Digitalt veikart for en helhetlig, konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring Forslag til anbefalinger og tiltak,

Transkript

1 Byggenæringens Landsforening Postboks 7187 Majorstuen 0307 Oslo Oslo, Digitalt veikart for en helhetlig, konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring Forslag til anbefalinger og tiltak, Høringsinnspill fra Arkitektbedriftene i Norge 1. Arkitektbedriftene i Norge Vi viser til høringsforslag for «Digitalt veikart for en helhetlig, konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring. Forslag til anbefalinger og tiltak, », med høringsfrist Arkitektbedriftene i Norge (AiN) er bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen for kontorer med praktiserende arkitekter, landskaps- og interiørarkitekter i Norge. AiN organiserer i dag ca 90 % av landets arkitektbedrifter. Som bransjeorganisasjon bidrar vi aktivt til at Norge har en kvalifisert og konkurransedyktig arkitektbransje som tar samfunnsansvar og som leverer tjenester som møter behovene i markedet og byggeprosjektene. AiN opprettet i 2012 et eget ekspertutvalg innenfor BIM. AiNs BIM-utvalg representerer arkitektbransjen i sentrale utviklingsarbeider innen BIM, drøfter konsekvensene av utviklingen og fungerer som et rådgivende organ for våre medlemmer. BIM utvalget v/ain har gjennomgått og vurdert høringsforslaget til «Digitalt veikart for en helhetlig, konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring.» 2. Generell tilbakemelding på «Digitalt veikart» Intensjonen AiN stiller seg positiv til initiativet til Byggenæringens Landsforening (BNL) om et felles, digitalt veikart for BAE-næringen. Det er et svært viktig tiltak for næringen. Flere aspekter ved digitaliseringen i byggenæringen har utviklet seg godt, og der organisasjoner som buildingsmart Norge og Standard Norge har hatt sentrale roller. Ettersom digitaliseringen har blitt mer integrert i ulike prosesser i næringen, har imidlertid behovet for koordinering og felles løsninger blitt desto viktigere. Et digitalt veikart som kan indikere en utviklingsretning, samt synliggjøre behov og effekter, kan få stor betydning for den norske BAE-næringens posisjon i et digitalt globalt marked. Arkitektbedriftene i Norge Association of Consulting Architects in Norway Essendrops gt 3 Pb 5482 Majorstuen, N-0305 Oslo Tlf Fax post@arkitektbedriftene.no Bank Org.nr MVA

2 Det forventes derfor at «Digitalt veikart» ikke kun fokuserer på den trinnvise utviklingen som skjer i BAE-næringen, men også på det store fellesløftet som næringen ikke får til uten koordinering og felles finansiering. AiN vil berømme BNL for å ha påtatt seg ansvaret for å etablere en felles digitaliseringsstrategi for BAE-næringen. Dette arbeidet innbefatter også et ansvar for å sikre en åpen, inkluderende og transparent prosess, som en samlet byggenæring kan stå bak. Prosessen BNL har i prosessen med utarbeidelsen av «Digitalt veikart» involvert BAE-næringen gjennom oppstartsmøter, workshops og en åpen høringsrunde. På disse møtene har BNL orientert deltagerne om initiativet, og åpnet for en felles diskusjon om utfordringene og mulighetene ved digitalisering. Møtene med BAE-næringen har imidlertid hatt lite fokus på felles målsetninger. AiN konstaterer at disse møtene har vært av en generell art, og at BNL som fasilitator ikke har evnet å gå i dybden på de konkrete problemstillingene vi som næring står ovenfor. Møtene i BNLs regi har heller ikke evnet å identifisere hvilke områder det er behov for felles og omfattende endringer. AiN v/bim-utvalget har gitt mange innspill til «Digitalt veikart» gjennom møter, workshops og korrespondanse. Vi opplever at disse innspillene i svært liten grad er omtalt eller tatt inn som forslag til tiltak i selve dokumentet. BNL inviterte prosjekteringsfagene v/ain og Rådgivende ingeniørers forening (RIF) til en felles workshop AiNs administrasjon hadde dessverre ikke mulighet til å delta på dette arrangementet, men var representert ved vårt medlem i BIM-utvalget, Steen Sunesen v/link arkitektur. Intensjonen med denne workshopen var ihht BNL å kartlegge prosjekteringsfagenes syn på digitaliseringsbehovet. Tilretteleggingen av møtet bidro imidlertid ikke til å få frem deltakernes syn på digitalisering og næringens behov. Innspillene ble notert, men ble ikke satt i prioriteringsrekkefølge eller i kontekst. Det var mao uklart hvilke konklusjoner BNL trakk fra møtet. Innspillene er heller ikke å finne i forslag til anbefalinger og tiltak i høringsdokumentet. Det er vanskelig å se hvordan kontakten med BAE-næringen er omsatt i selve høringsutkastet. Dette er en vesentlig svakhet med «Digitalt veikart». Dokumentet «Digitalt veikart» har flere gode momenter og innspill, men som dokument fremstår det uferdig. «Digitalt veikart» svarer ikke opp initiativet og ambisjonene som er introdusert i Kapittel 1 «Innledning». Videre er den overordnede disposisjonen uklar. AiN støtter flere av de enkeltstående, foreslåtte tiltakene, men kan dessverre ikke stille seg bak høringsdokumentet i sin helhet. AiN vil oppfordre BNL og styringsgruppen til å sikre at de overordnede målene i «Digitalt veikart» er forankret i en norsk kontekst. Det anbefales også at de foreslåtte tiltaksområdene beskrives og prioriteres ihht hvordan de kan bidra til å nå disse målene. Det etterlyses også en risikoanalyse for de ulike tiltakene. Det virker ikke gjennomtenkt å adoptere de politiske målene som Storbritannia har satt for sitt digitale veikart, uten å vurdere hvorvidt disse passer inn i en norsk kontekst. Den norske BAE-næringen er vesentlig forskjellig fra den britiske. 2

3 «Digitalt veikart» burde i større grad vist forståelse for hvordan BAE-næringens eksisterende organisering, kontraktsformer og forretningsmodeller definerer adferd og handlemåte. Innovasjon og utvikling i næringen vil forutsette nye kontraktsformer, insentivmodeller, forskningstemaer, utdanningsretninger og roller. Industrialisering, standardisering og automatisering synes i høringsdokumentet å være løsningen for den videre digitaliseringen av BAE-næringen. AiN vil imidlertid foreslå at «Digitalt veikart» i langt større grad definerer et mulighetsrom for aspekter vi som næring ennå ikke har oppdaget. For andre næringer som erfarer økt digitalisering, har en slik tilnærming vært frigjørende for utvikling av nye kreative løsninger. 3. Spesifikk tilbakemelding på «Digitalt veikart» Kapittel 2 «Det digitale veikart» Hva må gjøres Til tabell 2, rad 2: «Muliggjører M2» Begrepet «gevinstrealiseringsarenaer» er noe uheldig. Dette hentyder til kontraktsforhold, forretningsmodeller og inntjening, hvilket blir underbygget av uttrykket «nye digitale forretningsmodeller» i samme avsnitt. For å skille diskusjonen om forretningsmodeller fra gevinstrealiseringsarenaer, bør begrepet «implementasjonsarenaer» brukes. Dette vil gi en tydeligere ramme for «Muliggjører M2», som fokuserer på konkret testing og gjennomføring av de digitale mulighetene. AiN vil foreslå en ytterligere «muliggjører» i denne tabellen; «M5: Nye forretningsmodeller». Det vil bli nødvendig å også drøfte de organisatoriske, juridiske og finansielle forholdene ved nye forretningsmodeller. Slike drøftinger kan være krevende, men som næring er vi ikke tjent med å underkommunisere betydningen av dette. Det vil også være behov for piloter for testing av nye forretningsmodeller, men da med samme grad av åpenhet som under M2. M2 omhandler primært teknologiintegrasjon, mens den nye muliggjøreren M5 omhandler forretningsintegrasjon. Disse muliggjørerne henger sammen, men krever ulik kompetanse. Kapittel 3 «Bakteppe» Generelt til kapittelet: Kapittel 3 fremstår som en vilkårlig samling av interessante, men urelaterte aspekter. Kapittelet bør spisses og komprimeres Effekter for økonomien Under pkt er besparelser på investeringssiden omtalt og eksemplifisert. Det anbefales at det legges tilsvarende vekt på potensialet for mer effektiv drift og vedlikehold av bygningsmassen, da dette er en minst like viktig arena for gevinstrealisering. Det forventes at en rapport med dette ambisjonsnivået inkluderer dette i drøftingen. Kapittel 4 «Kartlegging av nå-situasjonen» 4.1 Modenhetstrapp for digitalisering Det anbefales å gjøre en språkvask for tekniske begreper som scale-masterkopi, DWG, DXF, RVT, ID, streames, etc. Det er vesentlig at «Digitalt veikart» kan kommunisere til ulike mottagere, også til de som ikke sitter med datakyndig og/eller bransjefaglig kunnskap. 3

4 4.3 Overordnet SWOT analyse av BAE-næringen SWOT-analysen fokuserer utelukkende på byggeprosessen, og ikke på de forutgående og etterfølgende prosessene. Dette er en vesentlig mangel med SWOT-analysen, dersom den har som formål å identifisere styrker, svakheter, muligheter og trusler for BAE-næringen som helhet. Det er uklart hvorvidt SWOT-analysens beskrivelse av nåsituasjonen er enkeltutsagn eller et sammendrag av en større datamengde. Som et eksempel, er det vanskelig å se at «dårlig inneklima» kan være en mulig negativ konsekvens av digitalisering. Videre er det uklart om SWOT ens benchmarking representerer en fremtidig visjon eller våre naboland. Norge er førende innen bruk av åpen BIM og samordningsmodeller på bygg- og anleggssiden. En prioritert oppsummering av SWOT-analysen ville ha bidratt til å få frem et helhetlig bilde av dagens situasjon, samt hvilke områder som bør prioriteres. Det ville også ha bidratt til å begrunne de foreslåtte tiltaksområdene i det etterfølgende punktet. Kapittel 5 «Detaljene i det Digitale Veikartet» 5.3 Forslag til tiltak Flere at tiltaksområdene ansees som relevante og gode, men det mangler en redegjørelse for hvordan disse tiltakene vil bidra til å oppnå de overordnede målene i «Digitalt veikart». Det mangler en tekst som utdyper virkemiddelapparatets rolle i «Digitalt veikart» Tiltaksområder knyttet til muliggjørere Tiltaksområde M3 kompetanse AiN anbefaler at listen av potensielle eiere utvides, og at det under «Organisering» inviteres aktører utenfor BNL og utdanningssektoren. Vi vil her påpeke at fagideelle organisasjoner og bransjeorganisasjoner som ikke er tilsluttet BNL, også er viktige bidragsytere. Tiltaksområde M4 standarder informasjonsforvaltning Forslag til tiltak på «Mellomlang sikt» ( ) bør også inneholde mulighet for frikjøp av sentrale standarder som for eksempel ble gjort for britiske PAS, samt en generell diskusjon om lisensieringsstrategier for å fremme standardisering i bransjen og bransjens programvareløsninger. 5.6 Effektmåling Kapittelet er uferdig, og gir ingen informasjon til mottager. Kapittel 6 «Nye forretningsmodeller» Kapittelet er uferdig, og gir et feilaktig bilde av forutsetningene for utvikling av nye tjenester og forretningsmodeller. 6.2 Tilpasning til digitalisering mulig "profesjonskamp" Kapittelet inneholder synspunkter og påstander som verken er begrunnet eller dokumentert. AiN etterlyser dokumentasjon for det påståtte «handlingsvakuumet» og «profesjonskampen» som omtales i dette kapittelet. Det er betenkelig at prosjekteringsfagenes mulighet til å uttale seg på dette området, er forsøkt nøytralisert i rapporten med følgende uttalelse: "Dette virkelighetsbildet vil helt sikkert bli utfordret av både entreprenører og arkitekter & rådgivere ( )." AiN ber om en tilbakemelding på hvorvidt styringskomitéen stiller seg bak formuleringene i dette kapittelet. 4

5 AiN velger å være konstruktive mtp digitaliseringen av BAE-næringen, og deler ikke rapportens vurdering av at dette leder til en «profesjonskamp». Våre roller og ansvarsområder er uten signifikante overlapp. AiN ønsker en utvidet diskusjon i byggenæringen om alternative forretningsmodeller - hvor bl.a prosjektets deltagere kan ta del i gevinstrealisering for de innovative og/eller effektive løsningene de er med på å utvikle. Denne diskusjonen involverer imidlertid ikke kun bransjeforeningene og deres medlemmer - dette er et felles anliggende for samtlige aktører i byggenæringen. Digitalisering åpner for en rekke nye tjenester og forretningsmodeller. Disse vil være en forutsetning for å lykkes og en viktig del av effektiviseringen av BAE-næringen. Forslaget i kapittel 6.2 om standardiserte løsningskonsepter røper liten forståelse for de mest kritiske behovene i BAE-næringen. Redusert prosjekteringsarbeid bør ikke isolert sett være et mål for «Digitalt veikart». Erfaringene fra VDC-miljøet (Virtual Design and Construction) viser at gevinsten ved digitalisering og forbedrede prosesser oppnås ved å bruke mer tid på planlegging, ikke mindre. Men i siste instans er det kvaliteten på prosessen som er avgjørende for det endelige resultatet. Kapittel 7 «Anbefaling for videre arbeid med det digitale veikartet» Til første avsnitt i kapittel 7, vil AiN bemerke at hvordan det digitale veikartet skal operasjonaliseres, er en beslutning som favner langt utover styringsgruppens mandat. 4. Oppsummering Hovedformålet nå bør være å ferdigstille «Digitalt veikart», med utgangspunkt i høringsinnspillene. AiN håper at vi med vårt høringsbrev har bidratt med konstruktive forslag som kan styrke og forbedre dokumentet. BAE-næringen har felles interesse av at «Digitalt veikart» holder en kvalitet som gir autoritet, tilslutning og troverdighet. Avslutningsvis vil AiN understreke at «Digitalt veikart» skal avspeile hele BAE-næringen. Det forutsettes således at fagrespekt, forankring og helhetlig planlegging står sentralt i det videre arbeidet, og for tilsvarende fellessatsinger. Med vennlig hilsen, Egil Skavang, administrerende direktør Arkitektbedriftene i Norge 5