SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 10:00 i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter. Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/17 17/929 KOMPETANSESENTER FOR DEMNSOMSORG I ALTA 13/17 17/839 UTBYGGING AV OMSORGSBOLIGER - MARIENLUND /17 17/920 ETABLERING AV KOMMUNALT SÅR OG STOMITEAM I ALTA 15/17 17/936 FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE OG FUNKSJONSHEMMEDE 16/17 17/941 NYE TILTAK FOR Å HÅNDTERE ØKT BEHOV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER 17/17 16/6036 HJERTESPRÅKET- FORSLAG TIL LOVVERK, TILTAK OG ORDNINGER FOR DE SAMISKE SPRÅKENE Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 27 18/17 17/935 Unn.off ofl 13, fvl 13 KJØP AV TJENESTER FRA ALERIS TIL BRUKER Saksdokumenter til sak 18/17 kan hentes hos Politisk Sekretariat. Ettersendes: «Fastsettelse av planprogram KDP helse og sosial» Orienteringer: Omvisning nye vestibylebygget v/prosjektleder Kathrine Suhr Vestibylebygget v/kommuneoverlege Kennth Johansen Habiliteringsavdelingen v/avdelingsleder Anita Prebensen Utskrivningsklare pasienter og manglende plasser v/kommunalleder og samhandlingskoordinator Alta, den Kristin Jensen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 12/17 KOMPETANSESENTER FOR DEMNSOMSORG I ALTA Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: H31 Arkivsaksnr.: 17/929 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 12/17 Hovedutvalg for helse- og sosial / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Eldrerådet Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre godkjenner prosjektplanen «Kompetansesenter for demensomsorgen i Alta». Oppstart av prosjektet forutsetter ekstern finansiering. Kommunens egenandel dekkes innenfor rammen til Helse- og sosialtjenesten. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Prosjektplan: «Kompetansesenter for demensomsorgen i Alta» datert Bakgrunn Henviser til vedlagte prosjektbeskrivelse. Økonomiske konsekvenser Oppstart av prosjektet forutsetter ekstern finansiering. Aktuelle tilskuddsordninger er tilbakeholdte prosjektskjønnsmidler og kompetanse- og innovasjonstilskudd. Begge Side 3 av 27

4 Sak 12/17 tilskuddsordningene forvaltes av Fylkesmannen. Søknad om prosjektskjønnsmidler forutsetter godkjenning i kommunestyret. Kommunen vil søke Husbanken om investeringstilskudd til sykehjem for velferdsteknologiske tiltak. Prosjektets varighet er tre år fra oppstart. Det er forutsatt en kommunal egenandel på kr per år. Dette dekkes innenfor rammen til Helse- og sosialtjenesten. Vurdering Omgjøring av Elvebakken sykehjem til kompetansesenter for demensomsorgen er forankret i sykehjems utredning, kommunedelplan for Helse og sosial og planpremissene for omsorgssenteret. Kommunen ønsker å utvikle Elvebakken sykehjem til å bli blant landets fremste kompetansesenter for demensomsorg i kommunal regi. Brukermedvirkning, kvalitet og kompetanse skal være i fokus ved utvikling av tjenestene som skal gis ved senteret. Omlegging av driften skal samtidig fungere som en pilot for framtidig drift av sykehjemsavdelinger ved nytt omsorgssenter, bl.a. innen dagsplaner for brukerne, organisering av de ansatte, turnus/heltidskultur, kompetanseoppbygging og velferdsteknologi og digitale løsninger. Side 4 av 27

5 UTBYGGING AV OMSORGSBOLIGER - MARIENLUND Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: H41 Arkivsaksnr.: 17/839 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 13/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret registrerer at det er økte behov for tilrettelagte omsorgsboliger med heldøgns bemanning for yngre brukere. Mangelen på boliger begrenser mulighetene til å utvikle gode og rasjonelle tjenester. 2. Kommunestyret er tilfreds med at reguleringsarbeidet for området Marienlund er i avslutningsfasen, og at området vil bidra til å løse utfordringene innen heldøgnsomsorgen. 3. Kommunestyret vedtar at byggene som planlegges for heldøgns bemanning: bygg A, B og C utbygges i kommunal regi jfr. vedlagte situasjonsplan. 4. Byggene som er tiltenkt mer generelle boligsosiale formål: bygg D1, D2, D3 og D4 utbygges av Stiftelsen Utleieboliger i Alta. 5. Kommunestyret ser behovet for å komme i gang med første byggetrinn snarest, og ber om at utbygging av bygg A og B innarbeides i kommunens økonomiplan for SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Situasjonsplan Marienlund jfr. søknad om reguleringsendring 2. Heldøgnsboliger yngre brukere 2017 status og planlagte tiltak (unntatt offentlighet) 1. Bakgrunn Utgangspunktet for saken er utvikling av området Marienlund for målgruppen utviklingshemmede med behov for omfattende tjenester fra kommunen. Kommunens tilbud i omsorgsboliger med heldøgns bemanning til yngre brukere har økt betydelig de siste årene. Brukergruppen er blitt mer sammensatt og kompleks enn tidligere. Det har derfor vært nødvendig å foreta en mer helhetlig fremstilling av behovene uavhengig av diagnosegruppe og av hvordan vi har organisert tjenestene. Side 5 av 27

6 Omsorgsboliger for eldre er utredet og ivaretatt i forbindelse med Alta omsorgssenter. Dette sier kommunens planverk om saken: Kommunedelplan for helse og sosial : Stort og økende behov. Følge opp boligsosial handlingsplan Henviser til formannskapssak 14/12 «Brukere i bistandsavdelingen ». Etablere minst 20 heldøgns boenheter innen 2016, herunder Nye boliger og ny avlastningsenhet på Marienlund Økonomiplan : Henviser til kartlegginger i boligsosial handlingsplan (2010) og KDP (2013). Vurdering av boligstrukturen for funksjonshemmede og utviklingshemmede. Utvikling av området Marienlund Kommunestyres budsjettvedtak 2017 ( , k-sak 123/16): Samlokalisering av omsorgsboliger. Større enheter innen helse. 2. Kommunens ansvar Etter helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen ansvar for personer som oppholder seg i kommunen. Ansvaret omfatter alle pasientgrupper. Kommunen skal tilby helsetjenester i hjemmet og avlastningstilbud. Helse og omsorgslovens 3-7 Boliger til vanskeligstilte: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Husbankens definisjon av omsorgsbolig i forhold til investeringstilskudd: Omsorgsbolig, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-7, til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, tilrettelagt for at slike tjenester kan ytes etter 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Alta kommune ønsker primært å anskaffe og drifte heldøgns omsorgstilbud i bofellesskap eller i bokollektiv av hensyn til helheten og kvaliteten i tilbudet. Noen brukere/pårørende har hatt ønske om å anskaffe bolig selv. Dette har også skjedd i noen tilfeller. Men som hovedregel mener vi hensynet til å eie egen bolig må vike for hensynet til helheten. 3. Brukere Side 6 av 27

7 Virksomhet bistand ble opprettet i 2005 på bakgrunn av økende behov for omfattende omsorgstjenester til yngre brukere. Heldøgns tjenester til yngre brukere i kommunene ble for alvor bygd opp i forbindelse med HVPU-reformen fra 1991, og omfattet på 1990-tallet nærmest bare utviklingshemmede. Men både medisinske framskritt og nye reformer, herunder opptrappingsplanen for psykiatrien og samhandlingsreformen, har gitt kommunene ansvaret for heldøgnsomsorgen innenfor stadig flere diagnose-/brukergrupper. Brukergruppene er langt mindre homogene enn før, og mange beskrivelser/benevnelser brukes: Utviklingshemmede Fysisk funksjonshemmede Psykiatri Psykiatri og rus / dobbeltdiagnoser Adferdsforstyrrelser Autismespekterdiagnose Somatikk Multifunksjonshemmede Flere diagnoser Sjeldne diagnoser Diffuse diagnoser Livsstilssykdommer Alta kommune har forholdsvis mange utviklingshemmede over 16 år med tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven. Denne gruppen har hatt jevn vekst de siste årene i likhet med landet for øvrig. Parallelt med dette har tjenestetilbudet til utviklingshemmede hatt jevn vekst. Virksomheten har god kompetanse i forhold til denne brukergruppen. Utviklingshemmede over 16 år med tjenester etter HOL utvikling Antall Tabellen over viser kun de utviklingshemmede som har tjenester etter helse og omsorgstjeneste-loven. Dette er et viktig kriterium i inntektssystemet for kommunene. Nedgangen i 2010 er ingen reell reduksjon i antallet utviklingshemmede, men et utslag av strengere krav til diagnosesetting og til hvilke tjenester som omfattes av ordningen. Utfordringen de siste årene har vært den store veksten i de «nye» brukergruppene med til dels svært sammensatte og komplekse tilstander/diagnoser. Bare om lag ¼ del av de kartlagte brukerne under 18 år har diagnosen utviklingshemmet. Mange yngre brukere er under utredning/observasjon i lang tid før endelig diagnosefastsetting. Flere har psykiatri som tilleggsdiagnose, og dette skaper ofte de største utfordringene i forhold til relevante tiltak både i bolig og fritid. Side 7 av 27

8 Alt dette krever større variasjon og fleksibilitet i tjenestetilbudet, og oppbygging av ny kompetanse. 4. Status Omsorgsboliger med heldøgns bemanning for yngre brukere - utvikling: Heldøgns boenheter Botiltakene bistand Botiltak psykiatri Andre botiltak Avlastningsboliger Sum Botiltak bistand Frem til 2005 hadde alle beboerne i bistandsboligene diagnosen utviklingshemmet. I 2017 har 11 av de 65 beboerne i bistandsboligene ikke diagnosen utviklingshemmet. 9 av 11 boenheter er eid av kommunen eller UBA. 2 av boligene med til sammen 8 beboere er eid av beboerne selv. Kommunen gir tjenester i alle boligene med egne ansatte. Botiltak psykiatri Omfatter Maskinsvingen med 6 leiligheter eid og drevet av kommunen/uba. I tillegg gir vi i dag heldøgnstilbud til 4 brukere der vi kjøper tjenester fra private, herav 2 i enetiltak. Fremtidige boligbehov innenfor psykiatrien er beskrevet i plan for psykiatri og rus Tiltaksdelen av planen vil bli oppdatert i forbindelse med KDP for helse og sosial og KDP for boligpolitikken. En særlig utfordring er personer med en annen hoveddiagnose, men med psykiatri eller rus/psykiatri som tilleggsdiagnose. Disse personene henvises ofte til psykiatri og rustjenesten. Andre botiltak Omfatter barneboliger, nevrologi (ALS) og alderspsykiatri. Tjenestene omfatter 7 enetiltak, to 2-er tiltak og et 4-er tiltak. 3 av enetiltakene er kjøpte tjenester. De øvrige drives av kommunen. Behovene for barneboliger vil variere. For tiden har vi flere enetiltak for mindreårige både innenfor somatikken og psykiatrien. Gode avlastningstilbud/treningsleiligheter vil kunne redusere behovene for permanente barneboliger. Dette vil forebygge drift av kostbare enetiltak. Avlastningsboliger Side 8 av 27

9 Gjelder voksenavlastningen, barneavlastningen og tiltaksbasen. Bistandsboliger heldøgns utvikling: Botiltakene bistand Antall beboere Herav utviklingshemmede Antall boenheter Brukere pr. boenhet 3,4 5,0 5,9 Årsverk Årsverk pr bruker 2,52 2,02 2,35 Økningen har vært stor de siste 12 årene. Brukergruppen er blitt mer sammensatt. Det er ikke lengere bare utviklingshemmede i boligene. Tar man med utviklingen for de øvrige botiltakene (tabellen over) er bildet enda mer sammensatt. I perioden mellom 2005 og 2011 var det fokus på å samordne og optimalisere botilbudene. Antallet boenheter økte bare med 1 selv om det kom til 18 flere brukere i denne perioden. Antallet beboere pr. boenhet økte fra 3,4 til 5,0, og antallet årsverk pr. bruker ble redusert med 0,5 årsverk fra 2,52 årsverk til 2,02 årsverk pr. bruker. Dette tilsvarer en rasjonaliseringsgevinst på ca. 20 årsverk. I perioden etter 2011 har man ytterligere økt gjennomsnittlig størrelse på boenhetene til 5,9 brukere. Likevel har vi fått en økning i årsverkene pr. bruker. Dette har nok mer sammenheng med brukersammensetningen enn med størrelsen på boenhetene jfr. også økningen i antallet ressurskrevende brukere. Ressurskrevende tjenester utvikling Tilskuddsordningen til ressurskrevende tjenester ble etablert i Vi har hatt følgende utvikling: kr. Antall brukere Ressursinnsats Innslag Fratrek År Totalt Herav Totalt Tilskudd Netto s-punkt k UH ramme Forklaring til tabellen: Antall brukere er oppgitt totalt, herav antall utviklingshemmede. Side 9 av 27

10 Ressursinnsatsen er samla kommunal utgift, tilskudd fra staten og kommunens nettoutgift. Innslagspunktet er den kostnaden som kommunen må ta før tilskudd fra staten beregnes. Kostnader utover innslagspunktet til direkte tjenester refunderes med 80 %. Fratrekk ramme gjelder den rammeoverføring som kommunen allerede får for utviklings-hemmede over 16 år som har tjenester etter HOL. Dette beløpet må derfor legges til innslagspunktet for denne gruppen slik at reelt innslagspunkt for dem i 2016 er Alta kommune hadde en jevn vekst i antall brukere og omfang fram til perioden da antallet stabiliserte seg på rundt 25 personer. Fra 2013 økte antallet ressurskrevende brukere til rundt 35. Dette skyldes særlig at flere yngre brukere med oppfattende oppfølgingsbehov innen psykiatri-spektret utskrives til kommunen et resultat av samhandlingsreformen. Tabellen viser også at andelen utviklingshemmede som kommer inn under tilskuddsordningen har hatt lavere vekst enn andre diagnosegrupper. Mange av de utviklingshemmede med heldøgns omsorg har et tjenesteomfang som kommer like under innslagspunktet på Kostnadene til ressurskrevende tjenester har hatt svært stor vekst. De siste 4 årene har samlet utgift hatt en vekst fra 63, 4 mill.kr. til 141,4 mill.kr. Gjennomsnittlig kostnad pr bruker er øket fra 2,7 mill.kr. til 3,7 mill.kr. Kommunens netto kostnader fordoblet seg fra 36,8 mill.kr. til 71,4 mill.kr. Hovedårsaken til denne utviklingen er at det i perioden har kommet til svært ressurskrevende yngre brukere innen psykiatrien. I tillegg har manglende tilgang på tilrettelagte boliger i enkelte tilfelle medført dyre løsninger. 5. Behovsvurdering I 2011 ble det gjort en kartlegging av brukere som har heldøgns botilbud i bistandsboliger, eller som vil kreve store ressurser fra kommunen i egen bistandsbolig. Det er foretatt en ny behovskartlegging i januar Kun kjente brukere er kartlagt. Det er ikke tatt hensyn til andre faktorer som kan innebære endring i behovene. Det vil alltid være gråsoner i forhold til andre brukergrupper, kanskje særlig mot psykiatrien. Men omfanget regnes som lite, og tilrettelagte heldøgnstilbud er mangelfullt utbygget også innen psykiatrien jfr. nye kjøpte enetiltak de siste årene. Resultatene fra kartleggingene i 2011 og 2017 fremkommer slik: Brukere som har bolig, eller som vil kreve store ressurser fra kommunen i egen bolig 0-5 år 6-10 år år år år år Sum Endring Side 10 av 27

11 Behovsveksten i perioden er samlet på 39 boenheter. For voksne er veksten på 48 boenheter. Det er i perioden etablert 20 nye boenheter. Det betyr at gapet mellom det vi kan tilby og de fremtidige behovene har økt med 28 boenheter for voksne i denne 6-årsperioden. Behovene for unge er noe redusert. Det er særlig aldersgruppen år som er redusert. Mange av de som var i denne gruppen er nå blitt voksne og ligger inne i gruppen år. Men gruppen år er fortsatt stor. Behovene for permanente barneboliger er vanskelig å forutsi og vil variere. Gode avlastningstilbud /treningsleiligheter for yngre brukere vil kunne virke forebyggende i forhold til fremtidige behov. Nedenfor følger en gapanalyse i forhold til de voksne som ikke har et heldøgns tilbud i dag, men som vil kreve det dersom de vil/må flytte i egen bolig: Behovsanalyse heldøgns boliger for voksne år år år Sum 2011 Brukere som har, eller vil kreve store ressurser Aldersfordeling på de som har bolig Udekket behov Brukere som har, eller vil kreve store ressurser Aldersfordeling på de som har bolig Udekket behov Antallet voksne med store bistandsbehov som ikke bor i egen bolig er økt fra 10 til 38. Økningen gjelder alle aldersgrupper. Dette øker risikoen for at kommunen i visse tilfelle må ty til kostbare ad-hoc løsninger i ene-tiltak. Dette har skjedd de siste par årene. Tilstrekkelig kapasitet på boliger og avlastningstilbud vil være en klar fordel både for brukerne og for tjenesteapparatet. Mange av de som bor i bistandsboligene begynner å bli eldre, og noen av dem har behov for et annet tilbud enn det som vi kan gi i boligene. Det planlegges en enhet med 7 aldersplasser i et nytt fellesbygg på Marienlund Dette vil frigjøre 7 plasser i eksisterende boliger. 6. Utfordringer Stort og økende behov o Dagens familiestruktur forventning om at de unge skal i egen bolig når de blir 18 år o Hjemmeboende voksne svekket egen helse, gamle foreldre/pårørende o Tilflytting Nye brukergrupper o Større kompleksitet Side 11 av 27

12 o Utfordringer med brukersammensetninger o Brukere som ikke bør bo i store bofellesskap o Brukere som ikke bør ha for mange tjenesteytere o Kompetanseutfordringer Medisinske fremskritt gjør at mange med utviklings- og funksjonshemming lever lengere Brukerne blir tidligere «eldre» enn normalbefolkninga o Flere av brukerne over 50 år bør få et annet tilbud enn dagens botilbud Mangel på fagfolk Mangel på boliger o Begrenser mulighetene for å utvikle gode og rasjonelle tjenester o Medfører større press fra brukere/pårørende om egne, individuelle boligløsninger o God tilgjengelighet vil minske behovet for akuttiltak/enetiltak o Bør ha god fleksibilitet i botilbudet, rom for individuelle løsninger Mangelfullt avlastningstilbud o Medfører økt press på permanente botilbud o Reduserer muligheten for gode midlertidige løsninger ved kortvarige kriser Store og små boenheter o Sentrale føringer om «smått er godt» o Husbanken: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv o Faglighet, rekruttering o Økonomi effektiviseringsgevinst særlig på natt o Store enheter gir ofte mange tjenesteytere til brukerne, men alternative turnusordninger vil kunne bedre dette 7. Tiltak Ideen med å utvikle området Marienlund til bistandsboliger ble første gang lansert i 2010, og ble senere tatt inn som et viktig innsatsområde i kommunedelplan for helse og sosial I kommunens budsjettdokument for 2017 står følgende: Høsten 2015 ble 2 nye boenheter med til sammen 15 leiligheter tatt i bruk: 8 leiligheter ved Midtbakkveien 24 og 7 leiligheter i Åsveien. Stiftelsen Utleieboliger i Alta (UBA) har vært byggherre i begge prosjektene. UBA har sammen med tjenesteområdet også startet utvikling av området Marienlund Her tenkes lokalisert flere boenheter med tunløsning samt fellesfunksjoner med en tilrettelagt avlastningsenhet for hjemmeboende. Regulering av området forventes ferdig i løpet av vinteren med planlagt byggestart i Området inneholder i dag 6 bygg med til sammen 16 trygdeleiligheter. Disse boligene er i meget dårlig forfatning, og renovering av disse er ikke økonomisk tilrådelig. Området er under omregulering. Tjenesteområdet har hatt en omfattende prosess sammen med arkitekt, UBA og brukerorganisasjonen NFU (Norsk Forening for Utviklingshemmede) for å få til gode planløsninger. Vedlagte situasjonsplan har fått sin tilslutning fra alle parter. Det planlegges i alt 7 bygg jfr. situasjonsplan: Side 12 av 27

13 Bygg A 7 aldersplasser for utviklingshemmede, 4 avlastningsplasser, 3 treningsleiligheter + fellesfunksjoner. Bygges som kombinasjon av bofellesskap og bokollektiv. Bygg B og C 8 omsorgsboliger i hvert bygg for utviklingshemmede bygges som bofellesskap. Bofellesskap er egne selvstendige leiligheter i tillegg til personalenhet og fellesområde. Bygg D1 D4 4 bygg med 4 boenheter hver med 2- og 3-roms leiligheter for vanskeligstilte. 8. Investering kostnader og finansiering Kostnadsoverslag skisseprosjekt utarbeidet av Verte: (kostnader desember 2016) kr Bygg A Bygg B Bygg C Bygg D1-D4 Sum Kostnader Desember Prosjekt, VA Sum totalt Mva-komp Netto kostnad Finansiering Husbanken* Lånebehov Lån pr boenhet *Omsorgsbolig heldøgns: Anleggskostnad tilskudd pr boenhet (45 %) *Vanskeligstilte: 20 %, men kan drøftes med Husbanken UBA eier området Marienlund UBA har stått for all planlegging av området så langt. Utbygging av området betinger tilskudd fra Husbanken. Husbankens investeringstilskuddsordning til heldøgns omsorgsboliger skal utbetales til kommunen, og kan ikke videreformidles til andre, heller ikke til en 100 % kommunalt eid stiftelse som UBA. Rådmannen har derfor konkludert med at byggene A, B og C må bygges av kommunen. Dette betyr at realiseringen av disse byggene må prioriteres og innarbeides i kommunens investeringsbudsjett. Det må foretas nødvendige avklaringer med UBA i forhold til tidspunkt for overtakelse av videre planlegging, påløpte plankostnader og hjemmelsavklaringer i forhold til grunn. Forvaltning av byggene forutsettes ivaretatt av UBA. Side 13 av 27

14 Boliger til sosialt vanskeligstilte (byggene D1-D4) kan finansieres fra Husbanken direkte til UBA, og realiseringen av disse byggene kan derfor gjøres av UBA. 9. Driftsmessige konsekvenser Kapitalkostnader og bygningsmessig drift på boenhetene forutsettes dekket av husleie fra beboerne, med unntak av avlastningsplasser (4) og treningsleiligheter (3) som er gratis. Kun unntaksvis vil det kunne kreves husleie her eksempelvis ved midlertidige tildelinger i påvente av permanente løsninger. Netto lånekostnader pr. leilighet indikerer en månedlig husleie på kr som gir en kostnad på ca pr. år pr. leilighet. Øvrige driftskostnader knyttet til boligene vil vesentlig være lønnskostnader for personalet. Generelt Tjenestetilbudet i boligene er basert på enkeltvedtak som spesifiserer hvor mye tjenester den enkelte bruker skal ha. Spennet i tjenestetildeling til beboerne er stort. Dette ser vi på de eksisterende 11 bistandsboligene der gjennomsnittlig bemanningsfaktor varierer fra 1,5 til 4,5 årsverk pr. beboer. Gjennomsnitt for alle boligene ligger mellom 2,0 og 2,5 årsverk pr. beboer. Til sammenligning kan enetiltak ha helt opp mot 10 årsverk pr. bruker. Det er ikke alltid lett å forutse fremtidige behov for den enkelte bruker før tilbudet har fungert en tid. Som nevnt baserer tjenestetilbudet til den enkelte bruker seg på enkeltvedtak. For de mest ressurskrevende brukerne mottar kommunen statstilskudd som gjør at kommunens nettokostnader kan være betydelig mindre enn antallet årsverk skulle tilsi. Brukersammensetningen i boligene er svært avgjørende for hvordan dette slår ut. Alt dette gjør det vanskelig å forutse alle økonomiske konsekvenser av nye behov og nye botilbud. Det må derfor tas store forbehold i konsekvensanalysene. Kartleggingen og erfaring viser at det er økende behov for bistandsboliger. Utbygging av flere tilrettelagte botilbud vil gi oss økt fleksibilitet, mulighet til å forebygge kriser, og være på tilbudssida når behov oppstår. Alternativkostnaden er ofte kostbare ad-hoc løsninger i enetiltak. Personalbehovet i bygg A antas å bli 2. etasje med 7 aldersplasser: bemanning tilsvarer 18 årsverk bemanning tilsvarer 15 årsverk bemanning tilsvarer 12 årsverk. Aldersplassene vil bli tildelt brukere som i dag er i eksisterende botiltak. Flere av disse har bemanning, men nattevakt deles ofte slik at reell bemanning på natt er lavere. Usikkert anslag på personalbehovet i en ny enhet, men tar utgangspunkt i bemanning. En samling av disse brukerne vil kunne gi et rasjonaliseringspotensiale på 3-6 årsverk. Alternativkostnaden ved å ta i bruk de 7 plassene som blir ledige i botiltakene settes lik dagens kostnader i de aktuelle botiltakene. Side 14 av 27

15 1. etasje med 4 avlastningsplasser/3 treningsleiligheter: bemanning tilsvarer 12 årsverk. Vi har i dag 2 avlastningsplasser med 2 årsverk som bortfaller (samdrift Myrveien 9). Treningsleilighetene er et nytt tilbud. Samlet vil dette ha stor forebyggende effekt og kunne bidra til økt fleksibilitet og rasjonalitet i tjenestene. Behovet for egen bemanning i treningsleilighetene må vurderes ut fra de enkelte brukerne. I utgangspunktet tenkes at planlagt bemanning vil kunne dekke behovene ved normal drift. Personalbehov bygg B Personalbehovet er avhengig av den konkrete brukersammensetningen bemanning tilsvarer 12 årsverk bemanning tilsvarer 15 årsverk. Gjennomsnittsbetraktning: 2,0-2,5 årsverk pr beboer gir årsverk. Bortfall av Frøyas vei 4 vil gi en innsparing på 9 årsverk. Personalbehov bygg C Tilsvarende som bygg B, men bygg C vil sannsynligvis ikke realiseres før rundt 2025 etter en konkret behovsvurdering. Personalbehov bygg D1-D4 Ingen personalbehov. Driftsmessige konsekvenser bygg A og B - oppsummert Plasser Bygg A Husleie avlastning Husleie trening Redusert husleie M Sum etasje: Drift 7 aldersplasser (332) Innsparing 7 plasser (552) Sum etasje: Drift avlastning (332) Drift treningsleilighet 3??? Innsparing Myrveien Sum Netto bygg A Bygg B 8 plasser (332) plasser Frøyas vei Netto bygg B Andre konsekvenser Drift 7 ledige plasser Side 15 av 27

16 innfases 1 plass Myrveien plasser Myrv 12B Ressurskrevende tilskudd Sum annet Netto totalt Alternativ kostnad bygg A og B Bygg A og B gir totalt 22 nye heldøgns plasser (14+8). Planlagt omdisponering av eksisterende boliger gir en reduksjon på 9 boenheter, slik at det blir 13 nye boenheter netto. Ifølge beregningene ovenfor vil disse 13 plassene gi en brutto kostnad på 17,4 mill.kr. årlig tilsvarende 25 årsverk. Det er noe lavere enn det vi har i dagens bistandsboliger. Estimert tilskudd ressurskrevende tjenester på 6 mill.kr. gir en netto årlig kostnad på 11,4 mill.kr. Alternativet er kostbare ad hoc-løsninger og enetiltak med fra 5-10 årsverk. Enetiltak vil normalt kreve bemanning eller 2 2 2/1 bemanning. Det kan også tenkes løsninger der man kjøper opp eksisterende boliger og bygger dem om til 2-3 brukere. Dette vil være mer rasjonelt enn enetiltak, men vil på langt nær gi optimale løsninger i forhold til bygg og personale. Det er ofte de mest ressurskrevende brukerne det haster mest med. Kommunens nettokostnad for disse varierer mellom 1,5 og 3 mill.kr. Det betyr at vi bare vil kunne gi et døgntilbud for 4-7 personer for samme netto kostnad som er beregnet for byggene A og B (over). Alternativkostnaden for 13 nye heldøgns plasser i 1-er og 2-er tiltak vil sannsynligvis bli det dobbelte av det som vi vil kunne oppnå i bygg A og B. Behovene og dermed kostnadene til drift av heldøgns boliger for yngre brukere vil øke de nærmeste årene. Spørsmålet er bare hvor mye kostnadene vil øke. Utbygging av området Marienlund vil kunne bidra til at kostnadene vil øke mindre enn om man velger å vente. 10. Oppsummering, fremdrift Det haster med å komme i gang med bygg A og B. Høyest prioritet har bygg A, fordi dette vil frigjøre plasser i eksisterende boliger. Men dersom man utsetter bygg B, vil man sannsynligvis ikke kunne legge ned driften ved både Frøyas vei og Myrveien 12B. Utbygging av bygg C antas å komme rundt år 2025 etter en konkret behovsvurdering. Utbygging av byggene D1 D4 til sosialt vanskeligstilte må vurderes i forbindelse med pågående prosess med kommunedelplan for helse og sosial og kommunedelplan for boligpolitikken. Dette gjelder både i forhold til brukergruppe og fremdrift. Side 16 av 27

17 Ved å realisere første byggetrinn (bygg A og B) vil Frøyas vei 2 og Myrveien 12B frigjøres til andre formål. Samtidig vil voksenavlastningsenheten ved Myrveien 9 kunne ombygges til en permanent omsorgsbolig i tillegg til de 7 boligene vi har der fra før. Frigjøringen av Frøyas vei 2 og Myrveien 12B gir UBA muligheter til å løse andre boligsosiale utfordringer, enten i form av ombygging/tilrettelegging eller salg og egenkapital til nye boliger. Side 17 av 27

18 ETABLERING AV KOMMUNALT SÅR OG STOMITEAM I ALTA Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 17/920 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 14/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre godkjenner prosjektbeskrivelsen «Kommunalt sår og stomiteam i Alta». Oppstart av prosjektet forutsetter ekstern finansiering. Kommunal egenandel dekkes innenfor helse og sosialtjenestens ramme. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Prosjektbeskrivelse «Kommunalt sår og stomiteam i Alta» datert Andre saksdok.: Bakgrunn: Henviser til vedlagte prosjektbeskrivelse. Økonomiske konsekvenser: Oppstart av prosjektet er avhengig av ekstern finansiering. Aktuelle tilskuddsordninger er tilbakeholdte prosjektskjønnsmidler og kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Begge tilskuddsordningene forvaltes av Fylkesmannen. Søknad om tilbakeholdte skjønnsmidler betinger godkjenning i kommunestyret. Prosjektperioden er satt til 3 år. Det er forutsatt en egenandel på kr pr. år. Dette innebærer omprioriteringer på utgifter som vi allerede har (lokaler, frikjøp av legeressurser). Dessuten forventes prosjektet å avlaste helse- og omsorgstjenestene i Alta, og som sådan kunne dempe forventet økt trykk mot disse tjenestene. Vurdering: Dette er et spennende prosjekt initiert av 2 av våre sykepleiere med spesialutdanning innen sår og stomi. Organiseringen som primærhelseteam er i tråd med nasjonale føringer. Det samme gjelder det regionale perspektivet i prosjektet med kunnskapsoverføring til andre. Side 18 av 27

19 Sak 15/17 FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Siri Isaksen Arkiv: H01 Arkivsaksnr.: 17/936 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar til orientering administrasjonens redegjørelse om forvaltning av tilskudd til feriereiser for brukere i Virksomhet for bistand. Dette er ikke en lovpålagt tjeneste, og det har ikke vært avsatt midler de senere årene til dette formålet. Ordningen avvikles. Det vil ikke lenger være mulig å søke på tilskudd/døgngodtgjørelse. Virksomhet for bistand vil fortsatt legge til rette for at brukere skal kunne reise ved å organisere personalet i «ferieturnus». SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg:Ingen Andre saksdok.: Saksmappe: Retningslinjer for søknad om økonomisk støtte til ferier og reiser til ulike arrangement, HUHS-sak 07/97, og sak 10/97, Tilskudd til ferier og reiser for psykisk utviklingshemmede HUHS-sak 38/98, Tilskudd til ferier og reiser for mennesker med fysiske funksjonshemminger og psykiske lidelser HUHS-sak 07/99, Evaluering av tilskuddsordning for ferier og reiser for psykisk utviklingshemmede HUHS-sak 20/2012 Side 19 av 27

20 Sak 15/17 Bakgrunn: Historikk I 1997 vedtok hovedutvalget for helse og sosial retningslinjer for tildeling av tilskudd til ferier og reiser for psykisk utviklingshemmede. I 1998 ble gruppen som skulle bevilges tilskudd til feriereiser, utvidet til også å gjelde mennesker med fysiske funksjonshemminger og psykiske lidelser. Ordningen skulle bakes inn i det ordinære årsbudsjettet. Evaluering I 1999 ble det gjort en evaluering av tilskuddsordningen for ferier og reiser for psykisk utviklingshemmede. Evalueringen gjaldt for perioden , det vil si for den perioden det var fordelt tilskudd etter de vedtatte retningslinjene: - Tilskudd inntil 4000,- til ferier og reiser innvilges etter individuell søknad. - Tilskuddet gis til dekning av lønnsutgifter til ledsager, evt. til reise- og oppholdsutgifter for ledsager. - I særskilte tilfeller, der bruker har særskilte store bistandsbehov, kan søker innvilges mer enn 4000,-. Reise og ferietilskudd har vært tildelt etter individuelle søknader. Måten tilskuddet ble fordelt på, viste seg å føre til store individuelle forskjeller for brukerne, avhengig av hvor mange timer miljøarbeid den enkelte i utgangspunktet hadde fast. Eksempelvis ville de som bodde i bolig med heldøgns tilbud, ha behov for mindre lønnsmidler enn de som bodde hjemme, fordi de allerede hadde mange timer med miljøarbeid knyttet til seg. For de som bodde hjemme, ville ikke tilskuddet strekke til mange dager med lønn for personalet. Vedtaket i HUHS-sak 07/99 etter evalueringen gikk derfor ut på følgende: Tilskudd til ferier og reiser kan søkes av mennesker med psykisk utviklingshemming som er hjemmeboende og av mennesker som er tilknyttet boliger med heldøgnstilbud og som har tilsyn, men ikke eget miljøpersonell. I evalueringen kom det også fram at midlene satt av til dette formålet ikke strakk til. Antall brukere som kunne søke på midler økte, samtidig som praksis med avlønning skapte misnøye hos ledsagerne. Nytt vedtak (HUHS 07/99) etter evalueringen, resulterte i at tilskuddet økte fra 4000,- til ,-, med mulighet for høyere tilskudd der bistandsbehovet var ekstra stort. Ledsagerne skulle også lønnes for faktisk arbeid. Praksis i Virksomhet for bistand har vært at hver søknad om å dra på ferie med ekstra personalressurser er blitt vurdert individuelt. De senere årene har virksomheten gradvis strammet inn på tilskudd og ekstra personalressurser på reiser, med bakgrunn i kommunens økonomi og fordi dette ikke er en lovhjemlet ytelse. Med bakgrunn i Alta kommunes anstrengte økonomi, ble det i 2011 gjort en ytterligere innstramming i forhold til praksis. Det betydde at brukerne i større grad måtte ta alle kostnadene selv ved ulike reiser. Noen brukere betalte da selv personalet for å være ledsagere på reiser. I 2012 kom nye retningslinjer (HUHS 20/2012): Side 20 av 27

21 Sak 15/17 Veiledende retningslinjer, tilskudd til feriereiser (ledsagertilskudd og døgngodtgjørelse). 1. Ledsagertilskudd: Alta kommune tildeler hvert år inntil 15 ledsagertilskudd på inntil kr til feriereiser for psykisk utviklingshemmede/fysisk funksjonshemmede som ikke kan reise alene. Tilskuddet kan søkes av brukere som har tjenester i Bistandsavdelingen, men som ikke deltar på organiserte turer i avdelingens regi. Tilskudd tildeles etter individuell søknad og vurdering og skal dekke utgifter til ledsager. Dokumentasjon kreves etter avviklet ferie. Ved stor søknad på tilskudd vil man ved tildeling prioritere søkere som ikke søkte eller ikke fikk innvilget tilskudd ved forrige tildeling. 2. Døgngodtgjørelse: Boliger med heldøgns omsorg til utviklingshemmede/funksjonshemmede har anledning til å arrangere ferieturer for beboerne annet hvert år. Kostnadene til lønn tas i hovedsak innenfor budsjettrammen i hver enkelt bolig. Beboerne betaler reise og opphold for personalet. Reisene skal være basert på frivillighet fra de ansatte. Ledsagere på feriereiser lønnes i henhold til gjeldende avtaleverk. I forkant gjøres det avtaler om egne turnuser for arbeidstid under oppholdet slik at en unngår overtid. Kommunen betaler døgngodtgjørelse til personalet som reiser med. Boligen som arrangerer ferieturen har anledning til å ta med andre brukere enn de som bor i boligen. Beboerne har også anledning til selv å betale ansatte godtgjøring for å ledsage dem på turer der lønnskostnadene vil gå utover budsjettrammen. Ansatte som leies inn av bruker/pårørende og som tar imot godtgjøring, må innberette dette. Det forutsettes at godtgjøringen kun dekker opp for det mellomlegget som ledsager ikke får betalt for fra kommunen. Når beboer betaler personale, kan kommunen betale den ansatte i første omgang og senere sende refusjon til beboer. Dette vil være ryddigst med hensyn til hvem som er arbeidsgiver under feriereisen, spesielt når både kommunen og beboer er inne og betaler lønn på samme reise. Vurdering: Hovedutvalget har tidligere (1997/1998) vedtatt retningslinjer for tildeling av tilskudd til feriereiser, hvor ferietilskuddet hjemles i Lov om sosial tjenester. Dette er likevel ikke noe som anses som en lovpålagt tjeneste, jmfr juridisk kompetanse og KS (kommunenes sentralforbund). Den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester (2012) viderefører gjeldende praksis. I forarbeidene og kommentarene til loven (den gamle), finner en ingenting spesifikt om rettigheter til tilskudd til feriereiser. Stortingsmelding nr. 40 Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer, berører dette temaet, og det er også gitt høringsuttalelser til denne meldingen, blant annet fra NFU (Norsk forening for utviklingshemmede). Der påpekes mangelen på statlige ordninger for å bedre funksjonshemmedes muligheter til å reise på ferie. Side 21 av 27

22 Sak 15/17 Det vises også til at det er muligheter for funksjonshemmede å søke ideelle organisasjoner om støtte til reiser, at man kan kreve fradrag på skatten dersom særlige behov eller sykdom/skade og lignende gir økte utgifter ved avvikling av ferie, og at folketrygden har ordninger for forhøyet hjelpestønad for de som har særskilte behov og kostnader. Det kan søkes økonomisk bistand fra NAV dersom en ikke har økonomi til selv å dekke ekstra utgifter ved en ferietur. Når det gjelder ytelser til feriereiser, er dette et område hvor kommunene har svært ulik praksis i og med at dette ikke er en lovhjemlet ytelse. Dette er et område som heller ikke KS (kommunenes sentralforbund) har hatt fokus på med hensyn til å sette klare retningslinjer. Mange kommuner gir ikke ekstra ressurser utover det som allerede ligger i budsjettrammen, mens noen har et budsjett for å kunne bidra (noe) til at utviklingshemmede, som trenger ekstra personale på ferie, også skal kunne reise på ferie. Kommunenes praksis er forskjellig, men felles for mange er en innstramning i praksis i løpet av de siste årene. Oppsummert: Virksomhet for bistand finner det vanskelig å administrere ordningen all den tid det ikke er satt av midler til dette. Det at man kan søke, skaper en forventning om at man innvilges tilskudd (ledsagertilskudd/døgngodtgjørelse). Så lenge det ikke er avsatt penger til formålet, er ordningen reelt sett ikke aktiv. Da det har vært et politisk vedtak om innføring av dagens ordning, bør det også være et politisk vedtak om å legge den ned. Virksomhet for bistand vil fortsatt legge til rette for at brukere skal kunne reise, men bruker må påregne å betale mer selv. Mange er i stand til det. For beboere i boliger med heldøgns tjenester og som allerede har tett bemanning, vil det som regel være døgngodtgjørelsen det dreier seg om. I tillegg kommer reise og opphold for personalet, som bruker betaler for i dag også. Anbefalingen er at dagens ordning i sin helhet avvikles. Økonomiske konsekvenser: Kostnadsrammen har vært på kr. Det er ikke avsatt midler i budsjettet til dette. Side 22 av 27

23 Sak 16/17 NYE TILTAK FOR Å HÅNDTERE ØKT BEHOV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Saksbehandler: Gro Anita Parken Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/941 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/17 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Bakgrunn: Nye tiltak for å håndtere økt behov for pleie- og omsorgstjenester Alta Kommune opplever en sterk økning i antall brukere av tjenester innen pleie og omsorg. Antall utskrivningsklare pasienter som likevel må oppholde seg på sykehus, har over tid vært økende. Dette skyldes stor mangel på plasser i kommunale institusjoner. Hjemmetjenesten opplever også et økt press med flere og mer pleietrengende brukere. Dette illustreres med at per dato er 24 av totalt 32 korttidsplasser tildelt pasienter som egentlig er tildelt langtidsopphold. Vi har også hittil i 2017 til enhver tid hatt fem til ti utskrivningsklare pasienter på sykehus. Dette er pasienter som altså skulle vært tilbake i hjemkommunen, og er først og fremst en dårlig løsning for pasientene. I tillegg blir det kapasitetsproblemer for sykehusene, og medfører økonomiske konsekvenser med betaling av dagsbøter for kommunen. På lengre sikt vil behovet løses med bedre forebygging, et utvidet tilbud innenfor heldøgns bemannede omsorgsboliger og flere sykehjemsplasser. Inntil det nye Omsorgssenteret står klart i 2020, må kommunen iverksette tiltak for å gi et bedre tilbud til flere pasienter. Side 23 av 27

24 Sak 16/17 Som følge av dette, gir kommunestyret administrasjonen fullmakt til å igangsette følgende tiltak Opprette inntil 6 nye sykehjemsplasser øremerket demente, enten i kommunal regi eller ved kjøp av tjenester. Kostnaden må utredes og saken fremlegges for politisk behandling før det iverksettes Foreta en styrking av bemanningen av hjemmetjenestene med inntil 2 stillinger. Forventet reduksjon av vikarbruk må tas med når tiltaket kostnadsberegnes. Kjøpe inn inntil 20 nye trygghetsalarmer. Finansieres innenfor budsjett. Iverksette hverdagsrehabilitering. Finansieres innenfor budsjett. Kjøp av opptreningsplasser og korttidsplasser hos eksterne aktører. Oppbemanne med 1 stilling for å øke antall avlastningsplasser på Vertshuset Vurdere bruk av flere dagsenterplasser for demente. For gjennomføring av tiltakene skal det tas 2 mill over budsjett (Tiltak pkt 11 Helse og Sosial) og inntil 1 mill bevilges fra bufferfond. Om tiltakene blir langvarige og at dette medfører utgifter ut over budsjett, må dette beregnes og tas med i første budsjettregulering. Det forutsettes at arbeidet med tiltakene iverksettes umiddelbart. Side 24 av 27

25 Sak 17/17 HJERTESPRÅKET- FORSLAG TIL LOVVERK, TILTAK OG ORDNINGER FOR DE SAMISKE SPRÅKENE Saksbehandler: Trond Einar Persen Arkiv: 003 &13 Arkivsaksnr.: 16/6036 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/17 Hovedutvalg for helse- og sosial /17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Hovedutvalget for næring, drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget vedtar høringssvaret for NOU 2016:18 Hjertespråket SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Informasjon om og lenke til NOU 2016:18 Hjertespråket finnes her: Andre saksdok.: Hjertespråket Forslag til høringssvar fra Alta kommune Bakgrunn: Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevnte i 2014 et samisk språkutvalg med oppdrag i å utrede lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene. Utvalget leverte sin rapport i oktober Mandatet til utvalget var: Utvalget skal redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene, og vurdere hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget skal særskilt vurdere løsninger som bidrar til forenkling, herunder vurdere hvordan teknologiske løsninger kan styrke og forenkle bruken av de samiske språkene. Utvalget skal vurdere fleksible løsninger som tar høyde for at situasjonen for samiske språk varierer, og at kommunene har ulike Side 25 av 27

26 Sak 17/17 utfordringer og behov. Utvalget skal vurdere aktuelle løsninger i lys av det pågående arbeidet med å skape større og mer robuste kommuner. Utvalget skal vurdere og komme med forslag til hvordan kommuner og andre offentlige tjenesteytere kan sikres personale med kompetanse i samiske språk. Utvalget skal i den sammenhengen legge vekt på ordninger og tiltak som bidrar til at flere lærer seg og bruker de samiske språkene, og hvor dagens institusjoner og infrastruktur utnyttes bedre for å sikre og utvikle sør-, lule- og nordsamisk språk. Med utgangspunkt i gjennomgangen av samelovens språkregler, samt bestemmelser om samisk språk i andre lover, skal utvalget utrede og eventuelt fremme forslag til endringer i lovverket for bruk av og opplæring i samiske språk, inkludert: - dagens ordning med et forvaltningsområde for samisk språk, herunder prosedyrer for innlemmelse, og spørsmålet om det bør innføres ulike kategorier av språkkommuner og/eller et mer fleksibelt regelverk - regler som er bedre tilpasset dagens organisering av offentlige tjenester, herunder spørsmålet om retten til å bruke samisk i større grad bør knyttes til tjeneste eller individ enn til geografisk område, organ eller institusjon. Eventuelle forslag til endringer skal være i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Utvalget skal også se hen til ordningene i Sverige og Finland, samt vurdere og eventuelt komme med forslag til språklig samarbeid på tvers av grensene. Utvalget skal gi en oversikt over dagens organisering og ansvarsfordeling mellom Sametinget og andre offentlige instanser med ansvar for samiske språk, og eventuelt fremme forslag til endringer i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, staten, kommuner og andre offentlige instanser. Utvalget skal videre vurdere hvordan dagens ordning med oppfølging av de samiske språkreglene i lovverket og klagebehandling fungerer, og om det er behov for endringer. Utvalget skal også vurdere om gjennomføringen av språkreglene kan styrkes ved bedre veiledning, samarbeid og dialog mellom ulike instanser, og fremme eventuelle forslag til forbedringer, for eksempel gjennom en ombudsfunksjon eller ved andre tiltak. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: NOU 2016:18 har beskrevet mange tiltak som vil ha til dels store kostnader. Vi har i vårt høringssvar prøvd å peke på noen av dem. I høringssvaret skriver vi: Alta kommune deler de fleste av utvalgets synspunkter i NOUen, og vil komme tilbake med kommentarer til enkelte av dem. Det er likevel viktig å bemerke innledningsvis at mange av forslagene vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser, som kommunene ikke vil har anledning til å dekke over egen drift. Vi vil derfor at det i det videre arbeidet med høringen også gjøres rede for finansieringen av de ulike tiltakene. Side 26 av 27

27 Sak 17/17 Vurdering: Administrasjonen deler de fleste av utvalgets synspunkter. Utvalget har gjennom NOUen påpekt at de 3 samiske språkene står i fare for å forsvinne, og at det behøves særskilte tiltak for å bevare dem. Det finnes ikke i dag en oversikt over hvor mange som snakker de ulike samiske språkene. Men, gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI) kan vi hente ut hvor mange elever i grunnskolen som får opplæring på eller i samisk. GSI pr Språk Antall elever Nordsamisk 1920 Lulesamisk 104 Sørsamisk 100 I Alta har vi ca 250 elever som får opplæring i eller på Nordsamisk og 55 barn som får tilbud i samisk barnehage eller på samiske avdelinger. Utvalget peker på at barnehage og skole er de to viktigste arenaene for å bevare og vitalisere det samiske språket. Administrasjonen støtter utvalget i det. Utvalget bruker begrepet «Sterke språkmodell» som er en viktig metode for å lykkes i barnehage og skole. Med det mener de at arbeidsspråket i så stor grad som mulig er samisk. Helst skal all aktivitet / læring foregå på samisk. Administrasjonen er enig i det, men har i høringssvaret påpekt at en slik modell vil påføre ekstrakostnader som kommunen ikke kan bære. Administrasjonen mener at de må etableres finansieringsordninger som dekker de merkostnader som vil oppstå som følge av forslagene til tiltak i NOUen. Utvalget har også foreslått en ny inndeling for samiske kommuner, og legger til grunn at det foreligger språkrettigheter for alle samiske språk i de tradisjonelle språkområdene, samt i de områdene hvor samer er bosatt i et betydelig antall, som i de store byene og tettstedene. Utvalget foreslår å innføre; språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommuner og storbykommuner. Alta kommune er ikke nevnt i noen av disse definisjonene, noe som er betenkelig. Det kan skyldes at kommunen ikke har vært i posisjon til å ivareta oppgavene det tilligger å bli språkvitaliseringskommune. Da vil kanskje Alta passe bedre inn i definisjonen som storbykommune. Administrasjonen mener det er viktig at Alta kommune finner sin plass i det samiske. Vi er blant de 3 kommunene i Norge som har flest elever som får opplæring på eller i samisk. Utenfor forvaltningsområdet er vi den kommunen med flest elever. Vi har etablert egne samiske klasser på Komsa skole og Alta Ungdomsskole, der undervisningen er på samisk. Innen kort tid kan vi ha 300 elever som får opplæring i eller på samisk her i Alta. Side 27 av 27