over 50 m. Sprøytebetongens tykkelse skal være 60 mm for stålfiberarmert utførelse, og 80 mm for nettarmert. Hull for tykkelseskontroll skal tettes med sementbasert materiale. Utførelse av endetetting, plateskjøter, brannsperrer og brannseksjonering som angitt i Håndbok 16 Vann- og frostsikring i tunneler. Toleranse for sprøytebetongtykkelse er for enkeltpunkt + 0 mm / - 10 mm. Det bør benyttes spioner for å sikre at riktig tykkelse oppnås. Prøvetaking og kontroll som prosess.4 e). Kontroll av tykkelse utføres som minimum 10 stk gjennomboringer per 50 m². Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m². Det henvises til typiske tegninger F1, F, J Isolert vanntett hvelv av sprøytebetong b) Omfatter etablering av hvelv av armert sprøytebetong og vanntett / vanntettet isolasjonsmateriale. Vanntett/vanntettet isolasjonsmateriale skal tilfredsstille spesifikasjonene i Håndbok 16 Vann- og frostsikring i tunneler. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m². Føringskant av betong Prosessen inkluderer isolert føringskant av betong og fundamentering. b) Føringskant av betong, høyde 900 mm. 100 mm XPS, høyde 900 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m Akkumulert Sted :

39 Statens vegvesen Region Øst D1-9 Sted : Falkentunnelen 4.1 PE-skum 100 mm i tunnelhvelv over føringskant av betong Prosessen omfatter komplett levering og montering av PEskum som vann- og frostsikring med PE-skumplater i kombinasjon med føringskant av betong. b) Det skal monteres PE-plater med tykkelse t = 100 mm og med varmeledningstall maks. 0,04 W/(m x K). Ved bolterader med overlappskjøt i tverretningen monteres bakskiven forskjøvet tilsvarende platetykkelsen inn mot fjelloverflaten i forhold til bakskive ved tilstøtende bolterader. Bakre mutter justeres til rett plassering før bakskive monteres slik at en unngår justering av bakskive med fare for skade på tetningspropp. Ved justering av bakskive skal tetningspropp skiftes Bolter: B500NC, ø16 mm. Det skal benyttes polyesterforankrede bolter. Polyesterpatron skal tilpasses boltedimensjon og hulldiameter. Bolter for kabelbro inngår i innfesting av PE-skum. Øvrige stålmateriell: Bakskiver: Stålkvalitet S 5 JR G, Dimensjon x ø140 mm. Bakskivene skal ha en tetningspropp i plast av elastisk og bestandig materiale eller lignende løsning for å hindre lekkasje og rennende vann langs bolten. På framsiden benyttes skiver uten tetningspropp. Det skal merkes nøyaktig for boltene før boring. Boltene monteres vinkelrett på profilet. Ved boring benyttes mal eller annet utstyr som sikrer nøyaktig plassering og retning. Boltene bores min. 500 mm inn i fast fjell. Boltelengder tilpasses avstand til fjell og valgt montasjelinje.kapping av gjenget del av bolten tillates ikke. Før påføring av sprøytebetong skal det nøye kontrolleres at det ikke er vannlekkasjer. Ev. lekkasjer skal tettes. e) Ferdig montert konstruksjon inklusive sprøytebetong skal monteres utenfor normalprofilet. Akkumulert Sted :

40 Statens vegvesen Region Øst D1-40 Sted : Falkentunnelen Mengden måles som prosjektert flate regnet etter normalprofil uavhengig av valgt montasjelinje for PE-skum. "Teoretisk omkrets" regnes ned til 50 mm under overkant føringskant. Overlapp skal være inkludert og måles ikke. Arealet beregnes etter følgende prinsipp: A = (utført lengde) x (teoretisk omkrets) Enhet: m². m Brannsikring min. 80 mm sprøytebetong på PE-skumplater Prosessen omfatter alle kostnader, leveranser og arbeid med påføring av sprøytebetong på monterte PE-skumplater. Prosessen inkluderer også levering og montering av armeringsnett med festemidler. Det vises til J-tegninger. Armeringsnett minimum type K11 som vist på J-tegninger. Prosessen omfatter også tildekking før sprøyting av andre konstruksjoner og utstyr i tunnelen, samt fjerning av alt betongsøl og nedfall etter sprøyting. Det skal også legges ut beskyttelse av asfalt på vegbane ved fiberduk, presenning eller sand før utførelse av sprøytebetong. Alle materialer og alle ekstrakostnader ved tilslutning av PE-skumplater til betongelementer skal inkluderes. Det skal monteres langsgående stigebånd ved overkant betongelementer som festes med c/c min. 00 mm for fastholdning av PE-skumplater mot betonghvelv. Sprøytebetongen utover betonghvelvets tykkelse skal fjernes. Prelltap på overkant betongelementer skal fjernes etter hver påsprøyting av de to første lagene. Etter siste påslag skal det gjennomføres en manuell avretting av sprøytebetong ned mot føringskant av betong for jevn pen overgang. Membranherder i en mengde på 1- l/m tilsettes minimum i siste påslag. Den tilsettes direkte i betongen. Type Rescon Mapecure CCI-000 eller tilsvarende. Utstikkende bolter tillates ikke. d) Det henvises til håndbok 05, prosess.4. Akkumulert Sted :

41 Statens vegvesen Region Øst D1-41 Sted : Falkentunnelen e) Det skal monteres "spioner" i plast i mønster minimum 1, x 1, m for løpende kontroll av tykkelse. Det skal i tillegg bores som angitt uten skade på PE-skummet. Mengden måles som flate etter følgende prinsipp: A = (utført lengde) x (teoretisk omkrets) "Teoretisk omkrets" er avstanden i bueretningen regnet etter normalprofil mellom 50 mm under overkant føringskanter, uavhengig av valgt montasjelinje for PEskum. Bakfylling av føringskant av betong med pukk 8- mm Prosessen skal inkludere alle arbeider og materialer, inklusive pukk 8- mm. Avstanden til utsprengt fjell kan variere. Mengden måles som utført lengde bakfylling målt langs teoretisk veggprofil i tunnelen. Enhet: m. Fuger, endeavslutninger mm. Dilatasjonsfuger og fuging Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m. m m Utførelse og omfang iht. HB 16 m Brannseksjonering Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Avstand- og plassering iht.hb 16. Løsningen benyttes også som endeavslutning mot portalene. m 150 Akkumulert Sted :

42 Statens vegvesen Region Øst D1-4 Sted : Falkentunnelen 4.4 Inspeksjonsluker i hvelv b) Omfatter levering og alle arbeider i forbindelse med utsparing og montering av inspeksjonsluker med karmmål 800 mm x 800 mm. Utføres i syrefast stål, kvalitet AISI 16 L. Sveiseslagg, sprut og oksider fjernes. Overflaten renses kjemisk og syrebeises. Mengden måles som antall utførte luker. Enhet: stk Luker BxH= 600x1000 mm. Alle materialer og arbeider med innpussing, tetting etc. skal være inkludert. Montering og levering av membrankappe bak lukene skal være inkludert. Prosessen inkluderer dimensjonering eller evt. annen dokumentasjon av styrke. b) Utsparingene skal utføres slik at lukene monteres ca. 0,9 m over fortau. Alle deler til lukene skal utføres i syrefast stål AISI 16L. Hengsler skal være utstyrt med fettpumpe og være fylt med fett. Luken skal leveres med vrider på begge sider. Vrider på innsiden skal være innfelt i luken. Luke med karm skal være isolert og tilfredsstille krav i brannklasse AI60. Lukene skal slå ut mot tunnelen og være høyre hengslet. stk Hulltaking og vanntett gjennomføring av trekkerør Prosessen omfatter hulltaking, inklusive levering og montering av vanntette gjennomføringer av trekkerør igjennom vann- og frostsikringen i heng og vegger i tunnelen Mengde måles som utført antall steder med de antall hull som er beskrevet. Enhet: stk. For trekkerør 1ø50 mm til ledelys, SOS-skilt og annet utstyr stk 5 Akkumulert Sted :

43 Statens vegvesen Region Øst D1-4 Sted : Falkentunnelen For trekkerør ø75 mm til skilt, brannskap og annet utstyr For trekkerør ø75 mm i taket for rør til ventilasjon stk For trekkerør 15 stk ø110 mm fra teknisk bygg til kabelbru For trekkerør stk ø110 mm til kabelbru Utsparing for skap til nødstasjon Prosessen gjelder utsparing HxBxD = 100 x 80 x 500 mm for nødstasjonsskap på tunnelveggen, se tegning J0. Utsparingsmål må koordineres mot SRO-entreprenør og byggherre. Utsparingen utføres i brannsikringen (sprøytebetongen). Rundt utsparing legges inn ekstra armering, ø1 mm. Utsparingen skal ha en dybde på 500 mm til PE-skumplaten som føres tett rundt i bakkant. Trekkerør føres opp i uk utsparing. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. Maling av vegger Prosessen gjelder sprøytemaling av vegger i tunnelen i området opp til m over ok vegbane i hele tunnelens lengde inkludert portaler. Byggherren vil vurdere om denne posten skal trekkes ut. b) Det skal påføres strøk Rescon Murtett-hvit eller tilsvarende. Påført mengde,5 kg/m. d) Det skal sprøytes mot anlegg i o.k. for å få en rettlinjet avslutning. Den skal følge stigningen på tunnelen. Toleranse høydeavvik o.k malingsavslutning ±0 mm pr 10 m. Mengden måles som utførtareal. Enhet: m stk 4 stk stk stk 5 m Akkumulert Sted :

44 Statens vegvesen Region Øst D1-44 Sted : Falkentunnelen PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess. Kostnad angis som rund sum. Tekniske bygninger og rom Omfatter alle bygningsmessige arbeider med levering av materialer og utførelse av tekniske rom. Elektriske tilkoblinger er medtatt i prosess 6. Kostnad angis som rund sum. Kiosk for nødtelefon Omfatter levering, montering og bygningstekniske arbeider inkludert fundament, av en støv- og vanntett kiosk for nødtelefon i tunnelen, se Håndbok 01 Vegtunneler. Prosessen omfatter også levering av dør og karm med innmontert induktiv giver, samt festepunkt og skjulte trekkerør for montering av telefon, varme og belysning. Mengden måles som antall utførte telefonrom/telefonkiosker ekskl. elektriske tilkoblinger. Enhet: stk. Se tegning J Fundamenter for nødstasjonkiosker Prosessen omfatter levering av alle materialer samt alt arbeide i forbindelse med oppbygging av fundament for nødstasjonkiosker inkl avretting av tunnelmasser, avrettingslag samt trekkerør. For jordingspunkt, se prosess b) Betongkvalitet B45 SV-40, miljøklasse MA. Armeringsnett K5, stålkvalitet B500 A iht. NS og 4. Trekkerør, glatte innvendig og utvendig iht. NS 967. Dimensjoner som angitt på tegningen. Materiale Polypropylen med ringstivhet min SN8. Betongen skal børstes. Armeringsnettet plasseres sentrisk. Fall på ok plate som angitt på tegning J0. Nødstasjonkiosk oppmurt i lettklinkerblokker Prosessen omfatter levering av alle materialer samt alt arbeide i forbindelse med oppbygging av SOS-stasjoner som vist på tegning. Levering og montering av inspeksjonsluke er medtatt i annen prosess. stk Akkumulert Sted :

45 Statens vegvesen Region Øst D1-45 Sted : Falkentunnelen b) Krav til materiale, sveising etc for membran mot fjellsiden, kfr. prosess Veggene mures av lettklinkerblokk t = 00 mm, tilpasses veggelementet og avsluttes med et U-blokkskift i topp vegg. Fugearmering og armering i U-blokk skal være i henhold til anvisninger fra produsent. Taket skal bygges opp av lettklinkerelementer t = 150 mm. Alle innvendige flater skal pusses og males til full dekk, min. strøk. Hvit Heydi eller tilsv På fjellsiden av SOS-stasjonen skal det monteres PVC-/PEmembran som vist på tegningen. Dør til nødstasjonkiosk Prosessen omfatter levering og montering av dør til SOSstasjoner. b) Høyrehengslet, enfløyet dør med karm tilpasset utsparingsmål bxh=1080 x 00 mm. Profiler i karm og omramming av glassfelt skal være bygget opp av profiler i syrefast stål AISI 16L og med brutt kuldebro. Glassfelt med størrelse ca 700 x 1000 mm skal være bygget opp av tolags lydreduserende isolerglass, herdet utvendig og laminert innvendig. Glassfelt skal være i øvre del av dør. Krav til lydreduksjontall over dør inkl karm er min 5 dba testet iht. ISO Døren skal ha utvendig håndtak, innvendig panikkbeslag og i tillegg være utstyrt med dørpumpe i syrefast stål. Dørpumpe må være solid slik at tett tilslutning til karmen mht lydreduksjon også er tilfredsstilt etter lengre tids bruk forutsatt normal rengjøring. Alle deler skal være utført i syrefast stål AISI 16L. Hengsler skal være utstyrt med fettnipler og være fylt med fett. Dører må tilfredsstille A60. Dørene skal være i tetthetsklasse IP65. Farge avklares med byggherre Monteres iht. leverandørens anvisninger. stk stk Akkumulert Sted :

46 Statens vegvesen Region Øst D1-46 Sted : Falkentunnelen 6 BELYSNING, VENTILASJON, SIKKERHETSUTRUSTNING OG MILJØTILTAK b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN- ISO 1461, eventuelt iht. ISO 1944 klasse C5-M for aluminium produkter. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f.eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner som beskrives spesielt, leveres i syrefast stål, type AISI 16L. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Alle skruforbindelser for utstyr i tunneler skal være av syrefast A4 kvalitet. Materialbevis skal kunne fremlegges ved kontroll. Der det er risiko for galvanisk korrosjon, skal forbindelsesmiddelet være av samme materiale som grunnmaterialet (samme elektriske potensial) eller være galvanisk atskilt. Festemateriell skal være av materiale som ikke fører til reaksjon mot syrefast stål. Krav til kabler: Det skal benyttes kabler som angitt i fordelingsskjemaene. Halogenfrie kabler skal overholde kravene i IEC 60-1, IEC 60-, IEC 6104-, IEC og IEC Funksjonssikre kabler skal i tillegg tilfredsstille kravene til funksjonssikkerhet iht. IEC Faseledere : Sort, hvit, brun N-leder : Blå PE-leder : Gul/grønn PEN-leder : Gul/grønn, blå Kapslingsgrad: Utstyr som monteres skal ha følgende min. kapslingsgrad: IP 4 UPS i tekniske rom IP 54 Fordelingstavler i tekniske rom (IP0 dersom det er gjort tilstrekkelige tiltak for å hindre støv i rommet) IP 55 Viftemotor, Skap i tekniske rom, Koblingsboks i brannskap IP 65 Armaturer for tunnelbelysning, Skap i tunnelrommet, Skap i SOSkiosk, Meldekontakt brannskap, Rømningslys, Nødutgangskilt, Nødtelefon i SOS kiosk, Kamerahus, Givere gass, sikt og luft IP 66 Koblingsboks på bru, Nipler for armaturer IP 68 Koblingsboks i trekkekum, Nipler for koblingsbokser i kum På kabelbru legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks. fire kabler stripses sammen. Strips skal være av syrefri plast. Koblingsbokser: Alle koblingsbokser som monteres i trekkekummer skal fylles med egnet masse for å forhindre vann og kondensskader. Koblingsbokser i trekkekummer skal monteres så høyt som mulig på sidevegg. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking: Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Det skal benyttes kabelmerking av anerkjent type som forelegges byggherren til godkjenning. Alle installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med graverte nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med l/min. pr. dyse med avstand dyse-merking 500 mm. Merking av koblingsbokser montert i Akkumulert Sted :

47 Statens vegvesen Region Øst D1-47 Sted : Falkentunnelen trekkekum må tåle varig neddykking i vann. Branntetting: Branntetting skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer i alle tekniske rom, SOS-nisjer, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum Fellesanlegg for installasjonene Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Høyspentfremføring Omfatter arbeider og materialleveranser for framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformatorkiosk(er)/nettstasjon(er). Graving / sprengning, omfylling og dekking av kabler inngår i prosess 44. Kostnad angis som rund sum. Prosessen omfatter assistanse til Eidsiva Energi i forbindelse med legging av høyspentkabler og jordline i vegskulder. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m Kabelbruer b) Omfatter levering og montering av kabelbruer i tunnelen, inkl. opphengdetaljer, skjøtestykker etc. For tunnelklasse A og B skal kabelbruer, pendelkonsoller, pendelskinner eller deler som danner en naturlig del av de forskjellige montasjemåtene som beskrevet for kabelbruanlegget, være varmforsinket iht. NS-EN ISO Overflaten skal ha en jevn og glatt struktur, være fri for synlige feil, f. eks. blærer, tagger, sinkaske og flussmiddelrester. For kabelbruer som kuttes for å foreta stedlig tilpasning, skal utarbeides reparasjonsprosedyre for å unngå fremtidige korrosjonsproblemer. Lokale skader i varmforsinkingen større enn 50 mm² skal repareres. Kaldgalvanisering skal påføres umiddelbart etter at skaden er oppstått og i et lag på minimum av hva NS-EN-ISO 1461 krever. I tunnelklasse C - F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f.eks. undersjøiske tunneler), skal alt materiell leveres i syrefast stål kvalitet AISI 16L. Sammenføyningene mellom vangene og trinnene skal være helsveiset. Godstykkelse i vanger og stigetrinn skal for varmgalvaniserte kabelbruer være min,5 mm og for syrefaste kabelbruer min 1,5 mm. Der det er risiko for galvanisk korrosjon, skal forbindelsesmiddelet være av samme materiale som grunnmaterialet (samme elektriske potensial) eller være galvanisk atskilt. Sveisene skal være fri for oppkulling. Alle skruforbindelser for utstyr i tunneler skal være av syrefast A4 kvalitet. Materialbevis skal kunne fremlegges ved kontroll. Muttere skal være i vibrasjonssikret utførelse slik at disse ikke skal kunne løsne. Låses med låsemutter eller tilsvarende. Alt festemateriell skal være av materiale som ikke fører til reaksjon mot syrefast stål. Akkumulert Sted :

48 Statens vegvesen Region Øst D1-48 Sted : Falkentunnelen Kabelbruene skal være utført med C-profiler i vange og trinn (ingen hulprofiler), og leveres i -6 m lengder, 00 eller 500 mm bredde, fortrinnsvis med påsveiset skjøt. Senteravstanden mellom stigetrinnene på kabelbrua skal være høyst 55 mm. Skjøtestykkene skal være godkjent jordingsforbindelse i henhold til IEC For tunnelklasse A og B skal høyde fra topp stigetrinn og overkant kabelbruvange være min 40 mm. For tunnelklasse C - F skal avstand fra topp stigetrinn og overkant kabelbruvange være min 60 mm og maks 70 mm. Pendelkonsoll skal ikke bygge mer enn 5 mm under kabelbrua og skal ikke oppta mer enn 50 mm plass i stigens bredde. Det skal være mulig å høydejustere min. 60 mm. Festeanordning for pendelkonsoll skal være slik at det er mulig å montere kabler fra begge sider av brua uten at disse må tres. Dimensjonerende last for kabelbruene er 80 kg/m for klasse A-B og 160 kg/m for klasse C-F. Sikkerhetsfaktor min. og nedbøyning mindre enn 1 % av konsollavstand. Pendelkonsoll med overgang til skinne/bergbolt skal med usymmetrisk last tåle 100 kg der stigen ligger an mot konsollen uten å få en total vridning på over grader. Ved 1 m pendel og pendelkonsollbredde 500 mm skal stige kunne belastes vertikalt med 150 kg på ene stigevangen mellom to oppheng (c/c m) uten at utsvinget sideveis overstiger 0 mm. Overstiges dette må kabelstigen stabiliseres med stag. Det skal benyttes u-bolter med minimum M8 dimensjon for feste til kamstålbolter. Mengden måles som prosjektert lengde kabelbru. Enhet: m b) Kabelbru og alt tilhørende materiell skal leveres i syrefast stålkvalitet AISI 16L, som beskrevet for tunnelklasse C-F. Det skal leveres kabelbruer av type Øglænd LOE-100 eller tilsvarende. Alt nødvendig feste- og opphengsmateriell skal være innkalkulert i enhetsprisene Kabelbru 500 mm Kabelbru skal leveres med feste til strålekabel langs den ene vangen. Kabelbru 00 mm Festebolter b) Omfatter levering og montering av festebolter for kabelbruer og annet utstyr i vegger og heng. Det skal benyttes innstøpte bolter Ø 0 mm B500NC med forankringslengde min. 1,0 m i berg hvis ikke annet er angitt i den m 90 m 60 Akkumulert Sted :

49 Statens vegvesen Region Øst D1-49 Sted : Falkentunnelen spesielle beskrivelsen. Alle stålbolter med tilbehør skal være pulverlakkert med epoxy. Skjøtehylsene skal ha min. 75 mm langt gjengeparti i hver ende. Boltelengder velges av entreprenør ut fra krav til forankring, bergets beliggenhet og monteringshøyde for kabelbru. Skjøting av bolter tillates bare ved gjennomføringer av vannsikringshvelv/duk og skal utføres med gjenget skjøtehylse og låsemutter i begge ender. Det skal benyttes varige pakninger som sikrer en vanntett konstruksjon. Alle boltene skal kappes i riktig lengde før det monteres utstyr. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Festebolter for kabelbruer d) Omfatter levering og montering av festebolter for kabelbruer i vegger og heng. Prosessen omfatter også levering og innstøping av innstøpningshylser i tunnelportalene, om nødvendig inklusiv boring av hull. Boltene skal monteres med maks m senteravstand langs tunnelen, med m avstand ved avgrening mot traforom og ved nedføring langs vegg i tunnel. Boltene over senterlinjen skal monteres vertikalt. Underkant bolt skal være 5,75 m over ferdig kjørebane. Boltene skal ikke kappes. Maksimalt avvik i sideretning for bolter for langsgående kabelbru: +/- cm. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Prosessen omfatter levering og montering av festebolter i fjell, forankring med polyester. Prosessen omfatter også festebolter gjennom portaler, forankret med fotplate og lim-/ekspansjonsankere i betong. Prosessen inkluderer også alle tilpasninger, skjøtehylser og bak og fremskive for bolter gjennom vann- og frostsikringen. b) Festebolter leveres i syrefast stålkvalitet AISI 16L. Der det er fare for galvanisk korrosjon skal forbindelsesmidlet være av samme materiale som grunnmaterialet (dvs. samme elektriske potensiale). Bolter monteres med c/c,4 m Festebolter for ventilatorer b) Omfatter festebolter for ventilatorer. Det skal benyttes 4-6 stk. Ø5 mm galvaniserte kamstålbolter med 50 mm langt gjengeparti. Boltene skal gå m inn i fast berg og innstøpes i hele lengden. Dersom utstikkende del av bolten er lengre enn 0,5 meter i enden av rammen, skal det monteres avstivingsbolter på skrå som skal festes til den vertikale bolten med en egnet klemme. Nøyaktig plassering av boltene blir avgjort av byggherren etter at det er valgt ventilatorleverandør. Se også prosess 6.. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk stk 80 Akkumulert Sted :

50 Statens vegvesen Region Øst D1-50 Sted : Falkentunnelen b) Det benyttes Ø mm bolter i syrefast stålkvalitet AISI 16L. stk Festebolter for skilt og annet utstyr Omfatter bolter for montering av skilt, skap for brannslokker (brannskap) og diverse utstyr. Nøyaktig lengde, plassering og antall bolter avhenger av skilt- og utstyrsleverandører. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk stk 0 Antennemast Omfatter levering og montering av komplett antennemast inkludert fundament med sikringsbolter til berg. Kostnad angis som rund sum. Masten skal plasseres i tilknytning til teknisk bygg ved nordre portal, som vist på I-tegning. Det skal inkluderes kabelfester, klatretrinn,,5 m utvendig klatrebeskyttelse, lynavleder og alt nødvendig monteringsutstyr. Prosessen gjelder også all prosjektering, dokumentasjon av vindlastberegninger og levering av nødvendige dokumenter. b) Krav til stålkvalitet St 5-, S55JG (EN 1005) eller tilsvarende. Skjøter og fundamentbolter skal være i stålkvalitet 8.8 eller bedre. Masten skal leveres varmforsinket etter NS-EN ISO Mastebein og fundament skal ha tilkoplingspunkter for jording. Masten skal dimensjoneres for vindlast i værharde strøk etter NS479/A1. Vindlasten skal beregnes mot en kvadratisk vertikalt plassert flate på 1 m og vekt 1,0 kn utvendig i toppen av masten på ugunstigste måte i forhold til dimensjonerende vindretning. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Fundament Prosessen gjelder alle materialer og nødvendig fjellrensk, sprenging, graving, avretting, forskaling, armering, støping og omfylling av fundament for antennemast, samt ringjordleder for lynavledning. Det benyttes blank kobbertråd type KHF 50 mm. Prosessen gjelder også levering og montering av 6 stk. 110 mm 90 graders rørbend med min. 0,6 m radius fra trekkerør i grøft til topp senter fundament. b) Jf. prosess 6.16 for mast. Akkumulert Sted :

51 Statens vegvesen Region Øst D1-51 Sted : Falkentunnelen 6.16 Enhetsprisen skal baseres på at hele mastefundamentet monteres på pukk og løsmasse. Ferdig støpt fundament skal være i vater. Nøyaktige mål og utforming av fundament avgjøres etter vindlastberegninger på stedet. Det kreves dokumentasjon av beregningene. Endelig løsning og plassering for fundament skal imidlertid gjøres på bakgrunn av befaring og undersøkelse på stedet med leverandør av nødnett. Radiomast Prosessen gjelder dimensjonering, levering og montering av bardunfri antennemast for nødvendige antenner i det fri. Prosessen gjelder også alle nødvendige festedetaljer etc. som beskrevet nedenfor. b) Foreløpig antatt mastehøyde: 15 m. Inne i masten monteres det kabelstige for matekabler. stk 1 Plassering må avklares med leverandør av nødnettet. Dette kan medføre endringer i mastehøyde og fundamentutforming. stk Jording og lynavleder Jording og lynavleder av masten skal leveres og etableres i henhold til mobiloperatørens standard. Lynoppfanger montert på mastetopp skal inkluderes. Terminering til jordelektrode skal inkluderes. Sammenkobling av mastebein og fundamentering skal medtas. Jordingsanlegget skal tilknyttes jording i tunnel. Entreprenøren leverer beskrivelse for dette til byggherre før montering for godkjennelse. Lynavlederen skal utføres som en 1 x 50 mm blank Cukabel utvendig langs hele masten. Lederen monteres mest mulig rettlinjet og skal festes meget godt med egnet utstyr. I tillegg settes det nes 1 stk. 4,5 m langt jordspyd som skal termittsveises og tilknyttes med lynavleder og ringjord rundt fundamentet. Kostnad angis som rund sum RS Akkumulert Sted :

52 Statens vegvesen Region Øst D1-5 Sted : Falkentunnelen 6.17 Felles jordsystem Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Jordliner som ligger i felles kabelgrøft, er medtatt i prosess 44. Ved all skjøting, tilkobling, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordledning skal utføres som parallellskjøt. Alle PN gul/ grønn ledning skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. Jordingsanlegget skal utføres av elektrosakkyndige og det skal leveres samsvarserklæring for det leverte anlegget iht FEL og NEK 400:010. Leveransen (materiell og arbeid) skal oppfylle "Forskrift om elektriske lavspeningsanlegg" (FEL), tilhørende norm NEK "Elektriske lavspenningsinstallasjoner", FSE "Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av Lavpenningsanlegg", det stedlige elektrisitetsverks bestemmelser, eventuelt spesielle forskrifter som det henvises til, samt alle relevante, gjeldende EU-direktiver. Det er leverandørens ansvar å holde seg orientert om hvilke direktiver som er relevante. Produkter som er pålagt CE-merking iht CE-merkeregisteret, men som ikke er CE-merket, kan bli avvist Gjennomgående jordliner Ledningen legges i bunn drensgrøft eller på tunnelsåle. Ledningen skal være tilgjengelig for tilkobling ved alle avgreninger og tilkoblingspunkt som gitt på tegninger. Mengden måles som prosjektert lengde jordline. Enhet: m Gjelder jordledning lagt i samme trase som Ø40 og Ø110 mm trekkerør i tunnelen. Jordledningene føres gjennom trekkekummene. b) Det benyttes jordledning, blank Cu, med tverrsnitt 50 mm. m Jordspyd nødstasjonkiosk a- Prosessen gjelder boring av hull i fjell, med hellning 10:1, samt levering og montering av jordspyd omfylt med elektrodemasse. Ett spyd pr. kiosk. Spydets lengde skal være 10 m. I prosessen skal det inngå 5 m 50mm Cu-kabel som termittsveises til jordspydet. Kabelen avsluttes i kveil i kiosk Mengde måles som utført antall. Enhet: stk stk Akkumulert Sted :

53 Statens vegvesen Region Øst D1-5 Sted : Falkentunnelen Jordingspunkt nødstasjonkiosk Prosessen omfatter levering og montering av jordingspunkter i betonggulv i kiosk. b) Type: Cadweld-jordingspunkt Jordingspunktene termittsveises til armeringen. Tilkoblingen/bolten skal ha innvendige gjenger, og støpes inn i flukt med betongoverflaten. Jordingspunktet plasseres som vist på tegning J0. Det skal tas bilde av jordingspunktets innfesting mot armering, for dokumentasjon Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk Trafikkregulering/overvåking Omfatter levering, montering og tilkobling av alt utstyr i forbindelse med regulering og overvåking av trafikken. Kabling for prosessene 6.51, 6.5, 6.54 og 6.55 skal medtas i prosess Krav til utførelse og funksjonalitet mm er gitt i Håndbok 01 Vegtunneler, avsnitt 60.. Kostnad angis som rund sum. Høydebegrensning Omfatter levering, montering og tilkopling av alt nødvendig utstyr for begrensning eller varsling av for høye kjøretøyer, og omfatter både mekanisk og optisk utstyr. Krav til utførelse er gitt i Håndbok 01 Vegtunneler, avsnitt Høydehinder. Kostnad angis som rund sum. Høydehindre skal monteres i portalene på begge sider av tunneler. Se tegning J5 og J6. b) Konstruksjonene skal varmforsinkes og pulverlakkeres. Måles som antall høydehindere. Enhet: Stk stk 4 LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 4. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,5 m over Akkumulert Sted :

54 Statens vegvesen Region Øst D1-54 Sted : Falkentunnelen topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. mm for betongrør < 400 mm maks. 5 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 00 mm maks. mm for plastrør > 00 mm maks. mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. mm for betongrør < 400 mm maks. mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 00 mm maks. mm for plastrør > 00 mm maks. mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 6 mm for betongrør < 400 mm maks. 10 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 00 mm maks. mm for plastrør >= 00 mm og < 600 mm maks. mm for plastrør >= 600 mm maks. mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 00 mm, og maksimalt / av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 4. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0, D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 5 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1, m) for Akkumulert Sted :

55 Statens vegvesen Region Øst D1-55 Sted : Falkentunnelen d) plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 00 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 00 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 0 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- promille ved fall < 10 promille og +/- promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 4 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 05 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik :1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og :1 for resten. Enhet: m 4. Rørgrøft i berg (løsmassetykkelse < 0, m) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Akkumulert Sted :

56 Statens vegvesen Region Øst D1-56 Sted : Falkentunnelen 4.1 Avdekking Omfatter avdekking av bergoverflaten. Mengden måles som prosjektert areal. Avdekking inngår i prosess Enhet : m². 4. Sprengning og oppgraving Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³. Omfatter hovedgrøft og hjelpegrøft: Se tegning F1. Tverrsnittet inkluderer også 00 mm for lettklinker på sidearealet. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Hovedgrøft Hjelpegrøft og tverrgrøfter m 900 Omfanget bestemmes når vannmengdene på hjelpesiden er vurdert. m 500 Fiberduk Omfatter fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Mengden måles som prosjektert areal fiberduk. Overlapp regnes ikke med. Enhet: m². Lettklinkeren skal tildekkes med fiberduk klasse IV, se tegning F1. m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Fundament og omfylling til OK rør. Enhet: m³. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m. Akkumulert Sted :

57 Statens vegvesen Region Øst D1-57 Sted : Falkentunnelen Hovedgrøft Hjelpegrøft og tverrgrøfter Gjenfylling med tilførte masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Gjenfylling med lettklinker 10-0 mm, se prosess 5.. RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 4. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS 11. Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 4.. Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. m 900 m 500 OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS11. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 4.. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Akkumulert Sted :

58 Statens vegvesen Region Øst D1-58 Sted : Falkentunnelen d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 0 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- promille ved fall < 10 promille og +/- promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur 45.. Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 00 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 44. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Det gjøres oppmerksom på at det i dette anbudet er beskrevet ytre diameter i spesiell tekst under rørdimensjon, for en del rør, der prosesskoden nå benytter indre diameter. Det er standard for de fleste plastrør å benytte ytre diameter som nominell diameter. Det er nominell diameter som benyttes for angivelse av rørdimensjon på tegninger. b) Følgende krav til rørmaterialer gjelder: Drensrør: Det benyttes dobbeltveggede PP-drensrør etter NS96. Rør på kveil godtas ikke. Dimensjonsserie er angitt med utvendige mål. Selvfallsledninger: Plast: Plastrør skal være PE/PP iht. NS1476, ringstivhet SN8. Rørene leveres med godkjente gummipakninger. Dimensjonsserie er angitt med utvendige mål. Glatte selvfallsledninger i PP for overvann skal tilfredstille krav i NS-EN Fleksible rør skal før legging ikke ha større krumning enn at rørene kan rettes opp under legging, slik at toleransekravet Akkumulert Sted :

59 Statens vegvesen Region Øst D1-59 Sted : Falkentunnelen for horisontal ledningsplassering kan oppfylles. Fleksible rør skal før legging ikke ha større deformasjon enn: PP-rør : % PP-rør skal leveres med faste innmonterte pakninger. Tetningsring skal være i syntetisk gummikvalitet som EPDM eller tilsvarende PVC avløpsrør og rørdeler skal være i henhold til NS- EN1401, punkt 6. rør og punkt 6. rørdeler eller NS-EN 185 og INSTA SBC 1401 eller INSTA SBC 185. Krav til PVC er PVC-U-rør, ringstivhetsklasse SN8, PVC-rørdeler i rørklasse SDR4, designfaktor,0. PVC-avløpsrør skal være prøvd etter NS-EN 1610, kravnivå LC. Plastrør skal være merket med Nordic Poly Mark. Dette skal være kontrollert gjennom tredjepartskontroll bestyrt av Insta-Cert, eller tredjepartssertifisert til samme kvalitetsnivå. Muffeskjøt skal ha kvalitet iht. VA/miljø-blad PT10, Rørene skal før legging ikke ha større krumning enn at rørene kan rettes opp under legging, slik at toleransekravet for horisontal ledningsplassering kan oppfylles. Tetningsring skal være i syntetisk gummikvalitet som EPDM eller tilsvarende. Rørene skal beskyttes mot sollys ved lagring. Alle rør skal leveres for tillatt overdekning/ fyllingshøyde som fremkommer i plangrunnlaget, og forøvrig være dimensjonert for forventede krefter. Rørprodusentene skal godkjennes av byggherren. Koordinater for kummers stikningspunkt vil bli oppgitt. Utførende personell skal ha ADK1 sertifikat eller tilsvarende for hovedledninger i henhold til SFT's forskrift TA684/90 eller tilsvarende kvalifikasjoner. Is- og teleklumper fjernes med varmt vann, salt (ikke rør av metall) e.l. Bruk av gassflamme er ikke tillatt på rør av bl.a. plast og rør med korrosjonsbeskyttelse. Rørene skal ligge rettlinjet mellom kummer og bend. Akkumulert Sted :

60 Statens vegvesen Region Øst D1-60 Sted : Falkentunnelen Ved påkobling av ledning fra sandfang til hovedledning i grøft benyttes standard grenrør. Under trekking av medierør i varerør må entreprenøren beskytte rørene slik at de ikke blir beskadiget eller ripet opp. Varerør spyles før trekking. Det tillates ikke kjøring over rør før det er en overdekning på min. 1,0 m uten at det gjøres spesielle tiltak. e) TV-inspeksjon av selvfallsledninger (spillvann-, overvannog drenseldninger) skal også utføres for alle rør med dimensjon mm. Inspeksjon skal utføres etter at rørleggingen er avsluttet og størstedelen av rørene overfyllt, men før legging av fast dekke. Det skal settes opp en egen rapport fra inspeksjonen som sendes byggherren sammen med opptaket. Dokumentasjonen skal leveres byggherren så fort som mulig etter at tv-inspeksjonen er fullført. Representanten fra byggherren skal kunne være tilstede under TV-opptaket som skal kunne følges på en videoskjerm Rørene kontrolleres for sprekker, sår eller andre skader på anlegget før rørene legges. Skjema som benyttes skal inn i entreprenørens kvalitetsplan Alle ledninger skal rengjøres før sluttkontroll og overlevering Drensledning Innvendig diameter > 10 mm Ø160 mm DV drensledning Overvannsledning Prosessen gjelder overvannsledninger for vaskevann i tunnel. b) Se ledningstabeller tegning G01-G0 Det stilles vanlig tetthetskrav til ledninger, se hb. 018, punkt 4.. m 905 Akkumulert Sted :

61 Statens vegvesen Region Øst D1-61 Sted : Falkentunnelen Rørleverandørens leggeanvisninger skal følges Innvendig diameter 150 mm PVC-rør, dy =160 mm Gjelder overvannsledning for vaskevann i tunnel m Spyling av overvannsledninger KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Eventuelle skader som oppstår skal utbedres av entreprenør uten kostnad for byggherren. Eksisterende anlegg så langt de kjennes og antatte tiltak framgår av I-tegninger. Alt el- og tele-nett må være intakt i hele anleggsperioden. Nødvendige omkoplinger og eventuelle provisorier som er nødvendige for gjennomføringen av anlegget avtales med kabelselskapenes representant i god tid. Kravene i gjeldende versjon av REN-publikasjoner skal tilfredsstilles. Veiledningen fra Den norske Plastrørgruppen, DnP, "Legging av plastrør for kabel. Innstøping av plastrør for kabel, Legging av dekkplater." Legges til grunn for utførelsen av arbeidene. Generelle krav: Alle el-kabler skal behandles som om de er strømførende, og alle telekabler som om de er i drift. Instruks for graving av kabeltrase Kabelanlegg skal normalt ha min. 60 cm overdekning til ferdig terreng med mindre annet er vist på tegning. Dersom dette avvikes må dette forhold tas opp med byggherren. d) Geometrisk innmåling og kontroll av kabelanlegg gjøres i henhold til Sosi standard. Det skal foretas geometrisk innmålinger for min. hver 10. meter samt alle knekkpunkt i horisontal- og vertikalplanet. RS Akkumulert Sted :

62 Statens vegvesen Region Øst D1-6 Sted : Falkentunnelen 44.1 Kabelgrøfter b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/ av avstanden fra toppen av røret, eller / av lagtykkelsen, maksimalt 00 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m b) For oppbygning/utforming av kabelgrøfter henvises til tegning J18. d) Geometrisk innmålinger gjøres iht "Krav til digitale leveranser i gjennomføringsfasen". Utførelse for grøftesnitt er vist på tegninger Grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m³. Grøfter i sprengt stein Gjelder kabelgrøfter under traubunn, dvs. grøfter for rørkryss. Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m³. Prosessen inkluderer fiberduk og sand til omfylling av m 0 Akkumulert Sted :

63 Statens vegvesen Region Øst D1-6 Sted : Falkentunnelen kablene. b) Finpukk 8-16 mm. Høyspentkabler: sand -4 mm. Der det skal legges høyspentkabel i åpen grøft, skal grøften gjøres klar for netteier, som utfører arbeider med skjøting og legging av høyspentkabel. Netteier varsles og arbeidet koordineres av entreprenøren. 44. Mengde måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Trekkerør b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS 967. Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS 968. Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Omfatter også endeplugger/-lokk for rør som ikke er i bruk. Skjøtemuffer og evt. bend skal være inkludert. b) Det benyttes glatte enkeltveggede rør med ringstivhet minst SN8 iht. prns967. Materiale:Polypropylen block-copolymer Kabelrør skal ha gul farge for teleanlegg, rød farge for netteiere sine anlegg, grønn farge for bomstasjon, oransje farge for Statens vegvesen sine anlegg. For rør med mindre eller lik 40 mm, DL rør og subrør skal leveransen omfatte fargekoding slik at det går an å skille det enkelte rør i hver gruppe (f.eks.i x40) fra hverandre i kummer og endepunkter. Farge eller fargekoding skal også inkluderes i enhetsprisen for disse prosessene. DL rør må ved kapping klippes og ikke skjæres. Skjøter skal være tette med gummiforing i skjøtene innsatt med glidemiddel. Det skal brukes bend med min. radius,0 m. Utførelsen skal være i henhold til REN-datablad. m 000 Akkumulert Sted :

64 Statens vegvesen Region Øst D1-64 Sted : Falkentunnelen Alle trekkerør skal blindes med lokk så snart de er montert. Rørmaterialene er ømfintlige for varme og sollys og skal lagres på hensiktsmessig måte, f.eks. ved tildekking i henhold til produsentens anvisning. Ved stabling av kabelrør skal underlaget være så jevnt som mulig og fritt for skarpe gjenstander. Stablehøyden må ikke overskride 1,5 m. Skjøter og skjøtemateriell skal tilfredsstille de samme krav som materialene i anlegget for øvrig. Muffer, spissender og tilhørende tetningselementer skal ha mål, toleranser og egenskaper som sikrer at skjøten blir tett. Kontroll av underlag Før leggingen av rørene påbegynnes, skal det kontrolleres at fundamentet er avrettet og komprimert som foreskrevet. Før legging av rørledninger påbegynnes, skal grøftebunnen gjøres fri for teledannelse, snø og is. Alt rørmateriell skal rengjøres utvendig og innvendig, og de skal kontrolleres for evt. skade før legging. Minste avstand mellom utvendig kumvegg og utvendig forbigående kabelrør/kanal skal være 50 mm. Før skjøtingen utføres, skal muffer og spissender rengjøres. Rørendene skal plugges med tetningspropp etterhvert som de monteres. Under legging og ved opphold i leggingen skal det sørges for at slam, jord m.m. ikke trenger inn i røret. Skjøting av plastrør med elastisk tetningsring Spissenden på avkappede rør skal være slik at tetningsringen ikke skades når røret skyves inn i muffen. Spissenden skal være avfaset til ca. 15 slik at ca. halve godstykkelsen gjenstår. Alle rørdeler skal være rett avkuttede og frie for spon. Glidemiddel skal påføres ytterst på rørets spissende. Tetningsring eller muffe skal ikke påføres glidemiddel. Etter skjøting skal det kontrolleres at tetningsringen ligger på riktig plass. Utstikking Innstøpte kabelrør skal generelt ha en overdekning som angitt på tegningene. Dette måles fra topp betong til ferdig overflate.ved kryssing av eksisterende kabler og ledninger tilpasses overdekningen. Der kabelrørenes dybde må økes eller reduseres, skal dette utføres med kun rette rør. Maksimalt fall/stigning på kabelrørene skal være 1:10. De siste m av kabelrørene før innføring i kummer skal danne en rett vinkel med kum både horisontalt og vertikalt. Mindre retningsforandringer kan utføres med inntil avvinkling av muffene. Denne grense må ikke overskrides p.g.a. fare for utetthet og mulig innsnevring av rørtverrsnittet. For større avvinklinger benyttes bend på 0, 15, og 7,5. En kombinasjon av bend og 1 m rette kabelrør med inntil avvinkling i muffen kan også benyttes. Det skal under enhver omstendighet aldri benyttes flere bend eller større bend enn strengt nødvendig av hensyn til de totale trekkkrefter ved installasjon av kabler. For store bend skal Akkumulert Sted :

65 Statens vegvesen Region Øst D1-65 Sted : Falkentunnelen kapping og avfasing utføres som for rette rør. Rør i forbindelse med kulverter skal avsluttes med langbend og muffe, slik at rørtilknyttning kan ekspandere. 110 mm trekkerør og DL-rør må ikke krysse i samme grøft. Alle trekkerør inn i trekkekum avsluttes umiddelbart innenfor kumkanten. DL-rør skal være gjennomgående. Utstikking skal godkjennes av byggherren. Omfyllingsmassene skal komprimeres. Prosessen inkluderer levering og innblåsing av nylon-tau, D= 6 mm, gjennom alle rør. Etter blåsing av trekketråd skal det gjøres et lite snitt/hakk i tersen som igjen monteres i trekkerøret. Tolking av trekkerør er medtatt i prosess Trekkerør Ø 40 mm b) DL-rør, i høyspenttrase. m 00 Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 160 mm DL-rør x40 mm m m 1 00 Mengden måles som prosjektert lengde for et sett bestående av stk. sammenkoblede rør m 00 Trekkerør bak hvelv Prosessen omfatter levering og montering av trekkerør inkl trekketråd fra trekkekummer og SOS-stasjoner til kabelbruer, ventilatorer, ledelys, skilt etc. Hulltaging i hvelvet er medtatt i prosess 4.9 hvor annet ikke er angitt. b) Det skal benyttes glatte bøyelige kabelrør i polyethylen (PEL). Rørene legges med 6 mm trekketråd. Trekkerørene skal etableres som vist på tegning I01-I0 samt tilhørende detaljtegninger, tegning av SOS-stasjon etc. Rørene legges uten skarpe bend. Skarpe kanter avfases. Akkumulert Sted :

66 Statens vegvesen Region Øst D1-66 Sted : Falkentunnelen Trekkerør ø50 mm Gjelder trekkerør til SOS-skilt og til ledelys, se tegning J0. Trekkerør ø75 mm m 50 Gjelder bl.a. til ventilatorer, til skilt og til nødstasjonskiosk på vegg m 50 Trekkerør ø110 mm Rør til kabelbru samt til SOS-stasjoner. m 50 Tolking av trekkerør Prosessen gjelder tolking av alle trekkerør som omfylles eller støpes inn i rørkryss eller andre konstruksjoner. For alle rør med diameter større enn 40 mm omfatter prosessen også levering og inntrekking av ny trekketråd. Kontrollen utføres ved gjennomtrekking av en fast tolk med utvendig diameter, d = 0,9*di, der di = rørets indre diameter. Utstyr holdes av entreprenøren. Tolking skal utføres etter at rørene er omfylt/innstøpt og ovenforliggende masse er komprimert. Entreprenøren skal varsle byggherren senest 1 uke før arbeidet med tolking av trekkerør/dl-rør påbegynnes. Tolking skal skje ved at tolken dras gjennom rørene med håndmakt. Tolken festes til innlagt trekketråd. Bak tolken festes en ny trekketråd som blir liggende igjen i røret etter tolkingen. Etter at traseen er tolket, dokumenteres dette på trasétegningene med eventuelle merknader om hvor oppgraving ble utført grunnet deformasjon og skjøting for utbedring. Dokumentasjonen leveres elektronisk på dwg - og pdf-format. e) Det skal benyttes kuletolk med diameter lik 0,9 x trekkerørets innvendige diameter. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted :

67 Statens vegvesen Region Øst D1-67 Sted : Falkentunnelen 44.4 Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer b) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. Trekkerør se prosess 44.. Betongkvalitet minimum B0. Betongsåle for prefabrikerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m². I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 1 mm kamstål c/c 00 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m. Kabelkanalen bygges opp lagvis, montert i avstandsholdere på fundamentet i grøften. Som forskalingssystem benyttes OPI eller tilsvarende. Muffene på rørene bør ligge forskjøvet i lengderetningen slik at bakerste del av muffa på underste rørrad ligger min 50 mm fra muffene i laget over. Tilsvarende forskyvning gjelder mellom hvert lag videre opp til øverste rørlag. Det vil bli nødvendig med blading av kanaltverrsnittene ved innføring i kummer etc. Det skal benyttes bend med minimum radius på,0 m. Det benyttes stive bend. Anvendelse av flexibend vil ikke bli godkjent. Kabelkanalen skal armeres med langsgående armeringsjern, i alle fire hjørner av kanalen samt ekstra jern i topp kanal slik at c/c mellom jernene blir max 00 mm. Generelt skal den også armeres ekstra inn mot kummene, de siste m før kummen. Armeringen avregnes som tillegg pr. løpemeter kanal. Armeringskvalitet B500C. Armeringsoverdekning iht. NS47. Det skal benyttes betong med minimum kvalitet B0, med høy slump, i størrelsesorden 18-. Miljøklasse NA iht NS47. Det benyttes finsats med max kornstørrelse 1mm. Ved utstøping av kanalen må det tas hensyn til faren for oppflyting av kanalpakken. Større kanalsnitt må derfor støpes i to etapper. Betongen skal bearbeides slik at betongen omslutter alle rør. Øverste rørlag skal ha minimum 50 mm overdekning. Etter støping skal kanalen avrettes. Med mindre det benyttes spesielle tilsetningsstoffer skal betongen herde minst ett døgn før gjenfylling Rørkryss, plasstøpte Omfatter plasstøpte rørkryss, inkl forskaling, armering og betong. Trekkerør/varerør er tatt med i prosess 44. Mengden måles som prosjektert volum betong uten fratrekk for kabler og rør. Enhet: m³. Akkumulert Sted :

68 Statens vegvesen Region Øst D1-68 Sted : Falkentunnelen Utførelse som vist på J Rørkryss type Mengden måles som prosjektert lengde rørkryss. Enhet: m m 10 Rørkryss type 4 Mengden måles som prosjektert lengde rørkryss. Enhet: m m Trekkekummer, prefabrikerte Mengden måles som prosjektert antall og størrelse. Enhet: stk Prosessen inkluderer all graving og gjenfylling, levering, montering/heising av kum på plass i grøft, og lokk med ramme. I-tegningene viser skjematisk plassering av trekkekummer. b) Utførelse som vist på tegning J1/1. Utsparinger skal være gjenfylt med XPS-plater el.lign. Hulltaking i XPS-plater skal gjøres med hullsag. Under kummen skal det være et drenerende lag pukk for lokal drenering av kum. Jordline føres hel gjennom kummen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Trekkekum TK1 med 1 lokk Innvendige mål L x B x D = 600 x 600 x 500 mm Trekkekum TK med lokk Innvendige mål L x B x D = 100 x 600 x 500 mm stk 1 stk 10 Akkumulert Sted :

69 Statens vegvesen Region Øst D1-69 Sted : Falkentunnelen Trekkekum TK med lokk. Innvendige mål L x B x D = 1800 x 600 x 900 mm Trekkekum TK4 med lokk. Innvendige mål L x B x D = 1800 x 600 x 500 mm KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 46. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. stk 4 stk 4 d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 0 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 44. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Prosessen omfatter også levering og montering av kumringer, kumstiger, type Alustar el. tilsvarende, ved dybde større enn 1,8 m, pakninger, kjegler, topplater, toppringer, ramme, rist, lokk, innstøpte rørdeler og isolasjon. Kummer høyere enn 4 m skal ha mellomdekke. Prosessen for prefabrikerte kummer av kunststoff (plast) omfatter også levering og montering av prefabrikert bunnseksjon, stigerør, ramme og lokk, som vist på tegn. G1. Pakninger inkluderes. Gjennomføringer for overvann og drensvann i kummer og sandfang skal være innkalkulert i prisen for kummer/sandfang. Hulltaking skal være utført ved kjerneboring. Akkumulert Sted :

70 Statens vegvesen Region Øst D1-70 Sted : Falkentunnelen Utførelse se kap.46 i hb.018 og tegning G1 og G Mengden måles som antall komplette kummer av hver kategori. Enhet: stk Sandfangskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Prosessen omfatter levering og montering av betongkum med kjegle, lokk/rist/sluk og støpejernsdykker som vist på tegning G for kummer i tunnel og ved tunnelportaler b) Sandfang ø1000 mm. Kjeftesluk i tunnel og ved portaler skal ha justerbar frontrist Furnes, 690 (Oslofjord) eller tilsvarende. Ramma for kjeftesluk skal justeres etter asfaltering slik at frontrista i blir liggende 10 mm under topp vegdekke Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Sandfangskummer i tunnel Prosessen gjelder komplette sandfangskummer ø1000 mm i tunnel iht. tegning G.og inkluderer kjeftesluk, kumringer og dykkert av støpejern. Inspeksjonskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Inspeksjonskummer i tunnel Enhet: stk Akkumulert Sted :

71 Statens vegvesen Region Øst D1-71 Sted : Falkentunnelen Prosessen gjelder inspeksjonskummer ø400 mm i tunnel. Prossessen omfatter også levering og montering av prefabrikert bunnseksjon, stigerør, ramme og lokk, som vist på tegn. G1. Pakninger inkluderes. stk VEGFUNDAMENT PLANUM d) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². Rensk, avretting og justering av planum på grunnsprengt berg b) e) Omfatter etablering av planum på grunnsprengt berg, inkludert levering og avretting med tilførte masser, justering og komprimering. Det skal benyttes ikke telefarlige masser eller masser av samme kvalitet som på nærmeste overliggende nivå i overbygningen forøvrig. Ved grunnsprengning skal utlastning alltid skje til fast berg, og det må ikke ligge igjen mer enn 0,05 m³ overmasse pr. m². Fast berg tillates å stikke inntil 50 mm over prosjektert planum på enkelte steder. Oppfylling av gryter skal skje med ikke telefarlig materiale. Det skal fylles opptil planum. Bunn av drensgrøft bør ligge dypere enn gryter i planum og minst 1 m under bunn sidegrøft. Regler for kontroll og prøvetaking som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. I blandede profiler måles til det punkt hvor overbygningen har full tykkelse for fylling eller jordskjæring. Enhet: m². e) Krav til kontrollomfang er som gitt for forsterkningslag i HB Rensk til sprengt såle Prosessen omfatter rensk av sålen med gravemaskin for alt løst. Opplasting og transport inngår i prosess.6. m Akkumulert Sted :

72 Statens vegvesen Region Øst D1-7 Sted : Falkentunnelen 51.5 Traubunn av avrettede tunnelmasser og pukk i tunnel For eventuell oppfylling til traubunnsnivå benyttes sorterte tunnelmasser som komprimeres. Til avretting av traubunn benyttes drenerende pukk 0-10 og utsortert finsprengt stein. Nødvendig komprimering skal utføres. Alle masser skal tilfredsstille krav til forsterkningslag. m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Frostsikringslag d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Varmeisoleringsmaterialer er mekanisk relativt svake og krever forsiktig behandling for at de ikke skal skades under utleggingen og senere under påføringen av overbygningsmaterialene. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Frostsikring med lettklinker (ekspandert leire) b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av lettklinker. Materialer skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kap 54.. Komprimering utføres når det er lagt ut ca 0 cm materiale over lettklinkeren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 5.4 Frostsikringen skal bygges inn før/samtidig med utlegging av forsterkningslaget, se tegning F1. b) Lettklinker 10-0 mm. Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) Omfatter levering og frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS), og tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Det skal benyttes plater som har korttids trykkfasthet minst 500 kn/m², og minst 700 kn/m² ved bruk av sementstabilisert grus (Cg) over platene. Platene skal ikke inneholde skadelige KFK-forbindelser og bromerte flammehemmere. Det skal om mulig benyttes plater i full isolasjonstykkelse. Dersom isolasjonslaget må bygges i flere lag, skal platene i det andre laget dekke fugene i det første laget. Platene skal legges med sprekker mindre enn 5 mm, maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene må en unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av m 000 Akkumulert Sted :

73 Statens vegvesen Region Øst D1-7 Sted : Falkentunnelen d) gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Gruslag skal ha en tykkelse på minst 0, m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess 51. eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ mm XPS med bredde 0,9 m plasseres i vegskulderen. Se tegning F1. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=5. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige / av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 50 mm. m Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,06 mm, regnet av materiale < 0 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 6 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 6 mm) i lagtykkelse fra 00 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 0 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 5.1, eventuelt Kontroll av høyde: punkter per profil per 0 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Akkumulert Sted :

74 Statens vegvesen Region Øst D1-74 Sted : Falkentunnelen Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 5. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Forsterkningslag av knuste steinmaterialer fra linjen eller sidetak Sprengning er medtatt i hovedprosess, evt. hovedprosess. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ b) Gjelder Fk 0-10 mm inkludert tetting/avrettet med Fk 0 - mm. BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 0 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) Enhet: m³. Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess m e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Akkumulert Sted :

75 Statens vegvesen Region Øst D1-75 Sted : Falkentunnelen Bærelag av knuste steinmaterialer tilført utenfra Bærelag i veiskuldre, pukk 8-16 mm Se tegning F1. Mengden måles som lengde veiskulder. Enhet: m. Bærelag av knust asfalt, Ak b- Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap 5.9. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. m Ihht F-tegning, Nedre bærelag: tykkelse: 50 mm. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b- d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, 5.. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 0 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b- over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. Bærelag av asfaltert grus (Ag) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. 65 b) 50 mm Ag 16. ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. tonn Akkumulert Sted :

76 Statens vegvesen Region Øst D1-76 Sted : Falkentunnelen Asfaltdekker bindlag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag med angitt tykkelse. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Bindlag av asfaltbetong (Ab) b) 40 mm Ab 8. Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Slitelag av asfaltbetong (Ab) b) Slitelag 40 mm Ab 11. BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b- Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Belegning på opphøyde arealer Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Betong på skulder i tunnel Omfatter materialer og arbeider med betong på skulder i tunnel. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Prosessen omfatter alle arbeider og leveranser i forbindelse m m Akkumulert Sted :

77 Statens vegvesen Region Øst D1-77 Sted : Falkentunnelen med støp av kantstein og dekke på banketter, inkludert armering med nett K5. Nettet skal ha en rute overlapp i skjøtene. Arbeidet og leveranser for innfylling av pukk 0- mm under betongdekket, inngår i prosessen. Se tegning F1. Alle tilpasinger mot kummer, nisjer o.l. skal være inkludert i enhetsprisen. b) Betongkvalitet B45-SV Det skal støpes tosidig bankett gjennom portalene. Bankettene har en total bredde inklusiv kantstein på 0,75 m Kantstein monteres direkte på bindelaget og utføres som ikke avvisende type med en vis mot kjørebanen på 80 mm. Støpeskjøter utføres med endesteng, det skal lages rissanvisere på tvers av banketten, med maks avstand 0 m. Det skal være rissanviser ved alle kummer. Banketten støpes med tverrfall på 5 % og med samme toleranser som for betongkantstein (prosess 75.1). SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING Vegmerking, oppmerkingsdimensjoner og indeks med angivelse av lengder og bredder, typeangivelse med mer er angitt på L-tegningene. Det vises til håndbok 049. Vegmerking, maskinelt b) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vegmerking med sprayplast Omfatter levering og vegmerking på vegdekket ved bruk av sprayplast. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: m m Merking av heltrukken kantlinje Prosessen gjelder merking av heltrukken kantlinje, linjetype 101.1, hvit, bredde 100 mm m Merking av dobbel sperrelinje Prosessen gjelder merking av dobbel sperrelinje, linjetype , gul, bredde på hver stripe 100 mm. m 940 Sum Sted, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

78 Statens vegvesen Region Øst D1-78 Sted : Veg i dagen Veg i dagen VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Sikring av eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Prosessen omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Gjelder sikring av Falken naturreservat. b) "Alpingjerde" Utføres etter avtale med byggherren. Måles som lengde utført gjerde. Enhet: m m Vegetasjonsrydding Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² Ved og brukbart virke kvistes og fraktes til depot i profil 4000 eller til grunneier, transport maks 5 km. m Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen Akkumulert Sted :

79 Statens vegvesen Region Øst D1-79 Sted : Veg i dagen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0, m regnes som 0, m. Enhet: m³. 1.1 Avtaking av vegetasjonsdekke b) Vegetasjonsdekke omfatter det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Hvor tykt vegetasjonsdekket er, vil variere, men det beregnes en gjennomsnittlig dybde på 00 mm. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0, m regnes som 0, m. Enhet: m³ Omfatter også lagring i ranke i anleggsbeltet Pga begrensninger i tilgjengelig areal, må det planlegges avtak av vegetasjonsmasser slik at mest mulig av massene kan legges direkte på ferdig planerte skråninger. Avtaking av matjord b) Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Matjord skal ikke legges tilbake på vegskråninger i skogsområder. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0, m regnes som 0, m. Enhet: m³. Sideflytning av matjord og lagring i ranke Omfatter sideflytning av matjord og lagring i ranke Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0, m regnes som 0, m. Enhet: m³. m 50 Gjelder området for deponi ved profil 4000 m Rensk av bergoverflate Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 5. Bergoverflaten skal normalt renskes til,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Akkumulert Sted :

80 Statens vegvesen Region Øst D1-80 Sted : Veg i dagen Topp av skjæringskant renskes omhyggelig for alt løst materiale. Kant av eksisterende løsmassedekke jevnes ut slik at det blir en gradvis overgang mellom løsmasser og rensket bergoverflate Rensk, nøyaktighetsklasse Berget renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m³ løsmasser pr. m² bergoverflate. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Rensk, nøyaktighetsklasse Berget renskes slik at boring og lading kan utføres. Dette kan gjøres maskinelt. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess.1). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master et benyttes prosess. for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. m² 1 00 m² 6 00 d) I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 0 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0, m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Prosessen inkluderer heft og tomgang som byggherrens kontroll, inspeksjon og kartlegging medfører. Akkumulert Sted :

81 Statens vegvesen Region Øst D1-81 Sted : Veg i dagen Prosessen inkluderer utarbeidelse av plan for utplassering av vibrasjonsmålere. Vibrasjonsmåling prises i egen prosess. Senest uker før sprengningsarbeidene starter skal den komplette sprengningsplanen overleveres byggherren. Byggherren skal ha kontrollert planene før sprengning starter. Byggherrens kontroll fritar ikke entreprenøren for ansvaret for sprengningen. Entreprenøren kan benytte meisling/pigging med hydraulisk slaghammer ved utdriving av berg hvor sprengning er beskrevet, dersom dette av miljø-/støyhensyn er akseptabelt. Meisling/pigging godtgjøres da etter de samme regler som for sprengning. Dersom sprengningsarbeid skal utføres i nærheten av bygg og andre konstruksjoner som kan bli påført skade fra sprengningsarbeidene i form av vibrasjoner, sprut og/eller luftsjokk, skal dette utføres med spesiell forsiktighet. Fastsetting av grenseverdier for vibrasjoner for bergrom, bygg og konstruksjoner er basert på NS 8141:001 "Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdi for å unngå skade på byggverk." Følgende grenser (toppverdier svingehastighet) gjelder for sprengningsarbeider og piggearbeider ved anlegget, dersom ikke annet spesifiseres av byggherren i løpet av byggeperioden: Konstruksjon Fritidsbolig v/ profil 000, fundamentert på morene Svingehastiget 0 mm/s Kulverter i betong og tørrmur, fundamentert på morene/sprengstein 0 mm/s Entreprenøren er ansvarlig for oppsetting, drift, nedtaking og flytting av rystelsesmålere. Han skal ikke foreta sprengning før han har forvisset seg om at oppsatte målere er operative for hver enkelt salve. Det skal som minimum nyttes toppverdimålere på de til enhver tid nærmeste bygninger eller konstruksjoner. Entreprenøren skal sammen med sprengningsplan levere plan for utplassering av vibrasjonsmålere for godkjenning. Entreprenøren skal foreta avlesning av vibrasjonsmålere, ev. sammen med byggherren, etter hver salve. Resultatene skal Akkumulert Sted :

82 Statens vegvesen Region Øst D1-8 Sted : Veg i dagen føres inn i entreprenørens sprengningsprotokoll og blant annet benyttes til justering av salveplanene. De skal sammen med salverapportene være tilgjengelige for byggherren på anlegget. Resultatene skal oversendes byggherren samlet i månedlige rapporter. Entreprenøren er ikke ansvarlig for vibrasjonsskader dersom det kan dokumenteres at vibrasjonene har vært under gjeldende grenseverdi Sprengning i linjen Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess, er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Sprengning med konturhullavstand 0,7 m Omfatter sprengning av skjæringer med konturhullavstand 0,7 m. Konturhull skal ha maks. avstand 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks. avstand 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn %. Ladning i konturhull skal ikke overstige 00 g/m relativ vektstyrke Dynamit. Nærmeste rad skal maksimalt lades med 700 g/m. Det skal benyttes slettsprengning hvis ikke annet er angitt. Forøvrig som angitt i prosess. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Omfatter også sprengning og uttak av berg i eksisterende skjæringer. Ved planlegging av utførelsen må entreprenøren ta høyde for stedvis store skjæringshøyder og at tykkelsen på bergskivene (palldybden) som skal tas ut til dels er svært begrensede. Anleggsbeltet i overkant av skjæringene er smalt og tilkomstmulighetene til topp av skjæringene er begrensede. Det antas at store deler av bore- og sprengningsarbeidene må gjennomføres ved bruk av kran eller annet utstyr med stor rekkevidde stående på eksisterende veg. Det vises til C- tegninger og U-tegninger. For å ta hensyn til at arbeidene vil foregå i ulike arbeidshøyder og med varierende tilgjengelighet for vanlig Akkumulert Sted :

83 Statens vegvesen Region Øst D1-8 Sted : Veg i dagen boreutstyr, skal det prises for to alternative måter å gjennomføre bore- og sprengningsarbeidene på Sprengning av skjæringer ved bruk av ordinær pallrigg Omfatter boring og sprengning av skjæringer i høyder der forholdende ligger til rette for bruk av ordinær bore- eller pallrigg. Inkluderer også dypsprengning. m 500 Sprengning av skjæringer ved bruk av alternativt utstyr Omfatter boring og sprengning av bergskjæringer i høyder der skjæringshøyden setter begrensninger for bruk av ordinær bore- eller pallrigg, og bruk av alternativt utstyr med større rekkevidde vil være nødvendig for å gjennomføre arbeidene. m Sprengning for konstruksjoner mm utenfor tunnelen Gjelder forsiktig sprengning for tekniske bygg og øvrige utvidelser utenfor tunnelene. Inkluderer også dypsprengning i linjen og flåsprengning. Sprengning med spesielle krav til kontur Omfatter tiltak for å oppnå en jevnere skjæringsvegg, slik som tettere avstand mellom konturhull eller sømboring Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Sømboring d) Øvrig Omfatter boring av hull i konturen som ikke lades. Tillatt avvik for ansett av enkelthull er 100 mm radius rundt prosjektert ansett. Tillatt retningsavvik ved ansett er % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Enhet: m. Kontroll av dypsprengning Omfatter kontrollgraving i traubunn og langs bergskjæring for å kontrollere at dypsprengningsnivået tilfredsstiller kravene til dybde og helling vist på normalprofilene. Prosessen omfatter graving, gjenfylling og komprimering. m m 00 Akkumulert Sted :

84 Statens vegvesen Region Øst D1-84 Sted : Veg i dagen Måling og opptegning av tverrprofilet for utført dypsprengningsprofil inngår også. Byggherren betaler ikke for kontrollgravingen dersom det viser seg at dypsprengt profil ikke tilfredsstiller de toleransekrav som gjelder. Mengden måles som lengde gravet grøft. Enhet: m. m Vibrasjonsmåling Omfatter utplassering, drift, flytting og nedtaking av vibrasjonsmåler, inkludert elektronisk avlesning og rapportering av måleresultater. Vibrasjonsmåling skal utføres på fritidsbolig ved profil 000, og på kulverter av tørrstein og/eller betong. Plassering, montering og kontroll av måleutstyr skal tilfredstille krav i NS 8141 pkt Måleutstyret skal tilfredsstille krav i NS 8141 Tillegg A. Mengden måles som antall operative døgn pr. måleinstrument. Enhet: døgn. døgn RENSK OG SIKRING I DAGEN Omfatter rensk og sikring i skjæringer, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk. Omfang av rensk og sikring, utover driftsrensk, er byggherrens ansvar. Metode(r) fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Opplasting og transport av nedrenskede masser er inkludert i de prosjekterte massene for opplasting og transport av selve sprengningsarbeidet. Rensk av skjæringer i berg Omfatter alle arbeider med rensk av bergskjæringer utover forsvarlig driftsrensk, som er medtatt i prosess. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett og håndmakt, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m². Spettrensk Prosessen omfatter rensk av bergskjæringssider med spett og håndmakt, samt bruk av hjullaster, mobilkran e.l.. Løst berg skal fjernes. Avregnes etter medgått tid for renskemannskap og utstyr. Enhet: time (per enhet) Akkumulert Sted :

85 Statens vegvesen Region Øst D1-85 Sted : Veg i dagen Spettrensk - mannskap Spettrensk - hjullaster med korg Spettrensk - kran med korg Bolter b) Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun innstøpte eller polyesterforankrede bolter er godkjent til permanent sikring. Forbolting rundt tunnelpåhugg er tatt med i prosess.. Det benyttes 0 mm bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy i henhold til pren 148. For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B0. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 150 mm og tykkelse min. 5 mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. time 00 time 100 time 100 e) Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0 - mm. Der det er vannlekkasjer i borehullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Bolter skal prøves i følgende omfang separat for hver boltetype som nyttes på anlegget: Det skal foretas prøving av minst 50 % av de første 100 boltene. Dersom mer enn 5 % av de prøvde boltene underkjennes, prøves 50 % av de neste 100 boltene. Slik skal det fortsettes inntil underkjennelses-prosenten er mindre enn 5 %. - Videre prøves 5 bolter per 1000 innsatte med samme akseptkriteriet som over. - Ved overskridelse av akseptkriteriet skal en gå tilbake og prøve 50 % av hver 100 bolter inntil kriteriet igjen er oppnådd. Ved prøvetrekking trekkes det til 10 % over brukslast / dimensjonerende last. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Enhet: stk. b) Bolter med lengde 4 meter eller mer skal ha diameter 5 mm. Bolter skal kunne settes i alle retninger. Boltehull spyles omhyggelig etter boring. Akkumulert Sted :

86 Statens vegvesen Region Øst D1-86 Sted : Veg i dagen For innstøpningsbolter skal mørtel fylles med slange fra bunnen av hullene. Fullt innstøpte bolter med plate inkluderer tiltrekking med minimum 5 kn, maksimum 10 kn, etter at mørtelen er herdet. e) Prøvetrekte bolter spraymarkeres. Det skilles mellom godkjente og underkjente bolter. Pris for mellomliggende boltelengde finnes ved rettlinjet interpolering mellom de to nærmeste boltelengdene. For bolter som er kortere eller lengre enn det som er oppgitt, finnes prisene ved rettlinjet ekstrapolering fra de nærmeste boltelengdene Fullt innstøpte bolter Omfatter levering og arbeider med fullt innstøpte sikringsbolter i påhuggsområder og lave deler av bergskjæringer der ordinært utstyr kan benyttes. Bolter, fullt innstøpt, lengde,40 m Bolter, fullt innstøpt, lengde,00 m Bolter, fullt innstøpt, lengde 4,00 m Bolter, fullt innstøpt, lengde 6,00 m stk 70 stk 70 stk 50 For vertikal bruk i toppkant av skjæringer. Boltene leveres uten mutter, halvkule og underlagsplate. stk 50 Forankrede bolter Sikring med endeforankrede bolter skal kunne utføres i alle skjæringshøyder. Akkumulert Sted :

87 Statens vegvesen Region Øst D1-87 Sted : Veg i dagen Bolter, forankrede, lengde,40 m Bolter, forankrede, lengde,00 m Bolter, forankrede, lengde 4,00 m Fullt innstøpte bolter i høye skjæringer Omfatter levering og arbeider med fullt innstøpte sikringsbolter i høye bergskjæringer der skjæringshøyden setter begrensninger for bruk av ordinær bore- eller pallrigg. Fullt innstøpte bolter i høye skjæringer, lengde,40 m Fullt innstøpte bolter i høye skjæringer, lengde,00 m Fullt innstøpte bolter i høye skjæringer, lengde 4,00 m Fullt innstøpte bolter i høye skjæringer, lengde 5,00 m Fullt innstøpte bolter i høye skjæringer, lengde 6,00 m For vertikal bruk i toppkant av skjæringer. Boltene leveres uten mutter, halvkule og underlagsplate. Sikring med bånd og nett b) Omfatter bånd og nett samt eventuelle ekstra festebolter. Sikringsbolter er satt inn som prosess.. Bånd, nett og bolter skal være varmforsinket i henhold til NS-EN ISO Det skal benyttes 1,5 -,0 m lange stigebånd eller perforerte stålbånd. Båndene skal ha en minste bruddstyrke på 10 kn i minste tverrsnitt. - Det skal benyttes steinsprangnett 80 mm x 100 mm x,0 mm eller flettverksnett 50 mm x 50 mm x,7 mm. - Boltene skal ha minste diameter 16 mm og være minst 0,6 m lange. Bånd, sikringsnett/isnett og festebolter skal kunne utføres i alle skjæringshøyder. stk 40 stk 0 stk 0 stk 100 stk 100 stk 50 stk 50 stk 100 Akkumulert Sted :

88 Statens vegvesen Region Øst D1-88 Sted : Veg i dagen.1. Bånd Omfatter bånd i dagen. Bånd festes med sikringsbolter eller kortere festebolter. Mengden måles som samlet lengde. Enhet: m m 100 Sikringsnett Omfatter sikringsnett i dagen inkludert bolter og vaier for festing i toppen. Nettet skal festes i toppen ved bruk av egnede bolter og vaier. Nettet skal syes sammen med egnet ståltråd eller monteres med minst to ruters overlapp og festes til bolter langs sidene, skjøtene og i flaten med c/c ca m. Nettet festes med tidligere innsatte sikringsbolter eller kortere festebolter. Mengden måles som brutto nettareal. Enhet: m² I bunn av sikringsfeltet avsluttes nettet ca. m over skjæringsbunn. m Ekstra festebolter for bånd og nett Omfatter boring av hull, flettverksskive, mutter og tiltrekking. Boltene skal være innstøpt eller ha polyesterforankring. Mengden måles som antall festebolter. Enhet: stk stk 50 Isnett Omfatter steinsprangnett montert som isnett inkludert bolter og vaier for festing i toppen. b) Det skal benyttes sekskantet steinsprangnett 80 x 100 x mm. Nettet skal festes i toppen ved bruk av egnede bolter og vaier. Nettet skal syes sammen med egnet ståltråd eller monteres med minst to ruters overlapp og festes til bolter langs sidene, skjøtene og i flaten med c/c ca. m. Isnettet festes med avstand 0-5 cm til bergoverflaten ved bruk av bolter eller festebolter med dobbelt sett mutter og plate. Mengden måles som brutto nettareal. Enhet: m m 00.4 Sikring med sprøytebetong Omfatter utsprøytet betong på berg inkludert: - rengjøring av underlaget ved spyling samt fjerning av nedspylt masse - eventuell avfetting - levering og iblanding av fibere der dette er spesifisert samt ekstra kostnader ved sprøytingen som skyldes fiberarmeringen - påsprøyting av betong med spesialutstyr inklusiv fylling av groper bak Akkumulert Sted :

89 Statens vegvesen Region Øst D1-89 Sted : Veg i dagen b-e) armeringen - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll Som for prosess.4 b-e). Mengden sprøytebetong måles som utsprøytet volum uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % fratrekkes prelletapet i sin helhet. Enhet: m³ Det tillates ikke å påføre sprøytebetong på utsprengte flater før byggherren har utført ingeniørgeologisk kartlegging. Sprøytebetong B5 M45 uten tilsetting av fiber Sprøytebetong B5 M45 med tilsetting av fiber Energiabsorpsjonsklasse E500 Energiabsorpsjonsklasse E700 Boring av drenshull Omfatter boring av drenshull i skjæringer. m 10 m 10 m 10 Mengden måles som antall meter borede hull Enhet: m m Øvrig Fanggjerde Omfatter fleksibelt fanggjerde med innernett for sikring mot steinsprang. Alle materialkostnader, monteringskostnader og kranleie skal være inkludert i enhetsprisen. Gjerdene skal kunne settes i overkant av bergskjæringer. Prosessene kommer kun til anvendelse ved byggherrens bestilling, etter at behov og eventuell plassering er klarlagt. b) Delproduktet inkluderer fleksibelt wirenett med innernett og festebolter for tetting mellom underkant av fanggjerde og terreng. Innernettet skal ha maks. maskevidde 50 x 50 mm og Akkumulert Sted :

90 Statens vegvesen Region Øst D1-90 Sted : Veg i dagen ståltrådtykkelse,5 mm (flettverksnett). Nettet skal dekke hele høyden og lengden av fanggjerdet. Gjerde og innernett/wirenett skal være galvanisert og plastbelagt (eller med tilsvarende korrosjonsbeskyttelse). Entreprenøren skal før bestilling oppgi valgt type fanggjerde og leverandør. Mengden regnes som meter ferdig montert fanggjerde. Enhet: m Kapasitet 1000 kj, høyde m Kapasitet 000 kj, høyde 4 m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Jordmasser i linjen b) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Eventuell mellomlagring og ny opplasting skal være inkludert. Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås mest mulig. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, må fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 1. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, bør legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper bør plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter må legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper må heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser må ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, bør fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger bør normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca.,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Avhengig av vegens standard komprimeres hvert lag til min. 97 % av Standard Proctor. Under m s dybde komprimeres fyllinger av friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor. Figur 5.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av m 40 m 40 Akkumulert Sted :

91 Statens vegvesen Region Øst D1-91 Sted : Veg i dagen fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 0 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0, m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Krav til komprimering er angitt i den spesielle beskrivelsen. Legges det ut leirfyllinger høyere enn m, må det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 0 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 5. er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 5. og 5.. Materialtak undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, bør det tas ytterligere prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Figur 5.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted :

92 Statens vegvesen Region Øst D1-9 Sted : Veg i dagen V= Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde) H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) ) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m³. ) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 000 m³, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) 5 doble avlesninger med isotopmåler (Troxler) 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt 6) Angitt volum gjelder tam³ 7) Krav optimaliseres utfra setningsnivellement, jf 018 Vegbygging Figur 5. Kontrollomfang for fyllinger Akkumulert Sted :

93 Statens vegvesen Region Øst D1-9 Sted : Veg i dagen Figur 5. Krav til densitet for friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 05 Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum. 6.1 Sprengt stein fra skjæring til fylling i linjen b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring (inkl. masser fra rensk av skjæringssider og eventuelle forskjæringer) ned til planumsnivå i linjen til fylling i linjen, inkludert eventuell mellomlagring og ny opplasting. Kravene varierer etter den vegstandard som forlanges. Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil / av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen må det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is må ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø/is-lag eller store teleklumper. Er steinmaterialets samlede innhold av kalk og glimmer mindre enn 1 % og er Los Angeles-verdien 5 eller lavere, kan det benyttes i øvre forsterkningslag. Er Los Angeles-verdien 40 eller lavere, kan det benyttes i nedre forsterkningslag (for atkomstveger, parkeringsplasser og gang-/ sykkelveger også i øvre forsterkningslag). Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 1 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. For forsterkninglag skal finstoffinnholdet være mindre enn 8 % av materialet under 0 mm. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess 5.1. Steinfyllinger skal legges opp med sideskråninger i helning 1:1,5 når ikke annet er spesifisert. For sprengsteinsfyllinger med egnet bergartsmateriale og steinform kan skåningshelninger inntil 1:1,5 benyttes. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under Akkumulert Sted :

94 Statens vegvesen Region Øst D1-94 Sted : Veg i dagen planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger i 0,75-1,0 m's tykkelse legges ut som eget lag etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. 6. d) e) Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1: og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger må ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 5. er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 6. Enhet: m³ Sprengt stein til depot b) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen til angitt depot eller lager for knusing. For masser som skal benyttes i linjen gjelder krav angitt i prosess 6.1. Det stilles ingen krav til maksimal steinstørrelse dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, legges massene ut fra endetipp. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 6. Enhet: m³. m Steinen kjøres til deponi i profil m MASSEFLYTTING AV BLANDEDE MASSER OG BEARBEIDING AV MASSER Blandede masser fra linja til depot Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av blandede masser. Omfatter også fjerning av eksisterende overbygning. m 500 Akkumulert Sted :

95 Statens vegvesen Region Øst D1-95 Sted : Veg i dagen 41 ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 0 meter ved fall <= 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-00 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 41.1 Åpne grøfter i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Graving, opplasting, transport og utlegging Mengde måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³. 4 Prosessen gjelder terrenggrøfter som vist på tegning G5. LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 4. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,5 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. mm for betongrør < 400 mm maks. 5 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 00 mm maks. mm for plastrør > 00 mm maks. mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. mm for betongrør < 400 mm maks. mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 00 mm maks. mm for plastrør > 00 mm maks. mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 6 mm for betongrør < 400 mm maks. 10 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 00 mm maks. mm for plastrør >= 00 mm og < 600 mm maks. mm for plastrør >= 600 mm maks. mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. m 50 Akkumulert Sted :

96 Statens vegvesen Region Øst D1-96 Sted : Veg i dagen Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 00 mm, og maksimalt / av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk benyttes bruksklasse. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 4. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0, D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 5 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1, m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 00 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 00 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 0 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- promille ved fall < 10 promille og +/- promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 4 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Akkumulert Sted :

97 Statens vegvesen Region Øst D1-97 Sted : Veg i dagen Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 05 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik :1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og :1 for resten. Enhet: m 4.1 Rørgrøft i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Prosessen gjelder alle typer løsmassegrøfter, sprengt stein inkludert, og evt. med avstivning. Gjelder også byggegroper for sedimenteringstanker og oljeutskillere Graving Fiberduk Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m³. Omfatter fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Mengden måles som prosjektert areal fiberduk. Overlapp regnes ikke med. Enhet: m². Prosessen omfatter også fiberduk for i alle typer løsmassegrøfter, rørgrøfter i sprengt stein og avstivede grøfter samt fiberduk for stikkrenner, bekker og åpne grøfter.omfang skal avklares med byggherren før utførelse. m 100 Akkumulert Sted :

98 Statens vegvesen Region Øst D1-98 Sted : Veg i dagen b) Bruksklasse for fiberduk er definert iht. NorGeoSpec 00 og Håndbok 018 (Statens vegvesen). Bruksklasse Fiberduken skal legges ut med minst 0,5 m omlegg. Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Prosessen omfatter også fundament og omfylling for rørgrøfter i sprengt stein og avstivede grøfter. b) I ledningssonen og ledningsfundamentet benyttes generelt finpukk 8-16 mm. For betongrør d>=400mm kan pukk -6 mm benyttes som omfyllingsmasse. I underbygningen for vei må masser iht. veganleggets spesifikasjoner benyttes. Overbygningen medtas i hovedprosess 5 og 6. Bruk av tilkjørte masser kun etter avtale med byggherren. Massene i fundament og omfylling komprimeres i.h.t. NS40, normal komprimering. Under komprimeringen benyttes ikke tyngre utstyr enn 60kg ved siden av ledningene for plastrør og 100 kg for betongrør. Kjøring med anleggsmaskiner over ledninger tillates ikke før overdekningen er minst 1m uten at det tas spesielle forholdsregler. Avregnes etter teoretiske grøftesnitt. Det gjøres fratrekk for rørtverrsnitt når ytre diameter er større enn eller lik 50 mm. Gjenfylling med stedlige masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Prosessen gjelder også gjenfylling med stedlige masser for rørgrøfter i sprengt stein og rørgrøfter i avstivede grøfter. Gjenfylling utføres opp til planum eller til eksisterende terreng utenfor veg.utsortering og pigging/knusing av for stor stein regnes inkludert i prosessen. b) Det benyttes stedlige masser som er løsmasser. Evt. stein skal ha maks. steinstørrelse 00 mm.. m 100 m 15 Massene skal godkjennes av byggherren. m 45 Akkumulert Sted :

99 Statens vegvesen Region Øst D1-99 Sted : Veg i dagen 4.16 Gjenfylling med tilførte masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ b) Kult -10. Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³. m Prosessen gjelder masser til deponi ved ca. profil Rørgrøft i kombinert løsmasse/berg (løsmassetykkelse >= 0, m) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Gjelder nye grøfter i dagen. Prosessen omfatter også grave/- og fyllingsarbeider i grøfter i berg (<0, m) og dypsprengt berg. Gjelder også byggegroper for sedimenteringstanker og oljeutskillere. For kravspesifikasjon til sprengning se prosess. m Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m³. Prosessen gjelder løsmasser over berg. Nødvendig rensk før boring/sprenging eller pigging skal inkluderes Graving under traubunn på veg Graving utenfor ny veg m 00 m 700 Akkumulert Sted :

100 Statens vegvesen Region Øst D1-100 Sted : Veg i dagen 4. Sprengning og oppgraving Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Sprenging og oppgraving under traubunn på veg Sprenging og oppgraving utenfor ny veg Fiberduk Omfatter fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Mengden måles som prosjektert areal fiberduk. Overlapp regnes ikke med. Enhet: m². Prosessen omfatter også fiberduk for rørgrøfter i berg, rørgrøfter i dypsprengt berg samt fiberduk for stikkrenner, bekker og åpne grøfter.omfang skal avklares med byggherren før utførelse. b) Bruksklasse for fiberduk er definert iht. NorGeoSpec 00 og Håndbok 018 (Statens vegvesen). Bruksklasse 4. Fiberduken skal legges ut med minst 0,5 m omlegg. Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Prosessen omfatter også fundament og omfylling for rørgrøfter i berg og rørgrøfter i dypsprengt berg. b) I ledningssonen og ledningsfundamentet benyttes finpukk 8-16 mm. I underbygningen for vei må masser iht. veganleggets spesifikasjoner benyttes. Overbygningen medtas i hovedprosess 5 og 6. Bruk av tilkjørte masser kun etter avtale med byggherren. Massene i fundament og omfylling komprimeres i.h.t. NS40, normal komprimering. Under komprimeringen benyttes ikke tyngre utstyr enn 60kg ved siden av ledningene for plastrør og 100 kg for betongrør. Kjøring med anleggsmaskiner over ledninger tillates ikke før overdekningen er minst 1m uten at det tas spesielle forholdsregler. Avregnes etter teoretiske grøftesnitt. Det gjøres fratrekk for rørtverrsnitt når ytre diameter er større enn eller lik 50 mm. m 100 m 70 m 400 m 50 Akkumulert Sted :

101 Statens vegvesen Region Øst D1-101 Sted : Veg i dagen 4.5 Gjenfylling med stedlige masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Stedlige sprengsteinsmasser 0-00 mm m Gjenfylling med tilførte masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. b) Kult -10. m Forsiktig sprengning Prosessen gjelder tillegg pr. lm grøft for sprengning/pigging nærmere eksisterende konstruksjon enn 1,0 m. Mengden måles som prosjektert lengde grøft. Enhet: m. Ekstra utvidelse for kummer Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk m Utvidelse for kummer i løsmasse Prosessen gjelder også grøfter i sprengt stein. stk Utvidelse for kummer i berg/løsmasse (løsmassetykkelse >=0, m) Prosessen omfatter også rørgrøfter i berg og dypsprengt berg.. Utkiling stk 8 Prosessen omfatter leveranse av alle materialer og arbeider med utkiling, se tegn.g5. Akkumulert Sted :

102 Statens vegvesen Region Øst D1-10 Sted : Veg i dagen b) Det benyttes kult -10 mm. Utkiling utføres i overgang mellom faste og mindre faste masser, lengde = 6 m, dybde min. 0,5 m i lavpunkt. Normal komprimering iht. NS Mengden måles som antall utkilinger. Enhet: stk. Utkiling for rørgjennomføring ved kryssing av veg Prosessen omfatter leveranse av alle materialer og arbeider med utkiling i forbindelse med krysssing av eksisterende veg, se tegn. G5. b) Det benyttes sprengstein/kult -10 mm. Normal komprimering iht. NS40. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 4. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS 11. Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 4.. Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS11. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der stk 10 stk Akkumulert Sted :

103 Statens vegvesen Region Øst D1-10 Sted : Veg i dagen det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 4.. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 0 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- promille ved fall < 10 promille og +/- promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur 45.. Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 00 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 44. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Prosessene skal inkludere, hvor annet ikke er angitt, levering og montering av rør, rørdeler, bend og spissvendere på vannog avløpsledningene, TV-kontroll, deformasjonskontroll, tilknytning av ledninger i grøft til kummer og tilknytninger til eksisterende ledninger i grøft samt nødvendig kapping av rør. Videre skal enhetsprisene omfatte alt øvrig rørmateriale (bolter, pakninger, mansjetter), evt. sveising og elektrisk strøm for håndverktøy. Det gjøres oppmerksom på at det i dette anbudet er beskrevet ytre diameter i spesiell tekst under rørdimensjon, for en del rør, der prosesskoden nå benytter indre diameter. Det er standard for de fleste plastrør å benytte ytre diameter som nominell diameter. Det er nominell diameter som Akkumulert Sted :

104 Statens vegvesen Region Øst D1-104 Sted : Veg i dagen benyttes for angivelse av rørdimensjon på tegninger. b) Følgende krav til rørmaterialer gjelder: Drensrør: Det benyttes dobbeltveggede PP-drensrør etter NS96. Rør på kveil godtas ikke. Dimensjonsserie er angitt med utvendige mål. Selvfallsledninger: Betongrør: Største tillatte vinkelavvik i skjøt for betongrør er 70% av produsentens angivelser. Leverandøren skal dokumentere skjøtens kapasitet. Betongrør skal være T-merkede med innstøpt glidepakning. Betongrør må tåle minst 5 m overdekning samt trafikklast i anleggsperiode og permanent situasjon dersom annet ikke er angitt. Betongrør som er angitt med større overdekning, f.eks. H=6 m, skal være dimensjonert for å tåle 6 meter overdekning. Plast: Plastrør skal være PE/PP iht. NS1476, ringstivhet SN8. Rørene leveres med godkjente gummipakninger. Dimensjonsserie er angitt med utvendige mål. Glatte selvfallsledninger i PP for overvann skal tilfredstille krav i NS-EN Fleksible rør skal før legging ikke ha større krumning enn at rørene kan rettes opp under legging, slik at toleransekravet for horisontal ledningsplassering kan oppfylles. Fleksible rør skal før legging ikke ha større deformasjon enn: PP-rør : % PP-rør skal leveres med faste innmonterte pakninger. Tetningsring skal være i syntetisk gummikvalitet som EPDM eller tilsvarende PVC avløpsrør og rørdeler skal være i henhold til NS- EN1401, punkt 6. rør og punkt 6. rørdeler eller NS-EN 185 og INSTA SBC 1401 eller INSTA SBC 185. Krav til PVC er PVC-U-rør, ringstivhetsklasse SN8, PVC-rørdeler i rørklasse SDR4, designfaktor,0. Akkumulert Sted :

105 Statens vegvesen Region Øst D1-105 Sted : Veg i dagen PVC-avløpsrør skal være prøvd etter NS-EN 1610, kravnivå LC. Plastrør skal være merket med Nordic Poly Mark. Dette skal være kontrollert gjennom tredjepartskontroll bestyrt av Insta-Cert, eller tredjepartssertifisert til samme kvalitetsnivå. Muffeskjøt skal ha kvalitet iht. VA/miljø-blad PT10, Rørene skal før legging ikke ha større krumning enn at rørene kan rettes opp under legging, slik at toleransekravet for horisontal ledningsplassering kan oppfylles. Tetningsring skal være i syntetisk gummikvalitet som EPDM eller tilsvarende. Rørene skal beskyttes mot sollys ved lagring. Alle rør skal leveres for tillatt overdekning/ fyllingshøyde som fremkommer i plangrunnlaget, og forøvrig være dimensjonert for forventede krefter. Rørprodusentene skal godkjennes av byggherren. Koordinater for kummers stikningspunkt vil bli oppgitt. Utførende personell skal ha ADK1 sertifikat eller tilsvarende for hovedledninger i henhold til SFT's forskrift TA684/90 eller tilsvarende kvalifikasjoner. Is- og teleklumper fjernes med varmt vann, salt (ikke rør av metall) e.l. Bruk av gassflamme er ikke tillatt på rør av bl.a. plast og rør med korrosjonsbeskyttelse. Rørene skal ligge rettlinjet mellom kummer og bend. Ved påkobling av ledning fra sandfang til hovedledning i grøft benyttes standard grenrør. Under trekking av medierør i varerør må entreprenøren beskytte rørene slik at de ikke blir beskadiget eller ripet opp. Varerør spyles før trekking. Det tillates ikke kjøring over rør før det er en overdekning på min. 1,0 m uten at det gjøres spesielle tiltak. e) TV-inspeksjon av selvfallsledninger (spillvann-, overvannog drenseldninger) skal også utføres for alle rør med dimensjon mm. Inspeksjon skal utføres etter at rørleggingen er avsluttet og størtedelen av rørene overfyllt, men før legging av fast dekke. Det skal settes opp en egen rapport fra inspeksjonen som sendes byggherren sammen Akkumulert Sted :

106 Statens vegvesen Region Øst D1-106 Sted : Veg i dagen med opptaket. Dokumentasjonen skal leveres byggherren så fort som mulig etter at tv-inspeksjonen er fullført. Representanten fra byggherren skal kunne være tilstede under TV-opptaket som skal kunne følges på en videoskjerm Rørene kontrolleres for sprekker, sår eller andre skader på anlegget før rørene legges. Skjema som benyttes skal inn i entreprenørens kvalitetsplan Alle ledninger skal rengjøres før sluttkontroll og overlevering Drensledning Innvendig diameter > 10 mm Ø160 mm DV drensledning Prosessen gjelder drensledning i dagen. Se ledningstabeller tegning G01-G0 Ø00 mm DV drensledning Prosessen gjelder drensledning i dagen. Se ledningstabeller tegning G01-G0 Overvannsledning Innvendig diameter 150 mm PVC-rør, dy =160mm Prosessen gjelder overvannsledning i dagen. Se ledningstabeller tegning G01-G0. m 40 m 405 m 15 Akkumulert Sted :

107 Statens vegvesen Region Øst D1-107 Sted : Veg i dagen Innvendig diameter 00 mm PVC-rør, dy =00mm Prosessen gjelder overvannsledning i dagen. Se ledningstabeller tegning G01-G0. Prosessen gjelder også ledning i tunnelportal nord. Tilkobling eksisterende ledningsanlegg Prosessen omfatter alt ekstra arbeid og materiell i tilknytning mellom nye og gamle ledninger. Prosessen kommer til utførelse etter avtale med byggherre. Eksisterende rørledninger som nedlegges skal plugges eller gjenstøpes hvis ikke annet er vist. Eksisterende betongkonstruksjoner i koblingsstedet som må fjernes inkluderes. Alle nødvendige arbeider og materialer skal være inkludert. Prosessen inkluderer dessuten tiltak forbundet med drift av eksisterende ledninger, herunder drift og vedlikehold av pumper ved overpumping etc. b) For selvfallsledninger kan entreprenøren omstøpe, evt. benytte Flex-Seal el. tilsvarende over skjøtende. Utførelsen skal godkjennes av byggherren. Betong skal ha samme kvalitet som i plasstøpte kummer, se prosess 46. Ny ledning D indre =< 00 mm m 5 Mengden måles som utført antall. Enhet: RS. RS Spyling av drens- og overvannsledninger Tilkobling til eksisterende kummer Prosessen kommer til utførelse etter avtale med byggherre. RS Akkumulert Sted :

108 Statens vegvesen Region Øst D1-108 Sted : Veg i dagen 4.96 Tilkobling til eksist. kummer med kjerneboring og fleksibel pakning. b) Ny ledning D indre =< 00mm Mengden måles som antall kjerneboringer. Enhet: stk. 44 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Eventuelle skader som oppstår skal utbedres av entreprenør uten kostnad for byggherren. Eksisterende anlegg så langt de kjennes og antatte tiltak framgår av I-tegninger. Alt el- og tele-nett må være intakt i hele anleggsperioden. Nødvendige omkoplinger og eventuelle provisorier som er nødvendige for gjennomføringen av anlegget avtales med kabelselskapenes representant i god tid. Kravene i gjeldende versjon av REN-publikasjoner skal tilfredsstilles. Veiledningen fra Den norske Plastrørgruppen, DnP, "Legging av plastrør for kabel. Innstøping av plastrør for kabel, Legging av dekkplater." Legges til grunn for utførelsen av arbeidene. Generelle krav: Alle el-kabler skal behandles som om de er strømførende, og alle telekabler som om de er i drift. Instruks for graving av kabeltrase Kabelanlegg skal normalt ha min. 60 cm overdekning til ferdig terreng med mindre annet er vist på tegning. Dersom dette avvikes må dette forhold tas opp med byggherren. d) Geometrisk innmåling og kontroll av kabelanlegg gjøres i henhold til Sosi standard. Det skal foretas geometrisk innmålinger for min. hver 10. meter samt alle knekkpunkt i horisontal- og vertikalplanet Kabelgrøfter b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal Akkumulert Sted :

109 Statens vegvesen Region Øst D1-109 Sted : Veg i dagen ikke inneholde stein som er større enn 1/ av avstanden fra toppen av røret, eller / av lagtykkelsen, maksimalt 00 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m³. Fjerning/bortkjøring av evt. stor stein skal være inkludert. Prisen skal også inkludere ulempene med flere nivåer på grøftebunn. Utvidelse for kummer, separasjonslag av fiberduk og fjerning av overskuddsmasser inkluderes i enhetsprisen. b) For oppbygging/utforming av kabelgrøfter henvises til tegningene J I-plantegningene I01-05 viser skjematisk plassering av grøftetraseer. Endelig plassering avhenger av stedlige forhold og avklares i samråd med byggherren. Overskudd av jord, stein og blandede masser disponeres innenfor parsellen avhengig av massekvalitet. Transport og utlegging av overskuddsmasser avregnes etter prosesser under hovedprosess. Til jord/sprengt stein regnes alle typer løsmasser. d) Geometrisk innmålinger gjøres iht "Krav til digitale leveranser i gjennomføringsfasen". Utførelse for grøftesnitt er vist på tegninger Mengden avregnes som meter grøft. Enhet: m Grøfter i jord/sprengt stein Prosessen omfatter graving av grøfter for kabler/ledninger og trekkerør mm. Dersom det påtreffes fjell i grøftetraseen, gjøres Akkumulert Sted :

110 Statens vegvesen Region Øst D1-110 Sted : Veg i dagen sprengning/pigging opp etter prosess.11. Grøfter i vegareal avregnes opp til traubunn. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft Grøft type B Grøft type C Grøft type D Grøft type E Grøft type F Grøft type G Grøft type H Grøft type I Grøft type J Grøft type K Grøft type L m 45 m 150 m 5 m 75 m 5 m 0 m 7 m 50 m 15 m 40 m 650 Akkumulert Sted :

111 Statens vegvesen Region Øst D1-111 Sted : Veg i dagen Grøft type M Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m³. m 0 b) Rundt kabler i jord benyttes harpet sand - 4mm. m Gjenfylling Kabler b) Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum med loddrette sider. Enhet: m³. Omfatter levering og legging av kabler inklusive, dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler må ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 C uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 C må nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -0 C dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene må ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 5 mm². I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm². Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler m 650 Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Jordingsanlegget skal utføres av elektrosakkyndige og det skal leveres samsvarserklæring for det leverte anlegget iht FEL og NEK 400:010. Leveransen (materiell og arbeid) skal oppfylle "Forskrift om elektriske lavspeningsanlegg" (FEL), tilhørende norm NEK Akkumulert Sted :

112 Statens vegvesen Region Øst D1-11 Sted : Veg i dagen "Elektriske lavspenningsinstallasjoner" FSE "Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av Lavpenningsanlegg", det stedlige elektrisitetsverks bestemmelser, eventuelt spesielle forskrifter som det henvises til, samt alle relevante, gjeldende EU-direktiver. Det er leverandørens ansvar å holde seg orientert om hvilke direktiver som er relevante. Produkter som er pålagt CEmerking iht CE-merkeregisteret, men som ikke er CEmerket, kan bli avvist Høyspentkabler Prosessen omfatter assistanse til Eidsiva Energi i forbindelse med legging av høyspent- og lavspentkabler og jordline i vegskulder i dagen. Prosessen inkluderer fiberduk og sand til omfylling av kablene. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. Telekabler Prosessen omfatter assistanse til Telenor i forbindelse med omlegging av eksisterende telelinje. m Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m Dekkheller Markeringsbånd Jordledning Gjelder jordledning for lavspent, blank Cu med tverrsnitt 5 mm Trekkerør b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes m 750 m 1 00 m Akkumulert Sted :

113 Statens vegvesen Region Øst D1-11 Sted : Veg i dagen halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS 967. Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS 968. Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Prosessen gjelder levering og legging/montering av trekkerør for kabler, som vist på tegninger. Endeplugger/-lokk skal være inkludert for rør som ikke er i bruk. Skjøtemuffer og evt. bend skal være inkludert. b) Det benyttes glatte enkeltveggede rør med ringstivhet minst SN8 iht. prns967. Materiale:Polypropylen block-copolymer Kabelrør skal ha gul farge for teleanlegg, rød farge for netteiere sine anlegg, grønn farge for bomstasjon, oransje farge for Statens vegvesen sine anlegg. For rør med mindre eller lik 40 mm, DL rør og subrør skal leveransen omfatte fargekoding slik at det går an å skille det enkelte rør i hver gruppe (f.eks.i x40) fra hverandre i kummer og endepunkter. Farge eller fargekoding skal også inkluderes i enhetsprisen for disse prosessene. DL rør må ved kapping klippes og ikke skjæres. Skjøter skal være tette med gummiforing i skjøtene innsatt med glidemiddel. Det skal brukes bend med min. radius,0 m. Utførelsen skal være i henhold til REN-datablad. Alle trekkerør skal blindes med lokk så snart de er montert. Rørmaterialene er ømfintlige for varme og sollys og skal lagres på hensiktsmessig måte, f.eks. ved tildekking i henhold til produsentens anvisning. Ved stabling av kabelrør skal underlaget være så jevnt som mulig og fritt for skarpe gjenstander. Stablehøyden må ikke overskride 1,5 m. Skjøter og skjøtemateriell skal tilfredsstille de samme krav som materialene i anlegget for øvrig. Muffer, spissender og tilhørende tetningselementer skal ha mål, toleranser og egenskaper som sikrer at skjøten blir tett. Kontroll av underlag Før leggingen av rørene påbegynnes, skal det kontrolleres at fundamentet er avrettet og komprimert som foreskrevet. Før legging av rørledninger påbegynnes, skal grøftebunnen gjøres fri for teledannelse, snø og is. Alt rørmateriell skal rengjøres utvendig og innvendig, og de skal kontrolleres for Akkumulert Sted :

114 Statens vegvesen Region Øst D1-114 Sted : Veg i dagen evt. skade før legging. Minste avstand mellom utvendig kumvegg og utvendig forbigående kabelrør/kanal skal være 50 mm. Før skjøtingen utføres, skal muffer og spissender rengjøres. Rørendene skal plugges med tetningspropp etterhvert som de monteres. Under legging og ved opphold i leggingen skal det sørges for at slam, jord m.m. ikke trenger inn i røret. Skjøting av plastrør med elastisk tetningsring Spissenden på avkappede rør skal være slik at tetningsringen ikke skades når røret skyves inn i muffen. Spissenden skal være avfaset til ca. 15 slik at ca. halve godstykkelsen gjenstår. Alle rørdeler skal være rett avkuttede og frie for spon. Glidemiddel skal påføres ytterst på rørets spissende. Tetningsring eller muffe skal ikke påføres glidemiddel. Etter skjøting skal det kontrolleres at tetningsringen ligger på riktig plass. Utstikking Innstøpte kabelrør skal generelt ha en overdekning som angitt på tegningene. Dette måles fra topp betong til ferdig overflate.ved kryssing av eksisterende kabler og ledninger tilpasses overdekningen. Der kabelrørenes dybde må økes eller reduseres, skal dette utføres med kun rette rør. Maksimalt fall/stigning på kabelrørene skal være 1:10. De siste m av kabelrørene før innføring i kummer skal danne en rett vinkel med kum både horisontalt og vertikalt. Mindre retningsforandringer kan utføres med inntil avvinkling av muffene. Denne grense må ikke overskrides p.g.a. fare for utetthet og mulig innsnevring av rørtverrsnittet. For større avvinklinger benyttes bend på 0, 15, og 7,5. En kombinasjon av bend og 1 m rette kabelrør med inntil avvinkling i muffen kan også benyttes. Det skal under enhver omstendighet aldri benyttes flere bend eller større bend enn strengt nødvendig av hensyn til de totale trekkkrefter ved installasjon av kabler. For store bend skal kapping og avfasing utføres som for rette rør. Rør i forbindelse med kulverter skal avsluttes med langbend og muffe, slik at rørtilknyttning kan ekspandere. 110 mm trekkerør og DL-rør må ikke krysse i samme grøft. Alle trekkerør inn i trekkekum avsluttes umiddelbart innenfor kumkanten. DL-rør skal være gjennomgående. Utstikking skal godkjennes av byggherren. Omfyllingsmassene skal komprimeres. Prosessen inkluderer levering og innblåsing av nylon-tau, D= 6 mm, gjennom alle rør. Etter blåsing av trekketråd skal det gjøres et lite snitt/hakk i tersen som igjen monteres i trekkerøret. Tolking av trekkerør er medtatt i prosess 44.7 Akkumulert Sted :

115 Statens vegvesen Region Øst D1-115 Sted : Veg i dagen 44.1 Trekkerør Ø 40 mm b) DL-rør, i høyspenttrase. m Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 160 mm m 000 m DL-rør x40 mm Mengden måles som prosjektert lengde for et sett bestående av stk. sammenkoblede rør m mm trekkerør inn i mastefundament Gjelder korrugerte rør med overgang til veglysfundament. b) Ø50 mm innvendig glatte Se tegning J6 Regnes som antall prosjekterte lysmastfundamenter Enhet: stk stk mm trekkerør Gjelder korrugerte rør til bomskap, oljeutskiller, ventilkum, kameramaster osv. Ihht tegning I11 og I1 b) ø75 mm innvendig glatte Regnes som antall prosjekterte punkt. Enhet: stk stk Tolking av rør Prosessen gjelder tolking av alle trekkerør som omfylles eller støpes inn i rørkryss eller andre konstruksjoner. For alle rør med diameter større enn 40 mm omfatter prosessen også levering og inntrekking av ny trekketråd. Kontrollen utføres ved gjennomtrekking av en fast tolk Akkumulert Sted :

116 Statens vegvesen Region Øst D1-116 Sted : Veg i dagen med utvendig diameter, d = 0,9*di, der di = rørets indre diameter. Utstyr holdes av entreprenøren. Tolking skal utføres etter at rørene er omfylt/innstøpt og ovenforliggende masse er komprimert. Entreprenøren skal varsle byggherren senest 1 uke før arbeidet med tolking av trekkerør/dl-rør påbegynnes. Tolking skal skje ved at tolken dras gjennom rørene med håndmakt. Tolken festes til innlagt trekketråd. Bak tolken festes en ny trekketråd som blir liggende igjen i røret etter tolkingen. Det skal alltid foreligge min. 6 mm trekketråd (nylon) i rørene. Endelokk skal alltid påsettes ferdig tolkende anlegg. Etter at traseen er tolket, dokumenteres dette på trasétegningene med eventuelle merknader om hvor oppgraving ble utført grunnet deformasjon og skjøting for utbedring. Dokumentasjonen leveres elektronisk på dwg - og pdf-format. e) Det skal benyttes kuletolk med diameter lik 0,9 x trekkerørets innvendige diameter. Mengde angis som prosjektert lengde i meter. Enhet: m m Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer b) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. Trekkerør se prosess 44.. Betongkvalitet minimum B0. Betongsåle for prefabrikerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m². I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 1 mm kamstål c/c 00 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m. Kabelkanalen bygges opp lagvis, montert i avstandsholdere på fundamentet i grøften. Som forskalingssystem benyttes OPI eller tilsvarende. Muffene på rørene bør ligge forskjøvet i lengderetningen slik at bakerste del av muffa på underste rørrad ligger min 50 mm fra muffene i laget over. Tilsvarende forskyvning gjelder mellom hvert lag videre opp til øverste rørlag. Det vil bli nødvendig med blading av kanaltverrsnittene ved innføring i kummer etc. Det skal benyttes bend med minimum radius på,0 m. Det benyttes stive bend. Anvendelse av flexibend vil ikke bli godkjent. Kabelkanalen skal armeres med langsgående armeringsjern, i alle fire hjørner av kanalen samt ekstra jern i topp kanal slik at c/c Akkumulert Sted :

117 Statens vegvesen Region Øst D1-117 Sted : Veg i dagen mellom jernene blir max 00 mm. Generelt skal den også armeres ekstra inn mot kummene, de siste m før kummen. Armeringen avregnes som tillegg pr. løpemeter kanal. Armeringskvalitet B500C. Armeringsoverdekning iht. NS47. Det skal benyttes betong med minimum kvalitet B0, med høy slump, i størrelsesorden 18-. Miljøklasse NA iht NS47. Det benyttes finsats med max kornstørrelse 1mm. Ved utstøping av kanalen må det tas hensyn til faren for oppflyting av kanalpakken. Større kanalsnitt må derfor støpes i to etapper. Betongen skal bearbeides slik at betongen omslutter alle rør. Øverste rørlag skal ha minimum 50 mm overdekning. Etter støping skal kanalen avrettes. Med mindre det benyttes spesielle tilsetningsstoffer skal betongen herde minst ett døgn før gjenfylling Rørkryss, plasstøpte Omfatter plasstøpte rørkryss, inkl forskaling, armering og betong. Trekkerør/varerør er tatt med i prosess 44. Mengden måles som prosjektert volum betong uten fratrekk for kabler og rør. Enhet: m³ Utførelse som vist på tegning J17. Rørkryssinger som ikke avsluttes i trekkekum skal føres så langt ut av vei som mulig. Mengden måles som utført lengde støpt kanal Støpt kanal type AS Støpt kanal type BS Støpt kanal type DS Støpt kanal type HS Støpt kanal type IS m 15 m 45 m 40 m 15 m 15 Akkumulert Sted :

118 Statens vegvesen Region Øst D1-118 Sted : Veg i dagen Omstøping av rør ved rekkverkskryssing Prosessen omfatter alle leveranser og arbeider knyttet til kryssing av rekkverk og kabeltrase. Tilpasning av rekkverksstolpe ved bruk av fotplate festet til kabelkanalen skal medtas b) Kabeltraseen utformes/omstøpes etter samme prinsipp som beskrevet i prosess Lengden på omstøpingen av trekkerørene tilpasses krysningsvinkelen. Mengden måles som utført antall Omstøping av rør ved bekkekryssing Prosessen omfatter alle leveranser og arbeider knyttet til kryssing av bekk. b) Kabeltraseen utformes/omstøpes etter samme prinsipp som beskrevet i prosess Lengden på omstøpingen av trekkerørene tilpasses. stk Mengden måles som utført antall Trekkekummer, prefabrikerte Mengden måles som prosjektert antall og størrelse. Enhet: stk. RS Prosessen inkluderer all graving og gjenfylling, levering, montering/heising av kum på plass i grøft, og lokk med ramme. I-tegningene viser skjematisk plassering av trekkekummer. Endelig plassering avhenger av stedlige forhold og avklares i samråd med byggherren. b) Utføres ihht. tegning J10-1. Utsparinger skal være gjenfylt med XPS-plater el.lign. Hulltaking i XPS-plater skal gjøres med hullsag. Under kummen skal det være et drenerende lag pukk for lokal drenering av kum. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Akkumulert Sted :

119 Statens vegvesen Region Øst D1-119 Sted : Veg i dagen Trekkekum type TK11 Trekkekum type TK1 Trekkekum type TK1 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Det henvises til prosess 4. stk 11 stk 4 stk 45.1 Graving, sprengning mm. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 45.. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,5 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. mm for betongrør < 400 mm maks. 5 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 00 mm maks. mm for plastrør > 00 mm maks. mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. mm for betongrør < 400 mm maks. mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 00 mm maks. mm for plastrør > 00 mm maks. mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: maks. 6 mm for betongrør < 400 mm maks. 10 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 00 mm maks. mm for plastrør >= 00 mm og < 600 mm maks. mm for plastrør >= 600 mm maks. mm for stålrør Som fiberduk benyttes bruksklasse. Akkumulert Sted :

120 Statens vegvesen Region Øst D1-10 Sted : Veg i dagen Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 4. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0, D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 5 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1, m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 00 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 00 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 0 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- promille ved fall < 10 promille og +/- promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45. pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket Akkumulert Sted :

121 Statens vegvesen Region Øst D1-11 Sted : Veg i dagen bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 05 Prosesskode -1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik :1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og :1 for resten. Enhet: m Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m³ Sprengning og oppgraving m 80 Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³. m 50 Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Kfr. prosess Pukk 8-16 mm Pukk -6 mm. Maks. 0% av fraksjon -18 mm Gjenfylling, stedlige masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Det benyttes stedlige masser fra anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. m 5 m 60 m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Prosessen gjelder masser til deponi ved ca. profil Plastring b) Omfatter levering og utførelse av plastring ved inn- og utløp. Der masser til plastring tas fra skjæring i linja eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialet medtatt i andre prosesser. Materialet til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt / av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene. m 80 Akkumulert Sted :

122 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Sted : Veg i dagen Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosessen gjelder plastring ved inn- og utløp av stikkrenner/vingemurer. Se tegn.g51. All bearbeideing av sprengstein for å produsere de ulike fraksjoner regnes inkludert i prosessen Plastring, lagtykkelse 500 mm b) Knuste steinmaterialer, fraksjon mm. Plastring, lagtykkelse 500 mm b) Knuste steinmaterialer, fraksjon d 60 = 00 mm. Plastring, lagtykkelse 600 mm b) Knuste steinmaterialer, fraksjon d 60 = 600 mm. Plastring, lagtykkelse 700 mm b) Knuste steinmaterialer, fraksjon d 60 = 650 mm. Plastring, lagtykkelse 700 mm b) Knuste steinmaterialer, fraksjon d 60 = 700 mm. Plastring, lagtykkelse 800 mm b) Knuste steinmaterialer, fraksjon d 60 = 800 mm. m 50 m 15 m 15 m 15 m 15 m 0 Akkumulert Sted :

123 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Sted : Veg i dagen 45. Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS 11. Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 4.. STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 0 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- promille ved fall < 10 promille og +/- promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur 45.. Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Akkumulert Sted :

124 Statens vegvesen Region Øst D1-14 Sted : Veg i dagen Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Innvendig diameter 600 mm b) Stikkrenne av betong m 40 Inn- og utløpskonstruksjoner b) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk 46 Se inntak tegning G51. b) Rørdimensjon ø600. KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 46. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. stk 1 d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 0 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 44. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Akkumulert Sted :

125 Statens vegvesen Region Øst D1-15 Sted : Veg i dagen Prosessen for betongkummer omfatter også forskaling, armering og støping av kumdeler i henhold til tegning inklusive eventuell avretting med magerbetong, brettskuring i eget fett, understøping av rør, rørgjennomføringer, levering og montering av vannledningsarmatur,deler og forankringer. Prosessen omfatter videre nødvendige tilpasninger og kapping av rør og rørdeler. Prosessen omfatter også levering og montering av kumringer, kumstiger, type Alustar el. tilsvarende, ved dybde større enn 1,8 m, pakninger, kjegler, topplater, toppringer, ramme, rist, lokk, innstøpte rørdeler og isolasjon. Kummer høyere enn 4 m skal ha mellomdekke såfremt annet ikke er vist på tegning. Prosessen for prefabrikerte kummer av kunststoff (plast) omfatter også levering og montering av prefabrikert bunnseksjon, stigerør, ramme, vanntett lokk, avlastningsring og betongring D=650 mm H=500 mm, som vist på tegn. G51 Pakninger inkluderes. Gjennomføringer for overvann, drensvann, spillvann og vann i kummer og sandfang skal være innkalkulert i prisen for kummer/sandfang. Hulltaking skal være utført ved kjerneboring. Vegvesenets kumlokk skal vegvesenet ha sin logo. Entreprenøren avklarer med byggherrens representant hvilke kummer som skal ha hva før bestilling av kumlokk. b) For plasstøpte kumdeler skal betongkvalitet være B5, Bestandighetsklasse M45, Kloridklasse C1 0,4 eller høyere. Kvaliteten på armeringsstålet skal være B500C. Prosess 84. og 84.4 prosesskode II gjelder for utførelse av plasstøpte kumdeler. Utførelse se kap.46 i hb.018 og tegning G Sandfangskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Prosessen omfatter også fast montert dykker. b) Sandfang Ø 1000 mm. Boring og pakning skal være i h.t. anvisning fra kumleverandøren. Leveres med landbruksrist. stk 7 Akkumulert Sted :

126 Statens vegvesen Region Øst D1-16 Sted : Veg i dagen Inspeksjonskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Enhet: stk Kumhøyde <=,0 m b) Kum Ø400 mm. Prefabrikkert inspeksjonskum av PP. Spesialkummer stk Prefabrikert spesialkum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Oljeutskiller Prosessen omfatter komplett oljeutskiller med slamavskiller med utrustning angitt nedenfor og som vist på tegning G5. Oljeutskiller for tunnelen plasseres ute i dagen som vist på G-tegning. Det skal leveres komplett prefabrikert oljeutskiller med sandfang av betong eller GUP. Oljeutskiller skal leveres og monteres komplett inklusive lokk og lufterør. Oljeutskillerens totale volum skal være 10 m. Oljeutslipp skal tilfredsstille forurensningsforskriftens kap. 15, og skal maks. være 50 mg/l. Prosessen inkluderer også ca.,0 m kumkonstruksjon over adkomst til oljeutskiller. Bestående av ø1000 mm kumringer og med topplate ø1000/650/800 på toppen, ø000 avlastningsplate samt med kjøresterkt lokk. Prosessen inkluderer også forankringsplate under tanken samt gjenfylling med pukk rundt plate og tank opp til terreng/traubunn. I oljeutskiller leveres og monteres oljedetektor for signaloverføring til tunnelens PLS. Akkumulert Sted :

127 Statens vegvesen Region Øst D1-17 Sted : Veg i dagen Oljeutskiller skal varsle olje på vann. Oljelagets tykkelse skal før utslag være maks 0 mm. Oljedetektoren skal skal være kalibrert for avlesing av lagtykkelse. Byggherren skal godkjenne valgt utrustning Det skal monteres en manuell avstengningsventil på utløpsledningen. Sedimenteringstank Prosessen omfatter komplett sedimenteringstank for vaskevann med utrustning angitt nedenfor og som vist på tegning G5. Sedimenteringstank for tunnelen plasseres ute i dagen som vist på G-tegning. Det skal leveres komplett prefabrikert tank av betong eller GUP. Tanken skal leveres og monteres komplett inklusive lokk og lufterør. Sedimenteringstankens totale volum skal være 50 m. Prosessen inkluderer også,0 m kumkonstruksjon over adkomst til oljeutskiller. Bestående av ø1400 mm kumringer og med topplate ø1400/800 på toppen, ø400 avlastningsplate samt med kjøresterkt lokk. Prosessen inkluderer også forankringsplate under tanken samt gjenfylling med pukk rundt plate og tank opp til terreng/traubunn. Byggherren skal godkjenne valgt utrustning. Kum m/ ventil Prosessen gjelder komplett ventilkum inkl. el-skap iht tegn. G5. Det leveres pneumatisk skyvespjeldventil. Ventilen skal kunne åpnes manuelt fra el-skap som plasseres ved siden av kummen. b) Diameter ø100 mm. Evt. vern i fordelingen i el-skap skal koordineres med overordnede vern i tekniske bygg. stk stk Akkumulert Sted :

128 Statens vegvesen Region Øst D1-18 Sted : Veg i dagen Ventilkum 1 med mellomdekke Ventilkum uten mellomdekke FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 4 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 4 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng Steinplastring b) Omfatter plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, samt plastring som erosjonsforebyggende tiltak forøvrig. Der masser til plastring tas fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialer medtatt i andre prosesser, f.eks.prosess 6 eller tilsvarende. Materialer til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt / av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosessen gjelder steinplastring av terrenggrøft. b) Sortert plastringsstein kg. VEGFUNDAMENT PLANUM d) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². stk 1 stk 1 m 00 Akkumulert Sted :

129 Statens vegvesen Region Øst D1-19 Sted : Veg i dagen 51. Avretting, justering og komprimering av planum på jord d) Omfatter all avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 5. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². Ved utkilinger regnes underkant utkiling som traubunn. m Avretting, justering og komprimering av planum på sprengt stein i skjæring og på fylling b) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 6. Prosessen anvendes der bærelaget legges direkte på avrettet planum. Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. Justeringslagets sortering tilpasses underlag og aktuell lagtykkelse. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Det skal utføres komprimering som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 0 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Prosessen omfatter også levering av avrettingslag. Planum på steinfylling Planum på dypsprengt stein i skjæring Utkilinger b) e) Omfatter uttak, eventuelt levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av materialer til utkilinger ved overgang jord/berg. Fjerning av skjæringsmasser er medregnet i hovedprosess. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som for jordfylling forøvrig med tilsvarende masser. Regler for kontroll og prøvetaking som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. m m Akkumulert Sted :

130 Statens vegvesen Region Øst D1-10 Sted : Veg i dagen Gjelder utkilinger både i lengderetning og på tvers av vegen. Se HB 018, kap m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 51. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Fiberduk bruksklasse 5 Enhet: m². Kommer kun til utførelse etter avtale med byggherren. m 500 FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=5. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige / av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 50 mm. Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,06 mm, regnet av materiale < 0 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 6 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 6 mm) i lagtykkelse fra 00 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Akkumulert Sted :

131 Statens vegvesen Region Øst D1-11 Sted : Veg i dagen Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 0 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 5.1, eventuelt Kontroll av høyde: punkter per profil per 0 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 5. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Forsterkningslag av knuste steinmaterialer fra linjen eller sidetak Sprengning er medtatt i hovedprosess, evt. hovedprosess. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Omfatter oppbygning av forsterkningslag. b) Fk 0-10 mm inkludert tetting/avrettet med Fk 0 - mm m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 0 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Bærelag av knust asfalt, Ak b- Enhet: m³. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap 5.9. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Ihht F-tegning, tykkelse: 50 mm m 570 Akkumulert Sted :

132 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Sted : Veg i dagen BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b- d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, 5.. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 0 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b- over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. Bærelag av asfaltert grus (Ag) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn b) 50 mm Ag 16. ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Asfaltdekker bindlag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag med angitt tykkelse. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Bindlag av asfaltbetong (Ab) b) 40 mm Ab 8. tonn 1 05 m Akkumulert Sted :

133 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Sted : Veg i dagen Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Slitelag av asfaltbetong (Ab) b) 40 mm Ab 11. PMB type 65/ i hht. kap. 6.1 i Hb018 m MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av naturstein b) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess, transport til depot på prosess 6.. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn :1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Omfatter også utsortering av stein og transport til og fra depot. Akkumulert Sted :

134 Statens vegvesen Region Øst D1-14 Sted : Veg i dagen Omfatter også levering hvis det ikke finnes egnet stein på anlegget. Se J70/71. b) Stein med lengde mm. Høyde mm. Stein stables uten bruk av kilestein. Det godtas ikke "blanding" av stedegen stein og innkjøpt stein. d) Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm. Tillatt høydeavvik +/- 50 mm målt over en lengde på meter. m BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK Støyskjermer Omfatter fundamentering, levering og oppsetting samt eventuell telesikring av støyskjermer. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Se tegning J Fundamentering Omfatter levering og alle arbeider med fundamentering av støyskjermer. Mengden måles som antall prosjekterte fundamenter. Enhet: stk. Fundamentering på berg b) Omfatter sprengning, forskaling, armering og utstøping av fundament i berg, samt nødvendig tilbakefylling og borttransport av overflødige masser. Betongkvaliteten skal være B0 og eventuelle bolter galvaniserte. Mengden måles som antall prosjekterte fundamenter. Enhet: stk. 7.1 Fundamentene er i berg eller i steinfylling. Prosessen omfatter også betongelementer. Se tegn. J70/71 Skjermvegger d) Omfatter levering og oppsetting av skjermvegger, eksklusive fundamenteringsarbeider og søyler. For utførelse vises til planene og den spesielle beskrivelsen. Veggen må være tett og slutte godt til bakken. Tillatt avvik fra prosjektert overkant vegg +/- 50 mm og avstand fra prosjektert senterlinje +/- 100 mm. Over en strekning på 4 m skal avvik fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og sideretning. Karakteristiske linjer på skjermveggen må ikke oppvise knekker eller høydeforskjeller ved søylene. Veggen skal stå i lodd. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². stk Akkumulert Sted :

135 Statens vegvesen Region Øst D1-15 Sted : Veg i dagen Skjermvegger av tre Omfatter levering og oppsetting av skjermvegger i tre. b) Alle trematerialer skal være trykkimpregnerte (oljeimpregnerte), eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke. Alle trådstifter og bolter skal være galvaniserte. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m 10 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 75. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Rekkverk av metallskinner d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 0 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 0 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Omfatter også kjøresterkt rekkverk for g/s-veg Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Rekkverksdetaljer Fundament for rekkverksstolper av stål Prosessen gjelder tillegg for levering og montering av rekkverksstolper i stål med fundament for montering over rørtrasser, der normal stolpelengde kommer i konflikt med rørtraseene. Prosessen omfatter tillegg pr stolpe med fundamentplate innstøpt i betong Mengden måles som utført antall. Enhet: stk m stk 5 Akkumulert Sted :

136 Statens vegvesen Region Øst D1-16 Sted : Veg i dagen Overgang rekkverk av stål mot tunnelportal Prosessen gjelder tillegg for levering og montering av rekkverksovergang i stål mot tunnelportal Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. Støtputer Omfatter levering og oppsetting av støtputer, inkl fundamentering og forankring. Mengden måles som antall støtputer. Enhet: stk. Prosessen gjelder en komplette støtputer. b) Type ABC-terminal eller lignende. TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk. Omfatter alle arbeider, materialer og kostnader med nedsetting av fundamenter til veglys og mast for kamera. b) Fundamentene leveres av annen entreprenør på entreprenørens rigg. Nedsetting av fundamenter for bommer Omfatter alle arbeider, materialer og kostnader med nedsetting av fundament for bommer. Det skal leveres samsvarserklæring ihht. maskindirektivet. stk 4 stk stk 1 Akkumulert Sted :

137 Statens vegvesen Region Øst D1-17 Sted : Veg i dagen b) Fundamentene leveres av annen entreprenør på entreprenørens rigg. Mengden måles som antall prosjekterte fundamenter. Enhet: stk stk Nedsetting av fundamenter for bomstyreskap Omfatter alle arbeider, materialer og kostnader med nedsetting av fundament for bomstyreskap. b) Fundamentene leveres av annen entreprenør på entreprenørens rigg. Mengden måles som antall prosjekterte fundamenter. Enhet: stk stk 76.9 Nedsetting av fundamenter for nødstasjonkiosk Omfatter alle arbeider, materialer og kostnader med nedsetting av fundament for nødstasjonkiosk. b) Fundamentene leveres av annen entreprenør på entreprenørens rigg. Mengden måles som antall prosjekterte fundamenter. Enhet: stk stk 77 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING Plassering av skilt med tilhørende skilttabeller med bl.a. informasjon om skiltstørrelse/teksthøyder vist på L- tegningene. Her er vist antall av hvert skilt, størrelse, type refleks/folie, type master/stolper og evt. andre merknader. Det er ikke vist lengde på stolper. Her henvises det til tabell i håndbok 050, del 1, som viser vertikal avstand fra kjørebanen til underkant hovedskilt. Vegmerking, oppmerkingsdimensjoner og indeks med angivelse av lengder og bredder, typeangivelse med mer er angitt på L-tegningene. Det vises til håndbok 049. Akkumulert Sted :

138 Statens vegvesen Region Øst D1-18 Sted : Veg i dagen 77.1 Oppsetting av skilt Omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolper og tilhørende fundamenteringsarbeider. Av planene skal framgå plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS 197. Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Gjelder utenfor tunnel Fundament for skiltstolper, portaler og søyler Omfatter levering og arbeider med fundamentering for skilt. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk. Betongfundament b) Omfatter levering og utførelse av fundament bestående av stålrør med tilhørende bindstykke faststøpt med betong i betong mufferør samt graving og tilbakefylling. Stålrøret skal være av dimensjon Ø eller som tilhørende skiltstolpe, varmforsinket på den del som stikker over betongen. Bindstykke av varmforsinket stål St. 7 med elektrolyttisk forsinkede /8 x /4 UNC stålskruer. Betong B5 eller bedre til faststøping av og ifylling i stålrør. Betong mufferør Ø 150 mm etter NS 07. Fundamentet kan støpes på stedet eller være ferdig støpt før nedsetting. Etter nedsettingen skal betongen og betongrøret flukte med eller nå maks. 0,15 m over terrenget. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk. Betongfundament for Ø 50 mm og Ø 75 mm stolper Betongfundament for Ø 90 mm stolpe stk 6 Omfatter fundament for skilt utenfor tunnelmunningene. stk Betongfundament for gittermast Omfatter fundament for skilt utenfor tunnelmunningene. stk 6 Akkumulert Sted :

139 Statens vegvesen Region Øst D1-19 Sted : Veg i dagen Bergfundament b) Omfatter levering, boring for og montering av fundament i berg inkl. bindstykke. Til bergbolter benyttes kamstål K500TE eller bedre. Stålrør skal være av dimensjon eller som tilhørende stolpe, varmforsinket. Bindstykke av sømløs varmforsinkede stålrør St. 7 med elektrolyttisk forsinkede /8 x / 4 UNC stålskruer. For skiltstolper bores hull Ø 4 mm ca. 0,0 m i berg der det faststøpes et ca. 60 cm langt kamstål Ø 5 mm. For skiltstolper benyttes hull Ø 40 mm og kamstål Ø. Rundt den del av kamstålet som når over terreng, støpes fast et ca. 0,0 cm langt rør av samme dimensjon som skiltstolpen. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk. stk 10 Fotplate for feste av skiltstolpe Prosessen omfatter fotplate og justeringsskruer for feste av stolpegruppe til fundament. Mengden måles som utført mengde fotplater. Enhet stk. stk Betongfundament med skrå topp Prosessen omfatter alle fundamenter som står i skrått terreng 1:5 og 1:. Kun ekstrakostander med skrå topp tas med her. Mengden måles som utført mengde fundament med skrå overflate. Enhet stk. stk Stolper b) Omfatter levering og montering av stolper. Det anvendes varmforsinket stålrør med godstykkelse,90 mm, hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som prosjektert antall stolper. Enhet: stk. Stolper Ø 50 mm Stolper Ø 75 mm Stolper Ø 90 mm stk stk 4 stk Akkumulert Sted :

140 Statens vegvesen Region Øst D1-140 Sted : Veg i dagen Ettergivende stolper og søyler Gittermast for skilt utenfor tunnelportalene Type og dimensjonering etter produsentens anvisning. Plassering og utforming iht. hb 046 stk Skilt inkludert fester Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Skilt nr 77.4 Skilt nr 06.1 Skilt nr 6 Skilt nr 64 Skilt nr 601 stk stk stk 4 stk 4 Tekst for frekvens må godkjennes av byggherre før produksjon stk Skilt nr Skilt nr Skilt nr Skilt nr 06.8 Vegmerking, maskinelt b) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder utenfor tunnel stk 1 stk stk 4 stk Akkumulert Sted :

141 Statens vegvesen Region Øst D1-141 Sted : Veg i dagen Vegmerking med sprayplast Omfatter levering og vegmerking på vegdekket ved bruk av sprayplast. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: m Merking av heltrukken kantlinje Prosessen gjelder merking av heltrukken kantlinje, linjetype 101.1, hvit, bredde 100 mm m 000 Merking av dobbel sperrelinje Prosessen gjelder merking av dobbel sperrelinje, linjetype , gul, bredde på hver stripe 100 mm. m 50 Merking av varsellinje Prosessen gjelder merking av varsellinje, linjetype 100, gul, bredde 100 mm. m Merking av stiplet kantlinje Prosessen gjelder merking av stiplet kantlinje, linjetype 101., hvit, bredde 100 mm m 70 KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess, og for sikring av berg til hovedprosess og. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 1 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 8-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted :

142 Statens vegvesen Region Øst D1-14 Sted : Veg i dagen e) 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. ) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 8-: Akkumulert Sted :

143 Statens vegvesen Region Øst D1-14 Sted : Veg i dagen Betongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren. 8.6 Spunt- og avstivningssystemer b-e) Omfatter spunt- og avstivningssystemer i løsmasser. Avstivning av grøfter inngår i Hovedprosess 4. Forankring av spunt inngår i prosess 8.7. Alle spuntarbeider skal utføres etter NS-EN 106. Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS 464 og alle betongarbeider etter NS 465. Stålspunt med avstivninger, puter, forbolter etc. skal være i samsvar med kravene i tabell 8-1. Annen stålkvalitet kan benyttes dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen, eller etter avtale med byggherren. Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. Trevirke til spunt eller avstivning skal minst oppfylle kravene til klasse C4 etter NS-EN 8. Prøving av betong og mørtel skal utføres etter NS-EN 190. Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Alle myndighetskrav i forbindelse med HMS i prosjektet skal tilfredsstilles. Mengden måles som utført areal spuntvegg. Høyden regnes fra berg eller angitt dybdebegrensning til prosjektert kote ok spunt. Lengden måles langs prosjektert senterlinje av spuntvegg. Enhet: m² 8.64 Andre typer støttevegger Omfatter andre typer støttevegger som ikke inngår i prosess 8.61, 8.6, eller 8.6 Det vises til den spesielle beskrivelsen. Innvendig avstempling og avstiving av støttevegger tas med under prosess 8.65 og puter for støttevegger tas med under prosess Som prosess 8.6. Enhet: m² Prosessen gjelder rørspunt eller pelevegg som støttevegg for sikring av byggegrop for bygging av støttemur inn mot kulvert ved profil 900. Veggen består av utstøpte stålrør. Mellom stålrørene skal det benyttes armert sprøytebetong. b) Stålrør og HEB-profiler skal ha minst stålkvalitet S55. e) Protokoll skal føres og det skal angis tilsvarende som for boring av foringsrør for stålkjernepeler, kfr. prosess Akkumulert Sted :

144 Statens vegvesen Region Øst D1-144 Sted : Veg i dagen Protokoll overleveres byggherren i eksemplarer. Sammen med protokollen skal entreprenøren overlevere en tegning som entydig viser hvor hvert enkelt rør er boret. Stålrør nummereres med samme nummer på tegning og på protokollen Rigg for boring av foringsrør Prosessen gjelder opp- og nedrigging for boring av stålrør for pelevegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 8.64 Oppstilling for boring av foringsrør Prosessen gjelder oppstilling, flytting og nøyaktig plassering av borrigg. Prosessen inkluderer alle kostnader forbundet med målegrunnlag og nøyaktig plassering av foringsrør. Senteravstand mellom foringsrør 1,0 m. Mengde måles som antall stålrør. Enhet: stk stk Levering og nedboring av foringsrør i løsmasser og berg. Prosessn gjelder levering, nedboring, gysing og utstøping av vertikale stålrør. Sveising av rør og kapping av rør ved arbeidsnivå, samt føring av protokoll for boring av rør skal inngå i prosessen. b) Det skal benyttes stålrør med Ø19 mm, t=5 mm. Stålkvalitet for stålrørene skal være S55. Mørtel skal ha kvalitet tilsvarende B0. Foringsrørene skal bores inn i og gyses fast i berg, antatt innboringslengde,0 m i berg. d) Toleransekrav for nedboret foringsrør er som for stålkjernepeler, kfr. prosess 8.5. Mengde måles som lengde av foringsrør fra underkant rør til kappnivå ved arbeidsnivå for borriggen. Enhet: m m 0 Akkumulert Sted :

145 Statens vegvesen Region Øst D1-145 Sted : Veg i dagen Ventetid og driftstid Ventetid for rigg for boring av foringsrør Omfatter forutsatt ventetid som skyldes byggherren. Stopp av arbeidet som entreprenøren mener betinger ventetid, varsles byggherren omgående. Enhver konferanse om utførelse eller godkjennelse av inntil timers varighet regnes som ventetid. Mengden måles som medgått ventetid som er attestert av byggherren, maks 8 t/dag, mandag - fredag. Enhet: time time Driftstid for rigg for boring av foringsrør Prosessen kommer til anvendelse etter avtale ved ekstraarbeider og ved spesielle forhold som ikke dekkes av enhetspriser. Omfatter alle kostnader for drift av borrigg med tilhørende mannskap. Mengde måles som utført driftstid attestert av byggherren. Enhet: time time Puter for bakforankret og for innvendig avstivet spunt/ støttevegg Omfatter komplett etablering av puter etc. for forankring og for avstiving av spunt og andre støttevegger som angitt i planene eller den spesielle beskrivelsen. Innvendig avstiving av spunt/støttevegg inngår i prosess Forankringer inngår i prosess 8.7. b- Prosessen inkluderer også riving og fjerning av putene når de ikke lenger er i funksjon. Trevirke som brukes til puter skal minst oppfylle kravene til klasse C4 etter NS-EN 8. Plan med angivelse av materialkvaliteter, dimensjoner, detaljer og plassering av puter med tilhørende graveplan skal, for midlertidige spuntvegger, utarbeides av entreprenøren hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved strekkfaste forbindelser for avstivinger, skal putene monteres strekkfast til spuntveggen. Beregninger og planer skal forelegges byggherren før arbeidene tar til. d) For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Putene skal monteres med en nøyaktighet på +50 / -0 mm i forhold til angitt nivå. Mengden måles som prosjektert lengde av puter. Enhet: m Omfatter også fjerning av puter og forankringer. Akkumulert Sted :

146 Statens vegvesen Region Øst D1-146 Sted : Veg i dagen b) Dimensjonn. x U60. Stålkvalitet S55. Puter for forankringsstag skal bestå av stk. U-profiler. Anlegg mellom peleveggen og pute utføres med knekter som sveises til stålrørene i peleveggen. Dimensjoner og sveiselengder tilpasses dimensjonerende kapasitet iht. tegninger. Det skal sveises inn stegavstivere i putene. Stegavstivere skal plasseres som angitt på tegninger og skal være sveiset inn før stagene spennes opp. Puter skal sveises slik at de kan regnes som kontinuerlige bjelker, kfr. tegning V. m Sikring av løsmasser mellom rør i støttevegg Prosessen omfatter alle arbeider, utstyr og materialer til sikring av løsmasser mellom rør i rørspuntvegg. Sikring utføres med sprøytebetong påsveiset armeringsnett som vist på tegning V, detalj 6. Omfang av sikring skal vurderes på stedet av byggherren. Prosessen omfatter tillegg for ulemper ved graving med restriksjoner inntil støttevegg og graving mellom rør i støtteveggen for etablering av sprøytebetongsikring. b) For materialkrav for sprøytebetong henvises til Norsk Betongforenings publikasjon nr. 7, pkt. 1., 1. og 1.4. Det skal benyttes betongkvalitet B5. Forslag til blanderespet skal forelegges byggherren senest uker før oppstart av arbeidene. Armeringsnett K189. Sikring skal utføres etterhvert som det graves langs støtteveggen. Gravedybden må tilpasses stedlige forhold slik at massene ikke raser ut mellom rørene. Maks. gravedybde 1,0 m før sikring eller etter avtale med byggherren. Betongen skal herde natten over før neste graveflo påbegynnes. Betongen skal påføres i så tynne lag at den ikke løsner fra underlaget eller siger. Min tykkelse skal være 100 mm. Det skal benyttes min. lag med lagtykkelse maks. 70 mm. Alternativt kan det benyttes alkaliefri aksellerator for å sprøyte ett lag med full tykkelse. Akkumulert Sted :

147 Statens vegvesen Region Øst D1-147 Sted : Veg i dagen Sprøyting skal ikke foretas på flater med temperatur lavere enn +ºC. Sprøytebetongen skal beskyttes mot frost inntil min. fasthet på 5 MPa er nådd. For å hindre uttørking av sprøytebetongen skal sprøytede flater holdes fuktige ved vanning i 4 døgn etter påføringen. Alternativt benyttes membranherdner, min. 0,4 l pr. m. Membranherdner skal påføres umiddelbart etter avsluttet sprøyting. Størkningsakselrerende stoffer skal tilsettes på sprøytestedet og med løpende kontroll av doseringen. e) Kontoll av delmaterialer, prøvetaking og kontroll av sprøytebetongen skal generelt tilfredstille kravene i NS40 og kontrollrådets regler. Kontrollklasse skal være normal kontroll. Kontrollomfang og kontrollfrekvens skal være som følger: Produksjonskontroll omfatter: Delmaterialer og utmåling Fukt i tilslaget Temperatur i fersk betong. Temperaturen skal være min. +15ºC. Konsistens Kontrollfrekvens: Hvert skift. Materialkontroll for sprøyting omfatter: Betongtemperatur Konsistens Luftinnhold Måling av trykkfasthet og densitet ved 7 døgn og 8 døgn basert på normert herdede terninger. Halvparten av prøvene tas på sprøytestedet. Kontrollfrekvens: Pr. påbegynte 0 m. Sprøyteutførelseskontroll omfatter: Akselleratorforbruk Masseforhold Tykkelse Tykkelsen kontrolleres ved gjennomboring av herdnet betong etter avtalt system, f.eks. rutenett x m.det skal utføres 5 kontrollpunkter for hver påbegynt 00m. Mengde måles som areal utført støttevegg. Enhet: m m 100 Akkumulert Sted :

148 Statens vegvesen Region Øst D1-148 Sted : Veg i dagen 8.7 Forankringer og bolter i berg og jord for konstruksjoner Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også ev. bolter ved blottlagt berg. Dybler for spunt er omtalt i prosess Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av protokoll for forankringer, samt ev. utarbeidelse av arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. b-e) Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Eksempel på slike operasjoner er boring, injeksjon og oppspenning. Alle forankringsarbeider skal utføres etter NS-EN 157. Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS 464. Prøving av injiseringsmasse og gysemasse skal utføres etter NS-EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av gysemassen som kommer opp igjen av foringsrøret. Stål til permanente forankringer og bolter skal ha kontrollsertifikat.1 etter NS-EN Stålet skal være merket slik at det er sporbart til sertifikatene. Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO 694 Injeksjon av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Gysemasse for innstøping i forankringssonen og for korrosjonsbeskyttelse skal tilfredsstille kravene i NS-EN 447 (1996) Type forankring skal, om ikke annet er angitt, velges blant anerkjente systemer som kan dokumenteres å være anvendt til tilsvarende arbeider. Det forutsatte forankringssystemet skal angis i den spesielle beskrivelsen. Forankringen skal detaljeres ut fra retningslinjene i spesielle beskrivelse. Planer, tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen skal forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal protokoller leveres byggherren fortløpende og senest dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for boring, vanntapsmåling, injisering av forankringssonen, montering og faststøping, samt oppspenning. Det skal også føres protokoll for injisering av fri stanglengde, korrosjonsbeskyttelse og tetting der dette er aktuelt. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk Forankringer i berg Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i berg, med eller uten forspenning, med eller uten foringsrør gjennom løsmasser. Omfatter også utarbeidelse av protokoll for forankringer. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk. Akkumulert Sted :

149 Statens vegvesen Region Øst D1-149 Sted : Veg i dagen Justering og tilpasning av avstivningssystemet for rørspuntveggen kan bli nødvendig etter at protokoller for stålrørene i veggen er mottatt Protokoll for forankringer i berg Omfatter utarbeidelse av protokoll for forankringer. Protokollen skal inneholde data, mangfoldiggjøres og distribueres som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom ikke annet er angitt skal protokollen minst inneholde de opplysningene som er beskrevet i prosess Protokollen skal videre inneholde tilstrekkelige opplysninger for identifikasjon av arbeidssted, utførelsesmetode, lengder i løsmasser og i berg og nivå på forankring. Protokollen skal dateres og signeres av arbeidslederen og den som fører protokollen. Dersom ikke annet er angitt skal protokollen leveres senest dager etter at det aktuelle arbeidet er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS 8.71 Det skal føres protokoll for hvert stag på skjema godkjent av byggherren. Dersom entreprenøren registrerer uregelmessigheter under boring/installasjon av staget, skal byggherren straks varsles. Etablering av borhull for forankringer i berg m/foringsrør i løsmasser d) Omfatter alle arbeider og eventuelle materialer fram til ferdig borhull, klargjort for montasje av forankring i henhold til den spesielle beskrivelsen. Ved boring i berg skal entreprenør registrere borsynk, matekraft, dybder ved borkrangel, slepper og tap av spylevann. Ved boring med foringsrør i løsmasser angis også trykk ved vannspyling og ev. erosjon i løsmasser. Data skal registreres i borprotokollen, der også hullnummer angis. Toleranser: ansett ±50 mm, borhullsavvik º fra teoretisk akse, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Borhullets diameter skal sikre at staget får en mørteloverdekning på min. 10 mm. Mengden måles som utført lengde borhull. Enhet: m RS Rigg for boring i berg m/foringsrør i løsmasser Omfatter transport, tilrigging og nedrigging av det utstyret som trenges for boring m/foringsrør i jord og i overgang mellom jord og berg som beskrevet, samt boring av hull i berg. Videre omfatter prosessen alle kostnader forbundet med etablering av målegrunnlag og nøyaktig plassering av borhull. Mengden måles som antall tilrigginger. Enhet: stk. stk 10 Boring med foringsrør i løsmasser b- Omfatter boring med foringsrør gjennom løsmasser og i overgang fra løsmasser til berg for bergforankringer gjennom løsmasser. Omfatter ev. også hulltaking i støttekonstruksjon. Ved hulltaking i støttekonstruksjon før boring av foringsrøret skal det tilstrebes mest mulig tett gjennomføring for å hindre evt lekkasje av vann eller løsmasser i gjennomføringshullet. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal det bores minst 0,5 m inn i godt berg i overgangen mellom løsmasser og berg. Mengden måles som utført lengde borhull med foringsrør. Enhet: m Akkumulert Sted :

150 Statens vegvesen Region Øst D1-150 Sted : Veg i dagen b) Stag med Pd>=500 kn m Boring og rengjøring av borhull i berg, gjennom foringsrør Omfatter alle arbeider og eventuelle materialer for å utføre boring og renspyling av borhull for slam og annet løst materialer og ev. plugging av foringsrøret for at fremmedelementer eller løsmasser ikke skal komme inn i hullet. Eventuell ekstra boring utover forankringssonen for å sikre rengjøring av forankringssonen skal inkluderes i enhetsprisen. Mengden måles som utført lengde borhull i berg, gjennom foringsrør. Enhet: m Vanntapsmåling av borhull i berg, gjennom foringsrør Som prosess Vanntapsmåling skal utføres etter følgende retningslinjer: - Dersom det strømmer vann ut av foringsrøret monteres pakker ved topp av borhullet i berg. Dersom vannstrømmen er uforandret, avgjør byggherren om det er behov for tetting av glippen mellom foringsrør og berg ved injeksjon. Ved merkbart redusert vannstrøm utføres vanntapsmåling. - Foringsrør uten utstrømmende vann fylles helt opp med vann. Dersom vannspeilet i foringsrøret ikke synker nevneverdig i løpet av 1 time, avgjør byggherren om det er behov for vanntapsmåling. I dette tilfellet skal nivå på grunnvannstanden kontrolleres mot nivå topp foringsrør. Ved synkende vannspeil utføres vanntapsmåling med pakkerplassering ved topp av borhullet i berg. Trykk og varighet som angitt i den spesielle beskrivelsen. Her angis også nedre grense for vanntap. For borhull med særlig stor vannlekkasje skal det i samråd med byggherren avgjøres om det skal utføres injisering eller dypere boring. - Alle permanente stag som ikke injiseres direkte, skal vanntapsmåles. For vanntap gjelder generelt følgende: m Borhullet spyles rent umiddelbart før vanntapsmåling. - Det benyttes enkeltpakker. - Manometeret skal ha tilstrekkelig nøyaktighet til at det kan arbeide kontrollert med trykk i området 0,5-5 bar. - Måling av vannmengder skal foregå med utstyr som måler både store og små vannmengder med tilfredsstillende nøyaktighet. - Vanntapet måles i perioder av 5 min. inntil to påfølgende måleperioder har en forskjell på mindre enn 10 %. Vanntapet skal angis i Lugeon (L). (1 L tilsvarer her 1 liter per minutt per meter borhull ved 10 bar overtrykk). Ved bruk av andre overtrykk regnes vanntapet forenklet å være proporsjonalt med trykket. Mengden måles som utført vanntap for hvert borhull. Enhet: stk. stk Injeksjon av oppsprukket berg i borhull, gjennom foringsrør. a- Som prosess Mengden måles som utført kvantum injeksjonsmiddel uten vanntilsetning. Enhet: kg Opp- og nedrigging for injeksjon gjennom foringsrør Omfatter opp- og nedrigging av utstyr for injeksjon. Mengden måles som antall gangers opprigging. Enhet: stk. stk Akkumulert Sted :

151 Statens vegvesen Region Øst D1-151 Sted : Veg i dagen Pakkerplassering Omfatter levering av pakkere og plassering av pakkere i borhull i berg. Pakkere plasseres ved topp av forankringssonen hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. For tetting av lekkasje i glippen mellom foringsrør og berg plasseres pakkeren nær bunn foringsrør. Mengden måles som utført antall pakkerplasseringer. Enhet: stk. stk Injisering Omfatter levering av injeksjonsmidler, inkludert ev. tilsetningsmaterialer samt arbeid med innpumping av injeksjonmiddelet. Mengden måles som medgått injeksjonsmiddel uten vanntilsetning. Enhet: kg Levering av midlertidige kabelstag med forankring i berg Omfatter levering av komplett midlertidig forankring, inkl. ankerhode og underlagsplate, eller annen forankring i dagen. Mengden måles som antall forankringsstag av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk. kg 500 b) Dimensjonerende kapasitet defineres som Pd = 0,64 x Pbr og Pbr er stagets bruddlast iht. fabrikantens opplysninger. Stagets bruddlast skal verifiseres. Stagene skal i forankringssonen være frie for rust og fett og skal om nødvendig stålbørstes eller sandblåses og avfettes Tegninger og beskrivelser for midlertidige kabelstag Omfatter utarbeidelse av detaljerte arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelser for montering, faststøping og oppspenning. Omfatter også utarbeidelse av spennlister. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Levering av spenntau for midlertidige kabelstag med forankring i berg Omfatter levering av spenntau for stagdimensjoner og lengder som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som løpemeter stag med angitt kapasitet, fra bunn forankringssone til forankring i dagen. Enhet: m b) Stag med Pd>=500 kn m Levering av forankring for midlertidige kabelstag med forankring i berg Omfatter ankerhode m/kiler, samt underlagsplate, for stagdimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall forankringer for stagdimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. Akkumulert Sted :

152 Statens vegvesen Region Øst D1-15 Sted : Veg i dagen b) Stag med Pd>=500 kn stk Montering og faststøping av midlertidige kabelstag med forankring i berg b- Omfatter montering og faststøping i berg for stag med eller uten foringsrør. Omfatter også ev. etablering av betongfundament på berg. Krav til ev. betongfundament er gitt i den spesielle beskrivelsen. Gysemassen til faststøping skal være sementbasert og ha et v/c forhold = 0,4 eller lavere. Resept for mørtelen, samt bruk av tilsetningsstoffer skal avtales med, og forelegges byggherren før arbeidene starter opp. Mørtelen skal kunne pumpes ned til bunn av borhullet og ha motstand mot utvasking i vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,0 kg/liter. Borhullet i berg skal fylles med gysemørtel via slange fra bunnen av hullet til topp forankringssone før stagets spenntau føres enkeltvis ned i hullet. Dersom staget monteres før gysing må det være tilstrekkelig mellomrom mellom de enkelte spenntau til at mørtelen ved den etterfølgende gysing kan trenge inn mellom tauene i stagbunten. e) Umiddelbart etter utført montering og gysing skal overflødig mørtel spyles bort med horisontal vannspyling over topp forankringssone. Minste fri staglengde skal være 5 m. Gysemassens densitet fra blander kontrolleres 1 gang pr. blanding. Returmassen kontrolleres for hvert forankringsstag. Dersom densitetsmålinger fra hver blanding viser tilfredsstillende resultater i to påfølgende skift, kan prøvingsfrekvensen reduseres til 1 gang pr. arbeidsskift. Mengden måles som antall forankringer av stagdimensjoner og lengder som angitt i den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. b) Fasthetskrav til gysemørtelen ved prøvetrekking av stagene er 5 MPa. Det skal kontrolleres at staghullet er rent samme dag som staget skal settes ved å spyle fra bunnen til rent spylevann kommer opp. Gysemørtelen fylles opp nedenfra i vannfylt hull. Over gysemørtelen skal hullet hele tiden være vannfylt. stk Oppspenning av midlertidige kabelstag med forankring i berg b- Omfatter oppspenning til angitt prøvebelastning, låsing av spennkraften ved angitt last, senere justering av spennkraften og bortkapping av overflødig spennstål. Det er entreprenørens ansvar at gysemørtelen har oppnådd en fasthet på min. B0 før prøvetrekking/oppspenning av stagene utføres. Det er entreprenørens ansvar at staget kan låses forsvarlig innenfor et lastområde på 5-60 % av flytekapasiteten (f0,) for staget dersom ikke noe annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Samtlige spenntau i staget skal oppspennes samtidig. Oppspenningen skal foregå trinnvis, og både den absolutte og relative deformasjon i staget skal avleses for hvert lasttrinn. Dette utføres ved at den relative deformasjonen mellom jekken og spenntau registreres Akkumulert Sted :

153 Statens vegvesen Region Øst D1-15 Sted : Veg i dagen samtidig som deformasjonene av spenntau registreres fra en fast standplass. Før oppspenningen foretas skal utstyret (jekk og manometer) kalibreres og dokumentasjon oversendes byggherren. De første stag skal spennes opp etter prosedyren under: - Uttrekk av slakk i spenntau: Nullstilling for måling av forlengelse defineres som stilling ved 0,1xP (P = prøvelast) eller minst 10 kn pr spenntau. - Staget spennes opp trinnvis med avlesninger ved minst følgende laster: 0,1P - 0,4P - 0,7P og 1,0P. Lasten på hvert trinn skal bli stående til bevegelsen er mindre enn 1 mm over en periode på minutter. Prøvelasten P skal stå på staget inntil deformasjonen er null i minimum 10 minutter med avlesning av last og deformasjon etter både 5 og 10 minutter. - Staget avspennes ned til 0,1P og det utføres ny utgangsmåling. - Fra 0,1 P spennes staget direkte opp og låses på forspenningslasten. For alle andre stag følges første strekpunkt ovenfor, deretter spennes staget opp til prøvelasten. Prøvelasten skal stå på staget inntil deformasjonen er null i minimum 10 minutter med avlesning etter både 5 og 10 minutter. Deretter låses staget på forspenningslasten. Det skal ved etablering av låselast kompenseres for låsetap ved å overspenne staget med en belastning som korresponderer med låsetapsdeformasjonen i det aktuelle lastintervallet. Låsetapsdeformasjonen skal angis e) Kapping av spenntau over forankringshodet skal kun skje etter byggherrens samtykke. Stagenes bevegelsene skal ha stabilisert seg i løpet av observasjonstiden. Videre skal målt elastisk forlengelse samsvare med den beregnede innenfor +10 % / -0 %. Ved stag med fri lengde over 0 m skal maksimalt avvik for elastisk forlengelse tilsvare + m / -4 m fri stanglengde. Mengden måles som antall stag med dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. Fjerning av midlertidige forankringer b- Omfatter avspenning og fjerning av midlertidige forankringer, helt eller delvis, som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ev. tetting av foringsrør er angitt i prosess Stagene kan fjernes først når støttekonstruksjonen er sikret mot uønskede deformasjoner. Nedspenning skal utføres kontrollert ved bruk av jekk. Deretter kappes lisser og foringsrør ved en posisjon som angitt i den spesielle beskrivelsen. Byggherren skal varsles dager for nedspenningen foretas. stk 10 Alt materiale fjernes og overtas av entreprenøren. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk. Stagene skal kappes og låsehoder fjernes. stk 10 Sum Sted, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

154 Statens vegvesen Region Øst D Konstruksjoner 4-A Portal nord 71 4-A A MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av naturstein b) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess, transport til depot på prosess 6.. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn :1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Generelt henvises til J- og K-tegninger for plassering og utførelse av murer. Helning av murfront skal være,5: A Sprengning Omfatter sprengning og rensk av murfot, samt sprengning utover vegens prosjekterte profil for å gi plass for muren, inkludert opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, målt til en linje 0,5 m bak murfot/såle med en skråningshelning på 10:1. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³.

155 Statens vegvesen Region Øst D1-155 Alternativt til sprengning kan benyttes pigging A A A Kravene gitt i prosess.1 gjelder. Graving Omfatter graving i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur og ikke telefarlig bakfyll, samt eventuell avstempling eller spunt og eventuell oppfylling under muren, inkludert opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, målt til en linje 0,5 m bak murfot/såle, eller minst telesikker avstand, og med en skråningshelning som angitt i planene. Enhet: m³. Utsortering, ev. levering og oppmuring Levering og oppmuring Omfatter levering og oppmuring av naturstein. Mengden måles som vertikalprojeksjon fra underkant til overkant. Enhet: m². Gjelder også tilpasning mot støpt støpt betongkonstruksjon. Muringen må også tilpasses utsprengt bergskjæring. b) Forekomst/materialegenskaper: Natursteinen skal ha materialegenskaper, form og størrelse egnet for tørrmuring som vist på tegninger. Natursteinen skal være frostsikker og forvitringsbestandig. I ferdig mur skal det ikke være synlige borhull eller kilemerker. Friksjon og stabilitet av naturstein: Det skal brukes stein som gir god friksjon mellom lagene. Steinen skal ha jevne anleggsflater som gir god indre stabilitet i muren. Steinene skal legges i forbandt i murens lengderetning og tverretning med overlapp minimum 1/ av steinlengden. Steinprøve: Det kan kreves levert prøve av benyttet steinmateriale. Entreprenør skal oppgi leverandør og type stein. Fuger: Tillatte åpninger i vertikale fuger er maks. 0% av gjennomsnittshøyde på byggestein i samme nivå/høyde på muren. Vertikale gjennomgående fuger over flere skift skal unngås. Uttrykk: Det visuelle utrykket på natursteinsmurene skal inneha m 5 m 15

156 Statens vegvesen Region Øst D1-156 typisk muring med rette linjer, der det unngås vertikale gjennomgående fuger. Linjene i muren kan brytes med høyere stein etter ca. hver stein for å unngå bølger i skiftlinjene. Det skal mest mulig unngås innspett av småstein i murfuger, med unntak av hjelpestein (stabiliserende skoringsstein). Murskiftene skal ligge horisontalt. Størrelse på naturstein: Det skal i hovedsak være - skiftlag pr. høydemeter mur (hjelpesteiner unntatt). Nedre murdel Blokkhøyden skal være min. 0,4 m, minste blokklengde 1,0 og minste blokkdybde skal være 1,0 m. Dybde på steinblokkene skal være størst i bunnen og muren skal ha en totaldybde fra front til bakkant på min.,0 m. Dybden kan bestå av inntil steiner. Øvre murdel Blokkhøyden skal være min. 0, m, minste blokklengde 0,8 og minste blokkdybde skal være 1,0 m. Utførelse Oppover langs tunnelhvelvet vil lengden på muren øke, og enden inn mot tunnelhvelvet vil få et overheng i fht underliggende rad blokker. Det er derfor viktig at den siste steinblokken inn mot tunnelhvelvet tilpasses og evt. skråskjæres slik at den følger betongoverflaten best mulig. Alternativt monteres det kilesteiner eller mindre steiner inn mellom siste steinblokk og betongoverflaten. Dette gjøres slik at neste skift med steinblokker ligger an på en steinblokk på tilnærmet hele flaten sin. Blokkene må legges ut forsiktig og med klaring til hvelvet slik at det blir tett men uten at de skader membranen. Eventuelt legges tørrmørtel som underfylling A A Murbredde <= 1,0 m Murbredde <= 1,5 m m 60 m 0

157 Statens vegvesen Region Øst D A A Murbredde <= m Tilbakefylling Omfatter tilbakefylling mot mur over underkant mur (såle), herunder ikke telefarlige masser i angitt tykkelse, og inkluderer eventuell fiberduk. Mengden måles som volum prosjektert tilbakefylling av godkjente masser. I berg måles prosjektert volum som prosess I løsmasse måles prosjektert volum som prosess Enhet: m³. Omfatter også komprimering av tilbakefyllingsmasser. Massene komprimeres i henhold til NS458, tabell, komprimeringsklasse "Normal". m A A Tilbakefylling bak mur b) Sprengstein Dmax = 00 mm. Fyllingen skal bygges opp lagvis parallellt med oppbyggingen av selve tørrmuren. m 150 Bakmur Omfatter levering og plassering av steinmaterialer til bakmur mellom hovedmur og berg/konstruksjon. Bakmur er aktuelt mot hovedmurens nedre del.dette vurderes av byggherren. b) Bakmur skal bestå av større steiner med egnet form og størrelse som kan plasseres i forbandt med stabile anleggsflater, eventuelt med bruk av skoringsstein. Materialer kan være vrakstein fra hovedmuren, utsortert stein/blokk fra sprengsteinsmasser og/eller blokker fra steinmurer som er revet. Bakmur trenger ikke være i innband med hovedmur. Det er ingen krav til fugestørrelse og utseende. Hensikten er å få en egenstabil bakfylling (høy skjærstyrke) som ikke gir jordtrykk av betydning mot hovedmuren. Muringsstein lagt i hovedmuren kan inngå i bakmur. Der byggherren har bestemt at det skal være bakmur, kan steindybde/murbredde utover 00 cm i hovedmuren avregnes som bakmur.

158 Statens vegvesen Region Øst D A A A A Mengden måles som prosjektert volum bakmur. Enhet: m Gjenfylling foran mur Gjelder diverse jordmasser til fylling foran murfot der det ikke er vegoverbygning. Øvrige arbeider Avretting under mursåle Omfatter avretting med egnet pukk under jordfuktig betong ("tørrmørtel"). Tykkelse 150 mm. Regnes til 0 cm utenfor kant av betong. Mengden måles som prosjektert areal avretting. Enhet: m Jordfuktig betong under mursåle Omfatter jordfuktig betong ("tørrmørtel") under tørrmur som vist på J-tegning. b) Fasthet min. C15. Alternativt magerbetong C5 med sparestein. m 100 m 0 m 80 Mengden måles som utført anbrakt volum. Enhet: m m A LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er

159 Statens vegvesen Region Øst D1-159 lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 1. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 5. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres A Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/

160 Statens vegvesen Region Øst D1-160 fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 8.1. Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ A A Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Rensk over vann Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0, m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0, m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m²

161 Statens vegvesen Region Øst D1-161 Gjelder rensk av byggegrop for sålefundamenter i tunnel A A A Grovrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann Omfatter grovrensk av sprengt bergoverflate. Rensken utføres med maskin ned til faste topper i den utsprengte bergoverflaten. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess 81.. Enhet: m² m 0 Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess 81.. Enhet: m² m 0 Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 4.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 5.1, ev. fiberduk inngår i prosess 5. og eventuell isolasjon mot frost i prosess 5.. Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 00 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 10 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,06 mm siktet for materiale < 0 mm.

162 Statens vegvesen Region Øst D1-16 Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 5.). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A Oppfylling med avretting b- Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 5.1, ev. fiberduk inngår i prosess 5.. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0, m av tilbakefyllingen være sand eller grus. d) Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A A Gjelder avrettingslag under såler. b) Min 150 mm pukk -56. Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Sand eller grus inntil konstruksjoner m 40

163 Statens vegvesen Region Øst D1-16 Gjelder sand som beskyttelseslag over membran rundt frittbærende hvelv A A A 84 4-A b) 00 mm sand 0-8 mm Knuste masser inntil konstruksjoner Pukk 8-1 mm Gjelder pukk som beskyttelseslag over membran. Benyttes på vertikal vegg hvor det er forutsatt drensplate. Sprengstein Gjelder oppfylling rundt rundt frittbærende hvelv utenfor membranbeskyttelsen av sand/pukk. b) Det kan benyttes sprengstein med inntil 00mm steinstørrelse. BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 47, NS 465 (NS-EN 1670 når denne har erstattet NS 465) og NS-EN 06-1 med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. m 5 m 60 m 600 d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS 47. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F. a, b og d, F4.b og F5.

164 Statens vegvesen Region Øst D1-164 Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 0 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell 84-. Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende.

165 Statens vegvesen Region Øst D1-165 Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess 84.5, toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS 465. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN A Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen.

166 Statens vegvesen Region Øst D1-166 Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS A A A A A Fundamentering av stillas Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med fundamentering av stillas. Omfatter også fjerning av fundamenteringen, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Benyttes i tilknytning til prosess , men ikke til prosess Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises spesielt til faren for setninger pga. mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og gjennomlokking av rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillasfundamentet skal inspiseres og kontrolleres før det belastes. Bærende stillas reist direkte fra bakken Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for konstruksjonselementer. Om entreprenøren ønsker å benytte frittbærende stillas, må byggherrens samtykke til dette innhentes i god tid før utførelsen av hensyn til ev. behov for omprosjektering, beregning av overhøyder etc. Bærende stillas for hvelv Bærende stillas for trakt Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84. gjelder følgende: RS RS RS

167 Statens vegvesen Region Øst D Delprosessene under samt 84.8 omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene 84.5, 84.55, 84.61, 84.7, 84.74, og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under 84.6 og 84.7 inngår i de nevnte delprosessene 84.6 og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under 84.6 eller 84.7, regnes inkludert i delprosessene samt 84.8 og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 5. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 0 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i

168 Statens vegvesen Region Øst D1-168 konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² A Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 00 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a A Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt A Gjelder forskaling av bakside portalkrage. Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. m 10 Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for

169 Statens vegvesen Region Øst D1-169 langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder forskaling av forkant portalkrage A A A A A Bordene skal orienteres radielt og tilpasninger av bordene må påregnes for å sikre tett forskaling. Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Forskaling fundamentsåler Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 00 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b- Som prosess Gjelder forskaling av ytterside hvelv og trakt. m 0 m 50

170 Statens vegvesen Region Øst D A A A Hvelv Prosessen inkluderere også tilpasning av forskaling mot berg. Trakt Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Gjelder forskaling av innerside hvelv og trakt. b) Liggende bordforskaling m 10 m A A A A Hvelv Utsparing mot vann- og frostsikring er også inkludert. Trakt Gjelder også forskaling av krum kant på ytterkant portalkrage. Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen gjelder tillegg for dryppnese ved portalåpning m 40 m 100 m 0

171 Statens vegvesen Region Øst D A A Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Tilpasning av forskaling mot berg over vann Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m A A A Gjelder såle i sikringsstøp Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering d) Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m² Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Utsparing for trekkerør Gjelder utsparinger 800x00 mm for trekkerør til teknisk bygg m 10 m 10 Mengden måles som antall utsparinger. Enhet: stk. stk A Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 8.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende.

172 Statens vegvesen Region Øst D1-17 Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 576-, skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS 47. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS 465. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 5 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 465 Fig. c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn A A Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS 576-, og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess 84.. Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø1 tonn 5

173 Statens vegvesen Region Øst D A A A A Armering B500 NC, Ø16 Armering B500 NC, Ø0 Armering B500 NC, Ø5 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. tonn 10 tonn 8 tonn b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN 06-1 og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-0 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 4,5 eller 5,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert.

174 Statens vegvesen Region Øst D1-174 Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B5 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 06-1 og NS-EN 160 skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 5 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA5 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1, % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0, - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 8 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 0 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir

175 Statens vegvesen Region Øst D1-175 oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-0 skal silikadoseringen være - 5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-0 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 00 kg/m³ eller over 500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN 06-1 kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ±,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med

176 Statens vegvesen Region Øst D1-176 selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45,,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 06-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 06-1 være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 8 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende

177 Statens vegvesen Region Øst D1-177 transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning.

178 Statens vegvesen Region Øst D1-178 Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,5 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-0 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon".

179 Statens vegvesen Region Øst D1-179 Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³

180 Statens vegvesen Region Øst D A Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen A Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B0 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² A A A Gjelder under sålefundamenter. Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m 85 m 0 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² A Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen.

181 Statens vegvesen Region Øst D1-181 e) Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess A For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder overkant fundamenter og overside hvelv. Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Gjelder overkant fundamenter og overside hvelv. m A Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten A Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. m 100 m 100

182 Statens vegvesen Region Øst D A Varmeisolering av betong b-e) Omfatter varmeisolering for å redusere temperaturdifferanser i betongen, samt levering, montering, avlesning, og rapportering av et tilstrekkelig antall målepunkter for å dokumentere det oppnådde resultat. Varmeisolering for å hindre frostskader eller for å oppnå raskere herdning inngår i prosess Isolering kan utføres med tildekkings-/isolasjonsmaterialer og/eller forskaling, og skal tilpasses i isolasjonsgrad og varighet slik at nærmere angitte styringskriterier oppfylles. Om ikke annet er angitt, skal temperaturdifferansene innen støpeavsnittet ikke overskride 0 C. Antall og plassering av målepunkter skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. I god tid før utførelsen, skal entreprenøren framlegge beregninger og dokumentasjon av at tiltakene er tilstrekkelige. Mengden måles som prosjektert areal som skal varmeisoleres. Enhet: m² 87 4-A A Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det er risiko for frost. BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. m 100 b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens

183 Statens vegvesen Region Øst D1-18 beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = Jevnhetsklasse og : Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer

184 Statens vegvesen Region Øst D Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 154 for betongdekker og NS-EN ISO 464 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess 84.6 eller 84.6 og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 154). Det skal tas 1 prøve bestående av enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1, MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode 15.54, dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn

185 Statens vegvesen Region Øst D A Full fuktisolering - A Omfatter full fuktisolering type A-1 med epoksy og støpeasfalt, type A- med prefabrikkert membran, type A- med polyuretan eller type A-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri ) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging.

186 Statens vegvesen Region Øst D1-186 Prefabrikkert membran for fuktisolering type A- og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen ) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A- skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 140. Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -0 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 008 benevnes C60BP og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Topeka 4S for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt

187 Statens vegvesen Region Øst D1-187 for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler (006). Fuktisolering type A-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A-1, A- og A-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A-. Underlagets temperatur skal ligge minst C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A- 1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1- kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse -4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet.

188 Statens vegvesen Region Øst D1-188 På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A- med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 0 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 0 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes.

189 Statens vegvesen Region Øst D1-189 Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse 15-0 mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A- med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0, kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta /Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A- 4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter -4 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 1 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A-4 legges med tykkelse 1 ± mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²

190 Statens vegvesen Region Øst D A Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² A Gjelder PVC-membran inkl. lag fiberduk over hvelvet og sikringsstøpen i tunnelen. Tilpasning av membranen mot portalkrager, gjennomgående PVC-rør for kabelføringer, overganger ved påhugg, etc. skal også være inkludert i enhetsprisen. Det samme gjelder innfesting/oppheng av membranen, herunder festemateriell. b) Det skal benyttes godkjent min. mm tykk PVC-membran med fiberduk kl. 4 på begge sider av membranen. Alle skjøter skal være sveiset. Fiberduken skal ha 500 mm overlapp. Drenerende knotteplate b- Omfatter drenerende knotteplater på vegger i landkar, kulverter, støttemurer osv over grunnvannstanden. Ved tilbakefylling skal det benyttes masser og eventuelt fiberduk mot knotteplate for å unngå penetrering og/eller nedriving ved oppfylling/ komprimering. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m 00 b) 50mm drenerende grunnmursplate m A Rekkverk Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk

191 Statens vegvesen Region Øst D1-191 og Håndbok 68 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV0 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,5 mm og spesifikk overflate større enn 5 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO 506. Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem i henhold til prosess

192 Statens vegvesen Region Øst D1-19 Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess 86.. Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk og Håndbok 68 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk, Håndbok 68 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess 84.. Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med 10-0 mm trekantlist. Armering Som prosess 84.. Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 4 timer.

193 Statens vegvesen Region Øst D1-19 Stålarbeider Som prosess 85., 85. og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86. Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 100 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 100 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.. Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 50 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess 84.. Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder

194 Statens vegvesen Region Øst D1-194 toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m A A Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk A Gjelder levering og montering av godkjent rekkverksovergang mellom vegrekkverk og tunnelvegg i samsvar med håndbok 67 punkt..5. Innfestingsmateriell til tunnelvegg skal være inkludert. Vannavløp og andre rørsystemer Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess stk b- Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 14. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/

195 Statens vegvesen Region Øst D1-195 suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS A A Drenering Gjelder 150mm drensrør Elektroarbeider Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. lm 0 b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess 85.4 eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.. Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes.

196 Statens vegvesen Region Øst D1-196 Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN 1696 og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF 006. Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS A Elektroinstallasjoner Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for komplett elektrisk installasjon for elektrisk og maskinelt utstyr på bru/ferjeleie. På bruer omfatter prosessen levering og montering av trekkerør for kabelgjennomføringer i brudekker før støpearbeider, varmekabler på vannavløp osv. For ferjeleier omfatter prosessen komplett elektroinstallasjon som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder levering, legging, montering og innstøping av trekkerør ifm konstruksjoner. Kostnader med muffer skal være inkludert i enhetsprisene. Det skal også inkluderes tolking og trykkprøving av alle trekkerør,samt levering og inntrekking av ny trekketråd. Prosessen omfatter også nødvendige monteringsjern for å sikre at trekkerørene får den plassering som vist på tegningene. Dette gjelder også fastholding for å hindre rørene i å flyte opp under utstøping b) Trekkerør 110 mm skal leveres utført i PE matereiale med ringstivhet SN8. Fleksible trekkerør skal leveres som dobbeltveggede rør, utført i PE materiale med ringstivhet

197 Statens vegvesen Region Øst D1-197 SN8. Alle trekkerør for Statens vegvesen skal være oransje (RAL 00) og merkes utvendig med Statens vegvesen.trekkerør for E-verk skal være røde. Farge på rørene kan bli endret, entreprenør må avklare farge med byggherre før rør bestilles. Festepunktene må ligge så tett at rørene ikke får uønsket nedbøyning/oppbøyning mellom punktene; 1-1,5 m senteravstand. Rørene føres tilstrekkelig langt ut av konstruksjon for skjøting og videreføring. Tolking skal utføres etter at rørene er omfylt/innstøpt og ovenforliggende masser er komprimert. Entreprenør skal varsle byggherren senest 1 uke før arbeidet med tolking/trykkprøving av trekkerør/dl-rør påbegynnes. Tolking skal skje ved at tolken dras gjennom rørene med håndmakt. Tolken festes til innlagt trekketråd. Bak tolken festes en ny trekketråd som blir liggende igjen i røret etter tolkingen. Etter at tracéen er tolket, dokumenteres dette på tracétegningene med eventuelle merknader om hvor oppgraving ble utført pga. deformasjon og skjøting for utbedring. DL-rør skal tolkes med spesiell sonde og skal i tillegg trykkprøves iht. leverandørens spesifikasjoner A Trekkerør Ø110 mm Gjelder trekkerør gjennom portaltaket. Lengde rør ca. 1 meter. Mengde måles som antall lengder. Enhet: stk stk A A Overspenningsvern Omfatter levering og montering av lynavleder, joding og annet vern mot overspenning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Jordingspunkt Prosessen omfatter levering og montering av jordingspunkter i betongkonstruksjonen. b) Type: Som Cadweld-jordingspunkt Jordingspunktene termittsveises til armeringen. Montering iht. leverandørens anvisninger. Tilkoblingen/bolten skal ha innvendige gjenger, og støpes inn i flukt med betongoverflaten. Se tegning. Det skal tas bilde av alle jordingspunkter, for dokumentasjon

198 Statens vegvesen Region Øst D1-198 Mengde måles som antall punkter stk 1 4-B Portal sør 71 4-B B MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av naturstein b) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess, transport til depot på prosess 6.. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn :1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Inkluderer også innkjøp av stein. Generelt henvises til J- og K-tegninger for plassering og utførelse av murer. Helning av murfront skal være,5: B Sprengning Omfatter sprengning og rensk av murfot, samt sprengning utover vegens prosjekterte profil for å gi plass for muren, inkludert opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, målt til en linje 0,5 m bak murfot/såle med en skråningshelning på 10:1. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³.

199 Statens vegvesen Region Øst D1-199 Alternativt til sprengning kan benyttes pigging B B B Kravene gitt i prosess.1 gjelder. Graving Omfatter graving i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur og ikke telefarlig bakfyll, samt eventuell avstempling eller spunt og eventuell oppfylling under muren, inkludert opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser. Mengden måles som prosjektert fast volum, målt til en linje 0,5 m bak murfot/såle, eller minst telesikker avstand, og med en skråningshelning som angitt i planene. Enhet: m³. Utsortering, ev. levering og oppmuring Levering og oppmuring Omfatter levering og oppmuring av naturstein. Mengden måles som vertikalprojeksjon fra underkant til overkant. Enhet: m². Gjelder også tilpasning mot støpt støpt betongkonstruksjon. Muringen må også tilpasses utsprengt bergskjæring. b) Forekomst/materialegenskaper: Natursteinen skal ha materialegenskaper, form og størrelse egnet for tørrmuring som vist på tegninger. Natursteinen skal være frostsikker og forvitringsbestandig. I ferdig mur skal det ikke være synlige borhull eller kilemerker. Friksjon og stabilitet av naturstein: Det skal brukes stein som gir god friksjon mellom lagene. Steinen skal ha jevne anleggsflater som gir god indre stabilitet i muren. Steinene skal legges i forbandt i murens lengderetning og tverretning med overlapp minimum 1/ av steinlengden. Steinprøve: Det kan kreves levert prøve av benyttet steinmateriale. Entreprenør skal oppgi leverandør og type stein. Fuger: Tillatte åpninger i vertikale fuger er maks. 0% av gjennomsnittshøyde på byggestein i samme nivå/høyde på muren. Vertikale gjennomgående fuger over flere skift skal unngås. Uttrykk: Det visuelle utrykket på natursteinsmurene skal inneha m 5 m 15

200 Statens vegvesen Region Øst D1-00 typisk muring med rette linjer, der det unngås vertikale gjennomgående fuger. Linjene i muren kan brytes med høyere stein etter ca. hver stein for å unngå bølger i skiftlinjene. Det skal mest mulig unngås innspett av småstein i murfuger, med unntak av hjelpestein (stabiliserende skoringsstein). Murskiftene skal ligge horisontalt. Størrelse på naturstein: Det skal i hovedsak være - skiftlag pr. høydemeter mur (hjelpesteiner unntatt). Nedre murdel Blokkhøyden skal være min. 0,4 m, minste blokklengde 1,0 og minste blokkdybde skal være 1,0 m. Dybde på steinblokkene skal være størst i bunnen og muren skal ha en totaldybde fra front til bakkant på min.,0 m. Dybden kan bestå av inntil steiner. Øvre murdel Blokkhøyden skal være min. 0, m, minste blokklengde 0,8 og minste blokkdybde skal være 1,0 m. Utførelse Oppover langs tunnelhvelvet vil lengden på muren øke, og enden inn mot tunnelhvelvet vil få et overheng i fht underliggende rad blokker. Det er derfor viktig at den siste steinblokken inn mot tunnelhvelvet tilpasses og evt. skråskjæres slik at den følger betongoverflaten best mulig. Alternativt monteres det kilesteiner eller mindre steiner inn mellom siste steinblokk og betongoverflaten. Dette gjøres slik at neste skift med steinblokker ligger an på en steinblokk på tilnærmet hele flaten sin. Blokkene må legges ut forsiktig og med klaring til hvelvet slik at det blir tett men uten at de skader membranen. Eventuelt legges tørrmørtel som underfylling B B Murbredde <= 1,0 m Murbredde <= 1,5 m m 60 m 0

201 Statens vegvesen Region Øst D B B Murbredde <= m Tilbakefylling Omfatter tilbakefylling mot mur over underkant mur (såle), herunder ikke telefarlige masser i angitt tykkelse, og inkluderer eventuell fiberduk. Mengden måles som volum prosjektert tilbakefylling av godkjente masser. I berg måles prosjektert volum som prosess I løsmasse måles prosjektert volum som prosess Enhet: m³. Omfatter også komprimering av tilbakefyllingsmasser. Massene komprimeres i henhold til NS458, tabell, komprimeringsklasse "Normal". m B B Tilbakefylling bak mur b) Sprengstein Dmax = 00 mm. Fyllingen skal bygges opp lagvis parallellt med oppbyggingen av selve tørrmuren. m 150 Bakmur Omfatter levering og plassering av steinmaterialer til bakmur mellom hovedmur og berg/konstruksjon. Bakmur er aktuelt mot hovedmurens nedre del.dette vurderes av byggherren. b) Bakmur skal bestå av større steiner med egnet form og størrelse som kan plasseres i forbandt med stabile anleggsflater, eventuelt med bruk av skoringsstein. Materialer kan være vrakstein fra hovedmuren, utsortert stein/blokk fra sprengsteinsmasser og/eller blokker fra steinmurer som er revet. Bakmur trenger ikke være i innband med hovedmur. Det er ingen krav til fugestørrelse og utseende. Hensikten er å få en egenstabil bakfylling (høy skjærstyrke) som ikke gir jordtrykk av betydning mot hovedmuren. Muringsstein lagt i hovedmuren kan inngå i bakmur. Der byggherren har bestemt at det skal være bakmur, kan steindybde/murbredde utover 00 cm i hovedmuren avregnes som bakmur.

202 Statens vegvesen Region Øst D B B B B Mengden måles som prosjektert volum bakmur. Enhet: m Gjenfylling foran mur Gjelder diverse jordmasser til fylling foran murfot der det ikke er vegoverbygning. Øvrige arbeider Avretting under mursåle Omfatter avretting med egnet pukk under jordfuktig betong ("tørrmørtel"). Tykkelse 150 mm. Regnes til 0 cm utenfor kant av betong. Mengden måles som prosjektert areal avretting. Enhet: m Jordfuktig betong under mursåle Omfatter jordfuktig betong ("tørrmørtel") under tørrmur som vist på J-tegning. b) Fasthet min. C15. Alternativt magerbetong C5 med sparestein. m 100 m 0 m 80 Mengden måles som utført anbrakt volum. Enhet: m m B LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er

203 Statens vegvesen Region Øst D1-0 lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 1. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 5. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres B Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/

204 Statens vegvesen Region Øst D1-04 fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 8.1. Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ B B Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Rensk over vann Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0, m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0, m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m²

205 Statens vegvesen Region Øst D1-05 Gjelder rensk av byggegrop for sålefundamenter i tunnel B B B Grovrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann Omfatter grovrensk av sprengt bergoverflate. Rensken utføres med maskin ned til faste topper i den utsprengte bergoverflaten. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess 81.. Enhet: m² m 0 Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess 81.. Enhet: m² m 0 Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ B Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 4.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 5.1, ev. fiberduk inngår i prosess 5. og eventuell isolasjon mot frost i prosess 5.. Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 00 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 10 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,06 mm siktet for materiale < 0 mm.

206 Statens vegvesen Region Øst D1-06 Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 5.). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ B Oppfylling med avretting b- Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 5.1, ev. fiberduk inngår i prosess 5.. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0, m av tilbakefyllingen være sand eller grus. d) Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ B B Gjelder avrettingslag under såler. b) Min 150 mm pukk -56. Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Sand eller grus inntil konstruksjoner m 40

207 Statens vegvesen Region Øst D1-07 Gjelder sand som beskyttelseslag over membran rundt frittbærende hvelv B B B 84 4-B b) 00 mm sand 0-8 mm Knuste masser inntil konstruksjoner Pukk 8-1 mm Gjelder pukk som beskyttelseslag over membran. Benyttes på vertikal vegg hvor det er forutsatt drensplate. Sprengstein Gjelder oppfylling rundt rundt frittbærende hvelv utenfor membranbeskyttelsen av sand/pukk. b) Det kan benyttes sprengstein med inntil 00mm steinstørrelse. BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 47, NS 465 (NS-EN 1670 når denne har erstattet NS 465) og NS-EN 06-1 med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. m 5 m 60 m 600 d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS 47. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F. a, b og d, F4.b og F5.

208 Statens vegvesen Region Øst D1-08 Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 0 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell 84-. Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende.

209 Statens vegvesen Region Øst D1-09 Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess 84.5, toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS 465. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN B Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen.

210 Statens vegvesen Region Øst D1-10 Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS B B B B Bærende stillas reist direkte fra bakken Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for konstruksjonselementer. Om entreprenøren ønsker å benytte frittbærende stillas, må byggherrens samtykke til dette innhentes i god tid før utførelsen av hensyn til ev. behov for omprosjektering, beregning av overhøyder etc. Bærende stillas for hvelv Bærende stillas for trakt Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84. gjelder følgende: - Delprosessene under samt 84.8 omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene 84.5, 84.55, 84.61, 84.7, 84.74, og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under 84.6 og 84.7 inngår i de nevnte delprosessene 84.6 og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under 84.6 eller 84.7, regnes inkludert i delprosessene samt 84.8 og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av RS RS

211 Statens vegvesen Region Øst D1-11 egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 5. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 0 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong.

212 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² B Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 00 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a B Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt B Gjelder forskaling av bakside portalkrage. Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. m 10 Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten.

213 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Gjelder forskaling av forkant portalkrage B B B B B Bordene skal orienteres radielt og tilpasninger av bordene må påregnes for å sikre tett forskaling. Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Forskaling fundamentsåler Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 00 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b- Som prosess Gjelder forskaling av ytterside hvelv og trakt. m 0 m B Hvelv

214 Statens vegvesen Region Øst D B B Prosessen inkluderere også tilpasning av forskaling mot berg. Trakt Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Gjelder forskaling av innerside hvelv og trakt. b) Liggende bordforskaling m 10 m B B B B B Hvelv Utsparing mot vann- og frostsikring er også inkludert. Trakt Gjelder også forskaling av krum kant på ytterkant portalkrage. Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen gjelder tillegg for dryppnese ved portalåpning Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. m 80 m 100 m 0

215 Statens vegvesen Region Øst D B Tilpasning av forskaling mot berg over vann Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m B B B Gjelder såle i sikringsstøp Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering d) Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m² Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Utsparing for trekkerør Gjelder utsparinger 800x00 mm for trekkerør til teknisk bygg m 14 m 10 Mengden måles som antall utsparinger. Enhet: stk. stk B Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 8.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 576-, skal overleveres byggherren før noen armering monteres

216 Statens vegvesen Region Øst D1-16 i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS 47. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS 465. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 5 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 465 Fig. c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn B B B Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS 576-, og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess 84.. Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø1 Armering B500 NC, Ø16 tonn 5 tonn 11

217 Statens vegvesen Region Øst D B B B Armering B500 NC, Ø0 Armering B500 NC, Ø5 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. tonn 10 tonn b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN 06-1 og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-0 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 4,5 eller 5,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende

218 Statens vegvesen Region Øst D1-18 tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B5 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 06-1 og NS-EN 160 skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 5 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA5 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1, % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0, - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 8 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 0 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185

219 Statens vegvesen Region Øst D1-19 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-0 skal silikadoseringen være - 5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-0 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 00 kg/m³ eller over 500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN 06-1 kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ±,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater.

220 Statens vegvesen Region Øst D1-0 Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45,,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 06-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 06-1 være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 8 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren.

221 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå.

222 Statens vegvesen Region Øst D1- Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,5 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-0 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal

223 Statens vegvesen Region Øst D1- samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³

224 Statens vegvesen Region Øst D B Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen B Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B0 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² B B B Gjelder under sålefundamenter. Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m 85 m 5 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² B Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen.

225 Statens vegvesen Region Øst D1-5 e) Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess B For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder overkant fundamenter og overside hvelv. Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Gjelder overkant fundamenter og overside hvelv. m B Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten B Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. m 100 m 100

226 Statens vegvesen Region Øst D B Varmeisolering av betong b-e) Omfatter varmeisolering for å redusere temperaturdifferanser i betongen, samt levering, montering, avlesning, og rapportering av et tilstrekkelig antall målepunkter for å dokumentere det oppnådde resultat. Varmeisolering for å hindre frostskader eller for å oppnå raskere herdning inngår i prosess Isolering kan utføres med tildekkings-/isolasjonsmaterialer og/eller forskaling, og skal tilpasses i isolasjonsgrad og varighet slik at nærmere angitte styringskriterier oppfylles. Om ikke annet er angitt, skal temperaturdifferansene innen støpeavsnittet ikke overskride 0 C. Antall og plassering av målepunkter skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. I god tid før utførelsen, skal entreprenøren framlegge beregninger og dokumentasjon av at tiltakene er tilstrekkelige. Mengden måles som prosjektert areal som skal varmeisoleres. Enhet: m² 87 4-B B Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det er risiko for frost. BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. m 100 b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens

227 Statens vegvesen Region Øst D1-7 beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = Jevnhetsklasse og : Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer

228 Statens vegvesen Region Øst D1-8 - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 154 for betongdekker og NS-EN ISO 464 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess 84.6 eller 84.6 og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 154). Det skal tas 1 prøve bestående av enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1, MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode 15.54, dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn

229 Statens vegvesen Region Øst D B Full fuktisolering - A Omfatter full fuktisolering type A-1 med epoksy og støpeasfalt, type A- med prefabrikkert membran, type A- med polyuretan eller type A-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri ) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging.

230 Statens vegvesen Region Øst D1-0 Prefabrikkert membran for fuktisolering type A- og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen ) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A- skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 140. Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -0 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 008 benevnes C60BP og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Topeka 4S for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt

231 Statens vegvesen Region Øst D1-1 for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler (006). Fuktisolering type A-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A-1, A- og A-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A-. Underlagets temperatur skal ligge minst C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A- 1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1- kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse -4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet.

232 Statens vegvesen Region Øst D1- På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A- med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 0 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 0 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes.

233 Statens vegvesen Region Øst D1- Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse 15-0 mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A- med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0, kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta /Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A- 4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter -4 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 1 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A-4 legges med tykkelse 1 ± mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²

234 Statens vegvesen Region Øst D B Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² B B Gjelder PVC-membran inkl. lag fiberduk over hvelvet og sikringsstøpen i tunnelen. Tilpasning av membranen mot portalkrager, gjennomgående PVC-rør for kabelføringer, overganger ved påhugg, etc. skal også være inkludert i enhetsprisen. Det samme gjelder innfesting/oppheng av membranen, herunder festemateriell. b) Det skal benyttes godkjent min. mm tykk PVC-membran med fiberduk kl. 4 på begge sider av membranen. Alle skjøter skal være sveiset. Fiberduken skal ha 500 mm overlapp. 50 mm drenerende grunnmursplater på vegg Rekkverk Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger m 40 m 85 b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk og Håndbok 68 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet.

235 Statens vegvesen Region Øst D1-5 Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV0 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,5 mm og spesifikk overflate større enn 5 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO 506. Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess 86.. Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet.

236 Statens vegvesen Region Øst D1-6 Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk og Håndbok 68 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk, Håndbok 68 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess 84.. Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med 10-0 mm trekantlist. Armering Som prosess 84.. Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 4 timer. Stålarbeider Som prosess 85., 85. og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.

237 Statens vegvesen Region Øst D1-7 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 100 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 100 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.. Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 50 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess 84.. Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter,

238 Statens vegvesen Region Øst D1-8 avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m B B Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk B Gjelder levering og montering av godkjent rekkverksovergang mellom vegrekkverk og tunnelvegg i samsvar med håndbok 67 punkt..5. Innfestingsmateriell til tunnelvegg skal være inkludert. Vannavløp og andre rørsystemer Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess stk b- Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 14. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS

239 Statens vegvesen Region Øst D B B Drenering Gjelder 150mm drensrør Elektroarbeider Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. lm 0 b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess 85.4 eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.. Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN 1696 og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker

240 Statens vegvesen Region Øst D1-40 skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF 006. Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS B Elektroinstallasjoner Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for komplett elektrisk installasjon for elektrisk og maskinelt utstyr på bru/ferjeleie. På bruer omfatter prosessen levering og montering av trekkerør for kabelgjennomføringer i brudekker før støpearbeider, varmekabler på vannavløp osv. For ferjeleier omfatter prosessen komplett elektroinstallasjon som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder levering, legging, montering og innstøping av trekkerør ifm konstruksjoner. Kostnader med muffer skal være inkludert i enhetsprisene. Det skal også inkluderes tolking og trykkprøving av alle trekkerør,samt levering og inntrekking av ny trekketråd. Prosessen omfatter også nødvendige monteringsjern for å sikre at trekkerørene får den plassering som vist på tegningene. Dette gjelder også fastholding for å hindre rørene i å flyte opp under utstøping b) Trekkerør 110 mm skal leveres utført i PE matereiale med ringstivhet SN8. Fleksible trekkerør skal leveres som dobbeltveggede rør, utført i PE materiale med ringstivhet SN8. Alle trekkerør for Statens vegvesen skal være oransje (RAL 00) og merkes utvendig med Statens vegvesen.trekkerør for E-verk skal være røde. Farge på rørene kan bli endret, entreprenør må avklare farge med byggherre før rør bestilles. Festepunktene må ligge så tett at rørene ikke får uønsket

241 Statens vegvesen Region Øst D1-41 nedbøyning/oppbøyning mellom punktene; 1-1,5 m senteravstand. Rørene føres tilstrekkelig langt ut av konstruksjon for skjøting og videreføring. Tolking skal utføres etter at rørene er omfylt/innstøpt og ovenforliggende masser er komprimert. Entreprenør skal varsle byggherren senest 1 uke før arbeidet med tolking/trykkprøving av trekkerør/dl-rør påbegynnes. Tolking skal skje ved at tolken dras gjennom rørene med håndmakt. Tolken festes til innlagt trekketråd. Bak tolken festes en ny trekketråd som blir liggende igjen i røret etter tolkingen. Etter at tracéen er tolket, dokumenteres dette på tracétegningene med eventuelle merknader om hvor oppgraving ble utført pga. deformasjon og skjøting for utbedring. DL-rør skal tolkes med spesiell sonde og skal i tillegg trykkprøves iht. leverandørens spesifikasjoner B Trekkerør Ø110 mm Gjelder trekkerør gjennom portaltaket. Lengde rør ca. 1 meter. Mengde måles som antall lengder stk B B Overspenningsvern Omfatter levering og montering av lynavleder, joding og annet vern mot overspenning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Jordingspunkt Prosessen omfatter levering og montering av jordingspunkter i betongkonstruksjonen. b) Type: Som Cadweld-jordingspunkt Jordingspunktene termittsveises til armeringen. Montering iht. leverandørens anvisninger. Tilkoblingen/bolten skal ha innvendige gjenger, og støpes inn i flukt med betongoverflaten. Se tegning. Det skal tas bilde av alle jordingspunkter, for dokumentasjon

242 Statens vegvesen Region Øst D1-4 Mengde måles som antall punkter stk 1 4-C Tekniske bygg 81 4-C LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 1. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 5. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres C Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes.

243 Statens vegvesen Region Øst D1-4 Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 8.1. Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³

244 Statens vegvesen Region Øst D1-44 Graving av løsmasser og sprengstein er tatt med i prosesser 5 og C Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS C C Omfatter tiltak utover det som er beskrevet i prosess 5. Graving av sprengt stein i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av sprengt stein. Forøvrig som prosess Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 8.1. Enhet: m³ Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. RS m 10 b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ C Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 4.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 5.1, ev. fiberduk inngår i prosess 5. og eventuell isolasjon mot frost i prosess 5.. Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 00 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 10 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås.

245 Statens vegvesen Region Øst D1-45 Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,06 mm siktet for materiale < 0 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 5.). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ C Oppfylling med avretting b- Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 5.1, ev. fiberduk inngår i prosess 5.. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0, m av tilbakefyllingen være sand eller grus. d) Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ b) Det benyttes godt komprimerte telesikre sprengsteinmasser som oppfyllingslag, avrettet med min. 150 mm pukk -56 mm. m C BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 47, NS 465 (NS-EN 1670 når denne har erstattet NS 465) og NS-EN 06-1 med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen

246 Statens vegvesen Region Øst D1-46 d) som er spesifisert i henhold til NS 47. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F. a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 0 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell 84-. Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende.

247 Statens vegvesen Region Øst D1-47 Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess 84.5, toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS 465. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 06-1.

248 Statens vegvesen Region Øst D C Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS C Bærende stillas reist direkte fra bakken Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for konstruksjonselementer. Om entreprenøren ønsker å benytte frittbærende stillas, må byggherrens samtykke til dette innhentes i god tid før utførelsen av hensyn til ev. behov for omprosjektering, beregning av overhøyder etc. Alle kostnader i forbindelse med fundamentering av stillas skal være inkludert prosessen.

249 Statens vegvesen Region Øst D1-49 Fundamentering skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelig grunnforhold. Det vises spesielt til faren for setninger pga. mangefull komprimenring, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og gjennomlokking av rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillasfundamentet skal inspiseres og kontrolleres før det belastes. Prosessen skal inkludere nødvendige transportåpninger for anleggsdriften. Det skal forutsettes minimum en åpning på B x H =,0 x 4,0 m. Entreprenøren skal selv vurdere behovet og størrelsen på transportåpningene tilpasset maskiner som er planlagt brukt ved driving av tunnel og bygging av betongkonstruksjon og innkalkulere kostnadene med disse i prosessen. Beregninger og tegninger av alle stillassystemer (inkludert fundamentering) skal forelegges byggherren i god tid før planlagt oppstart av arbeider. Kostnaden angis som rund sum C C Bærende stillas for tekniske bygg Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84. gjelder følgende: - Delprosessene under samt 84.8 omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene 84.5, 84.55, 84.61, 84.7, 84.74, og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under 84.6 og 84.7 inngår i de nevnte delprosessene 84.6 og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under 84.6 eller 84.7, regnes inkludert i delprosessene samt 84.8 og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. RS

250 Statens vegvesen Region Øst D1-50 b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 5. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 0 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har

251 Statens vegvesen Region Øst D1-51 oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² Prosessen skal inkludere alle kostnader ved å la forskalingen stå i min. 7 døgn. Dersom forskalingen rives før det er gått 7 døgn etter støp, skal herdetiltak iverksettes og holdes virksomme i minst 7 døgn. Kostnader forbundet med disse tiltakene skal også være inkludert. Alle nødvendige avstivninger av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenbygging er også inkludert i prosessen. All synlig forskaling forskales med bordforskaling. Maks. bordbredde er 100 mm. Takplater i tekniske bygg skal forskales med overhøyde. I tillegg skal entreprenøren selv beregne og medta overhøyder p.g.a deformasjoner i forskaling og stillas. Alle staghull plugges fra baksiden med vanntette plugger. Alle forskalingsstag/staghull skal tilfredstille kravet til overdekning C Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 00 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Omfatter også omfang som beskrevet i prosess 84.

252 Statens vegvesen Region Øst D C C Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. m 0 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder vegger og takplate innvendig, samt synlige ytre flater. m C Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Omfatter også omfang som beskrevet i prosess C C C Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Sidesteng fundamenter, bunnplate og støttemursåler Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Omfatter også omfang som beskrevet i prosess 84. m 0

253 Statens vegvesen Region Øst D C C C Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 0 Tillegg for forskaling av gruber Kostnaden angis som rund sum. Tillegg for gjenstøping av trekkerørstraseer Gjelder alle kostnader i forbindelse med å etablere trekkerørstraseer gjennom vegger og fundamenter. RS Mengden måles som utført antall steder. Enhet: stk. stk C C Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Prosessen omfatter også tetting av utsparingene for brannmotstand EI C C C C C Utsparing for trekkerør stk 1 Utsparinger for kabler mellom tekniske rom stk 9 Utsparing for dører stk 1 Utsparing for ventilasjonsrist stk Utsparing for utelys Prosessen omfatter også trekkerør fra utsparing til gang. stk

254 Statens vegvesen Region Øst D C C Utsparing for rør til klimaanlegg Gjelder utsparing for 8 stk rør for klimaanlegg fra utedel til 4 stk innedeler. Inkluderer også 1 stk ø5 mm trekkerør for strøm fra utedel til gang. Mengden måles som utført antall steder. Enhet: stk. Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 8.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess stk b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 576-, skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS 47. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS 465. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 5 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal

255 Statens vegvesen Region Øst D1-55 ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 465 Fig. c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Entreprenøren må påregne at noe armering må bøyes/kappes på byggeplass i forbindelse med tilpasninger og uforutsette endringer, samt for gjennomgående listet løpemeterarmering. Entreprenøren plikter å ha tilgang til bøyebenk som håndterer alle kurante armeringsdimensjoner under hele anleggsperioden. Kostnad for tilgang til bøyebenk inkl. bøying av armering skal innkalkuleres i armeringsprisene C C Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS 576-, og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess 84.. Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 0 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN 06-1 og spesifikasjonene i

256 Statens vegvesen Region Øst D1-56 det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-0 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 4,5 eller 5,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B5 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 06-1 og NS-EN 160 skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 5 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA5 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 %

257 Statens vegvesen Region Øst D Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1, % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0, - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 8 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 0 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-0 skal silikadoseringen være - 5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-0 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 00 kg/m³ eller over 500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN 06-1 kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet

258 Statens vegvesen Region Øst D1-58 Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ±,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45,,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 06-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt

259 Statens vegvesen Region Øst D1-59 støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 06-1 være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 8 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong.

260 Statens vegvesen Region Øst D1-60 Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig.

261 Statens vegvesen Region Øst D1-61 På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,5 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-0 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en

262 Statens vegvesen Region Øst D1-6 oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ Prosessen omfatter også nødvendige tiltak for å oppfylle kravene til temperaturutvikling, inklusive dokumentasjon for at kravene er tilfredsstilt. Kravene til temperaturutvikling er: -maksimal herdetemperatur skal ikke overskride 65 0 C. -temperaturdifferansene over tverrsnittet skal ikke overskride 0 0 C -differansen mellom gjennomsnittstemperaturene i to tilgrensende støpeavsnitt skal ikke overskride 15 0 C dersom fastholdingslengden mellom støpeavsnittene overstiger 5m - maksimal overflatetemperatur skal ikke overskride 40 0 C dersom flaten vil bli utsatt for klorider. Valgt metode for å holde kontroll på herdetemperaturen i fersk betong skal fremlegges for byggherren i god tid før arbeidene starter. b) Det skal benyttes en lavalkali-sement av type Anleggsement (CEM I 5.5 LA) eller tilsvarende. Maksimal steinstørrelse D100 = 7 mm. Kontrollklasse: Utvidet kontroll iflg. NS40. Det skal ikke støpes mot betong som har lavere temperatur enn +5 grader C. Laveste tillatte temperatur i fersk betong er +5 grader C.

263 Statens vegvesen Region Øst D1-6 Støpevarsel og en eventuelt revidert støpeplan skal leveres skriftlig senest 4 t før støp. Støpedagbok, som inneholder alle relevante opplysninger for utførelsen av støpearbeidet, leveres byggherren fortløpende. Før utbedring av riss, støpesår o.l. starter, skal en detaljert arbeidsbeskrivelse oversendes byggherren. Byggherren kan forlange at kvaliteten på det utførte arbeidet dokumenteres ved kjerneboring C Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen C C C C C Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B0 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Gulv Vegger m 75 m 70 m 90

264 Statens vegvesen Region Øst D C C Tak Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m 60 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² C Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess C For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Prosessen gjelder alle horisontale betongoverflater med unntak av flater der det skal legges membran. Omfatter også stålglatting av alle gulv. Avretting og bearbeiding av brudekke b) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra m 00

265 Statens vegvesen Region Øst D1-65 avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 0 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1: vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver.

266 Statens vegvesen Region Øst D C 85 4-C Avretting og bearbeiding av overflate med membran Prosessen gjelder horisontale takflater som det senere skal legges membran på. m 0 STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse : Middels kontroll Kontrollklasse : Omfattende kontroll

267 Statens vegvesen Region Øst D1-67 Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. ) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse erstattes med

268 Statens vegvesen Region Øst D1-68 kontrollklasse. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. ) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn C C Levering og montering av konstruksjonselementer av stål b) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Bærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn Ytterdører i syrefast stål Alle dører skal leveres med jordingspunkt tilpasset PN16 mm Cu. Leveres også med mikrobryter og panikkbeslag. b) Dører i syrefast stål AISI 16L. Farge avklares med

269 Statens vegvesen Region Øst D1-69 byggherren Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk C C C Ytterdører til høyspentrom Leveres med ventilasjon i nedre felt, tilpasset utsparingsmål 1600x600. Dør må godkjennes av Eidsiva. Ytterdører til gang Dører med overfelt, tilpasset utsparingsmål 140x600. Leveres med mikrobryter med tilkoblet ledning som gjøres tilgjengelig i dørkarm. Levering og montering av gitterrister Omfatter levering og montering av gitterrister med festeanordninger Ristene leveres varmforsinket i samsvar med prosess stk stk Ristene leveres og monteres med festeanordninger slik at de ligger støtt uten å forskyve seg. Mengden måles som prosjektert areal av rister. Enhet: m² C Dørkeplater Gjelder levering og montering av dørkeplater og anleggsprofiler for grubene i tekniske bygg. Stålkvalitet S5JR. Tilpasning/kapping medtas i enhetsprisen. RS 86 4-C C TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. Aluminium b- Omfatter levering og montering av aluminiumskonstruksjoner iht. den spesielle beskrivelsen. Det vises til "Tilleggsbestemmelser for Aluminiumsarbeider" av samt den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert vekt av monterte konstruksjoner. Enhet: tonn

270 Statens vegvesen Region Øst D C C C C C Ventilasjon Prosessen gjelder ventilasjon i yttervegg (tilsvarende Møre Trafo MTV 10). Leveres med gjennomstikksikker ventilasjonsrist 10x590 og med jordingspunkt tilpasset PN16 mm Cu. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Dører Det benyttes dører i aluminium. Dører til lavspentrom skal leveres med jordingspunkt tilpasset PN16 mm Cu. Leveres også med panikkbeslag og mikrobryter med tilkoblet ledning som gjøres tilgjengelig i dørkarm. b) Dører må tilfredsstille EI 60 med slagretning ut av rommet, og må være røyktette (S. Farge avklares med byggherren Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Innerdører tilpasset utsparingsmål 1040x600 Gjelder innedører tilpasset utsparingsmål 1040x600. Innerdører tilpasset utsparingsmål 140x600 Gjelder innedører tilpasset utsparingsmål 140x600. Gulvbelegg Prosessen omfatter levering og legging av gulvbelegg i alle tekniske rom utenom høyspentrom. b) Gulvbelegget skal bones med beskyttende voks. stk stk 4 stk 4

271 Statens vegvesen Region Øst D1-71 Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m. m C Maling Prosessen omfatter innvendig maling av vegger, tak og gulv i tekniske rom. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m C C C Maling av gulv b) Gulvet skal påføres strøk lys-grå komponent EPOXYmaling. Gjelder gulv i høyspentrom. Maling av vegger og tak m 45 b) Vegger og tak skal påføres strøk hvit støvbindende maling for betongflater. m 700 Skillevegger av 150 mm lettklinker (leca el. lignende) Omfatter også pussing på begge sider. Mengde måles som teoretisk areal veggflate. Enhet: m. m C C Jording Jordingsanlegget skal utføres av elektrosakkyndige og det skal leveres samsvarserklæring på dette. Mengde måles som utført antall. Enhet: stk Jording av tekniske bygg Gjelder levering og legging av 50 mm Cu jordledning rundt gulvplaten i tekniske bygg. Jordledningen termittsveises til stk jordspyd i fjell. Jordledning forlegges i bentonitt. Jordledning skal legges på dybde min. 500 mm, men ikke grunnere enn at det kommer under drenering og frostfri dybde. Jordledningen skal føres opp med kveil på m over gulv i lavspentrommet. Plassering er angitt på tegning.

272 Statens vegvesen Region Øst D C 87 4-C C Forbindelsen til armering skal dokumenteres ved måling før gulv støpes. Jordspyd i fjell Prosessen gjelder boring av hull i fjell, med hellning 10:1, samt levering og montering av jordspyd omfylt med elektrodemasse. Spydets lengde skal være 10 m. Spydene plasseres diagonalt i av byggets hjørner. I prosessen skal det inngå termittsveiset forbindelse til jordkabel. BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. stk stk 4 b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag,

273 Statens vegvesen Region Øst D1-7 asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = Jevnhetsklasse og : Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 154 for betongdekker og NS-EN ISO 464 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate

274 Statens vegvesen Region Øst D1-74 visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess 84.6 eller 84.6 og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 154). Det skal tas 1 prøve bestående av enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1, MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode 15.54, dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn C Full fuktisolering - A Omfatter full fuktisolering type A-1 med epoksy og støpeasfalt, type A- med prefabrikkert membran, type A- med polyuretan eller type A-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg.

275 Statens vegvesen Region Øst D1-75 Epoksy for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri ) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging.

276 Statens vegvesen Region Øst D1-76 Prefabrikkert membran for fuktisolering type A- og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen ) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A- skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 140. Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -0 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 008 benevnes C60BP og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Topeka 4S for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt

277 Statens vegvesen Region Øst D1-77 for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler (006). Fuktisolering type A-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A-1, A- og A-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A-. Underlagets temperatur skal ligge minst C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A- 1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1- kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse -4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet.

278 Statens vegvesen Region Øst D1-78 På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A- med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 0 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 0 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes.

279 Statens vegvesen Region Øst D1-79 Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse 15-0 mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A- med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0, kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta /Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A- 4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter -4 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 1 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A-4 legges med tykkelse 1 ± mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²

280 Statens vegvesen Region Øst D C C C Fuktisolering type A- Omfatter fuktisolering type A- med prefabrikkert membran og beskyttelseslag på betongdekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² PVC membran Vannavløp og andre rørsystemer Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess m 00 b- Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 14. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS C C Drenering Gjelder 150mm drensrør lm 100 Elektroarbeider Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler

281 Statens vegvesen Region Øst D1-81 (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess 85.4 eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.. Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN 1696 og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF 006. Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer.

282 Statens vegvesen Region Øst D1-8 For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS C Elektroinstallasjoner Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for komplett elektrisk installasjon for elektrisk og maskinelt utstyr på bru/ferjeleie. På bruer omfatter prosessen levering og montering av trekkerør for kabelgjennomføringer i brudekker før støpearbeider, varmekabler på vannavløp osv. For ferjeleier omfatter prosessen komplett elektroinstallasjon som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder levering, legging, montering og innstøping av trekkerør ifm konstruksjoner. Kostnader med muffer skal være inkludert i enhetsprisene. Det skal også inkluderes tolking og trykkprøving av alle trekkerør,samt levering og inntrekking av ny trekketråd. Prosessen omfatter også nødvendige monteringsjern for å sikre at trekkerørene får den plassering som vist på tegningene. Dette gjelder også fastholding for å hindre rørene i å flyte opp under utstøping b) Trekkerør 110 mm skal leveres utført i PE matereiale med ringstivhet SN8. Fleksible trekkerør skal leveres som dobbeltveggede rør, utført i PE materiale med ringstivhet SN8. Alle trekkerør for Statens vegvesen skal være oransje (RAL 00) og merkes utvendig med Statens vegvesen.trekkerør for E-verk skal være røde. Farge på rørene kan bli endret, entreprenør må avklare farge med byggherre før rør bestilles. Festepunktene må ligge så tett at rørene ikke får uønsket nedbøyning/oppbøyning mellom punktene; 1-1,5 m senteravstand. Rørene føres tilstrekkelig langt ut av konstruksjon for skjøting og videreføring. Tolking skal utføres etter at rørene er omfylt/innstøpt og ovenforliggende masser er komprimert. Entreprenør skal varsle byggherren senest 1 uke før arbeidet med tolking/trykkprøving av trekkerør/dl-rør påbegynnes. Tolking skal skje ved at tolken dras gjennom rørene med håndmakt. Tolken festes til innlagt trekketråd. Bak tolken festes en ny trekketråd som blir liggende igjen i røret etter tolkingen. Etter at tracéen er tolket, dokumenteres dette på tracétegningene med eventuelle merknader om hvor oppgraving ble utført pga. deformasjon og skjøting for

283 Statens vegvesen Region Øst D1-8 utbedring. DL-rør skal tolkes med spesiell sonde og skal i tillegg trykkprøves iht. leverandørens spesifikasjoner C Trekkerør Ø110 mm Prosessen omfatter levering, montering og innstøping av PVC-rør for føring av kabler gjennom konstruksjonen. Mengde måles som lengde utført trekkerør. Enhet m m C Trekkerør Ø160 mm Prosessen omfatter levering, montering og innstøping av PVC-rør for føring av kabler gjennom konstruksjonen. Mengde måles som lengde utført trekkerør. Enhet m m C Trekkerør Ø40 mm Prosessen omfatter levering, montering og innstøping av PVC-rør for føring av kabler gjennom konstruksjonen. Mengde måles som lengde utført trekkerør. Enhet m m C C Overspenningsvern Omfatter levering og montering av lynavleder, joding og annet vern mot overspenning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Jordingspunkt Prosessen omfatter levering og montering av jordingspunkter i betongkonstruksjonen. b) Type: Som Cadweld-jordingspunkt Jordingspunktene termittsveises til armeringen. Montering iht. leverandørens anvisninger. Tilkoblingen/bolten skal ha innvendige gjenger, og støpes inn i flukt med betongoverflaten. Se tegning. Det skal tas bilde av alle jordingspunktets innfesting mot armering, for dokumentasjon Mengde måles som antall punkter stk

284 Statens vegvesen Region Øst D C Brannteknisk krav tekniske bygg Tekniske bygg og alle rom i bygget må utføres som egne brannceller REI 60 A-s1,d0 [A60]. Dører må tilfredsstille EI 60 med slagretning ut av rommet, og må være røyktette (S. Vegger og dører mot det fri kan utføres uten brannmotstand. I forbindelse med trafo/høyspentrom må eventuelle skjerpende særkrav fra nettleverandør ivaretas, eksempelvis krav til ekstra brannmotstand etc. Det er forutsatt oljemengde i trafo < 1000 liter. Gjennomføringer (eksempelvis for ventilasjon, kabler, rør etc.) må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand, og må sikres med godkjente/sertifiserte løsninger EI 60. Brannspjeld EI 60 må benyttes der ventilasjonskanaler/- rister føres gjennom konstruksjonen. Hvis det etableres brannspjeld i konstruksjon fra trafo/høyspent mot andre rom i bygget (for eksempel ventilasjon), må det i tillegg til brannspjeld etableres sjokkventil for å sikre mot trykk ved eksplosjon. Trafo og andre høyspentrom må trykkavlastes ut mot det fri, og ikke inn mot andre rom. RS 4-D Kulvert og støttemur 47 4-D D D FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 4 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 4 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng Steinplastring b) Omfatter plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, samt plastring som erosjonsforebyggende tiltak forøvrig. Der masser til plastring tas fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialer medtatt i andre prosesser, f.eks.prosess 6 eller tilsvarende. Materialer til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt / av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m².

285 Statens vegvesen Region Øst D1-85 Prosessen omfatter alle arbeider og leveranser i forbindelse med erosjonssikring som vist på tegn. nr. K10. Omfatter også tetting av hulrom mellom stein i plastring. Steinstørrelse på valgte masser skal godkjennes av byggherre. 5 4-D 5. 4-D 5. 4-D 5. 4-D D b) Til plastring benyttes egnet stein til plastring, dmax= 700mm. FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 51. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Fiberduk bruksklasse Frostsikringslag d) Enhet: m². Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Varmeisoleringsmaterialer er mekanisk relativt svake og krever forsiktig behandling for at de ikke skal skades under utleggingen og senere under påføringen av overbygningsmaterialene. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) Omfatter levering og frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS), og tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Det skal benyttes plater som har korttids trykkfasthet minst 500 kn/m², og minst 700 kn/m² ved bruk av sementstabilisert grus (Cg) over platene. Platene skal ikke inneholde skadelige KFK-forbindelser og bromerte flammehemmere. Det skal om mulig benyttes plater i full isolasjonstykkelse. Dersom isolasjonslaget må bygges i flere lag, skal platene i det andre laget dekke fugene i det første laget. Platene skal legges med sprekker mindre enn 5 mm, maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene må en unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Gruslag skal m 0 m 150

286 Statens vegvesen Region Øst D1-86 d) ha en tykkelse på minst 0, m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess 51. eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ D D Prosessen kommer eventuelt til anvendelse når stedlige masser er vurdert av byggherren. b) Som isolasjon benyttes 110mm plater av ekstrudert polystyren (XPS), min. trykkfasthet 700kN/m ved korttidslast og 50 kn/m ved langtidslast ved maks % deformasjon. Praktisk varmekonduktivitet skal være 0.00 W/mK eller bedre. MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av naturstein b) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess, transport til depot på prosess 6.. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn :1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. m 150 d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Gjelder forlengelse av tørmur under bru. Omfatter også levering. Muren skal være av tilsvarende kvalitet som vist

287 Statens vegvesen Region Øst D1-87 på bildet nedenfor. Entreprenørens oppmåling, opptegning av mur, etc. inngår også i prosessen. Murblokkene på toppen må frigraves før oppmåling. b) Det skal benyttes tilhogde granittblokker som i utgangspunktet skal være nøyaktig utformet og tilpasset eksiserende mur. Steinstørrelse og form skal være som vist på bildet nedenfor. Entreprenøren må foreta en nøyaktig oppmåling av eksisterende mur, blant annet skifthøyde og hvor hvert skift slutter. Dette vil danne grunnlaget for en opptegning av hver blokk som skal produseres. Byggherren skal godkjenne produksjonstegningen før tilhogging av stein igangsettes. d) Toleransen på høyde/endeavslutning mur skal være +/-50 mm. m D LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom

288 Statens vegvesen Region Øst D1-88 teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 1. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 5. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres D Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt.

289 Statens vegvesen Region Øst D1-89 For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 8.1. Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ D D Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ m 00

290 Statens vegvesen Region Øst D D Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS D Prosessen gjelder alle ulemper forbundet med arbeider i og ved elveløpet. Rensk over vann Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. RS Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0, m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0, m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² D D D Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop over vann d) Omfatter rensk og avretting til uberørt grunn etter utgraving av byggegrop over vann. Rensken utføres uten omrøring av massene slik at fundamentet kan støpes mot uberørt grunn med fasthet tilsvarende de naturlig lagrede massene. Avrettet bunn skal være jevn og uten groper og grøfter dannet av for eksempel tenner på graveskuff. Maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn er -100 mm, +100 mm. Mengden måles som prosjektert avrettet og rensket areal, jf prosess 81.. Enhet: m² Transport av masser Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ m 150

291 Statens vegvesen Region Øst D D Transport på land innen anleggsområdet Omfatter transport innenfor anlegget samt tipping. Bruk og eventuell mellomlagring av massene innen anlegget skal på forespørsel forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ D Overskuddsmasser transporteres til tipplass som entreprenør selv skaffer. Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. m 00 b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ D D D Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess 5.1. For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sprengt stein Gjelder eventuell masseutskifting/oppfylling under såle. b) Sprengt stein 0mm>d>50mm Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. m 150 b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 4.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 5.1, ev. fiberduk inngår i prosess 5. og eventuell isolasjon mot frost i prosess 5.. Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 00 mm må ikke benyttes

292 Statens vegvesen Region Øst D1-9 nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 10 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,06 mm siktet for materiale < 0 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 5.). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ D Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0, m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0, m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess 81.6 pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0, m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +0 mm, -50 mm - Overflateavvik: 0 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0, m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m²

293 Statens vegvesen Region Øst D1-9 b) Pukk -56mm, forkilt med pukk -mm D D D 84 4-D 00 mm under støttemurssåle 150 mm under avlastningsplate Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ b) Sprengstein med maks d = 00 mm benyttes. BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 47, NS 465 (NS-EN 1670 når denne har erstattet NS 465) og NS-EN 06-1 med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. m 150 m 0 m 400 d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS 47. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F. a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge

294 Statens vegvesen Region Øst D1-94 konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 0 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell 84-. Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende.

295 Statens vegvesen Region Øst D1-95 Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess 84.5, toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS 465. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN D Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen.

296 Statens vegvesen Region Øst D1-96 Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS D Omfatter også hensynet til ekstra påkjenninger på reis i de perioder det er stor vannføring i elva. Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84. gjelder følgende: - Delprosessene under samt 84.8 omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene 84.5, 84.55, 84.61, 84.7, 84.74, og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under 84.6 og 84.7 inngår i de nevnte delprosessene 84.6 og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under 84.6 eller 84.7, regnes inkludert i delprosessene samt 84.8 og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. RS

297 Statens vegvesen Region Øst D1-97 b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 5. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 0 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har

298 Statens vegvesen Region Øst D1-98 oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² D Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 00 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a D Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt D Prosessen gjelder såler, bakside støttemur, påstøp tørrmur og ende takplate, samt overgangsplater. Tillegg for ensidig forskaling inngår også i prosessen. Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. m 150 Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten D Prosessen gjelder front støttemur, kantbjelker, ok takplate, samt overgangsplater. Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. m 10

299 Statens vegvesen Region Øst D D D Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m D Gjelder opplegg for overgangsplater Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m D D D Gjelder kantbjelke på mur og bruplate. Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 40 m 40 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. d) Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m² Prosessen gjelder støpeskjøter med gjennomgående armering fra bruplaten til overgangsplaten. m

300 Statens vegvesen Region Øst D D Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk D Gjelder drensutsparinger 150 x 150 mm i støttemur for hver. meter. Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 8.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess stk 17 b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 576-, skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS 47. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS 465. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 5 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne.

301 Statens vegvesen Region Øst D1-01 Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 465 Fig. c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn D D D D D D D D Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS 576-, og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess 84.. Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø1 Armering B500 NC, Ø16 Armering B500 NC, Ø0 Armering B500 NC, Ø5 Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen Rustfri armering Ø16 Gjelder innfestning av overgangsplate. b) Syrefast kamstål i henhold til NS-EN nummer ø16c500, L=100mm, tonn tonn 6 tonn 4 tonn 1

302 Statens vegvesen Region Øst D D Mengden angis som stk Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. stk 10 b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN 06-1 og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-0 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 4,5 eller 5,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de

303 Statens vegvesen Region Øst D1-0 er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B5 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 06-1 og NS-EN 160 skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 5 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA5 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1, % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0, - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 8 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 0 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer".

304 Statens vegvesen Region Øst D1-04 Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-0 skal silikadoseringen være - 5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-0 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 00 kg/m³ eller over 500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN 06-1 kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ±,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet

305 Statens vegvesen Region Øst D1-05 Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45,,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 06-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 06-1 være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 8 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer

306 Statens vegvesen Region Øst D1-06 Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå.

307 Statens vegvesen Region Øst D1-07 Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,5 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-0 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal

308 Statens vegvesen Region Øst D1-08 samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ Bruplaten med kantbjelke skal støpes etter at tilbakefylling

309 Statens vegvesen Region Øst D1-09 mot støttemur er utført. Dette for å unngå horisontalt sprang i kantbjelke mellom bru og støttemur D Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen D Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B0 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² D D D Gjelder under såler og overgangsplater. Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m 150 m 95 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²

310 Statens vegvesen Region Øst D D Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess D For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Prosessen gjelder såler, kantbjelker og overgangsplater. Avretting og bearbeiding av brudekke b) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 0 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles m 10

311 Statens vegvesen Region Øst D1-11 ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1: vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver D D Avretting og bearbeiding av brudekke som skal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. Betongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. Alle slike defekter med høyde over mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. m 1

312 Statens vegvesen Region Øst D D Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten D D Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. Varmeisolering av betong b-e) Omfatter varmeisolering for å redusere temperaturdifferanser i betongen, samt levering, montering, avlesning, og rapportering av et tilstrekkelig antall målepunkter for å dokumentere det oppnådde resultat. Varmeisolering for å hindre frostskader eller for å oppnå raskere herdning inngår i prosess Isolering kan utføres med tildekkings-/isolasjonsmaterialer og/eller forskaling, og skal tilpasses i isolasjonsgrad og varighet slik at nærmere angitte styringskriterier oppfylles. Om ikke annet er angitt, skal temperaturdifferansene innen støpeavsnittet ikke overskride 0 C. Antall og plassering av målepunkter skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. m 14 m 14 I god tid før utførelsen, skal entreprenøren framlegge beregninger og dokumentasjon av at tiltakene er tilstrekkelige. Mengden måles som prosjektert areal som skal varmeisoleres. Enhet: m² Prosessen kommer bare til anvendelse etter avtale med byggherren. m 14

313 Statens vegvesen Region Øst D D D Mekanisk behandling av herdnet betong Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à avtrekk pr. 50 m² for de første 00 m², deretter 1 prøve pr. 00 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende D D Gjelder bruplate Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Liming med epoksy Omfatter alle materialer og arbeider ved liming av betong med epoksy, inklusiv for- og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av herdnet betong ved sandblåsing eller tilsvarende metoder, skal dette være beskrevet som egen prosess (84.6). m 1 b- Eventuell telting inngår i prosess Epoksylimet skal være egnet for kraftoverførende formål. Anvendt på vertikale flater bør limet være tiksotropisk.

314 Statens vegvesen Region Øst D1-14 Materialer som skal limes fast må festes mens epoksylimet ennå er klebrig og ikke forskyves før epoksylimet er fullt herdnet. Hvis epoksylimet herdner så mye at det ikke lenger er klebrig, skal det om mulig skrapes bort eller gis ru overflate før nytt lim påføres. Flater som påføres epoksy skal være tørre og rene. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² D Liming av fersk betong til herdnet betong med epoksy Omfatter levering av epoksymaterialer, rengjøring av herdnet betongflate, påføring av lim, komprimering av den ferske betongen inntil epoksylimet, og tiltak for å sikre at epoksylimet og betongen herdner. Limfugen skal være så tynn som mulig, men tykk nok til at epoksyen får full kontakt med den ferske betongen. Påføring av limet må tilpasses framdriften i støpearbeidene slik at limet over hele flaten er klebrig når det støpes inntil. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² D Prosessen gjelder overflatene på eksisterende konstruksjon som tilsluttes ny konstruksjon, dvs. bruplate og påstøp ny rekkverkskant. Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess m 6 For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m D Fugeinnlegg b- Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m² Mengden måles som lengde av fuge. Enhet: m D Fuge mellom opplegsbjelke og overgangsplate b) 0mm EPS og 0x0mm trelekt. m 4

315 Statens vegvesen Region Øst D D D Fuge mellom overgangsplate og bruplate b) lag A-papp som helklebes til bruplate. Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks. 87. Rekkverk og 87. Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. m 4 d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk D Innstøpte bolter Prosessen gjelder innstøpning av boltegrupper for feste av rekkverk b) Gjengestenger skal være rustfri kvalitet A4-80 i henhold til NS-EN ISO 506. Muttere, hylser og skiver skal være i samme rustfrie dokumenterbare kvalitet. Forankringsplate skal være ubehandlet. Boltegruppe og innbyrdes plassering vist på tegningene skal verifiseres av valgt leverandør og evt. tilpasses det aktuelle rekkverksystemet. Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk stk 1

316 Statens vegvesen Region Øst D D STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse : Middels kontroll Kontrollklasse : Omfattende kontroll

317 Statens vegvesen Region Øst D1-17 Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. ) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse erstattes med

318 Statens vegvesen Region Øst D1-18 kontrollklasse. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. ) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn D Overflatebehandling av stålkonstruksjoner Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc. b) Supplerende maling etter montasje inngår i prosess I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling. Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes. System 1. Metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system) Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann. Blåserensing: Renhet: Sa Ruhet: Medium G, Ry5= µm Beleggsystem: 1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink. 5-0 µm epoksy polyamid tie-coat sealer µm epoksymastik µm polyuretan eller polyuretan-akryl For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad) Total beleggtykkelse: Minimum 85 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser. Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess 88.48

319 Statens vegvesen Region Øst D1-19 Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger: - Krav til forbehandling - Volum % fast stoff - Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert) - Overmalingsintervall ved 5, 10 og C (maks, min) - Anbefalt tynner (mengde og type) - Teoretisk dekkevne - Anbefalinger/krav vedrørende påføring Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO 040 Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tie-coat i beleggsystemet) Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid. I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg. Byggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner. Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer. For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Generelle utførelseskrav Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon. For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner

320 Statens vegvesen Region Øst D1-0 innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling. Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes. Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer. All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst C over ved de påfølgende malingsstrøk. Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess 85.. Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskinog industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren. Montasjeskjøter I område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen. For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess Reparasjoner av overflatebehandling: Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa og metallisering utføres på nytt. Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates). e) Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem i prosess Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt. Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende.

321 Statens vegvesen Region Øst D1-1 For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig: - NS-EN ISO (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet) - Utstyr for tape test (NS-EN ISO 850-) - Utstyr for Bresle test (NS-EN ISO 850-6) - ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO 850-1) - Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler - Våtfilmtykkelsemåler - Hygrometer/Psycrometer - Lufttermometer - Ståloverflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Tape - ASTM D59 - Skarp tynn kniv - Mikroskop med lys, 0 x - Inspeksjonsspeil - Adhesjonstester (NS-EN ISO 464) Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 464 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst,5 MPa og for maling minst MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres. Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd). Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet. Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv. Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell 85.- dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet ) Utvendige kasser og store livplater, platebærere

322 Statens vegvesen Region Øst D1- ) Vanlige platebærere 4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc. 5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.) Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO 178. Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 0 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen. Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse. Eksempel på avlesninger: Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m² D D Metallisering Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink og varmforsinking. Som prosess 85.. Enhet: m² Varmforsinking b-e) Omfatter forbehandling og metallisering basert på varmforsinking, (dypping i flytende sink). Ved overmaling omfatter prosessen også avfetting/vask og lett blåserensing før maling. Med varmforsinking forstås sinkbelegging ved neddypping i flytende sink. All forbehandling med alkalisk avfetting og beising samt varmforsinking skal foretas iht. NS-EN ISO 1461, og belegget skal tilfredsstille kravene i denne standard. Ståloverflaten forbehandles med alkalisk avfetting for fjerning av fett og annen forurensning og beising for fjerning av korrosjonsprodukter og glødeskall. Valg av beleggtykkelse Dersom tykkelse på varmforsinket belegg skal være større enn minimumstykkelser beskrevet i NS-EN ISO 1461 vil dette fremgå av andre deler av prosesskoden som refererer til denne prosessen eller det skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det er en forutsetning at valg av forbehandling, stålmaterialer og godstykkelser gjør det mulig å oppnå spesifisert tykkelse på sinkbelegget. Beleggtykkelsen inndeles i følgende klasser, avhengig av behovet for beskyttelse, godstykkelse og grunnmaterialets sammensetning og

323 Statens vegvesen Region Øst D1- overflatebeskaffenhet: Klasse A: Beregnet på gjenstander til alminnelig bruk. Beleggtykkelsen i tabell svarer til minste beleggtykkelse i NS-EN ISO 1461 og kan oppnås på de fleste stål- og støpejernsorter. Klasse B: Beregnet på gjenstander til svært korrosivt miljø og/eller når det kreves lang levetid. Denne klassen vil være aktuell for de fleste av Statens vegvesens konstruksjoner langs veiene, som ikke i tillegg skal ha dekksjikt. Beleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter og på varmvalsede stålsorter uten silisium hvis overflaten er blåsrenset med stålkuler. Klasse C: Beregnet på gjenstander i ekstremt korrosivt miljø og/eller når det kreves ekstra lang levetid. Beleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter hvis silisiuminnholdet er over 0, %. Merknad: Før klasse B eller C foreskrives må egnet stålsort være spesifisert. Videre bør utførende varmforsinker rådspørres. Blank overflate med ren sink kan ikke oppnås for klasse B og C. Ved varmforsinking utløses indre spenninger i materialet, slik at skadelige deformasjoner kan oppstå. Eventuell kaldretting skal skje i samråd med byggherren. Hvis varmforsinkingen blir skadet, f.eks. ved boring av hull eller kaldskjæring i ferdig forsinkede ståldeler, må dette utbedres omgående. Byggherren bestemmer om Vedlikeholdssystem (prosess 88.48) eller metallisering skal brukes. Ved autogenskjæring må herdesonen slipes bort før behandling. Varmforsinket stål som skal påføres maling eller pulverlakkeres, skal ikke håndteres, transporteres eller mellomlagres utendørs eller i fuktige omgivelser. Det skal være minst mulig tid mellom varmforsinking og videre belegning. Dette for å unngå hvitrust.

324 Statens vegvesen Region Øst D D D Nupper og klumper skal generelt fjernes etter varmforsinking. Varmforsinkede flater som skal males, avfettes/vaskes og blåserenses svært lett med finsand (0, - 0,5 mm) og løse partikler fjernes. Varmforsinkede flater som skal pulverlakkeres skal ikke blåserenses. Når det gjelder varmforsinking av skruer, muttere og gjengede detaljer, vises det til prosess 85.1 og NS-EN ISO Som prosess 85.. Enhet: m² m BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense

325 Statens vegvesen Region Øst D1-5 underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = Jevnhetsklasse og : Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 154 for betongdekker og NS-EN ISO 464 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess 84.6 eller 84.6 og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal

326 Statens vegvesen Region Øst D1-6 entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 154). Det skal tas 1 prøve bestående av enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1, MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode 15.54, dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn D Full fuktisolering - A Omfatter full fuktisolering type A-1 med epoksy og støpeasfalt, type A- med prefabrikkert membran, type A- med polyuretan eller type A-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling.

327 Statens vegvesen Region Øst D1-7 Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri ) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging.

328 Statens vegvesen Region Øst D1-8 Prefabrikkert membran for fuktisolering type A- og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen ) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A- skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 140. Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -0 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 008 benevnes C60BP og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Topeka 4S for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt

329 Statens vegvesen Region Øst D1-9 for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler (006). Fuktisolering type A-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A-1, A- og A-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A-. Underlagets temperatur skal ligge minst C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A- 1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1- kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse -4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet.

330 Statens vegvesen Region Øst D1-0 På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A- med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 0 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 0 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes.

331 Statens vegvesen Region Øst D1-1 Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse 15-0 mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A- med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0, kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta /Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A- 4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter -4 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 1 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A-4 legges med tykkelse 1 ± mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²

332 Statens vegvesen Region Øst D D D Fuktisolering type A- Omfatter fuktisolering type A- med prefabrikkert membran og beskyttelseslag på betongdekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Prefabrikert asfaltmembran Gjelder membran fra bruplate ned på overgangsplater D D b) Bituminøs vanntett klebemembran, tykkelse mm. Membranen skal være godkjent iht. Håndbok 16. Membranen klebes til vertikal del av takplate samt 00mm inn på takplate. Membran klebes 0,5m ut på overgangsplate. Arbeidet utføres iht. leverandørens anbefalinger. Fuktisolering type A-4 Omfatter fuktisolering type A-4 med PmBE60 (C60BP) og Topeka 4S på betong-, stål- og tredekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder bruplate, både ny og eksisterende. Avslutning av membran over prefabrikkert membran er også inkludert. Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. Beslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer 1.445, eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. m 4 m 45 For øvrig som prosess 87.1, prosess 87.1, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS

333 Statens vegvesen Region Øst D D Tilslutning mot kantdrager/føringskant Omfatter tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og føringskanter eller kantdragere. Belegningsklasse A1 Asfaltslitelag og A Forenklet fuktisolering Umiddelbart etter legging av slitelag forsegles overkant slitelag i en bredde på 40 cm ut fra føringskant eller kantdrager med gjentatte påføringer med PmBE60 (C60BP) til metning. Så avstrøs overflaten med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm til overskudd av sand på overflaten (løs sand) for å påskynde brytning og hindre uønsket klebing når brua trafikkeres. Belegningsklasse A Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 0 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/ kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Dersom det benyttes prefabrikkert membran kan alternativ løsning for tilslutning mot føringskant/kantdrager fra leverandør benyttes. Denne skal legges frem for byggherren for kommentarer før arbeidene utføres. Løsninger som inkluderer innslissing og/eller bruk av beslag for etablering av tilslutning tillates ikke D Ved bruk av belegningsklasse A Full fuktisolering type A-, er spesiell tilslutning til kantdrager ikke nødvendig, men det skal komprimeres godt inn mot denne. Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m m 6 Rekkverk Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk og Håndbok 68 Standard brurekkverk. Generelt

334 Statens vegvesen Region Øst D1-4 Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV0 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,5 mm og spesifikk overflate større enn 5 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO 506. Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A.

335 Statens vegvesen Region Øst D1-5 Aluminium Det vises til prosess 86.. Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk og Håndbok 68 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk, Håndbok 68 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess 84.. Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med 10-0 mm trekantlist. Armering Som prosess 84.. Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 4 timer. Stålarbeider Som prosess 85., 85. og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider

336 Statens vegvesen Region Øst D1-6 Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86. Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 100 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 100 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.. Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 50 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess 84.. Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles.

337 Statens vegvesen Region Øst D1-7 e) Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m D Kjøresterkt rekkverk i stål Omfatter levering og montering av kjøresterke brurekkverk i stål. Gjelder også for bybrurekkverk. Som prosess 87.. Enhet: m D Prosessen gjelder Ørsta brurekkverk type BR eller lignende. b) Styrkeklasse H Lengden av rekkverk angis som lengden mellom første og siste stolpe. Vannavløp og andre rørsystemer Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess m 55 b- Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 14. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er

338 Statens vegvesen Region Øst D1-8 beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS D 88 4-D Drenering b) 150 mm drensrør. INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Omfatter inspeksjon, drift og vedlikehold av bruer og ferjeleier. m 40 b- Prosessen omfatter alle kostnader for å utføre arbeidene slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles og oppsamling og deponering av avfall utføres i henhold til Håndbok 11 Avfallshåndtering. Materialer og utførelse skal være i samsvar med offentlig regelverk og gjeldende retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer. Alt vann som benyttes skal være ferskvann uten skadelige stoffer for brukonstruksjoner eller maling. Arbeidene skal utføres slik at spredning av fiskesykdommer og uønskede arter ikke forekommer. Ferskvann som skal brukes ved arbeider på bruer over eller ved vassdrag, skal hentes fra kilder hvor det kan dokumenteres at kvaliteten er tilfredsstillende eller fra vassdrag som berøres av arbeidene. Alt utstyr skal desinfiseres før oppstart dersom dette kan være urent. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS D D Betongarbeider b-e) Omfatter vedlikehold av armert betong i bruer og ferjeleier. Det vises til prosess 84 Betongarbeider, norske standarder vedrørende betong og betongkonstruksjon, bl.a. NS 47 samt standarder referert til i denne og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Mekanisk reparasjon Omfatter vedlikehold av betong. Hvis ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen omfatter prosessen følgende arbeidsoperasjoner: - Inspeksjon - Referansefelt - Fjerning av betong - Armeringsarbeider - Forbehandling - Forskaling - Rengjøring og forvanning - Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøpning - Etterbehandling (herdetiltak) Dersom den spesielle beskrivelsen angir oppmørtling for hånd, inngår korrosjonsbeskyttelse av armering og ev. heftbru i prosessen. Rengjøring av konstruksjonen og grunnen samt oppsamling og bortkjøring og deponering av brukte blåsemidler, fjernet betong etc., inngår i prosessen.

339 Statens vegvesen Region Øst D1-9 Ved arbeider over vann og vassdrag fremgår ev. tilleggskrav til oppsamling av den spesielle beskrivelsen. b) Reparasjon av riss og sprekker inngår i prosess Det vises til prosess 84., prosess 84.4 og Norsk Betongforenings publikasjon nr. 7, Retningslinjer for sprøytebetong. Entreprenøren skal dokumentere at valgte materialer tilfredsstiller de spesifiserte kravene. Materialene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. De skal oppbevares og merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling mellom, eller sammenblanding av, forskjellige produkttyper og kvaliteter. Samtlige materialer som benyttes i en reparasjon skal være forenlige med hverandre. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer fra samme leverandør for å sikre dette. Dersom entreprenør ønsker å utføre reparasjoner med materialer fra ulike leverandører, skal dokumentasjon på at materialene er forenlige med hverandre, fremlegges byggherren for uttalelse. Spesielle materialkrav ved bruk av elektrokjemiske metoder Dersom den mekaniske reparasjonen gjøres i forbindelse med realkalisering/kloriduttrekk eller ved installasjon av katodisk beskyttelse, må reparasjonsmaterialene ikke ha egenskaper som vesentlig reduserer eller forhindrer effekten av disse metodene. Reparasjonsmaterialenes fasthet og andre viktige egenskaper for bæreevne og bestandighet skal samtidig ikke være dårligere enn det som ble lagt til grunn ved prosjektering av konstruksjonen/konstruksjonselementet. Alt vann som benyttes til rengjøring, meisling, forvanning etc., skal være ferskvann uten innhold av skadelige stoffer for fersk eller herdet armert betong. Trykkluft skal være oljefri. Armering Armering skal være i henhold til prosess 84., og dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i kvalitet B500NC. Dersom det skal benyttes rustfri armering, skal armeringskvalitet, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være kamstål i rustfritt stål iht. NS-EN 10088, nummer eller tilsvarende med mål og mekaniske egenskaper iht. NS Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal ny armering til erstatning for skadet armering legges inn med samme diameter, form og føring som den opprinnelige Reparasjonssystem med håndmørtling Korrosjonsbeskyttelse på armering skal være sementbasert og alkaliebestandig. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelsen ha dokumenterte egenskaper mht. motstand mot kloridinntrengning. Heftbru Heftbru skal tilfredsstille krav til heftbru for bærende reparasjoner i henhold til NS-EN Det skal brukes heftbru som gir fullt konstruktivt samvirke mellom reparasjon og underlagsbetong. Ved avtrekk skal brudd gå i underlaget eller reparasjonsbetongen.

340 Statens vegvesen Region Øst D1-40 Håndmørtel skal tilfredsstille følgende krav: Reparasjon med sprøytemørtling Sprøytemørtel skal tilfredsstille følgende krav: Størkningsakselerator tillates ikke brukt. Betong for utstøping Betong for utstøping skal være i henhold til prosess 84.4 og, dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i betongkvalitet B45 SV-40. Dmaks velges ut fra geometri, armeringstetthet og hindringer for utstøping og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Dersom det er nødvendig med

341 Statens vegvesen Region Øst D1-41 hurtig herding av hensyn til trafikkavvikling, skal dette angis i den spesielle beskrivelsen. Herdemembran som prosess Andre materialkrav skal fremgå av den spesielle beskrivelsen Det vises til prosess 84.4 og Norsk Betongforenings publikasjon nr. 7: Retningslinjer for sprøytebetong. For alle arbeider gjelder at utførelsen skal være iht. beskrivelsen og leverandørens tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelse mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Reparasjonsarbeidene skal utføres med metoder og utstyr på en slik måte at det blir god samhørighet mellom de ulike deloperasjonene. Arbeidene skal ikke utføres ved temperaturer lavere enn +5 C. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, skal alle synlige sår, steinreir og avskallinger repareres. Videre skal alle delamineringer (bom) og mangler som innstøpt treverk, osv., utbedres. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal alle spiker, båndstål og andre stålbiter, armeringsstoler i plast, osv., fjernes, og utmeislede sår mørtles opp. (Som oftest nødvendig ved bruk av elektrokjemiske metoder eller etterfølgende overflatebehandling av betongen). Ved bruk av elektrokjemiske metoder må det vurderes om det tidligere er benyttet materialer eller reparasjonsmaterialer (for eksempel herdemembraner, epoksymørtel, vannavvisende impregnering, overflatebehandling med epoksy etc.) som vil kunne forhindre strømgjennomgang i så stor grad at metoden ikke gir tilfredsstillende resultat. Tiltak må fremgå av den spesielle beskrivelsen. Inspeksjon Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen utføres inspeksjon som nær visuell inspeksjon supplert med kontroll av bom på samtlige betongoverflater som skal vedlikeholdes. Dersom større flater skal sandblåses eller prikkhugges med vannmeisling, utføres inspeksjon i etterkant, da dette erfaringsmessig vil avdekke flere skader/mangler. Alle skader merkes opp på konstruksjonen slik at utmeisling av sår avgrenses. Dersom det avdekkes skader som kan ha betydning for bæreevnen skal byggherren varsles umiddelbart. Referansefelt Hensikt med referansefelter er: - Verifikasjon av at arbeidene vil bli utført med tilfredsstillende håndverksmessige kvaliteter. - Kontroll av at arbeidsprosedyrer i kvalitetsplanen gir tilfredsstillende resultat eller må endres. - Avdekke uforutsette forhold som medfører behov for nye arbeidsprosedyrer eller om arbeidsprosedyrer må endres. - Benyttes for innkalibrering av for eksempel vannmeislingsutstyr for selektiv meisling osv. - Fungere som omforent referanse på tilfredsstillende utførelse etter ulike arbeidsoperasjoner. Referansefeltene må da stå åpne slik at disse kan benyttes i hele arbeidsperioden. Generelt skal det etableres referansefelt med bruk av alle kritiske eller gjentagende arbeidsprosedyrer før oppstart av arbeider i større skala. Referansefelt skal godkjennes av byggherren før videre arbeider kan igangsettes. På referansefelt skal det dokumenteres at utførelseskrav og kontrollkrav blir oppfylt. Lokalisering og størrelse på referansefelt må fremgå av den spesielle

342 Statens vegvesen Region Øst D1-4 beskrivelsen. Fjerning av betong Konstruksjonens sikkerhet Av hensyn til konstruksjonens sikkerhet må begrensninger for fjerning av betong sammen med forutsatt rekkefølge mellom meisling og oppmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og nødvendig betongfasthet før meislearbeider kan fortsette, angis i den spesielle beskrivelsen og følges nøye. Disse begrensningene gjelder foran alle andre meislingskriterier. Dersom det under arbeidene avdekkes store/dype skader som overgår gitte begrensninger for meisling og/eller sterkt korrodert armering, skal byggherrens representant varsles omgående. Utforming av utmeislede sår Sårkanter på gjenstående betong må utformes slik at god utstøpning sikres. Ved sprøytemørtling skal sårkanter danne en vinkel på ca. 45 grader med betongoverflaten. Bruk av vinkelsliper er akseptabelt dersom dette gjøres for å gi en skarp overgang mellom meislede og umeislede flater av hensyn til estetikk. Kutt skal da maksimalt være i 10 mm dybde. Bruk av vinkelsliper utover dette tillates ikke. Armering hvor tverrsnittets omkrets frilegges mer enn 50 % skal frilegges helt. Armering skal da frilegges tilstrekkelig til at denne lar seg omstøpe. Den frie avstanden mellom armeringsstålet og betongunderlaget skal etter blottlegging være minimum 0 mm. Metode Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes mekanisk meisling med håndholdt utstyr (håndmeisling) eller vannmeisling. Dersom miniblasting kan aksepteres, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Dersom det skal utføres selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Håndmeisling Ved håndmeisling skal meiselmaskin være av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Det skal ikke meisles direkte på armeringen. Vannmeisling Selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot skal utføres av firma som er godkjent iht. Vegvesenets godkjenningsordning for vannmeisling og med vannmeislingsutstyr som er godkjent for selektiv vannmeisling. Ved selektiv vannmeisling skal utrustningen kalibreres mot midlere avvirkningsdybde i henhold til den spesielle beskrivelsen. Ved vannmeisling av betong til spesifiserte dybder skal kalibrering utføres slik at dette er mulig å få til i hvert enkelt tilfelle. Det skal sørges for god bortledning av vann. Øvrig Betong som uaktsomt fjernes i større omfang enn bestemt eller gjenværende betong og armering som skades eller løsner, er entreprenørens ansvar og skal utbedres vederlagsfritt av entreprenøren. Armeringsarbeider Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal frilagt armering rengjøres med blåserensing (sandblåsing) til Sa etter NS-EN ISO , dvs. nesten alt glødeskall, rust og fremmedpartikler skal

343 Statens vegvesen Region Øst D1-4 fjernes. Når blottlagt armeringsoverflate har høyt saltinnhold (klorider), skal denne rengjøres med høytrykkspyling før rengjøring med blåserensing. Videre skal armeringsoverflaten være fri for støv og løse partikler. Frilagt armering som kan ha høyt saltinnhold på armeringsoverflaten skal rengjøres med høytrykkspyling så nærme tidspunkt for oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping som mulig. Korrosjonsbeskyttelse av armering utføres kun ved håndmørtling når armeringsoverdekningen er mindre enn konstruksjonens spesifiserte armeringsoverdekning og det er angitt i den spesielle beskrivelsen at det skal trekkes av jevnt med betongoverflaten. Korrosjonsbeskyttelse av armering benyttes ikke ved bruk av elektrokjemiske metoder. Korrosjonsbeskyttelsen skal dekke godt, også på baksiden av armeringen. Korrosjonsbeskyttelsen skal påføres samme dag som rengjøringen har funnet sted. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelse påføres umiddelbart etter rengjøring. Leverandørens anvisninger skal følges. Fjerning av armering er ikke tillatt uten byggherrens godkjenning. Armering som er svekket eller korrodert bort, erstattes med ny etter avtale med byggherren. Ved begrenset mekanisk reparasjon eller påstøper hvor eksisterende armering blir delvis liggende i karbonatisert eller kloridholdig betong eller dersom det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende bestandighet, benyttes rustfri armering. Armering som har løsnet i forbindelse med meisling skal bindes opp på nytt med samme armeringsføring som før meisling. Armeringsarbeid utføres for øvrig i henhold til prosess 84.. Forbehandling Håndmeislede flater skal sandblåses grundig. Etter miniblasting skal sårflatene hugges rene med meiselmaskin av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Til slutt skal meislede flater sandblåses grundig. Flater som ikke er meislet, men som det skal mørtles opp/sprøytemørtles/ støpes mot, skal dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen, sandblåses grundig og fremstå uten slamhud eller forurensing og med delvis frilagt tilslag og ru overflate. Umiddelbart etter vannmeisling skal flater rengjøres grundig med høytrykkspyling slik at uhydratisert sement ikke binder av og forhindrer heft. Dersom dette ikke gjøres må ny vannmeisling gjennomføres med påfølgende rengjøring umiddelbart etterpå. Skygger under armering skal fjernes med håndholdt utstyr slik at god omstøping sikres. Forskaling Forskaling utføres iht. prosess 84.. Forskaling skal utføres slik at avforskalte flater får en overflatestruktur og farge tilsvarende omkringliggende betongoverflater. Forskaling skal slutte tett inntil eksisterende betong i overganger og være så stiv at det blir en jevn overgang i overflaten mellom utstøping og eksisterende betong uten skjemmende sprang eller lepper. Rengjøring/ forvanning Underlaget skal forvannes godt og i minst ett døgn før påføring av sementbasert heftbru og oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping igangsettes. Eksisterende betongoverflate skal være overflatetørr og svakt sugende når påføring pågår. Umiddelbart før oppmørtling/sprøytemørtling/støping skal underlag rengjøres og være fritt for støv, sementslam, olje, fritt vann etc. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping

344 Statens vegvesen Region Øst D1-44 I den spesielle beskrivelsen skal begrensinger i tykkelse på håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping fremgå slik at konstruksjonen ikke påføres tilleggslaster som fører til at bæreevnen blir for lav. Lufttemperatur under oppmørtling/sprøytemørtling skal være mellom +5 og +5 C. Ved temperaturer over +5 C kan påføring gjennomføres, dersom det settes i verk spesielle beskyttelsestiltak mot direkte solpåkjenning og uttørking. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping skal utføres snarest mulig etter rengjøring av underlag og senest dager etter avsluttet fjerning av betong og forbehandling. Når armeringsbeliggenheten er slik at avtrekking jevnt med betongoverflaten gir overdekning som er mer enn 10 mm mindre enn spesifisert armeringsoverdekning for konstruksjonen (minimumsoverdekning) skal, dersom noe annet ikke fremgå av den spesielle beskrivelsen, håndmørtling/sprøytemørtling utføres slik at armeringen sikres minimumsoverdekningen. Ved håndmørtling/sprøytemørtling av utmeislet sår skal det ikke påføres mørtel på umeislede flater slik at det dannes lepper utenfor rand på utmeisling. Overgangene mellom reparasjon og gammel betong skal bearbeides slik at disse blir jevne og uten at riss eller svakhetssoner oppstår. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal påføring av mørtel utføres med tørrsprøyting eller utstøping. Håndmørtling Dersom den spesielle beskrivelsen angir håndmørtling, skal ev. heftbru kostes godt inn i underlaget, også bak armeringen, og dekke alle sårflater. Mørtelen legges vått i vått med heftbrua og påføres med tykkelse i hver etappe som ikke overstiger maksimal tykkelse i henhold til leverandørens anvisninger, og tilpasset sårets utforming. Dypere sår bygges opp i to eller flere omganger umiddelbart etter at mørtelen har satt seg. Det skal da forvannes i nødvendig grad mellom lagene som beskrevet for forvanning. Dersom det går lengre tid mellom hver etappe skal ev. heftbru også påføres mellom lagene. Mørtelen pakkes slik at fullstendig oppfylling rundt armeringen oppnås. Sprøytemørtling Før sprøytearbeidene starter skal utstyr og tilrigging samt hver enkelt sprøyteoperatør være godkjent av byggherren. Sprøyteutstyret skal ha trinnløs kapasitetsregulering med proporsjonal regulering av vann og tørrstoff. Sprøytekapasiteten må kunne reguleres ned til så lav kapasitet at god omstøpning av armering sikres. Sprøytemørtling skal ikke foretas i sterk vind på grunn av faren for separering. Ved oppstart av sprøyting skal det alltid sprøytes mot lem, kasse eller lignende, inntil det visuelt kan kontrolleres at vanndoseringen er riktig. Ved oppstart av sprøyting skal hele såret først sprøytes med noe bløtere masse for at ikke støv og prell skal legge seg på flaten og redusere heften. På vertikale eller skrå flater starter sprøytingen nederst og fortsetter oppover. Sprøyting skal tilstrebes utført slik at minst mulig støv får feste seg på den rengjorte flaten. Det skal ikke sprøytes tykkere lag i hver sprøyteomgang enn maksimal tykkelse angitt av leverandør. Ujevnheter skal skrapes ned etter hvert for å hindre at de forplanter seg til overflaten. Sårene skal sprøytes ca 10 mm

345 Statens vegvesen Region Øst D1-45 utenfor tilsiktet avtrekkingsnivå. Sluttlaget skal sprøytes med noe økt vanntilsetning slik at glatting blir lettere. Sprøytemørtelen skal være velkomprimert og uten lagdeling, sandlommer eller porøse partier. Defekt sprøytemørtel skal meisles bort og erstattes med fullgodt materiale. Det skal sprøytes på skrå og med redusert avstand bakom armering slik at sandlommer og skyggevirkning unngås og god oppfylling bak armering sikres. Der det er store sår skal det, hvis mulig, sprøytes mot forskaling slik at eksisterende form gjenopprettes. Til ferdig overflate stilles følgende alternative krav: 1. Ferdig sprøytet overflate uten ytterligere bearbeiding kan utgjøre den endelige overflaten, men sprøyting forutsettes utført slik at ujevnhetene og ruheten blir minst mulig.. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses, slik at den fremstår tilsvarende en brettskurt flate.. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses slik at ferdig overflate fremstår med en filset overflatestruktur. 4. Ferdig sprøytet overflate pusses, ev. med tilførsel av mørtel, slik at større ujevnheter rettes av og overflaten fremstår tilsvarende en brettskurt overflate. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal overflaten tilfredsstille kravet i alternativ. "Fliser", prelltap og løse partikler fra sprøytemørtelen ut på tilgrensende flater skal fjernes mens mørtelen ennå er fersk. Utstøping Utstøping av betong utføres iht. prosess 84.4 og den spesielle beskrivelsen. Etterbehandling (herdetiltak) Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal forskalingen vannes slik at denne holdes fuktig helt frem til avforskaling. Vanning må imidlertid ikke starte opp så tidlig at mørtel eller utstøpt betong vaskes ut. Herdetiltak skal velges slik at heft på forbehandlet flate ikke forringes vesentlig ved etterfølgende overflatebehandling. Herdetiltak skal iverksettes umiddelbart etter utført håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og bearbeiding eller avforskaling. Herdemembran påføres som angitt i prosess d) e) Det vises for øvrig til prosess og underliggende prosesser. Toleranse for jevnhet på håndmørtlet/sprøytemørtlet/utstøpt flate er +/- 10 mm. Meislede flater og frilagt armering skal kontrolleres av byggherren før håndmørtling/sprøytemørtling/ utstøping. Det kontrolleres at utforming av meislede områder og frilagt armering tilfredsstiller krav gitt i prosess 88. pkt.. Ved vannmeisling stilles det følgende krav til gjenværende betong: - Fri for bomsoner - Tilslaget skal splittes ved banking med hammer - Piper (små krater som vanskelig lar seg utstøpe) på maksimalt 5 % jevnt fordelt over meislet flate - Fri for skygger under armering. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping

346 Statens vegvesen Region Øst D1-46 Det skal foretas visuell kontroll av ferdig reparert overflate. Overflatestrukturen skal være tilnærmet lik omkringliggende betongflater. I overganger mellom reparasjoner og eksisterende betong skal det ikke være sprang eller lepper inn på eksisterende betong utenfor utmeislet sår. Flatene skal kontrolleres for riss og sprekker. Reparasjoner skal ikke ha riss eller sprekker med rissvidde over 0,05 mm etter minimum 8 døgn. Dersom det påføres overflatebehandling som gjør senere kontroll umulig, gjøres kravet gjeldende ved påføringstidspunktet. Det skal kontrolleres ved banking med hammer at det ikke er bompartier i reparerte områder. Denne kontrollen utføres 14-8 døgn etter håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping. I reparerte områder skal heftfastheten kontrolleres med avtrekksforsøk etter 14-8 døgn. Heftprøving skal gjøres i henhold til metode i Håndbok 015 Feltundersøkelser. En prøveserie består av enkeltprøver. Heftfasthet skal være større enn eller lik 1, MPa, og ingen enkeltprøve skal være mindre enn 1,0 MPa.Ved brudd i underlaget skal det vurderes om det skyldes betongkvalitet i underlagsbetong eller meisling/forbehandling. Det skal tas 1 prøveserie for hver påbegynt 0 m² reparert flate. Dersom de 5 siste prøveseriene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvens settes til 1 prøveserie for hver 100 m² reparert flate. Dersom heftkrav ikke tilfredsstilles skal videre tiltak avklares med byggherren. Mangelfull heft som følge av utførelse skal normalt ikke aksepteres. Alle hull etter prøvetaking skal gjenstøpes omhyggelig og avrettes jevnt med tilgrensende betongoverflate som angitt i prosess For utstøpt betong vises det til prosess Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal rissvidder i reparerte områder ikke overstige 0,1 mm. Beskrevet prøveomfang er tilpasset større arbeider hvor stillas blir stående og sikrer tilkomst for gjennomføring. Ved mindre reparasjoner hvor stillas fjernes umiddelbart etter reparasjon må prøveomfang og utførelse tilpasses spesielt i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som komplett volum reparert betong. (Hvis nødvendig benyttes også prosess , ev. også spesifikasjon av mengder under hver enkelt deloperasjon). Regler for volumberegning Dersom arealtillegg (prosess 88.84) ikke benyttes, skal ikke enkeltskader regnes med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Dersom arealtillegg benyttes, volumberegnes ikke skader med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Disse avregnes kun med arealtillegget. Flateskade C = Gjennomsnittlig uthuggingsdybde Avregningsvolum = A x B x C dm³ (liter)

347 Statens vegvesen Region Øst D1-47 Hjørneskade Avregningsvolum = ½ x Sm² x L dm³ (liter) Sm = ½ x (S1 + S) Største sidekantlengde S for at det skal regnes som hjørneskade er 4 dm. Kantskade - platevinge Kantskade - UK bjelke Avregningsvolum = D x T x L dm³ (liter) Enhet: dm³ (liter) D Fjerning av betong b-e) Omfatter fjerning og deponering av betong. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som volum fjernet betong med volumberegning i henhold til prosess 88.. Ev. tillegg inngår i prosess Enhet: dm³ (liter)

348 Statens vegvesen Region Øst D1-48 Prosessen gjelder sidestyring. Arbeidet skal utføres forsiktig slik at øvrig konstruksjon ikke skades. Det etableres gjennomgående sagesnitt for å frigjøre sidestyring fra eksisterende konstruksjon D D Kostanden angis som rund sum. Enhet: RS Armeringsarbeider b-e) Omfatter rengjøring av armering, korrosjonsbeskyttelse av armering, ekstra armering til erstatning for skadede armeringsjern og armering av påstøper. Som prosess 84. og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde armering. Enhet: m Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern b) Omfatter boring, gysing og montasje av dybler/skjøtejern. Levering av dybler og skjøtejern inngår i prosess Gysemasse for fastgysing av dybler/skjøtejern skal ha kvalitet som sikrer en fullgod og permanent forankring i det spesifiserte borehull (lengde og diameter). Boring utføres i henhold til prosess Hulldiameter skal velges i henhold til materialleverandørs anbefaling for respektive diameter på armeringsjern som skal gyses fast og lengde på hull som skal gyses. Fastgysing utføres i henhold til produktleverandørs beskrivelse. Gyste armeringsjern skal kunne belastes til flyting uten brudd i fastgysing. RS e) Dersom det er fare for makrocelle korrosjon mellom ny og gammel armering, skal spesielle tiltak for å forhindre dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det skal da ikke være elektrisk kontakt mellom ny og gammel armering. Dersom fastgyste armeringsjern er viktige for bæreevnen, skal dybler/ skjøtejern prøvebelastes. Omfang og fremgangsmåte skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall dybler/skjøtejern. Enhet: stk. Prosessen gjelder skjøtejern mellom eksisterende og ny konstruksjon, dvs.skjøt i bruplate og påstøp av ny rekkverkskant, samt boring av dybler ned i tørrsteinsmur for avrettingsstøp. b) Epoksybelagt ø0 B500NC, L=1000mm ø0c00 gyses inn 0,5m i eksisterende konstruksjon. Plasseres ca midt i tverrsnittet. e) Prøvebelastning av skjøtejern gjennomføres ikke. stk 40

349 Statens vegvesen Region Øst D D D D Oppmørtling/sprøytemørtling/utstøpning Omfatter forbehandling, forskaling, rengjøring og forvanning, håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og etterbehandling (herdetiltak). Som prosess 88.. Enhet: dm³ (liter) Forbehandling Omfatter forbehandling av betongoverflate med sandblåsing eller vannmeisling før håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping. Forbehandlet betongoverflate skal fremstå uten slamhud etc. og med en jevnt ru overflate med delvis frilagt tilslag som gir god heft. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m² Forbehandling med sandblåsing Omfatter forbehandling av betongoverflater med sandblåsing. Som prosess Enhet: m² D Gjelder overflater på eksisterende konstruksjon som støpes sammen med ny konstruksjon. Fuktisolering og slitelagsarbeider Omfatter vedlikehold, utskifting og nylegging av fuktisolering på brudekker og konstruksjoner i fylling, asfalt og andre typer slitelag inklusive tilslutninger. Alle tiltak for å tilfredsstille krav til trafikkavvikling inngår i prosessen. Vedlikehold, utskifting og nylegging av rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold, for eksempel på vinteren. Forbehandling av underlaget inngår også i prosessen. m 6 b-e) Nødvendige grunnarbeider for at vedlikeholdsarbeider skal kunne utføres inngår i prosess 88.. Vedlikehold av underlaget før belegningsarbeider inngår i prosess 88., 88.4 og Det vises til prosess 87.1, Håndbok 018 Vegbygging og det gjeldende kontraktsgrunnlaget for asfaltarbeider for Statens vegvesen. Arbeidene planlegges og utføres slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles. For valg av materialer og metoder vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vekt medgått materiale. Enhet: tonn D Sliping, fresing og fjerning av fuktisolering og slitelag Omfatter sliping, fresing og fjerning av fuktisolering, avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt, betongslitelag, armerte betongslitelag og treslitelag. Oppsamling og deponering hos godkjent mottak inngår i prosessen. Eventuell demontering og remontering av skinner på rekkverk for å komme inn til føringskant/kantdrager inngår i prosessen. Videre inngår alle nødvendige tilpasning og spesielle arbeider ved fjerning mot vannavløp og

350 Statens vegvesen Region Øst D1-50 fugekonstruksjoner og lignende. Skader i bærende konstruksjon som følge av uforvarende sliping, fresing eller fjerning utbedres av entreprenør til samme standard som før arbeidende startet uten kostnader for byggherren. Dersom prosess ikke benyttes inngår all nødvendig saging ved etappevis utførelse på grunn av krav til trafikkavvikling. Freseutstyret skal være tilstrekkelig dimensjonert for denne typen arbeid, og ha stabilitet og justerbarhet som gjør det mulig å oppfylle de angitte jevnhetskrav i overkant uten at underliggende brudekke skades. På betongslitelag som kun skal rettes opp og ikke beskyttes med fuktisolering eller ny påstøp, tillates kun sliping i henhold til prosess Før sliping/fresing skal entreprenøren dokumentere at konstruksjonen kan utsettes for fresepåkjenningen fra det aktuelle utstyret. Dokumentasjon forelegges byggherren for kontroll. Overdekningen skal registreres før og etter sliping eller fresing. Det skal gjennomføres kontroll med hvor mye betong som freses bort, enten ved måling av overdekning eller ved nivellement. Minimum overdekning etter sliping/fresing av monolittiske betongslitelag settes til 10 mm over konstruksjonsbetongen. Dersom ikke annet er angitt, skal maksimum fresedybde i hver overfart ikke overstige 10 mm. Ved fjerning av påstøpte betongslitelag eller belegning helt ned til overkant konstruktiv betong i forbindelse med full utskifting eller nylegging av fuktisolering, må entreprenøren ved valg av utstyr og fremgangsmåte ta hensyn til at overkant konstruksjonsbetong, avhengig av brutype og tidligere arbeider, kan være svært ujevn og at armeringsoverdekning i konstruksjonsbetongen vil variere mye i forhold til teoretisk armeringsoverdekning. Dersom noe annet ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen, skal entreprenøren forutsette at støpeskjøt mellom konstruksjonsbetong og betongslitelag eller overgang mellom konstruksjonsbetong og belegning vil være svært ujevn. Dersom noe annet ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen, fjernes påstøper i sin helhet ned til støpeskjøt mot konstruksjonsbetongen. Entreprenøren må benytte den kombinasjon av utstyr og metoder som gjør dette mulig uten at konstruksjonsbetongen skades på noen måte. Ved fjerning av påstøpt betongslitelag må det påregnes omfattende bruk av meislingsutstyr og at støpeskjøt mot konstruksjonsbetongen i sin helhet må frilegges ved bruk av meisling. Ved fjerning av asfaltbelegning må det påregnes bruk av spesielt tilpasset lett fresutstyr og manuelt arbeid for å frilegge overkant av konstruksjonsbetong. Ved fresing av asfalt på bruer med ståldekke skal det brukes fres som har måleutstyr som kontinuerlig måler avstanden til ståldekket og kontinuerlig regulerer denne avstanden. Avstanden skal måles kontinuerlig i min. punkter i tverrsnittet. Dette for å sikre at man freser i riktig dybde. Ved fresing eller fjerning skal føringskanter eller kantdragere frilegges skånsomt slik at disse ikke skades. Det samme gjelder inn mot rekkverkstolper, vannavløp og fugekonstruksjoner. Utstyr og bruk av utstyr skal gi en overflate som er egnet for ny belegning eller trafikk og i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Dersom det skal legges fuktisolering skal overflaten være slettest mulig og uten dype riller. Etter at arbeidene er avsluttet, skal konstruksjonen rengjøres for alt løst

351 Statens vegvesen Region Øst D1-51 d) materiale. Den ferdige behandlede flaten skal ikke ha overflateavvik større enn angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vekt av slipt/frest/fjernet masse. Enhet: tonn D Fresing og fjerning av asfaltbelegning b-e) Omfatter fresing eller fjerning av fuktisolering, avrettingslag, bindlag og slitelag av asfalt. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Som prosess Enhet: tonn Prosessen gjelder fjerning av asfaltbelegning over eksisterende kulvert. tonn 15 4-E Bekkekulvert 47 4-E E E FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 4 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 4 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng Steinplastring b) Omfatter plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, samt plastring som erosjonsforebyggende tiltak forøvrig. Der masser til plastring tas fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialer medtatt i andre prosesser, f.eks.prosess 6 eller tilsvarende. Materialer til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt / av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosessen omfatter alle arbeider og leveranser i forbindelse med erosjonssikring som vist på tegn. nr. K10. Omfatter også tetting av hulrom mellom stein i plastring. Steinstørrelse på valgte masser skal godkjennes av byggherre. b) Til plastring benyttes egnet stein til plastring, dm= 700mm. m 0

352 Statens vegvesen Region Øst D E 5. 4-E 5. 4-E 5. 4-E E FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 51. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Fiberduk bruksklasse Frostsikringslag d) Enhet: m². Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Varmeisoleringsmaterialer er mekanisk relativt svake og krever forsiktig behandling for at de ikke skal skades under utleggingen og senere under påføringen av overbygningsmaterialene. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) d) Omfatter levering og frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS), og tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Det skal benyttes plater som har korttids trykkfasthet minst 500 kn/m², og minst 700 kn/m² ved bruk av sementstabilisert grus (Cg) over platene. Platene skal ikke inneholde skadelige KFK-forbindelser og bromerte flammehemmere. Det skal om mulig benyttes plater i full isolasjonstykkelse. Dersom isolasjonslaget må bygges i flere lag, skal platene i det andre laget dekke fugene i det første laget. Platene skal legges med sprekker mindre enn 5 mm, maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene må en unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Gruslag skal ha en tykkelse på minst 0, m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess 51. eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Prosessen kommer kun til anvendelse etter avtale med byggherren. b) Som isolasjon benyttes 110mm plater av ekstrudert m 150

353 Statens vegvesen Region Øst D E E E polystyren (XPS), min. trykkfasthet 700kN/m ved korttidslast og 50 kn/m ved langtidslast ved maks % deformasjon. Praktisk varmekonduktivitet skal være 0.00 W/mK eller bedre. TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk. m 10 Prosessen omfatter fundament for lysmast, montert på konstruksjonen. Omfatter også trekkerør fra nærmeste trekkekum og jordingspunkt. Jordingspunktet utføres som prosess 6.175, sted. stk E LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 1. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 5. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av

354 Statens vegvesen Region Øst D1-54 stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres E Gravearbeider over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess 8.1. Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til

355 Statens vegvesen Region Øst D1-55 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ E E E Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ m 00 Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS

356 Statens vegvesen Region Øst D E Prosessen gjelder alle ulemper forbundet med arbeider i og ved elveløpet. Rensk over vann Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. RS Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0, m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0, m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² E E E E Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop over vann d) Omfatter rensk og avretting til uberørt grunn etter utgraving av byggegrop over vann. Rensken utføres uten omrøring av massene slik at fundamentet kan støpes mot uberørt grunn med fasthet tilsvarende de naturlig lagrede massene. Avrettet bunn skal være jevn og uten groper og grøfter dannet av for eksempel tenner på graveskuff. Maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn er -100 mm, +100 mm. Mengden måles som prosjektert avrettet og rensket areal, jf prosess 81.. Enhet: m² Transport av masser Omfatter transport, tipping og utplanering av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, inklusiv eventuelle tippavgifter/leveringsgebyrer eller tilsvarende. Opplasting er tatt med i graveprosessene. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport på land Omfatter transport på land. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Transport på land innen anleggsområdet Omfatter transport innenfor anlegget samt tipping. Bruk og eventuell mellomlagring av massene innen anlegget skal på forespørsel forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i byggegropa. Enhet: m³ Overskuddsmasser transporteres til tipplass som entreprenør selv skaffer. m 150 m 00

357 Statens vegvesen Region Øst D E Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ E E E Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess 5.1. For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sprengt stein Gjelder eventuell masseutskifting under bunnplate. b) Sprengt stein 0mm>d>50mm Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. m 50 b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 4.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 5.1, ev. fiberduk inngår i prosess 5. og eventuell isolasjon mot frost i prosess 5.. Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 00 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 10 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,06 mm siktet for materiale < 0 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 5.). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen

358 Statens vegvesen Region Øst D1-58 prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ E Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0, m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0, m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess 81.6 pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0, m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +0 mm, -50 mm - Overflateavvik: 0 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0, m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Gjelder bunnplate og avlastningsplater b) 150mm pukk -56mm, forkilt med pukk -mm m 10

359 Statens vegvesen Region Øst D E Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ 84 4-E b) Sprengstein med maks d = 00 benyttes. BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 47, NS 465 (NS-EN 1670 når denne har erstattet NS 465) og NS-EN 06-1 med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. m 0 d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS 47. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F. a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik,

360 Statens vegvesen Region Øst D1-60 monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 0 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell 84-. Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess 84.5, toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS 465. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister

361 Statens vegvesen Region Øst D1-61 tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN E Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS

362 Statens vegvesen Region Øst D E Omfatter også hensynet til ekstra påkjenninger på reis i de perioder det er stor vannføring i elva. Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84. gjelder følgende: - Delprosessene under samt 84.8 omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene 84.5, 84.55, 84.61, 84.7, 84.74, og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under 84.6 og 84.7 inngår i de nevnte delprosessene 84.6 og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under 84.6 eller 84.7, regnes inkludert i delprosessene samt 84.8 og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. RS b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 5. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 0 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at

363 Statens vegvesen Region Øst D1-6 støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² E Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 00 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a.

364 Statens vegvesen Region Øst D E Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt E Prosessen gjelder bunnplate, bakside vegger/takplate og vingemurer, samt overgangsplater. Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. m 10 Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten E E E Prosessen gjelder vegger/vingemurer og uk takplate, samt kantbjelke. Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 100 Gjelder opplegg for overgangsplater m E Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m

365 Statens vegvesen Region Øst D E E E Gjelder kantbjelke Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 6 m 4 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkl. ev. avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam, rester av herdemembran etc. d) Ev. påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m² E Prosessen gjelder støpeskjøter med gjennomgående armering fra takplaten til overgangsplaten. Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess 8.7. Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess m 7 b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS 576-, skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS 47. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar.

366 Statens vegvesen Region Øst D1-66 d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS 465. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 5 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr. 171 eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 465 Fig. c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn E E E E E Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS 576-, og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess 84.. Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø1 Armering B500 NC, Ø16 Armering B500 NC, Ø0 Armering B500 NC, Ø5 tonn tonn 6 tonn 4 tonn 1

367 Statens vegvesen Region Øst D E E E Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen Rustfri armering Ø16 Gjelder innfestning av overgangsplate E b) Syrefast kamstål i henhold til NS-EN nummer ø16c500, L=100mm, Mengden angis som antall innfestinger. Enhet: stk Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. stk 0 b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN 06-1 og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-0 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 4,5 eller 5,5 og i samsvar med

368 Statens vegvesen Region Øst D1-68 reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B5 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 06-1 og NS-EN 160 skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 5 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA5 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1, % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0, - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 8 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 0 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres

369 Statens vegvesen Region Øst D1-69 ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-0 skal silikadoseringen være - 5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-0 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 00 kg/m³ eller over 500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN 06-1 kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff.

370 Statens vegvesen Region Øst D1-70 Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ±,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45,,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 06-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 06-1 være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for

371 Statens vegvesen Region Øst D1-71 fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 8 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 9. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i

372 Statens vegvesen Region Øst D1-7 lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,5 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater

373 Statens vegvesen Region Øst D1-7 Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-0 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver

374 Statens vegvesen Region Øst D1-74 for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ E Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen E Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B0 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² E E E Gjelder under bunnplate og overgangsplater. Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet m 10 m 95

375 Statens vegvesen Region Øst D1-75 overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² E Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess E For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Prosessen gjelder bunnplate, kantbjelke og overgangsplater. Avretting og bearbeiding av brudekke b) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. m 110

376 Statens vegvesen Region Øst D1-76 Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 0 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1: vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver E Avretting og bearbeiding av brudekke som skal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. Betongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. Alle slike defekter med høyde over mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. m 40

377 Statens vegvesen Region Øst D E E Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdning med herdemembran Omfatter påføring av herdemembran på fersk betongoverflate. b) Dersom betongoverflaten ikke er utsatt for uttørking, kan prosessen utgå eller tidspunktet for utførelse av den forskyves etter avtale med byggherren. Herdemembranen skal være dokumentert å fungere uten å sprekke eller løfte seg, også om den utsettes for vind. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde og med slikt utstyr at det oppnås full dekning (erfaringsmessig forbruk 0,4-0,5 l/m²) umiddelbart etter ferdigbehandling av overflaten E E Herdemembranen må ikke påføres støpeskjøter og armering. Herdemembranen skal ikke påføres ved sprøyting når det blåser. Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. b) Omfatter tildekking av fersk/herdnende betongoverflate med plastfolie eller annen tett overdekning. Plastfolien må være tilstrekkelig robust til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme på den. Dersom entreprenøren velger å benytte isolasjonsmatter av Ethafoam eller tilsvarende for isolering mot lave temperaturer, kan disse anses å ha tilsvarende fuktisolerende effekt som plastfolie, forutsatt at mattene er uskadde og har tette omfarskjøter og tilslutninger. På fersk betongoverflate legges plastfolien ut umiddelbart etter at betongoverflaten er avrettet, ev. pusset. Dersom prosessen er beskrevet for en forskalt overflate, skal tildekkingen påføres umiddelbart etter riving av forskalingen. Tildekkingen skal holdes på plass/bli liggende i minst en uke om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det ikke er risiko for frost skal det påses at betongoverflaten hele tiden er fuktig. Om nødvendig skal det vannes under folien. Varmeisolering av betong b-e) Omfatter varmeisolering for å redusere temperaturdifferanser i betongen, samt levering, montering, avlesning, og rapportering av et tilstrekkelig antall målepunkter for å dokumentere det oppnådde resultat. Varmeisolering for å hindre frostskader eller for å oppnå raskere herdning inngår i prosess Isolering kan utføres med tildekkings-/isolasjonsmaterialer og/eller forskaling, og skal tilpasses i isolasjonsgrad og varighet slik at nærmere angitte styringskriterier oppfylles. Om ikke annet er angitt, skal temperaturdifferansene innen støpeavsnittet ikke overskride 0 C. Antall og plassering av målepunkter skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. m 150 m 150 I god tid før utførelsen, skal entreprenøren framlegge beregninger og dokumentasjon av at tiltakene er tilstrekkelige. Mengden måles som prosjektert areal som skal varmeisoleres. Enhet: m²

378 Statens vegvesen Region Øst D E E Prosessen kommer bare til anvendelse etter avtale med byggherren. Mekanisk behandling av herdnet betong Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. m 150 e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à avtrekk pr. 50 m² for de første 00 m², deretter 1 prøve pr. 00 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende E E Gjelder bruplate Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Liming med epoksy Omfatter alle materialer og arbeider ved liming av betong med epoksy, inklusiv for- og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av herdnet betong ved sandblåsing eller m 40

379 Statens vegvesen Region Øst D1-79 tilsvarende metoder, skal dette være beskrevet som egen prosess (84.6). b- Eventuell telting inngår i prosess Epoksylimet skal være egnet for kraftoverførende formål. Anvendt på vertikale flater bør limet være tiksotropisk. Materialer som skal limes fast må festes mens epoksylimet ennå er klebrig og ikke forskyves før epoksylimet er fullt herdnet. Hvis epoksylimet herdner så mye at det ikke lenger er klebrig, skal det om mulig skrapes bort eller gis ru overflate før nytt lim påføres. Flater som påføres epoksy skal være tørre og rene. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² E Liming av fersk betong til herdnet betong med epoksy Omfatter levering av epoksymaterialer, rengjøring av herdnet betongflate, påføring av lim, komprimering av den ferske betongen inntil epoksylimet, og tiltak for å sikre at epoksylimet og betongen herdner. Limfugen skal være så tynn som mulig, men tykk nok til at epoksyen får full kontakt med den ferske betongen. Påføring av limet må tilpasses framdriften i støpearbeidene slik at limet over hele flaten er klebrig når det støpes inntil. Mengden måles som prosjektert areal limflate. Enhet: m² E Prosessen gjelder overflatene på eksisterende konstruksjon som tilsluttes ny konstruksjon. Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess m 8 For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m E Fugeinnlegg b- Omfatter levering og montering av materiale som fyller fugebredden og hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler, eksempelvis asfaltimpregnert trefiberplate, asfaltpapp etc. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal av fugeinnlegg. Enhet: m² Gjelder fugen mellom takplate og overgangsplate b) Omfatter også lag asfaltpapp, 0mm EPS og 0x0mm

380 Statens vegvesen Region Øst D1-80 trelekt E Mengden måles som lengde av fuge. Enhet: m Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks. 87. Rekkverk og 87. Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. m 15 d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk E Innstøpte bolter Prosessen gjelder innstøpning av boltegrupper for feste av rekkverk 85 4-E b) Gjengestenger skal være rustfri kvalitet A4-80 i henhold til NS-EN ISO 506. Muttere, hylser og skiver skal være i samme rustfrie dokumenterbare kvalitet. Forankringsplate skal være ubehandlet. Boltegruppe og innbyrdes plassering vist på tegningene skal verifiseres av valgt leverandør og evt. tilpasses det aktuelle rekkverksystemet. Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. stk 4

381 Statens vegvesen Region Øst D1-81 b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse : Middels kontroll Kontrollklasse : Omfattende kontroll

382 Statens vegvesen Region Øst D1-8 Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. ) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse erstattes med

383 Statens vegvesen Region Øst D1-8 kontrollklasse. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. ) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn E Overflatebehandling av stålkonstruksjoner Omfatter rensing av ståloverflaten, levering og påføring av belegg samt flikking og reparasjon av overflatebehandlingen etter montasje. Prosessen omfatter også all vask/avfetting, spyling og annen rengjøring for fjerning av forurensing og støv etc. b) Supplerende maling etter montasje inngår i prosess I det følgende er korrosjonsbeskyttende system for ubehandlede ståloverflater beskrevet. Systemet er et såkalt duplekssystem bestående av et katodisk beskyttende metallbelegg og maling. Valg av korrosjonsbeskyttende system skal gjøres av byggherren. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal system nr. 1 med termisk sprøytet sink benyttes. System 1. Metallisering pluss epoksy/ polyuretan (dupleks system) Forbehandling: Om nødvendig alkalisk vask, avfetting og spyling med rent ferskvann. Blåserensing: Renhet: Sa Ruhet: Medium G, Ry5= µm Beleggsystem: 1. Minimum 100 µm ren, termisk sprøytet sink. 5-0 µm epoksy polyamid tie-coat sealer µm epoksymastik µm polyuretan eller polyuretan-akryl For siste strøk velges tykkelse i samsvar med produsentens anvisninger for den aktuelle malingstype (kfr. teknisk datablad) Total beleggtykkelse: Minimum 85 µm. Alle oppgitte tykkelser er tørrfilmtykkelser. Vedlikeholdssystemer fremgår av prosess 88.48

384 Statens vegvesen Region Øst D1-84 Hvert strøk skal ha ulik farge. Fargekode på siste dekkstrøk skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. De ulike malingsprodukter og ev. tilsetninger, tynnere etc. som skal anvendes skal være fra samme leverandør. Leverandøren skal levere tekniske datablad som inneholder følgende opplysninger: - Krav til forbehandling - Volum % fast stoff - Våtfilmtykkelse/tørrfilmtykkelse (maks/min spesifisert) - Overmalingsintervall ved 5, 10 og C (maks, min) - Anbefalt tynner (mengde og type) - Teoretisk dekkevne - Anbefalinger/krav vedrørende påføring Malinger i beleggsystem 1 skal prekvalifiseres i henhold til ISO 040 Procedure A. Malinger som tilfredsstiller krav i NORSOK M-501, "System no. 1", er prekvalifisert. (Sinkrik primer erstattes med termisk sprøytet sink og tie-coat i beleggsystemet) Tie-coat sealer skal være av type tokomponent upigmentert epoksy polyamid. I tillegg til prekvalifisering kreves dokumentert betydelig erfaring med beleggsystemet med hensyn til korrosjonsbeskyttende effekt, generell nedbrytning og overmalbarhet med vedlikeholdsbelegg. Byggherren forbeholder seg likevel retten til å avvise prekvalifiserte systemer med bakgrunn i dårlige erfaringer fra egne eller andres konstruksjoner. Alle malingsprodukter og løsningsmidler skal være lagret i den originale emballasjen og være merket etter leverandørens retningslinjer. Produksjonsnummer og holdbarhetsdato skal vises på alle beholdere. Entreprenøren skal utarbeide detaljerte prosedyrer for påføring av belegget. Prosedyren skal forelegges leverandøren for godkjenning. Prosedyren oversendes byggherren for kommentarer. For alle systemene gjelder at utførelsen skal være i henhold til de etterfølgende prosesser og leverandørenes tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelser mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Generelle utførelseskrav Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal overflatebehandlingen, med unntak av flikking etter montasje og ev. siste dekkstrøk, gjøres ferdig i verkstedet eller under tak før montasje. For å unngå korrosjon på stål og hvitrust på sink, skal blåserensing og påføring av termisk sprøytet sink og malingssystem skje uten transport eller mellomlagring utendørs eller i fuktige omgivelser og med minst mulig tid mellom hver operasjon. For påføring av malingssystem utføres de enkelte arbeidsoperasjoner

385 Statens vegvesen Region Øst D1-85 innenfor tidsvindu i henhold til malingsleverandørs anbefaling. Overflatebehandlingen skal i størst mulig grad gjennomføres før de enkelte deler sammenbygges, slik at alle deler får den foreskrevne behandling. Om nødvendig vaskes/avfettes overflaten med et alkalisk vaskemiddel og spyles med rent ferskvann slik at alle forurensninger (olje, fett, salter, vaskemiddel etc.) fjernes. Dersom overflaten er sterkt forurenset av sveiserøyk, kjemikalier, tungtløselige fettstoffer etc., må entreprenøren utarbeide spesielle prosedyrer for rengjøring. Disse forelegges byggherren for kommentarer. All blåserensing, metallbelegning og maling skal foregå ved temperaturer over 5 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 70 % for blåserensing og metallisering og lavere enn 80 % ved maling. Stålets temperatur skal ligge minst C over duggpunktet ved påføring av metallbelegg og primer, og minst C over ved de påfølgende malingsstrøk. Ståloverflater som skal overflatebehandles, skal rengjøres ved blåserensing. Malte eller metalliserte flater som er blitt forurenset, skal omhyggelig rengjøres før nytt lag maling påføres, se prosess 85.. Alt personell som utfører overflatebehandling skal ha "Fagbrev for maskinog industrimaler". Ufaglært personell skal kun delta etter individuell forhåndsgodkjenning av byggherren. Montasjeskjøter I område ved montasjesveis avtrappes de ulike lagene (blåserensing, termisk sprøytet sink, maling) med ca 100 mm for hvert lag. Det bør ikke benyttes maskering da dette vil gi markerte overganger. Alle grader i overgangene mellom de ulike lag skal utjevnes ved lett skraping med glassplate eller lett sliping. Det skal være min. 100 mm bart stål på hver side av skjøten. Når skjøtesonene er blåserenset etter utført sveising, skal overgangen metall/renset stål skrapes med glassplate eller slipes for å fjerne ujevnheter i den termisk sprøytede sinken. Deretter bygges overflatebehandlingen av skjøtesonene opp som ellers på konstruksjonen. For overflatebehandling av friksjonsflater i friksjonsforbindelser vises det til prosess Reparasjoner av overflatebehandling: Hvitrust på termisk sprøytet sink skal fjernes før overmaling. Dersom hvitrust ikke lar seg fjerne uten at metalliseringen forringes, skal stålet blåserenses til Sa og metallisering utføres på nytt. Ved skader i malingsbelegget skal kanter pusses ned og området rengjøres før det males på nytt med de antall strøk som er skadet (med sprøyte for store reparasjoner og med kost for mindre områder). Er skaden på en kant, hjørne e.l. og reparasjonen utføres med sprøyte, skal det i tillegg males lokalt med kost mellom strøkene (stripecoates). e) Dersom den termisk sprøytede sinken er skadet, rengjøres området og skaden repareres med sinkrik primer som angitt for Vedlikeholdssystem i prosess Deretter påføres epoksy tiecoat sealer og det samme malingssystem som på brua for øvrig. Større skader, dvs. skader større enn 50x50 mm, blåserenses til rent stål og metalliseres på nytt. Kontrollen skal utføres iht. utarbeidet kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Personer som er ansvarlige for inspeksjon og verifisering av kontrollarbeidet skal være kvalifisert iht. NS 476 "Regler for godkjenning av inspektører for overflatebehandling". Kontrolløren skal kunne dokumentere relevant praksis og kunnskaper tilsvarende NS 476. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på overflatebehandlingen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, ståltemperatur, etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende.

386 Statens vegvesen Region Øst D1-86 For kontrollen skal entreprenøren minst ha følgende standarder og utstyr tilgjengelig: - NS-EN ISO (Atlas for visuell kontroll av overflatens renhet) - Utstyr for tape test (NS-EN ISO 850-) - Utstyr for Bresle test (NS-EN ISO 850-6) - ISO Surface profile comparator (NS-EN ISO 850-1) - Magnetisk tørrfilmtykkelsemåler - Våtfilmtykkelsemåler - Hygrometer/Psycrometer - Lufttermometer - Ståloverflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Tape - ASTM D59 - Skarp tynn kniv - Mikroskop med lys, 0 x - Inspeksjonsspeil - Adhesjonstester (NS-EN ISO 464) Heft sjekkes i enkeltpunkter for termisk sprøytet sink og for maling mellom hvert strøk når malingsystemet er tørket og herdet. Fortrinnsvis måles heft på separate prøveplater som forbehandles og belegges parallelt med selve konstruksjonen. Heft måles iht. NS-EN ISO 464 Pull-off test. Heft for termisk sprøytet sink målt under produksjon skal være minst,5 MPa og for maling minst MPa. Skader etter heftprøver skal utbedres. Før påføring av tie-coat skal termisk sprøytet sink kontrolleres visuelt for skader, ujevnheter og forekomster av hvitrust (sinkoksyd og sinkhydroksyd). Våtfilmtykkelse skal sjekkes jevnlig under påføring. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal tørrfilmtykkelsen kontrolleres for hvert strøk og for det totale maling/beleggsystemet. Hvert strøk maling kontrolleres visuelt for helligdager, mekaniske skader, pinholes osv. Kontrollen utføres i et omfang som angitt i tabell 85.- dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Omfang som nedenfor dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Destruktive heftprøver kan, etter avtale med byggherren, tas på spesielle prøveplater som belegges parallelt med selve arbeidet ) Utvendige kasser og store livplater, platebærere

387 Statens vegvesen Region Øst D1-87 ) Vanlige platebærere 4) Fagverksstaver og områder med mye stivere etc. 5) Som element regnes ferdig enhet fra verksted som skal monteres på brusted e.l. (fagverksstav, tverrkryss, bjelke osv.) Tykkelser skal kontrolleres med magnetisk tykkelsesmåler iht. NS-EN ISO 178. Måler kalibreres hver fjerde brukstime ved bruk av folier i det aktuelle tykkelsesområdet. Det skal kalibreres på planslipt flate og det gjøres et fradrag på 0 µm på de verdier som måles for belegg på blåserenset flate dersom ikke annet er gitt i den spesielle beskrivelsen. Hver punktmåling er et gjennomsnitt av tre målinger i avstand 100 mm. Ingen punktmåling, dvs gjennomsnitt av tre målinger, skal være mindre enn 90 % av spesifisert tykkelse. Eksempel på avlesninger: Avlesninger skal registreres. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. Mengden måles som summen av den del av ståldelenes overflate som skal overflatebehandles. Overflaten beregnes for hvert enkelt posnummer i materiallisten uten fradrag for hull og uten tillegg for skrueforbindelser og lignende. Enhet: m² E E Metallisering Omfatter varmsprøyting (termisk sprøyting) med sink og varmforsinking. Som prosess 85.. Enhet: m² Varmforsinking b-e) Omfatter forbehandling og metallisering basert på varmforsinking, (dypping i flytende sink). Ved overmaling omfatter prosessen også avfetting/vask og lett blåserensing før maling. Med varmforsinking forstås sinkbelegging ved neddypping i flytende sink. All forbehandling med alkalisk avfetting og beising samt varmforsinking skal foretas iht. NS-EN ISO 1461, og belegget skal tilfredsstille kravene i denne standard. Ståloverflaten forbehandles med alkalisk avfetting for fjerning av fett og annen forurensning og beising for fjerning av korrosjonsprodukter og glødeskall. Valg av beleggtykkelse Dersom tykkelse på varmforsinket belegg skal være større enn minimumstykkelser beskrevet i NS-EN ISO 1461 vil dette fremgå av andre deler av prosesskoden som refererer til denne prosessen eller det skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det er en forutsetning at valg av forbehandling, stålmaterialer og godstykkelser gjør det mulig å oppnå spesifisert tykkelse på sinkbelegget. Beleggtykkelsen inndeles i følgende klasser, avhengig av behovet for beskyttelse, godstykkelse og grunnmaterialets sammensetning og

388 Statens vegvesen Region Øst D1-88 overflatebeskaffenhet: Klasse A: Beregnet på gjenstander til alminnelig bruk. Beleggtykkelsen i tabell svarer til minste beleggtykkelse i NS-EN ISO 1461 og kan oppnås på de fleste stål- og støpejernsorter. Klasse B: Beregnet på gjenstander til svært korrosivt miljø og/eller når det kreves lang levetid. Denne klassen vil være aktuell for de fleste av Statens vegvesens konstruksjoner langs veiene, som ikke i tillegg skal ha dekksjikt. Beleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter og på varmvalsede stålsorter uten silisium hvis overflaten er blåsrenset med stålkuler. Klasse C: Beregnet på gjenstander i ekstremt korrosivt miljø og/eller når det kreves ekstra lang levetid. Beleggtykkelsene i tabell kan oppnås på varmvalsede, silisiumtettede stålsorter hvis silisiuminnholdet er over 0, %. Merknad: Før klasse B eller C foreskrives må egnet stålsort være spesifisert. Videre bør utførende varmforsinker rådspørres. Blank overflate med ren sink kan ikke oppnås for klasse B og C. Ved varmforsinking utløses indre spenninger i materialet, slik at skadelige deformasjoner kan oppstå. Eventuell kaldretting skal skje i samråd med byggherren. Hvis varmforsinkingen blir skadet, f.eks. ved boring av hull eller kaldskjæring i ferdig forsinkede ståldeler, må dette utbedres omgående. Byggherren bestemmer om Vedlikeholdssystem (prosess 88.48) eller metallisering skal brukes. Ved autogenskjæring må herdesonen slipes bort før behandling. Varmforsinket stål som skal påføres maling eller pulverlakkeres, skal ikke håndteres, transporteres eller mellomlagres utendørs eller i fuktige omgivelser. Det skal være minst mulig tid mellom varmforsinking og videre belegning. Dette for å unngå hvitrust.

389 Statens vegvesen Region Øst D E E Nupper og klumper skal generelt fjernes etter varmforsinking. Varmforsinkede flater som skal males, avfettes/vaskes og blåserenses svært lett med finsand (0, - 0,5 mm) og løse partikler fjernes. Varmforsinkede flater som skal pulverlakkeres skal ikke blåserenses. Når det gjelder varmforsinking av skruer, muttere og gjengede detaljer, vises det til prosess 85.1 og NS-EN ISO Som prosess 85.. Enhet: m² m BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense

390 Statens vegvesen Region Øst D1-90 underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = Jevnhetsklasse og : Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 154 for betongdekker og NS-EN ISO 464 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess 84.6 eller 84.6 og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal

391 Statens vegvesen Region Øst D1-91 entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 154). Det skal tas 1 prøve bestående av enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1, MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode 15.54, dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn E Full fuktisolering - A Omfatter full fuktisolering type A-1 med epoksy og støpeasfalt, type A- med prefabrikkert membran, type A- med polyuretan eller type A-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling.

392 Statens vegvesen Region Øst D1-9 Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri ) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging.

393 Statens vegvesen Region Øst D1-9 Prefabrikkert membran for fuktisolering type A- og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen ) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A- skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 140. Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -0 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP) for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 008 benevnes C60BP og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN 1808 og NS-EN 140. Topeka 4S for fuktisolering type A-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt

394 Statens vegvesen Region Øst D1-94 for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 16 Vann og frostsikring i tunneler (006). Fuktisolering type A-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A-1, A- og A-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A-. Underlagets temperatur skal ligge minst C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A- 1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1- kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse -4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet.

395 Statens vegvesen Region Øst D1-95 På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A- med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 0 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 0 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes.

396 Statens vegvesen Region Øst D1-96 Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse 15-0 mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A- med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0, kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta /Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A- 4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter -4 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 1 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A-4 legges med tykkelse 1 ± mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m²

397 Statens vegvesen Region Øst D E E Fuktisolering type A- Omfatter fuktisolering type A- med prefabrikkert membran og beskyttelseslag på betongdekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Prefabrikert asfaltmembran Gjelder membran fra bruplate ned på overgangsplater E E b) Bituminøs vanntett klebemembran, tykkelse mm. Membranen skal være godkjent iht. Håndbok 16. Membranen klebes til vertikal del av takplate samt 00mm inn på takplate. Membran klebes 0,5m ut på overgangsplate. Arbeidet utføres iht. leverandørens anbefalinger. Fuktisolering type A-4 Omfatter fuktisolering type A-4 med PmBE60 (C60BP) og Topeka 4S på betong-, stål- og tredekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder takplate på ny og eksisterende kulvert. Avslutning av membran over prefabrikkert membran er også inkludert. Membran over eksisterende kulvert skal legges i to faser på grunn av trafikkavvikling Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. Beslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess m 1 m 90

398 Statens vegvesen Region Øst D Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer 1.445, eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. For øvrig som prosess 87.1, prosess 87.1, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS E Tilslutning mot kantdrager/føringskant Omfatter tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og føringskanter eller kantdragere. Belegningsklasse A1 Asfaltslitelag og A Forenklet fuktisolering Umiddelbart etter legging av slitelag forsegles overkant slitelag i en bredde på 40 cm ut fra føringskant eller kantdrager med gjentatte påføringer med PmBE60 (C60BP) til metning. Så avstrøs overflaten med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm til overskudd av sand på overflaten (løs sand) for å påskynde brytning og hindre uønsket klebing når brua trafikkeres. Belegningsklasse A Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 0 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/ kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Dersom det benyttes prefabrikkert membran kan alternativ løsning for tilslutning mot føringskant/kantdrager fra leverandør benyttes. Denne skal legges frem for byggherren for kommentarer før arbeidene utføres. Løsninger som inkluderer innslissing og/eller bruk av beslag for etablering av tilslutning tillates ikke E Ved bruk av belegningsklasse A Full fuktisolering type A-, er spesiell tilslutning til kantdrager ikke nødvendig, men det skal komprimeres godt inn mot denne. Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m m 10 Rekkverk Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet

399 Statens vegvesen Region Øst D oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk og Håndbok 68 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV0 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,5 mm og spesifikk overflate større enn 5 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO 506. Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste

400 Statens vegvesen Region Øst D1-400 kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess 86.. Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk og Håndbok 68 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 1 Rekkverk, Håndbok 67 Standard vegrekkverk, Håndbok 68 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess 84.. Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med 10-0 mm trekantlist. Armering

401 Statens vegvesen Region Øst D1-401 Som prosess 84.. Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 4 timer. Stålarbeider Som prosess 85., 85. og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86. Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 100 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 100 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.. Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 50 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess 84.. Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i

402 Statens vegvesen Region Øst D1-40 d) gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m E Kjøresterkt rekkverk i stål Omfatter levering og montering av kjøresterke brurekkverk i stål. Gjelder også for bybrurekkverk. Som prosess 87.. Enhet: m E Prosessen gjelder Ørsta brurekkverk type BR eller lignende. b) Styrkeklasse H Lengden av rekkverk angis som lengden mellom første og siste stolpe. Vannavløp og andre rørsystemer Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess m 6 b- Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN

403 Statens vegvesen Region Øst D Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS E E Drenering b) 150 mm drensrør. Elektroarbeider Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. m 0 b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess 85.4 eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess 88.. Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68

404 Statens vegvesen Region Øst D1-404 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN 1696 og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF 006. Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS E Elektroinstallasjoner Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for komplett elektrisk installasjon for elektrisk og maskinelt utstyr på bru/ferjeleie. På bruer omfatter prosessen levering og montering av trekkerør for kabelgjennomføringer i brudekker før støpearbeider, varmekabler på vannavløp osv. For ferjeleier omfatter prosessen komplett elektroinstallasjon som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder levering, legging, montering og innstøping av trekkerør ifm konstruksjoner. Kostnader med muffer skal være inkludert i enhetsprisene. Det skal også inkluderes tolking og trykkprøving av alle trekkerør,samt levering og inntrekking av ny trekketråd. Prosessen omfatter også nødvendige monteringsjern for å sikre at trekkerørene får den plassering som vist på tegningene. Dette gjelder også fastholding for å hindre rørene i å flyte opp under utstøping

405 Statens vegvesen Region Øst D1-405 b) Trekkerør 110 mm skal leveres utført i PE matereiale med ringstivhet SN8. Fleksible trekkerør skal leveres som dobbeltveggede rør, utført i PE materiale med ringstivhet SN8. Alle trekkerør for Statens vegvesen skal være oransje (RAL 00) og merkes utvendig med Statens vegvesen.trekkerør for E-verk skal være røde. Farge på rørene kan bli endret, entreprenør må avklare farge med byggherre før rør bestilles. Festepunktene må ligge så tett at rørene ikke får uønsket nedbøyning/oppbøyning mellom punktene; 1-1,5 m senteravstand. Rørene føres tilstrekkelig langt ut av konstruksjon for skjøting og videreføring. Tolking skal utføres etter at rørene er omfylt/innstøpt og ovenforliggende masser er komprimert. Entreprenør skal varsle byggherren senest 1 uke før arbeidet med tolking/trykkprøving av trekkerør/dl-rør påbegynnes. Tolking skal skje ved at tolken dras gjennom rørene med håndmakt. Tolken festes til innlagt trekketråd. Bak tolken festes en ny trekketråd som blir liggende igjen i røret etter tolkingen. Etter at tracéen er tolket, dokumenteres dette på tracétegningene med eventuelle merknader om hvor oppgraving ble utført pga. deformasjon og skjøting for utbedring. DL-rør skal tolkes med spesiell sonde og skal i tillegg trykkprøves iht. leverandørens spesifikasjoner E Trekkerør Ø110 mm Mengde måles som lengde lagt trekkerør. Enhet: m m E E Trekkerør Ø160 mm Mengde måles som lengde lagt trekkerør. Enhet: m m 1 Trekkerør Ø40 mm Mengde måles som lengde lagt trekkerør. Enhet: m m 1

406 Statens vegvesen Region Øst D E INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Omfatter inspeksjon, drift og vedlikehold av bruer og ferjeleier. b- Prosessen omfatter alle kostnader for å utføre arbeidene slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles og oppsamling og deponering av avfall utføres i henhold til Håndbok 11 Avfallshåndtering. Materialer og utførelse skal være i samsvar med offentlig regelverk og gjeldende retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer. Alt vann som benyttes skal være ferskvann uten skadelige stoffer for brukonstruksjoner eller maling. Arbeidene skal utføres slik at spredning av fiskesykdommer og uønskede arter ikke forekommer. Ferskvann som skal brukes ved arbeider på bruer over eller ved vassdrag, skal hentes fra kilder hvor det kan dokumenteres at kvaliteten er tilfredsstillende eller fra vassdrag som berøres av arbeidene. Alt utstyr skal desinfiseres før oppstart dersom dette kan være urent. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS E E Betongarbeider b-e) Omfatter vedlikehold av armert betong i bruer og ferjeleier. Det vises til prosess 84 Betongarbeider, norske standarder vedrørende betong og betongkonstruksjon, bl.a. NS 47 samt standarder referert til i denne og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Mekanisk reparasjon Omfatter vedlikehold av betong. Hvis ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen omfatter prosessen følgende arbeidsoperasjoner: - Inspeksjon - Referansefelt - Fjerning av betong - Armeringsarbeider - Forbehandling - Forskaling - Rengjøring og forvanning - Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøpning - Etterbehandling (herdetiltak) Dersom den spesielle beskrivelsen angir oppmørtling for hånd, inngår korrosjonsbeskyttelse av armering og ev. heftbru i prosessen. Rengjøring av konstruksjonen og grunnen samt oppsamling og bortkjøring og deponering av brukte blåsemidler, fjernet betong etc., inngår i prosessen. Ved arbeider over vann og vassdrag fremgår ev. tilleggskrav til oppsamling av den spesielle beskrivelsen. b) Reparasjon av riss og sprekker inngår i prosess Det vises til prosess 84., prosess 84.4 og Norsk Betongforenings publikasjon nr. 7, Retningslinjer for sprøytebetong. Entreprenøren skal dokumentere at valgte materialer tilfredsstiller de spesifiserte kravene. Materialene skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produkt ikke forringes. De skal oppbevares og merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling mellom, eller sammenblanding av, forskjellige produkttyper og kvaliteter. Samtlige materialer som benyttes i en reparasjon skal være forenlige med hverandre. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer fra samme leverandør for å sikre dette. Dersom entreprenør ønsker å utføre reparasjoner med

407 Statens vegvesen Region Øst D1-407 materialer fra ulike leverandører, skal dokumentasjon på at materialene er forenlige med hverandre, fremlegges byggherren for uttalelse. Spesielle materialkrav ved bruk av elektrokjemiske metoder Dersom den mekaniske reparasjonen gjøres i forbindelse med realkalisering/kloriduttrekk eller ved installasjon av katodisk beskyttelse, må reparasjonsmaterialene ikke ha egenskaper som vesentlig reduserer eller forhindrer effekten av disse metodene. Reparasjonsmaterialenes fasthet og andre viktige egenskaper for bæreevne og bestandighet skal samtidig ikke være dårligere enn det som ble lagt til grunn ved prosjektering av konstruksjonen/konstruksjonselementet. Alt vann som benyttes til rengjøring, meisling, forvanning etc., skal være ferskvann uten innhold av skadelige stoffer for fersk eller herdet armert betong. Trykkluft skal være oljefri. Armering Armering skal være i henhold til prosess 84., og dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i kvalitet B500NC. Dersom det skal benyttes rustfri armering, skal armeringskvalitet, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være kamstål i rustfritt stål iht. NS-EN 10088, nummer eller tilsvarende med mål og mekaniske egenskaper iht. NS Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal ny armering til erstatning for skadet armering legges inn med samme diameter, form og føring som den opprinnelige Reparasjonssystem med håndmørtling Korrosjonsbeskyttelse på armering skal være sementbasert og alkaliebestandig. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelsen ha dokumenterte egenskaper mht. motstand mot kloridinntrengning. Heftbru Heftbru skal tilfredsstille krav til heftbru for bærende reparasjoner i henhold til NS-EN Det skal brukes heftbru som gir fullt konstruktivt samvirke mellom reparasjon og underlagsbetong. Ved avtrekk skal brudd gå i underlaget eller reparasjonsbetongen.

408 Statens vegvesen Region Øst D1-408 Håndmørtel skal tilfredsstille følgende krav: Reparasjon med sprøytemørtling Sprøytemørtel skal tilfredsstille følgende krav: Størkningsakselerator tillates ikke brukt. Betong for utstøping Betong for utstøping skal være i henhold til prosess 84.4 og, dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, i betongkvalitet B45 SV-40. Dmaks velges ut fra geometri, armeringstetthet og hindringer for utstøping og skal angis i den spesielle beskrivelsen. Dersom det er nødvendig med

409 Statens vegvesen Region Øst D1-409 hurtig herding av hensyn til trafikkavvikling, skal dette angis i den spesielle beskrivelsen. Herdemembran som prosess Andre materialkrav skal fremgå av den spesielle beskrivelsen Det vises til prosess 84.4 og Norsk Betongforenings publikasjon nr. 7: Retningslinjer for sprøytebetong. For alle arbeider gjelder at utførelsen skal være iht. beskrivelsen og leverandørens tekniske datablad. Der det er uoverensstemmelse mellom prosessene og databladene, skal byggherren informeres og valg foretas i samråd med leverandøren. Reparasjonsarbeidene skal utføres med metoder og utstyr på en slik måte at det blir god samhørighet mellom de ulike deloperasjonene. Arbeidene skal ikke utføres ved temperaturer lavere enn +5 C. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, skal alle synlige sår, steinreir og avskallinger repareres. Videre skal alle delamineringer (bom) og mangler som innstøpt treverk, osv., utbedres. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal alle spiker, båndstål og andre stålbiter, armeringsstoler i plast, osv., fjernes, og utmeislede sår mørtles opp. (Som oftest nødvendig ved bruk av elektrokjemiske metoder eller etterfølgende overflatebehandling av betongen). Ved bruk av elektrokjemiske metoder må det vurderes om det tidligere er benyttet materialer eller reparasjonsmaterialer (for eksempel herdemembraner, epoksymørtel, vannavvisende impregnering, overflatebehandling med epoksy etc.) som vil kunne forhindre strømgjennomgang i så stor grad at metoden ikke gir tilfredsstillende resultat. Tiltak må fremgå av den spesielle beskrivelsen. Inspeksjon Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen utføres inspeksjon som nær visuell inspeksjon supplert med kontroll av bom på samtlige betongoverflater som skal vedlikeholdes. Dersom større flater skal sandblåses eller prikkhugges med vannmeisling, utføres inspeksjon i etterkant, da dette erfaringsmessig vil avdekke flere skader/mangler. Alle skader merkes opp på konstruksjonen slik at utmeisling av sår avgrenses. Dersom det avdekkes skader som kan ha betydning for bæreevnen skal byggherren varsles umiddelbart. Referansefelt Hensikt med referansefelter er: - Verifikasjon av at arbeidene vil bli utført med tilfredsstillende håndverksmessige kvaliteter. - Kontroll av at arbeidsprosedyrer i kvalitetsplanen gir tilfredsstillende resultat eller må endres. - Avdekke uforutsette forhold som medfører behov for nye arbeidsprosedyrer eller om arbeidsprosedyrer må endres. - Benyttes for innkalibrering av for eksempel vannmeislingsutstyr for selektiv meisling osv. - Fungere som omforent referanse på tilfredsstillende utførelse etter ulike arbeidsoperasjoner. Referansefeltene må da stå åpne slik at disse kan benyttes i hele arbeidsperioden. Generelt skal det etableres referansefelt med bruk av alle kritiske eller gjentagende arbeidsprosedyrer før oppstart av arbeider i større skala. Referansefelt skal godkjennes av byggherren før videre arbeider kan igangsettes. På referansefelt skal det dokumenteres at utførelseskrav og kontrollkrav blir oppfylt. Lokalisering og størrelse på referansefelt må fremgå av den spesielle

410 Statens vegvesen Region Øst D1-410 beskrivelsen. Fjerning av betong Konstruksjonens sikkerhet Av hensyn til konstruksjonens sikkerhet må begrensninger for fjerning av betong sammen med forutsatt rekkefølge mellom meisling og oppmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og nødvendig betongfasthet før meislearbeider kan fortsette, angis i den spesielle beskrivelsen og følges nøye. Disse begrensningene gjelder foran alle andre meislingskriterier. Dersom det under arbeidene avdekkes store/dype skader som overgår gitte begrensninger for meisling og/eller sterkt korrodert armering, skal byggherrens representant varsles omgående. Utforming av utmeislede sår Sårkanter på gjenstående betong må utformes slik at god utstøpning sikres. Ved sprøytemørtling skal sårkanter danne en vinkel på ca. 45 grader med betongoverflaten. Bruk av vinkelsliper er akseptabelt dersom dette gjøres for å gi en skarp overgang mellom meislede og umeislede flater av hensyn til estetikk. Kutt skal da maksimalt være i 10 mm dybde. Bruk av vinkelsliper utover dette tillates ikke. Armering hvor tverrsnittets omkrets frilegges mer enn 50 % skal frilegges helt. Armering skal da frilegges tilstrekkelig til at denne lar seg omstøpe. Den frie avstanden mellom armeringsstålet og betongunderlaget skal etter blottlegging være minimum 0 mm. Metode Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen benyttes mekanisk meisling med håndholdt utstyr (håndmeisling) eller vannmeisling. Dersom miniblasting kan aksepteres, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Dersom det skal utføres selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot, skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Håndmeisling Ved håndmeisling skal meiselmaskin være av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Det skal ikke meisles direkte på armeringen. Vannmeisling Selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot skal utføres av firma som er godkjent iht. Vegvesenets godkjenningsordning for vannmeisling og med vannmeislingsutstyr som er godkjent for selektiv vannmeisling. Ved selektiv vannmeisling skal utrustningen kalibreres mot midlere avvirkningsdybde i henhold til den spesielle beskrivelsen. Ved vannmeisling av betong til spesifiserte dybder skal kalibrering utføres slik at dette er mulig å få til i hvert enkelt tilfelle. Det skal sørges for god bortledning av vann. Øvrig Betong som uaktsomt fjernes i større omfang enn bestemt eller gjenværende betong og armering som skades eller løsner, er entreprenørens ansvar og skal utbedres vederlagsfritt av entreprenøren. Armeringsarbeider Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal frilagt armering rengjøres med blåserensing (sandblåsing) til Sa etter NS-EN ISO , dvs. nesten alt glødeskall, rust og fremmedpartikler skal

411 Statens vegvesen Region Øst D1-411 fjernes. Når blottlagt armeringsoverflate har høyt saltinnhold (klorider), skal denne rengjøres med høytrykkspyling før rengjøring med blåserensing. Videre skal armeringsoverflaten være fri for støv og løse partikler. Frilagt armering som kan ha høyt saltinnhold på armeringsoverflaten skal rengjøres med høytrykkspyling så nærme tidspunkt for oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping som mulig. Korrosjonsbeskyttelse av armering utføres kun ved håndmørtling når armeringsoverdekningen er mindre enn konstruksjonens spesifiserte armeringsoverdekning og det er angitt i den spesielle beskrivelsen at det skal trekkes av jevnt med betongoverflaten. Korrosjonsbeskyttelse av armering benyttes ikke ved bruk av elektrokjemiske metoder. Korrosjonsbeskyttelsen skal dekke godt, også på baksiden av armeringen. Korrosjonsbeskyttelsen skal påføres samme dag som rengjøringen har funnet sted. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelse påføres umiddelbart etter rengjøring. Leverandørens anvisninger skal følges. Fjerning av armering er ikke tillatt uten byggherrens godkjenning. Armering som er svekket eller korrodert bort, erstattes med ny etter avtale med byggherren. Ved begrenset mekanisk reparasjon eller påstøper hvor eksisterende armering blir delvis liggende i karbonatisert eller kloridholdig betong eller dersom det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende bestandighet, benyttes rustfri armering. Armering som har løsnet i forbindelse med meisling skal bindes opp på nytt med samme armeringsføring som før meisling. Armeringsarbeid utføres for øvrig i henhold til prosess 84.. Forbehandling Håndmeislede flater skal sandblåses grundig. Etter miniblasting skal sårflatene hugges rene med meiselmaskin av type lett håndholdt med maksimal vekt på 6 kg og slagfrekvens > 50 Hz. Til slutt skal meislede flater sandblåses grundig. Flater som ikke er meislet, men som det skal mørtles opp/sprøytemørtles/ støpes mot, skal dersom annet ikke er angitt i den spesielle beskrivelsen, sandblåses grundig og fremstå uten slamhud eller forurensing og med delvis frilagt tilslag og ru overflate. Umiddelbart etter vannmeisling skal flater rengjøres grundig med høytrykkspyling slik at uhydratisert sement ikke binder av og forhindrer heft. Dersom dette ikke gjøres må ny vannmeisling gjennomføres med påfølgende rengjøring umiddelbart etterpå. Skygger under armering skal fjernes med håndholdt utstyr slik at god omstøping sikres. Forskaling Forskaling utføres iht. prosess 84.. Forskaling skal utføres slik at avforskalte flater får en overflatestruktur og farge tilsvarende omkringliggende betongoverflater. Forskaling skal slutte tett inntil eksisterende betong i overganger og være så stiv at det blir en jevn overgang i overflaten mellom utstøping og eksisterende betong uten skjemmende sprang eller lepper. Rengjøring/ forvanning Underlaget skal forvannes godt og i minst ett døgn før påføring av sementbasert heftbru og oppmørtling/sprøytemørtling/utstøping igangsettes. Eksisterende betongoverflate skal være overflatetørr og svakt sugende når påføring pågår. Umiddelbart før oppmørtling/sprøytemørtling/støping skal underlag rengjøres og være fritt for støv, sementslam, olje, fritt vann etc. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping

412 Statens vegvesen Region Øst D1-41 I den spesielle beskrivelsen skal begrensinger i tykkelse på håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping fremgå slik at konstruksjonen ikke påføres tilleggslaster som fører til at bæreevnen blir for lav. Lufttemperatur under oppmørtling/sprøytemørtling skal være mellom +5 og +5 C. Ved temperaturer over +5 C kan påføring gjennomføres, dersom det settes i verk spesielle beskyttelsestiltak mot direkte solpåkjenning og uttørking. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping skal utføres snarest mulig etter rengjøring av underlag og senest dager etter avsluttet fjerning av betong og forbehandling. Når armeringsbeliggenheten er slik at avtrekking jevnt med betongoverflaten gir overdekning som er mer enn 10 mm mindre enn spesifisert armeringsoverdekning for konstruksjonen (minimumsoverdekning) skal, dersom noe annet ikke fremgå av den spesielle beskrivelsen, håndmørtling/sprøytemørtling utføres slik at armeringen sikres minimumsoverdekningen. Ved håndmørtling/sprøytemørtling av utmeislet sår skal det ikke påføres mørtel på umeislede flater slik at det dannes lepper utenfor rand på utmeisling. Overgangene mellom reparasjon og gammel betong skal bearbeides slik at disse blir jevne og uten at riss eller svakhetssoner oppstår. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal påføring av mørtel utføres med tørrsprøyting eller utstøping. Håndmørtling Dersom den spesielle beskrivelsen angir håndmørtling, skal ev. heftbru kostes godt inn i underlaget, også bak armeringen, og dekke alle sårflater. Mørtelen legges vått i vått med heftbrua og påføres med tykkelse i hver etappe som ikke overstiger maksimal tykkelse i henhold til leverandørens anvisninger, og tilpasset sårets utforming. Dypere sår bygges opp i to eller flere omganger umiddelbart etter at mørtelen har satt seg. Det skal da forvannes i nødvendig grad mellom lagene som beskrevet for forvanning. Dersom det går lengre tid mellom hver etappe skal ev. heftbru også påføres mellom lagene. Mørtelen pakkes slik at fullstendig oppfylling rundt armeringen oppnås. Sprøytemørtling Før sprøytearbeidene starter skal utstyr og tilrigging samt hver enkelt sprøyteoperatør være godkjent av byggherren. Sprøyteutstyret skal ha trinnløs kapasitetsregulering med proporsjonal regulering av vann og tørrstoff. Sprøytekapasiteten må kunne reguleres ned til så lav kapasitet at god omstøpning av armering sikres. Sprøytemørtling skal ikke foretas i sterk vind på grunn av faren for separering. Ved oppstart av sprøyting skal det alltid sprøytes mot lem, kasse eller lignende, inntil det visuelt kan kontrolleres at vanndoseringen er riktig. Ved oppstart av sprøyting skal hele såret først sprøytes med noe bløtere masse for at ikke støv og prell skal legge seg på flaten og redusere heften. På vertikale eller skrå flater starter sprøytingen nederst og fortsetter oppover. Sprøyting skal tilstrebes utført slik at minst mulig støv får feste seg på den rengjorte flaten. Det skal ikke sprøytes tykkere lag i hver sprøyteomgang enn maksimal tykkelse angitt av leverandør. Ujevnheter skal skrapes ned etter hvert for å hindre at de forplanter seg til overflaten. Sårene skal sprøytes ca 10 mm

413 Statens vegvesen Region Øst D1-41 utenfor tilsiktet avtrekkingsnivå. Sluttlaget skal sprøytes med noe økt vanntilsetning slik at glatting blir lettere. Sprøytemørtelen skal være velkomprimert og uten lagdeling, sandlommer eller porøse partier. Defekt sprøytemørtel skal meisles bort og erstattes med fullgodt materiale. Det skal sprøytes på skrå og med redusert avstand bakom armering slik at sandlommer og skyggevirkning unngås og god oppfylling bak armering sikres. Der det er store sår skal det, hvis mulig, sprøytes mot forskaling slik at eksisterende form gjenopprettes. Til ferdig overflate stilles følgende alternative krav: 1. Ferdig sprøytet overflate uten ytterligere bearbeiding kan utgjøre den endelige overflaten, men sprøyting forutsettes utført slik at ujevnhetene og ruheten blir minst mulig.. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses, slik at den fremstår tilsvarende en brettskurt flate.. Ferdig sprøytet overflate skjæres av med rettholt og pusses slik at ferdig overflate fremstår med en filset overflatestruktur. 4. Ferdig sprøytet overflate pusses, ev. med tilførsel av mørtel, slik at større ujevnheter rettes av og overflaten fremstår tilsvarende en brettskurt overflate. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal overflaten tilfredsstille kravet i alternativ. "Fliser", prelltap og løse partikler fra sprøytemørtelen ut på tilgrensende flater skal fjernes mens mørtelen ennå er fersk. Utstøping Utstøping av betong utføres iht. prosess 84.4 og den spesielle beskrivelsen. Etterbehandling (herdetiltak) Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen skal forskalingen vannes slik at denne holdes fuktig helt frem til avforskaling. Vanning må imidlertid ikke starte opp så tidlig at mørtel eller utstøpt betong vaskes ut. Herdetiltak skal velges slik at heft på forbehandlet flate ikke forringes vesentlig ved etterfølgende overflatebehandling. Herdetiltak skal iverksettes umiddelbart etter utført håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og bearbeiding eller avforskaling. Herdemembran påføres som angitt i prosess d) e) Det vises for øvrig til prosess og underliggende prosesser. Toleranse for jevnhet på håndmørtlet/sprøytemørtlet/utstøpt flate er +/- 10 mm. Meislede flater og frilagt armering skal kontrolleres av byggherren før håndmørtling/sprøytemørtling/ utstøping. Det kontrolleres at utforming av meislede områder og frilagt armering tilfredsstiller krav gitt i prosess 88. pkt.. Ved vannmeisling stilles det følgende krav til gjenværende betong: - Fri for bomsoner - Tilslaget skal splittes ved banking med hammer - Piper (små krater som vanskelig lar seg utstøpe) på maksimalt 5 % jevnt fordelt over meislet flate - Fri for skygger under armering. Håndmørtling/ sprøytemørtling/ utstøping

414 Statens vegvesen Region Øst D1-414 Det skal foretas visuell kontroll av ferdig reparert overflate. Overflatestrukturen skal være tilnærmet lik omkringliggende betongflater. I overganger mellom reparasjoner og eksisterende betong skal det ikke være sprang eller lepper inn på eksisterende betong utenfor utmeislet sår. Flatene skal kontrolleres for riss og sprekker. Reparasjoner skal ikke ha riss eller sprekker med rissvidde over 0,05 mm etter minimum 8 døgn. Dersom det påføres overflatebehandling som gjør senere kontroll umulig, gjøres kravet gjeldende ved påføringstidspunktet. Det skal kontrolleres ved banking med hammer at det ikke er bompartier i reparerte områder. Denne kontrollen utføres 14-8 døgn etter håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping. I reparerte områder skal heftfastheten kontrolleres med avtrekksforsøk etter 14-8 døgn. Heftprøving skal gjøres i henhold til metode i Håndbok 015 Feltundersøkelser. En prøveserie består av enkeltprøver. Heftfasthet skal være større enn eller lik 1, MPa, og ingen enkeltprøve skal være mindre enn 1,0 MPa.Ved brudd i underlaget skal det vurderes om det skyldes betongkvalitet i underlagsbetong eller meisling/forbehandling. Det skal tas 1 prøveserie for hver påbegynt 0 m² reparert flate. Dersom de 5 siste prøveseriene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvens settes til 1 prøveserie for hver 100 m² reparert flate. Dersom heftkrav ikke tilfredsstilles skal videre tiltak avklares med byggherren. Mangelfull heft som følge av utførelse skal normalt ikke aksepteres. Alle hull etter prøvetaking skal gjenstøpes omhyggelig og avrettes jevnt med tilgrensende betongoverflate som angitt i prosess For utstøpt betong vises det til prosess Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal rissvidder i reparerte områder ikke overstige 0,1 mm. Beskrevet prøveomfang er tilpasset større arbeider hvor stillas blir stående og sikrer tilkomst for gjennomføring. Ved mindre reparasjoner hvor stillas fjernes umiddelbart etter reparasjon må prøveomfang og utførelse tilpasses spesielt i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som komplett volum reparert betong. (Hvis nødvendig benyttes også prosess , ev. også spesifikasjon av mengder under hver enkelt deloperasjon). Regler for volumberegning Dersom arealtillegg (prosess 88.84) ikke benyttes, skal ikke enkeltskader regnes med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Dersom arealtillegg benyttes, volumberegnes ikke skader med mindre volum enn 0,1 dm³ (liter). Disse avregnes kun med arealtillegget. Flateskade C = Gjennomsnittlig uthuggingsdybde Avregningsvolum = A x B x C dm³ (liter)

415 Statens vegvesen Region Øst D1-415 Hjørneskade Avregningsvolum = ½ x Sm² x L dm³ (liter) Sm = ½ x (S1 + S) Største sidekantlengde S for at det skal regnes som hjørneskade er 4 dm. Kantskade - platevinge Kantskade - UK bjelke Avregningsvolum = D x T x L dm³ (liter) Enhet: dm³ (liter) E Fjerning av betong b-e) Omfatter fjerning og deponering av betong. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som volum fjernet betong med volumberegning i henhold til prosess 88.. Ev. tillegg inngår i prosess Enhet: dm³ (liter)