Havbruksstasjonen i Tromsø - Vedtak om dispensasjon fra krav i forskrift om akvakultur, andre fiskearter 4 for lokalitet Indre Kårvik.

Transkript

1 Havbruksstasjonen i Tromsø AS Saksbehandler: Olav Moberg Telefon: Seksjon: Tilsynsseksjonen 9131 KÅRVIK Vår referanse: 16/8176 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Att: Kjersti N. Fredheim Havbruksstasjonen i Tromsø - Vedtak om dispensasjon fra krav i forskrift om akvakultur, andre fiskearter 4 for lokalitet Indre Kårvik. Fiskeridirektoratet viser til Havbruksstasjonen i Tromsø (HiT) sin søknad om dispensasjon fra forskrift om tillatelse til andre arter enn laks ørret og regnbueørret 4 første ledd, andre punktum og 4 andre ledd bokstav a), og fra krav i 4 andre ledd bokstav c) om at en tillatelse til akvakultur ikke kan omfatte både tidlige og senere livsstadier av 21 juni Fiskeridirektoratet innvilger HiT dispensasjon fra krav i forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4, første ledd andre punktum om at: «det ikke skal drives akvakultur på arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området», og 4 andre ledd, bokstav a) «tillatelse kan gis til en bestemt art» og bokstav c) om at en tillatelse til akvakultur ikke kan omfatte både tidlige og senere livsstadier. Dispensasjonen gjelder drift av tillatelsene TT0057 og TT0058 på lokalitet Indre Kårvik, og de arter og livsstadier som er listet opp i søknaden. Det er knyttet vilkår til dispensasjonen. Om søknaden Havbruksstasjonen i Tromsø (heretter HiT) er plassert på Ringvassøya, utenfor Tromsø. Stasjonen driver ikke egen forskning, men baserer seg på å levere tjenester til forskjellige forskningsmiljøer som for eksempel Universitetet i Tromsø og Nofima, som også er eier. HiT har i dag tillatelser knyttet til stamfisk/stamdyr på 35 arter, settefisk/akvakultur i tidlige livstadier for 35 arter og matfiskproduksjon for 6 arter. HiT ønsker i denne søknaden å utvide tillatelsene til å omfatte Berggylt (Labrus bergylta), brungylt (Acantholabrus palloni), bergnebb (Ctenolabrus rupestris), gressgylte (Ctenolabrus exoletus), grønngylt (Symphodus melops) og blåstål/rødnebb (Labrus mixtus). Dispensasjonene knyttes til tillatelsene TT0057 («stamfisk») og TT0058 («settefisk») Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 Bakgrunn for ønsket om å holde disse leppefiskartene i laboratoriet er blant annet å tilegne seg mer kunnskap om sykdomsframbringende agens som kan forekomme hos leppefisk og som kan ha betydning både i forhold til flytting av leppefisk, oppdrett av leppefisk og økt kunnskap om hvordan smittesituasjonen hos leppefisk kan påvirke oppdrettslaksen. Dette inkluderer innhenting av kunnskap om utvikling av immunforsvaret hos leppefiskartene, og man ønsker å kunne teste ulike vaksiner og tidspunkt for vaksinering for optimal beskyttelse mot pathogener. HiTs fasiliteter HiT opplyser i søknaden at anlegget driftes av høyt kvalifisert teknisk og biologisk personell som har gjennomført obligatoriske fiskevelferdskurs, og som har ansvar for velferd for alle deres akvatiske organismer. Alle prosesser på anlegget er nøye overvåket og tilknyttet alarmsystem med en 24 timers teknisk beredskapsvakt. HiT har veterinær inne en gang i måneden for å kontollere og dokumentere fiskehelse og velferd. Før avløpsvannet går ut av stasjonen er det sikret mot rømming ved å utstyre karenes avløpssiler/munker med hullstørrelser tilpasset de ulike livsstadiene av fisk. Det er i tillegg gittersikringer i avløpsrenner som kan reguleres ut fra størrelsen på dyrene som holdes. Avløpsvannet går gjennom både unikfilter og fiskefeller, før det slippes ut fra stasjonen. Det er i tillegg muligheter for å holde marine risikoarter i en egen lukket avdeling, hvor alt avløpsvann kan filtreres, spyles med ferskvann og eventuelt desinfiseres ved klorering i egne tanker før utspyling. Rettslig grunnlag Forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 bestemmer følgende: 4.Krav om akvakulturtillatelse Ingen kan drive akvakultur uten tillatelse. Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området. Tillatelse kan gis til: a) en bestemt art, b) en bestemt lokalitet, og c) enten 1. oppbevaring og klekking av rogn og produksjon av tidlige livsstadier som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon, eller 2

3 2. akvakultur av fisk, krepsdyr, bløtdyr eller pigghuder basert på senere livsstadier. Tillatelser etter denne forskriften gis av fylkeskommunen med mindre annet fremgår av den enkelte bestemmelse. Ved utvidelse av tillatelsens avgrensning, lokalitet eller endring av areal må det innhentes ny klarering. Departementet kan stanse tildeling av akvakulturtillatelse til marin fisk eller bestemte arter av marin fisk helt eller delvis i bestemte tidsperioder eller geografiske områder. Begrensningene er angitt i forskriftens vedlegg 1. Akvakulturloven 10 bestemmer at: «Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om merking av akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan formere seg og bruk av fremmede organismer» Forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 21 gir Fiskeridirektoratet mulighet til å dispensere fra bestemmelsen i samme forskrift 4 dersom det foreligger et «særlig tilfelle». Fiskeridirektoratets vurdering Hovedregelen i norsk rett er at det ikke kan gis tillatelse til akvakultur av arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet i et område i Norge, jf. forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 første ledd 4 andre punktum. Å gi slik tillatelse kan komme i konflikt med kravet til at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en forsvarlig måte, jf. miljønormen i akvakulturlovens 10. Formålet bak denne regelen er å forhindre akvakulturvirksomhet som kan være ødeleggende for naturmangfoldet. Dette fremgår av Ot. prp.nr 61 (s. 65): «Utsett av fremmede organismer kan føre til reduksjon i biologisk mangfold, og kan derfor komme i konflikt med kravet til at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en forsvarlig måte». Introduksjon av fremmede skadelige arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Også i Norge er introduksjon og spredning av fremmede arter en alvorlig og økende trussel mot bevaring av biologisk mangfold og økosystemfunksjoner som allerede har påført samfunnet store kostnader. Tiltak mot fremmede skadelige arter i Norge er også viktig for å nå målet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet innen FN konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) forplikter Norge så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring 3

4 av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter. Stortingsmelding nr 21 ( ) om «Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand» fastslo at det skulle utarbeides en nasjonal tversektoriell strategi for fremmede arter. Denne ble utarbeidet i 2007, og ble kalt «Tverrsektoriell strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter». Når det gjelder akvakultur av fremmede arter sier den omtalte nasjonale strategien på side 17 at: «Fremmede arter i akvakultur kan utgjøre en risiko både ved spredning til naturen og ved å føre med seg sykdommer og parasitter. Risikoen vil imidlertid avhenge av hvor avstengt fra de naturlige vannmassene dyrene holdes. ( ) Det vil imidlertid kunne åpnes for bruk i oppdrett dersom det etter en risikovurdering ansees at slik introduksjon ikke påvirker naturlige økosystemer negativt.» Forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 21 gir Fiskeridirektoratet mulighet til å dispensere fra bestemmelsen i samme forskrift 4, som forbyr akvakultur på ikke lokalt forekommende arter, dersom det foreligger et «særlig tilfelle». Fiskeridirektoratet skal etter dette vurdere om det foreligger «et særlig tilfelle» som kan begrunne en dispensasjon fra nevnte krav. Fiskeridirektoratet mener at det er viktig med forskning på marine arter som et ledd i å utvikle bærekraftige fiskeri- og akvakulturnæringer som ikke går på bekostning av det marine miljø. Vi ser at det også er viktig med forskning på potensielle, fremtidige oppdrettsarter som ikke per i dag brukes i kommersiell akvakulturproduksjon. Denne forskningen kan være knyttet til fiskehelse, folkehelse, miljø eller generelt god ressursutnyttelse. I forbindelse med bruk av leppefisk er det et store kunnskapsbehov knyttet til både sykdoms og smittesituasjonen, herunder en bedre forståelse av immunsystem og mulig utvikling av vaksiner. Dette er faktorer som er svært viktige både med tanke på oppdrett av leppefiskartene i seg selv, i tillegg til flytting av artene mellom regioner. I havbrukssammenheng er det også avgjørende å få økt kunnskap og forståelse om smittemessige interaksjoner mellom leppefiskene og laks når disse holdes i sammen i oppdrettsanlegg. Det finnes ikke ordinære forskningstillatelser på marine arter, og derfor er det ekstra viktig at det legges til rette for at forskningsinstitusjonene får mulighet til å anvende de alminnelige tillatelsene til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret til dette formålet. På bakgrunn av disse behovene har vi kommet til at det foreligger et «særlig tilfelle» som begrunner dispensasjon i dette tilfellet. 4

5 Selv om det foreligger et «særlig tilfelle» som begrunner dispensasjon i dette tilfellet, må dette tiltaket vurderes opp mot miljønormen i akvakulturloven 10, som bestemmer at «Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte». Formålet med bestemmelsen er å sikre at akvakultur utøves på en miljømessig forsvarlig måte. I Ot. prp. nr 61 Om lov om akvakultur (s. 64) står det at: «Med miljømessig forsvarlig menes at driften skal være forsvarlig både i forhold til forurensing og økologiske effekter, herunder biologisk mangfold. ( ) Kravet til forsvarlighet setter grenser for akseptabel påvirkning ved skadelige konsekvenser. Sannsynligheten for at skade kan oppstå og størrelsen på eventuell skade må vurderes. ( ) Vurderingen vil bero på et bredt faglig skjønn som omfatter blant annet kunnskap om arten og det lokale økosystem. Vurderingen skal også omfatte en avveining mellom hensynet til næringsutvikling og andre samfunnshensyn». Fiskeridirektoratet har foretatt en vurdering av skadepotensialet til de omsøkte artene i som er listet i søknaden om dispensasjon. Denne vurderingen baserer seg på en økologisk risikovurdering av den enkelte art av liknende modell som Artsdatabanken benytter seg av, og en vurdering av sannsynligheten for at noen av de omsøkte organismene kan komme seg ut av anlegget de skal plasseres i. En slik fremgangsmåte mener Fiskeridirektoratet er i tråd med nasjonale føringer og miljønormen i akvakulturloven 10. Denne metodikken mener vi også er i samsvar med aktsomhetsnormen i naturmangfoldloven 28 som bestemmer at: «Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette». Naturmangfoldloven 28 sitt innhold utdypes i Ot.prp.nr 52 (s. 399) hvor det står: «Rimelighetsbetraktningen innebærer at kravene til omfanget av sikringstiltak skal stå i forhold til trusselbildet. Hva som er rimelig vil særlig avhenge av hvilken type virksomhet det er tale om, hvor berettiget nytteformål virksomheten har, omfanget av virksomheten, hvor stort skadepotensialet er, og om det er store kostnader knyttet til å forhindre eller redusere risiko for introduksjon av organismer.» Naturmangfoldloven 29 skisserer i sine forarbeider en lignende tilnærming. Ot. prp. nr 52 Om lov om forvaltning av naturens mangfold (s. 400) sier at: «Bestemmelsens tredje ledd setter grenser for forvaltningens skjønnsutøving ved avgjørelse av om tillatelse etter første ledd skal gis eller ikke. Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta at innførselen vi medføre «vesentlige uheldige følger» for det biologiske mangfoldet. Vurderingstema vil være forskjellig, avhengig av om innførselen også tar sikte på utsetting, jf. 5

6 annet ledd, eller om det er tale om innførsel til innesluttet bruk. Ved innførsel uten planlagt utsetting i miljøet vil det først og fremst være spørsmål om hvilken risiko det er for endring av bruk eller faren for rømming, og hvilke konsekvenser dette vil kunne få». Artsdatabankens risikovurdering av det økologiske skadepotensialet er basert på en ny metode og et nytt kriterium som er basert på kvantitative vurderingsmetoder, og har etter hvert blitt modifisert slik at den kan anvendes på tvers av alle artsgrupper. Artsdatabankens oppgave er å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge, og dette mandatet er fastsatt av kunnskapsdepartementet. Artsdatabanken sier at publikasjonen «Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012» kan være et verktøy for forvaltningen, og at det er ønskelig å utvikle et omforent internasjonalt kriteriesett for risikovurdering av fremmede arter og dørstokkarter. Kunnskapsgrunnlaget vil variere avhengig av kartleggingsdata som finnes for fremmede arter i Norge eller i utlandet, og risikovurderingene vil ikke alltid kunne basere seg på tilstrekkelig kvalitativ kunnskap 1. Når det gjelder risiko for rømming legger Fiskeridirektoratet til grunn at HiT følger kravene i akvakulturdriftsforskriften 37 vedrørende forbud mot rømming og krav til rømmingssikring, samt akvakulturdriftsforskriften 38 vedrørende meldeplikt ved rømming. I tillegg til dette er alle som driver med produksjon av akvatiske organismer pålagt å ha et internkontrollsystem som skal fange opp farer og problemer, og på den måten fange opp risiko for blant annet rømming, jf. forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen 4, jf. 5 andre ledd bokstav e). De omsøkte artene er alle nasjonalt forekommende, men ikke i regionen hvor tillatelsen gis, og er formelt sett å regne som fremmede arter. Artene er likevel varmekrevende, noe deres sørlige utbredelse viser. Fiskeridirektoratet anser på bakgrunn av dette sannsynligheten for at de skal kunne etablere seg lokalt etter rømming som liten, og vurderer artenes potensiale for negative miljøpåvirkning som lav. Anlegget er i også landbasert, og har flere fysiske barrierer som kan tilpasses de forskjellige arter, og deres livsstadier. Med tanke på pathogener er anlegget i tillegg tilpasset desinfisering av avløpsvannet ved hjelp av klor det dette er nødvendig. Fiskeridirektoratet har etter dette kommet til at det risikoen for rømming fra anlegget er betydelig redusert gjennom risikoreduserende tiltak som beskrevet i søknaden. Fiskeridirektoratet stiller, gjennom vilkår, høyere krav til risikoreduserende tiltak der hvor det økologiske skadepotensialet av de enkelte artene er høy. 1 Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. 6

7 I vurderingen av om det omsøkte tiltaket skal tillates, har Fiskeridirektoratet vurdert bestemmelsene i naturmangfoldloven Disse bestemmelsene skal trekkes inn i skjønnsutøvelsen i denne saken, og det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt i denne saken. Vurderingen av prinsippene i naturmangfoldloven sammenfaller i stor grad med vurderinger som gjøres etter miljønormen i akvakulturloven 10, og det blir derfor noe gjengivelse. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven 8. Samlet sett vurderer Fiskeridirektoratet at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og risiko til å fatte vedtak i saken. Når det gjelder naturmangfoldloven 9 om føre-var-prinsippet, vurderer Fiskeridirektoratet at vi har tilstrekkelig kunnskap om effektene av tiltaket, og mener at det ikke er fare for vesentlig fare for naturmangfoldet, og at føre-var-prinsippet kommer ikke til anvendelse i denne saken. I forhold til prinsippet om samlet belastning for økosystemet i naturmangfoldloven 10, viser vi til vår drøftelse av skadepotensialet for dette tiltaket under miljønormen i akvakulturloven 10. Under disse forutsetningene blir ikke prinsippet om samlet belastning vurdert nærmere. I henhold til naturmangfoldloven 11 skal tiltakshaver dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, og naturmangfoldloven 12 har en bestemmelse om beste tilgjengelige teknikker. Akvakulturregelverket har bestemmelser om utforming av anlegget, gjenfangst og lignende. Naturmangfoldlovens bestemmelser vurderes derfor ikke nærmere i dette vedtaket, siden bestemmelsene om dette er mer spesifikke etter akvakulturregelverket, og stiller strengere krav. Vi har etter en helhetsvurdering av skadepotensialet av det omsøkte tiltaket og det særlige tilfellet som foreligger i denne saken, kommet til at vi kan innvilge dispensasjon til akvakultur av de artene som er opplistet i vedlegg til søknaden, jf. forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 første ledd andre punktum. Akvakultur på flere arter på en lokalitet. Fiskeridirektoratet skal deretter vurdere om det er grunnlag for å gi dispensasjon fra forbudet i forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 andre ledd bokstav a og b, om at det ikke er tillatt med akvakultur av flere arter på en lokalitet. 7

8 En akvakulturtillatelse gis normalt for en art per lokalitet. Det kan gis dispensasjon til å drive akvakultur på flere marine arter på en lokalitet så lenge det er en forskningseller undervisningsinstitusjon som søker om dette. Begrunnelsen bak regelen er hensynet til registrering av tillatelser, passivitetsregelen og fiskehelse og fiskevelferd. Fiskeridirektoratet må etter dette vurdere om det foreligger et særlig tilfelle som kan begrunne en dispensasjon i dette tilfellet. HiT har klargjort behovet for å de omsøkte artene på ovennevnte lokalitet. Fiskeridirektoratet mener det er positivt og viktig at det drives forskning som kan bidra til økt kunnskap om både akvakultur av ulike arter og havets og kystens miljø og biologi. I forbindelse med lusebekjempelse er flere arter leppefisk aktuelle, og for en forskningsinstitusjon som HiT er muligheten til å holde flere arter i forskning viktig både med tanke på forskning på den enkelte art og ikke minst komparative studier av de forskjellige artene. Å gi en dispensasjon med en slik begrunnelse vil være i samsvar med formålsbestemmelsen i akvakulturloven 1 som sier at: Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Når det gjelder forholdet til fiskehelse og fiskevelferd er det uttrykt i forarbeidene til akvakulturloven i Ot. prp.nr 61 s. 53 flg.at: «Forsvarlig drift i forhold til folkehelse, fiskehelse og fiskevelferd, herunder fiskehelse hos viltlevende arter er også viktige samfunnshensyn som skal ivaretas kontinuerlig gjennom forvaltning og drift av akvakulturproduksjon. En forsvarlig håndtering av disse hensynene hos virksomheten er dessuten en nødvendig betingelse for en lønnsom produksjon. I utgangspunktet skal disse hensynene aktivt ivaretas gjennom matloven. Selv om akvakulturloven ikke skal spille en aktiv rolle i ivaretakelsen av disse hensynene, er det viktig at akvakulturloven utøves i lojalitet med matlovens hensyn. Dette innebærer at man i forvaltningen etter akvakulturloven må ta hensyn til folke- og fiskehelse og fiskevelferd slik at myndighetsutøvelsen etter akvakulturloven ikke motvirker disse hensynene». Hold av alle livsstadier I merknader til forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4 annet ledd nr. 3 fremgår det at myndighetene skal vurdere dispensasjon i tilfeller der det er unaturlig å dele tillatelser til akvakultur i ulike livsstadier. Leppefiskene det søkes om er alle arter som er potensielle oppdrettsarter, hvor avl er et vesentlig potensiale for fremtidig bruk i oppdrett. Både hold av stamdyr, eggproduksjon og kunnskap knyttet til produksjon og velferd i de forskjellige livsstadier vil være viktig kunnskap for å kunne utvikle en sunn og bærekraftig produksjon av leppefisk til havbruk. HiT er en forskningsinstitusjon, og 8

9 det må forventes at en stor del av forskningsaktivitetene knyttes til nettopp reproduksjon, avl eller at dyrene skal følges gjennom deler av, eller hele livsløpet hos de aktuelle artene. Fiskeridirektoratet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken kommet til at det i denne saken foreligger «et særlig tilfelle, og fattet følgende vedtak. Vedtak Fiskeridirektoratet innvilger HiT dispensasjon fra krav i forskrift om tillatelse til andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4, første ledd andre punktum om at: «det ikke skal drives akvakultur på arter som ikke forekommer eller tidligere har forekommet naturlig i området», og 4 andre ledd, bokstav a) «tillatelse kan gis til en bestemt art» og bokstav c) om at en tillatelse til akvakultur ikke kan omfatte både tidlige og senere livsstadier. Dispensasjonen gjelder drift av tillatelsene TT0057 og TT0058 på lokalitet Indre Kårvik, og de arter og livsstadier som er listet opp i søknaden. Det knyttes følgende vilkår til tillatelsen: Produksjonsenhetene må ha sikringssystem tilpasset risikoen for utslipp av patogen, fiskeegg, larver etc. avhengig av art, livssyklus og andre forhold som kan ha betydning for mulige negative effekter på det biologiske mangfoldet. Hendelser som har ført til, eller kan ha ført til rømming skal umiddelbart rapporteres til Fiskeridirektoratet. Tillatelsene skal driftes i henhold til søknaden og det som er beskrevet i vedtaket her. Fiskeridirektoratet forutsetter at alle forhold som er av betydning for fiskehelse og fiskevelferd er avklart med myndigheten for dette. Fiskeridirektoratet forutsetter at det gis melding til Troms fylkeskommune som må registrere disse artene på gjeldende tillatelser. Klagerett Vedtaket kan påklages, se om dette i vedlagte (./.) orientering. Klagefristen er tre uker, jf. forvaltningsloven 29. I medhold av forvaltningsloven 27 b settes som vilkår for å reise søksmål at klageadgangen er benyttet. 9

10 Med hilsen Henrik Hareide seksjonssjef Olav Moberg seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift 10

11 Mottakerliste: Havbruksstasjonen i Tromsø AS 9131 KÅRVIK Kopi til: Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Miljødirektoratet Postboks TRONDHEIM Sluppen Region Nord Vedlegg Klageskjema 11