Læreplan i kroppsøving ved Luster ungdomsskule.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læreplan i kroppsøving ved Luster ungdomsskule."

Transkript

1 Skulen sin plan: Læreplan i kroppsøving ved Luster ungdomsskule. Overordna mål for faget: - Gje elevane forståing at fysisk aktivitet i oppveksten er viktig for å fremje god helse. - Gje elevane kunnskap om korleis kroppen fungerer i aktivitet og kvile. - Gje elevane kunnskap om korleis ulike treningsformer verkar på kroppen, slik at dei vert i stand til å leggje opp fornuftige eigentreningsaktivitetar. Kanskje spesielt viktig for dei som ikkje driv med organisert idrett. - Gje elevane allsidig rørsleerfaring gjennom deltaking i eit stort utval idrettsaktivitetar, og gje dei erfaring med korleis dei kan utvikle praktiske ferdigheiter i dei ulike aktivitetane. - Gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser for meistring. - Gje elevane naturopplevingar og lære dei at det er uproblematisk å trene utandørs, også i dårleg vêr! - Freista få elevane til å oppleve glede ved å vere aktive i kroppsøvingstimane, og på den måten leggje grunnlag til auka motivasjonen for aktivitet også på fritida. - Påverke elevane til å ha respekt for kvarandre og samarbeide på ein positiv måte. Og oppmode til elevmedverknad. Faget består av 3 hovudområde: - Aktivitet og livsstil. - Idrett og Dans - Friluftsliv Vurdering: Haldningar (aktivitetsnivå, engasjement og samarbeidsevne), meistring (ferdigheiter og kreativitet) og kunnskap (forståing) tel ved fastsetting av karakter. Kroppsøving er det einaste faget som tek omsyn til individuelle føresetnader ved karaktersetting. Det er likevel viktig å presisere at det er heilt spesielle retningslinjer for denne praksisen, og at dette gjeld elevar med spesielle behov. Dei fleste elevane vil derfor verte vurdert i forhold til resten av elevane og det som er forventa for alderssteget. Ei nærmere presisering av vurderingskriteriene i kroppsøving kjem seinare i heftet. Denne læreplanen i kroppsøving for Luster ungdomsskule er ein rammeplan. Me prøver å gjennomgå så mykje som mogleg av det som er nemnt i planen, men klimatiske tilhøve, heildagsprøvar, eksamenar, ekskursjonar og annan aktivitet ved skulen, kan føre til at me ikkje rekk over alt. Mykje er nemnt, men hovudmålet vårt som faglærarar, er å få elevane til å verte glade i fysisk aktivitet. Då har me gjeve dei eit grunnlag som gjev det mogleg å ta vare på eiga helse, og det er tilfredsstellande. Elles er det viktig å dusje og vaske seg etter ein kroppsøvingstime. Det å ha god hygiene er viktig for elevane sine eigen del, men også for omgjevnaden rundt. Her har foreldra eit stort ansvar i å påverke ungdommen. Skulen vil søkje trygge rammer slik at garderobesituasjonen skal kjennast trygg. Me opplever at elevar har med meldingar heimanfrå om at dei ikkje skal delta i kroppsøvingstimen. Her er det viktig med grunngjeving og dialog skule-heim. Me forventar deltaking her på lik linje med alle andre fag om det ikkje er heilt spesielle grunnar.

2 Kjenneteikn på måloppnåing/vurderingskriterium Faget kroppsøving skal vere med å gje elevane haldningar til meistring i, og kunnskapar om, mosjon og idrett. På ungdomssteget er det naturleg å leggje større vekt på haldningar og meistring enn på kunnskap. I tidlegare læreplanar har det vore tilrådd å dele kompetansen i 3, og vekte dei ulike delane omtrent slik; Haldningar ( aktivitetsnivå, engasjement og samarbeidsevne) 2/5 Meistring (ferdigheiter og kreativitet) 2/5 Kunnskapar (forståing) 1/5 Denne tilrådinga finnest ikkje konkret i læreplanen Kunnskapsløftet. Me meiner likevel at tredelinga speglar måla i faget, også i den nye læreplanen, og ser det derfor som fornuftig å halde på denne. For å nå dei to høgaste karakterane i faget vil eleven jamt over måtte vise eit høgt aktivitetsnivå, gode haldningar og gode ferdigheiter på fleire aktivitetsområde. Ein elev som viser gode haldninger og høgt aktivitetsnivå, men har vanskar med å meistre ulike typar ferdigheiter i aktivitetane, vil derfor ikkje kunne rekne med å få 5 eller 6 i faget. Det same gjeld for elevar som viser gode ferdigheiter, men jamt over dårlege haldningar og lågt aktivitetsnivå. Me vil undervise i bolkar. Kvar bolk har eit hovudfokusområde. Skuleåret består av 6 bolkar og elevane vil dermed ha 2 bolkar med symjing i året. Symjinga vil telje 1/3 av karakteren. Derfor er det svært avgjerande å vere med i symjeundervisninga. Me driv aktivt med undervegsvurdering i kvar bolk, og i nokre bolkar vil det vere naturleg å avslutte med ein fysisk test, i andre bolkar ikkje. Grunnen til at vi gjennomfører testar er å gje elevane høve til å vise si utvikling og kompetanse. Dette blir ein del av ei heilskapsvurdering, og kompetansen til eleven vil bli målt ut frå kriteria under. Det er lagt ved eit skjema for undervegsvurdering som me nyttar. I tillegg vil vi leggje vekt på at elevane kvart halvår skal gjennomføre ei eigenvurdering. Kroppsøvingslærarane ved Luster ungdomsskule På dei neste sidene finner du ei nærmare spesifisering av kva kriterium som vert vektlagt innanfor kvart av hovudområda nemnde ovanfor.

3 Haldningar: aktivitetsnivå, engasjement og samarbeidsevne Mål: Gjennom handling skal eleven vise vilje til å yte sitt beste og samarbeide med medelevar og lærarar; Eleven skal - vere raskt på plass og klar til å lytte til beskjedar fra lærar - vere positiv overfor medelevar og oppmuntre dei til innsats - vise interesse, initiativ og engasjement - vere med på å skape trivsel i timane - vise evne til å samarbeide med andre elevar og lærarar - prøve å vere positiv også til aktivitetar eleven i utgangspunktet ikkje likar så godt / eller som ikkje høver så godt for eleven - vise evne til sjølvstende, ved til dømes å delta aktivt sjølv om lærar ikkje alltid held auge med eleven - følgje reglar, både spelereglar og sosiale reglar - i lagspel prøve å involvere elevar som ikkje meistrar spelet så godt, ved å sentre til dei når det er naturleg i spelets gang liten grad Karakter 1-2 *Er ofte seint på plass, ukonsentrert *Viser lite engasjement, er passiv i aktivitetane *Er lite interessert i å samarbeide, kan opptre negativt og respektlaust overfor medelever *Har vanskar med å innordne seg reglar. middels grad høg grad Karakter 3-4 Karakter 5-6 *Er sjeldan seint på plass, * Er alltid raskt på plass har bra fokus og fokusert *Viser engasjement i eit utval aktivitetar *Er samarbeidsvillig og viser respekt for medelevar *Klarer å innordne seg regler * Viser positivt engasjement i eit breitt utval av aktivitetar * Er samarbeidsvillig og konstruktiv. Viser respekt for, og er oppmuntrande i forhold til medelever *Innordnar seg regler, viser alltid fair play * Hjelper alltid til med rydding, uoppfordra

4 - hjelpe til å rydde på plass utstyr etter gymtimane Eleven skal også hjelpe til å halde orden i garderoben, både før og etter gymtimane. - husge gymtøy eller ha med melding når han/ho ikkje kan delta *Kan hjelpe til med rydding, men sjeldan på eige initiativ *Hjelper til med rydding, ofte på eget initiativ

5 Sluttvurdering i 10.Klasse: Ifølgje læreplanen Kunnskapsløftet skal elevane etter 3 års opplæring, i større eller mindre grad, ha nådd følgjande kompetansemål: Meistring og kunnskap: Idrett og dans Kompetansemål Elevene skal kunne- Låg grad av måloppnåing Middels grad av måloppnåing Høy grad av måloppnåing Vere med i eit breitt * Deltar i idrettane, men * Viser interesse i * Er svært aktiv og utval av idrettar viser lite initiativ og arbeidet med idrettane * interessert Utøve tekniske og engasjement Byrjar å få tak på ein del * Viser god utførelse av taktiske ferdigheiter i * Utfører ein del sentrale sentrale teknikkar, men sentrale teknikker, og utvalte idrettar, praktisere nokre individuelle idrettar og gjere greie for treningsprinsipp for desse idrettane Symje på magen, på ryggen og dykke teknikker på enkelt og grovmotorisk vis * Klarer ikke å koordinere ulike moment. *Sym v.h.a. flytemiddel *Klarer å halde hovudet har framleis litt vanskar med å koordinere ulike moment. * Sym, men har vansker med å kombinere klarer å koordinere ulike moment. Rørslene er i ferd med å verte automatiserte * Koordinerer armtak, beinspark og pusting i Forklare og utføre under vatn, men får ikkje armtak, beinspark og fleire symjearter. * livberging i vatn og livbergande førstehjelp til å dykke *Har liten innsikt i pust. *Dykkar, men klarer Dykkar til botn av ikkje å orientere seg godt bassenget, og har ingen livberging, og manglar ferdigheiter til å utføre livberging i vatn! under vatn *Har brukbar innsikt i livredning, men strevar med livredningsprøva. vanskar med å orientere seg under vatn *Har god innsikt i livredning og klarer livredningsprøva. Danse danser fra norsk kulturtradisjon og andre kulturar. Skape dans og delta i dansar som andre har laga. Utføre dansar frå ungdomskultur *Deltar i dansane, men klarer ikkje å koordinere rørsler i takt med musikken mangler rytmesans *Er lite inspirert i arbeidet med dansane *Har vansker med å skape eigne dansar *Viser interesse i arbeidet med dansane *Viser brukbar rytmesans og rører seg delvis i takt med musikken *Viser evne til å skape eigne dansar. *Viser stor iver og glede i arbeidet med dansane *Viser god kroppskontroll og evne til å røre seg i takt med musikken *Viser kreative evner i arbeidet med å skape eigne dansar Planleggje og leie idretts-og danseaktivitetar saman med medelever *Tek del i planlegging, men har vanskar med å kome i mål med planleggingsarbeidet og få gjennomført opplegget sitt. *Planlegg og leier tilfredsstillande og stort sett gjennomførbare idretts-og danseopplegg *Viser god innsikt i planlegging og gjennomføring av idrettsog danseaktivitetar

6 Friluftsliv Kompetansemål Elevene skal kunne- Praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø Planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute Orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein kan orientere seg på Låg grad av måloppnåing Middels grad av måloppnåing Deltek, men er lite motivert for uteaktivitetar. Manglar kunnskap om, og forståing for kva som vert kravd for å ferdast trygt i naturen ( klesdrakt, utstyr, oppakning, forsyning kartkunnskapar m.m.) Kan nokre enkle symbol og kartteikn, men klarer ikkje å gjere seg nytte av kartet i praksis. Kjenner lite til andre måtar å orientere seg på Viser interesse for friluftsliv. Viser ein del kunnskapar om, og forståing for kva som vert kravd for å ferdast trygt i naturen, uavhengig av årstid Kan mange kartteikn og symbol, og klarer til ein viss grad å bruke kunnskapen ute i terrenget. Kjenner også til andre måtar å orientere seg på Høg grad av måloppnåing Viser stor iver og interesse for friluftsliv. Viser god innsikt og forståing for korleis ein kan bruke naturen på ein positiv og trygg måte til alle årstider Har gode kunnskaper om orientering v.h.a kart og kompass, og kan bruke kunnskapen i praksis. Kan også gjere greie for andre måtar å orientere seg på Aktivitet og livsstil Kompetansemål Elevene skal kunne- Nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjente aktivitetar. Planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og bruke digitale reiskaper i arbeidet. Gjøre greie for samanhengar mellom fysiske aktivitetar, livsstil og helse. Lav grad av måloppnåing *Har kjennskap til nokre treningsformer, men kan ikkje gjere greie for formålet med dei *Har vanskar med å planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening p.g.a. mangel på struktur/kunnskapar *Veit at mosjon er sunt, men kan ikkje seie kvifor. Middels grad av måloppnåing *Kan nytte ulike treningsformer og til ein viss grad gjere greie for formålet med dei *Viser bra innsikt i planlegging, gjennomføring og vurdering av eigentrening *Kan i nokon grad gjøre greie for samanhengarhelse, livsstil og mosjon. Høy grad av måloppnåing *Har kjennskap til eit breitt utval treningsformer, og kan gjere greie for formålet med dei *Viser god innsikt i planlegging, gjennomføring og vurdering av eigentrening * Har god innsikt i samanhengar mellom fysiske aktivitetar, livsstil og helse. Vidare følgjer meir spesifikke planar med kompetansemål, delmål og målkriterium: Kompetansemål - mål for opplæringa er at elevane skal kunne Delmål Elevene skal kunne Målkriterium Elevene skal kunne

7 trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalte lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar - (delmål som fokuserer på grunnleggjande forståing for reglar, som er ein føresetnad for å trene og bruke ulike ferdigheiter) trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalte lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørslesaktivitetar - (delmål som fokuserer på kva elevane skal trene mot og kva som vert kravd for å bruke ferdigheiter på en god måte) - ha forståing for grunnleggjande regler i fotball - ha forståing for grunnleggjande reglar i handball - ha forståing for grunnleggjande reglar i volleyball. - ha forståing for grunnleggjande regler i basketball - ha forståing for grunnleggjande reglar i badminton - ha forståing for grunnleggjande reglar i innebandy - trene på og bruke tekniske og taktiske ferdigheiter i fotball - trene på og bruke tekniske og taktiske ferdigheiter i handball - trene på og bruke tekniske og taktiske ferdigheiter i volleyball - trene på og bruke tekniske og taktiske ferdigheiter i basketball - forklare reglar for offside, corner, tal spelarar på bana og innkast - forklare stegregelen, reglar for dobbelstuss og tal spelarar på bana - forklare reglar for slagavgrensingar, for kva som gjev poeng, tal poeng og sett som gjev seier, tal spelarar på bana og kva kroppsdelar som kan brukast - forklare stegregel, regel om dobbelstuss og tal spelarar på bana - forklare reglar for kva som gjev poeng, tal poeng og sett som gjev seier, og reglar for korleis serven kan utførast - forklare reglar for tal spelarar på bana, forklare at det ikkje er lov å løfte kølla over hoftehøgde i bakog framsving - utføre langpasning - utføre kortpasning og enkle mottak - skjerme ballen - skyte med strak vrist og innside av fot - utføre medtak og mottak av ball - utføre finter - heade ballen mot bestemt retning - samhandle med medspelarar som spelar med høgt og låg press - utføre pasningar og mottak - utføre skot - utføre driblingar - utføre finter - utføre forflytningar med og utan ball - utføre fingerslag - utføre baggerslag - utføre underhandsserve - utføre overhandsserve - utføre smash - utføre ein blokk åleine eller saman med medspelarar - utføre grunnskot - utføre lay-up - utføre brystpasning - utføre sprettpasning - utføre løp som gjer at du kjem

8 - trene på og bruke tekniske og taktiske ferdigheiter i badminton - trene på og bruke tekniske og taktiske ferdigheiter i innebandy - trene på og bruke ferdigheiter i ulike friidrettsøvingar - trene på og bruke ulike ferdigheiter i turnøvingar laus fra markering - utføre driblingar - utføre finter - kunne spille sone- og personleg forsvar - halde rackerten med univeralgrep og backhandgrep - utføre lange og korte servar - plassere seg formålsteneleg for servemottak - utføre angreps- og forsvarsclear - utføre smash - utføre dropp - utføre lobb - utføre dragpasning - utføre direkte pasningar - utføre flipp-pasningar - utføre slagskot - utføre dragskot - utføre handleddsskot - utføre finter - utføre driblingar - kunne spele sone- og personleg forsvar - utføre sprintstart - utføre formålstenleg løpsteknikk på sprint og mellomdistanse - hoppe høgde med floppstil - hoppe lengde med hengestil, springestil eller stegstil - kaste liten ball med spydtilløp i 5-ar rytme - støte kule med hinke- eller rotasjonsteknikk - utføre forlengs og baklengs rulle - utføre hovudeståande - utføre handståande - slå hjul - utføre salto med hjelp av trampett symje på magen, ryggen og dykke - symje på magen - symje på ryggen - dykke - symje med brystteknikk - symje med krålteknikk - symje med ryggkrålteknikk og elementær ryggsymjing - halde hovudet under vatn - dykke med hovudet først - kunne finne og plukke opp objekt på botn av bassenget

9 praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode forklare og utføre livberging i vatn forklare og utføre livbergende førstehjelp - praktisere fair play ved å bruke - oppmuntre medelevar, gjere sitt eigne ferdigheiter til å gjere andre beste, søkje jambyrdige gode konkurrentar og forsøke å følge - praktisere fair play ved å bruke reglane eigne kunnskaper til å gjere andre gode - utføre livberging i vatn - forklare prinsippet om den forlenga arm - heile tida halde augekontakt med den forulukka - forklare og utføre prinsipp for ilandføring og ilandbringing - utføre og forklare hjertekompresjon og fullstendig hjarte- og lungeredning - sjekke om pasienten reagerer på tilrop / forsiktig risting. Viss ikkje: rope på hjelp! - snu pasienten på ryggen og opne luftvegane - sjekke om pasienten pustar normalt - legge pasient i sideleie og observer pust, viss pusten er normal - ringe eller få nokon andre til å ringe 1-1-3, viss pasienten ikkje pustar normalt eller sluttar å puste normalt - Utfør hjerte- og lungeredning: 30 brystkompresjonar følgt av to innblåsningar - utføre brystkompresjonar: 5-6 cm djupe og med en takt på 100 i minuttet - utføring av innblåsningar: kvar innblåsning skal ta ca. 1 sekund og avsluttast når brystkassen hevar seg - halde fram til hjelp kjem trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar - trene på og utføre dansar frå norsk kulturtradisjon - trene på og utføre dansar frå andre kulturar - skilje mellom uttrykk frå ulike ungdomskulturar - trene på og utføre dansar frå fleire av desse ulike kulturane - danse runddans og folkedans - danse swing og samba -- skilje mellom breakdance og hiphop - utføre dansesteg og rørslemønster fra breakdance og hiphop

10 praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein kan orientere seg på planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute - framvise rytme, innleving og samhandling med eventuelle partnarar - sette saman ulike dansesteg til - skape enkle dansekomposisjonarein sjølvstendig og enkel - delta i dansar som andre har laga - praktisere haustingsfriluftsliv - praktisere vandrefriluftsliv i ulike naturmiljø - praktisere aktivitetsfriluftsliv i ulike naturmiljø - praktisere nytingsfriluftsliv - gjøre greie for allemannsretten - orientere seg ved bruk av kart og kompass - gjere greie for andre måter ein kan orientere seg på - planleggje turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute - gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute dansekomposisjon - uttrykke eigen kreativitet gjennom rørsle - vise samhandling med medelevar for at dansar andre har laga, skal kunne prøvast ut - sanke bær og ville vekstar - praktisere fotturar, skiturar og padleturar der opplevinga er det sentrale - praktisere trygg og sporlaus ferdsel innanfor alle former for friluftsliv - søke kroppslege utfordringar gjennom leikprega aktivitet i ulike naturmiljø - praktisere meir sosialt orienterte friluftsaktivitetar som bading, soling og leik på strand og svaberg - gjere greie for kva allemanneretten er og kva rettar og plikter som er knytt til denne - kunne forklare enkelt korleis eit kompass verker - kunne ta ut kompasskurs - ta tidsbesparande vegval ut frå korleis ein les kartet - kunne orientere ut frå maurtuer - kunne orientere ut frå greiner - kunne orientere ut frå stubbar - vite kva som skal vere med av klede og fottøy, kva vi skal ha på oss og korleis me regulerer varmen og held oss turre - forklare kva som er formålet med å planleggje turar - finne ly for vêr og vind og velje formålstenleg leirplass - setje opp overnattingsplass (telt, lavvo eller gapahuk) - tilretteleggje for og tenne opp bål - tilbrede mat på bål eller stormkjøken - bruke kniv, øks, sag og stormkjøken på relevante måtar

11 bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse - nytte intervall som treningsform med utgangspunkt i leik - nytte kontinuerleg arbeid som treningsform - nytte aktivitetar som stafettar og leiker som hauk og due, stiv heks og haien kjem ved intervalltrening - nytte ulike lagspel, sykkelturar og joggeturar ved kontinuerleg arbeid som treningsform - nytte fartsleik som treningsform - nytte ulike sisten-variantar ved trening med fartsleik som treningsform praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse - nytte treningsformer knytt til utvikling av koordinative ferdigheiter - praktisere grunnleggjande prinsipp for trening - forklare grunnleggjande prinsipp for trening - skilje mellom ulike typar for helse - nytte danse-/ og aerobicøvelsar og sangleikar som utgangspunkt for trening av koordinative ferdigheiter - praktisere ulik trening gjennom bruk av treningsprinsippa: progressivitet, kontinuitet, spesifisitet og variasjon og kunne forklare desse prinsippa - forklare uttrykka: fysisk helse, psykisk helse og sosial helse - namngje to livsstils-sjukdomar - forklare bakgrunn for og som er utbreitt i Noreg og forklare hyppigheten av diabetes 2 og korleis dei har fått denne fedme i Norge nemninga forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverker trening, ernæring, livsstil og helse - forklare kvifor fysisk aktivitet vil - forklare kva fysisk aktivitet kan verke positivt inn på eit menneske gjere med fysisk helse, psykisk sin totale helsesituasjon helse og sosial helse - forklare forskjellar mellom ulike - forklare kvifor slanking og kroppsideal og ulike rørslekulturar doping vert nytta av personer som søkjer etter spesifikke kroppsideal, og gjere kort greie for moglege uheldige følgjer av slanking og dopingbruk - forklare kva som kjenneteiknar ulike rørslekulturar førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskader - gje døme på korleis ulike - forklare korleis desse ulike kroppsideal og rørslekulturar kroppsideala og rørslekulturane påverker trening, ernæring, livsstil påverker trening, ernæring, livsstil og helse og helse - førebyggje idrettskader - gje døme på ulike måtar ein kan førebyggje idrettskader - gjennom handling/aktivitet vise

12 at ein forstår korleis ein kan førebyggje idrettskader - gjere greie for og praktisere førstehjelp ved idrettsskader - forklare og praktisere PRICEprinsippet VERKTØY FOR GRAD AV MÅLOPPNÅING Kompetansemål - mål for opplæringa er at elevane skal kunne Første grad av måloppnåing (karakter 1-2) Andre grad av måloppnåing (karakter 3-4) Tredje grad av måloppnåing (karakter 5-6) trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalte lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar Eleven trenar på og brukar ulike ferdigheiter i lagidrettar, individuelle idrettar og rørsleaktiviteter. Eleven viser forståing for reglane i enkelte av idrettane. Eleven trenar på og Eleven trenar på og brukar ulike ferdigheiter i brukar ulike ferdigheiter i lagidrettar, individuelle lagidrettar, individuelle idrettar og idrettar og rørsleaktivitetar. Dette rørsleaktivitetar. Dette skjer gjennom tidvis god skjer gjennomgåande innsats og ferdigheitene gjennom god innsats og vert nytta til dels på ferdigheitene vert nytta i funksjonelle måtar. all hovudsak på funksjonelle måtar. Eleven har delteke i meir enn halvparten av idrettane og viser forståing for reglane i fleirtalet av desse idrettane. Eleven har delteke i dei aller fleste idrettane, viser god forståing for reglane innan alle idrettane og kan forklare desse reglane. symje på magen, ryggen og dykke Eleven held seg flytande på mage og rygg på distansar mellom 10 og 25 meter Eleven klarer å halde hovudet under vatn Eleven er symjedyktig på distansar over 25 meter på både rygg og mage. Eleven klarer å dykke ned til botn av bassenget Eleven sym effektivt og med god teknisk utføring på både mage og rygg. Eleven kan dykke og hente opp objekt fra botn av bassenget praktisere fair play ved Kommuniserer med Er tidvis oppmuntrande Oppmuntre medelevar,

13 å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar for å gjere andre gode medelevar. mot medelevar og følgjer gjer gjennomgåande sitt vanligvis reglar innan beste, følgjer reglane i idrettane. Viser tidvis idrettane og søkjer ein god innsats i aktivitetane jambyrdig konkurranse. forklare og utføre livberging i vatn Eleven kan skilje mellom omgrepa ilandføring og ilandbringing og gje enkle døme på korleis dette vert utført Eleven kan forklare og utføre prinsipp for den forlenga arm, ilandføring og ilandbringing på ein tilfredsstillande måte Eleven kan forklare prinsipp for den forlenga arm, ilandføring og ilandbringing på ein god måte og utfører prinsippa i praksis på ein god måte forklare og utføre livbergande førstehjelp Eleven veit at hjarte- og lungeredning kan involvere hjartekompresjonar og innblåsningar viss pasienten ikkje pustar og kan vise forsøk på utføring av dette Eleven forklarer hjarteog lungeredning med delvis rett framgangsmåte og utfører hjartekompresjonar og innblåsningar delvis som føreskrive. Eleven både forklarer og utfører hjarte- og lungeredning med rett fremgangsmåte og utfører hjartekompresjonar og innblåsningar som føreskrive. trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar Eleven trenar på og framfører dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar på ein måte som tidvis treff med forventa rytme og utføring av grunnleggjande steg. Eleven har delteke i gruppearbeid med formål å skape enkle dansekomposisjonar og har delteke i dansar som andre har laga. Eleven trenar på og framfører dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar med god rytme, innleving og samhandling med eventuelle partnarar. Elevene meistrar dei fleste av dei grunnleggjande stega for dansane. Eleven er delaktig i arbeidet med å skape dansekomposisjonar og viser brukbare kreative evner gjennom denne prosessen. Eleven deltek og viser samhandling i dansar som andre har laga. Eleven trenar på og framfører dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar med svært god rytme, innleving og samhandling med eventuelle partnarar. Elevane meistrar alle grunnleggjande stega for dansane. Eleven er sterkt delaktig i arbeidet med å skape dansekomposisjonar og viser svært gode kreative evner gjennom denne prosessen. Eleven deltek og viser god samhandling i dansar som andre har laga praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for Eleven har prøvd ut minst to ulike former for friluftsliv og kan på ein Eleven har praktisert fleire former for friluftsliv i ulike naturmiljø. Eleven Eleven har praktisert fleire former for friluftsliv i ulike naturmiljø. Eleven

14 allemannsretten enkel måte forklare kva allemannsretten er har vist tilfredsstillande evner til å forklare og utføre trygg ferdsel for seg og andre og har i hovudsak praktisert sporlaus ferdsel. Eleven har på ein forholdsvis klar måte å gjere greie for kva allemannsretten er har vist svært gode evne til å forklare og utføre trygg ferdsel for seg og andre og har gjennomgåande praktisert sporlaus ferdsel. Elevene kan på ein tydeleg måte gjere greie for kva allemannsretten er og kva rettar og plikter som er knytt til denne orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måter å orientere seg på Eleven kan vise kva som er nord på kartet, og kan enkelt forklare korleis eit kompass fungerer. Eleven bevegar seg stort sett i enkelt terreng. Eleven klarer å forklare og ta ut kompasskurs på ein brukbar måte. Eleven bevegar seg i variert terreng. Eleven kan forklare og ta ut kompasskurs på ein god måte Eleven bevegar seg effektivt i variert terreng Eleven kan gje minst eitt Eleven kan gje minst to Eleven kan gje fleire døme på andre måtar ein døme på andre måtar ein døme på andre måtar ein kan orientere seg på. kan orientere seg på. kan orientere seg på. planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute Eleven har delteke i planleggingsarbeid med ulike turar og gjennomført dei same turane Eleven planlegg turar på Eleven planlegg turar på ein måte som gjev eleven ein måte som gjev eleven sjølv og andre sjølv og andre svært gode tilfredsstillande føresetnader for å ferdast føresetnader for å på ein trygg og sporlaus ferdast på ein trygg og måte og gjennomfører sporlaus måte og turane i svært godt gjennomfører turane i samsvar med tilfredsstillande samsvar planlegginga med planlegginga. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse Eleven har tidvis brukt leik og minst to ulike treningsformer i sin aktivitet Eleven har brukt leik og fleire treningsformer og uttrykt ein delvis bevisstheit rundt korleis denne bruken kan utvikle eigen kropp og helse Eleven har nytta leik, intervall, kontinuerleg arbeid, fartsleik og treningsformer knytt til utvikling av fysiske og koordinative ferdigheiter gjennom bruk av kjente og nye aktivitetar. Elevene har uttrykt ein klar bevisstheit rundt korleis denne bruken kan utvikle kropp og

15 helse praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Eleven kan gje korte døme på grunnleggjande prinsipp for trening og vist forsøk på å ta desse prinsippa med inn i eigen trening Eleven har gjennom sin aktivitet vist og forklart tilfredsstillande forståing for prinsippa innan dei ulike treningsformene Eleven har gjennom sin aktivitet vist og forklart svært godt forståing for prinsippa innan dei ulike treningsformene forklare samanhengen mellom ulik fysiske aktivitet, livsstil og helse Eleven kan gje døme på livsstil som svekkar helsa til eit menneske og døme på fysisk aktivitet og livsstil som kan forbetre eit menneske sin helsetilstand Eleven kan på ein tilfredsstillande måte forklare forekomst og bakgrunn for livsstilssjukdomar som diabets 2 og overvekt, i tillegg forklare korleis fysisk aktivitet påverkar desse. Eleven klarer å skilje mellom ulike former for helse Eleven kan på ein svært god måte forklare førekomst og bakgrunn for livsstilssjukdomar som diabets 2 og overvekt, i tillegg forklare korleis fysisk aktivitet og livsstil påverker desse sjukdomane og ein persons totale helsetilstand. Eleven har eit utvida forståing av helseomgrepet og kan gje definisjonsmessige skilje mellom fysisk helse, psykisk helse og sosial helse på ein svært god måte forklare korleis ulike kroppsideal og rørslekulturar kan påverke trening, ernæring, livsstil og helse Eleven kan delvis forklare kva som meinast med omgrepa kroppsideal og rørslekulturar og kan delvis sette omgrepa i samanheng med trening og ernæring Eleven kan forklare kvifor Eleven kan tydeleg slanking og doping vert forklare kvifor slanking nytta av personer som og doping vert nytta av søker etter spesifikke personer som søkjer kroppsideal, og gjere kort greie for moglege uheldige følgjer av slanking og dopingbruk. etter spesifikke kroppsideal, og gjere kort, men klart, greie for moglege uheldige følgjer av slanking og dopingbruk Eleven kan forklare kva som kjenneteiknar ulike rørslekulturar Eleven kan gje døme på korleis ulike kroppsideal og rørslekulturar påverker trening, Eleven forklarer tydeleg og klart kva som kjenneteiknar ulike rørslekulturar

16 ernæring, livsstil og helse Eleven kan gje ulike og detaljerte døme på korleis ulike kroppsideal og rørslekulturar påverker trening, ernæring, livsstil og helse forebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskader Eleven kan gje eitt døme på korleis idrettsskader kan førebyggjast og eleven kan vise dette i praksis. Eleven kan gje fleire døme på korleis ein kan førebyggje idrettsskader. Eleven praktiserer minst eitt av desse prinsippa i eigen treningsaktivitet. Eleven gjer greie for og praktiserer PRICEprinsippet på ein brukbar/god måte. Eleven kan gje opptil fem ulike døme på korleis ein kan førebyggje idrettsskader. Eleven praktiserer fleire av desse prinsippa i eigen treningsaktivitet. Eleven gjer greie for og praktiserer PRICEprinsippet på ein svært god måte. Elevens namn: Klasse: Periode: Skule: Kompetansemål mål for opplæringa er at elevene skal kunne Fak-tor Karakter Sum trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar 1 0 symje på magen og på ryggen og dukke 1 0 praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar forklare og utføre livberging i vatn 1 0

17 forklare og utføre livbergande førstehjelp 1 0 orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på 1 0 praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten 1 0 planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute 1 0 bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse 1 0 praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening 1 0 forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse 1 0 forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse 1 0 førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar 1 0 Totalkarakter (Karaktersum / faktorsum = karakter pr elev) ###### Kilder: Underveisvurderingsskjema Namn Haldning (aktivitetsnivå, engasjement og samarbeidsevne) Meistring (ferdigheit og kreativitet) Kunnskap (forståing) Framovermelding (Kva skal til for at eleven skal nå neste nivå ut fra kriteria ovanfor?)

18

Læreplan i kroppsøving ved Luster ungdomsskule våren 2016

Læreplan i kroppsøving ved Luster ungdomsskule våren 2016 Skulen sin plan: Overordna mål for faget: - Gje elevane forståing at fysisk aktivitet i oppveksten er viktig for å fremje god helse. - Gje elevane kunnskap om korleis kroppen fungerer i aktivitet og kvile.

Detaljer

Halvårsplan i kroppsøving 9. trinn våren 2017

Halvårsplan i kroppsøving 9. trinn våren 2017 Halvårsplan i kroppsøving 9. trinn våren 2017 Halvårsplan utarbeida av Per-Magne Sørdal og Silje Ruud. Redigert av Ole Martin Brudevoll for skuleåret 2016-2017. Faglærar: Ole Martin Brudevoll VEKE AKTIVITET

Detaljer

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole 2016-2017 8. klasse 9. klasse 10. klasse Fotball Basketball Volleyball Innebandy Friidrett (hopp-kast-løp) Turn Svømming og livredning Svømming og livredning utgjør

Detaljer

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn Basistrening - Uthald 34-36 (40) praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening forklare samanhengen

Detaljer

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 2014. Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE - 014 Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk. Kompetansemål Kompetansenivå Kjenneteikn på måloppnåing Karakter

Detaljer

Kompetansemål etter 4. årssteget

Kompetansemål etter 4. årssteget KROPPSØVING Kompetansemål etter 4. Aktivitet i ulike rørslemiljø bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar kroppsøving handlar mellom anna om å kunne formidle inntrykk

Detaljer

K R O P P S Ø V I N G

K R O P P S Ø V I N G K R O P P S Ø V I N G Formål med faget - inspirere til fysisk aktivitet som igjen vil fremme en aktiv livsstil og god helse - økt sosial kompetanse gjennom samhandling innen ulike fysiske aktiviteter -

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Kroppsøving Trinn: 8.trinn Periode: Haust Formål med faget: Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede

Detaljer

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2014/2015 Fag: Kroppsøving Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede.

Detaljer

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015 Fag: Kroppsøving UKE 2/3 (Jevnlig hele året) KOMPETANSEMÅL Hovedmål og delmål TEMA/OPPLEGG Kap. I læreboka Grunntrening - Sirkeltrening - Aerobic - Hinderløype

Detaljer

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter Årsplan 2016/2017 Fag: Kroppsøving Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg Klasse: 10.trinn Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang

Detaljer

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform Å R S P L A N Vormedal ungdomsskole Fag: Kroppsøving - SVØMMING Årstrinn: 8 Skoleår: 2016/2017 Kjernen i faget: Glede ved fysisk aktivitet som både er fysisk utfordrende, preget av Fair Play og gir god

Detaljer

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Formål for kroppsøving i grunnskolen: Svar på så mange som du føler du har grunnlag for. Jeg er klar over at alle ikke har grunnlag for å svare på alt Formål for kroppsøving i grunnskolen: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017)

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017) Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i

Detaljer

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 9 Kompetansemål Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Kroppsøving Trinn: 9.trinn Periode: veke 33-40 Tema: Friidrett (Spring, Kast, Lengde), Livredning Friidrett: Trene på og bruke ulike er i utvalde lagidrettar, individuelle

Detaljer

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole Gjennomgående plan i kroppsøving for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole Side 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3 Fagets egenart s. 4 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL,

Detaljer

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017 Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar

Detaljer

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero Kroppsøving 8.kl 01/ 016 Faglærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han.

Detaljer

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret 13. september 2018 Års- og vurderingsplan KROPPSØVING Selsbakk skole 10. trinn Skoleåret 2018-2019 https://www.udir.no/kl06/kro1-04/hele/kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arssteget www.udir.no Mnd

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019 Varden ungdomsskole Idrettsaktivitet Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019 Læreplan i kroppsøving bevegelsesaktiviteter over og under vann Svømme en lengre distanse basert på egen målsetting andre gode

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Innleiing Mennesket er skapt i Guds bilete med ånd, sjel og lekam. Bibelen talar og om kroppen som eit tempel for Den Heilage Ande (1.Kor.3.16-17). Difor skal skulen stimulera elevane

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017 Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017 Tid (veke ) Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e Vurdering 34-37 Fysisk aktivitet og friluftsliv Ballspel: Volleyball - Forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016 Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016 Tid (veke ) Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåt e Vurdering 34-37 Fysisk aktivitet og friluftsliv - Forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag Samtale om

Detaljer

Arbeidsmåtar Framlegg til aktuelle arbeidsmåtar i faget:

Arbeidsmåtar Framlegg til aktuelle arbeidsmåtar i faget: Fag: Kroppsøving Klassesteg:10 klasse Faglærer: Rigmor Skrede og Brede Stedje Ylvisåker Skuleåret: 2017/2018 Hovudområde: Idrettsaktivitetar Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane

Detaljer

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 01 Kroppsøving Graden av måloppnåelse kan der det er naturlig også vurderes med målinger av f.eks spenst, hurtighet, kondisjon, styrke og ballteknikk. IDRETTSAKTIVITET

Detaljer

Ørsta ungdomsskule Lokal læreplan i kroppsøving

Ørsta ungdomsskule Lokal læreplan i kroppsøving Ørsta ungdomsskule Lokal læreplan i kroppsøving Føremål: Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Kroppsøving skal medverke til at

Detaljer

Lokal læreplan i kroppsøving:

Lokal læreplan i kroppsøving: Lokal læreplan i kroppsøving: Leik Ute Inne Friidrett 60 meter 800 meter Stafett Liten ball Kulestøt Lengde Høyde Fotball Skape relasjoner og bli bedre kjent med hverandre. Trene til idrettsdagen på Dalgård.

Detaljer

Årsplan KRØ 9. trinn

Årsplan KRØ 9. trinn 34 39 Tur i nærmiljøet. Utholdenhetstrening Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere

Detaljer

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Idrettsaktivitet: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på eigen innsats Leike og vere med i Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse,

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 2015-2016, 9. klasse

Årsplan i kroppsøving 2015-2016, 9. klasse Årsplan i kroppsøving 2015-2016, 9. klasse Hovudområde: Idrettsaktivitet Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Vurdering ( og kjenneteikn på kompetanse) Arbeidsmåtar

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på Utføre grunnleggjande Bruke ulike muskelgrupper i aktivitet samtidig som en bruker blikket og orienterer

Detaljer

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING 1.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg. Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Idrett og dans 35 Idrett og dans 36 Idrett og dans x2 Friluftsliv Friidrett 60 m lengde Friidrett

Detaljer

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget.

Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar. Presentasjon av faget. Årsplan i fysisk aktivitet og helse Veke Emne Mål Metode/innhald Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Fysiske aktivitetar Delta i gruppeaktivitetar eller individuelle aktivitetar som utfordrar

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg.

Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg. Årsplan i kroppsøving for 9.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Idrett og dans vere med i eit breitt 35 Idrett og dans vere med i eit breitt 36 Idrett og dans vere

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Gjeld frå 01.08.2006 Gjeld til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/kro1-01 Føremål Rørsle er grunnleggjande hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Om faget Relevansen til faget I kroppsøvingsfaget skal elevane bli kjende med å vere i rørsle åleine og i saman med andre, ut frå eigne interesser, intensjonar og føresetnader. Elevane

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen FORMÅL MED FAGET: Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på Utføre grunnleggjande Bruke ulike muskelgrupper i aktivitet samtidig som en bruker blikket og orienterer

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på Leike og vere med i Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn Årsplan Kroppsøving 4. Trinn 34 35 36 Sansemotori sk trening Tur og aktiviteter i friluft Fokus på Leike og vere med i Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Kroppsøving Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving - å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving - å kunne lese i kroppsøving

Detaljer

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING Føremålet med faget Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande

Detaljer

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal presenteres og diskuteres med elevene tidlig i opplæringen

Detaljer

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16 Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16 Timetall: 2,5 t/u Faglærer: David Romero Hovedområder i faget for 5. 7. klasse: (Fra DELKs læreplan) Idrett Hovedområdet idrett omfatter bevegelseslek og idrettsaktiviteter

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN Uke Periode Komp.mål (Emne) Delemne Metoder Vurdering 34 35 1 Tur til Randøya - Førstehjelp Livredning Div. ute bl.a med dukke 36 Fotball Teknikkøvelser 37 Spill 38 39

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34 FOTBALL Overnattingstu r LEKPREGEDE AKTIVITETER Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder læringsressurser Vurdering 34 Bruke lek ulike

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema Orientering Orientering Orientering Orientering Orientering Barmarkstur 9a ompetansemål Vurdering -rene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle

Detaljer

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E LL L ÅL 201617 Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema olleyball olleyball olen Utholdenhet og styrke rbeidsuke ompetansemål orsøk runnleggende rene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar. V VOLL S OL ÅSPL 2015-16 Uke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema Orientering Orientering Orientering Orientering Orientering Barmarkstur 9a ompetansemål Vurdering -rene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING TRONDHEIM KOMMUNE VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING HOEGGEN SKOLE, august 2012 [Velg dato] INNHOLD OVERORDNET MÅLSETTING... HOVEDOMRÅDER... GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER... LÆREPLAN 8. -10.

Detaljer

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Lokal læreplan i kroppsøving 8 Lokal læreplan i kroppsøving 8 Tema: Dans Kompetansemål (direkte fra læreplanen) trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar praktisere

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 11.05.2015. Gjeld frå 01.08.2015 http://www.udir.no/kl06/kro1-04 Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere

Detaljer

Årsplan Kropposøving 8. trinn

Årsplan Kropposøving 8. trinn 34 35 36-39 Høstferie uke 40 Bli kjent i nærmiljøet. Orientering Ballspill (Fotball) Utholdenhetstrening (Idun-løypa og/eller Jegersberg) Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 76 Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årssteget Idrettsaktivitet Hovudområdet

Detaljer

Innhald Aktivitetar Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Kompetansemål Elevane skal kunne: Fysisk aktivitet og livsstil, trening og kosthald

Innhald Aktivitetar Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Kompetansemål Elevane skal kunne: Fysisk aktivitet og livsstil, trening og kosthald Årsplan i Fysisk aktivitet og helse Tid Klasse: 8. og 9. klasse 34 samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede Fysisk aktivitet og livsstil, trening og kosthald Info og

Detaljer

Årsplan Kroppsøving Læreverk Faglærar Klasse/gruppe 10 klasse. Tal på sider: Vedlegg: Dato/underskrift

Årsplan Kroppsøving Læreverk Faglærar Klasse/gruppe 10 klasse. Tal på sider: Vedlegg: Dato/underskrift Skole: Adresse: Postadr.: Telefon: Fax: e-post: Årsplan 2016-17 FAG Kroppsøving Læreverk Faglærar Klasse/gruppe 10 klasse Tal på sider: Vedlegg: Dato/underskrift Elevtal 1 Fag: Veke 35-40 + 20-21 5-7 48-52

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 Fag: Kroppsøving Klassesteg:10 klasse Årstimetal:76 Faglærer: Rigmor Skrede

ÅRSPLAN 2015/2016 Fag: Kroppsøving Klassesteg:10 klasse Årstimetal:76 Faglærer: Rigmor Skrede ÅRSPLAN 2015/2016 Fag: Kroppsøving Klassesteg:10 klasse Årstimetal:76 Faglærer: Rigmor Skrede Hovudområde: Idrett og dans Kompetansemål Elevane skal kunne: vere med i eit breitt utval av idrettar Innhald/Lærestoff

Detaljer

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019 Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje

Detaljer

10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 10. KLASSE 2015-16 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og

Detaljer

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving Læreplan i kroppsøving Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagrelevans og sentrale verdiar Kroppsøving er eit sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til ein fysisk aktiv

Detaljer

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 - ÅRSPLAN I KROPPSØVING/SVØMMING FOR 8 trinn, SKOLEÅRET 2017/2018. Vi har kroppsøving mandager 1. og 2. time, og svømming fredager 1.2.time Du skal være påkledd og klar til aktivitet senest 08:35 (krø) og

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: 30.08.2016 av Tommy Rasmussen Nettressurser: Norges idrettshøgskole http://www.nih.no/ Olympiatoppen http://www.olympiatoppen.no/page943.html

Detaljer

Årsplan kroppsøving kl.

Årsplan kroppsøving kl. Årsplan kroppsøving 2015-16 8.kl. Hovudområde: Idrettsaktivitet Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Vurdering ( og kjenneteikn på kompetanse) Arbeidsmåtar

Detaljer

Fag: Kroppsøving Læreverk: Blink Klasse: 9.klasse Skuleåret: 2016/2017 Lærar: Rigmor Skrede og Brede Ylvesåker

Fag: Kroppsøving Læreverk: Blink Klasse: 9.klasse Skuleåret: 2016/2017 Lærar: Rigmor Skrede og Brede Ylvesåker Fag: Kroppsøving Læreverk: Blink Klasse: 9.klasse Skuleåret: 2016/2017 Lærar: Rigmor Skrede og Brede Ylvesåker Hovudområde: Idrettsaktivitet Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane

Detaljer

Fag: Kroppsøving Læreverk: Blink Klasse: 9 a Skuleåret: 2018/2019 Lærar: Rigmor Skrede

Fag: Kroppsøving Læreverk: Blink Klasse: 9 a Skuleåret: 2018/2019 Lærar: Rigmor Skrede Fag: Kroppsøving Læreverk: Blink Klasse: 9 a Skuleåret: 2018/2019 Lærar: Rigmor Skrede Hovudområde: Idrettsaktivitet Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Vurdering

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5.september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Formål med faget kroppsøving Kroppsøving skal inspirere til en fysisk

Detaljer

VEKE TEMA MÅL ARBEIDSMÅTAR VURDERING

VEKE TEMA MÅL ARBEIDSMÅTAR VURDERING ÅRSPLAN FOR SKULEÅRET 2017-2018 KLASSE: 9B FAG: Kroppsøving FAGLÆRARAR: Yngve Hopen Kjelde: www.udir.no VEKE TEMA MÅL ARBEIDSMÅTAR VURDERING 34-37 Kondisjonstrening trene på og bruke ulike ferdigheiter

Detaljer

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14.september 2019 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 12 Formål med faget kroppsøving Kroppsøving skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Kroppsøving Trinn: 8.trinn Periode: 1 (v.33-35) Tema: Ballsidigheit og allsidigheit i vatn Lesing: Munnleg: Kunne forklara kva koordinasjon er Ikt: Bruke leik og ulike treningsformer

Detaljer

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift Hvilke endringer er i forskrift og kompetansemål

Detaljer

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE ÅRSPLAN I KRØ. FOR 5.-7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE FORLAG: LÆREMIDDELFORLAGET MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

LOKALE FAGPLANAR. Eg kan planlegga og gjennomføra ein gymtime. Eg kan planlegga ein gymtime.

LOKALE FAGPLANAR. Eg kan planlegga og gjennomføra ein gymtime. Eg kan planlegga ein gymtime. LOKAL AGPLANA HOPSTAD SKUL Kroppsøving 5.TNN Namn: Dei fem ferdighetane lesa. uttrykke seg skriftleg. uttrykke seg munnleg rekna. bruke digitale verktøy. Aktivitetsveke i veke 25. Kriterium for å nå kompetansemåla:

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34 Håndball/basketball Friidrett LEKPREGEDE AKTIVITETER Uke 34 skal kunne samarbeide samarbeidstrening gjøre sine medelever gode lekpregete 35 gjennom fairplay vise engasjement Stafett resultatene 36 39 bruke

Detaljer

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017 Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017 Sinsen skole Lærere: Charlotte Ivarjord og Kristoffer Bugge Holtung Klasse: 4. trinn Kompetansemål etter 4. årssteget. Aktivitet i ulike rørslemiljø. leike og vere

Detaljer

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE Årsplan kroppsøving, 5. 7. trinn ved RYE SKOLE 2017-2018 Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og alternative. Det skal leggjast vekt på rørsleleik,

Detaljer

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 9. KLASSE 016/17 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51 TØNSBERG KOMMUNE KONGSEIK UNGDOMSSKOLE Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-39 Friidrett Fotball / Dembra Stasjonsundervisning i ulike friidrettsøvelser:

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2019-2020 Fag: Kroppsøving Trinn: 9. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / Dobbeltimer Enkelttimer læremidler

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 8.årssteg.

Årsplan i kroppsøving for 8.årssteg. Årsplan i kroppsøving for 8.årssteg. Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Idrett og dans 35 Idrett og dans 36 Idrett og dans x2 Friluftsliv Overnattingstur i Friidrett 60 m

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret

Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret Årsplan i kroppsøving for 2.årssteg, skuleåret 200 - Mål for opplæringa 4. årssteg: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: bruke grunnleggjande rørsle i varierte miljø og i vise evne til samhandling.

Detaljer

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018 Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018 Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rørsler

Detaljer

Årsplan fag 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan fag 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. /friluftsliv: orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for

Detaljer

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 10. KLASSE 019/0 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Formål med faget Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Kroppsøving Trinn: 9. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / Dobbeltimer Enkelttimer læremidler

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36 Årsplan i KROPPSØVING for 4. trinn samhandle med andre i ulike forklare kva personlige hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero 9. KLASSE 018/19 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero Formål med faget Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN Sodalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 76 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplærien er innarbeidet i planen

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Læreplan i kroppsøving - kompetansemål Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande

Detaljer

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven Lokalt arbeid med læreplanen Bakgrunn for endringene i læreplan og forskrift Hvilke endringer er i forskrift og kompetansemål

Detaljer

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 1. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34 Turn/ håndball Friidrett LEKPREGEDE AKTIVITETER TORRIDAL SKOLE Trygghet skaper trivsel trivsel skaper læring Årsplan i kroppsøving 7. trinn 2016 17 Uke 34 skal kunne samarbeide samarbeidstrening gjøre

Detaljer