Kunngjort 29. juni 2017 kl PDF-versjon 3. juli 2017

Transkript

1 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl PDF-versjon 3. juli nr. 997 Forskrift om tjeneste for militært tilsatte og for sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater (forsvarstilsatteforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Forsvarsdepartementet 24. juni 2017 med hjemmel i lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) 10, 44, 49, 50, 51, 52, 54, 55, 56, 62 og 64. Kapittel 1. Virkeområde, tilsetting, kommandomyndighet, oppsigelse, avskjed og suspensjon 1. Hvem forskriften gjelder Forskriften gjelder for a) militært tilsatte b) sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater der det er fastsatt i forskriften. Kapittel 10 om billighetserstatning gjelder også for tilsatte i politiet. 2. Tilsetting Forsvarssjefen tilsetter offiserer, befal, grenaderer og konstabler (militært tilsatte) i grad og forsvarsgren i Forsvaret i følgende tilfeller a) etter fullført utdanning som kvalifiserer for slik tilsetting b) etter innstilling fra Forsvarssjefens råd. Myndigheten til å tilsette militært tilsatte fast til de fyller 60 år, kan ikke delegeres. Forsvarsdepartementet konstituerer militære embetsmenn i stilling. Forsvaret kan fastsette i personalreglementet at ledige stillinger bare kunngjøres internt eller i bestemte virksomheter. I særlige tilfeller kan det fastsettes i personalreglementet at kunngjøring kan unnlates. 3. Forsvarssjefens kommandomyndighet Forsvarssjefen har kommandomyndighet over de militært tilsatte. Kommandomyndigheten er retten og plikten til å føre kommando på den måten og i det omfanget som er tjenstlig påkrevd og tillatt. Militært tilsatte som ut fra Forsvarets behov beordres til stillinger utenfor Forsvaret, er også under forsvarssjefens kommandomyndighet.

2 2 4. Oppsigelse, avskjed og suspensjon Forsvarssjefens råd avgjør saker om oppsigelse, avskjed og suspensjon. Hvis det ikke er flertall for oppsigelse eller avskjed, kan hvert medlem av mindretallet kreve at saken avgjøres av Forsvarsdepartementet. Vedtak etter første ledd kan påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 5. Forsvarssjefens råd og Forsvarssjefens særskilte råd Forsvarssjefens råd gir innstilling i tilsettingssaker etter 2 første ledd bokstav b, og skal ledes av en arbeidsgiverrepresentant og i tillegg ha like mange arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter. Hvis to eller flere av medlemmene i Forsvarssjefens råd er uenige med flertallet, gir Forsvarssjefens særskilte råd endelig innstilling i tilsettingssaken. Forsvarssjefens særskilte råd skal være sammensatt på den samme måten som Forsvarssjefens råd. Kapittel 2. Kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner 6. Hvem som kan inngå og forvalte kontrakter om tjeneste i internasjonale operasjoner Forsvaret inngår og forvalter kontrakter om beredskap og tjeneste i internasjonale operasjoner. Forsvaret a) mottar og behandler søknader om beredskap og tjeneste i internasjonale operasjoner b) holder oversikt over personer som har inngått kontrakt om beredskap og personer som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner. 7. Innholdet i kontraktene Kontrakt om beredskap og kontrakt om tjeneste i internasjonale operasjoner skal inneholde informasjon om a) partenes identitet b) stilling, grad og avdeling c) tidspunktet kontrakten starter og opphører d) eventuelle prøvetidsbestemmelser e) lønn, tillegg og godtgjørelse f) ferie g) hjemsending h) oppsigelse, avskjed og suspensjon i) kravet til gyldig sikkerhetsklarering, jf. 9 j) kravet til god militær og sivil vandel, jf. 10 k) plikten til å opplyse om alle forhold av betydning for vandelen, jf. 11 l) kravet til helse, jf. 12 m) plikten til å møte i samsvar med beordringen og å gjennomføre forberedende trening og øving, jf. 17 n) at personen kan midlertidig beordres til en annen tjenestestilling, jf. 21 o) øvrige plikter som skal følges ved internasjonale operasjoner, jf. 30.

3 3 Forsvaret fastsetter maler for kontraktene. En kontrakt skal også inneholde opplysninger om at Forsvaret kan avslutte kontrakten med umiddelbar virkning hvis a) personen anses uskikket til tjeneste i internasjonale operasjoner av helsemessige, sikkerhetsmessige, disiplinære eller andre årsaker b) personen ikke lenger oppfyller kvalifikasjonskravene for å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, jf. kapittel 3 c) personen flytter til utlandet d) Forsvarets operative eller tjenstlige behov endres. Kapittel 3. Kvalifikasjonskrav for å gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner 8. Krav til militær grunnopplæring De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, bør ha avtjent ni måneder militær førstegangstjeneste. De som er mannskap om bord på Forsvarets fartøyer som er godkjent for operativ virksomhet, trenger likevel bare tre måneder førstegangstjeneste. Offiserer og befal skal minimum ha bestått offisers- eller befalsutdanning. Offisers- og befalsopplæring i Heimevernet er ikke tilstrekkelig. Forsvaret kan stille andre krav til militær grunnopplæring for militært tilsatte som er uten offisers- eller befalsutdanning, men som har høyere utdanning fra sivile høyskoler og universiteter, og for sivile som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner med status som stridende. 9. Sikkerhetsklarering De som skal gjøre tjeneste i en internasjonal operasjon, skal ha gyldig sikkerhetsklarering i samsvar med kravene som gjelder for tjenestestillingen. 10. Krav til vandel De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, skal ha god militær og sivil vandel. De som er straffedømt eller ilagt påtaleunnlatelse for forhold som har en strafferamme på fengsel i to år eller mer, anses ikke å ha god militær eller sivil vandel. 11. Opplysningsplikt til Forsvaret De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, skal opplyse om a) alle forhold av betydning for vurdering av vandelen, blant annet ilagte straffedommer, forelegg, påtaleunnlatelser og refselser b) fremlagte kompetansebevis er varig eller midlertidig trukket tilbake, eller om det er grunnlag for å tro at kompetansebevisene kan bli trukket tilbake c) han eller hun er plassert i en stilling uten å oppfylle kravene til stillingen. De som har beordringsplikt skal melde fra til Forsvaret hvis de er mistenkt eller siktet i en straffesak.

4 4 12. Krav til helse De som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner, skal a) fylle ut egenerklæring om helse b) tilfredsstille kravene til fysisk, medisinsk og psykisk skikkethet c) gjennomgå HIV- og AIDS-testing, avlegge rutinemessige urin- og blodprøver og gjennomgå andre medisinske undersøkelser, kontroller og tester som Forsvaret finner nødvendig d) ta de vaksinene som Forsvaret finner nødvendig, og følge Forsvarets øvrige forholdsregler mot smittsomme sykdommer. Undersøkelsene, kontrollene og testene etter bokstav c skal brukes til å bedømme tjenestedyktighet og andre forutsetninger for tjenesten og for å følge opp forbud mot bruk av alkohol, narkotiske stoffer og dopingmidler. Utgifter til alle pålagte undersøkelser og tiltak etter bokstav c og d dekkes av Forsvaret. Forsvaret skal rapportere om gjennomførte vaksinasjoner til Nasjonalt vaksinasjonsregister etter SYSVAK-registerforskriften. 13. Kompetansebevis Forsvaret kan kreve fremlagt dokumentasjon for bestått språktest, gyldige sertifikater, lisenser og andre autorisasjoner av dem som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner. Kapittel 4. Beordring til tjeneste i internasjonale operasjoner 14. Organisering, utrustning og bemanning Forsvaret skal organisere, utruste og bemanne styrkebidrag til tjeneste i internasjonale operasjoner, slik at belastningen ikke blir uforholdsmessig stor innenfor de rammene situasjonen i operasjonsområdet setter. 15. Beordring av sivile som er tilsatt etter 1. januar 2005 i bestemte stillingskategorier Sivile som er tilsatt i Forsvarsdepartementet og underliggende etater etter 1. januar 2005, kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner hvis de skriftlig samtykker til å bli beordret, eller hvis de er tilsatt i en stillingskategori angitt i vedlegg A og beordringsplikten fremgår av arbeidskontrakten. Det skal fremgå av utlysningen av stillinger angitt i vedlegg A at den som tilsettes, kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner. 16. Sivile med status som stridende Sivile skal ha status som stridende når de skal gjøre tjeneste i stillinger som kan føre til at personen anses å ta direkte del i fiendtlighetene i en væpnet konflikt Norge deltar i. Forsvaret avgjør hvilke stillinger i internasjonale operasjoner som sivile kan tilsettes i, og hvilke sivile som skal gis status som stridende. Sivile som er stridende skal ha uniform, gis militær grad for sivile og kan bevæpnes. 17. Plikter for den som beordres De som er beordret til tjeneste i internasjonale operasjoner, skal a) møte i samsvar med beordringen

5 5 b) gjennomføre nødvendig forberedende trening og øving i Norge eller i utlandet. De som ikke kan møte i samsvar med beordringen, skal umiddelbart melde dette til den myndigheten som har beordret og dokumentere hvorfor det ikke er mulig å møte. Medisinske årsaker skal dokumenteres av en av Forsvarets leger eller annen lege utpekt av Forsvaret. 18. Frister for å varsle om beordring De som skal beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner bør motta beordringen minst fire uker før fremmøtet i Norge. Hvis beordringen gis som en offentlig kunngjøring, kan fremmøtedatoen tidligst være fire uker etter at varselet første gang ble kunngjort. De som gjør tjeneste i, eller står til rådighet for, avdelinger som er meldt til internasjonale styrkeregistre, kan beordres med kortere frist for fremmøte i Norge eller uten noen varslingsfrist. Forsvaret kan også stille andre beredskapskrav. Det samme gjelder i andre særlige tilfeller. 19. Vern mot urimelig belastning ved beordring Forsvaret skal beordre personer til internasjonale operasjoner slik at belastningen blir mest mulig likt fordelt på de tilsatte. Beordringsperiodene skal tilpasses tjenestens art, situasjonen i operasjonsområdet og andre forhold som kan være av betydning. Forsvaret skal informere de som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner, om når de skal sendes ut og varigheten av tjenesten. Det skal være en balanse mellom nasjonal tjeneste og tjeneste i internasjonale operasjoner, slik at belastningen for den enkelte ikke blir urimelig. Den forberedende tjenesten bør ikke overstige tre måneder og en sammenhengende tjeneste i en internasjonal operasjon bør ikke overstige seks måneder. Mindre krevende operasjoner og stabs- og observatørtjeneste kan likevel vare inntil tolv måneder sammenhengende. Etter tjeneste i internasjonale operasjoner, bør det gå minst det dobbelte av siste beordringsperiode før den tilsatte kan beordres på nytt til tjeneste i internasjonale operasjoner. Forsvaret kan i særlige tilfeller fravike reglene om forberedende tjeneste, sammenhengende tjeneste og perioden mellom beordringer. 20. Vernet for de som har beredskapskontrakt Forsvaret kan pålegge de som har beredskapskontrakt, lengre sammenhengende tjeneste og kortere periode mellom beordringer enn det som følger av 19. De som har kontrakt på tre år eller mer, skal likevel ikke ha en samlet tjenesteperiode i internasjonale operasjoner på mer enn 2/3 av kontraktsperioden. 21. Midlertidig beordring til annen tjenestestilling Forsvaret kan midlertidig beordre de som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon til en annen stilling, når det er et operativt eller tjenstlig behov for det. Retten gjelder uansett hvilken forsvarsgren den som beordres tilhører, eller hvilken stilling personen har søkt eller er beordret til. Den som beordres, må være kvalifisert for stillingen. Kapittel 5. Fritak for tjeneste i internasjonale operasjoner 22. Fritak ved tungtveiende helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner Med tungtveiende helsemessige, velferdsmessige eller sosiale grunner menes at a) søkerens helse eller personlige forhold gjør beordringen til en uforholdsmessig belastning for søkeren

6 6 b) søkerens tilknytning til noen i den nærmeste familien gjør beordringen urimelig belastende for søkeren eller andre nærstående c) tidligere beordringer til tjeneste i internasjonale operasjoner vil gjøre beordringen til en ekstraordinær byrde for søkeren d) det foreligger andre tungtveiende grunner. Fritak gjelder fra vedtakstidspunktet og kan gis for et bestemt tidsrom. 23. Behandling av søknad om fritak En søknad om fritak sendes til den som har beordret søkeren. Den som har beordret søkeren, avgjør søknaden. Avgjørelsen kan påklages til Forsvaret. 24. Fritak under tjeneste i en internasjonal operasjon Den som får fritak under tjeneste i en internasjonal operasjon, skal sendes hjem så snart operative og sikkerhetsmessig forhold gjør det forsvarlig. Kapittel 6. Særlige rettigheter og plikter under tjeneste i internasjonale operasjoner 25. Informasjon om rettigheter og plikter Forsvaret skal informere de som skal gjøre tjeneste i internasjonale operasjoner om den enkeltes rettigheter og plikter og andre forhold av betydning for tjenesten. 26. Forsikringsordninger Forsvaret skal forsikre de som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner. 27. Rett til å beholde bolig og kvarter gjennom Forsvarsbygg under tjenesten Forsvarsbygg kan ikke si opp avtale om bolig og kvarter når tilsatte gjør tjeneste i en internasjonal operasjon. Avtalen kan likevel sies opp hvis oppsigelsen ikke medfører særlig ulempe for den tilsatte eller dennes familie. Hvis avtalen ikke forlenges, skal den tilsatte gis tre måneders frist til å flytte, regnet fra tidspunktet den tilsatte kommer hjem til Norge. Den som blir beordret til tjeneste i en internasjonal operasjon, skal snarest opplyse om dette til Forsvarsbygg. 28. Oppfølging av familie og pårørende Forsvaret skal ha et eget kontaktpunkt som familien til den som gjør tjeneste i en internasjonal operasjon, kan henvende seg til for nødvendig informasjon og støtte. Forsvaret kan gi hjemmestøtteordninger der det er behov for det. 29. Nødvendige medisinske undersøkelser De som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner, skal gjennomgå nødvendige medisinske undersøkelser, kontroller og tester, både under tjenesten og umiddelbart etter hjemkomst til Norge.

7 7 Forsvarets leger, helsepersonell og sivile skal opplyse om smittsomme sykdommer etter MSISforskriften. 30. Øvrige plikter for personer som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner De som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner, skal a) unngå handlinger som er egnet til å skade styrkens eller Norges omdømme b) rapportere om folkerettsstridige handlinger til nasjonal overordnet på tjenestestedet. 31. Plikt til å følge internasjonale forpliktelser De som er under internasjonal eller utenlandsk kommando, skal følge lover, regler og avtaler og prinsipper i folkeretten som Norge er bundet av. 32. Straffe- og disiplinærjurisdiksjon De som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner er underlagt norsk straffe- og disiplinærjurisdiksjon, med mindre noe annet følger av folkeretten eller av avtale med et annet land eller en internasjonal organisasjon. Kapittel 7. Hjemsending 33. Grunnlag for hjemsending Den som tjenestegjør i en internasjonal operasjon kan sendes hjem hvis hun eller han a) er helsemessig uskikket til videre tjeneste b) ikke bør oppholde seg i operasjonsområdet av sikkerhetsmessige hensyn c) anses uskikket for videre tjeneste i operasjonen på grunn av disiplinære eller andre årsaker d) har brutt bestemmelser fastsatt av norske myndigheter eller av internasjonale organisasjoner for den aktuelle operasjonen. 34. Myndighet til å avgjøre hjemsending Sjefen for den norske styrken i en internasjonal operasjon eller sjefen for en flernasjonal styrke, avgjør om en tjenestepliktig skal sendes hjem. I særskilte tilfeller kan også forsvarssjefen eller den forsvarssjefen gir myndighet, avgjøre om en tjenestepliktig skal sendes hjem. Den som beslutter at noen skal sendes hjem, skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før saken avgjøres. Den som avgjørelsen retter seg mot, skal få uttale seg om grunnlaget for avgjørelsen, hvis det er mulig. 35. Informasjons- og veiledningsplikt før noen sendes hjem Forsvaret skal informere den tjenestepliktige skriftlig om grunnlaget for at hun eller han sendes hjem og om klageretten etter 33 og 37. Forsvaret skal også informere om muligheten til å bringe saken inn for Ombudsmannen for Forsvaret. Personen har på alle trinn i saksbehandlingen rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig etter forvaltningsloven 12.

8 8 36. Erstatning ved urettmessig hjemsending Den som urettmessig blir sendt hjem fra en internasjonal operasjon, har krav på erstatning for det økonomiske tapet den blir påført som følge av å bli sendt hjem. 37. Klagerett og frister mv. Den som blir sendt hjem, har rett til å klage på vedtaket. Klagen skal være skriftlig og sendes beordringsmyndigheten senest tre uker etter at hun eller han er kommet hjem til Norge. Adgangen etter forvaltningsloven 31 til å få klagen behandlet selv om klagefristen er oversittet, gjelder tilsvarende. Beordringsmyndigheten skal påtegne klagen og oversende den snarest mulig til rådgivende klagenemnd i hjemsendingssaker (hjemsendingsnemnda). Hjemsendingsnemndas rådgivende uttalelse etter 39 oversendes forsvarssjefen, som fatter vedtak i klagesaken. Forsvarssjefen skal også ta stilling til størrelsen på det økonomiske tapet hvis den tjenestepliktige ble urettmessig sendt hjem, jf. 36. Hvis forsvarssjefen helt eller delvis fraviker nemndas uttalelse, kan avgjørelsen påklages til Forsvarsdepartementet. Forsvarssjefens avgjørelse om erstatning kan alltid påklages til Forsvarsdepartementet. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende ved klage til departementet. 38. Hjemsendingsnemndas sammensetning og funksjon Hjemsendingsnemnda skal bestå av tre personer som oppnevnes av Forsvarsdepartementet for to år av gangen. Lederen skal være jurist uten tilknytning til Forsvaret eller Forsvarsdepartementet. Det skal være en representant fra arbeidsgiver og en representant fra arbeidstakerorganisasjonene. Nemnda bør starte saksbehandlingen innen to uker etter at en klage er fremmet. Før årsskiftet skal nemnda utarbeide en rapport om nemndas virksomhet gjennom året. Rapporten skal sendes til Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen. 39. Hjemsendingsnemndas rådgivende uttalelse i klagesaker Nemnda skal vurdere helhetlig om hjemsendingsvedtaket er i samsvar med 33. Klageren har rett til å forklare seg muntlig for nemnda, med mindre nemnda finner det åpenbart unødvendig for sakens opplysning. Nemnda har rett til innsyn i alle sakens dokumenter, og kan innhente nødvendige opplysninger i saken fra Forsvaret. Nemnda gir råd til forsvarssjefen om klagen bør tas til følge eller ikke. Nemnda kan gi råd om den som ble sendt hjem, skal erklæres skikket til fremtidige internasjonale operasjoner. Hvis klageren også er ilagt en disiplinær refselse og den er påklaget, eller hvis klageren er under straffeforfølgning, skal nemnda utsette behandlingen hvis avgjørelsen kan ha betydning for nemndas behandling av klagen. Mener nemnda at hjemsendingspraksisen er uforsvarlig eller urimelig, og at praksisen bør tas opp med beordringsmyndigheten eller den internasjonale organisasjonen som gjennomfører operasjonen, skal nemnda gi en uttalelse om dette til Forsvarsdepartementet.

9 9 Kapittel 8. Etter tjenesten i internasjonale operasjoner 40. Rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging Forsvaret skal innen rimelig tid etter at de som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner har kommet hjem, utrede og vurdere deres helse. De som har tjenestegjort skal tilbys psykiatrisk og psykologisk oppfølging i samsvar med forsvarsloven 54. Retten etter forsvarsloven 54 andre ledd gjelder så langt personen kan forventes å ha nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Oppfølgingen skal, så langt det er hensiktsmessig, gis i nærheten av den enkeltes bosted. Også de som tar kontakt med Forsvaret senere enn ett år etter endt tjeneste, skal få hjelp til å komme i kontakt med relevante helsetilbud, enten hos Forsvaret eller i helsevesenet. Rettighetene etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for pårørende til den som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. 41. Rett til annen nødvendig oppfølging For de som har rett til annen nødvendig oppfølging etter forsvarsloven 54 tredje ledd, og som ikke lenger er i tjeneste, skal Forsvaret a) tilby et fast kontaktpunkt b) gi råd og veiledning om rettigheter og tilgjengelig hjelp c) tilrettelegge for fellesaktiviteter. Retten til annen oppfølging fra Forsvaret kommer i tillegg til retten til oppfølging i helsevesenet. 42. Plikt til veiledning og informasjon Innen seks måneder etter at tjenesten i en internasjonal operasjon er avsluttet, skal Forsvaret gi den som har utført tjenesten, en skriftlig orientering om Forsvarets veilednings- og oppfølgingsansvar, og praktisk informasjon om kontaktpunkter for oppfølging og veiledning. Kapittel 9. Erstatning ved tjeneste i internasjonale operasjoner 43. Krav til Statens pensjonskasse Krav om erstatning etter forsvarsloven 55 behandles av Statens pensjonskasse. 44. Utmåling og utbetaling av erstatning Reglene på skadetidspunktet legges til grunn ved utmålingen av erstatningen. Erstatning skal utbetales som en engangsytelse. Hvis det samlede beløpet utgjør mer enn ni ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den skadelidte velge å få utbetalt erstatningen helt eller delvis i terminer. Før utbetalingene starter, skal Statens pensjonskasse informere om konsekvensene av valget mellom engangsutbetaling og terminytelser. Ytelser i terminer skal utbetales månedlig frem til oppnådd pensjonsalder og er å regne som avdrag på det totale erstatningsbeløpet. Utbetales erstatningen til etterlatte, skal ytelsene i terminer omgjøres til en engangsutbetaling.

10 10 Kapittel 10. Billighetserstatning 45. Rett til billighetserstatning for psykiske belastningsskader Den som er påført en psykisk belastningsskade som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, har rett til billighetserstatning. Rett til billighetserstatning har også politi som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner, og militært og sivilt tilsatte på tjenestereise til internasjonale operasjoner. Som internasjonale operasjoner regnes i denne sammenhengen også operasjoner som ikke krever bruk av militære styrker. Psykiske belastningsskader som medfører en varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent, gir rett til billighetserstatning. 46. Billighetserstatningens størrelse og utmåling Den som blir varig medisinsk invalid med 54 prosent eller mer, skal ytes erstatning tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp på utbetalingstidspunktet. Ved lavere medisinsk invaliditet reduseres erstatningen tilsvarende. 47. Billighetserstatning til etterlatte Hvis det er fremmet krav om billighetserstatning, og erstatningen ikke er utbetalt før den erstatningsberettigede dør, skal erstatningen etter 45 og 46 utbetales til de etterlatte. Som etterlatte regnes den skadelidtes a) ektefelle b) samboer c) barn under 20 år d) andre som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Som samboer regnes den som har bodd sammen med den skadelidte i ekteskapslignede forhold på samme folkeregistrerte adresse de siste to årene før skadetidspunktet. Det gjelder likevel ikke et krav til felles botid hvis de på skadetidspunktet har eller venter felles barn og eier felles bolig. Etterlatte barn under 20 år skal ha minst 40 prosent av erstatningsbeløpet, selv om avdøde etterlater seg ektefelle, samboer eller andre som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. 48. Billighetserstatningens forhold til andre ytelser Billighetserstatningen kommer i tillegg til lovbestemte trygdeytelser og utbetaling av private forsikringer. Billighetserstatning som allerede er utbetalt, skal komme til fradrag krone for krone fra erstatning som staten utbetaler etter andre erstatningsrettslige grunnlag. Har staten utbetalt erstatning for den påførte skaden etter andre erstatningsrettslige grunnlag, skal billighetserstatningen reduseres krone for krone. Hvis skadelidte oppnår høyere ytelse etter forskrift 22. desember 2009 nr om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner enn etter denne forskriften kapittel 10, skal ytelsen utbetales etter forskrift 22. desember 2009 nr Forvaltningsorgan og klageinstans En søknad om billighetserstatning behandles av Statens pensjonskasse. Vedtak om billighetserstatning kan påklages til Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. Reglene i forvaltningsloven

11 11 kapittel VI gjelder med de særlige regler som følger av forskrift 24. juni 2011 nr. 651 om klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner. 50. Foreldelse Erstatningskrav som følge av psykiske belastningsskader som er påført før 1. januar 2005, foreldes tidligst 1. januar For øvrig gjelder foreldelsesloven. Kapittel 11. Pliktmessig avhold 51. Avholdsplikt for sivilt tilsatte Avholdsplikten etter forsvarsloven 62 gjelder også for sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater i stillinger med arbeidsoppgaver som gir tilsvarende grunn til å fastsette en avholdsplikt som for militært tilsatte i Forsvaret. I vurderingen av om stillingen gir grunn til å fastsette en avholdsplikt, skal det legges vekt på om den omfatter a) sikkerhetsoppgaver b) håndtering av våpen og annet farlig teknisk utstyr c) operative oppgaver d) tjeneste i nær sammenheng med tjenestepliktige e) arbeid i konfliktområder, operative hovedkvarter eller lignende. 52. Pliktmessig avhold ved permisjon eller fritid Militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater har pliktmessig avhold under permisjon og i fritiden hvis en av følgende situasjoner foreligger a) endrede sikkerhetsmessige situasjoner som etter Forsvarets vurdering krever økt tilgjengelighet for hele eller deler av Forsvaret b) høyere beredskap for hele eller deler av Forsvaret. Pliktmessig avhold etter første ledd gjelder bare tilsatte i stillinger med arbeidsoppgaver omtalt i 51 andre ledd bokstav a til e. 53. Gjennomføringen av avholdsplikten Militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater er påvirket av alkohol etter forsvarsloven 62 når ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Alkoholkonsentrasjon i blodet er større enn 0,2 promille. b) Alkoholmengden i kroppen kan føre til en alkoholkonsentrasjon i blodet større enn 0,2 promille. c) Alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluften er større enn 0,1 milligram per liter luft. Militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater skal straks informere arbeidsgiver om andres bruk av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel dersom bruken er egnet til å påvirke tjenesteutførelsen. Avholdsplikten etter forsvarsloven 62 gjelder på samme måte ved tjeneste i internasjonale operasjoner.

12 Unntak fra avholdsplikten Arbeidsgiveren kan godkjenne at militært tilsatte og sivilt tilsatte i Forsvarsdepartementet og underliggende etater som er underlagt pliktmessig avhold, kan drikke alkohol i moderate mengder i forbindelse med representasjon eller sammenkomster i tjenestetiden. Avholdsplikten gjelder ikke for legemidler som inntas i samsvar med gyldig resept fra lege, tannlege eller annet helsepersonell med rekvireringsrett. Den som inntar legemidler som kan virke berusende eller bedøvende, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om det. Kapittel 12. Ikrafttredelse og oppheving 55. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt oppheves 1. forskrift 30. desember 2004 nr om pliktavhold 2. forskrift 2. desember 2004 nr om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. 3. forskrift 30. juni 2010 nr om oppfølging og erstatning for personell som tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Vedlegg A Sivile kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner hvis de er tilsatt som 1. lagerbetjent 2. maskinsjef 3. lagerleder 4. lagerkontrollør 5. transportleder 6. lagersjef 7. skipsfører 8. inspektør 9. verkstedleder 10. vedlikeholdsleder 11. vaktbetjent 12. brannkonstabel 13. brannmester 14. overbrannmester 15. proviantforvalter 16. garnisonstannlege 17. overlege 18. fagsjef 19. lufthavnbetjent 20. nestvaktsjef

13 vaktsjef 22. lege 23. bedriftssykepleier 24. bedriftsoverlege 25. spesialpsykolog 26. sjefspsykolog 27. sykepleier 28. spesialutdannet sykepleier 29. avdelingssykepleier 30. oversykepleier 31. hjelpepleier 32. fysioterapeut 33. bioingeniør 34. avdelingsbioingeniør 35. sjefsbioingeniør 36. radiograf 37. kontorsjef 38. underdirektør 39. avdelingsdirektør 40. førstesekretær 41. konsulent 42. førstekonsulent 43. sekretær 44. sjåfør 45. ingeniør 46. avdelingsingeniør 47. overingeniør 48. sjefsingeniør 49. tekniker 50. laborant 51. forsker 52. spesialarbeider 53. fagarbeider 54. arbeidsleder 55. mester 56. seksjonsleder 57. assisterende kjøkkensjef 58. kjøkkensjef 59. driftstekniker 60. driftsleder

14 radioleder 62. senioringeniør 63. kokk.