NOTAT: INNSPILL TIL OMERÅDERETTET INNSATS I KOMMUNENE LEKA, LIERNE, RØYRVIK OG NAMSSKOGAN Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen

Transkript

1 NOTAT: INNSPILL TIL OMERÅDERETTET INNSATS I KOMMUNENE LEKA, LIERNE, RØYRVIK OG NAMSSKOGAN Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen 1. Innledning og bakgrunn Stortingsmelding 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken, tar til orde for en politikk som er mer tilpasset regionale muligheter og utfordringer. For å styrke handlingsrommet i regionene, gir stortingsmeldingen signaler om økt regional tilpasning av virkemidlene og økt regional handlefrihet knyttet til virkemiddelbruk. Regionalt Bygdeutviklingsprogram, er utarbeidet for å peke ut kursen, synliggjøre de regionale prioriteringene og samordne virkemidlene innen nærings- og miljøarbeidet på landbruks- og matområdet. I Regionalt Bygdeutviklingsprogram for trøndelagsfylkene pekes det på at det må forventes fortsatt strukturutvikling i landbruket. Dette vil bety større driftsenheter, og vil sannsynligvis også føre til mer bruk av kapitalkrevende teknologi, som erstatning for arbeidskraft og arealbruk i landbruksproduksjonen. Dette gjør at det er krevende å nå målene om landbruk over hele landet med matproduksjon og levering av fellesgoder til samfunnet. I en del kommuner/områder har landbruket en spesiell stor betydning for bosetting og sysselsetting. De områdene som er mest sårbare i en slik sammenheng, er områder hvor alternative arbeidsplasser ikke finnes innenfor akseptabel pendleravstand. Også i slike områder vil det være mulig å utvikle landbruksproduksjonen i en retning med større enheter gjennom strukturrasjonalisering, men dette kan medføre at grunnlaget for samfunn uthules gjennom at sysselsettingen i landbruket reduseres vesentlig. I enkelte områder i fjellregionen og i noen kystnære områder, kan det også være vanskelig å gjennomføre de store strukturtiltakene som preger landbruket i dag ut fra arronderingsmessige hensyn. Avstander til dyrka jord for grovfôrbasert husdyrproduksjon kan medføre ulemper av en karakter som medfører ulønnsom drift. Dersom man skal nå målet om landbruk over hele landet, vil det i slike områder være nødvendig å kunne opprettholde et mer småskalalandbruk, med mindre produksjonsenheter, kombinasjon av flere produksjoner eller annen næringsutvikling på bruket. For å imøtekomme behovet for tiltak og virkemidler til å utvikle landbruket i distrikter med spesielle områdemessige utfordringer, åpner Landbruks- og matdepartementet for en styrking av satsingen i de aller mest landbruksavhengige kommunene. En områderettet innsats kan i følge departementet være rettet mot å utnytte og videreutvikle et områdes konkurransefortrinn, enten det er innenfor landbruks- og matproduksjon eller annen vare og tjenesteproduksjon, med basis i landbrukets og gårdenes ressurser. I Nord-Trøndelag står øykommunen Leka, og fjellkommunene Lierne, Røyrvik og Namsskogan i en særstilling. Utfordringsbildet er ikke det samme i de fire kommunene, men hovedutfordringen ligger i å opprettholde framtidsrettet sysselsetting innenfor landbruket. Dette gir grunnlag for bosetting på gårdsbrukene, noe disse samfunnene er avhengige av for å opprettholde livskraft. Dagens landbrukspolitikk gir en sterk strukturrasjonalisering, med færre aktive bruksenheter og redusert sysselsetting innenfor tradisjonell matproduksjon som resultat. 2 Leka kommune Leka kommune er en øykommune med 570 innbyggere, hvor landbrukets andel av direkte sysselsetting i følge SSB utgjør 35 % (2007). Sysselsettingen kommer i all hovedsak fra melkeproduksjon. En spørreundersøkelse til alle melkeprodusenter i 2010, viser at over 80 % av melka produseres i båsfjøs, mens tilsvarende på fylkesnivå er ned mot 50 %. Videre er gjennomsnittsalderen for aktive brukere urovekkende høy, 56 år, mens gjennomsnittet i fylket ligger godt under 50 år. Dette betyr at det er behov for vesentlige investeringer i driftsbygninger framover. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 1

2 Innbyggere Videre viser bakgrunnsvariablene at det er sentralt å sikre en rekruttering til brukene på Leka, som har som formål fortsatt drift. Totalt innbyggertall i perioden 1990 til 2012 er redusert med 33 %, fra 852 til 573 innbyggere. Antall innbyggere har gått kraftig ned, samtidig som antall innbyggere over 67 år øker. Dette viser at de unge flytter fra kommunen og for få av dem kommer tilbake med familie til å opprettholde fødselstall og rekruttering til nærings- og samfunnsliv. Denne utviklingen er svært uheldig, og kan over tid true framtida for øykommunen. Figuren nedenfor viser at innbyggrere over 67 år øker, og antall unge under 15 år reduseres kraftig. Antall innbyggere i aldersgruppen 15 år og yngre er halvert i samme periode som befolkningen er redusert med en tredjedel. Leka- tre valgte aldersgrupper år år år og eldre Figur 1: Antall innbyggere i tre utvalgte aldersgrupper Leka er på flere måter et særtilfelle. Hoveddelen av kommunen består av ei øy som på grunn av de spesielle bergartene er kåret til «Norges geologiske nasjonalmonument». Øya ligger like ved skipsleia og var i tidligere tider, da kommunikasjonen gikk sjøvegen, svært sentral. Det er bosettingsspor fra alle historiske perioder, og «Herlaugshaugen», Norges nest største gravhaug, forteller at dette var et betydelig maktsentrum i vikingtida. Jord- og husdyrbruk gjennom årtusener har formet landskapet og bidratt til biologiske verdier som gjør at det er oppretta flere verneområder i kommunen. På øya finnes også ett av i alt 22 utvalgte kulturlandskap i Norge. Hvis en skal trekke fram spesielle fortrinn Leka-samfunnet har, er det vanskelig å komme utenom den storslagne naturen og kulturlandskapet med sine kulturelle og biologiske verdier. I tillegg finnes fortsatt aktivt jord- og husdyrbruk, som er i stand til å ta vare på disse verdiene og gir grunnlag for levekår og trivsel for fastboende og attraksjonskraft for tilreisende. Til tross for at jordbruket også i Leka har gjennomgått sterke strukturelle endringer, er det fortsatt mange aktive bruk, med melkeproduksjon i en særstilling. Den spesielle situasjonen kan delvis forklares ut fra gode naturgitte vilkår, men først og fremst skyldes det nok mangel på alternativer. Fergeforbindelse til fastlandet og stor avstand til befolkningssentra både sør- og nordover, er et hinder for annen næringsetablering på øya og gjør pendling umulig for innbyggerne. Hovedutfordringene for å kunne videreutvikle melkeproduksjonen ligger i å lykkes med å stimulere til investeringer i driftsbygninger og driftsapparat og i tiltak som gir rekruttering til melkebrukene. Rekruttering betyr generasjonsskifte eller at bruk legges ut for salg. Gjennomsnittsbruket på Leka har i dag en melkekvote på 125 tonn. Dersom en fornying innenfor melk innebærer at man tar i bruk ny teknologi/melkerobot, og at denne teknologien skal ha full forrentning gjennom produksjonen, så vil sysselsettingen raskt kunne halveres og kanskje bli redusert Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 2

3 til ned mot en tredjedel. For å sikre bosetting og utvikling i kommunen er det avgjørende å opprettholde et stort antall driftsenheter i jordbruket og et aktivt produsentmiljø. Det vil bidra direkte i form av sysselsetting innen jord- og husdyrbruk, og er dessuten en forutsetning for natur- og kulturbasert næringsutvikling med utgangspunkt i naturen og landskapsverdiene på øya. Det er derfor viktig å finne fram til virkemidler som stimulerer dagens brukere til å fortsette, og i tillegg sikrer rekruttering. Rekruttering betyr generasjonsskifte innen familien eller at bruk legges ut for salg i det åpne marked. Den dominerende rollen som melkeproduksjon har, gjør at fornying av produksjonen gjennom brukssammenslåinger og samdrifter vil føre til sterk strukturrasjonalisering, som vil ha dramatiske følger for sysselsettingen i kommunen. Generell støtte til investeringer og ny teknologi vil derfor føre til det motsatte av det vi ønsker å oppnå. Det er nødvendig å utforme virkemidler med sikte på oppgradering av eksisterende bygninger og driftsapparat framfor nybygg og dessuten premiering av arbeidsinnsats og samfunnseffekt framfor volumøkning. Leka kommune er en utkantkommune med lav etterspørsel etter landbrukseiendommer. Dette medfører også generelt lav verdsetting av fast eiendom. Lav verdsetting gir ekstra utfordringer ved eiendomsoverdragelse og når investeringer skal finansieres. Dette bidrar til å øke bankenes krav til egenkapital, og skaper en ekstra utfordring for utkantlandbruket. Dette er selvsagt basert på en normal risikovurdering, men egenkapitalandelen må økes sammenlignet med i sentrale områder hvor større etterspørsel gir høyere markedsverdi. Det er nødvendig å finne fram til alternative utviklingsveger for Leka, dersom lokalsamfunnet og kommen skal bestå. Å stimulere til mer moderat strukturutvikling gjennom tilpasning av eksisterende eller innføring av nye virkemidler, og parallelt utvikle tilleggsnæringer, som utnytter øyas fortinn til natur og kulturbasert næringsutvikling, kan være en av dem. 3 Lierne, Røyrvik og Namsskogan kommune i Indre Namdal Dette er tre kommuner som ligger inn mot svenskegrensa i øst og opp mot Børgefjell nasjonalpark i nord. Området tilhører fjellregionen i Indre Namdal, og landbruket har stått sterkt og står også delvis sterkt i dag. I Lierne og Røyrvik utgjør landbruk hhv 20 % og 23 % av direkte sysselsetting, mens tilvarende tall for Namsskogan er 10 %. Dette er et grovfôrområde med til dels store beiteressurser i fjell og utmark. Beitenæringa er imidlertid sterkt redusert i løpet av et tiår. Fra 1999 til 2010 er antall vinterfôra sau redusert med samlet i de tre kommunene, eller med 125 driftsenheter à 200 vinterfôra sau, for å gi et bilde på dimensjonen. Med et lammetall på 2 betyr dette at det er forsvunnet dyr fra utmarka. En reduksjon j denne størrelsesorden er svært dramatisk for et område som samlet har under innbyggere. Dessuten er det lange tradisjoner om bruk av fjellet og utmarka for å skape næring som er satt under press. Store rovviltplager i dette området er hovedårsaken til den store tilbakegangen i saueholdet. Tabell 1: Antall innbyggere. Prosentkolonnen angir innbyggertall i prosent av år Kommune 1990 % 2000 % 2010 % 2012 % Lierne Røyrvik Namsskogan Tabellen ovenfor viser befolkningsutviklingen i de tre kommunene for perioden 1990 til Folketallet går ned, med størst prosentvis nedgang i Røyrvik kommune. Også i disse kommunene finner man i likhet med Leka, et utviklingstrekk med en befolkning som i økende grad blir eldre. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 3

4 Innbyggertallene går ned, og det er ikke overraskende at det er de unge som flytter ut og i for liten grad flytter tilbake eller erstattes av innflytting. Melkeproduksjon har også i disse kommunene hatt stor betydning målt i sysselsetting. I perioden fra 1999 til 2010 har Røyrvik kommune hatt en prosentvis tilbakegang i melkeproduksjon ut fra kvoteliter på 37 % og Namsskogan med 15 %. I Lierne kommune, har blant annet omstilling fra sau til melk ført til at man i den samme perioden har hatt en vekst på 8 %. Hvis man ser utviklingen innenfor beitenæringen og melkeproduksjon i de tre kommunene samlet, har den negative utviklingen medført at det er et betydelig overskudd av beiter og grovfôrareal. Det er i 2012 betydelige områder som er knyttet til Regionalt miljøprogram under ordningen ugjødsla gammel kulturmark, samt at en del områder er helt ute av drift. I dette området er det naturgitte og klimamessige forhold som tilsier at det er kun er grasproduksjon, som kan være av en viss betydning. Samtidig som grovfôrarealer og beiteressurser ikke utnyttes og kulturlandskap står i fare for gjengroing, har utviklingen innenfor saueholdet og melkeproduksjon medført en betydelig reduksjon i sysselsettingen fra landbruket. De aller fleste brukene i området er bebodd og det er fortsatt aktive produksjonsmiljø i store deler av området gjennom de gjenværende melkebrukene. I tillegg er det en del driftsbygninger i området, hvor det er mulig å igangsette produksjon dersom nødvendige oppgraderingstiltak gjennomføres. Utfordringene ligger i stor grad i å legge grunnlag for lønnsom investering i produksjoner som utnytter fortrinnene som ligger i rikelig tilgang til grovfôr og beiter. I og med at rovviltet setter en effektiv stopper for tradisjonell drift med sau med beiting i utmark og fjell, må andre dyreslag utnytte grovfôrressursene på innmarka og beiteressursene i utmarka og i fjellet. Det arbeides i dag med å legge grunnlaget for en mobilisering med sikte på en betydelig satsing på produksjon av storfèkjøtt i regionen. Det er registrert stor interesse fra aktive gårdbrukere og fra gårdbrukere/grunneiere, som vurderer å utvikle bruket med framfôring av okser, kastrater eller ammekuproduksjon. Innenfor storfèkjøttproduksjon er det underdekning i markedet, og veksten i antall ammekyr tilsvarer ikke reduksjonen i antall melkekyr. Det vil sannsynligvis bety et økende markedsunderskudd for storfèkjøtt framover, dersom ikke veksten i antall ammekyr økes betydelig. Hovedutfordringen når det gjelder nyetablering som gir vekst storfèkjøttprodksjon ligger i dag på lønnsomhet. Lønnsomheten er svak og det er en utfordring å godtgjøre innsatsfaktorene arbeid og driftsmidler og samtidig forrente de langsiktige investeringene i driftsbygninger. Det er gjennomført flere prosjekter med formål å utvikle rimelige bygningsmessige løsninger, som likevel gir rasjonell drift av storfèkjøttproduksjon. Selv om eksisterende bygningsmasse kan tilpasses og utnyttes, så er forrentningen av langsiktige investeringer for lav. Det er behov for å oppgradere eksisterende driftsbygninger og det er behov for å investere i nye bygg. Investeringsvirkemidlene over jordbruksavtalen, BU-midlene, gir alene ikke nok effekt til å utløse de investeringstiltakene for økt kjøttproduksjon på storfè, som området har gode forutsetninger for. 4 Landbrukspolitiske virkemidler I norsk landbrukspolitikk skal de naturgitte og produksjonsmessige forskjellene mellom flatbygdslandbruket og distriktsområder med fjell og kyst utjevnes med bruk av differensierte produksjonstillegg. Disse virkemidlene er sterke innenfor melkeproduksjon og storfèkjøttproduksjon på ammekyr, med et stort dyretilskudd for de første produksjonsdyrene og nedtrapping ved økende antall dyr. I tillegg er det distriktstilskudd knyttet til produsert volum, som kommer som et flatt tillegg på produserte enheter; antall liter melk; antall kg kjøtt. Tilskuddene skal jevne ut noen av forskjellene strukturelt mellom store og mindre produsenter og bidra til å redusere de naturgitte forskjellene mellom de beste og mindre gode landbruksområder. Dette innebærer en politisk bestemt harmonisering av bunnlinja for produsenter i hhv distrikt og flatbygd/sentrum for å ta vare på og sikre landbruk over hele landet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 4

5 Investeringsvirkemidler Når det gjelder investeringsvirkemidlene er det i utgangspunktet ingen utjevning mellom sentrum og periferi. Den sentrale BU-forskriften setter et øvre tak for tilskudd til kr per bruk og inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Forskriften sier videre at det ikke er et øvre tak for investeringer i de tre nordligste fylkene og i Namdalen. Innenfor rammene som BU-forskriften gir, er det i Regionalt Næringsprogram for Nord-Trøndelag satt et generelt øvre tak på tilskudd til investeringer/bruksutbygging på kr begrenset til inntil 30 % av kostnadsoverslag. I tillegg er det gitt åpning for at det i særskilt næringssvake områder, kan gis tilskudd inntil taket i den sentrale forskriften på kr ,-. Tilskudd til generasjonsskifte I følge Regionalt Næringsprogram for Nord-Trøndelag er det som en del av BU-ordningen åpnet for at det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer, som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år, og er begrenset til kr for menn og kr for kvinner begrenset til inntil 40 % av kostnadsoverslag. 5 Behov for nye/sterkere områderettede virkemidler Leka kommune og de tre kommunene i Indre Namdal har mye av de samme utfordringene når det gjelder befolkningsutvikling og demografisk utvikling. Landbruket har også relativt stor eller meget stor betydning som grunnlag for sysselsetting og bosetting. I tre av de fire kommunene betyr landbruket mer enn 20 % av direkte sysselsetting. Likevel er det en vesentlig forskjell mellom Leka og kommunene i Indre Namdal. Forskjellene er også av en sånn karakter at det vil være ulike virkemidler og ulik innretting som kan bidra til å styrke disse kommunene/områdene gjennom å utvikle landbruket. På Leka er alle tilgjengelige ressurser når det gjelder grovfôrarealer og beiter utnyttet, gjennom et landbruk med mange små men aktive driftsenheter. Landbruket i kommunen står ovenfor et generasjonsskifte, og det er avgjørende viktig for bosetting og sysselsetting at flest mulig av de nye eierne kan drive virksomheten videre som aktive husdyrprodusenter. Øysamfunnet har ikke alternative arbeidsplasser og er av kommunikasjonsmessige årsaker uaktuell for dagpendling til andre arbeidsmarked. I tillegg er det behov for å gjøre vesentlige investeringer i driftsbygninger innenfor melkeproduksjon, for å oppdatere driftsapparatet. Utviklingen i melkesektoren de senere årene har vært preget av stor strukturrasjonalisering. Særlig er dette fremtredende på bruk hvor det gjøres investeringer. En slik omstillingstakt på Leka vil være en trussel for sysselsettingen og for kommunens eksistens. Derfor må virkemidler innrettes mot å bidra til generasjonsskifter som gir fortsatt aktiv drift. Investeringsvirkemidler må derfor ha en innretting som bygger opp under det å modernisere eksisterende bygningsmasse, slik at man fortsatt kan drive i mindre omfang. En utvikling som gir store nye driftsbygninger og færre enheter, hvor teknologi erstatter arbeidskraft, vil i denne sammenheng ses som uheldig. Når det gjelder de tre kommunene i Indre Namdal, Lierne, Røyrvik og Namsskogan, så er situasjonen en helt annen når det gjelder utnyttelse av arealressursene til produksjon av grovfôr og beite. Her er det overskudd av arealer og et stort behov for å stimulere til næringsutvikling som tar vare på ressursene og utnytter disse til matproduksjon. I dette området har det vært en stor tilbakegang i saueholdet, hvor store rovvilttap er en av de viktigste forklaringsfaktorene. Rovviltsituasjonen er uendret, men området er godt egnet til økt grovfôrbasert kjøttproduksjon på storfè. I tillegg til å bidra til å styrke sysselsetting og bosetting og ikke minst bidra til fylle økende gap innenlandsk produksjon og etterspørsel etter storfèkjøtt, vil også beiting og høsting vedlikeholde viktige kulturlandskap. Det er også store potensialer i å øke avlingsnivået på jord som er i drift. Pga overskudd av areal blir en del jord drevet ekstensivt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 5

6 Et pilotprosjekt for storfèkjøtt med basis i eksisterende jord- og beiteressurser planlegges gjennomført i fjellregionen i Indre Namdal. Kommunene og regionale myndigheter kan bidra med ressurser til mobilisering og kunnskapsløft, mens hovedutfordringen vil ligge på å støtte innsatsen med investeringsvirkemidler, slik at prosjektene faktisk realiseres. I dag er det svært vanskelig å forrente investeringer i driftsbygninger for å øke produksjonen av storfèkjøtt. Dersom man skal oppnå mer kjøttproduksjon på storfè i Indre Namdal, må det etableres en tilskuddsordning som kommer som et tillegg til dagens BU-ordning, og i praksis medfører en høyere støtteandel enn 30 % samlet. Ordningen bør utvikles slik at den stimulerer sterkere til gjennomføring av de mindre tiltakene/ombygging/enkle driftsbygninger. Dette kan oppnås ved at man innfører et tak som angir maksimal samlet støtteandel for BU-ordningen og et nytt områderettet investeringsvirkemiddel for utvalgte områder i Nord-Trøndelag. 6 Finansieringsbehov og finansiering Det arbeides i Nord-Trøndelag med utvikling av Lekaprosjektet og med Fjellandbruket i Nord- Trøndelag Pilotprosjekt for økt storfèkjøttproduksjon. Prosjektene er ulike, og dette har sammenheng med at nåsituasjonenen, mulighets- og utfordringsbildet er forskjellig. Lekaprosjektet tar utgangspunkt i hvordan landbruket skal utvikles for å opprettholde bosetting og sysselsetting i en kommune som er ekstremt avhengig av landbrukstilknyttet sysselsetting for å ha en framtid. I denne sammenheng er virkemidler som stimulerer til generasjonsskifte og medfører videre aktiv drift etter generasjonsskifte gjennom nye investeringsvirkemidler og økte driftstilskudd for aktive husdyrprodusenter. I Indre Namdal er det planlagt iverksatt et prosjekt som skal stimulere til økt satsing på storfèkjøtt i en region som har hatt en aktiv beitenæring, men som i dag har ledige beiter og unyttede og delvis ekstensivt drevet dyrka mark. For å etablere et grunnlag som gir ønsket etablering, er det behov for sterkere virkemidler knyttet til investeringer. Det søkes om: Kr 3,0 mill pr år i perioden i nasjonale midler Kr 9,0 mill for perioden Det forutsettes videre at regionale myndigheter i samme periode finansierer prosjekter og utviklingstiltak, som støtter opp under satsingen i de aktuelle kommuner. I tillegg vil satsingen i de fire kommunene utløse bruk av ordinære BU-midler, ved at alle investeringsprosjekter som støttes, også støttes gjennom BU-ordningen. 7 Retningslinjer og forvaltning Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ansvarlig myndighet for å utarbeide retningslinjer for bruk av midlene i samråd med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Forvaltning av ordningene planlegges lagt til Innovasjon Norge. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 6