Oppdrett av Australsk Red Claw kreps

Transkript

1 Oppdrett av Australsk Red Claw kreps Cherax Quadricarinatus Tore Håland Steinar Johansen Einar Lende tlf: tlf: tlf:

2 Innhold 1 Innledning Forretningskonsept Om gründere Artsbeskrivelse, risikovurdering og lovverk Art Australsk Red Claw Risikovurdering Dispensasjon fra lovverk Risiko og fordeler oppsummert Anlegg, internkontroll og beredskapsrutiner Lokale og geografisk beliggenhet Anleggsbeskrivelse Planbeskrivelse, struktur og klassifisering Materialvalg og bærekonstruksjon Belysning i lokale Vannsirkulasjon i anlegg Vannkvalitet i anlegg Biofiltrering og utslagsvann Internkontroll Beredskapsrutiner Årlig revisjon

3 1 Innledning Det planlegges utbyggelse av anlegg for oppdrett av Australsk Red Claw kreps i Grimstad med fokus på distribusjon og salg mot restaurantnæringen. Etterspørsel av norsk produsert skalldyr har vist seg utfordrende å dekke både nasjonalt og internasjonalt de siste år. Nordmenns og appetitt for reker, kreps og hummer har til tider gjort det nødvendig med import i høysesongene for å dekke det økende behovet. For å demme opp rundt etterspørselen har det nasjonalt blitt etablert flere kyst- og landbaserte oppdrettsanlegg, som igjen har tilført positive ringvirkninger for lokalsamfunn. 2 Forretningskonsept Søker ønsker å styrke Sørlandets kulinariske renommé ved oppstart av skalldyrsproduksjon og distribusjon mot restaurantnæringen, fremme kommune og fylke som leverandør av nye kvalitetsprodukt og samtidig skape arbeidsplasser i regionen. Agder Red Claw Farm planlegges oppstart med et kontrollert småskala oppdrettsanlegg med mulighet for utvidelse på Østerhus industriområde i Grimstad. Valg av oppstarts metode, lokaler og geografisk område er gjort med tanke på optimale vekstvilkår for art, miljøvennlig produksjon, samt hensyn til vern av norsk fauna i konsultasjon med tidligere oppdretter av norsk edelkreps og dialog med lokal marine biolog. 3 Om gründere Agder Red Claw Farm AS er etablert selskap hvis formål er oppdrett av Australsk redclaw, med base på Østerhus i Grimstad. Gründere bak selskap er: Tore Håland innehar artskjennskap både fra teori og praksis, og har den siste tiden arbeidet privat med forskning og optimalisering av oppdretts- og vekstforhold for gjeldende art. Steinar Johansen har Bachelor i administrasjon, økonomi og entreprenørskap, maritim kokkeutdannelse innen hygiene og matlaging, samt tilknytning og flere års erfaring mot opprett og distribusjon av fisk og skalldyr fra foretak på Helgelandsskysten. Einar Lende har teknisk-økonomisk Mastergrad, gründererfaring fra produktindustri og rådgivererfaring mot risikovurdering, etablering og generell drift av foretak. Ved å dra fordel av partenes kunnskap og bakgrunn, i konsultasjon med marine biolog og tidligere oppdretter av edelkreps Anders Lunden, ser vi muligheten til å igangsette et spennende konsept som skaper positive ringvirkninger for regionen. 4 Artsbeskrivelse, risikovurdering og lovverk 4.1 Art Australsk Red Claw Australsk red claw (cherax quadricarinatus), med sin opprinnelse fra Australia, er en lite aggressiv ikke kannibalistisk blågrønn tropisk ferskvannskreps hjemmehørende elvemunninger i Queensland og Nordterritoriet. Hann gjenkjennes blant annet med sin signalrøde farge på klo, og oppnår vekt på omlag 500g etter 9 måneder, mens hunn blir rundt 400g. Temperaturintervall for trivsel og formering er C, hvor lavere temperatur medfører mistrivsel endelig og død ved temperatur under 10 C. Redclaw er videre ikke definert som bærer av krepsepest av Australias Department of Agriculture, Fisheries and Forestry. I opprinnelseslandet er arten ansett som en populær og eksklusiv matrett og priset i øvre sjikt. Eksport og oppdrett av art har de siste tiår spredt seg til flere kontinent, derav blant annet USA og Sør-Amerika, hvor individ drettes i jord dammer og oppdrettsbasseng. 3

4 4.2 Risikovurdering Ved benyttelse av artsdatabankens metodikk for risikovurdering av skadepotensialet fremmede arter kan ha på norsk fauna, faller redclaw under kategorien: Ingen kjent risiko (NK) som er laveste vurderingsnivå i diagrammet. Årsak er primært temperaturforholdene i Norden som hindrer overlevelse og spredning av individ, samt at kreps ikke opptrer som vektor for overføring av parasitter derav eksempelvis krepsepest. Øvrige effekter på andre arter og naturtyper ansees som liten til usannsynlig, da redclaw er definert som lite aggressiv art og ikke vil kunne formere seg i sommerhalvåret eller overleve vinterhalvåret i Norden. Metodikk: Risikoverdier for fremmede arter Redclaw posisjon markert med rød prikk Artsdatabankens risikovurdering av det økologiske skadepotensialet baseres på ny metode og nytt kriterium av kvantitative vurderingsmetoder, og har etterhvert blitt modifisert for anvendelse på tvers av artsgrupper. Metodikk er i samsvar med aktsomhetsnormen i naturmangfoldloven 28 som bestemmer at: «Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette». Naturmangfoldloven 28 utdypes i Ot.prp.nr 52 (s. 399) hvor det står: «Rimelighetsbetraktningen innebærer at kravene til omfanget av sikringstiltak skal stå i forhold til trusselbildet. Hva som er rimelig vil særlig avhenge av hvilken type virksomhet det er tale om, hvor berettiget nytteformål virksomheten har, omfanget av virksomheten, hvor stort skadepotensialet er, og om det er store kostnader knyttet til å forhindre eller redusere risiko for introduksjon av organismer». Under dokument "Tverrseksjonell strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter" utarbeidet i 2007, fremgår det videre på side 17: Fremmede arter i akvakultur kan utgjøre en risiko både ved spredning til naturen og ved å føre med seg sykdommer og parasitter. Risikoen vil imidlertid avhenge av hvor avstengt fra de naturlige vannmassene dyrene holdes. ( ) Det vil imidlertid kunne åpnes for bruk i oppdrett dersom det etter vurdering ansees at slik introduksjon ikke påvirker naturlige økosystemer negativt. Både søkers artsanalyse hvor risiko ovenfor norsk fauna ansees som lav, geografisk lokalisering av virksomhet og planlagt sikret/lukket anlegg er i tråd med strategien. 4.3 Dispensasjon fra lovverk Sommer 2014 ble redclaw anbefalt for innførsel til akvariebruk gjennom Norges Zoohandleres Bransjeforening (NZB) etter dialog og vurdering i samråd med Miljødirektoratet. Argument for tillatelse var at spesifikke varmblodige ferskvannskreps, derav Australsk redclaw, ikke anses å utgjøre noen trussel for norsk natur og mer spesifikt edelkrepsbestanden. Søker har vært i kontakt med NZBs generalsekretær og biolog Svein A. Fosså som stiller seg positiv til resultatet av konsesjonsutredelse og planlagt prosjekt. 4

5 4.4 Risiko og fordeler oppsummert Etter benyttet metodikk for kartlegging av skadepotensialet ved introduksjon av redclaw, ansees ikke art å være en trussel mot norsk fauna grunnet klimaforhold. Det er videre påvist at art heller ikke er smittebærer av alvorlige parasitter som eksempelvis kan true Norges edelkrepsbestand. Miljødirektoratet har videre behandlet art gjennom kommunikasjon og vurdering med biolog, og offentlig godkjent oppbevaring i innendørs lukkede basseng. På den annen side kan tilførsel av redclaw komplementere økende etterspørsel av skalldyr, som igjen demper press på andre nærliggende arter. Målsettingen er etablering av ny og sikker næring som ivaretar akvakulturregelverkets strenge krav til rømming under fiskerimyndighetenes tilsyn. Gitt at grundige sikringstiltak fastsettes, og art ikke ansees som trussel for norsk fauna ser søker ingen grunn til at importforbud opprettholdes med risiko for det biologiske mangfold som grunnlag. 5 Anlegg, internkontroll og beredskapsrutiner Anlegg, drift og beredskap opprettes i henhold til NS Landbaserte akvakulturanlegg, i konsultasjon med tidligere oppdretter Anders Lunden og i dialog med marine biolog. Artseksemplar oppbevares i innendørs lukkede basseng, lokalisert ved industriområdet, uten spredningsrisiko mot lokal fauna. Anlegg er planlagt med biologisk filtrering, med regelmessig vannbytte, og drenering av filtrert kjemikaliefritt avløpsvann gjennom kommunalt system tilknyttet Groos renseanlegg i Grimstad. 5.1 Lokale og geografisk beliggenhet Valg av lokale er gjort med hensyn til optimal og sikker produksjon. Beliggenhet ved Østerhus industriområde er valgt grunnet trygg avstand fra våtområder og andre vernede vassdrag. Lokale er tidligere benyttet som lager, med 3 meters takhøyde, godt isolerte overflater og minimalt med innsyn. Gulv er behandlet med tokomponent maling og har 2stk kommunale dreneringspunkt for avløpsvann. Oppvarming genereres fra 3stk luft til luft varmepumper som opprettholder tilnærmet ønsket vanntemperatur for basseng. Lokalet har videre aktivt ventilasjonsanlegg installert. 5

6 5.2 Anleggsbeskrivelse Planbeskrivelse, struktur og klassifisering Oppstartsanlegg består av 8 celler for vekst, med mulighet for utvidelse til 10 celler for full arealutnyttelse. Celleinndeling foretas for å forenkle vedlikehold samt gi mulighet for karantene ved uforutsette hendelser. I tillegg vil det etableres 8 enkeltområder for lek og rognproduksjon. Produserte individ blir kontinuerlig overført til designerte vekstområder avhengig av størrelse og kjønn Materialvalg og bærekonstruksjon Mindre kar til leksområder blir produsert i glass for lettere innsyn, mens kvadratiske og sirkulære kar i celler blir produsert i robust glassfiber. Reoler konstrueres i stål, med belastning på maks 80% av tillatt sertifisert bærevekt per nivå Belysning i lokale Lokale er installert med standard lysstoffrør til bruk under rutinearbeid og vedlikehold. Oppdrettsanlegg installeres med separat tidsinnstilt LED belysning med tilfredstillende beskyttelse mot intrengning av vann. 6

7 5.3 Vannsirkulasjon i anlegg Vannsirkulasjon med sirkulasjonspumpe gir mulighet for oksygenering av anlegg hvor fallhøyde kan reguleres for å oppnå optimale oksygennivå i cellen. Bunnvann blir sirkulert til overflaten, silt og drenert til biofilter for å sikre optimal vannkvalitet samt sikre anlegg mot totaldrenering. 5.4 Vannkvalitet i anlegg Parametre for vannkvalitet har som formål å optimalisere trivsel, som igjen medfører god reproduksjon og vekstforhold. Anlegg skal oppnå dette kun med tilsetning av naturlige kjemikalier, biofiltrering og temperaturmanipulasjon. Selv om parametre kan variere noe, skal de til enhver tid være innenfor intervall definert i internkontroll rutinene. Optimale parametre er beskrevet i tabell nedenfor. Parameter Optimalverdi Gyldig intervall Temperatur 25.5 C C ph Oksygen 5 ppm 2,5-8 ppm gh 10 dh 8-14 dh kh 8 dh 6-12 dh NH3 0 mg/l mg/l NO2 0 mg/l 0-1 mg/l NO3 0 mg/l mg/l 7

8 5.5 Biofiltrering og utslagsvann Filtreringsenheter består av overdimensjonerte arealoverflater for biofiltrering. Overflatearealene for etablering av bakteriekultur er en kombinasjon av grov norsk skjellsand og spesialutviklet biomateriale med høy overflatestruktur. Skjellsanden tilfører naturlig kalk, kalsium samt andre mineraler nødvendig for å opprettholde ønsket vannkvalitet og fremme vekst. Filterenhet vil videre inneholde partikkelfiltrering, UV belysning for å motvirke algeoppblomstring samt foreta oppvarming av sirkulasjonsvann til optimale temperaturforhold. Som en ekstra sikring av celle vil filter være montert med nødsluse for spillvann ved eventuell feil i anlegg. Vann vil da bli drenert ut nødsluse gjennom sil og ned i kommunalt avløp. 30% vann vil ukentlig bli silt og drenert gjennom 2 kommunale avløpspunkt i lokalet samt nytt springvann tilført fra Rosholt vannbehandlingsanlegg. Marginal temperatur- og vannparameterforskjell vil simulere regnfall og trigge vekst i form av skallbytter. Avløpsvann vil være marginalt forurenset, men ikke medføre større belastning for renseanlegg. Målinger i illustrasjon nedenfor viser planlagt vannparametre i anlegg, filtreringspunkt samt målinger av generelt kommunalt avløp foretatt ved etablering av biologisk renseanlegg i Grimstad. 5.6 Internkontroll Internkontrolldokument og utfyllingsskjema knyttet til interne rutiner registreres, redigeres elektronisk med sikkerhetskopi lagret og oppdatert eksternt. I tillegg skal fysisk dokumentasjon være tilgjengelig på selve anlegget. Det refereres til separat dokument "IK system - Agder Red Claw Farm_Anticimex" for full oversikt over internkontroll til Agder Red Claw Farm. 5.7 Beredskapsrutiner Beredskapsrutiner med dokumentasjon redigeres elektronisk med sikkerhetskopi lagret og oppdatert eksternt. I tillegg skal fysisk dokumentasjon være tilgjengelig på selve anlegget. Det refereres til separat dokument "IK system - Agder Red Claw Farm_Anticimex" for full oversikt over beredskapsrutiner til Agder Red Claw Farm. 5.8 Revisjon Oppdatering av interne dokument gjøres etter behov. Inspeksjon og revisjon av internkontroll- og beredskapsrutiner foretas årlig og i samarbeid med Anticimex. 8