Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka RS 6/2010 Kontrollutvalet i Vestnes - protokoll frå møte PS 71/2010 PS 72/2010 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte PS 73/2010 Kommunale utlån/startlån - klage på avslag X PS 74/2010 PS 75/2010 PS 76/2010 PS 77/2010 PS 78/2010 Tomra Bowling AS - søknad om økonomisk støtte Eigedomsskatt - oppretting av stilling Ørskogfjell skisenter AS - kjøp av grunn Reglement for investeringsprosjekt Fotterapi - betalingssatsar PS 79/2010 Eigarskapsmelding for Vestnes kommune 2010 PS 80/2010 Utviding av sekretariatet for kontrollutvalet - sak frå kontrollutvalet i Vestnes PS 81/2010 Oppfølgjing av politiske vedtak 2008 og 2009 PS 82/2010 PS 83/2010 Høyring om skulestrukturen i Vestnes kommune Samarbeid om ny behandlingsmodell innan psykisk helsevern (ACT) Side 2

3 KONTROLLUTVALET I VESTNES KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 4/10 Møtedato: Tid: kl kl Møtestad: Formannskapssalen, Vestnes kommunehus Sak nr: 22/10 27/10 Møteleiar: Martin Kjøpstad, leiar (H) Møtande medlemmer: Britt Bergem, nestleiar (Ap) Oddgeir Vikås (Frp) Forfall: Ingen Ikkje møtt: Ingen Møtande vara: Frå sekretariatet: Åse Solveig Eriksen, kontrollsekretær Frå revisjonen: Grete Gjendem, forvaltningsrevisor Av øvrige møtte: Øyvind Uren, ordførar (under sak 23/10, 24/10 og 26/10) Rune Håseth, kommunalsjef drift (under sak 23/10 27/10) Leiaren ønska velkommen og leia møtet. Det framkom ingen merknader til innkalling og sakliste. Innkalling og sakliste vart godkjent. TIL HANDSAMING: UTV. SAKSNR. TITTEL PS 22/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE 04.JUNI 2010 PS 23/10 REFERAT OG ORIENTERINGAR PS 24/10 VESTNES KOMMUNE. REKNESKAPSRAPPORT PR AUGUST 2010 PS 25/10 REVISJONSPLAN FOR REVISJONSÅRET 2010 PS 26/10 PS 27/10 OPPFØLGJING AV POLITISKE VEDTAK OPPFØLGINGSLISTE PS 22/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ MØTE 04. JUNI 2010 Kontrollutvalet sitt vedtak Protokollen frå møte 04. juni 2010 vert godkjent. Kontrollutvalet si handsaming Side 1 av 4 Side 3

4 Leiar orienterte. Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) PS 23/10 REFERAT OG ORIENTERINGAR Kontrollutvalet sitt vedtak Referat- og orienteringssakene vert tekne til orientering. Kontrollutvalet si handsaming Referatsaker: Orienteringssaker: OS 13/10 OS 14/10 OS 15/10 OS 16/10 Høring Anbefaling vedrørende kontrollutvalgets påse-ansvar overfor regnskapsrevisjon rapport til styret i Norges Kommunerevisorforbund NKRF Spørsmål vedr. Eierskapskontroll svar frå kommunal og regionalministeren av Rutinar for framlegging av byggerekneskap Kommunalsjef drift Rune Håseth var ikkje kjent med saken og kunne ikkje gje kontrollutvalet orientering om status for utarbeiding av rutinane. Saka vert utsett til neste møte i kontrollutvalet. Eigarskapsmelding. Etterlysning Kommunalsjef drift Rune Håseth orienterte i møtet. Arbeidet med å utarbeide eigarskapsmelding er i gang og vil verta klar om kort tid. Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) PS 24/10 VESTNES KOMMUNE. REKNESKAPSRAPPORT PR AUGUST 2010 Kontrollutvalet sitt vedtak Vestnes kommune sin rekneskapsrapport pr. august 2010, saman med kommunalsjef drift si munnlege informasjon, vert teken til orientering. Kontrollutvalet si handsaming Leiar orienterte. Kommunalsjef drift Rune Håseth gjorde greie for den økonomiske situasjonen i Vestnes kommune og viste til dei innsparingstiltak som administrasjonssjefen har sett i verk. Side 4 Side 2 av 4

5 Ordførar Øyvind Uren understreka den svært vanskelege økonomiske situasjonen som kommunen er i. Forvaltningsrevisor Grete Gjendem kommenterte kvartalsrapporten. Kommunalsjef drift, ordførar og forvaltningsrevisor svara på spørsmål frå utvalets medlemmar. Leiar takka for orienteringa. Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si tilråding. (3 voterande) PS 25/10 REVISJONSPLAN FOR REVISJONSÅRET 2010 Kontrollutvalet sitt vedtak Revisjonsplana for revisjonsåret 2010, saman med revisorane si vurdering av sjølvstende, vert tatt til vitande. Kontrollutvalet si handsaming Forvaltningsrevisor Grete Gjendem gjorde greie for innhaldet i revisjonsplana og svara på spørsmål frå utvalets medlemmar. Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si innstilling. (3 voterande) PS 26/10 OPPFØLGJING AV POLITISKE VEDTAK Kontrollutvalet sitt vedtak Kontrollutvalet tek gjennomgangen av politiske vedtak til etterretning. Kontrollutvalet si handsaming Sekretæren orienterte. Ein oversikt frå administrasjonssjefen over kor mange vedtak som var fatta i 2009 blei lagt fram i møtet. Oversikta syner at i Vestnes kommune har kommunestyret i behandla 90 saker, formannskapet 52 saker og planutvalet 88 saker i Ordførar Øyvind Uren gjorde greie for årsaka til at enkeltvedtak ikkje var sett i verk og svara på spørsmål frå utvalets medlemmar. Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si innstilling (3 voterande) PS 21 /10 OPPFØLGINGSLISTE Kontrollutvalet sitt vedtak I oppfølgingslista vert det gjort følgjande endringar: Side 3 av 4 Side 5

6 Rutinar for framlegging av byggerekneskap Kommunalsjef drift Rune Håseth var ikkje kjent med saka. Saka vert utsett til neste møte i kontrollutvalet. Eigarskapsmelding. Etterlysning Kommunalsjef drift Rune Håseth orienterte i møtet. Arbeidet med å utarbeide eigarskapsmelding er i gang og vil verta klar om kort tid. Bestilling av nytt forvaltningsrevisjonsprosjekt I samsvar med forslag framsett i møtet, fatta kontrollutvalet vedtak om å bestille følgjande forvaltningsrevisjonsprosjekt: 1. Gjennomgang av rutinar og reglar for refusjon av sjukepengar frå NAV 2. Prosjektet bestillast utført av kommunerevisjonsdistrikt 2 M & R Saka førast opp på oppfølgingslista. Kontrollutvalets handsaming Oppfølgingslista vart endra i samsvar med dei saker som vart behandla og orienteringar som ble gitt i møtet. Kontrollutvalet fatta samrøystes vedtak i samsvar med sekretæren si innstilling (3 voterande) Martin Kjøpstad Britt Bergem Oddgeir Vikås leiar nestleiar Åse Solveig Eriksen kontrollsekretær Side 6 Side 4 av 4

7 PS 71/2010 Godkjenning av innkalling PS 72/2010 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 7

8 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 2010/596 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Tomra Bowling AS - søknad om økonomisk støtte Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre viser til den vanskelege økonomiske situasjonen kommunen er i og kan difor ikkje gje økonomisk støtte til Tomra Bowling AS. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Bowlinghallen AS søkte og kommunal garanti for eit lån på kr ,-. Lånet skulle nyttast til investeringar i samband med oppstart av bowlinghall i Tomrefjord. Eigenkapitalen (aksjekapital) var tilsvarande sum. Ordførar la saka fram i ekstra formannskap og kommunestyre gjorde i møte same dag følgjande vedtak: Kommunestyret ser positivt på tiltaket og yter simpel kausjon for eit lån på kr ,- under slike føresetnader: 1. Formålet skal være almennyttig. 2. Vedtektene må formast slik at det ikkje kan takast utbytte frå selskapet i garantiperioden. 3. Fylkesmannen må godkjenne kausjonen. 4. Lånegarantien er avgrensa til 10 år med 10% nedtrapping pr. år. Fylkesmannen godkjente garantigjevinga. Søknad om økonomisk tilskott Viser til brev datert frå Tomra Bowling AS med søknad om tilskott på kr ,-. Side 8

9 Viser også til mail datert , med vedlagt rekneskap for 2008 og2009, budsjett 2010 og oversikt over aksjeeigarar. Styret i Tomra Bowling AS peikar i sin søknad på at selskapet må ha tilførsel av ny kapital for å unngå konkurs, og samtidig må dei legge om driftsprofilen. Det vert opplyst at aksjonærane vil gå inn med ekstra aksjekapital, og det vert søkt om tilskott på kr ,- frå kommunen. Det skal brukast til nedbetaling av lånet i banken. Kommunen sitt garantiansvar må då kunne reduserast tilsvarande. Kommunen sitt garantiansvar er pr. i dag redusert til kr ,-. Vurdering: Med bakgrunn i den vanskelege økonomiske situasjonen kommunen er i, og som vil vare i fleire år framover, kan administrasjonssjefen ikkje rå til at det vert gitt tilskott. Eit evt. kommunalt tilskott må dekkast over drifta, og andre tiltak må då reduserast for å dekke inn dette. Skulle ein komme i den situasjonen at selskapet seinare går konkurs, og kommunen må innfri heile eller delar av gjenståande garanti, må også det dekkast over drifta. Dette skuldast at kommunen har brukt opp alt av frie fond og har ingen reserver å dekke det av. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Søknad om økonomisk støtte til Tomra Bowling AS 2 Tomra Bowling Søknad om støtte/aksjekapital - ettersending av dokumentasjon 4 Tomra Bowling Tomra Bowling Budsjett Tomra Bowling eieroversikt 2010 Side 9

10 1-åe, le Vestnes Kommune VESTNES KOMMUNE Att: Ordfører Øyvind Uren Our Reference Your Reference Date Steinar Nerbøvik Øyvind Uren Økonomisk støtte til Tomra Bowling AS Viser til møte mellom Ordfører Øyvind Uren og representanter fra styret, aksjonærene og tidligere ledelse i Tomra Bowling (TB) på Langsten 4. juni Disse møtte: Øyvind Uren, Willy Kåre Vik, Jan Petter Frostad og Steinar Nerbøvik. TB's representanter refererte til avholdt ekstraordinær generalforsamling i TB 9. mars 2010 hvor det ble fastslått at 3/4 av aksjekapitalen var tapt fra opprinnelig ,- til bokført egenkapital pr på ,-. På generalforsamlingen ble det vedtatt å revurdere driftsprofilen (reduserte åpningstider) samt at nytt budsjett ble fremlagt som skal få TB budsjett til å gå i balanse for TB må ha tilførsel av ny kapital for å unngå konkurs og styret ble gitt fullmakt til å foreslå kapitalutvidelse blant eksisterende aksjonærer samt fremme forslag til Vestnes kommune om at deler av garantien som kommunen har stilt kommer til utbetaling for nedbetaling på lån. Opprinnelig garantibeløp var 1,65 mill på 10 år og garantien hadde en årlig avtrapping. I dag etter 6 år er gjenstående garanti på ,-. Aksjonærene har i perioden etter den ekstraordinære generalforsamlingen bekreftet at de vil delta med ny kapital i størrelsesorden ,-. Tilsvarende sum Nok ,- av gjenstående garanti på ,- søkes utbetalt fra Vestnes kommune. Styret og generalforsamlingen er av den oppfatning av dette er nødvendige midler for å kunne drive TB forsvarlig i den nærmeste fremtid og derved unngå konkurs. Vi imøteser kommunens raske tilbakemelding på dette. Med vennlig hilsen Styret i Tomra Bowling Styreleder Linn Hege Kjersem (2^9L)-A- Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Page 1 of 1 Til: Ordfører Øyvind Uren, Toen Roaldsnes og Magne Værholm Viser til deres brev datert som svar på vårt brev av d.å. Vedlagt finnes den etterspurte dokumentasjon fra Tomra Bowling AS - revisorbekrefta kopi av de to siste års regnskap - budsjett for 2010 (2011 skal etableres senere i høst) - oversikt over aksjefordeling Hva angår driftsprofilen så har Tomra Bowling (TB) kjørt med reduserte åpningstider siden 1.mai i år, dvs typisk åpent onsdag, torsdag, fredag og fra etter ferien også åpent på lørdager. TB tar også på seg å arrangere "sluttalag" på andre tidspunkter. Vi håper på deres positive tilbakemelding idet TB er helt avhengig av å få inn de ,- som tilskudd der TB skal nedbetale lånet i Sparebanken Møre tilsvarende. Kommunens garantiansvar vil ventelig også bli redusert med samme sum. Om dere har noen flere spørsmål vennligst kontakt undertegnede som er ny styreformann i TB. Styret i TB består av følgende personer: mvh Steinar Nerbøvik Styreformann Tomra Bowling AS Direct: Mobile: steinar.nerbovik@stxeurope.com From: Ordførar Øyvind Uren [mailto:ordforar@vestnes.kommune.no] Sent: 14. september :25 To: Nerbøvik, Steinar Cc: Tone Roaldsnes; Magne Værholm Subject: Søknad om støtte/aksjekap. Til Linn Hege Kjersem styreleiar i Tomra Bowling AS Viset til telefonsamtale med Steinar Nerbøvik, og minner om brev frå kommunalsjef M.Værholm. Vi kan ikkje sjå at vi har motteke svar på dette brevet.? Brevet er vedlagt. Helsing Øyvind Uren ordførar. file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2010\09\17\48557.html Side

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 NORMALBUDSJETT BOWLINGHALL Antall serier totalt for et år: Snittpris pr. bowlingserie: Grunnlag avskrivninger: Ant. Serier pr. bane pr. år: Antall baner: 6 Gjeld: TEKST JAN. FEB. MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT. OKT. NOV. DES. TOTAL %-ANDEL PROSENTVIS FORDELING 100,00% 10,20% 8,10% 9,00% 10,30% 6,10% 5,20% 6,80% 7,00% 8,00% 10,50% 9,80% 9,00% 100,00% ANTALL SERIER PR. MND Avg.pl. salg Pro Shop 0,60% ,38% Avg.pl. salg Øl 0,00% ,71% Avg.pl. salg Brus 5,00% ,57% 3026.monitor reklame 0,00% ,02% Avg.pl. salg Mat 11,50% ,24% Avg.fritt salg Bowlinginntekter 0, ,95% Avg.fritt salg Biljardspill 3,00% ,23% 3150.skoleige 0,00% ,07% 316. møterom 0,00% ,25% kiosk/kaffi 0,00% ,59% SUM INNTEKTER ,00% (Varekost.) JAN. FEB. MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT. OKT. NOV. DES. ÅRSTOTAL %-ANDEL Varekjøp Pro Shop 70% ,00% 4020.varekjøp alkohol 0% ,15% Varekjøp Brus 30% ,04% Varekjøp Tobakk & Sigaretter 79% ,00% Varekjøp Mat 61% ,01% Lønn til ansatte ,04% Styrehonorar ,00% Avsatte feriepenger 10,20% ,35% Arbeidsgiveravgift 14,10% ,25% Avs. arb.g.avg. av feriepenger 14,10% ,33% Yrkesskadeforsikring ,68% 5900.gruppelivsforsikring ,43% Elektrisitet ,91% Lokalleie ,39% Renhold ,13% Andre kostnader leide lokaler ,00% Anskaffelser direkte utg.ført ,00% Inventar ,16% Arbeidsklær og verneutstyr ,17% Vedlikehold bowlinganlegg 0, ,74% Vedlikehold inventar/verktøy ,87% Vedlikehold lokaler ,00% Kostnader vedr. databehandl ,26% Revisjonshonorar/Regnskap ,99% Kontorrekvisita ,43% Aviser, faglitteratur ,09% Telefon/Telefax ,87% Mobiltelefoner ,87% Porto ,17% Reise og diett etter regning ,00% Reklame, annonser 3,00% ,76% Reklamemateriell ,00% Forsikringspremier ,10% Generalforsamling ,00% Bankomkostninger ,36% 7790.tv/canal + /viasat ,04% Periodiserte avskrivninger ,02% Renter kassekreditt ,00% Pantegjeldsrenter 3,50% ,38% Avdrag ,98% SUM UTGIFTER % OVERSKUDD AKKUMULERT Side 30

31 TOMRA BOWLING AS - EIERSTRUKTUR Status pr Eiere (etter nedskrivning og nytegning) Antall aksjer pr (etter nytegning) NOK %-andel Axel AS 470, ,00 14,26 % Brustind Invest AS 228, ,00 6,92 % Sivert P Dyrkorn 10, ,00 0,30 % Langnes Sveis & mont 10, ,00 0,30 % Langsten AS 1 267, ,00 38,43 % Lars Gaustad 78, ,00 2,37 % Maritim Motor 228, ,00 6,92 % Mørekjøtt/Manternert 100, ,00 3,03 % Takke for Maten AS 0,00 0,00 0,00 % Odd Bjerkevoll AS 31, ,00 0,94 % Salthammer Båtb. AS 117, ,00 3,55 % Scand. Trading 0,00 0,00 0,00 % Sindre Tomren 8, ,00 0,24 % Tomra Containerservice 8, ,00 0,24 % Tomra Engineering AS 39, ,00 1,18 % Tomra Konfeksjon AS 10, ,00 0,30 % Tomra Maskin AS 50, ,00 1,52 % Tomrefjord Seterveglag 10, ,00 0,30 % Tomren Transport AS 8, ,00 0,24 % Vik Elektro AS 469, ,00 14,23 % Aas Mek Verksted 156, ,00 4,73 % Sum 3 297, ,00 100,00 % Side 31

32 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 2010/460 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Eigedomsskatt - oppretting av stilling Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre godkjenner oppretting av ei stilling i sentraladministrasjonen som dei første åra først og fremst skal arbeide med innføring av eigedomsskatt. Seinare med andre arbeidsoppgåver i administrasjonen. 2. Administrasjonssjefen får fullmakt til å fastsette kva kvalifikasjoner og krav ein skal sette ved utlysing av stillinga. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunestyret har vedtatt at eigedomsskatt skal innførast frå Då skal det være eigedomsskatt både på verker og bruk og anna eigedom. Det vert mykje arbeid dei første åra for å komme i gang med utskriving av eigedomsskatt. Matrikkelen skal oppdaterast og være rett, planlegging av takseringsarbeidet, sjølve takseringa, vedtak og oppfølgjing av klager med meir. Erfaring frå Rauma Rauma kommune har hatt eigedomsskatt i sentrum i mange år. Frå 2010 utvida dei det til å gjelde heile kommunen, samtidig som det vart teke ny takst i heile kommunen. Side 32

33 Administrasjonssjefen med fleire av sine medarbeidarar har vore i Rauma for å få deira erfaringar. Kort oppsummert var erfaringane: - trudde dei hadde god tid - var meir arbeid og tok mykje meir tid enn rekna med - Viktig at matrikkelen og at grunnlaget er rett før ein startar arbeidet med taksering, dette kan være meir arbeid enn ein er klar over Råd frå dei Organiser arbeidet som eit eige prosjekt med eigne tilsette, Leig inn ekstern konsulent, helst helt frå starten av Lag budsjett for arbeidet Syt for at dei tilsette får frigjort tid til arbeidet Viktig å planlegge arkiv frå starten av, vert mykje arkivarbeid i perioden fram til første utskriving er gjort Bruk mykje ressurs på å planlegge gjennomføringa av både taksering og sjølve utskrivinga Rauma kommune har som nemnt eigedomsskatt i heile kommunen, taksten på einebustader er forholdsvis låg, likevel vart inntektene større enn budsjettert. Vurdering: I tillegg til at vi har vore i Rauma og fått deira sine erfaringar har vi så smått starta opp arbeidet internt i kommunen. Ei prosjektgruppe beståande av sentrale medarbeidarar i administrasjonen må opprettast. Her må både tekniske tenester, servicekontor, arkiv og sentraladministrasjonen være representert. Administrasjonssjefen vil at rekneskapsansvarleg Sveinung Talberg skal leie denne gruppa, og ha hovudansvar for arbeidet med innføring av eigedomsskatten. Det er nok klart at vi ikkje klarer å gjennomføre alt det arbeidet som må gjerast med dei som er tilsett i dag. I så fall må ein bruke mykje overtid og det vil gå ut over det arbeidet som elles må gjerast. Dei tilsette ynskjer heller ikkje ei slik ordning. Administrasjonssjefen vil difor rå til at det vert oppretta ei stilling som dei første åra framover får som hovudoppgåve å arbeide med eigedomsskatt. Når perioden med innføring av eigedomsskatt er over vil arbeidet med dette verte mindre, og då kan vedk. få andre arbeidsoppgåver i sentraladministrasjonen. På fleire områder har vi idag, grunna låg bemanning, problem med å få gjort alt arbeidet. Det gjeld kanskje spesielt innanfor planområdet, plansakbehandling og byggesaksbehandling. I tillegg er fleire av dei tilsette i den alderen at dei snart kan gå av med pensjon. Det vil difor ikkje være problem å ha stilling/arbeid for vedk. seinare. I tillegg til dette må det i løpet av perioden også brukast mykje ressurs på arkiv. Arkivansvarleg i kommuen antyder eitt årsverk. Vi vil komme tilbake seinare til korleis dette kan gjerast. I tillegg til eigne tilsette må ein leige inn konsulenthjelp i periodar og likedan til takseringsarbeidet. Særutskrift til: Side 33

34 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 2008/1029 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Ørskogfjell skisenter AS - kjøp av grunn Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre viser til den vanskelege økonomiske situasjonen for kommunen og ynskjer difor ikkje på noverande tidspunkt å kjøpe delar av arealet som Ørskogfjell Skisenter AS leiger. Kommunestyret ber styret i Ørskogfjell Skisenter AS å vurdere om dei eventuelt vil kjøpe arealet. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I september 1970 vart det inngått leigeavtale mellom grunneigarane i området der Ørskogfjell skisenter AS har sine anlegg og AS Nordheis og stiftelsen Nordheis. Konsesjonen, grunneigarrettane og pliktene vart i 1993 overført til Vestnes kommune og tinglyst for 40 nye år. Seinare vart konsesjonen, grunneigarrettane og pliktene overtført frå kommunen (kommunestyrevedtak) til Ørskogfjell Eigedom as, i samband med at VEAS skulle vere morselskap og styre utviklinga. Seinare vart eigedomsselskapet "formelt fusjonert" inn i det beståande driftsselskapet Ørskogfjell skisenter AS, som opererer i dag. Selskapet er heileigd av kommunen. Juridisk og ansvarsmessig er det pr. dato Ørskogfjell Skisenter as (heileigd kommunalt aksjeselskap) som eig "konsesjonen, grunneigarrettane og pliktene knytt til skisenterdrifta." Side 34

35 Framlegg til avtale om kjøp av grunn I samband med at Ørskogfjell skisenter AS (ØS) skulle byggje dam for vatn til snøproduksjonsanlegg hadde kommunen si forhandlingsnemnd, leia av ordførar, den møte med Bjørn Helseth som er grunneigar for delar av det området ØS disponerer. Styret for ØS hadde i styremøte 17. august 2009 bede ordførar og grunnforhandlingsnemnda om å forhandle med Bjørn Helset. Styret sa også at dei såg det fordelaktig å eige arealet. Det vart då inngått ein midlertidig leigeavtale for det nye området. Grunneigar ynskte imidlertid å selge arealet. I brev datert frå styreleiar i ØS til ordførar vert det peikt på at: Det er fornuftig å sikre arealet gjennom kjøp ØS har store investeringar og har ikkje økonomi til å kjøpe arealet sjølv Dei føreset at Vestnes kommune kjøper arealet Må akseptere at ØS må betale for leige Seinare, , hadde forhandlingsnemnda nytt møte med grunneigar og det vart framforhandla framlegg til avtale for kjøp av grunn. Arealet det er snakk om er området rundt varmestova, parkeringsplass, veg opp til anlegget og området der det er laga dam for vatn, sjå vedlagte kart. Området der sjølve skianlegget med løyper og lysløypa ligg er ikkje omfatta av denne avtalen. For desse områda er det eigne leigeavtalar. Området er på ca 38 dekar, avtalt pris er kr 11,- pr. m2. Samla sum rundt kr ,-. Evt. kjøp av arealet må politisk godkjennast. Vurdering: Det er to forhold ein må vurdere her. Skal ein kjøpe arealet, eller fortsatt leige Og i tilfelle kjøp, er det Ørskogfjell skisenter AS eller Vestnes kommune som skal kjøpe I dag er det ØS som leiger og betaler. Dersom ein vel å fortsette med leige, må leigeavtalen utvidast også til å gjelde damområdet. Leigesum for det aktuelle området er vel kr ,- pr. år, i tillegg kjem leige av arealet til dam. Administrasjonssjefen vurderer at i den økonomiske situasjon kommunen er i no så, bør ein fortsette med leige. Det vil gje lågare årlege kostnader enn kjøp (renter og avdag). Så kan ein evt. vurdere seinare når vi er kommen ut av ROBEK lista om ein skal kjøpe arealet. I fall ein skal kjøpe arealet vil det kanskje være mest naturleg at ØS kjøper og eig det. Kommunen må då evt. vurdere å gje kommunal garanti på låneopptaket. Kommunen har høg lånegjeld og bør prøve å redusere låneopptaket så mykje som mogeleg. Skulle kommunestyret komme til at kommunen skal kjøpe området, bør det også fastsettast kva ØS skal betale i leige til kommunen. Særutskrift til: Ørskogfjell Skisenter AS Side 35

36 Vedlegg: 1 Ørskogfjell skisenter - grunnervervelse 2 Ørskogfjell Skisenter - forhandlingskart Side 36

37 Ørskogfjell Skisenter AS, Rådhuset, 6390 Vestnes Vestnes Kommune Vestnes, v/ordføreren 6390 Vestnes Re. sak 2690/2010 Grunnervervelse Vi viser til notat om grunnervervelse fra ordføreren og Odd Jarle Talberg. Vi har ventet med svar inntil vi har fått oversikt over økonomi og investeringsbehov etter årets sesong. Årets inntekter har vært høyere enn det beløp som trengs for å gå i balanse og å møte forpliktelsene inntil vi får nye inntekter fra neste års sesong. Imidlertid er det også behov for å gjøre investeringer som er helt nødvendig for å ta bort flaskehalser i kapasiteten og å sikre tilfredsstillende teknisk løsninger til snøproduksjon. Vi har fått mye kritikk fra kundene for at vi ikke er med i Alpepass-samarbeidet, noe vi har planer om å kunne delta i til neste sesong. Dette fordrer investering i nytt billettsystem, noe som er overmodent uansett. Utvidelse av parkeringsplass og utvide vannmagasin til snøproduksjon opp til omsøkt størrelse er også tiltak som anses som kritisk viktig før neste års sesong. Tilbudet vi har fått på nytt billettsystem er alene på kr og vi må vurdere leasing for å klare utgiftene på dette i tillegg til de andre tiltakene som skal gjennomføres. Vi er helt enig i at det synes fornuftig å sikre det omtalte arealet gjennom kjøp både for økt sikkerhet og fordi at vi da står friere til å benytte arealet. Vi har imidlertid forutsatt at kjøpet ble gjennomført av Vestnes Kommune som planlagt og vi klarer ikke å dekke disse kostnadene direkte i budsjettet for I tillegg til at det vil være fornuftig å sikre området gjennom kjøp, synes det som om Vestnes Kommune har en viss forpliktelse til å gjennomføre kjøp ihht til avtale med grunneier og det vil også derfor være viktig å få gjennomført denne transaksjonen i løpet av året. Vi kan ikke motsette oss at vi skal betale for området gjennom nedbetaling til Vestnes Kommune dersom det blir den eneste løsningen, men alle kostnader som belastes Ørskogfjell Skisenter AS vil være med på å trekke ned resultatet og redusere evnen til å stå på egne ben. Det er ikke mulig å påregne så gode sesonger hvert år, selv med kunstsnøproduksjon. Robert Vik Styreleder, Ørskogfjell Skisenter AS Side 37

38

39 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 2010/926 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Reglement for investeringsprosjekt Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre godkjenner reglement for investeringsprosjekt, jmf. vedlegg til saka. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kontrollutvalet har peikt på at kommunen bør ha rutiner for avlegging av sluttrekneskap for investeringsprosjekt. Desse bør være nedfelt i kommunen sine sentrale styringsdokument, m.a. økonomireglement. Kommunen sitt økonomireglement skulle vore oppdatert og lagt fram for kommunestyre til godkjenning, men tidsomsyn gjer at vi ikkje har hatt kapasitet til å gjere det. Det krev mykje arbeid. Difor har vi laga rutiner for investeringsprosjekt, inklusiv avlegging av byggjerekneskap. Desse vert lagt fram for godkjenning no, og vert ein del av kommunen sitt økonomireglement. Vurdering: Rutinene er om lag slik som vi skal praktiserer dei i dag, og det er ikkje lagt opp til store endringar. Nemner m.a.: Kjøp av investeringvarer med ei økonomisk levetid på minst 3 år og verdi over kr ,- skal førast i investeringsrekneskapen, og finansierast der. Side 39

40 Utgifter til investeringar skal takast med ved rullering av økonomiplan. Der skal det fastsettast ei øvre grense for årlege investeringar. Større investeringsprosjekt skal spesifiserast. I årsbudsjett skal alle investeringsprosjekt være spesifisert med kostnad og finansiering, samt konsekvens for driftsbudsjettet. Ved større investeringsprosjekt skal det være byggjenemnd og det skal utarbeidast forprosjekt som skal politisk godkjennast før byggjestart. Ordførar har fullmakt til å godkjenne val av entreprenørar. Det skal utarbeidast eige byggjerekneskap for investeringsprosjekt med eit budsjett på over 3,0 mill. kr. Denne skal leggjast fram for kommunestyre seinast 1 år at prosjektet er ferdig. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Reglement for investeringsprosjekt Side 40

41 Vestnes kommune - Reglement for investeringsprosjekt 1. OVERORDNETE RAMMER Reglementet er vedtatt av kommunestyret i sak KST -/10, med heimel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar, 48 nr. 1 og 2 og forskrift av 15. desember 2000 om årsregnskap og årsberetning med merknadar. Reglementet gjelder for folkevalgte organer og administrasjonen. Det skal også gjelde for kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11 dersom det vert oppretta 2. FORMÅL Reglementet skal gi retningslinjer slik at alle investeringsprosjekt blir behandla likt. 3. DEFINISJON AV INVESTERINGSPROSJEKT Varige driftsmidlar som fast eiendom, bygningar, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskinar m.m som har ei økonomisk levetid på minst 3 år rekna fra anskaffelsestidspunktet. Anskaffelsekostnad på over kr ,-. Reglementet gjeld også utgifter til påkostning. Som påkostning vert rekna tiltak som fører til høgre standard på eigendelen eller til ein annan funksjonalitet eller endra bruksområde enn den har hatt før. Ved vurdering om ei utgift er påkostning skal det derfor vurderast om det fører til auke i eigendelen sin økonomiske levetid i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen og/eller bidrar til å øke eiendelens kapasitet og funksjonalitet jmf. GKRS standard 4 avgrensning mellom driftsregnskap og investeringsregnskap. 4. BEHOVSVURDERING Administrasjonssjefen har ansvaret for å ta initiativ til å legge fram sak om investeringsprosjekt det er behov- og eller ynskje om. Det skjer i årsbudsjett og rullering av økonomiplan, sjå kt 5. Det skal leggjast fram ei saksutgreiing som m.a. skal inneholde: - Analyse med behov - Funksjonsbeskrivelse og romprogram med netto arealbehov - Alternativer om det enkelte arealbehov bør søkes realisert ved ombygging, tilbygg eller nybygg, eventuelt som del av et større investeringsprosjekt. - Lokalisering - Forventet kostnadsramme, herunder konsekvenser for driftsbudsjettet (rente- og avdragsutgifter, drifts- og framtidige vedlikeholdsutgifter) - Finansieringsplan Side 41

42 5. POLITISKE VEDTAK FØR IGANGSETTING Utgifter til investering skal tas med ved rullering av økonomiplan. Det skal fastsettast ei øvre grense for investeringar kvart år i perioden. Større einskilprosjekt bør være spesifisert i økonomiplanen. I årsbudsjett skal alle investeringsprosjekt være spesifisert med kostnad og finansiering. Konsekvenser for driftsbudsjettet med hensyn til forvaltning, drift og vedlikehold skal det også opplysast om. Det skal budsjetterast med brutto kostnad. Kostnadsoverslaget skal byggje på eit realistisk kostnadsoverslag med oppdaterte prisar. Uforutsette tilskot eller gaver kan ikkje brukast til å auke investeringsramma uten kommunestyret sin godkjenning For prosjekt som vil gå over fleire år kan løyvinga evt. fordelast over budsjett (år), tilsvarande forventa framdriftsplan. Men første år skal det opplysast om kostnaden for heile investeringsprosjektet. I større investeringsprosjekt skal det utarbeidast forprosjekt. Dette skal leggjast fram som eiga politisk sak og godkjennast av kommunestyre, evt. formannskap dersom kommunestyre har delegert avgjerda til dei, før byggjing kan starte. Berre i unntakstilfelle kan investeringsprosjekt leggast fram som enkeltsak i budsjettåret. I fall dette er prosjekt av ein slik storleik at det får konsekvens for seinare års drifts- og eller rente og avdragskostnad må økonomiplan behandlast på ny. I årsbudsjett skal det også være med finansieringsvedtak på alle investeringsprosjekt. Låneopptak og evt. andre finansieringkjelder skal være godkjent før investeringsprosjekt kan igangsettes Investeringsprosjektet skal som hovedregel igangsettes i det året det er budsjettert. 6. OPPFØLGING AV INVESTERINGSPROSJEKT For investeringsprosjekt som går over flere budsjettår, og der heile løyvinga er gitt første året, er løyvinga årsuavhengig. Investeringsprosjekter som ikke blir igangsett i budsjettåret, eller som dreg uforholdsmessig langt ut i tid, skal vurderast på nytt i ved neste rullering av økonomiplan. Ved rullering av økonomiplanen skal det kvart år gjerast ny vurdering av dei einskilde investeringsprosjekt, spesielt må kostnadsoverslag korrigerast for lønns- og prisvekst og konsekvenser for driftsbudsjettet med omsyn til forvaltning, drift og vedlikehold. 7. PROSJEKTANSVARLIG Administrasjonssjefen skal bestemme kven som er prosjektansvarlig. Vedkommande er ansvarlig for at prosjektet blir gjennomført slik som kommunestyre har bestemt. Prosjektansvarlig har ansvar for: - Framdriftsplan - Økonomisk styring - Rapportering - Utarbeidelse av sluttregnskap Prosjekansvarleg skal rapportere direkte til byggjenemnda. Side 42

43 8. BYGGJENEMND (prosjektnemnd) Ved større byggjeprosjekt skal det være ei byggjenemnd. Medlemmer skal være - driftsleiar frå den eininga som er involvert - representant frå tilsette - prosjektleiar - representant frå tekniske tenester - representant frå administrasjonssjefen Byggjenemnda skal ha ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjektet. I nokre investeringsprosjekt vil det være naturleg at kommunestyre på eit tidleg tidspunkt har sett ned ei plannemnd som skal planlegge kva som skal byggjast, kvar, når og kor kor mykje med mer. Ei slik nemnd vil som oftast ha politisk valde medlemmer og representantar frå administrasjonen. I slike høve er det naturleg at denne nemnda også fortset som byggjenemnd, supplert med representantane som nemnt ovanfor. 9. FORPROSJEKT (ved større byggjeprosjekt) Når det er gjort vedtak om løyving til eit større investeringsprosjekt skal prosjektansvarlig få utarbeidd framlegg til spesifisert byggeprogram med detaljert kostnadsoverslag. Det kan også - engasjerast arkitekt og/eller konsulent dersom man ikke bruker egenkompetanse, - alternativt tillyse arkitektkonkurranse, prosjektkonkurranse eller lignande. for å få hjelp til utarbeiding av byggjeprogram, teikningar, kostnadsoverslag med mer. Når byggjeprogram og kostnadsoverslag er ferdig skal det lagast ei sak om forprosjekt som skal leggjast fram for kommunestyre Saka skal m.a inneholde: - Saksutredning. - Forprosjekttegninger. - Beskrivelse av bygningsmessig standard og tekniske installasjoner. - Overslag på utgifter med grunnlag i erfaringstall. Dette skal også omfatte eventuelle tomteutgifter/gebyr, inventar, utenomhusanlegg, forventet lønns- og prisstigning i planleggings-/byggeperioden, byggjelånsrente, samt beløp til kunstnersk utsmykking dersom det er aktuelt. - Konsekvens for forvaltning, drift og vedlikehold etter ferdigstilling med forventa driftsbudsjettmessige endringar. - Forventa framdriftsplan for den videre prosjektering og byggjing. - I saksframlegget bør det også opplysast om på kva måte ein skal innhente anbud/tilbud. Side 43

44 10. DETALJPROSJEKT Detaljprosjektering kan starte når forprosjektering er godkjent av kommunestyret. 11. ANBUD/TILBUD Når detaljprosjekteringa er ferdig kan arbeidet lysast ut på anbud/tilbud. Det må skje innanfor gjeldande regelverk og retningslinjer for offentlege anskaffelser m.m. Bygggjenemnda skal behandle anbuda og komme med innstilling til val av entreprenør. Ordførar har fullmakt til å godkjenne val av entreprenørar. Med bakgrunn i anbud/tilbud skal det settast opp nytt kostnadsoverslag. Dersom kostnadsramma kommunestyre har sett er for låg må saka leggast fram for kommunestyret att for ny politisk behandling. Ein må få godkjent auka kostnadsramme, før kontrakter kan underskrivast og prosjektet igangsettast. Før slik sak vert lagt fram for kommunestyret skal ein forsøke å finne løsningar slik at ein kan gjennomføre investeringsprosjektet innanfor den opprinnelige utgiftsramma. 12. BYGGESTART Før investeringsprosjektet starter opp skal det være inngått kontrakt med entreprenør(ar) og leverandør(ar). All finansiering må være på plass Så lenge vi er på ROBEK lista må investeringsprosjektet og låneopptak være godkjent av Fylkesmannen før byggjestart. 13. OPPFØLGING I BYGGETIDEN Byggeleiar kan engasjerst ved behov. Prosjektleiar og byggjenemnda har ansvar for å følgje med slik at byggearbeidet blir utført innanfor gjeldande regelverk og budsjettramme. Byggeregnskapet skal innrettast slik at ein til kvar tid har full oversikt. 14. PROSJEKTREGNSKAP Det skal førast prosjektregnskap for alle investeringsprosjekt. Budsjettvedtak som skal dekke flere investeringer skal førast med ulike prosjektnummer. Det skal budsjetterast på lågast mogeleg nivå (brutto utgifter og inntekter), slik at ein kan ta ut prosjektrapportar som gjer det mogeleg å analysere avvik mellom budsjett og regnskap. Prosjektregnskapet bør settast opp i henhold til spesifikasjonene i anbud/tilbud. Prosjektregnskapet bør vise kva som er opprinnelig bevilga, tilleggsbevilga, samt korleis det er finansiert. Prosjektrekneskapen for igangsette og sluttførte prosjekt ligg vedlagt årlege rekneskap. Oversikten skal vise sum forbruk i år og samla over fleire år, budsjett og avvik Det skal rapporteres på investeringsprosjekt i forbindelse med den periodiske rapporteringen i kommunen. Side 44

45 15. TILLEGGSBEVILGNING Dersom eit investeringsprosjekt treng tilleggsbevilgning skal det leggast fram sak for kommunestyret med forslag til finansiering før budsjettet er brukt opp. Administrasjonssjefen får fullmakt til å stoppe eit investeringsprosjekt dersom bevilgningen er brukt opp, og sak ennå ikkje er lagt fram for kommunestyret. 16. OVERTAKING Investeringsprosjektet er ferdig når man har skrevet under overtakelsesforretning, eller at kjøper har overtatt det fulle ansvar (ansvar og risiko er overført). Det skal utarbeides byggedokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold for byggeprosjekt før overtakelsesforretning gjøres. 17. SLUTTREGNSKAP/BYGGJEREKNESKAP Årsrekneskapen viser kva som er brukt på dei einskilde investeringsprosjekt. For å få bedre oversikt over forbruket og resultatet av investeringsprosjekt, spesielt dei som går over fleire år, skal det for investeringsprosjekt med eit samla budsjett på over 3,0 mill. kr avleggast eige byggjerekneskap. Desse vert lagt fram som eigne saker fortløpande når dei er ferdig. Sluttregnskap legges fram for kommunestyret seinast 1 år etter at overtakelsesforretning, eller når ansvar og risiko er overført. Formålet med byggjerekneskapen er å gje ei samla oversikt over utgifter som er gått med, uavhengig av budsjettår, også samanlikna mot budsjett. Også finansiering skal takast med i byggjerekneskapen. Administrasjonssjefen har ansvar for at det vert avlagt slik byggjerekneskap. Byggjerekneskapen skal m.a. inneholde - innleiing med presentasjon av prosjektet, bakgrunn og formålet med prosjektet - politiske vedtak, inkl vedtak om kostnad og finansiering - evt. godkjenning av Fylkesmann der det krevst - anbod/entreprenørar - orientering om gjennomføring av prosjektet - tidspunkt for byggjestart, ferdigstilling med mer - generell orientering om kva som gjekk godt og gale, og elles andre tilhøve som kan være av interesse eller bør kome til kjennskap for politikarane - byggjenemnda og prosjektleiar skal avlegge rapport frå arbeidet - prosjektrekneskap med hovudoversikt over kostnader samanlikna mot budsjett - finansiering - forklaring til evt. avvik mellom kostnad og budsjett Viser byggjerekneskapen meirforbruk, som det ikkje er gjort finansieringsvedtak på tidlegare, skal kommunestyre gjere vedtak om finansiering. Også disponering av evt. mindreforbruk. Byggjerekneskap vert sendt revisjon som legg den fram for kontrollutval til behandling. Byggjerekneskap vedlagt revisjonsrapport og vedtak i kontrollutval vert lagt fram for formannskapet og kommunestyre. Side 45

46 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2010/485 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Fotterapi - betalingssatsar Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek at betalingssatsen for ordinær fotterapibehandling vert auka frå kr 390,- til kr 440,- pr. behandling. 2. Andre betalingssatsar innan fotterapitenesta vert auka tilsvarande. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommune har tilsett fotterapeut som har lokale i aktivitetssenteret på Helland. I tillegg til ordinære kunder er også ein del av kundane frå institusjonane og menneske med psykisk utviklingshemming. Økonomisk resultat Tidlegare var betalingssatsane for dei som bur på institusjon og psykisk utviklingshemma det halve av ordinær pris. Dette vart oppheva av kommunestyre i juli 2008, samtidig som betalingssatsane vart auka rimeleg mykje. Pris for ei ordinær fotterapibehandling er no kr 390,-. Markedspris ligg normalt mellom kr 400,- og kr 500,-, høgst i byane. Sjølve drifta av fotterapiavd. går i balanse, men ein dekkjer ikkje sin andel av husleiga (kr ,-) med dei satsane som er no. Side 46

47 Tilråding Administrasjonssjefen rår til at satsen for ordinær fotterapibehandling vert auka til kr 440,-, ein auke på vel 12 %. Det vil gje ei årleg meirinntekt på ca. kr ,- Særutskrift til: Side 47

48 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 2010/951 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Eigarskapsmelding for Vestnes kommune 2010 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Eigarskapsmeldinga vert godkjent med følgjande endringar på side.. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Dei siste 10 åra har det skjedd ei tredobling i talet på kommunale selskap. Kommunenes Sentralforbund (KS) har på bakgrunn av dette sett auka fokus på kommunane si rolle som samfunnsansvarlege eigarar. KS har peika på at auka selskapsorganisering inneber ei rekkje nye utfordringar for kommunane. Selskapsorganisering og fristilling inneber at kommunestyret gir slepp på den tradisjonelle rolla med forvaltningsstyring, men politisk er det ikkje i same grad debattert kva den nye rolla skal innebere. Kommunestyret kan ha manglande oversikt og kunnskap om kommunen si selskapsorganisering, og ulike organisasjonsformer kan etter KS si oppfatning ha ført til ei passiv eigarskapsrolle. Kommunane forvaltar store verdiar gjennom sine selskap. For at dei store verdiane skal kunne forvaltast på best mulig måte, er det behov for overordna strategiar og retningslinjer. KS påpeikar at det er viktig at kommunane som eigarar avklarer sin ståstad i forhold til selskapa og definerer sine forventningar. Utøvinga av eigarskapet har direkte konsekvensar for verksemda sine disponeringar og prestasjonar. Vår revisjon har det siste året påpeika overfor administrasjonssjefen at det bør utarbeidast ei eigarskapsmelding. Kommunestyret har vedteke at revisjonen skal gjennomføre selskapskontroll. Revisjonen påpeikar at det er ei forutsetning for å kunne drive selskapskontroll at det føreligg politiske vedtak og strategiar for eigarskap i ulike selskap. Dette er påpeika i revisjonen sin årsrapport for Kontrollutvalet har ved fleire høve bede administrasjonssjefen utarbeide eigarskapsmelding. I kontrollutvalet sitt vedtak i sak 21/10 (4.juni 2010) blir ei slik melding på ny etterlyst. Side 48

49 Vedlagt følgjer difor eit framlegg til eigarskapsmelding. Innhaldet i ei eigarskapsmelding Målsetting for eigarskapsmeldinga: 1. Gi kommunestyret ei samla oversikt over Vestnes kommune sine eigarinteresser. 2. Skape medvit om Vestnes kommunestyre sin eigarstrategi og oppfølgjing av denne 3. Gi ei samla oversikt over mulige organisasjonsformer for kommunalt eigarskap Eigarstrategi: Vestnes kommunestyre sin eigarstrategi gir retningslinjer for kva kommunen ønskjer med selskapa. Strategien skal legge grunnlag for tydelige retningslinjer til selskapet. Dette skal for framtida gjerast ved å ha eit særleg fokus på eigarstrategi når vedtekter skal utformast eller revurderast. Det skal også leggast vekt på eigarstrategi når dei ulike selskapa skal rapportere til kommunestyret om drift og resultat. Eigarstrategien vil også gjere at kommunens representantar i dei ulike selskapa kan drøfte eigarstrategi med formannskapet. Motiv for eigarskap: Framlegg til eigarskapsmelding tek utgangspunkt i ein føresetnad om at når kommunen etablerer eller blir medeigar i eit selskap, så gjer kommunen det for å oppnå noko. Følgjande motiv er vanlege for kommunane: Finansielt motivert eigarskap: Selskap der motivet er økonomisk utbytte av innskoten kapital og sterk begrensning av kommunens økonomiske risiko. Det typiske dømet her er Vestnes Energi AS Effektivisering av tenesteproduksjon: Selskap der motivet er auka mengd og betre kvalitet på tenesteproduksjon for eit særskilt område. Typisk døme her er interkommunale selskap (IKS) Samfunnsøkonomi og regionalpolitisk posisjonering: Selskap der motivet er å posisjonere kommunen og regionen. Slike selskap kan også medføre nasjonale satsingar og utløyse statlege verkemiddel og nasjonale prioriteringar. Typisk døme her er eigarskap i samferdselselskap. Lokal kulturpolitikk og utvikling av lokalsamfunnet Selskap der motivet ikkje er økonomisk, men meir av lokalpoltisk eller kulturelle interesser; t.d. gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Typisk døme her er skisenter. Side 49

50 Vurdering: Administrasjonssjefen har i stor grad lista opp dei ulike eigarskapa. Motiv for eigarskapet er lettare å beskrive der effektivisering av drift er det primære målet. Det er svært viktig at kommunestyret klargjer eigarstrategi i selskap der eigarskapen er finansielt motivert. Dette gjeld i særleg grad Vestnes Energi AS. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Framlegg til Eigarskapsmelding for Vestnes kommune 2010 Side 50

51 Eigarskapsmelding Vestnes kommune 2010 Side 51

52 1. Målsetting for eigarskapsmeldinga: 1. Gi kommunestyret ei samla oversikt over Vestnes kommune sine eigarinteresser. 2. Skape medvit om Vestnes kommunestyre sin eigarstrategi og oppfølgjing av denne 3. Gi ei samla oversikt over mulige organisasjonsformer for kommunalt eigarskap 1.1 Eigarstrategi: Vestnes kommunestyre sin eigarstrategi gir retningslinjer for kva kommunen ønskjer med selskapa. Strategien skal legge grunnlag for tydelige retningslinjer til selskapet. Dette skal for framtida gjerast ved å ha eit særleg fokus på eigarstrategi når vedtekter skal utformast eller revurderast. Det skal også leggast vekt på eigarstrategi når dei ulike selskapa skal rapportere til kommunestyret om drift og resultat. Eigarstrategien vil også gjere at kommunens representantar i dei ulike selskapa kan drøfte eigarstrategi med formannskapet. 1.2 Motiv for eigarskap: Denne eierskapsmeldinga tek utgangspunkt i ein føresetnad om at når kommunen etablerer eller blir medeigar i eit selskap, så gjer kommunen det for å oppnå noko. Følgjande motiv er vanlege for kommunane: Finansielt motivert eigarskap: Selskap der motivet er økonomisk utbytte av innskoten kapital og sterk begrensning av kommunens økonomiske risiko. Det typiske dømet her er Vestnes Energi AS Effektivisering av tenesteproduksjon: Selskap der motivet er auka mengd og betre kvalitet på tenesteproduksjon for eit særskilt område. Typisk døme her er interkommunale selskap (IKS) Samfunnsøkonomi og regionalpolitisk posisjonering: Selskap der motivet er å posisjonere kommunen og regionen. Slike selskap kan også medføre nasjonale satsingar og utløyse statlege verkemiddel og nasjonale prioriteringar. Typisk døme her er eigarskap i samferdselselskap. Lokal kulturpolitikk og utvikling av lokalsamfunnet Selskap der motivet ikkje er økonomisk, men meir av lokalpoltisk eller kulturelle interesser; t.d. gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Typisk døme her er skisenter. Side 52 2

53 2. Selskapsformer: Det er ulike selskapsformer som kan nyttast for organisering av kommunale oppgåver ved selskapsorganisering. Formålet ved den kommunale verksemda har mykje å seie for kva selskapsform ein vil velje. Nedanfor blir det gitt ei kortfatta oversikt over dei mest vanlege organisasjonsformene. Kommunestyret må alltid vurdere følgjande moment: Kva handlingsrom treng vi for politisk styring? Kva handlingsrom får vi ved val av akkurat denne selskapsforma? Får kommunestyret reell styring gjennom representasjonsmodellar? Kva økonomisk ansvar får vi? Risikovurderinger; økonomisk, marknadsutsikter, miljø og samfunnssikkerheit Får vi den kvaliteten vi ønskjer på den kommunale tenesta? Korleis blir forholda for innbyggarane? Selskapet sin økonomiske fridom; prioriteringer av ressursbruk Fleksibilitet endring av eierforhold/ samarbeid med private Forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov Skatte- og avgiftsmessige forhold Er dette lovleg i forhold til Lov om off. anskaffelser? Er den arbeidsgiverpolitiske strategien slik kommunestyret ønskjer det? Figuren under illustrerer graden av handlingsrom, styring og kontroll for kommunestyret ved ulike organisasjonsformer. Etat KF Vertskommune 27-samarbeid IKS AS Stiftelser år vedtak om valg av selskapsform er gjort, må eierskapet utøves gjennom Sterk politisk styring og kontroll Liten politisk innflytelse og kontroll 2.1 Aksjeselskap (AS) Vestnes kommune har følgjande heileigde aksjeselskap: Vestnes Energi AS Tremek AS Ørskogfjell skisenter AS Meir om desse heileigde selskapa på side 10, 11 og 12 Side 53 3

54 I følgjande selskap eig Vestnes kommune mindre enn 50% av aksjane: Astero AS Destinasjon Molde og Romsdal AS Muritunet AS Eksportvegen AS Møreaksen AS Sunnmøre Veginvest AS Samspleis AS Molde Lufthavnutvikling AS Tidlegare Bergmoprodukter Tidlegare Tresfjordbrua AS Meir om selskapa på side Rettsleg stilling og lovgjeving for aksjeselskap Aksjeselskap er regulert i aksjelova av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eige rettsubjekt. Det viktigaste trekket ved aksjeselskapsforma er at aksjeeigarane ikkje er ansvarleg for selskapet sine forpliktelser anna enn for innskoten kapital. Aksjekapitalen i eit aksjeselskap må vere på minimum kr ,- Eit aksjeselskap som ikkje er i stand til å oppfylle forpliktelsane sine, kan takast under konkursbehandling. Eit motstykke til ansvarsbegrensninga er at selskapet sine eigarar ikkje rår fritt over selskapet sine inntekter og formue. Når er denne selskapsforma egna? Et aksjeselskap er eit eige rettsubjekt og kan ha ein eller fleire deltakarar. Lovgjevinga set ingen grenser for kven som kan vere aksjeeigar i eit aksjeselskap. Selskapsforma kan difor vere tenleg dersom ein ønskjer å ha ulike grupper av eigarar eller legge til rette for at fleire, både fysiske og juridiske personer, kan vere eigarar. Selskapsforma inneber altså fleksibilitet på eigarsida. Innretninga av selskapsforma bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert verksemd inneber. Selskapsforma egner seg der kommunen ønskjer å ha eit heilt avklart begrensa ansvar til innskoten kapital. Styrande organ Generalforsamlinga er selskapet sitt øvste organ. Generalforsamlinga kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre lova legg avgjerdsmynde til andre organ. Som øvste mynde for selskapet kan generalforsamlinga instruere andre selskapsorgan, omgjere deira avgjerder eller direkte treffe avgjerd i andre selskapsorgan sine saker med mindre lov på særskilte område fråtek generalforsamlinga deira mynde. Det er gjennom generalforsamlinga aksjeeigarane utøver det øvste myndet i selskapet. I generalforsamlinga møter kommunen normalt med ein representant. Dette kan vere ordføraren, jf. kommunelova 9. Dersom ordføraren sjølv ikkje møter, kan kommunen vere representert med ein fullmektig. Kommunestyret kan før generalforsamlinga blir halden treffe vedtak som bind opp representanten si stemmegjeving på generalforsamlinga. I selskap som er heileigd av kommunen, kan kommunestyret bestemme at eit samla kommunestyre skal utgjere generalforsamlinga. Det kan også vedtakast at eit anna utval skal utgjere generalforsamlinga. Det vil likevel vere slik at det må stemmast samla for selskapet sine aksjer når kommunestyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtalar blir ofte brukt for å detaljere forholdet mellom aksjonærane. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eigarspørsmål som t.d stemmerett, fordeling av styreplassar, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordna ansvar for forvaltninga av selskapet. Som hovudregel er det styret som tilset dagleg leiar og er denne sin overordna. Dagleg leiar skal styre selskapet etter dei planar, retningslinjer og prinsipp styret har vedteke. Styring og kontroll Ein aksjonær har ulike rettar i eit selskap alt etter kor stor del av selskapet Side 54 4

55 vedkomande eig. For kommunen er det difor viktig at eigardelen er tilpassa kommunen sitt formål med eigarskapet. Dersom kommunen har strategiske målsettingar for eigarskapet sitt, bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eige 50 % eller meir av dei stemmeberettiga aksjane i selskapet. Dersom kommunen ønskjer maksimal fridom over selskapet bør, kommunen eige selskapet fullt ut. Dersom eigarskapet er av meir finansiell karakter, er det ikkje så avgjerande kor stor del av selskapet kommunen eig. 100 % (aksjer og stemmer) I ein slik situasjon treng ikkje eigaren å ta omsyn til rettar og reglar som elles gjeld for å verne dei øvrige aksjonærene. Eit heileigd selskap kan sjåast som eit datterselskap i eit konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom ein aksjonær eig over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i eit aksjeselskap, kan vedkomande majoritetsaksjonær tvangsutløyse dei øvrige aksjonærane i selskapet, og konsernbidrag kan bli gitt mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av eit selskap sine vedtekter forutset minst to tredeler av stemmene. Det same gjeld avgjerder om fusjon eller fisjon, vedtak om høgding eller nedsetting av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløysing av selskapet. 50 % (stemmer) Døme på vedtak som blir fatta med alminnelig fleirtal er val av styremedlemmar, godkjenning av årsrekneskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtalar kan regulere behov for breiare, men ikkje snevrare tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har meir enn ein tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av dei vesentligaste avgjerdene i selskapet. Særlig gjeld dette vedtektsendringar. Kommunens økonomiske interesser Økonomisk risiko i forhold til eigardel i aksjeselskap er direkte knytta til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skote inn. Selskapet sine midlar blir disponert av selskapet sitt styre og dagleg leiar. Ønskjer kommunen som eigar av selskapet å ta ut midlar, må dette skje etter aksjelova sine reglar om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eigar kan berre blir foreteke etter forslag fra styret og må vedtakast av generalforsamlinga. Innanfor ramma av aksjelova kan det gjennom aksjonæravtalen heimlast ytterlegare handlingsreglar for disponering av selskapets overskot. Dette vil vere bindande for styrets innstilling og generalforsamlinga sitt vedtak. 2.2 Kommunale føretak (KF) I Vestnes kommune har vi ikkje tenester organisert i kommunale føretak. Rettsleg stilling og lovgjeving Kommunale føretak er ein del av kommunen som rettssubjekt og heimla i kapittel 11 i kommunelova. Føretaket er altså ikkje eit eige selskap med rettsleg eller økonomisk sjølvstende. Det kommunale føretaket er ein del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret. Gjennom formålsparagrafen i vedtektene fastset kommunestyret den verksemda føretaket skal drive og den ytre ramma for styret sitt mynde. Kommunestyret kan Side 55 5

56 gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindande pålegg til føretaket. Både stifting og oppløysing av kommunale føretak skal vedtakast av kommunestyret. Når bør denne selskapsforma nyttast? Reglane om kommunalt føretak tek særleg sikte på å gi eit alternativ for meir sjølvstendig organisering av kommunale oppgåver. Organisasjonsforma blir som regel brukt når både forretnings- og samfunnsmessige omsyn skal ivaretakast. Styrande organ Føretaket skal leiast av eit styre med alminneleg mynde til å treffe avgjerder i foretaket sine saker. Føretaket skal leiast av styre og daglig leiar. Dette er obligatoriske organ. Dersom ikkje kommunestyret har delegert til anna organ å velge styre i føretaket, er det kommunestyret sjølv som velger styremedlemmane, jf. kommunelova 62, 2. ledd. Styret har eit overordna ansvar for organiseringa av verksemda i føretaket. Ansvaret for leiing gjeld ikkje berre den forretningsmessige sida av verksemda, men generelt forvaltninga av dei verdiar og oppgåver kommunen har lagt til føretaket. Det er styret og dagleg leiar som opptrer utad på kommunen sine vegne. Etter kommunelova 69 kan styret sitt sjølvstendige mynde avgrensast ved at ein i vedtektene kan fastsette at bestemte saker må vere godkjent av kommunestyret for å vere bindande for kommunen. Det er styret i føretaket som tilset dagleg leiar. Dagleg leiar står i eit direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Arbeidsgjeveransvaret Dagleg leiar har det overordna ansvaret for dei tilsette i kommunale føretak. Kommunen sin overordna arbeidsgjevarpolitikk legg rammene også for kommunale føretak. Dette gjeld m.a. seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanse-utvikling. Ved brot i lønnsforhandlingar trer konserntankegangen inn, slik at ved eit brot oppstått i eit føretak, får verknader for heile det gjeldande området i kommunen. Føretaket kan vere medlem av KS Bedrift. Økonomisk ansvar og risiko Som ein del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyret sitt budsjettmynde. Dette betyr at de kommunale budsjetta set rammer for verksemda i føretaket, og styret er bunde av kommunens budsjett. Slik sett er føretaket sine forpliktelser også kommunens forpliktelser. Styring, tilsyn og kontroll Kommunen kan utøve meir styring og kontroll i kommunale føretak enn i sjølvstendige selskap. Forskrift til Kommunelova gir reglar for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsrekneskap og årsmelding, perioderapportar, samt krav om KOSTRA - rapportering. Kontrollutvalet skal behandle årsmelding og årsrekneskap frå føretaka før dei vert behandla av kommunestyret. Kommunale føretak har ei sjølvstendig stilling i forhold til administrasjonen i kommunen. Det inneber at administrasjonssjefen ikkje har instruksjons- eller omgjeringsmynde overfor dagleg leiar. Administrasjonssjefen kan imidlertid instruere dagleg leiar til ikkje å iverksette eit tiltak eller ei sak før kommunestyret har behandla saka. Administrasjonssjefen kan såleis legge ei slik sak fram for kommunestyret. I saker som føretaka fremmer til kommunestyret har administrasjonssjefen i medhald av kommunelova 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Administrasjonssjefen skal altså også i desse sakene legge fram si vurdering og innstilling til kommunestyret. Side 56 6

57 2.3 Interkommunalt samarbeid (IS kommunelova 27 selskap) Vestnes kommune er med følgjande 27-samarbeid: Kommunerevisjonsdistrikt 2 RIUA Romsdal Tøndergård skole Interkommunalt samarbeid om revisjon Romsdal interkomm. utvalg mot akutt forurensing Interkommunal internatskole Sjå meir om dette på side 18, 19 og 20 Rettsleg stilling og lovgjeving Kommunelova 27 har reglar om samarbeidsavtalar mellom kommunar og/eller fylkeskommunar når samarbeidet er organisert med eige styre. Gjennom vedtektene kan det heimlast at eit interkommunalt samarbeid blir gitt ansvar og mynde slik at det er eit eige rettsubjekt. Styrande organ Styret for interkommunalt samarbeid må tildelast ein viss sjølvstendig avgjerdsmynde, men den må avgrensast til avgjerder som vedkjem drift og organisering av den aktuelle verksemda. Styret si rolle og forhold til samarbeidskommunane må klargjerast i vedtektene. 2.4 Interkommunale selskap (IKS) Vestnes kommune er med i følgjande interkommunale selskap: IKA Møre og Romsdal Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal Molde og Romsdal Havn IKS Interkommunalt havnesamarbeid Krisesenter for Molde og Omegn Interkommunalt krisesenter ÅRIM Ålesundsregionens interkommunale miljøselskap Interkommunalt samarbeid om avfallshandtering og miljø Meir om selskapa på side 21, 22, 23 og 24 Rettsleg stilling og lovgjeving Samarbeid mellom flere kommunar og/eller fylkeskommunar kan organiserast som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Lova heimlar at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettsleg og økonomisk er skilt frå deltakarkommunene. Selskapet har si eiga formue og sine eigne inntekter, og svarer sjølv for sine forpliktelser. Det er selskapet sjølv som inngår og er part i avtalar og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsstyresmaktene. I kva samanhengar kan denne selskapsforma brukast? I eit interkommunalt selskap kan berre kommunar og fylkeskommunar vere deltakarar. Lovpålagte oppgåver, samt tenester der det kan vere rekningssvarande og strategisk å løyse oppgåvene felles er døme på verksemd som egnar seg for denne selskapsforma. Tilsvarande gjeld regionale utviklingsoppgåver, prosjekt og anlegg. Dersom ein legg oppgåver med utøving av mynde og forvaltningsoppgåver til eit IKS, vil dette kreve overføring av mynde til det interkommunale selskapet. Det kan vere begrensningar i særlovgjeving som gjer at kommunestyret ikkje kan delegere slik mynde. Slike vurderingar må gjerast i forhold til at selskapet er eige rettssubjekt. Styrande organ Selskapet sitt øvste mynde ligg hos representantskapet. Representantskapet er eigarane sitt organ, og deltakerkommunane sitt eigarmynde vert utøvd av representantskapet. Dette Side 57 7

58 inneber at den einskilde deltakarkommune ikkje kan utøve eigarmynde direkte overfor selskapet sitt styre eller administrasjon. Kvar deltakarkommune skal ha minst eitt medlem i representantskapet. Deltakerkommunane kan gjennom representantskapet treffe vedtak som bind styret, og det kan omgjere vedtak som styret har fatta. Gjennom ei rekkje bestemmingar legg lova om interkommunale selskap særlege oppgåver til representantskapet. Dette gjeld fastsettinga av rekneskap, budsjett, økonomiplan og val av revisor, samt vedtak om sal eller pantsetting av fast eigedom eller andre større kapitalinvesteringar, eller vedtak om å føreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller ein eller fleire av deltakarane. Av lova går det fram at det skal utformast ein selskapsavtale (vedtekter) og lova set opp minimumskrav til innhald. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettast at visse saker som elles høyrer innunder styret sitt forvaltningsmynde, må godkjennast av representantskapet. Samla sett gir desse bestemmingane deltakarkommunane i utgangspunktet større innflytelse over styringa av selskapet enn det aksjelova gir deltakarane i eit aksjeselskap. Denne utvida innflytelsen har først og fremst samenheng med selskapsdeltakarane sitt ubegrensa ansvar for selskapet sine forpliktingar. Når deltakarane påter seg eit større ansvar er det også naturleg at styringsmyndet vert utvida. Det vil også vere mulig å auke eigarane si styring og kontroll ved t.d. å regulere i ein eigaravtale at nærmere angitte saker må behandlast av representantskapet (eigarorganet). I ein egaravtale vil deltakarinteressene i selskapet kunne tydeleggjerast og det kan påleggast representantskapet å utføre og å føre tilsyn med visse styringsoppgåver overfor styret; t.d. krav om interne kontrollsystem, økonomistyringsreglar, strategiutvikling og finansforvaltning. Eit interkommunalt selskap skal ha eit styre og ein dagleg leiar som står ansvarleg for forvaltninga av selskapet. Det høyrer under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunane. Styret leiar selskapet si verksemd og det har ansvar for at dei verdiane som deltakaane har i selskapet, blir brukt forsvarleg og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltninga av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningsliner som dette fastset. Styret sitt forvaltningsmynde må vidare utøvast innanfor ramma av selskapsavtalen og selskapet sitt årsbudsjett. Arbeidsgjevaransvaret Dagleg leiar blir tilsett av styret med mindre det er vedtektsfesta at dagleg leiar skal tilsettast av representantskapet. Tilsette har selskapet som sin arbeidsgjevar og dagleg leiar som øveste administrative leiar. Utvikling av arbeidsgjevarpolitikk ligg til dersom ikkje anna er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskap regulerer tilsette sin representasjon i styret. Kommunen sitt økonomiske ansvar og risiko Et særtrekk ved interkommunale selskap er at kvar av deltakarane har eit ubegrensa ansvar for ein viss prosent eller ein brøkdel av selskapet sine samla forpliktelser. Dette skil interkommunale selskap frå aksjeselskap, der deltakeransvaret er begrensa. Gjennom selskapsavtalen kan ansvaret begrensast. Samla skal deltakarane sine ansvarsdelar utgjere selskapet sine samla forpliktelser. I selskapsavtalen kan det heimlast rom for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringar og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbygginga skal stå i forhold til selskapet sine oppgåver og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskap 29 følger det at representantskapet kan vedta utdeling av selskapet sine midlar etter forslag fra styret eller med styrets samtykke. Det kan skje etter at rekneskapet for siste rekneskapsår er fastsett. Styring, tilsyn og kontroll Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om inter-kommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens 45 nr. 4. Side 58 8

59 Av dette følger det at representantskapet sitt budsjettvedtak ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. 2.5 Stiftelser Vestnes kommune er med i følgjande stiftelser: Stiftelsen Vestnes trygdebustader Vestnes Næringsforum Desse blir ikkje vidare omtalt seinare i meldinga. Rettsleg stilling og lovgjeving Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av 15. juni 2001 (ikrafttredelse av 1. januar 2005). Ein stiftelse skil seg frå de andre selskapsformene ved at den ikkje har eigarar eller deltakarar. Stiftelsen er sjølveigande. Når stiftelsen først er oppretta har stiftarane ikkje lenger råderett over formuesverdien som er overført stiftelsen. Er stiftelser egna for kommunen? Ein stiftelse vil kunne vere ei egna organisasjonsform for løysing av bestemte oppgåver som ein ønskjer å skille ut og gi fullt sjølvstende. Sidan ein stiftelse ikkje kan ha eigarar, kan ei kommune ikkje øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eigarskap. Dette kan framstå som ei betydelig ulempe, men samtidig gi muligheit for å sikre verdiar under skiftande forhold. Lovverket for stiftelser er dei siste åra blitt ein del endra. Reglane for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stiftarane må godkjenne avviklinga. I tillegg blir det stilt krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklinga kan finne stad. Styrende organ Stiftelsen blir leia av eit styre oppnemnt i tråd med vedtektene for stiftelsen. Stiftelsen må ha eit bestemt formål, og blir vurdert som uegna dersom kommunen ønskjer noko form for styring, innflytelse eller kontroll. 2.6 Aksjelag (AL) Vestnes kommune har innskoten kapital i følgjande aksjelag: Vestnes Vassverk AL Vikebukt Vassverk AL Tomrefjord Vassverk AL Tresfjord Vassverk AL Fiksdal Vassverk AL Etter henvending til Vestnes vassverk har vi fått følgjande melding: Vassverket er et foretak som har et ikke-økonomisk formål, og utbytte av et eventuelt overskudd blir ikke utbetalt til andelseierne. Overskuddet går inn i driften, for senere bruk. Når det gjelder 10 i vedtektene, så går denne ut på grunn av at det ikke foreligger noen slik avtale med Vestnes Kommune. Denne paragrafen ble laget da det på -80 tallet ble jobbet for å få til en samarbeidsavtale mellom de private vassverkene og kommunen. En slik avtale kom ikke i stand,da ikke alle vassverkene var interessert i å være med på dette. Det vert elles opplyst at aksjelag (AL) vil gå ut i 2012, og at vassverka då må finne/etablere ny selskapsform. Side 59 9

60 3. Oversikt over Vestnes kommune sine eigarinteresser 3.1 Aksjeselskap (heileigde) INFORMASJON OM SELSKAPET Vestnes Energi AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Dagleg leiar: Stein Bergheim Adresse: Remmemsveien 7, 6390 Vestnes Nettadresse: EIGARAR Vestnes kommune 100%. VEDTEKTSFESTA FORMÅL Formålsparagraf: Selskapet har som formål å eie og drifte distribusjonsnettet for strøm i sitt konsesjonsområde, og sikre god leveringskvalitet på strømforsyningen til sine kunder. Kvaliteten skal sikres gjennom effektiv drift, godt vedlikehold og rasjonell utbygging som er tilpasset nåværende og framtidige behov. Selskapet skal også søke å utnytte de muligheter som ligger i å engasjere seg i annen infrastruktur der en kan oppnå positive synergieffekter mot nettdrift. For øvrig kan selskapet ha gjøremål og være en aktør innen energiproduksjon og kraftomsetning samt alt som står i forbindelse med dette og som kan styrke selskapets økonomi og inntjening. STYRE, GENERALFORSAMLING Styre: Arne Andreassen, Hans Frafjord, Liv S. G. Hellen, Mareno Nakken, Jan Rune Jacobsen, Olav I. Eidhammer. Generalforsamling: Vestnes kommunestyre LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Årslønn daglig leder: kr Samlet årlig styrehonorar: kr RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Formelt sett er det ikkje etablert fast rapportering til kommunen utan det som framkjem i årsmelding og på generalforsamling. Det har imidlertid vore uformell kontakt mellom daglig leder/styreleder i Vestnes Energi og ordføreren bla. i forkant av kommunale budsjettbehandlingar og i andre sentrale saker som har hatt betydning for hopehavet Vestnes kommune/vestnes Energi. Frå selskapet si side er det ønskjeleg å både formalisere og intensivere informasjonsflyten mellom eigar og selskap. KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Finansielt motivert eigarskap.. Side 60 10

61 INFORMASJON OM SELSKAPET Tremek AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Dagleg leiar: Olav Egil Tomren Adresse: 6390 Vestnes Nettadresse: EIGARAR Vestnes kommune 100% VEDTEKTSFESTA FORMÅL Selskapet har som føremål å drive med produksjon, produktutvikling, tenesteytande arbeid, salsverksemd og anna næringsverksemd og det som måtte stå i samanheng med dette, som skal gje grunnlag for sysselsetting og personleg utvikling av yrkeshemma etter funksjonsnivå. STYRE, GENERALFORSAMLING Styre: Styreleder Mareno Kennet Nakken Styremedlem Øyvind Uren Styremedlem Ellen Andreassen Styremedlem Marianne Frøland Styremedlem Birgitte Vestre Generalforsamling: Formannskapet LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Lønn daglig leder pr. år. kr ,- Styrehonorar styreformann pr.år kr ,- Styrehonorar styremedlem kr.1.000,- pr.møte RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årleg: Budsjett og strategiplanar, regnskap og årsmelding KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET 1. Eigarskapet er langsiktig og samfunnsøkonomisk (sosialpolitisk) motivert. 2. Forventning om verdiauke av selskapet på lang sikt. 3. Forventning om at selskapet leverer allsidig arbeidstrening av høg kvalitet. Side 61 11

62 INFORMASJON OM SELSKAPET Ørskogfjell skisenter AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Dagleg leiar: Kenneth Vik Adresse: 6390 Vestnes Nettadresse: EIGARAR Vestnes kommune 100% VEDTEKTSFESTA FORMÅL 2 Formålet til selskapet er å eige og drive skisenter med tilhøyrande aktivitetar og tilbod som naturleg høyrer med arbeidet. Tilbodet skal først og fremst prioriterast for barn og ungdom. Ledig tid i skisenteret kan brukast til utanom idrettsleg verksemd. Selskapet kan i samarbeid med frivillige interesser, lag og organisasjonar etablere kompetansegrupper for å utvikle tenlege driftsformer." STYRE, GENERALFORSAMLING Styreleiar : Robert Vik Nestleiar: Mareno Nakken Styremedlem: Jørn Inge Løvik Generalforsamling: Vestnes formannskap LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Det vert ikkje utbetalt løn eller styrehonorar. RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årsmelding og rekneskap vert sendt til kommunen. KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Lokal kulturpolitikk og utvikling av lokalsamfunnet: Tiltak for barn og unge i kommunen. Side 62 12

63 3.2 Aksjeselskap der kommunen har ein eigardel under 50% INFORMASJON OM SELSKAPET Astero AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Dagleg leiar: Anders Plassen Adresse: Marsvegen 4, Molde Nettadresse: EIGARAR Astero har 17 eigarar. Molde kommune har ein eigardel på 44 %, Møre og Romsdal fylke 34 %, og kommunene Vestnes og Fræna eig 5 % kvar. Dei resterande 12 % blir eigd av kommunane Eide, Nesset, Sandøy, Midsund, Rauma og Aukra og LHL, Molde Næringsforum, Aker Aukra AS, Glamox Fabrikker AS, Molde Næringseiendom AS, Ulstein Verft AS og LO i Romsdal. Aksjekapital: NOK VEDTEKTSFESTA FORMÅL 3: Selskapets formål er gjennom produksjon og annen næringsvirksomhet å skape grunnlag for yrkesmessig attføring som primært virksomhetsområde og dessuten tilbud om varing arbeid for yrkeshemmede. STYRE, GENERALFORSAMLING Styreleiar Jan Egil Korseberg (Molde kommune) Styret består av 6 medlemmar Styremedlem frå Vestnes: Geir Inge Lien LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Ukjent RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årleg: Årsmelding og rekneskap. Protokollar frå generalforsamling KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Eigarskapet er samfunnsøkonomisk og sosialpolitisk motivert. INFORMASJON OM SELSKAPET Destinasjon Molde og Romsdal AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Dagleg leiar: Kjell Gjerde Adresse: Torget 4, Molde Nettadresse: EIGARAR Destinasjon Molde & Romsdal AS er et destinasjonsselskap som er eigd av kommunane og reiselivsnæringa i Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Lesja, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes. Side 63 13

64 Eigardel Vestnes: 3,23% Aksjekapital: NOK VEDTEKTSFESTA FORMÅL Selskapets formål (vedtektenes 3). Selskapets formål er å markedsføre, utvikle og selge reisemål. For å realisere dette skal selskapet være et fellesorgan for kommuner, reiselivslag, organisasjoner og bedrifter. Hvert år bør det avholdes en reiselivskonferanse innen utgangen av oktober måned. Selskapet kan ellers delta i forretningsmessig virksomhet relatert til reiseliv. STYRE, GENERALFORSAMLING Styre: Harry Hestad (leiar), Erik Berg, Heidi Heggdal, Mette Rye, Børre Tangen, Johan Hjelvik, Einar Robert Naas. LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Styreleiar kr /år. Møtegodtgjersle medl kr 1000/møte RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årleg: Budsjett og strategiplanar, møteprotokollar generalforsamling KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Eigarskap motivert utfrå lokal kulturpolitikk og utvikling av lokalsamfunnet. Kvar kommune blir for lita til å kunne drive tenesta åleine INFORMASJON OM SELSKAPET Muritunet AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Dagleg leiar: Arne Sandnes Adresse: Norddal Nettadresse: EIGARAR Muritunet AS er eigd av Nasjonalforeningen for folkehelsen, Møre fylke og Norddal kommune, samt alle helselag og kommunar i Møre og Romsdal og lag, organisasjonar og einskildpersonar. Aksjekapital NOK VEDTEKTSFESTA FORMÅL Selskapets formål (vedtektenes 3). Selskapet sitt føremål er å eige og drive institusjonen Muritunet - senter for mestring og rehabilitering i Norddal kommune, der ein skal gje medisinsk behandling, opptrening og opplysning som del av det totale helsetenestetilbodet i landsdelen, samt anna verksemd som står i samanheng med dette. Selskapet vert drive på ideell basis og vil ikkje ha komersielt erverv til føremål. Det skal ikkje utdelast utbytte og selskapet sine midlar skal heller ikkje på annan måte overførast til selskapet sine aksjonærar. Ved oppløysing av selskapet skal selskapet sine midlar stillast til disposisjon for realisering av verksemnd i tråd med første avsnitt i denne paragraf. Side 64 14

65 STYRE, GENERALFORSAMLING Styret har 7 medl. LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Ukjent RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årleg: Budsjett og strategiplanar, protokoll generalforsamling KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Samfunnsøkonomisk motivert INFORMASJON OM SELSKAPET Eksportvegen AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Dagleg leiar: Torgeir Stene Adresse: 6390 Vestnes Nettadresse: EIGARAR Tresfjordbrua AS vart stifta 21. november 1988 med ein aksjekapital på kr Seinare vart aksjekapitalen utvida til kr , og fordelte seg då på 206 aksjar á kr Av desse var det 101 A-aksjar (med stemmerett) og 105 B-aksjar (utan stemmerett). Vestnes kommune var initiativtakar og største aksjonær med 60 aksjar, og hadde etter vedtektene rett til å peike ut 4 av dei åtte styrerepresentantane, herunder styreleiaren. Rauma kommune, Sparebanken Møre og Romsdals Fellesbank (seinare Sparebank1 SMN) var dei andre dominerande aksjonærar, og kunne peike ut ein styrerepresentant kvar. I tillegg til desse var det 7 kommunar og 19 private bedrifter blant aksjonærane. I ekstraordinær generalforsamling den 29. oktober 2009 vart aksjekapitalen utvida til kr Ålesund kommune utvida sin aksjepost med 58 aksjar frå 2 til 60 A-aksjar, Rauma kommune utvida sin med 50 frå 10 til 60 A-aksjar, og Gjensidige kom inn som ny aksjonær med 40 aksjar (9 A- og 31 B-aksjar). Selskapet har no 354 aksjar á kr 5 000, fordelt på 218 A- og 136 B-aksjar. Selskapet skifta samstundes namn frå Tresfjordbrua AS til Eksportvegen AS VEDTEKTSFESTA FORMÅL Selskapets formål (vedtektenes 3). Selskapet sitt føremål er å planlegge, bygge og drive tunnel- og brusamband og alt som høyrer til dette mellom Måndalen i Rauma kommune og Kjelbotn i Vestnes kommune. STYRE, GENERALFORSAMLING Roald Fiksdal (styreleiar), Nils Valde (nestleiar), Torbjørn Rødstøl, Eva Langstein, Kjell Sandli, Lars Fjørtoft, Øyvind Uren, Bjørn Tømmerdal LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Side 65 15

66 RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årleg: Budsjett og strategiplanar. Protokollar frå generalforsamling. Presentasjonar for kommunestyret KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Samfunnsmessig og regionalpolitisk posisjonering INFORMASJON OM SELSKAPET Møreaksen AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Dagleg leiar: Helge Orten Adresse: 6475 Midsund Nettadresse: EIGARAR Kommunar og bedrifter Eigenkapital: NOK Bokført verdi Vestnes kommune: NOK VEDTEKTSFESTA FORMÅL Møreaksen AS har som formål å realisere en fergefri kryssing av Romsdalsfjorden/Midfjorden som samtidig knytter kommunene Aukra og Midsund til fastlandet. Dette vil gi en fergefri forbindelse mellom Ålesund, Molde og Kristiansund. Selskapet har kontoradresse i Midsund. STYRE, GENERALFORSAMLING Styreleiar : Jan Petter Hammerø Anne Dyb Ligaen, Bernhard Riksfjord, Bjørn Sandnes, Randi Walderhaug Frisvoll, Erik Berg, Britt Flo LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årleg: Budsjett og strategiplanar. Protokollar generalforsamling KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Samfunnsøkonomi og regionalpolitisk posisjonering 16 Side 66

67 INFORMASJON OM SELSKAPET Molde Lufthavnutvikling AS Selskapsform: Aksjeselskap Org.nummer: Dagleg leiar: Britt Ada Flo Adresse: Torget 4, Molde Nettadresse: EIGARAR Eigarandel Vestnes kommune 1,67% Molde kommune størst aksjedel med ca 38%, Sparebank 1 MN ca 21%, Sparebansken Møre ca 10%. Resten fordelt på kommunar og private aktørar VEDTEKTSFESTA FORMÅL 3 Selskapets virksomhet er utvikling av vår regionale flyplass Molde lufthavn Årø for å styrke tilbudet til næringsliv og innbyggerne i regionen. STYRE, GENERALFORSAMLING Styreleiar: Jan Petter Hammerø Nestleiar: Stein Berg Oshaug Styremedlem: Tine Grytnes Laskerud Vara : Johan Hjelvik og Hilde Gråberg Bakke LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Årleg: Budsjett og strategiplanar. Protokollar frå generalforsamling KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Samfunnsøkonomi, regionalpolitisk posisjonering I tillegg til ovanforståande aksjeselskap har Vestnes kommune eigarinteresser av meir symbolsk art i selskapa : Sunnmøre Veginvest AS, Samspleis AS, Norske Skogindustrier AS, Hurdalsenteret AS, Kristiansund og Omegn Vekst AS, Sunnmørshallen AS og Norsk Folkehjelp Side 67 17

68 3.3 Interkommunale samarbeid etter k-lova 27 INFORMASJON OM SELSKAPET Kommunerevisjonsdistrikt 2 Selskapsform: Interkommunal kommunesamarbeid Org.nummer: Dagleg leiar: Sigmund Harneshaug Adresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Epost: kommunerevisjonen@molde.kommune.no EIGARAR Vestnes kommune sin eigardel: 11,11% Dei andre eigarane er kommunane Rauma, Nesset, Sunndal, Gjemnes, Eide, Fræna, Molde og Aukra. Alle har lik eigardel. VEDTEKTSFESTA FORMÅL Revisjon for deltakarkommunane STYRE, GENERALFORSAMLING Styreleiar: Bjørn Steinsland (Sunndal) Nestleiar: Ottar Nerland (Fræna) Medlemmar: Martin Kjøpstad (Vestnes), Arve Tovan (Molde), Kristine Måløy (Gjemnes), Ola Krogstad (Eide), Mellvin Steinsvoll (Nesset), Odd Ivar Røhmesmo (Rauma), Aril Oterhals (Aukra). LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Dagleg leiar : Årsløn kr Styrehonorar: kr RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Styreprotokollar, budsjett, rekneskap, årsmelding og revisjonsplanar vert sendt eigarkommunane KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Effektivisering og forbetring av tenesteproduksjon der fleire kommunar går saman om tenesta. Side 68 18

69 INFORMASJON OM SELSKAPET Romsdal interkommunale utvalg mot akutt forurensing Selskapsform: kommunesamarbeid Org.nummer: Formann: Alf Magne Smørholm Adresse: Birger hatlebakks veg 30, 6415 Molde Nettadresse: Inga eigen nettstad EIGARAR Kommunesamarbeid mellom 8 kommunar i Romsdal VEDTEKTSFESTA FORMÅL Formålet er å sikre at kommunene har et effektivt reaksjonsapparat i tilfelle akutt forurensning og i samsvar med bestemmelsene i Forurensningsloven Med akutt forurensning forstås: o Forurensning som har betydning. o Forurensning som inntrer plutselig. o Forurensning som ikke er tillatt i medhold av lov. Kommunen skal være sikret et planverk som gjelder i de tilfeller skadevolder ikke makter å rydde opp på egen hånd og må be om hjelp. Planverket omfatter både tiltak i den enkelte kommune og tiltak når flere kommuner må aksjonere sammen. Organisasjonen skal også gi hjelp til statlig beredskap og til NOFO i samsvar med planen. Planverket skal i hovedsak dekke de risikoene kommunene i Romsdal kan bli stilt overfor i forbindelse med akutt forurensning. Dette gjelder både landbasert virksomhet og all transport og utslipp på sjø og vann. Ved utslipp til sjø vil beredskapen primært bli brukt i strandsonen og den nære kystsonen. I spesielle tilfeller må beredskapen også kunne yte bistand ved aksjoner til havs. STYRE, REPRESENTANTSKAP Leiar og nestleiar for styret i Romsdal IUA er 2 faste medlemmar frå vertskommunen; dvs brannsjef og havnedirektør i Molde kommune. Dessutan har kommunane Fræna, Rauma og Vestnes 1 styremedlem kvar. Politimesteren i Nordmøre og Romsdal utpeikar 1 repr frå politiet Representantskap: ordførarane i kommunane LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR RAPPORTERING TIL KOMMUNEN KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Effektivisering av tenesteproduksjon. Ansvar og omfang er for stort for èi einskild kommune. Ansvaret går på region og kommunegrenser har lite å seie i ein akuttsituasjon Side 69 19

70 INFORMASJON OM SELSKAPET Tøndergård skole og ressurssenter Selskapsform: Org.nummer: Dagleg leiar: Rektor Eli Bakke Adresse: Nøisomhedvegen 10, 6416 Molde Nettadresse: EIGARAR Kommunane Molde, Aukra, Gjemnes, Eide, Vestnes, Nesset, Fræna, Midsund og Rauma VEDTEKTSFESTA FORMÅL Skulen er interkommunal med internat for barn og unge med samansette lærevanskar i alderen 6-21 år. STYRE, GENERALFORSAMLING Styret er samansett av 1 representant frå kvar av kommunane. Representant frå Vestnes : Per Bjørn Ellingseter. LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Rektor løna etter off.regulativ. Ingen styrehonorar RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Styreprotokollar, budsjett, rekneskap, årsmelding og revisjonsplanar vert sendt eigarkommunane KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Effektivisering av tenesteproduksjon. Kvar av kommunane kan ikkje åleine stille med eit tilfredstillande fagleg tilbod til denne elevgruppa åleine. 20 Side 70

71 3.4 Interkommunale selskap IKS INFORMASJON OM SELSKAPET Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal - IKA Selskapsform: Interkommunalt selskap - IKS Org.nummer: Dagleg leiar: Arnt Ola Fidjestøl Adresse: Kirkegata 10, 6004 Ålesund Nettadresse: EIGARAR Eigarar: Alle kommunane i Møre og Romsdal og fylkeskommunen Vestnes kommune eig 2,1% av selskapet VEDTEKTSFESTA FORMÅL 4: Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale frå medlemmane eller slikt materiale som desse tek ansvar for, blir teke vare på og gjort tilgjengeleg for offentleg bruk, forskning og andre administrative og kulturelle føremål, i samsvar med arkivlova. STYRE, GENERALFORSAMLING Styret har 5 medlemmar. Styremedlemmar og leiar blir valt av representantskapet. Kvar medlem har 1 repr i representantskapet LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Årsløn leiar : kr Styrehonorar : kr 1000 pr møte RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Styreprotokollar, budsjett, rekneskap, årsmelding og revisjonsplanar vert sendt eigarkommunane KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Langsiktig og samfunnsøkonomisk motivert. Effektivisering av tenesteproduksjon der alle fylkets kommunar går saman om ei oppgåve som er for stor for den einskilde kommune. 21 Side 71

72 INFORMASJON OM SELSKAPET Molde og Romsdal Havn IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap - IKS Org.nummer: Dagleg leiar: Alf-Kjell Kristiansen Adresse: Hamnegata 8, 6413 Molde Nettadr: EIGARAR Kommunane Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes. Vestnes eig 12% av selskapet. VEDTEKTSFESTA FORMÅL Selskapets formål (vedtektenes 1-2). Selskapet skal ivareta og samordne den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet. Det skal sammen med andre interesser bidra til et konkurransedyktig og kostnadseffektivt havnetilbud, og for en tilrettelegging av infrastruktur som sikrer en best mulig forbindelse mellom sjø- og landtransporten i samarbeidsregionen. Det skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver som påhviler de samarbeidende kommunene etter havne- og farvannsloven og annen lovgivning som gjelder havnesektoren. Havneanlegg og arealer skal disponeres med sikte på en best mulig, samlet ressursutnyttelse. For å opprettholde og videreutvikle den kommunale havnevirksomheten i samarbeidsområdet og denne virksomhetens trafikkgrunnlag, kan havnevesenet engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for de samarbeidende kommuners havneinteresser. STYRE, GENERALFORSAMLING Havnestyre: Havneråd: Styret er valt av havnerådet Leder Ottar Johann Aare, Vestnes Bernhard Riksfjord, Aukra Hans Mevold, Aukra Kjell Lode, Fræna Kathrin Gangstad, Midsund Helge Orten, Midsund Steinar Halstensen, Molde Eilin Reinaas, Molde Audhild Nauste Nesset Gunnar Håkonsen, Molde Hans Skiri, Rauma Rolf Jonas Hurlen, Nesset Arne Hop, Rauma Knut Flølo, Vestnes LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Styreprotokollar, budsjett, rekneskap, årsmelding vert sendt eigarkommunane KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Eierskapet er langsiktig og samfunnsøkonomisk motivert. Det blir pt ikkje utbetalt utbytte fra selskapet. Side 72 22

73 INFORMASJON OM SELSKAPET Krisesenteret for Molde og Omegn IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap IKS Org.nummer: Dagleg leiar: Ingrid Horsgård Adresse: Øvre veg 5, 6413 Molde Nettadresse: EIGARAR Eigd av kommunane Aukra, Fræna, Gjemnes, Eide, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes, Sunndal og Sandøy. Vestnes sin eigardel er 9,2% VEDTEKTSFESTA FORMÅL Krisesenteret er eit gratis lavterskeltilbod som gir valdsutsette personar og deira barn tryggheit, omsorg og sikkerheit. Selskapet skal arbeide aktivt for å synleggjere og bekjempe privat vald. Krisesenteret skal også kunne gi muligheit for akuttplassering av barn for barnevernet. STYRE, GENERALFORSAMLING Styret har 7 medlemmar: (Molde) Ola Fremo (styreleder) (Vestnes) Randi Bergundhaugen (nestleder) (Aukra) Helge Kjøll jr. (Eide) Tone Folland Bolli (Rauma) Aud Bodil M.Krohn (Sunndal) Stig Rune Andreassen Ansatt repr. Ingunn Orvik Dagl.leder krisesent Ingrid Horsgård Representantskapet har totalt 23 medlemmar frå eigarkommunane. LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Styreprotokollar, budsjett, rekneskap, årsmelding vert sendt eigarkommunane KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Krisesenterlova: 2. Krav til krisesentertilbodet Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av personar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombels butilbod. Effektivisering av tenesteyting ved at mange kommunar går saman om ei så omfattande teneste. Side 73 23

74 INFORMASJON OM SELSKAPET ÅRIM - Ålesundregionens Interkommunale Miljøselskap Selskapsform: Interkommunalt selskap Org.nummer: Dagleg leiar: Øystein Solevåg Adresse: Rådhuset, 6025 Ålesund Nettadresse: EIGARAR Selskapet Ålesundregionen Interkommuale Miljøselskap (ÅRIM) er eigd av dei 12 kommunane Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund. Vestnes sin eigardel er 6,9% Eigenkapitalen er kr ,-. Innskot av eigenkapital skal skje i høve til kommunane sin eigardel, slik denne er fastlagd i 5. Selskapet skal drivast slik at det ikkje er avhengig av tilskot frå kommunane utover eigenkapitalen, og selskapet skal ikkje gje utbyte til eigarane. Selskapet har høve til å ta opp lån til kapitalføremål og konvertering av eldre gjeld innanfor ei ramme for samla låneopptak på kr. 100 mill. VEDTEKTSFESTA FORMÅL ÅRIM tar i løpet av 2011 over kommunane sine lovpålagte oppgåver innan innsamling, gjenvinning og handsaming av avfall og slam. Selskapet skal legge vekt på ei miljøvennleg drift i alle ledd av avfallshandsaminga. ÅRIM skal i tillegg også vere eit rådgivande organ, kompetansesenter og ein serviceinstans for kommunane. Selskapet skal også drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggjarane sin kunnskap og bevisstheit om avfallsreduksjon og miljøvennleg avfallshandsaming. STYRE, GENERALFORSAMLING Representantskapet består av tilsaman 16 medlemmar frå eigarkommunane. Styret er valt av representantskapet. Styret har 7 medlemmar: Linda Strand Kjerstad (leiar), Kjell Godø Dyb (nestleiar) Andre medlemmar : Lars Kolbjørn Nogva, Elbjørg Gui Standal, Trond T. Lauritsen, Lillian Flem Fylling Ragnar Lødøen LØN DAGLEG LEIAR, STYREHONORAR Årleg honorar til styreleiar: kr Årleg honorar til nestleiar: kr Årleg honorar til styremedlem: kr Årsl øn dagleg leiar : kr RAPPORTERING TIL KOMMUNEN Førebels er selskapet ikkje i full drift. Det er difor ikkje gjennomført eit rapporteringssystem, men alle møteprotokollar og planverk blir sendt til eigarkommunane. KOMMUNEN SIN EIGARSTRATEGI, FORVENTNINGAR TIL EIGARSKAPET Effektivisering av drift. Samfunnsøkonomisk perspektiv Side 74 24

75 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 2010/954 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Utviding av sekretariatet for kontrollutvalet - sak frå kontrollutvalet i Vestnes Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret Kontrollutvalet si innstilling Kontrollutvalet vedtok den 30.april samrøystes følgjande innstilling i sak 13/2010: 1. Samarbeidsavtalen om interkommunal sekretariatsfunksjon for kontrollutvalgene blir vedtatt med følgende endringer: Punkt 3 Ressursfordeling Det opprettes til sammen 150 % stilling som sekretær for kontrollutvalgene. I tabellen under er 1,5 årsverk satt til 1885 timer til kontrollutvalgene eksklusiv 660 timer til administrasjon. Kommune Folketall Ressursfordeling Timeressurs Antall Pr % møter Molde , * Fræna , * Eide , Gjemnes , Vestnes , Rauma , * Aukra , Nesset , Sunndal , * , * Mulighet for utvidelse med 1 ett møte. Stillingsressursen (150 % stilling) gir rom for 58 møter. 49 av møtene er fordelt samt 2 møter i samarbeidsforumet. Resten 7 møter fordeles etter behov. Side 75

76 Punkt 4 Økonomi De samarbeidende kommuner betaler et årlig vederlag for sekretariatsfunksjonen til Molde kommune, jf kostnadsfordelingen i tabellen under. Molde kommune er ansvarlig for å kreve inn vederlaget. Vederlagets størrelse er eksklusiv mva og for 2010 fordelt på 40 % etter grunnbeløp og 60 % etter folketall pr Vederlaget skal justeres i samsvar med gjennomsnittlig lønns- og prisstigning i kommunesektoren. Kommune Folketall Ressursfordeling Grunnbeløp Folketall Sum Pr % 40 % 60 % Molde , Fræna , Eide , Gjemnes , Vestnes , Rauma , Aukra , Nesset , Sunndal , , Kostnadsfordeling for 2012 og videre skal tas opp til ny vurdering innen utgangen av Det legges ikke opp til kapitalinnskudd i samarbeidsordningen. Punkt 5.1 Molde kommune som vertskommune Molde kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvaret angående sekretærfunksjonen. Molde kommune tilsetter 1,5 årsverk som skal utgjøre sekretariatet for de deltakende kommuner. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Sekretær for kontrollutvalet har følgjande saksutgreiing: Samarbeidsforumet handsama saka i møte Samarbeidsforumet sitt vedtak følgjer som tilråding til kontrollutvala. Det respektive kontrollutval legg fram si tilråding overfor det respektive kommunestyre. HEIMEL Det følgjer av Samarbeidsavtalen punkt 8.1: Samarbeidsavtalens varighet er 4 år og skal evalueres etter utløpet av hvert år. Samarbeidsavtalen er ikkje revidert sidan , med verknad frå VURDERING I REVIDERING AV SAMARBEIDSAVTALEN Når det gjeld dagens samarbeidsavtale er det spesielt to punkt som bør reviderast. Side 76

77 Bemanning Det følgjer av avtalens punkt 3: Det opprettes i første omgang 100 % stilling som sekretær for kontrollutvalgene. I tabellen under er ett årsverk satt til 1400 timer eksklusiv interntid og reisetid. Kontrollutvala handsama i 2008/2009 sak vedrørande bemanning i sekretariatet. utvala konkluderte med at dei ønskjer å vere aktive kontrollutval med fokus på kontroll og tilsyn. Samstundes har dei konkludert med at dagens bemanning i sekretariatet er for liten samstundes som den er sårbar for sjukefråvær, ferieavvikling og liknande. Noen av kontrollutvala har og opna for eit mogleg samarbeid eventuelt samanslåing med Kontrollutvalgssekretariat Nordmøre (dekkjer kommunane Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal og Tingvoll). Kontrollsekretær skal utføre følgjande funksjonar: Sakshandsamar Utvalssekretær I tillegg kjem administrative oppgåver som m.a. journalføring, arkivering, innhenting av dokument, fakturering for kjøp av sekretariatstenester, attestering, utsending av dokument, effektuering av bestillingar, dokument og brev på vegne av kontrollutvala. 1 årsverk Dagens bemanning i sekretariatet utgjer eit årsverk. Ein ser at dette har bydd på vesentlege utfordringar når vedkommande skal følgje opp 9 kontrollutval aleine. Dette har medført at administrative oppgåver har vorte nedprioritert. Sekretariatet har kun utført ordinær sakshandsaming og overlete dei fleste oppgåver til oppfølging samt utgreiingar til revisjonen. Når det no er intensjonen at sekretariatet skal sakshandsame i den respektive kommune sitt sakshandsamingssystem, vil dette medføre ein større ressurs av sekretæren til opplæring i sakshandsamingssystem samt oppfølging av utvala sine dokument. Sekretariat bemanna med kun 1 årsverk er sårbart ved bl.a. sjukdom, ferie og liknande. Ein slik bemanning opnar ikkje for etter- og vidareutdanning for den som er tilsett i sekretariatet i noko særlig grad. 1,5 årsverk Eit sekretariat beståande av 2 personar tilsvarande 1,5 årsverk er vesentleg mindre sårbart ved bla. sjukdom, ferie og liknande. Bemanninga vil kunne opne for meir sakshandsaming samt fokus på ajourføring av administrative oppgåver. Bemanninga vil og kunne opne for noko etter- og vidareutdanning for sekretariatets tilsette. I tillegg kan sekretariatet i noko grad ta på seg utgreiingsoppgåver for kontrollutvala, herunder bl.a. utarbeiding av plan for selskapskontroll og i noko grad kunne avlaste revisjonen ved å kunne utføre noko eigarskapskontrollar (kontroll med kommunens oppfølging av kommunen sine interesser i selskap). Kontrollsekretær er av den formeining at 1,5 årsverk i sekretariatet er minimumskrav til bemanning samt vil være gunstig for kommunane når det gjeld kostnader i samband med kjøp av sekretariatstenester. Arbeidsfordelinga mellom sekretariatets tilsette bør i all hovudsak overlates til sekretariatsleiar. Side 77

78 2 årsverk Dobling av bemanninga til 2 tilsette vil gjere sekretariatet meir robust og lite sårbar ved bl.a. sjukdom, ferie og liknande. Bemanninga vil kunne opne for etter- og vidareutdanning. I tillegg vil sekretariatet kunne ta på seg fleire oppgåver i tillegg til ordinær sakshandsaming, herunder bl.a. utarbeide plan for selskapskontroll, plan for forvaltningsrevisjon m /overordna analyse samt utføre eigarskapskontrollar/selskapskontrollar. Bemanninga vil opne for at sekretariatet kan overta oppgåver som i dag er tillagt revisjonen og som ikkje kjem i strid med lov og forskrift og ikkje fell under definisjonen revisjon (rekneskapsrevisjon og/eller forvaltningsrevisjon). Bemanninga vil og i noko grad kunne opne for moglegheit til å tilby sekretariats- og utgreiingstenester til andre sekretariat, herunder bl.a. Kontrollutvalgssekretariat Nordmøre og Sunnmøre KontrollutvalgsSekretariat IKS (SKS IKS). Arbeidsfordelinga mellom sekretariatets tilsette bør i all hovudsak verte overlett til sekretariatsleiar. Økonomiske og administrative konsekvensar Utviding av sekretariatet vil medføre ein auke i kostnadene ved kommunane sitt kjøp av sekretariatstenester. Utvidinga av sekretariatet vil innebere behov for 2 kontor mot dagens eine. Dette vil medføre flytting av sekretariatet frå dagens samlokalisering med Kommunerevisjonsdistrikt 2 M & R. Ressursfordeling Det følgjer av avtalens punkt 4: 4 ØKONOMI De samarbeidende kommuner betaler et årlig vederlag for sekretariatsfunksjonen til Molde kommune jf. kostnadsfordelingen i tabellen under. Vederlagets størrelse er eksklusiv merverdiavgift og er beregnet ut fra følgende fordeling: Kommune % Kroner Molde Fræna Eide Gjemnes Vestnes Rauma Aukra Nesset Sunndal Det legges ikke opp til kapitalinnskudd ved etableringen av interkommunal sekretærfunksjon. Den prosentvise ressursfordelinga vart fastsett i høve til folketalet i den respektive medlemskommune, sist med tall pr Side 78

79 Etter denne fordelinga dekkjer Molde kommune en uforholdsmessig høg andel av sekretariatets samla kostnader i tillegg til at Molde kommune er ansvarleg for tilsetting, avlønning og stille kontorlokalar til disposisjon for sekretariatets tilsette. Dei minste kommunane i samarbeidet dekkjer en uforholdsmessig liten del av dei samla kostnader i høve til dei tenester som vert utført for det respektive kontrollutval. Ein må kunne føresette eit minstekrav på 5 møter pr utval og fleire møter for dei større kommunane som er med i vertskommunesamarbeidet. Vedlagt følgjer 9 alternative reknemåtar for korleis ein framtidig kostnadsfordeling kan vere. Når det gjeld folketal er det tatt utgangspunkt i folketal pr kommune pr Når det gjeld medgått tidsforbruk er det tatt utgangspunkt i timebudsjett for FORDELING MELLOM FOLKETAL OG MEDGÅTT TIDSFORBRUK Samla for alternativa 1 3 Alternativa føreset at det vert ført timerekneskap. Alternativa er gunstig for dei større kommunane som er med i samarbeidet, og spesielt for Molde kommune. Alternativa vil medføre ekstra kostnader for dei mindre kommunane sjølv om tidsforbruk pr møte er nokolunde lik uavhengig av kommunens størrelse. Alternativa kan medføre store kostnadssvingingar dersom det vert halde ekstramøtar i det enkelte kontrollutval. Svingingane vil være størst for dei minste kommunane. Desto større andel av kostnaden som utgjerast av timeforbruket, desto dyrare vert det for dei mindre kommunane. FORDELING MELLOM GRUNNBELØP OG FOLKETAL Samla for alternativa 4 6 Alternativa føreset ein prosentvis fordeling mellom grunnbeløp og folketal i den respektive kommune. Desto større andel av kostnaden som utgjerast av grunnbeløpet, desto dyrare vil det verte for dei mindre kommunane. FORDELING MELLOM GRUNNBELØP OG MEDGÅTT TIDSFORBRUK Ein anna berekningsmåte kunne være fordeling mellom grunnbeløp og medgått tidsforbruk. Modellen ville være ein meir ekstrem utgåve av alternativa 1 3. Modellen ville være gunstig for Molde kommune og medføre betydelige ekstrakostnader for dei andre kommunane som er med i vertskommunesamarbeidet. Modellen følgjer av alternativa 7 9. KONKLUSJON Etter ein samla vurdering finn ein at alternativ 4 vil vere mest gunstig for alle kommunane. Dei minste kommunane må pårekne å få økte kostnader i samband med kjøp av sekretariatstenester frå vertskommunesamarbeidet etter dette alternativet. For dei større kommunane vil auka i kostnadene vere vesentleg lågare. For Molde kommune vil det medføre ein reduksjon tilsvarande den samla auka for dei øvrige kommunane som er med i vertskommunesamarbeidet. Side 79

80 II FRAMTIDIGE UTFORDRINGAR Det følgjer av avtalens punkt 8.1: Samarbeidsavtalens varighet er 4 år og skal evalueres etter utløpet av hvert år. Samarbeidsavtalen opphørte i 2009 ifølge denne bestemminga. I denne samanheng ser ein det som hensiktsmessig å vurdere om ein bør vidareføre det interkommunale samarbeidet i si noverande form. Sekretariatsfunksjonen er organisert etter vertskommunemodellen kor det er Molde kommune som har påtatt seg hovudansvaret for administrative forhold vedrørande sekretariatet og dets tilsette. Kontrollutvalet i Molde skulle då etter intensjonen ivareta personalansvaret. Dagens vertskommunemodell kan etter sekretæren si vurdering verte utfordrande når det gjelder kven kontrollsekretæren kan ta opp saker vedrørande organisering samt personal- og arbeidshøve. Samarbeidsforumet har ikkje noko formell rolle og er kun eit samlingspunkt for kontrollutvalsleiarane i dei respektive samarbeidskommunane for koordinering av aktivitet og utveksling av informasjon og erfaringar. Det er ikkje kome innspel på ein eventuell omorganisering av dagens vertskommunesamarbeid. Eit alternativ kan vere å gjere dagens vertskommunesamarbeid om til eit interkommunalt samarbeid etter lov 25.september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (koml.) 27. Dette vil medføre oppretting av eit eige styre som formelt får ansvar for organisering av sekretariatsfunksjonen samt personalansvar for sekretariatets tilsette, herunder ansvar for lønnsforhandlingar. Dette vil være ein styrke for kontrollsekretariatet då det vert meir rolleklarleik om kven sekretariatets tilsette skal halde seg til vedrørande personelle og administrative forhold. Sjølve den praktiske utføringa av sekretærfunksjonen er det opp til det respektive kontrollutval å vurdere. Omorganiseringa frå vertskommunemodell til interkommunalt samarbeid vil ikkje medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvensar i høve til dagens ordning. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR FOR VESTNES KOMMUNE For Vestnes kommune vil ein auke av bemanninga i sekretariatet frå 1 årsverk til 1,5 årsverk medføre ein auke av kommunen sin kostnad for kjøp av sekretariatstenester med ca kr årleg i høve til Vedlagt følgjer kostnadsfordeling mellom kommunane i høve til Samarbeidsavtalen for perioden Kostnadsfordelinga mellom kommunane det aktuelle år utgjør kjøp av sekretariatstenester for budsjettåret samt fordeling av meirforbruk i høve til regnskapet for same år. Grunna fakturering av kjøp av sekretariatstenester er vorte gjort i august i budsjettåret, vil det i kommunen sin rekneskap framkomme budsjetterte kostnader for inneverande år samt fordeling av meirforbruk for førre år. Side 80

81 Tall i heile kroner Kjøp av sekretariatstenester R 2009 B 2009 Vestnes kommune R 2008 B 2008 R Differanse B R (6 202) (7 460) (5 291) Rest føregåande år Sum andel Vestnes kommune B Særutskrift til: Kontrollutvalet i Vestnes kommune Vedlegg: 1 Uttale frå Romsdal Regionråd Side 81

82 REFERAT FRA MEDLEMSMØTE ROMSDAL REGIONRÅD 9. JUNI 2010 Tid: Onsdag 9. juni kl kl Sted: Vestnes Fjordhotell, Vestnes Tilstede fra medlemmene var: Molde kommune: Jan Petter Hammerø og Arne Sverre Dahl Fræna kommune: Kjell Lode og Per Øvermo Vestnes kommune: Øyvind Uren og Tone Roaldsnes Aukra kommune: Bernhard Riksfjord og Dagfinn Aasen Rauma kommune: Torbjørn Rødstøl og Per Nyheim Nesset kommune: Rigmor B. Kjersem, fra sak 4. Midsund kommune: Magne Reiten og Geir Gönzc Eide: Arnfinn Storvik Gjemnes: Nils Martin Sæther ( fra kl , sak 8) Sunndal: Ståle Refstie og Per Ove Dahl ( fra kl ) Forfall: Ikke tilstede: I tillegg møtte: Fra sekretariatet: Knut Sjømæling Rolf Jonas Hurlen og Per Einar Dyrnes Britt Flo Geir Vinsand, fra sak 4. I starten av møtet presenterte Øyvind Uren og Johan Hjelvik fra Vestnes Næringsforum reiseog næringslivet i kommunen, status og utfordringer. 4. Kontrollutvalg Innledning ved Kjell Lode. Kommunestyret i Nesset og Molde har behandlet saken og avstod således fra å stemme, samt at Midsund kommune avstod fra å stemme da de ikke er med i samarbeidet. Vedtak: På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i de fleste ROR kommunene finner ikke ROR å kunne anbefale en ressursøkning i kontrollutvalgsekretariatet nå. Med hilsen for ROR, Britt Flo Sekretariat: Molde Næringsforum, Torget 4, 6413 Molde Tlf: /97/94, Fax: e-post: post@moldenf.no Side 82

83 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2010/466 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Oppfølgjing av politiske vedtak 2008 og 2009 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tek orienteringa til vitande. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I kommunelova 23, pkt 1 heiter det : Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. I 2007 vart det lagt fram ei oppstilling som gjaldt heile kommunestyreperioden (tilbake t.o.m og fram t.o.m 2006). I 2008 vart vedtaka i politiske organ gjennomgått for I 2009 vart det ikkje lagt fram sak for Dette skuldast kapasitetsproblem hos adm.sjefen. I føreliggande vert det difor først fokus på gamle restansar (før 2007). Deretter gjennomgang av alle politiske vedtak for 2008 og Dette skulle ha vore framlagt saman med årsmelding for Kontrollutvalet i Vestnes hadde saka til behandling den 10.september 2010 i sak 26/10. Kontrollutvalet gjorde følgjande vedtak: Kontrollutvalet tek gjennomgangen av politiske vedtak til etterretning. Side 83

84 1. Restansar frå perioden før 2008 Vedlegg 1 syner oversikt over gamle restansar. Kommentarar: Saker vedk avløp/hovudplan for avløp - Gjeldande plan gjekk ut i 2008 Nye forskrifter har kome sidan den gamle plana vart laga. Vi vil be om hjelp frå konsulent mtp. lokale forskrifter. Lekkasjekontroll av leidningsnettet har ikkje blitt prioritert pga for liten kapasitet i "utegjengen" Vi har ein liten "utegjeng" og mykje av resursane deira går til mindre oppgaver som dukkar opp. Td skadar som oppstår og som krev litt utbedring når ein først er på staden. Det skjer også omleggingar og endringar fortløpande grunna bygging/utnytting av tomter. Politiske innspel/vedtak på nye prosjekt får også store konsekvensar for ein plan. Td. Kjøpmannsgata, fortau i Fiksdal og Gjermundnes nord. Ingen av desse store tiltaka er nemd i plana. Plansaker - DFP 4/07 datert : REGULERINGSPLAN MASSETAK GJERMUNDNES Saka er ikkje komme lenger enn sist. Dette skuldast at Gjermundnes Naturstein AS har dei to siste åra vore i forhandlingar om sal av selskapet og at i ei så stor sak som dette, er det viktig å samarbeide med framtidig eigar/drivar. No er det også komen annan ny drivar inn på naboeigedomen som vi må forhalde oss til i det vidare arbeidet. Vi er også i dialog med Fylkeskommunen, som er stor grunneigar, med tanke på deltaking i planarbeidet. Vi reknar med at alt skal ligge tilrette for ein restart av dette store planarbeidet med nødvendige konsekvensutredningar i haust. DFP 4/07 ( ) - Kommuneplanrullering 2006: Oppfølging 1. Rullering delplan Vestnes: Politisk nemnd ikkje i gang. - Status likeins no. Bør vente til neste rullering av kommuneplanen 2. Reg.plan næringsareal Tresfjord: Ferdig - areal ikkje innkjøpt eller utbygd. - Vurdering: Enkel utbygging og god beliggenheit langs E136 nord for bensinstasjonen. Bør dette no innkjøpast og utbyggast for å vere på offensiven i/for Tresfjord? 3. Reg.plan bustadareal Kollen Aust: Ferdig. Gatelys og asfalt gjenstår. Lita reg.endring vedk snuplass behandla i juni i planutvalet. 4. Reg.plan bustadareal B12 Sylteråket: Ferdig, ikkje innkjøpt. 5. Reg.plan Syltebakken Tresfjord: Oppstart mai Ikkje oppstarta pga kapsitet. Ny vurdering bør gjerast om behovet. 6. Reg.plan bustadareal B20 Gjermundnes: Opppstart mai Planarbeidet lagt på is av Planutvalet sak 63/2008: "Planarbeidet blir stoppa på ubestemt tid på grunn av bustadbehov, plankapasitet i kommunen og dagens kommuneøkonomi." 7. Reg.plan fortau til Vorpeneset: Oppstart mai Ferdig. Ikkje innkjøp. Søkt tilsagn om 50/50- finansiering i samsvar med TT-plan, men ikkje fått. 8. Reg.plan sambindingsveg Vestnes kyrkje - Buktavegen: Oppstart Ikkje starta. Fortsatt behov m.o.t. trafikkavvikling og trafikktrygging. Konklusjon: Bør lage ny sak til Planutvalet om prioritering av planer/planarbeid. Resten av sakene vurderer vi som ferdige. Side 84

85 2 Saker frå 2008 og 2009 Kommunestyret: Sak nr/ dato KST 12/ jan Sakstittel Kva vedtaket gjeld Status Kva kan vi gjere for å auke folketalet? Oversendingsframl. med forslag om å søkje omst.midlar. Politisk nemnd FSK 18/2 Adm.sjefen kjenner ikkje til om nemnda er i gang Nemnd : ordførar, varaordf og leiar planutv. KST 41/ april KST 65/2008 Legeteneste i sjukeheim Uønska deltid Auke timetalet for tilsynslege i inst. Saka utsett Undersøkjing om uønska deltid i Vestnes lagt fram. Saka skulle følgjast opp i 2009 Saka skulle takast opp att i Endå dårlegare øk. enn i 2008 har gjort at saka ikkje har vorte lagt fram att. Forsinka pga stor saksmengd i personalavd. Vi legg opp til at tilsetjingsreglementet blir endra m.a 7.4 ved at alle stillingar først blir internt utlyst. Vi har gjennom drøftingsmøte 20/ med tillitsvalde beslutta å ta opp att drøfting vedk. deltidstilsett etter sommaren Vi beh. kontinuerleg krav framsett av tillitsvalde på oppjustering av stilling. KST 113/ des KST 114/ des KST 115/ des Driftsbudsjett 2009 Investerings budsjett Omsorgsplan 2015 Pkt 5 Forslag til korleis bygdebokarb kan fullførast og finansierast. (Sak i løpet av 2009) Pkt 1 : stenge rehab.avd Pkt 9: utrede mulighet for transporttilbud frå ytterkantane av kommunen slik at pensjonister kan nytte sentrumsfasilitetar. Startar ny prosess no i juni. Oppstartmøte med eksterne deltakarar den 2.juni Sak i løpet av hausten Sjå status i årsmelding for 2009 side 39 Pkt 1 : pga av press på institusjonsplassar og utskrivingspraksis frå helseføretaket, har vi ikkje greidd å gjennomføre tiltaket. Pkt 9: har ikkje vore prioritert i administrasjonen i ein hektisk periode. Ønskjer k-styret framleis utgreiing? Skal det prioriterast? Formannskapet: FSK 12/2009 Tiltakspakken Frå regjeringa Fordeling av prosjekt som skal gjennomførast av tiltakspakken Det er sendt rapportering til fylkesmannen over bruken av midlane. Ikkje alle prosjekt er gjennomførte endå. Vi fekk tildelt ca 3,8 mill, og har att ca 1 mill. Side 85

86 Planutvalet: For å få ei oversikt over oppfølgjing av vedtak i planutvalet, blir status på sakene vedlagt i vedlegg 2. Det ville nok vere ein fordel om planutvalet sjølv gjekk gjennom sakene og set opp ei prioritering Eg kan ikkje sjå at det føreligg politiske vedtak frå dei andre utvala som ikkje er oppfølgde. Vedlegg: 1 Restansar 2004, 2005, 2006, Status plansaker Særutskrift til: Kontrollutvalet Side 86

87 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 2008/1553 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Oppfølgjing av politiske vedtak 2007 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Administrasjonssjefen si oversikt over ikkje iverksette tiltak vert teken til vitande. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Revisjon og kontrollutval har gjennom tidlegare år bede om at administrasjonssjefen legg fram ei oversikt over politiske vedtak som ikkje er iverksette. Utfrå kommunelova 23, pkt 1 heiter det : Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. I 2007 vart det lagt fram ei oppstilling som gjaldt heile kommunestyreperioden (tilbake t.o.m. 2004). Administrasjonssjefen har gått gjennom lista og teke ut vedtak som vart iverksette i løpet av Lista nedanfor er ei oppstilling av ikkje iverksette vedtak tilbake til starten av forrige kommunestyreperiode. Side 87

88 Vedtak frå perioden 2004, 2005, 2006 og 2007 som ikkje er iverksette: Styre/ utval Saksnr Sakstittel Dato for vedtak Manglande iverksetting/ Ikkje ferdig gjennomført Årsak KST 91/03 KST 32/04 Investeringsbudsjett 2004 Hovudplan for avløp Avløpsutbygging: Utarbeiding av lokal forskrift avløp. Ikkje utført pga. manglande arbeidskapasitet. Lekkasjekontroll av leidningsnettet delvis utført, men ikkje systematisk Hovudplan for avløp er ikkje følgt opp. Det har kvart år vore avsett ein sum som skulle brukast til nye anlegg og renovering av gamle anlegg innanfor avløpssektoren i samsvar med vedteken avløpsplan. På grunn av manglande planleggingskapasitet ligg vi ein del på etterskot i forhold til vedteken plan. KST 26/05 KST 72/05 KST 78/05 KST 81/05 Vestnes Idrettspark Kunstisbane Renovasjonsgebyr 2006 Investeringsbudsjett 2006 Vegnamnskilt i Vestnes Nærmiljøanlegg i fleire byggesteg. 1.byggesteg ferdig Endring av vidare prosjekt i k-sak 137/07 Avventar nye planutspel frå VVIL Adm. vart beden om å vurdere sekkeordninga på ny. Ny forskrift fører til omlegging av renovasjonen innan Denne saka vert vurdert i lag med dette PKT 1: Brannstasjon Helland: Under utgreiing Sansehage Mariebo: Anleggsarbeid ferdig. Uteområde under arbeid (samarbeid med tilsette) Sjøgata: Omdisponering av midlar. Kjøpmannsgata under planlegging. Sentrumsnemnda er ansvarleg for framdrift Arbeidet forsinka p.g.a. arbeidspress innan tekniske tenester. Innføring av ny matrikkel har teke mykje av arbeidskapasiteten. KST 12/06 KST 54/06 Rehabilitering av Idahall Ombygging Nesabakken Vedtak om å løyve 3,0 mill. kr til rehabilitering av Idahall. Delutbetaling Arbeidet er enno ikkje heilt ferdigstilt slik at tilskottet ikkje er fullt utbetalt. Venteleg endeleg utbet. våren Hovudarbeidet er utført. Har vore svært vanskeleg å få tak i entreprenør. Vil bli utført i eigen regi. Venteleg ferdig i løpet av sommaren KST 84/06 Investeringbudsjett Sjå årsmelding Fyldig gjennomgang av kva som er utført og ikkje Side 88

89 DFP 4/07 Reguleringsplan: Masseuttak Gjermundnes Avtale gjort med Gjermundnes Naturmurstein AS. I gang med produksjon av planprogram for KU. Kapasitet i administrasjonen avgjer framdrift. DFP 4/07 FSK 101/07 Kommuneplanrullering 2006: Oppfølging E 136 Trafikktrygging Tresfjord Rullering delplan Vestnes: Politisk nemnd ikkje i gang Reg.plan Næringsareal Tresfjord sentrum: Ferdig areal ikkje innkjøpt Reg.plan fortau Fv 147 Fiksdal: Ikkje starta, satsar på minnelege avtalar Reg.plan bustadereal Kollen Aust: Ferdig og innkjøpt, ikkje utbygd Reg.plan bustadareal B12 Sylteråket: Ferdig, ikkje innkjøpt Reg.plan Syltebakken Tresfjord: oppstart mai 2008 Reg.plan bustadareal B20 Gjermundnes: oppstart mai 2008 Reg.plan fortau til Vorpeneset: oppstart mai 2008 Reg.plan sambindingsveg Vestnes kyrkje Buktavegen: oppstart Gangvegfylling mellom kyrkja og nausta ferdig. Finpuss gjenstår. Fast dekke og beplantning er ikkje finansiert. KST 135/07 Trafikktryggingsplan Vedtak om sluttføring i løpet av 08. Arbeid ikkje starta. Kapasitet avgjer. Vurdering: Manglande iverksetting av politiske vedtak skuldast hovudsakleg stort arbeidspress. Dette gjeld både innan adm.sjefen sin stab og tekniske tenester. Bemanninga i adm.sjefen sin stab har no nådd ei nedre grense på fleire fagområde dersom ein skal ha kapasitet til å gjere dei utgreiingar dei politiske fora ber om. Investeringsbudsjetta dei siste åra har vore optimistiske og har sett store krav til planlegging, prosjektering og gjennomføring innan tekniske tenester. Administrasjonssjefen vurderer pr. i dag at bemanninga ikkje har stått i forhold til oppgåvene. Dette vart det til ein viss grad teke omsyn til ved planlegging av investeringsbudsjett for Særutskrift til: Side 89

90 Oversikt arealplansaker 1.halvår 2010: Navn Ansvar Saknr. DFP KST DFP KST DFP KST DFP KST DFP KST ephorte 09.feb 18.feb 16.mar 25.mar 17.apr 29.apr 11.mai 20.mai 08.jun 17.jun Vedtekter strandsone RH/AC Utsatt Reg Turisme gnr 78 bnr 22 JR 10/245 B Reg.Bustadfelt-Ivar I.Nakken 76/19 JR 9/543 Godkjent oppstart Disp. deling hytte gnr 77/11 JR 9/961 Avventar avklaring private Regulering Bårdsnesosen JR 8/2224 Godkjent oppstart Disp. hytte gnr 62/84 (T.Uren) JR Avventar avklaring private Disp deling bustad 61/11(Ø.Vik) JR Avventar avklaring private Regulering - Turisme gnr 57/13 JR 8/2538 Klage Sendt FM FM - lovd svar juni -10 Reg. Vestnes Renovasjon JR 8/0691 Klage Sendt FM FM - (Sør Trøndelag) Reg. V. Renovasjon-Ny beh.? JR 8/0691 Masseuttak VR-Ny behandling JR 9/456 Reg. naustområde gnr 51/14 JR 9/1483 B Reg.Furneset/Grova Gnr 51/14,55 JR 9/549 (Motsegn-Jordvern) Drøftingsmøte med FM 4.mai G? G? Furneset Masseuttak TR/RH 8/959 Gnr 51 bnr1-tomt til Europris? JR 10/141 O Reg.endring Helland (Gjelsten E.) JR 9/505 Godkjent oppstart gnr 46 bnr 23,42-Ny tomt REMA? Rolf 10/23 B B Reg.endring Hellandhaugen Vest JR 9/1091 Avventar avklaring private MVE-Kollen Aust JR 9/359 G MVE-Remmemsbukta (TOHelland) JR varsla Avventar avklaring private Gnr 45 bnr reg.endring? JR varsla G Div. deling Ø-fjellet (B.Helset) AC 9/587 B Naust Sørevatnet JR 8/2443 Klage Sendt FM FM - lovd svar veke 35 Disp deling bustad gnr 14/21 JR 9/1467 Avventar avklaring private Disp deling bustad gnr 4/7 JR 10/301 På høyring (MRF-FM-SV) G Masseuttak Gjermundnes JR 8/1316 Ventar på avklaring eigarskap og adm. Kapasitet B = Behandling, O = Orientering, G = Godkjening Side 90

91 Arealsaker godkjent 2009 Ansvar Saknr. DFP KST Tomrefjellet-endr.hyttepkt gnr 70/7 JR 8/ mar Hyttetomter gnr 47/1-Flatevågen JR 8/ feb Reg.endring Vestneshaug JR 9/ mar Reg.endring Hellandhaugen Vest JR 9/ mar Reg.endring Skorgevik JR 8/ feb Hyttefelt Skitnesetra JR 8/ feb 28.mai Hyttetomter gnr 47/1-Flatevågen JR 8/ mar Reg.endring Skorgevika JR 9/ mar Reg.endring Øygarden JR 9/ mar Masseuttak Kristiseter Disp k-plan JR 8/ jun Klage Sendt FM OK frå FM Reg.endring Kollen Aust JR 9/ mai Reg endring Helland sentrum sør JR 9/ jun Rekdal - Klage flåten"draugen" JR 9/55 29.sep Klage Sendt FM OK frå FM Disp.LNFdeling-hytte Rekdalsetra JR 8/ sep Disp.LNFdeling-hytte Nerås 57/8 JR 9/ sep Regulering - Turisme gnr 57/13 JR 8/ des Disp.LNF deling hus-nerås 57/27 JR 9/ nov Regulering Vestnes Renovasjon JR 8/ nov Vestnes Ren.-Klage masseuttak JR 9/ sep Klage Sendt FM FM har oppheva vedtaket - må behandlast på nytt! Disp.LNF-deling Hus Furland 51/1 JR 9/ sep Disp LNF-deling vekstad - 47/3 JR 9/ sep Disp reg.plan Øygarden deling JR 9/ nov Rhododendronforviklingar JR 8/ sep Regulering Mosaikken JR 9/ des Klage 17.sep Sendt FM OK frå FM Reg.endring Tresfjordbrua Jarle/JR/Emi 9/ sep Disp.LNF deling -Naust 13/1 JR 9/ sep Disp.LNF deling -Hytte 15/9 JR 9/ des Disp deling Vike Montes.barneh. JR 9/ nov Disp.LNF deling bustad gr 35/11 JR 9/ des Side 91

92 Arealsaker godkjent 2010 Ansvar Saknr. DFP KST Disp nausttomt gnr 60/2,16 JR 9/ feb 2 saker Disp bustad/naust gnr 57/30 JR 9/ feb Disp reg.plan Vestneshaug JR 8/ feb Disp deling seterbu gnr 39/4 JR 9/ feb Disp hytter gnr 29/57 JR 9/ feb 2 saker MVE-Skorgenes Industri JR 10/39 09.feb Reg.plan Lykkens Prøve gnr 35/2 JR 9/ mai (Motsegn-Jordvern) Sak avslutta pga salg Regulering - Tomren Transport JR 8/ mar 25.mar Disp.k-plan bustad gnr 25 bnr 1 JR 10/ mar Disp. deling hytter gnr 74/5-Mællia JR 9/ mai Reg.endring Slutåshaugen (P) JR 9/ mai 20.mai Gnr 46 nr 96 - Disp. reg.plan JR 10/ mai Gnr 39 bnr 6 - Disp reg.plan JR 10/ mai Gnr 51 bnr reg.endring? JR 10/ mai (Avslag) Side 92

93 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: Arkivsaksnr.: 2010/950 Saksbehandlar: Nils Øvstedal Dato: Høyring om skulestrukturen i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Formannskapet godkjenner høyringsdokumentet om skulestruktur slik det er lagt fram av administrasjonssjefen. 2. Formannskapet vedtek å sende dokumentet på høyring til rådsorgana ved alle grunnskulane i kommunen, det kommunale foreldreutvalet og til organisasjonane. 3. Høyringsfristen blir sett til 15. november SAKSUTGREIING Bakgrunn: Bakgrunnen for saka er den vanskelege økonomiske situasjonen i Vestnes kommune. Harde sparetiltak må til om ein skal få til balanse i budsjett for 2011 og i dei komande årsbudsjetta. Grunnskulen må ta sin del av denne innsparinga. Sparetiltaka må gje ein større effekt enn den innsparinga modellen for ressurstildeling som blei vedteken av kommunestyret gjev. Administrasjonssjefen meiner det er vanskeleg å få innsparingar av noko storleik utan å gjere endringar i skulestrukturen. Vurdering: Endring av skulestruktur er å sjå på som ei endring i ei kommunal forskrift, og må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova. Gjeldande regelverk Opplæringslova 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Side 93

94 Forvaltningslova 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Rundskriv F frå KFU om Saksbehandlingen i saker om kretsgrenser, nærmiljøskoler og skolenedleggelser. Sitat: Det er et generelt forvaltningsprinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelser innebærer dette at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig, og at berørte grupper får anledning til å uttale seg. I den sammenhengen vil det være naturlig at samarbeidsutvalget ved skolen blir hørt. Administrasjonssjefen tolkar regelverket slik at det ikkje er høve til å legge ned ein skule eller gjere endringar i krinsgrensene i eit budsjettvedtak, utan at saka først har vore ute på høyring hos dei partane som blir berørt av endringane. Særutskrift til: - Alle grunnskulane i Vestnes kommune - Rådsorgana ved grunnskulane i Vestnes kommune - Det kommunale foreldreutvalet - Organisasjonane Vedlegg: 1 Høyringsdokument om skulestrukturen i Vestnes Side 94

95 Høyring om skulestrukturen i Vestnes kommune Side 95

96 1. Innleiing Etter ei omfattande endring i skulestrukturen i 2003, er grunnskuleopplæringa i Vestnes organisert slik: Fiksdal oppvekstsenter, for Rekdal og Fiksdal Tomrefjord skule, klasse for Tomrefjord og Øverås Helland skule, klasse for elevane på strekninga Furland Skorgen Tresfjord skule, klasse for elvane på strekninga Løvika Vikebukt Vike Friskule klasse Med denne organiseringa har Vestnes ein effektiv skulestruktur. Elevtalsutviklinga gjer at det likevel om 3 4 år ville vere naturleg å vurdere strukturen på nytt, særleg på ungdomssteget. Det er av reint økonomiske grunnar at ein alt no blir nøydd til å vurdere strukturendringar. Strukturendringar alt frå skuleåret 2011/2012 tvingar seg fram om ein skal få til eit driftsbudsjett for 2011 i balanse. Det er ikkje sterke faglege grunnar til å gjennomføre strukturendringar no. Det er likevel ikkje slik at kvaliteten i skulen vil bli dårlegare om ein må gjennomføre strukturendringar før endringar i elevtalet gjer det meir naturleg. 2. Saksgang Endring av skulestruktur er å sjå på som ei endring i ei kommunal forskrift, og må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova. Gjeldande regelverk Opplæringslova 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Forvaltningslova 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Rundskriv F frå KFU om Saksbehandlingen i saker om kretsgrenser, nærmiljøskoler og skolenedleggelser. Sitat: Det er et generelt forvaltningsprinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelser innebærer dette at kommunen sørger for at saken er så godt utredet som mulig, og at berørte grupper får anledning til å uttale seg. I den sammenhengen vil det være naturlig at samarbeidsutvalget ved skolen blir hørt. Det er såleis ikkje høve til å legge ned ein skule eller gjere endringar i krinsgrensene i eit budsjettvedtak, utan at saka har vore ute på høyring. Vestnes kommune finn det naturleg at elevrådet, foreldrerådet sitt arbeidsutval (FAU) og samarbeidsutvalet (SU) ved kvar skule får Side 96

97 høve til å gje ein uttale før saka skal behandlast i formannskap og kommunestyre. I tillegg blir saka sendt på høyring til det kommunale foreldreutvalet og til organisasjonane. 3. Bakgrunn Vedtak i K-styret Vestnes kommune skal seinast, f.o.m. skuleåret 2012/2013 ha oppvekstsenter i Fiksdal og Tresfjord, og to kombinerte barne- og ungdomsskular på Helland og i Tomrefjord. Grunna nedgang i elevtalet, tilrår vi å flytte årssteg frå Tresfjord til Helland seinast frå skuleåret 2012/13. Dette gir kommunen ein effektiv skulestruktur samstundes som dei minste barna har kort skuleveg. Vedtaket inneber endringar i skulestruktur seinast frå skulestart Den Økonomiske situasjonen i Vestnes kommune ser ut til å tvinge fram endringar allereie frå og med skuleåret 2011/2012, og truleg meir omseggripande endringar enn dei som følgjer av vedtaket frå Budsjettarbeidet starta i eit arbeidsmøte i eit utvida formannskap (Formannskapet + gruppeleiarane i dei to partia som ikkje har plass i formannskapet). Der blei det synleggjort, ut frå førebelse kalkulasjonar, at Vestnes kommune må spare inntil 20 mill. kroner på driftsbudsjettet i 2011 samanlikna med driftsbudsjettet for 2010, eventuelt auke inntektene. Dette er ein svært betydeleg sum, og grunnskulen må ta sin del av innsparinga. Administrasjonssjefen ser det slik at dette er umogleg å få til vesentlege innsparingar utan å gjere endringar i skulestrukturen. Timetalet til opplæring i skulen har vore kutta kraftig dei tre siste åra. Det vil vere vanskeleg å gjennomføre ytterlegare kutt i timetalet til undervisning for å halde oppe noverande struktur. I tillegg gjorde kommunestyret slikt vedtak i sak 56/2010: Kommunestyret viser til den vanskelege økonomiske situasjonen og godkjenner at m.a. følgjande tiltak vert gjennomført for å redusere kostnadane så mykje som mogeleg: - stenge symjebassenga haust 2010 og vår innkjøpsstopp for inventar og utstyr resten av ta vekk tilbud om støttekontakt til leksehjelp som BUT gir vert redusert til eit forsvarleg minstenivå. - tilbud om frukt og grønt i skulen vert tatt vekk - reduksjon i ekstraassistentar i SFO/skule og barnehage - holde vakanse i ledige stillingar så langt administrasjonssjefen vurderer det forsvarleg - investeringsstopp i 2011 og ingen nye tiltak i 2010 Det er altså vedtatt investeringsstopp i Ein må derfor legge til grunn at endringar i skulestruktur gjeldande frå skuleåret 2011/2012 må gjennomførast utan at ein kan investere i nye bygningar eller i ombygging av eksisterande areal. Som ein følgje av dette, har eit utvida formannskap gjennomført synfaring på Helland skule og på Tresfjord skule for å sjå korleis areala ved begge desse skulane kan utnyttast i samband med eventuell strukturendring. 4. Elevtal Nedanfor følgjer tabellar som viser utviklinga i elevtalet fram mot skuleåret 2015/2016, både for kommunen samla og for kvar enkelt skule med noverande struktur. Side 97

98 Skule 2010/ / / / / /2016 Fiksdal Tomrefjord Helland Tresfjord Vike friskule SUM Vestnes Sum eks Vike Elevtal i grunnskulen 2010/2011 Skule: Sum B Sum U SUM Fiksdal Tomrefjord Helland Tresfjord Vike friskule Sum: Sum eks. Vike Elevtal i grunnskulen 2011/2012 Skule: Sum B Sum U SUM Fiksdal Tomrefjord Helland Tresfjord Vike friskule Sum: Sum eks. Vike Side 98

99 Elevtal i grunnskulen 2012/2013 Skule: Sum B Sum U SUM Fiksdal Tomrefjord Helland Tresfjord Vike friskule Sum: Sum eks. Vike Elevtal i grunnskulen 2013/2014 Skule: Sum B Sum U SUM Fiksdal Tomrefjord Helland Tresfjord Vike friskule Sum: Sum eks. Vike Side 99

100 Elevtal i grunnskulen 2014/2015 Skule: Sum B Sum U SUM Fiksdal Tomrefjord Helland Tresfjord Vike friskule Sum: Sum eks. Vike Elevtal i grunnskulen 2015/2016 Skule: Sum B Sum U SUM Fiksdal Tomrefjord Helland Tresfjord Vike friskule Sum: Sum eks. Vike Av tabellane ovanfor ser ein at elevtalet samla går kraftig ned i perioden, til saman ein reduksjon i elevtalet på 105 elevar. Nedgangen er størst på ungdomssteget, ein reduksjon i elevtalet på 73. Elevtalet på ungdomssteget ved Tresfjord skule blir etter kvart så lågt at elevane vil gå rett inn i klassane på Helland utan at talet på klassar aukar der. 5. Kvalitet i skulen I vurderinga av skulestruktur og kvalitet i skulen må ein stille spørsmål om kva skulane treng for å kunne realisere Kunnskapsløftet med omsyn til læreplanar, tilpassa opplæring, tryggleik og trivsel og eit godt læringsmiljø både fagleg, sosialt, psykisk og fysisk. Side 100

101 Eit godt læringsmiljø er det sentrale i tilrettelegginga av ein god skule. Skulen treng dyktige lærarar og så mange vaksne at den einskilde eleven får tilfredsstillande vaksenkontakt og tilrettelagt opplæring ut frå behov og føresetnad. Sosial kontakt og impulsar er viktig for læringsprosessen. For store skular kan gjere at elevar misser oversikt, medan for små skular kan hemme sosial utvikling. Eit større sosialt og fagleg miljø har meir å seie dess eldre elevane blir. Forslag om endringar i skulestruktur skaper alltid debatt. Ein av dei som har uttalt seg offentleg i denne samanhengen et professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug. Han uttalte i NRK Dagsrevyen at det ville vere mykje å hente reint pedagogisk på å skape større einingar dersom dette er praktisk mogleg med omsyn til reisetid, transport, trygg skuleveg osv. Kunnskapsløftet har tilført skulane nye og krevjande oppgåver med planlegging, dokumentasjon, vurdering m.m. Det blir stilt auka krav til kompetanse og fagleg nivå på lærarane. Små einingar kan ha vanskar med å skaffe den kompetansen ein treng, og er svært sårbare når nøkkelpersonell av ein eller annan grunn er borte frå skulen. Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Hedmark, gjennomført i 2007 ei undersøking blant 9600 elevar i grunnskulen, og samanlikna oppnådde resultat av elevar i små og store skular. Undersøkinga gjekk også ut på å undersøke resultatet til elevar som kom frå små barneskular over i store ungdomsskular samanlikna med dei elvane som kom frå større barneskular. Sitat frå samandraget i rapporten: I dataanalysene har vi sett på elevenes skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter, adferdsproblemer, relasjoner til medelever, relasjoner til lærere, arbeidsinnsats og opplevelse av undervisninga. Resultatene viser at elever fra de små skolene skårer systematisk dårligere enn de øvrige elevene. Resultata frå undersøkinga blir forklart med at ein ved større einingar med mange tilsette kan få eit breiare fagmiljø med større grad av spisskompetanse. Det kan og vere lettare å utnytte kompetansen i personalet på ein god måte i større einingar. Lærarane får arbeide i team, og ressursane kan utnyttast på ein fleksibel måte, både i spesialundervisninga og i tilrettelegging for tilpassa opplæring. Med bakgrunn i dette, er det ikkje grunn til å frykte at dei føreslåtte strukturendringane nedanfor vil gå ut over kvaliteten på den opplæringa elevane vil få. 6. Ny skulestruktur ulike modellar Ved berekninga av innsparing i modellane som følgjer nedanfor, legg vi først og fremst til grunn det samla talet på klassar dei ulike modellane gir. Skuleåret 2009/2010 brukte vi i Vestnes 1, 8 årsverk per klasse i gjennomsnitt til undervisning, spesialundervisninga medrekna. Når vi, på grunn av strukturendring, får større klassar, føreset vi noko auke i årsverk per klasse. Vi har allereie no så store avvik frå Haramsmodellen, ein modell som tildeler grunnressurs til undervisning etter samla elevtal ved skulen, at vi ikkje finn han tenleg som grunnlag for ressurstildeling lenger. Sparetiltaka som alt er gjennomførde, er gjort med bakgrunn i minimumsbehovet til kvar skule. Deretter er det lagt til timar til elevar som etter opplæringslova har rett til spesialundervisning, til særskilt norskopplæring for minoritetsspråklege elevar og til anna nødvendig gruppedeling i store klassar og der to eller fleire årssteg må gå i same klasse. Det siste gjeld barnesteget i Tresfjord og Fiksdal. Nedanfor følgjer ein presentasjon av 4 modellar som vil gjere det mogleg å redusere den økonomiske ramma til grunnskulen med frå 1,4 til 4.0 mill kroner per år. Innsparinga vil gje heilårsverknad først for budsjettet i I 2011 vil innsparinga tilsvare 5/12 av beløpet. Side 101

102 Modell A: To ungdomsskular, Helland og Tomrefjord. Ungdomssteget frå Tresfjord til Helland. Barnesteget som no ved alle skulane. Elevtal og klassetal ved skulane 2011/2012 samanlikna med noverande modell: Skule Elevtal noverande modell Elevtal modell A Klassetal noverande modell Klassetal modell A Fiksdal Tomrefjord b Tomrefjord u Helland b Helland u Tresfjord b Tresfjord u Sum Reduksjon i talet på klassar: 2 Denne modellen er alt er vedteken i kommunestyremøte Vedtaket går ut på å innføre modellen seinast skuleåret 2012/2013. Med timetildeling etter Harmsmodellen, gjev modellen ei innsparing på 1,4 mill. Auka skyssutgifter på kr er då trekt frå. Tek ein utgangspunkt i talet på klassar, og trekkjer frå auka skyssutgifter, blir innsparinga 1,8 mill. Når ein tek høgde for styrking av enkelte store klassar, er innsparinga på 1,4 mill den mest realistiske. Denne modellen krev frigjering av rom ved Helland skule, eventuelt investeringar, om ein skal få mange nok klasserom. Leiinga ved Helland skule viser til moglege løysingar ved å frigjere datarommet og biblioteket til klasserom. Det må då investerast i fleire berbare datamaskiner til elevane, og elevane får ikkje tilgang til bibliotek på eigen skule, men må nytte folkebiblioteket i rådhuset. Modell B: Ein ungdomsskule på Helland, årssteg frå Helland til Tresfjord. Barnesteget elles som no. Elevtal og klassetal ved skulane 2011/2012 samanlikna med noverande modell: Skule Elevtal noverande modell Elevtal modell B Klassetal noverande modell Klassetal modell B Fiksdal Tomrefjord b Tomrefjord u Helland b Helland u Tresfjord b Tresfjord u Sum Reduksjon i talet på klassar: 6 Denne modellen vil gje ei innsparing på ca. 4,0 mill kroner per år. Ekstra utgifter til skuleskyss på 1,0 mill er då trekt frå. Det er også rekna med ei styrking av dei største klassane i høve til tidlegare gjennomsnittleg årsverkbruk per klasse. Side 102

103 Flyttinga av årssteg frå Helland til Tresfjord blir føreslått for å gje plass til eit samla ungdomssteg ved Helland skule utan at ein må gjere investeringar i skulebygget der. Ungdomssteget må då nytte undervisningsareal i 2. etg. i barnestegbygget i tillegg til heile ungdomsstegbygget. Elevtalet i klassane på ungdomssteget vil variere frå Det største klasserommet i u-stegbygget er på 90 m 2. Elles har klasseromma der areal på m 2. I 2. etg i barnestegbygget er det to rom på 67 m 2. Dei andre romma er på 59 m 2. Arealet som er oppgitt her, er bruttoareal slik at fråtrekk for nødvendig fast innreiing ikkje er trekt frå. Med å innføre denne modellen, vil ein få utnytta ledig kapasitet i skulebygget i Tresfjord på ein god måte. Ein vil få reine årssteg i klassane frå 5. til 7. Elevtalet i desse klassane vil bli ca. 20, og behovet for timar til gruppedeling vil bli lite i desse klassane. Flyttinga av årssteg frå Helland til Tresfjord er å sjå på som ei mellombels løysing fram til Då reknar ein med at underskotet i kommunen er nedbetalt, og at det kan vere rom for ei investering. Elevtalet på ungdomssteget er då redusert så mykje at det vil vere tilstrekkeleg å bygge om symjehallarealet for å få til gode løysingar. Modell C: Ein ungdomsskule på Helland. Barnesteget som no. Elevtal og klassetal ved skulane 2011/2012 samanlikna med noverande modell: Skule Elevtal noverande modell Elevtal modell C Klassetal noverande modell Klassetal modell C Fiksdal Tomrefjord b Tomrefjord u Helland b Helland u Tresfjord b Tresfjord u Sum Denne modellen gjev ei innsparing på 4 klassar, men utløyser behov for 5 ekstra klasserom ved Helland skule. Dette vil krevje investeringar som igjen vil belaste driftsbudsjettet. Investeringsbehovet blir mindre om ein ventar nokre år til elevtalet på ungdomssteget har gått meir ned. Samla innsparing på ca. 2 mill kroner per år når kapitalutgiftene i samband med investering er trekt frå. Auka skyssutgifter på kroner er trekt frå. Modell D: Ein ungdomsskule på Helland, årssteg frå Helland til Tresfjord, årssteg frå Fiksdal til Tomrefjord Elevtal og klassetal ved skulane 2011/2012 samanlikna med noverande modell: Skule Elevtal noverande modell Elevtal modell D Klassetal noverande modell Klassetal modell D Fiksdal Tomrefjord b Tomrefjord u Side 103

104 Helland b Helland u Tresfjord b Tresfjord u Sum Det totale klassetalet blir her det same som i modell B. Flytting av elevane frå Fiksdal til Tomrefjord vil utløyse 3 nye klassar ved Tomrefjord skule. Ein vil altså ikkje få vesentleg større innsparing enn i modell B. Ein vil få innsparing på drifta av skuelbygget i tillegg, men så vil skyssutgiftene auke med kroner. Administrasjonssjefen har kom fram til at det er forholdsvis lite å spare på å legge ned Fiksdal skule samanlikna med modell B. 7. Vurderingar knytt til samlinga av ungdomssteget Verknad på økonomi Mange kommunar som kan samanliknast med Vestnes når det gjeld folketal og geografi, har ein felles ungdomsskule for heile kommunen. Som døme kan vi nemne Volda, Sykkylven, Ulsteinvik, Sunndal og Surnadal. Av KOSTRA tala ser vi at dette har ein positiv økonomisk effekt. Små ungdomssteg er kostnadskrevjande. Problemet i Vestnes er at vi for tida ikkje har godt eigna skulebygg til å samle ungdomssteget utan å flytte barnestegelevar eller ved å investere i nye bygg. Derfor kan ei mellombels løysing vere å flytte årssteg frå Helland til Tresfjord. Men det er samlinga av ungdomssteget som gjev den største økonomiske gevinsten. Verknad på kvalitet Eit samla ungdomssteg vil også samle lærarkompetansen på ein arbeidsplass. Vi vil få eit sterkare fagmiljø ved at lærarar med same fagkompetanse får arbeide saman i team og utfylle kvarandre. All forsking viser at det er læraren sin kompetanse og pedagogiske evner som er den viktigaste faktoren for elevane si læring. Eit samla ungdomssteg vil gi rom for større fleksibilitet i opplæringa, og elevane kan få fleire tilbod innanfor det andre framandspråket. Slik situasjonen er no, slit ein med å ha god nok lærarkompetanse innanfor fleire framandspråk, og elevane får ikkje gjere reelle val. Ved å samle elevane på ungdomssteget, vil ein vere sikra at 8. Utfordringar ved strukturendringar Ungdomsmiljøet Dersom ungdomssteget på blir samla på Helland, vil ungdommane i kommunen knytte nye kontaktar. Dette kan føre til at ungdommane også på fritida vil trekke meir mot sentrum og såleis svekke ungdomsmiljøet i eiga bygd. Reistid til skulen Ei sentralisering av ungdomssteget fører til at mange elevar får auka reisetid, og dermed noko mindre fritid. Avstandane frå ytterkantane i kommunen til sentrum er slik Rekdal Helland skule 29 km Vikebukt Helland skule 24 km Side 104

105 Reisetida vil likevel vere godt innanfor den norma som sentrale styresmakter meiner er forsvarleg. Akseptabel reisetid ein veg er normert slik: klasse inntil 45 min klasse inntil 60 min klasse inntil 75 min Skulen sin plass i lokalmiljøet Skulen har tradisjonelt hatt ein sentral plass i nærmiljøet. Læreplanen legg vekt på det nære samarbeidet mellom skule, heim og nærmiljø. Nærmiljøet er ein ressurs i opplæringa, og samarbeidet er med på å legge grunnlaget for barn og ungdom si aktive deltaking i samfunnet. Det er ikkje vanskeleg å forstå at ei sak om endringar i skulestruktur skaper sterkt engasjement hos innbyggjarane. Kommunen si oppgåve blir likevel først og fremst å syte for at skulen blir eig fagleg god læringsinstitusjon som er tilpassa dei økonomiske rammene. 9. Læringsmiljøet Endringar i skulestruktur fører også til endringar i læringsmiljøet for elevane. For enkelte elevar kan dette vere ei utfordring, særleg i starten. Eventuelle endringar må derfor førebuast godt, mellom anna med besøk på den nye skulen i god tid før ny struktur skal etablerast. Elevane må få møte medelevar og nye lærarar slik at dei kjenner seg trygge i den nye situasjonen allereie før skulestart. Det kjem av og til ønskje frå foreldre og elevar om å byte skule. Søknadene kjem oftast på grunn av at relasjonane til medelevar og lærarar ikkje er gode. Slike søknader blir oftast imøtekomne, og byte av miljø slår oftast positivt ut for elevane. Ei samling av alle ungdomsskuleelevane gir mange elevar ein ny og spanande start. Nye vener kan skape betre trivsel og verke positivt inn på læringsmiljøet. I dag reiser barn og unge meir mellom krinsane for å ta del i fritidsaktivitetar, og dei har gjerne allereie vener og kjende over heile kommunen. 10. Administrasjonssjefen si vurdering av dei ulike modellane Administrasjonssjefen meiner at Vestnes kommune har ein effektiv skulestruktur i dag, og meiner det først er naturleg å vurdere endringar om 4 5 år. Då er det både faglege og økonomiske grunnar til å vurdere endringar, særleg på ungdomssteget. Når administrasjonssjefen må vurdere endringar i skulestruktur alt frå skuleåret 2011/2012, er det av reint økonomiske grunnar. Utan auka inntekter, må harde sparetiltak til om ein skal få til eit budsjett for 2011 og åra framover i balanse. Grunnskulen må ta sin del av denne innsparinga, og vi vil såleis rå til at modellane A, B og C blir sendt ut på høyring. Med alle desse modellane får alle elevane på årssteg gå på nærskulen. Ein skulle ønskje at alle elevane på barnesteget fekk gå på skule i nærmiljøet, men for å få til nødvendig innsparing utan investering, ser ein det nødvendig å flytte årssteg frå Helland til Tresfjord mellombels. Modell D føreset at Fiksdal skule blir lagt ned. Dette utløyser 3 nye klassar på barnesteget i Tomrefjord, og innsparinga blir for lita til at vi vil tilrå denne modellen. Modellen ville føre til at elevane frå Fiksdal ville få gå i klassar med reine årssteg. Dette kan vere å føretrekkje rein pedagogisk, men økonomisk gjev det liten gevinst. Side 105

106 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 2009/904 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Samarbeid om ny behandlingsmodell innan psykisk helsevern (ACT) Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2010 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek å delta i prosjektet ACT i Romsdal etter dei forutsetningane som ligg til grunn i samarbeidsavtalen og dokumenta vedlagt denne saka. Avtalen gjeld frå 1.januar Betaling for år 2 og 3 i prosjektperioden blir løns- og prisjustert. 3. Utgiftene til prosjektet blir dekt av midlar overført til kommunane (i rammeoverføringane) som skal gå til prosjekt knytta til samhandlingsreforma. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Dei nasjonale styresmaktene har dei siste åra retta eit særleg fokus på hjelpetiltak for menneske med alvorlege psykiske lidingar og behov for spesielt tilrettelagte butilbod i kommunane. Her kan vi vise til St.meld 47 (Samhandlingsreforma), og særleg kap 6 der den framtidige kommunerolla vert skissert. Rapport IS 1554 frå helsedirektoratet: Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud. Menneske med alvorlege psykiske lidingar har ofte samstundes ruslidingar og andre somatiske sjukdommar. Dei har difor samansette og langvarige hjelpebehov frå både kommune- og spesialisthelseteneste. Denne gruppa innbyggarar manglar ofte eit fungerande sosialt nettverk, Side 106

107 og dei er sjelden i stand til å nytte det ordinære hjelpeapparatet. Mange i denne gruppa har heller ikkje innsikt i eigne hjelpebehov. I tillegg denne kompleksiteten, er denne gruppa spesielt sårbare for mangel på kontinuitet og samhandling i tenestene. Det kan vere vanskeleg å vurdere kor mange innbyggarar i kvar kommune som har så omfattande hjelpebehov, og som slik sett høyrer til i denne gruppa. Ny behandlingsmodell for denne pasientgruppa: Det er internasjonalt utvikla ein ny behandlingsmodell som no blir utprøvd i Norge. Denne modellen vert kalla ACT; ei forkorting for Active Community Treatment. Pasienten blir behandla i sitt nærmijø av høgt kvalifiserte fagfolk som har minst 80% av arbeidstida si ute i feltet. Arbeidsmetoden inneber difor eit nært samarbeid mellom kommunen sitt ordinære hjelpeapparat og spesialisthelsetenesta. Dei som arbeider i ACT er organisert i team som har sitt utgangspunkt i DPS (distriktpsykiatrisk senter i helseføretaket). Teamet er samansett av psykiater, psykolog og spesialutdanna sjukepleiarar og sosionomar/vernepleiarar. Desse skal arbeide i pasienten sitt husvære og i nært samarbeid med helse- og omsorgstenestene i kommunen. Behandlingsfilosofien går på å ha fokus på pasienten/brukaren sin totale livssituasjon. Dette gjeld mestring, fungering og integrering i lokalsamfunnet. Pasienten får hjelp til å ta hand om sin eigen kvardag med bustad, det å leve og bu sjølvstendig, medisinering, økonomi etc. Teamet skal arbeide med heile mennesket og skal ta hand om alt og i minst mulig grad henvise til andre. Prosjektetablering av ACT i Romsdalkommunane: Helsedirektoratet lyste våren 2009 ut prosjektmidlar for oppstart av forprosjekt for etablering av ACT-team i Norge. Kriteria for å motta midlar var at kommunar og helseføretak gjekk saman om å etablere tiltaket. Det vert frå ulike hald vurdert slik at befolkningsgrunnlaget bør vere ca innbyggarar. Molde kommune gjekk saman med helseføretaket og inviterte kommunane i Romsdal til å bli med i ein søknad om å etablere eit forprosjekt. Følgjande kommunar inngjekk våren 2009 ein intensjonsavtale om eit forprosjekt med Helseføretaket Nordmøre og Romsdal: Molde, Fræna, Eide, Midsund, Aukra, Sandøy, Vestnes, Rauma, Nesset, Gjemnes og Sunndal. I august 2009 fekk forprosjektet eit tilsagn på kr ,- frå Helsedirektoratet. Forprosjektet er organisert under Helseføretaket v/avdeling for voksenpsykiatri. I forprosjektet skal vi vurdere kva vi kan oppnå for denne pasientgruppa og kva utfordringar etablering av ACT-team i Romsdal vil innebere. I arbeidet med dette vart det først etablert ei prosjektgruppe som var samansett av fagfolk frå kommunane og helseføretaket. Prosjektgruppa har studert sjølve arbeidsmetoden, vurdert ulike organiseringsmåtar og gjennomført kurs for fagfolk. Då det var klart at fagfolk ønskte å gå vidare med eit hovudprosjekt og satse på ACT-etablering i Romsdal, vart det oppretta ei styringsgruppe hausten Styringsgruppa er samansett av representantar for kommuneleiinga i kvar av kommunane og frå leiinga i helseføretaket. Det har vore viktig å ha fokus på at prosjektet er eit samhandlingsprosjekt, og styringsgruppa har hovudsakleg arbeidd med forslag til samarbeidsavtale (vedlegg 1). Etter samarbeidsavtalen vil helseføretaket ha arbeidsgjevaransvar for dei tilsette i ACT-teamet. Styringsgruppa vil ha stor påverknad ved tilsetting av personale. Mest sannsynleg vil teamet ha kontorlokala ved DPS Knausen, eller i anna kontorlokale i Molde. Side 107

108 Økonomi Den 30.mars 2010 vart det sendt søknad til Helsedirektoratet om prosjektmidlar. Den 11.juni 2010 gav Helsedirektoratet tilsagn om støtte med kr ,- for Ubrukte midlar kan overførast til neste års budsjett. Av midlane er øyremerka til opplæring av dei tilsette i ACT-teamet det første året. Det er forutsett prosjektstøtte til Forutsetninga for støtta frå direktoratet er eit spleiselag mellom helseføretaket og kommunane. (Sjå vedlegg 2 : Budsjett) Det årlege totalbudsjettet for prosjektet vil utgjere ca kr 6,8 mill Grovt rekna vil budsjettet ha slike hovudtal: - Helsedirektoratet kr HF Nordmøre og Romsdal kr Refusjonar behandling (NAV) kr Kommunane som deltek kr Utgiftsfordeling mellom kommunane: Sjå vedlegg 3. Styringsgruppa føreslår å fordele utgiftene etter innbyggartal. Vi er også samde om at kommunane bør ha ein kontaktperson opp mot helseføretaket. Denne kontaktpersonen skal ha eit særleg ansvar for å følgje opp samarbeidsavtalen, og evt kalle inn styringsgruppa om det føreligg forhold som gjer dette naudsynt. Denne kontaktpersonen skal lønnast i ei mindre deltidsstilling av prosjektmidlane frå Helsedirektoratet. Mest sannsynleg kan Molde kommune stille med kompetent kontaktperson. Vurdering: I tråd med intensjonane i samhandlingsreforma vil avtalar mellom kommunar og helseføretak om løysing av helse- og omsorgsutfordringar i befolkninga vere nyskapande og sentralt. I desse avtalene vil det vere viktig at partane er likeverdige. Såleis er samarbeidet om ACT ein viktig test på korleis dette kan fungere. Det har blitt arbeidd mykje for å samordne og legge til rette for eit slik samarbeid mellom fleire kommunar og helseføretaket. Såleis vil det vere av stor betydning at alle kommunane vert med vidare. ACT-metoden kan bli viktig for framtida dersom det viser seg at denne arbeidsmetoden kan få innpass hos dei av våre innbyggarar som elles sjeldan har nokon til å tale si sak. ACTmetoden vert omtala i stortingsmeldinga om samhandlingsreforma side 69, og det kan kome på tale å lovfeste ordninga. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Framlegg til samarbeidsavtale 2 Framlegg til samarbeidsbudsjett 3 Utgiftsfordeling mellom kommunane Side 108

109 Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt Side 109