Universell utforming tilgjengelighet for alle

Transkript

1 Universell utforming tilgjengelighet for alle Generelle og spesielle finansieringsordninger

2 Universell utforming tilgjengelighet for alle. Generelle og spesielle finansieringsordninger 2005 Utgitt: August 2005 Bestillingsnummer: IS-1288 Utgitt av: Bestilles hos: Deltasenteret i Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet og Miljøverndepartementet Sosial- og helsedirektoratet v/trykksaksekspedisjonen Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo E-post: trykksak@shdir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling oppgi bestillingsnummer IS-1288 Foto: Trykk: Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet med unntak av: s. 10 og 14 Morten Roa, Kultur- og kirkedepartementet s. 11 Einar M. Aslaksen (Mortensrud kirke) s. 15 Vista Utredning s. 16 Studentsamskipnaden i Trondheim Print House AS Opplag: Design: Aase Bie Grafisk Design Elektronisk utgave: og Den elektroniske versjonen ajourføres. 2

3 Innhold 1. Barnehager 1.1 Tilskudd til tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Investeringstilskudd til nye barnehageplasser Lån til barnehager Boliger 2.1 Lån til boliger By- og tettstedsutvikling 3.1 Tilskudd til miljøvennlig byutvikling Friluftslivsområder, friluftslivsaktiviteter og miljøtiltak 4.1 Tilskudd til tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftslivsområder Tilskudd til friluftslivstiltak Tilskudd til anlegg for friluftsliv i fjellet Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Idrettsanlegg 5.1 Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene Idrettsanlegg for funksjonshemmede Kirker 6.1 Rentekompensasjon og investeringsramme for kirkebygg Krisesentre 7.1 Lån til krisesentre Kulturbygg og kulturarenaer 8.1 Desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus Tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur Kulturminnetiltak 9.1 Tilskudd til fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer Nærmiljøanlegg 10.1 Tilskudd til ordinære nærmiljøanlegg Tilskudd til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Skoleanlegg 11.1 Rentekompensasjon og investeringsramme for skoleanlegg Studentboliger 12.1 Tilskudd til studentboliger Lån til studentboliger Universell utforming og tilgjengelighet for alle 13.1 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle Tilskudd gjennom Husbanken til å fjerne 100 alvorlige hindringer Tilskudd til styrking av universell utforming i kommunal virksomhet Uterom i bomiljøer 14.1 Lån til uterom i bomiljøer

4 Bygg og uteområder for alle For å utvikle et mer tilgjengelig samfunn er sektoransvarsprinsippet og strategien universell utforming sentral. Målet er at alle skal kunne bruke de samme fysiske løsningene i så stor grad som mulig i forhold til bygninger, uteområder, transportmidler og andre produkter. Strategien universell utforming innebærer å finne løsninger som bedrer tilgjengeligheten for alle mennesker, også mennesker med funksjonsnedsettelser. Regjeringen fremla i november 2004 en femårig handlingsplan for å øke tilgjengeligheten til viktige samfunnsområder. Planen inneholder 50 tiltak innen bygninger og uteområder. Denne oversikten over finansieringsordninger er tiltak BU 1 i handlingsplanen. Nasjonale mål for tilgjengelighet for alle er å sikre at planlegging virker inkluderende og å sikre brukbar utforming av bebyggelse og uterom for alle (rundskriv T-5/99 Tilgjengelighet for alle). Denne oversikten inneholder både generelle og målrettede finansieringsordninger over Statsbudsjettet for 2005 som kan brukes for å oppnå universell utforming og tilgjengelighet for alle av bygg og uteområder. De generelle ordningene har ikke nødvendigvis universell utforming eller tilgjengelighet som et kriterium, men slike løsninger vil ikke være utelukket ved bruk av ordningene. Mer utfyllende informasjon kan fås fra de instanser som forvalter ordningene. I mange tilfeller kan fylkeskommunen og fylkesmannen gi råd og veiledning. Finansieringsordninger rettet mot å bedre tilgjengeligheten for enkeltpersoner med funksjonsnedsettelser i tilknytning til bolig og arbeidsplass er ikke tatt med. Regelverk og utforming Lover og forskrifter stiller krav om tilgjengelighet og universell utforming på en rekke samfunnsområder. Flere regelverk stiller krav til byggverk. Krav til tilgjengelighet må ses i sammenheng med teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Sentrale krav er gitt i forhold til utforming av ulike publikumsbygg i offentlig og privat eie, inkludert skoler, barnehager og arbeidsplasser, og adkomst til bygg. I tillegg skal konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder og bygninger vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger til plan- og bygningsloven. Se nettstedet til Statens bygningstekniske etat, For bygninger som inneholder arbeidsplasser gjelder også arbeidsmiljøloven. Opplæringsloven kapittel 9a stiller krav til elevene sitt arbeidsmiljø. Skoler og barnehager er omfattet av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det foreligger veiledningsmateriale om utførelse på de fleste av de områdene som dekkes av finansieringsordningene. 4

5 1. Barnehager av barnehagar» som finnes på Barne- og familiedepartementets nettside. Se Søknaden behandles i kommunen. Dersom barnehagen ligger i en annen kommune enn barnets hjemkommune, skal søknaden sendes til barnets hjemkommune. Fylkesmannen kan gi råd og veiledning. Se Tilskudd til tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Det ordinære driftstilskuddet til barnehager skal tilgodese alle barn. I tillegg administrerer Barne- og familiedepartementet et særskilt tilskudd øremerket tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Særtilskuddet er ment å finansiere nødvendige utbedringer av barnehagens lokaler og uteområder for å gi barn med funksjonshemming et godt tilbud. Tilskuddet kan også nyttes til personalmessige og pedagogiske tiltak som er nødvendige for at funksjonshemmede barn skal ha utbytte av barnehagetilbudet. Tilskuddsmidlene fordeles til kommunene via Fylkesmennene hvert år uten forutgående søknad, basert på antall barn i alderen 1 5 år i kommunen. Barnehageeier (både private og kommunale) må søke kommunen. 736 millioner kroner (både til fysiske, pedagogiske og personellmessige tiltak). (Statsbudsjettet kap. 856 post 62.) Detaljert informasjon om tilskuddet finnes i rundskriv Q-02/2005 «Statstilskot til drift 1.2 Investeringstilskudd til nye barnehageplasser Investeringstilskuddet er et engangstilskudd til nyetablerte barnehageplasser. Tilskuddet skal bidra til å dekke deler av anleggskostnadene (tomte- og byggekostnader) og redusere finansieringsbehovet (behovet for lån eller egenkapital). Tilskuddet gis ikke til familiebarnehager eller åpne barnehager. 230 millioner kroner (etter Revidert nasjonalbudsjett 2005). (Statsbudsjettet kap. 856 post 61.) Se nærmere om formål og tildelingskriterier m.m. på nettstedet til Barne- og familiedepartementet, og i rundskriv Q-23/2005 «Investeringstilskudd til nye barnehageplasser» og søknadsskjema Q Nettstedet er også en aktuell portal til informasjon. Fylkesmannen kan gi råd og veiledning. Se Søknad sendes via den kommunen der barnehagen ligger til fylkesmannen. 5

6 2. Boliger 1.3 Lån til barnehager Husbanken gir lån til nybygg og tilbygg, samt utbedring av bygning eller del av bygning som skal tas i bruk som barnehage. I tillegg kan Husbanken gi lån til utbedring av barnehager som er eldre enn 15 år. Lån kan også gis uavhengig av barnehagens alder dersom formålet er å gi økt tilgjengelighet for funksjonshemmede eller bedre et dårlig inneklima. En del av lånerammen i Husbanken. Husbanklånet utbetales først etter at prosjektet er fullført, og bygget er overtatt. Søkeren trenger derfor mellomfinansiering fra annen bank. Når byggearbeidet er fullført og brukstillatelse foreligger, sendes søknad om utbetaling direkte til Husbanken. Nærmere opplysninger om betingelser for lån gis ved alle Husbankens regionkontorer. Se Det er et faglig samarbeid mellom Husbanken og de barnehageansvarlige hos Fylkesmannen i flere fylker. 2.1 Lån til boliger Det nye grunnlånet til Husbanken ble introdusert 1. juli 2005 og er en sammenslåing av oppføringslånet og utbedringslånet. For å få husbanklån må boligprosjektene i utgangspunktet oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming og miljø, og ivareta god byggeskikk. Med boligprosjekter menes både større utbyggingsprosjekter og oppføring av enkeltboliger. Grunnlånet skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligsstilte og hustander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet kan gis til: oppføring av nye boliger, garasjer og øvrige lokaler som naturlig hører med i et bomiljø. utbedring av eksisterende boligmasse og ombygging av annen bygningsmasse til boliger. kjøp av utleieboliger for prioriterte grupper. En del av lånerammen i Husbanken. Grunnlån kan søkes av enkeltpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskaper og stiftelser. Husbanken oppfordrer til dialog i en tidlig fase av boligplanleggingen. Nærmere opplysninger gis i Husbanken og ved alle deres regionkontor. Se nettstedet 6

7 3. By- og tettstedsutvikling ene, omforming av gamle byområder, for eksempel i kollektivknutepunkt, samarbeid om drift og vedlikehold av sentrumsområder eller om miljøvennlige arbeids- og tjenestereiser. Ordningen avvikles i løpet av Et eget program for utvikling av miljøvennlige tettsteder i distriktene blir avviklet i For nærmere informasjon om programmet, se nettstedet Tilskudd til miljøvennlig byutvikling Ordningen benyttes kun til utviklingsarbeid i forbindelse med pilotprosjekter i byer eller tettsteder der det er en egen samarbeidsavtale med departementet. Ordningen skal medvirke til å utvikle og stimulere til nye løsninger som fremmer miljøvennlig byutvikling og byforvaltning. Dette gjelder både tiltak i miljøbelastede områder i byene og nye samarbeidsformer innen arbeidsfelt med mange aktører og uavklarte ansvarsforhold. Midlene vil medvirke til å sette i verk politikken for miljøvennlig by- og tettstedsutvikling, slik den framgår av St.meld. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder. Målgruppe er næringslivet og frivillige organisasjoner når de samarbeider med kommunene. Tilskuddet kan brukes til tiltak i forbindelse med pilotprosjekter der offentlige etater, næringsliv og organisasjoner går sammen om å prøve ut nye løsninger for å bedre miljøforholdene. Dette kan gjelde etablering av såkalte miljøsoner i miljøbelastede områder i storby- 4 millioner kroner (Statsbudsjettet kap post 75). Informasjon om ordningen i rundskriv T-1/04 «Tilskotsordningar for 2005». Se nettstedet til Miljøverndepartementet, 7

8 4. Friluftslivsområder, friluftslivsaktiv 4.1 Tilskudd til tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftslivsområder Miljøverndepartementet gir tilskudd til tiltak i statlige naturvern- og friluftslivsområder. Kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke, og frivillige organisasjoner kan stå for den daglige driften. Aktuelle tiltak er tilrettelegging for funksjonshemmede, opparbeiding av turveger og turstier, plasser for parkering, toalett og renovasjonsordning, badebrygger, tilplantning og liknende. 21 millioner kroner (Statsbudsjettet kap post 31). Detaljert informasjon finnes i rundskriv T-1/04 «Tilskotsordningar for 2005». Se nettstedet til Miljøverndepartementet, Fylkesmannen behandler søknadene. Søknadsfristen er 15. januar og utfallet av søknaden blir gitt innen 15. mars. Nærmere informasjon og rådgivning gis også fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Se Tilskudd til friluftslivstiltak Miljøverndepartementet gir tilskudd til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv, under dette tiltak som styrker allmennhetens interesser. Målgruppen for ordningen er lokale lag og organisasjoner, Friluftslivets fellesorganisasjon og andre sammenslutninger av landsdekkende, frivillige organisasjoner med friluftsliv som arbeidsområde. Kvalifiserte tiltak er blant annet tiltak som stimulerer nye grupper til å delta i friluftslivsaktiviteter, som funksjonshemmede, barn og unge. 15,5 millioner kroner (Statsbudsjettet kap post 74). Detaljert informasjon finnes i rundskriv T-1/04 «Tilskotsordningar for 2005». Se nettstedet til Miljøverndepartementet, Søknadsfristen er 15. desember for lag og organisasjoner på kommunenivå, og 15. januar for kommuner, lag og organisasjoner på fylkesnivå og sentralorgan i landsdekkende organisasjoner. Søknader fra lokale lag og organisasjoner vurderes i kommunen og sendes videre til fylkesmannen med tilrådning, sammen med søknader fra kommunen selv eller på vegne av flere kommuner. Fylkesmannen behandler disse søknadene, samt søknader fra organisasjoner på fylkesnivå, innenfor en budsjettramme fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Søknader fra sentralorgan i landsdekkende organisasjoner behandles av Direktoratet for naturforvaltning. Se og 8

9 teter og miljøtiltak 4.3 Tilskudd til anlegg for friluftsliv i fjellet Kultur- og kirkedepartementet bevilger midler til friluftsanlegg som går til foreninger tilsluttet Den Norske Turistforening (DNT) eller andre med tilsvarende formål. Det kan søkes tilskudd til overnattingshytter og sikringshytter som ligger i tilknytning til rutenett i fjellet, samt til opparbeiding av stier og løyper. Det kan gis tilskudd som dekker opp til 1/3 av kostnadene, med maksimalt stønadsbeløp opp til kr 1,2 millioner og nedre grense kr Til løypetiltak og sikringsbu gis tilskudd opp til 50 prosent av kostnadene. 6,5 millioner kroner (spillemidler). Informasjon om tilskuddet i V-0732 «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ». Se nettstedet til Kultur- og kirkedepartementet, Søknad sendes fra de enkelte foreningene til Den Norske Turistforening sentralt, som prioriterer mellom søknadene og gir innstilling til departementet som vedtar hvem som skal få tilskudd. 4.4 Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Tilskuddet bevilges av kommunen. Tilskuddet gis for å fremme viktige verdier i kulturlandskapet som biologisk mangfold, gammel kulturmark, kulturminner og kulturmiljøer (inkludert freda og verneverdige bygninger) og for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet. Det gis også tilskudd for å redusere forurensingen fra jordbruket. Midlene er en del av jordbruksavtalen og kan gis til gårdbrukere og eiere av landbrukseiendom. 115 millioner kroner (Statsbudsjettet kap post 50.11). Informasjon om ordningen finnes på nettsiden til Statens landsbruksforvaltning, Se blant annet rundskriv 07/2005 «Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket». Søknaden sendes til kommunen som står for søknadsbehandlingen. Fylkesmannens landbruksavdeling gir råd og veiledning til kommuner og enkeltpersoner om ordningen. Se 9

10 5. Idrettsanlegg 5.1 Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene Tilskuddsordningen omfatter bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet. Barn og ungdom er de viktigste målgruppene. Det er et mål at anleggene skal tilrettelegges for alle, inkludert bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede gjennom prinsippene for universell utforming. Hovedregelen er at det kan søkes tilskudd med inntil 1/3 av anleggets godkjente kostnader opp til et maksimumsbeløp på kroner. Tilskuddet kan være høyere i Nordland, Troms og Finnmark. Detaljerte bestemmelser om tilskuddet finnes i rundskriv V-0732 «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet » på nettsiden til Kultur- og kirkedepartementet, Tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene er søknadsbasert. Tilskuddsramme for 2005 er 596 millioner kroner (spillemidler). hovedtyngden av midlene som tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Private tiltakshavere som idrettslag og lignende, sender søknad via kommunen, som videresender til fylkeskommunen. I tillegg til V-0732 har departementet utarbeidet en rekke publikasjoner og brosjyrer om tilskudd og bygging av idrettsanlegg. Se departementets nettsider med blant annet veilederen «Idrettsanlegg og funksjonshemmede. Idrettsanlegg for alle» V-511. Nærmere informasjon ved kommunens kulturkontor, fylkeskommunen og Idrettsavdelingen i departementet. Informasjon også på som blant annet gir oversikt over idrettskonsulentene i fylkeskommunene og som gir råd og veiledning i forbindelse med søknad om tilskudd til idrettsanlegg. 5.2 Idrettsanlegg for funksjonshemmede Dette er et tilskudd til helsesportanlegg, som primært brukes av funksjonshemmede. Retningslinjene er nedfelt i V-0732, samme rundskriv som for ordinære idrettsanlegg. Se 5.1 Tilskudd til idrettsanlegg i kommunene. Økonomisk ramme Inngår i rammen for idrettsanlegg i kommunene. Se punkt 5.1. Se punkt 5.1. Tilskuddsordningen administreres av Kulturog kirkedepartementet ved Idrettsavdelingen. I tråd med retningslinjene i V-0732 fordeles 10

11 6. Kirker 7. Krisesentre 6.1 Rentekompensasjon og investeringsramme for kirkebygg Ordningen med rentekompensasjon for kirkebygg er ny fra Rentekompensasjon skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Fredede og verneverdige kirker skal ha høy prioritet. Rentekompensasjonen gjelder for prosjekter som ferdigstilles etter 1. januar Ordningen gjelder menighetskirker i Den norske kirke. Rentekompensasjon kan ikke gis til nybygg, tilbygg eller ordinært vedlikehold. Ordningen vektlegger blant annet tiltak for økt tilgjengelighet og funksjonalitet for funksjonshemmede. Se rundskriv V-9B/2005 fra Kultur- og kirkedepartementet på nettstedet Rentekompensasjon: 7,8 millioner kroner. Investeringsramme: 500 millioner kroner. 7.1 Lån til krisesentre Nettverk for kvinner med funksjonshemming og Krisesentersekretariatet fikk midler til en undersøkelse om kommunenes tilbud til voldsutsatte funksjonshemmede kvinner. Undersøkelsen viste at få krisesentre er tilrettelagt for denne gruppen. Som et resultat av dette ble det åpnet for at husbanklån kunne brukes til utbedring av krisesentre. En del av lånerammen i Husbanken. Husbankens lån gis til kommuner, borettslag, sameier, selskaper, stiftelser osv. og til enkeltpersoner. Lån gis til ombygging, rehabilitering og nybygg. Nærmere informasjon i Husbanken. Se nettstedet Ordningen administreres av Husbanken. Nærmere informasjon på nettstedet til Husbanken, Se blant annet forskrift HB 8.A

12 8. Kulturbygg og kulturarenaer fylkeskommunene. Bygg som mottar tilskudd skal benyttes til kulturformål i minst 20 år etter at midlene er utbetalt. Nærmere informasjon om framgangsmåte og søknad gis av fylkeskommunen. Se retningslinjer på nettstedet til Kultur- og kirkedepartementet, Lenker til alle fylkeskommunene finnes på Desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus Målet med tilskuddet er å bidra til egnede lokaler og bygninger for ulik kulturell virksomhet. Det gis ikke tilskudd til drift av kulturbygninger. Bygningene skal tilrettelegges for funksjonshemmede både ved nybygging og ved ombygging i henhold til kravene i plan- og bygningsloven. Tilskuddet retter seg mot nybygg, ombygging og modernisering av kulturhus, biblioteklokaler, bokbusser, kirkebygg og visningslokaler for kunst og lignende. Søknadene sendes kommunen som innstiller og videresender til fylkeskommunen. 48 millioner kroner (spillemidler). Fra 2004 ble ordningen desentralisert slik at ansvar for forvaltning og prioritering av midlene ble overført fra Kultur- og kirkedepartementet til fylkeskommunene. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel som baseres på innbyggertall og areal, samt en tilskuddskomponent som er lik for alle 8.2 Tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur Tilskuddet skal bidra til etablering av lokaler med regionale funksjoner for produksjon, utøvelse og formidling av kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering, men ikke til ordinært vedlikehold og drift. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet og sikkerhet. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet og være tilgjengelig for alle. 72 millioner kroner (spillemidler). Tilskuddsordningen administreres av Kultur- og kirkedepartementet som fastsetter fordelingen av midlene. Nærmere opplysninger og retningslinjer på nettstedet til Kultur- og kirkedepartementet, 12

13 9. Kulturminnetiltak knyttet til kystkultur, fartøyvern, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, verdensarvområdene. Postene kan også dekke kostnader i forbindelse med å skaffe ny kunnskap, blant annet innenfor fagområdene bergkunst, samisk kulturminnevern og utvikling av byer og tettsteder. Sametinget forvalter tilskuddsmidler til samisk kulturminnevernarbeid. Målgruppen for ordningene er eiere og forvaltere. 124 millioner kroner (Statsbudsjettet kap postene 50, 72, 73 og 74). Rundskrivet T-1/04 «Tilskotsordningar for 2005» inneholder mer detaljert informasjon. Se nettstedet til Miljøverndepartementet, Tilskudd til fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer Riksantikvaren forvalter tilskuddsmidler til kulturminnetiltak. Tilskudd skal gå til konkrete vernetiltak på bygninger og anlegg som er fredet ved vedtak, automatisk fredete bygninger og anlegg fra middelalderen, faste kulturminner 13

14 10. Nærmiljøanlegg 10.1 Tilskudd til ordinære nærmiljøanlegg Tilskuddet er rettet mot nærmiljøanlegg for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bolig- og oppholdsområder. Denne typen anlegg er uteområder som skal være fritt allment tilgjengelig, hvor målgruppen primært er barn og ungdom, men også lokalbefolkningen for øvrig. Søkere kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, velforeninger, borettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av fylkeskommunen. Samlet tilskudd kan ikke overstige 50 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til kr Anlegget skal innarbeides i den kommunale planen. Bestemmelsene for tilskuddet er nedfelt i V-0732, det samme som for idrettsanlegg (se punkt 5). Tilskuddet er en del av rammen for tilskuddet til idrettsanlegg i kommunene. Se punkt 5. Detaljert informasjon finnes i informasjonsfolderen «Spillemidler til ordinære nærmiljøanlegg» V Se nettstedet til Kultur- og kirkedepartementet, Søknadsskjema finnes samme sted. Nærmere informasjon ved kommunens kulturkontor, hos fylkeskommunen og Idrettsavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet. Krav til søknaden med vedlegg står også i informasjonsfolderen V Søknaden fremmes til kommunen innen søknadsfristen. Kommunen prioriterer innkomne søknader og oversender dem til fylkeskommunen. Se nettstedet med lenker til alle fylkeskommunene Tilskudd til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg For dette tilskuddet gjelder de samme mål og bestemmelser som for ordinære nærmiljøanlegg (se over). Det stilles noe mindre krav enn til ordinære anlegg, som for eksempel at kommunen ikke behøver å ta det inn i den kommunale planen. Samlet tilskudd kan ikke overstige 50 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til kr Tilskuddet er en del av rammen for tilskuddet til idrettsanlegg i kommunene. Se punkt 5. Se punkt 10.1 Ordinære nærmiljøanlegg. 14

15 11. Skoleanlegg Rentekompensasjon: 207 millioner kroner (etter Revidert nasjonalbudsjett 2005). (Statsbudsjettet kap. 582 post 60.) Investeringsramme: 2 milliarder kroner Rentekompensasjon og investeringsramme for skoleanlegg Rentekompensasjonen gjennom Husbanken skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene, over en 8 års periode, kan foreta investeringer for i alt 15 milliarder kroner. Ordningen skal stimulere til å oppføre, rehabilitere, oppruste og tilrettelegge skolebygg. Den skal bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring får gode læringsforhold. Også skolens uteanlegg, inkludert idrettshall og svømmebasseng, omfattes av ordningen. Bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede er vektlagt. Husbanken har i perioden fått tildelt midler for rentekompensasjon til en investeringsramme for skoleanlegg på totalt 10 milliarder kroner. De årlige rammene ble brukt i sin helhet i 2003 og I søknadsskjemaet må en svare på om funksjonshemmedes behov er ivaretatt. For å bidra til at midlene blir utnyttet på en best mulig måte, er det etablert en egen rådgivningstjeneste for skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har oppdraget med å utvikle denne tjenesten. Et nettsted med egen svartjeneste finnes. Se Skoleanlegg nasjonal rådgivningstjeneste. I Husbanken er det regionkontorene som gir nærmere opplysninger om regelverk og søknad. Se nettstedet til Husbanken, 15

16 12. Studentboliger Ca 120 millioner kroner Tilskudd til studentboliger Tilskuddsordningen skal sikre etablering av boliger for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og være et supplement til det private boligmarkedet. Det kan gis tilskudd til oppføring av studentboliger og kjøp og ombygging av eksisterende bygningsmasse til studentboliger. Studiestedet skal ha et tilfredsstillende tilbud av universelt utformede boliger tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne. Den enkelte studentsamskipnad må vurdere behovet for slike boliger og i forbindelse med godkjenning av forprosjektet skal studentsamskipnadene godtgjøre at de har et tilfredsstillende tilbud. Dersom det eksisterer et udekket behov for boliger tilrettelagt for funksjonshemmede og prosjektet ikke bidrar til å øke, kan Husbanken avslå søknaden. Det gis et fast tilskudd pr hybelenhet på maks kroner i Oslo, Bergen og Trondheim og kroner i landet for øvrig. Tilskudd kan gis til studentsamskipnader og studentboligstiftelser som er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet. Utdannings- og forskningsdepartementet fordeler midlene og Husbanken behandler søknadene og gir tilsagn om tilskudd. Søknaden sendes Utdannings- og forskningsdepartementet med kopi til Husbanken innen 1. november året før budsjetterminen som søknaden omhandler. Mer detaljert informasjon på nettstedet til Utdannings- og forskningsdepartementet, og Husbanken, Prosjekter som har fått tilskudd kan fullfinansieres med lån i Husbanken Lån til studentboliger Se punkt 2.1 Lån til boliger, som også omfatter studentboliger. 16

17 13. Universell utforming og tilgjengelighet for alle 19,4 millioner kroner (Statsbudsjettet kap post 80). Stimuleringsmidler knyttet til Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming Formålet med stimuleringsmidlene er å støtte tiltak i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder ( ). Midlene er knyttet til tilskuddsordningen under punkt 13.1, samtidig som deler av midlene er knyttet til egne tiltak, se punktene13.2 og 13.3, eller er samordnet med og forsterker andre tilskuddsordninger under Miljøverndepartementet, se punktene 3, 4 og Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle Ordningen skal stimulere til nye løsninger for at produkter, byggverk og uteområder blir utformet slik at de skal kunne brukes av alle, også funksjonshemmede. Dette er i tråd med de politiske intensjonene som er nedfelt i Stortingsmelding 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Målgruppen er offentlige og private instanser og organisasjoner som vil sette i verk tiltak for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede. Det kan i særskilte tilfeller gis støtte til internasjonalt samarbeid. Søknader fra næringsliv og organisasjoner vil bli vektlagt når de samarbeider med kommunene. Informasjon om ordningen i rundskriv fra Miljøverndepartementet T-1/04 «Tilskotsordningar for 2005». Se nettstedet til Miljøverndepartementet, Søknadsfristen var 1. mars Tilskudd gjennom Husbanken til å fjerne 100 alvorlige hindringer Ordningen er en del av Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder, tiltak BU 29. Den forvaltes av Husbanken. Formålet med ordningen er å fjerne hindringer som representerer alvorlige begrensninger for personer med nedsatt funksjonsevne, motivere kommunene til å avklare hvilke tilgjengelighetsproblemer som finnes og prioritere mellom dem. Det vil bli lagt til grunn at tiltakene som det søkes om midler til er politisk forankret i kommunen og at brukerorganisasjonene deltar i prosessen. Søknaden vedlegges et budsjett med en finansieringsplan der bidrag fra kommunen og eventuelle andre prosjektdeltakere fremgår. Størrelsen på egenandeler vil avhenge av prosjektets kostnader, men det legges opp til en vesentlig tilskuddsdel i de prosjekter som får tilsagn. Tiltak som gjeldende lover og forskrifter eksplisitt pålegger kommunene å ta hånd om, vil i utgangspunktet ikke bli prioritert. Finansieringsordningen vil gå over fem år. Det vil bli gitt finansieringsstøtte til rundt 20 tiltak hvert år. 17

18 14. Uterom i bomiljøer 3,3 millioner kroner (Statsbudsjettet kap post 80). Søknadsfrist for 2005 er 31. august. Tiltak som får tilskudd i 2005 må kunne gjennomføres i løpet av året. Eget søknadsskjema fås ved henvendelse til Husbanken. Ytterligere informasjon om ordningen finnes på Husbankens nettsider, Tilskudd til styrking av universell utforming i kommunal virksomhet Ordningen er en del av Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder, tiltak BU 31. Formålet med ordningen er å fremme universell utforming som strategi i kommunens virksomheter. Det legges særlig vekt på koplingen mellom kommunal planlegging og utnytting av tilgjengelige økonomiske virkemidler. Det vil bli lagt vekt på hvordan kommunene legger vekt på universell utforming i mål og strategier, gjennom medvirkning og samarbeid og formidling av resultater. Det vil bli gitt tilskudd til et begrenset antall pilotkommuner. Ordningen vil gjelde hele handlingsplanperioden. 1,7 millioner kroner (Statsbudsjettet kap post 80) Lån til uterom i bomiljøer Det nye grunnlånet til Husbanken ble introdusert 1. juli Lånet skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse og universell utforming vil bli vektlagt som et kvalitetskriterium. Dette gjelder også universelt utformede uterom. En del av lånerammen i Husbanken. Grunnlånet kan søkes av enkeltpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskaper og stiftelser. Nærmere opplysninger gis i Husbanken og ved alle deres regionkontor. Se nettstedet Informasjon om ordningen på Miljøverndepartementets nettsted under Det er et begrenset antall kommuner som har anledning til å søke i Søknadsfrist er 1. oktober

19

20 Deltasenteret IS-1288