Hvordan kan PPT bidra til å sikre barn med selektiv mutisme et godt læringsmiljø? Heidi Omdal, PhD, Universitetet i Agder

Transkript

1 Hvordan kan PPT bidra til å sikre barn med selektiv mutisme et godt læringsmiljø? Heidi Omdal, PhD, Universitetet i Agder 1

2 Diagnosekriterier for selektiv mutisme A. Konsekvent mangel på tale i spesifikke sosiale situasjoner der tale er forventet (for eksempel i skolen), til tross for at personen snakker i andre situasjoner B. Forstyrrelsen virker inn på tilegnelse av læring og sosial kommunikasjon C. Varigheten av forstyrrelsen er minst en måned (ikke begrenset til den første måneden i skolen) D. Mangelen på tale kan ikke tilskrives mangel på ferdigheter eller fortrolighet med talespråket som kreves i den sosiale situasjonen E. Forstyrrelsen kan ikke forklares med en kommunikasjonsforstyrrelse (for eksempel taleflytforstyrrelse startet i barndommen), og oppstår ikke utelukkende sammen med autismespektertilstander, schizofreni eller en annen psykotisk tilstand (APA, 2013, s. 195) Heidi Omdal, PhD 2

3 Årsaksforhold Angstlidelse Høysensitivitet Komorbide tilstander Sosial angst eller spesifikk fobi? Sosial identitet ut fra andres forventninger til atferd Heidi Omdal, ph.d 3

4 Individuelle karakteristika Sterk egenvilje Perfeksjonisme Sårbarhet Unngåelsesatferd Høyt kontrollbehov Rigiditet Var for fokus på seg selv Heidi Omdal, ph.d 4

5 Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hva ville du tenkt spesielt på i møte med et barn med SM? 2. Hvordan ville du kartlagt barnets mestring når det ikke snakker? 3. Hvordan kan vi sikre det tause barnets medvirkning? 4. Hvordan unngå for stort fokus på barnet? Heidi Omdal, ph.d 5

6 Mål med forskningen på barn som unngår å snakke 1) Å forstå meningen med den tause atferden fra perspektivet til tidligere tause voksne, de tause barna selv, foreldrene, lærerne og forskerne 2) Å finne det karakteristiske i samspillet mellom det tause barnet og andre hjemme og i skole/barnehage 3) Å foreslå forskningsbaserte tiltak og strategier ut fra en evidensbasert vurdering av hvordan selektiv mutisme kan forstås 4) Å bygge opp kapasiteten hos de ansatte til å inkludere de tause barna gjennom kompetanseheving, veiledning og systemarbeid Heidi Omdal, ph.d 6

7 Vitenskapelige artikler om denne gruppen Paper I: Omdal, H. (2007). Can adults who have recovered from selective mutism in childhood and adolescence tell us anything about the nature of the condition and/or recovery from it? European Journal of Special Needs Education, 22:3, Paper II: Omdal, H. (2008). Including children with selective mutism in mainstream schools and kindergartens: Problems and possibilities. International Journal of Inclusive Education, 12:3, Heidi Omdal, ph.d 7

8 Vitenskapelige artikler om denne gruppen Paper III: Omdal, H. & Galloway, D. (2007). Interviews with selectively mute children. Emotional and Behavioural Difficulties, 12:3, Paper IV: Omdal, H. & Galloway, D. (2008). Could selective mutism be re-conceptualised as a specific phobia of expressive speech? An exploratory post-hoc study. Child and Adolescent Mental Health, 13:2, Heidi Omdal, ph.d 8

9 Forskningsbaserte bøker om SM Omdal (2016). Når barnet unngår å snakke: Selektiv mutisme i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget Omdal (2014). The child who doesn t speak. Understanding and supporting children with selective mutism. Kristiansand: Portal Academic Heidi Omdal, ph.d 9

10 Lenker fra media med informasjon om SM html Heidi Omdal, ph.d 10

11 Barnets rettigheter Utvikling av språk og kommunikasjon Spesialpedagogisk oppfølging Individuell opplæringsplan Tidlig innsats Medvirkning Heidi Omdal, ph.d 11

12 Systemarbeid er en forutsetning for å lykkes med å lede barnet ut av tausheten Foreldresamarbeid Tverrfaglig samarbeid Kollegaveiledning Heidi Omdal, ph.d 12

13 Transaksjonsforståelse av utvikling (Omdal, 2016) 13

14 Sosialpsykologisk perspektiv Den voksne er ansvarlig for hvordan relasjonen utvikler seg Foreldre og lærere er barnets signifikante andre som former dets selvbilde og troen på egen mestring Bevisstgjøre seg på hva det er ved dette barnet som utløser bestemte følelser hos meg Heidi Omdal, ph.d 14

15 Sirkulære årsakssammenhenger (Omdal, 2016) Kari er taus fordi fordi Den voksne insisterer Heidi Omdal, ph.d 15

16 Gjensidighet i samspill Gi barnet mulighet til å svare deg Ta utgangspunkt i barnets interesser Følge opp de kommunikative initiativene Heidi Omdal, ph.d 16

17 Program for å utvide barnets kommunikasjon Brave Buddies ( Unngå ja- og nei-spørsmål Delta i barnestyrt lek og kommentere det barnet gjør Gradvis stille spørsmål og forvente svar Vente 5 sekunder på barnets respons på vårt initiativ Rollespill for å øve på dagligdagse ferdigheter Nært samarbeid med foreldre for å sluse inn nye personer Heidi Omdal, ph.d 17

18 Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hvordan kan vi forstå barnets kommunikasjon gjennom transaksjonsprosesser mellom voksne og barn? 2. Hvordan kan defokusert kommunikasjon brukes sammen med det tause barnet? Heidi Omdal, ph.d 18

19 Å forstå tausheten som en spesifikk fobi mot å snakke Frykt for å snakke og unngåelsesatferd Blir gradvis verre jo lenger det varer Heidi Omdal, ph.d 19

20 Bruke prinsipper fra kognitiv atferdsterapi (graded in vivo flooding) (Omdal, 2016) * Gradvis tilnærming til det barnet frykter mest (å snakke) * Forvente at barnet kommer til å kommunisere * Utvide kommunikasjonen til stadig flere personer og situasjoner * Oppmuntre barnet gjennom positive tilbakemeldinger etter suksess * Barnet blir i situasjonen til den ikke representerer frykt lenger * Humor reduserer frykten for å gjøre fremskritt * Det mest uheldige er å la barnet være i fred med tausheten. Da mister barnet troen på seg selv og på deg Heidi Omdal, ph.d 20

21 Voksenrollen Sterk kontroll Svak relasjonsbygging Autoritær voksen Forsømmende voksen Autoritativ voksen Ettergivende voksen Sterk relasjonsbygging Svak kontroll Voksenstiler (etter Baumrind,1991) Heidi Omdal, ph.d 21

22 Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hva opprettholder tausheten? 2. Hvordan kan miljøet sikre inkludering av det tause barnet i barnehage, skole og på fritiden? 3. Hvilke prinsipper er sentrale i tilnærmingen til en spesifikk fobi mot å snakke? 4. Drøft de ulike voksenstilene i relasjon til det tause barnet Heidi Omdal, ph.d 22

23 Observasjon av kommunikasjon 1) Beskrivelse av signalet eller uttrykket til barnet 2) Konteksten eller situasjonen der uttrykket vises 3) Tolkning av uttrykket 4) Reaksjon på uttrykket Heidi Omdal, ph.d 23

24 Pedagogisk analysemodell. Hva er de opprettholdende faktorene? Analysedel Formulering av problemstilling og mål Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Strategi- og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak (etter Nordahl & Hansen, 2012) Evaluering Heidi Omdal, ph.d 24

25 Felles forståelse hos profesjonelle og foreldre D Metanivå A Eget perspektiv C Intersubjek tivt nivå B Andreperspektivet E Kontekst Firefeltsmodellen (etter Røkenes & Hansen, 2002) Heidi Omdal, ph.d 25

26 Kapasitetsbygging Personlig mestring Læring i team Systemtenkning Delt visjon Mentale modeller Heidi Omdal, ph.d 26 Modell for de fem disipliner (etter Senge, 2006)

27 Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hva kan øke sannsynligheten for å lykkes med å implementere forskningsbasert kunnskap i arbeid med selektiv mutisme? 2. Hva kan være barrierer som hindrer at teorien settes ut i live? Heidi Omdal, ph.d 27

28 Lykke til med arbeidet! Send e-post til: Heidi Omdal, ph.d 28