MILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan
|
|
- Torben Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MILJØMASKINENE Norge 6.0 Your Extreme 2015 Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan
2 Lagsammensetningen Miljømaskinene består av 5 andreklassinger på maskin. Selv om vi på papiret er en lite variert gruppe består laget av svært forskjellige personligheter og kvaliteter, som sammen utfyller hverandre godt. Den ene av guttene, Kristoffer, har nyttig erfaring med seg fra Teknologiporten, og tilfører struktur og effektivitet til gruppa. Ida tar med seg et stort engasjement innen miljø, og bidrar til et større fokus på akkurat dette. I tillegg tar hun full kontroll over gruppa og skaper en god lederfigur. Arne bidrar med sine utenlandsstudier og tverrfaglig kompetanse innen blant annet økonomi og markedsføring, til å se et helhetlig og mer realistisk bilde av oppgaven. Ingrid har en spesielt god evne til å tenke utenfor boksen, og kommer alltid med kreative løsninger som gir prosjektet en ny dimensjon. Hennes interesse for nye teknologiske løsninger kommer også godt med. Ellinor er gruppas energibunt som alltid holder energinivået på topp, og kaffen står alltid klar for resten av gruppa. I tillegg bringer hun med seg sine kreative egenskaper, og er flink til å utforme visuelle illustrasjoner. Denne sammensetningen av forskjellige personer skaper en svært god gruppedynamikk og sammen er vi godt rustet for nye utfordringer. Denne oppgaven vil ta for seg et selvforsynt system som gjør det mulig å dyrke grønnsaker helt ned til 300 meters dyp. Det forutsettes at materialene og dimensjonene som blir brukt i konstruksjonen er tilstrekkelig for å kunne motvirke påkjenningene dette miljøet medfører. I tillegg går vi ut i fra at det er mulig å ta opp energi fra en ubegrenset tilgang til havstrømninger. Konseptet vil hovedsakelig løse problemer knyttet til tilgang på energi, sollys og vann, samt miljø for dyrkning. Kostnader og komplekse utledninger av fysiske lover vil ikke bli tatt hensyn til. 2
3 Midtfjordkomplekset vil i 2050 utgjøre innbyggere. Vannet utgjør en fundamental del av hverdagen, og vil være deres viktigste ressurs. Utnyttelse av undervannstrømmer og spillvarme fra komplekset Ved bruk av et rørsystem som ligger i en spiral rundt dyrkningsbeholderen sendes vann inn gjennom en åpning, og trykkes rundt gjennom systemet til en utgang på bunn av beholderen. Inne i røret ligger det små turbiner som generer energi til dyrkningsområdet. I åpningen plasseres et filter som stenger ut fisk og avfall fra systemet, og slik vil bare rent saltvann strømme gjennom rørene. I den øverste delen av spiralen installeres flere åpningsmuligheter. Gjennom forskning er strømningene i Trondheimsfjorden kartlagt og åpningene plassert deretter. Antall åpne sluser er styrt av et automatisert system som optimaliserer strømningseffekten. På innsiden av rørsystemet er det konstruert en mindre kanal som ved hjelp av sensorer åpnes regelmessig. Her filtreres saltvannet ved bruk av god renseteknologi. Det rene vannet vil brukes til å vanne plantene gjennom sprinkler. Plantene i dyrkningssonene trenger lys og varme. I følge forskning gjort av NASA, er det mulig å dyrke planter uten reelt sollys. Bruk av blå, grønne og røde lysdioder er tilstrekkelig for å dyrke det man ønsker i dyrkningssonene. På 300 meters dyp i Trondheimsfjorden vil temperaturen ligge på rundt 0 grader. Det er derfor et stort behov for energi til å varme opp dyrkningssonene. Mye av energien tas fra spiralsystemet, men i tillegg vil det bli brukt spillvarme i form av dusjvann og vann fra vask/kraner. Temperaturen på spillvannet vil ligge på rundt grader og vil tilføre en betydelig varmeenergi til vekstsonene. Planter for 300 meters dyp Med tanke på den ekstreme folkeveksten gjennom de neste 35 årene fokuseres det på et kosthold basert på mest mulig planter for et bærekraftig samfunn. Fordeler med dette er at planter bruker et mye mindre areal enn animalsk næringsindustri. Det legger også grunnlaget for et mye renere klima med tanke minimale utslipp og avfallsprodusering. I Midtfjordskomplekset ønskes det å få mest mulig ut av den maten som produseres. Menneskene som lever i komplekset har derfor et kosthold basert på planter, og lite eller ingen kjøttmat. Fordelene med dette er overveldende om man ser på energien som skal til for å dekke en persons matbehov gjennom et år. På denne måten produseres det kun mat til menneskene, og ingenting av maten går til dyr. Av FNs forskning vises det at et kosthold basert på kjøtt krever 18 ganger større areal enn et vegansk kosthold igjennom et år. I tillegg hindrer man store mengder utslipp av klimagasser som metan og karbondioksid, og hindrer mye av hogsten i Amazonas. Da vil det være mulig å mette de som bor i komplekset, og gi et minimalt CO 2 -avtrykk ute i verden. Inne i dyrkningssonen er alt automatisert. Roboter sår, strør gjødsel og vanner, og det er derfor ikke nødvendig for mennesker å være der på daglig basis. Dette gjør det mulig å ha en kunstig atmosfære inne i kula, som er designet for raskest og best mulig dyrkning av plantevekster. Soya, hvete, ris og mais er rasktvoksende vekster som inneholder mye karbohydrater. I tillegg skal det dyrkes rotgrønnsaker og belgfrukter for optimal næring til befolkningen. I jorda som brukes, vil det også vokse nitrogenfikserende bakterier og sopparten Mykorrhiza. De nitrogenfikserende bakteriene gir en bedre gjødsling slik at plantene vokser raskere. Mykorrhiza er en soppart som lever rundt røttene på plantene og gir dem større absorberingsoverflate slik at de kan ta opp mer av næringen i jorda. Alt som dyrkes inne i dyrkningssonen er genmodifisert mat for raskest mulig produksjon og optimalt næringsinnhold. Et problem mange påpeker når det kommer til genmodifisert mat er 3
4 fare for spredning til naturen. Dette vil ikke være et problem i dyrkningssonene da de har en egen atmosfære og er isolert fra resten av verden. Avfallsystemet Avfall fra samfunnet prosesseres og brukes som gjødsel til plantene. Det fraktes ned gjennom rør og fordeles av automatiserte robotsystemer som overvåkes av hovedsentralen i Midtfjordkomplekset. Planetene tar til seg CO 2 fra avfallet/gjødselen, og produserer friskt oksygen som fraktes opp til inneklimaet i bygningene. Oppsummering Spiralsystemet gjør det mulig å ta opp energi slik at dyrking av grønnsaker kan foregå på 300 meters dyp. Gjennom et helautomatisk system vil man kunne kontrollere vannflyt, dyrking og varmetilgang slik at man får optimale vekstforhold. Riktig valg at vekster, og et kosthold hovedsakelig basert på plantevekster vil tillate en bærekraftig fremtid for Midtfjorskomplekset. Slik vil Norge 6.0 kunne være en god pioner for resten av verden i en avgjørende tidsalder. 4
5 Vedlegg 1 - spiralsystemet 5
6 Vedlegg 2 rørdetalj m/filtreringssystem 6
7 Vedlegg 3 innemiljø 7
Solsystemet, matproduksjon 300meter under fjordoverflaten
Solsystemet, matproduksjon 300meter under fjordoverflaten Vår løsning på å dyrke mat 300 meter ned i fjorden, innebærer formen på komplekset vårt, et rørsystem for at logistikken rundt produksjonen skal
DetaljerYourExtreme - Norge 6.0
YourExtreme - Norge 6.0 The Flashfighters Arnt Hafsås Gjert Magne Kahrs Knutsen Eirik Ruben Grimholt Søvik Sondre Moe Knudsen Innhold Ingress... 3 1 Hvem er vi?... 3 2 Problemstilling og avgrensing...
DetaljerOzonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden
Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerPrimærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerKLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.
KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerDet kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?
Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft
DetaljerGREENSPHERE. Your Extreme 2015. Skaperne består av: Aurora Flataker, Håkon Morken Linde, Sandra Annette Haagensen, Mads-Emil Kvammen, Sjur Føyen
GREENSPHERE Your Extreme 2015 Skaperne består av: Aurora Flataker, Håkon Morken Linde, Sandra Annette Haagensen, Mads-Emil Kvammen, Sjur Føyen INNHOLDSFORTEGNELSE 1. LAGSAMMENSETNING... 2 2. INGRESS...
DetaljerHandlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1
Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder
DetaljerKostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg
Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og
DetaljerHvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no
Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no Den lydhøre All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av. Vi spiser fisk om lag 3 ganger i uken. Bearbeidet mat som ferdig fiskegrateng eller
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
DetaljerCLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
DetaljerSlim atomer og molekyler
Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerSondre Myrberg. Christian Olsen. En oppgave laget under Your Extreme 2015. Ludvig Sæle. For Kongsberg Gruppen og NTNU. Eirik Foseid.
Sondre Myrberg Christian Olsen Ludvig Sæle Eirik Foseid En oppgave laget under Your Extreme 2015. For Kongsberg Gruppen og NTNU Edvard Vasdal i Ingress Gjennom å utvikle et automatisert matproduksjonsanlegg
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerØkoteam på Torød 3. mars 2014
Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerUndervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING
FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerAppell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerSolceller. Josefine Helene Selj
Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner
DetaljerAvfallskonferansen 2014 Parallellsesjon: Avfallsbransjens behov for innovasjon og rekruttering
Avfallskonferansen 2014 Parallellsesjon: Avfallsbransjens behov for innovasjon og rekruttering Høyere utdanning innen avfallsfeltet Norge, Sverige, Danmark Helge Brattebø Program for industriell økologi
DetaljerHjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
DetaljerHva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann
Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerVI TAR HÅND OM. Keli AS Miljø www.billigvarme.no salg@billigvarme.no
VI TAR HÅND OM Keli AS Miljø www.billigvarme.no salg@billigvarme.no 02 Miljø inne og ute Panasonic Norges mest solgte varmepumpe 15 år på rad. I de gode gamle dager var det panelovner som sørget for at
DetaljerLag næringsrike og velsmakende spirer selv - på ditt eget kjøkken, enkel spireboks med 3 frøbrett.
Lima Spireboks Lima Spireboks 8920 Lima Food nv (Belgia); Lag næringsrike og velsmakende spirer selv - på ditt eget kjøkken, enkel spireboks med 3 frøbrett. Det er en fantastisk forvandling som skjer når
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerSolsystemet, 5.-7. trinn
Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet
DetaljerLokal rammeplan med idebank for fagområdet
Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen
DetaljerOCEAN FOREST ANNO 2016
OCEAN FOREST ANNO 2016 Ved Solveig van Nes, Leder Havbruk, Bellona I takt med en eksplosiv befolkningsvekst øker det globale behovet for mat og ren og fornybar energi. I Ocean Forest ser vi på de unike
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerMÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i sand
DetaljerNaturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
DetaljerPotensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerESERO AKTIVITET Klassetrinn grunnskolen
ESERO AKTIVITET Klassetrinn grunnskolen Utforsk fremmede verdener Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 75 min Elevene vil lære at eksoplaneter og stjernene deres
DetaljerYour Extreme Terje Mork, Lilly Nguyen, Sigurd Haaheim
Your Extreme 2015 Terje Mork, Lilly Nguyen, Sigurd Haaheim 1 Innholdsfortegnelse Ingress... 3 1. lagsammensetning...3 2. Norge 2050...4 3. Konkretisering av oppgave 4 4.utfordringer...4 5. Kapselsystemet..5
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.
Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerUNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse
UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og
DetaljerKlimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerAKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap
AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerSaltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon
Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er
DetaljerStatus og utfordringer rognkjeks
Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15
Detaljer«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:
Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass
DetaljerFLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin
FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne
Detaljerfor Drammen Drift KF
Årsplan og -budsjett 2016 for Drammen Drift KF Sammendrag Dette dokumentet oppsummerer Drammen Drifts strategiske mål, tiltak og budsjett for 2016. Foretaket vil videreføre sin eksisterende strategi med
DetaljerAluMaxx Konvektorer. Metro. Forza. Dino. Pronto. Prefabrikkerte, lettvekts konvektorbrønner. (side 4 / 5)) Stilfulle, moderne konvektorer,
AluMaxx Konvektorer Metro Prefabrikkerte, lettvekts konvektorbrønner (side 4 / 5)) Forza Stilfulle, moderne konvektorer, både som vegg- og gulvutførelse (side 6 / 7) Dino Robuste gulvkonvektorer (side
DetaljerI LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016
I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500
DetaljerElkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013
Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerHvor kommer maten vår fra?
Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.
DetaljerØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND
ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND ÁSLAUG HELGADÓTTIR PROFESSOR VED DET ISLANDSKE LANDBRUKSUNIVERSITET ISLAND OG NORD NORGE ER NABOLAND HVA ER LIKT OG HVA ULIKT? TRE HIMMELRETNINGER
DetaljerRegelverk om legionella
Regelverk om legionella Forskrift om miljørettet helsevern - Nytt kapittel 3a erstatter midlertidig forskrift Bassengbadforskriften - Nye bestemmelser om legionella fra 1.1.2008 Annet lovverk - Teknisk
DetaljerProduksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette
DetaljerVær og temperatur. Nivå 2.
PP-presentasjon 6 Vær og temperatur. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Når det er varmt, fordamper vann. Vann går over til vanndamp. Den varme lufta går oppover der lufta er
DetaljerGrønn Industrikraft Forstudium
Grønn Industrikraft Forstudium Pressekonferanse Arne Braut, Fylkesvaraordfører Sør-Trøndelag Fylkeskommune Grønn Industrikraft - Prosjekteiere Velkommen til Fylkets Hus Presentasjon av resultatene fra
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerNokia Holder Easy Mount HH-12 & Nokia Mobile Holder CR-86 9255478/1
Nokia Holder Easy Mount HH-12 & Nokia Mobile Holder CR-86 1 2 3 4 9255478/1 5 7 6 10 8 9 NORSK 2007 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. Nokia og Nokia Connecting People er registrerte varemerker for Nokia
DetaljerNår man skal velge en tørrkjøler er det mange faktorer som spiller inn.
Typer og varianter Tørrkjølere brukes i dag for alle isvannsaggregater som er plassert innendørs. Tørrkjøleren bruker da uteluft til å fjerne varmen fra kondensatorsiden på kjølemaskin. Når man skal velge
Detaljersunn sterk frisk 24 timers livsstil
Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt
DetaljerKORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER
KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER DET FINNES TO TYPER VANN PURE er ikke bare vann, det er en tanke Det langreiste, som er fraktet på kryss og tvers i verden. Som har økt CO² utslippet og mistet den friske
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerNy teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter
Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerVerden i 2050: Når du blir voksen
Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerMIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN
MIDTFJORDSBATTERIET - undervannslagring av energi TEAMBLAKKEN MIDTFJORDSBATTERIET Utnyttelse av trykk til å lagre fornybar energi under vann, som sørger for et jevnt tilskudd i et system basert på ustabile
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerMÅNEDSBREV FRA JORDBÆR Mars 2014
MÅNEDSBREV FRA JORDBÆR Mars 2014 Liakroken barnehage Sofie, Mathilde, Celine B.S., Splendor, Gard, Theo, Lucas og Trym leker høylytt i garderoben på Jordbær. Et av barna er vampyr og skal «ta» de andre
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerHvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?
Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss
DetaljerHvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?
Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding
DetaljerArtikkel: 08095891 Versjon: 01.01
Artikkel: 0809891 Versjon: 01.01 12 09891.Devireg27.NO.indd 12 1/11/06 1:21:2 NO Devireg TM 27 Installasjons- og brukerveiledning 1 09891.Devireg27.NO.indd 1 1/11/06 1:21:26 Gratulerer med nytt DEVI gulvvarmesystem
DetaljerValg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.
Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient. Agenda Legionellakontroll i praksis Innledning Kartlegging og risikovurdering Tekniske
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter!
Moldova tur 2015 Hjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter! På min store dag 30. desember fikk jeg mye hyggelig besøk og pengegaver. Gavene ble tatt med til Moldova og
Detaljer