Bergen & Omland Havnevesen søknad om tillatelse til mudring

Transkript

1 Fylkesmannen i Hordaland Miljøvernavdelingen Bergen, Postboks Bergen Att: Kjell Kvingedal Bergen & Omland Havnevesen søknad om tillatelse til mudring På vegne av Bergen & Omland Havnevesen (BOH) søkes herved om tillatelse til mudring langs kaifot Frieleneskai. Dette området er karakterisert gjennom Bergen Havn prosjektet ( ) «Tiltaksplan fase 2». BOH ønsker å foreta vedlikeholdsmudring for å bedre seilingsdybden. Dette for å unngå skader på skipene som skal anløpe kaien i løpet av sommeren. Mudringen ønskes ferdig utført 1. mai Generell informasjon Norconsult AS ved Trond Hanssen er blitt bedt om å bistå BOH i å søke Fylkesmannen om tillatelse til å foreta vedlikeholdsmudringen på Frieleneskaien i Puddefjorden, Figur 1. Søk i natur- og kulturminne databasen viser ingen rødlistearter eller kulturminner innenfor mudringsområdet. Ved sørsiden av Puddefjord bruen vises det et funnsted av truede rødliste art som kan bli berørt, Figur 2. Tiltaket vil berøre kaifronten langs Frieleneskaien. Følgende gårds- og bruksnummer i ytre Vågen, Bergen kommune blir berørt; Gnr. 164 Bnr. 1. Frieleneskaien Figur 1. Oversiktskart 1:50000, Frieleneskaien. N Norconsult Bergen Valkendorfsgt. 6 Postboks 1199, Sentrum 5811 BERGEN Tlf. : Fax: Foretaksregister: Hovedkontor: Vestfjordgt Sandvika

2 2 Figur 2. resultat fra søk i natur- og kulturminne database. Miljøundersøkelse Det ble tatt 2 prøver for kornfordelingsanalyse og miljøgifter på sjøbunnen utenfor Frieleneskaien, 24. februar 2014, Figur 3 Frieleneskaien Figur 3. Detaljkart Frieleneskaien, 1:1000. N

3 3 Prøveresultatene viser at sedimentene i arealet som skal mudres er forurenset. Sedimentene viser høye verdier av TBT som er en vannløselig forbinding som forventes i sediment porevannet og som forventes å spre under virvling av sedimentene. Det skal derfor benyttes en mekanisk mudringsmetodikk med bakgraver pluss lokk for å hindre virvling av sediment under mudringen. Virvlingen forventes å unngå på denne måten fordi sedimentene på bunnen består i % av grove masser og stein som virvles ikke opp når de blir berørt. For øvrig har sedimentene tilstandsklassen IV (= Dårlig) for PAH men ikke overskrider farlig avfallsgrensen, se på vedlegg 1 for en utvidet beskrivelse an analyseresultatene. Sedimentene inneholder 0,7 % organisk stoff. Opp mudrede masser transporteres til egnet deponi og dermed søkes det ikke om tillatelse til dumping i forbindelse med tiltaket. Massene er tenkt levert til Fana Stein & Gjenvinning AS. Siden massene inneholder TBT er det ikke mulig å drive avvanning under mudringstiltaket og avvanningen må utføres på deponi. Det skal kommuniseres tidlig og tydelig til den deponi ansvarlige person (Kvalitets og Miljøleder) at kunden trenger hjelp og påvisning på deponiet til avvanning av massene. Ingen av prøvene tatt langs Frieleneskaien inneholder miljøgifter i konsentrasjoner som overskrider konsesjonen til mottaket (vedlegg 2 1 ) eller TOC verdier over 5 %. Plassering av tiltak, mudringsdypt og -mengder Plassering av tiltak vises i Figur 3 Kartunderlag er Bergenskart. Tiltakets UTM-koordinater for tiltaket vises i Tabell 1. Formålet med tiltaket er å opprettholde en fri seilingsdybde for dypgående skip på minimum 9,2 meter. Mudringsarbeidet begynner ca. 2 meter ut fra kaien og tiltaksområdet er i størrelsesorden 0-5 m. Dette vil si at området utgjør m langs Frieleneskaien i en bredde varierende fra 0-5 m fra kaikant. Det vil ikke være nødvendig å mudre over hele området som har et areal på omtrent 1050 m 2 tilsammen. Massene som skal mudres ligger i rygger og er stedvis fordelt over de avmerkede arealene. Sted UTM-X sone 32 UTM-Y sone 32 Lengde/brede Ønsket dybden Total Areal (m 2 ) Frieleneskaien L Ca.200m-210m 9,2 m. Maks Tabell 1, Koordinater, arealer og dybdene for mudringstiltak Nearshore Survey AS har foretatt oppmåling av sjøbunnen den 5. september 2013 ved hjelp av ekkolodd utstyr (vedlegg 3). Dybden i dag langs Frieleneskaien varierer fra 6,2 8,7 meter og skal mudres til 9,2 meter, BOH har estimert at omtrent 385m 3 skal fjernes. Tilttaksmetode Fjerning av massen gjennomføres med gravemaskin på mudringslekter eller fra kaien ved hjelp av en GPS-styrt gravemaskin med ekstra lang arm, som kan grave med stor presisjon. Som tiltak for å forhindre at forurensede sedimenter lekkes ut av bunnen på lekteren legges det et lag filterduk i bunnen som dekkes med et tykt lag fin sand. Sandlaget fungerer som filter i tilfelle av lekkasjer og som avgrensning mot sedimentene. Når muddermassene er gravd ut, skal også sanden graves ut for transport til godkjent mottak. Lastebil med tette karmer skal dekkes til med presenning. Fugeskum brukes i karmskøyter ved behov for ytterligere tetting. Når sediment tas opp fra sjøbunnen er sedimentene iht. forurensningslovverket kategorisert som næringsavfall, og skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte, jf. forurensningsloven 32. Det foreligger ingen plan om gjenbruk av disse massene. Disse massene er karakterisert gjennom resente undersøkelser (vedlegg 1). Denne dokumentasjonen skal brukes ved leveranse av massene til godkjent mottak. Dersom mottak krever ytterliggere karakteriseringer av muddermassene vil dette kreve mellomlagring i en vanntett kontainer før deponering. Dette skal avklares i forkant av anleggsarbeid. 1 TBT ikke er etablert i tabell 2 av veilederen TA-2553 og grenseverdien blir gitt i tabell 8b vedlegg B av samme veilederen. 2 Arealer som skal mudres er oppstykket og kan ikke vises på fornuftig måte i kart. Derfor vises det til det totale arealet der tiltak vurderes gjennomført. Selve tiltakene vil berøre vesentlig mindre arealer.

4 4 Tilleggsopplysninger - Framtidig teknisk løsning Selv om "ryggen" av løsmasser nå fjernes, vil problemet dukke opp igjen med mindre det settes inn tiltak for å hindre utvasking av masser langs kaifoten. Etter at massene er fjernet og tilstrekkelig dybde oppnådd, er det for BOH foreslått at det legges ut et lag pukk inntil kaifoten og at et lite stykke opp på kaifot det monteres betongmadrasser som erosjonssikring langs hele kailinjen for å hindre videre løsmasseflukt. Nødvendig avstand ut fra kailinjen vil være i størrelsesorden 8-10 meter. Mulig fare for forurensning Den generelle forurensningssituasjonen i Bergen havn er dokumentert gjennom bl.a. "Tiltaksplan, fase II", en rapport bestilt av Statens Forurensningstilsyn, datert som inngår i «Bergen Havn prosjekt». TBT-forurensninger og i noen grad PAH-forurensninger har trolig sitt opphav i forbindelse med skipstrafikk. Øvrige forurensninger har trolig hatt sitt opphav på land og ble påført havneområdet via avløp fra byplanen. Mens mye av kloakkanlegget i sentrum nå er håndtert av et renseanlegg, finnes det trolig fortsatt noen ukontrollerte utslipp. Avløp fra overvannsanlegg i Bergen er fortsatt en kilde til forurensning i Bergen havn generelt. Ut over dette er det ikke kjent om det foreligger utslippstillatelser for annen forurensende virksomhet i nærheten til tiltaksområdet. Tiltaket nå ble vurdert i forhold til spredning til det ytre miljøet i Bergen Havn. Resultatene er vedlagt, vedlegg 1. Det er utarbeidet flere tiltak for å hindre spredning av miljøgifter under mudringstiltak og under transport til deponi. På vegne av Bergen & Omland Havnevesen takker vi for at denne søknaden vurderes. Saken er svært viktig for Bergen & Omland Havnevesen. Seilingsdybden langs Festningskaien er avgjørende for avvikling av anmeldte skipsanløp. Kopi av den søknaden er sendt: Sjøfartsmuseet v/ Eirik Søyland; Bergen Havn prosjekt v/håkon Kryvi; Bergen Kommune, Byrådsavdeling for Klima og Miljø v/per Vikse; COWI v/oddmund Soldal; Riksantikvaren v/hanne Merete Moldung. Med hilsen Norconsult AS, Bergen Joyce Wakker, på vegne av Trond H.Hanssen Vedlegg 1: Rapport Miljøteknisk undersøkelse, fagnotat, J. Wakker v/norconsult, 31. mars Vedlegg 2: Konsesjonen Fana Stein og Gjenvinning AS Vedlegg 3: Ekkolydundersøkelse av bunndypt, Nearshore Survey AS, Dokumentet er utarbeidet av Joyce Wakker og kontrollert av Gaute Salomonsen

5 Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag Innleiande informasjon Mudring og disponering av massar og materialar i sjø og vassdrag er regulert av forureiningsforskrifta kapittel 22. Mudring og disponering av masser og materialer i sjø og vassdrag. Tiltak i sjø og vassdrag som kan føre til nemneverdig skade eller ulempe for miljøet, men som ikkje er regulert etter forskrifta, treng handsaming direkte etter forureiningslova. Alle tiltak i sjø og vassdrag som er omfatta av forureiningslova eller forureiningsforskrifta treng løyve frå forureiningsstyresmaktene. Løyve kan bli gitt etter søknad til Fylkesmannen. Andre tiltak i sjø og vassdrag treng handsaming av kommunen etter plan-og bygningslova. Uttak av skjelsand er ikkje rekna som mudring og er regulert av Fylkeskommunen etter kontinentalsokkellova. Søknadsskjema kan nyttast for følgjande tiltak: Mudring i sjø eller vassdrag Dumping i sjø eller vassdrag Utfylling i sjø eller vassdrag Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Rettleiing til utfylling står inne i skjemaet. Søknaden må vere fullstendig før den vert handsama. Det inkluderer vedlegg som for eksempel uttale og vedtak frå andre styresmakter og interessentar. De er sjølv ansvarleg for å ivareta dei privatrettslege tilhøva. Reglar for handsaming etter forureiningslova og tilhøyrande forskrifter finner de i 36 i forureiningsforskrifta. Søknaden må sendast på offentleg høyring. Vanlig høyringsfrist er 4 veker. Fleire av tiltaka treng også løyve frå hamnestyresmaktene. Fylkesmannen tek gebyr for arbeidet med løyve og kontroll. Reglane for dette er gitt i forureiningsforskrifta kapittel 39. Gebyr til Statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

6 Søknadsskjemaet består av fleire delar der de kan gje informasjon om følgjande: 1. Generell informasjon 2. Andre samfunnsinteresser 3. Mudring i sjø eller vassdrag 4. Dumping i sjø eller vassdrag 5. Utfylling i sjø eller vassdrag 6. Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag 7. Underskrift og vedleggsliste Dersom søknaden gjeld fleire lokalitetar må den delen av skjemaet som tiltaket omfattar fyllast ut for kvar einskild lokalitet. Lover og forskrifter Forureiningslova, kapittel 3 Forureiningsforskrifta, kapittel 22 Forureiningsforskrifta kapittel 36 Forureiningsforskrifta kapittel 39 Rettleiarar frå Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif) TA-2960/2012 Veileder for håndtering av sedimenter TA-2802/2011 Veileder for risikovurdering av forurensede sediment TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann TA-1468/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann TA-2143/2005 Veiledende testprogram til bruk for tildekking av forurensede sedimenter Norsk standard NS 9420 Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåking og kartlegging NS-EN ISO 5667 Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004) NS-EN ISO Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2005) 2

7 1. Generell informasjon 1.1 Informasjon om søker Namn på tiltakshavar Organisasjonsnr. Bergen og Omland Havnevesen Postadresse Postboks BERGEN Besøksadresse Nøstegaten BERGEN Fakturaadresse Postboks Bergen Telefon E-post Kontaktperson, eventuelt ansvarleg søkjer/ konsulent Bergen og omland Hanevesen, Klem og Norconsult AS v/trond Helge Hanssen Telefon Trond Helge Hanssen : / E-post Trond.Helge.Hanssen@norconsult.com 1.2 Søknaden gjeld Kapittel 3 til 6 skal de fylle ut for kvar einskild lokalitet. Type tiltak x Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3 Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4 Utfylling over forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel 5 Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel Anleggsperiode Av omsyn til dyre- og fugleliv, samt friluftslivsinteresser, gis det normalt ikkje løyve til tiltak i sjø i perioden 15. mai- 15. september. Tidsintervall for når de skal utføre tiltaket og eventuelle merknadar: Arbeidet er planlagt å være ferdig 1. mai Miljømål Miljømåla for område skal vere førande for tiltak uavhengig av tiltakets føremål. Les meir om miljømål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Miljømål som er sett for området: Forurensninger i sedimentene skal gi spredning av miljøgifter til nærliggende sjøområde hvis sedimentene blir om rørt, se vedlegg 1 for mer informasjon. Det ble derfor valgt en bakgraver med lokk som mudringsutstyr som gir minst mulig omrøring. Det blir ikke benyttet siltgardin. Transport og 3

8 deponering av muddermassene skal skje på forsvarlig vis iht. beskrivelsen i søknaden. Avvanning skal skje hos deponi. 1.5 Tiltaksmål Tiltaksmåla skal gje ei konkret målsetting for utføring av tiltaket og må vere i tråd med miljømål for området. Tiltaksmåla dannar grunnlag for kontroll med gjennomføring(sluttkontroll) av tiltaket. Les meir om tiltaksmål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål. Tiltaksmål som er sett for arbeidet: Formålet er å opprettholde en fri seilingsdybde for dypgående skip der tiltaksmålet er at vanndybden skal minimum være på 9,2 meter, målt på middelvann. 2. Andre samfunnsinteresser 2.1 Plan for informasjon og medverking Trong for ein slik plan avhenger av storleiken på tiltaket og potensielt konfliktnivå. Meir informasjon finn de i vedlegg III i TA-2960/2012. Har de utarbeida ein plan som involverer formelle partar og andre interessentar? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.2 Allmenne brukarinteresser Dersom det er kjente allmenne brukarinteressar knytt til lokaliteten eller nærområda, korleis kan desse bli påverka av tiltaket? Frieleneskaien ligger innenfor gjerdet av Terminal området og er ikke åpen for almenferdsel. Området skal sikres under anleggsarbeid. 2.3 Eigedomar som kan verte påverka Eigar Gnr./ bnr. Bergen kommune 164/1 Merknadar Innenfor gjerdet av Terminal Området 2.4 Planstatus Tiltak i sjø må vere vurdert i høve til plan- og bygningslova og det kan være naudsynt med eiga handsaming etter denne lova. Kommunal planstatus til dei aktuelle lokalitetane: Reg.plan på grunnen, område Har de innhenta uttale/vedtak frå kommunen? Ja Vedlegg nr. x Nei 4

9 2.5 Naturomsyn Naturverdiar kan verte påverka av tiltaket. Les meir om dette i TA-2960/2012, vedlegg IV-Naturhensyn. Eventuelle naturverdiar som er knytt til lokaliteten eller nærområda som kan verte påverka: Søk i Naturbase viser et finnested av rødliste art fiskemåker (jf. Risikovurdering kap 1.2) Se søknadsbrev. 2.6 Fiskerinæring Tiltak i sjø kan øydeleggje fiskeområder og gyte- og oppvekstområder for fisk. Har de innhenta uttale frå Fiskeridirektoratet og lokalt fiskarlag? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.7 Kulturminne Tiltak i sjø kan øydeleggje kulturminner. Har de innhenta uttale frå Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.8 Hamner og farvatn Tiltak som kan vere til hinder for eller hindra anna bruk eller ferdsel må også handsamast etter hamne- og farvasslova. Kommunen er myndigheit innafor områda der kommunen har planmyndigheit etter plan- og bygningslova, dvs. 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Unntaket er hovud- og bi-leier som er fastsett i farleiforskrifta kor Kystverket er styresmakt. Har de løyve frå kommunal hamnemyndighet eller kystverkets regionkontor? Ja Vedlegg nr. x Nei 2.9 Konstruksjonar på sjøbotn Er det rør, kablar eller andre konstruksjonar på sjøbotnen i området? Ja* *Utfyllande opplysningar om konstruksjonen (eks. plassering og eigarforhold): Eventuelle kabeltraseer skal undersøkes av entreprenøren før tiltaket igangsettes, forholdene er ukjent. Nei 5

10 3. Mudring i sjø eller vassdrag 3.1 Lokalitet for mudring Uttak av skjelsand vert ikkje rekna som mudring. Stadnamn Frieleneskaien Kommune Bergen Gnr./bnr. 164/1 Grunneigar Bergen Kommune 3.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Søknadsbrev Detaljert kart vedlegg nr. søknadsbrev Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: Formålet er å opprettholde en fri seilingsdybde for dypgående skip der tiltaksmålet er at vanndybden skal minimum være på 9,2 meter, målt på middelvann. 3.4 Omfanget av tiltaket Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på mudringsstaden (djupneintervall) 6,2-8,7 m Omfanget av tiltaket: Liten tiltak ift. muddervolum Djupt de skal mudre 0,5-3,0 m Arealet de skal mudre 1050 m 2 Mengde de skal mudre (volum) 385 m Mudringsmetode Forklar korleis de skal utføre mudringa og gje greie for val av metode (for eksempel grabb, gravemaskin, skuff, pumpe, sugeutstyr el.): Det er planlagt å benytte bakgraver med hydraulisk lokk med minst mulig omrøring av sedimentene når de hentes opp. Vann søyle blir pga. lokken beskyttet fra kontakt med forurensete sedimenter. Mer info i søknadsbrev. 6

11 3.6 Disponering av massane Reinsing/ handtering Dumping/ deponering i sjø Deponering i sjøkanten Deponering på land x Anna Planlagt disponeringsløysning: Forurensete masser transporteres til Fana Stein & Gjenvinning deponi. Planlagt transportmetode: Lastebil med tette karmer skal dekkes til med presenning. Avvanning planlegges å utføre på deponi. 3.7 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: Massene på sjøbunnen består mest av grus og sand. En liten fraksjon består av silt. Massene har vært virvlet opp, snudd og utsatt for utvasking adskillige ganger og samlet i rygg. Propell strøm er sterkeste påvirkning i normal drift. Som avbøtende tiltak for å forhindre at forurensede sedimenter lekkes ut av bunnen på lekteren legges det et lag filterduk i bunnen som dekkes med et tykt lag fin sand. Sandlaget fungerer som filter i tilfelle av lekkasjer og som avgrensning mot sedimentene. 3.8 Kornfordelinga i sedimenta Stein Grus Sand Silt Skjelsand Anna Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: For øvrig mye stein, glass og grov avfall i prøveområdet Frieleneskai, se på bildene i vedlegg Aktive og historiske kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, f. eks slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: Området er påvirket av havindustri Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden 2 stk. (merk på vedlagt detaljkart) Analyseoversikt- vedlegg nr. 1 7

12 3.11 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: Sedimentene langs Frieleneskaien er sterk forurenset med TBT og moderat til sterk forurenset med tungmetaller, PAH og PCB i tilstandsklasser 3 til 5 i likhet med store deler av Puddefjorden. Dette er en kjent og utbredt problemstilling som berører hele Bergenshavn Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: Muddermasser fjernes og vil utgjøre en risiko i sediment miljøet på tiltaksområdet fremover (deponeres på land). Sikringstiltak (avvanning på deponi, det legges et lag filterduk i bunnen fra lekteren som dekkes med et tykt lag fin sand) skal ivareta miljøet under tiltak. Gjenliggende sedimenter vil bli undersøkt og risikovurdert når tiltaket er avsluttet (inngår i sluttkontroll) Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: Det blir forventet forholdvis lite partikkelspredning under graving. For å redusere risiko på lekkasje fra lekteren blir bunnen av lekteren dekket av med duk og sand. For å redusere risiko på spredning av TBT blir det valgt bakgraver med lokk og foregår av vanningen på deponi og holdes tiltaksperioden til et minimum Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. x Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. x Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: Det forventes ikke spredning av partikler. Entreprenøren skal lage en overvåkingsplan for visuelt overvåking og turbiditetsmåling på hand, ca. 1 m over bunnen i oppstarten av mudringen. 8

13 4. Dumping i sjø eller vassdrag 4.1 Lokalitet for dumping Stadnamn Kommune Ikke aktuelt Gnr./bnr. Grunneigar 4.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 4.3 Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: 4.4 Omfang av tiltaket Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på staden (djupneintervall) m Arealet som vert påverka av dumpinga m 2 Omfanget av tiltaket og type massar de skal dumpe: Mengde de skal dumpe(volum) m Metode Forklar korleis de skal utføre dumpinga og grei ut om val av metode: 4.6 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: 9

14 4.7 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: 4.8 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 4.9 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: 4.10 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/20121, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 4.11 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 4.12 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 10

15 5. Utfylling i sjø eller vassdrag 5.1 Lokalitet for utfylling Stadnamn Kommune Ikke aktuelt Gnr./bnr. Grunneigar 5.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 5.3 Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket: 5.4 Omfanget av utfyllinga Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på utfyllingsstaden (djupneintervall) m Omfanget av tiltaket: Areal som vert dekka av utfyllinga (fyllingsfot) m 2 Mengde masser de skal nytte (volum) m Utfyllingsmetode Forklar korleis de skal utføre utfyllinga (for eksempel lastebil, lekter frå sjø), type fyllingsmassar og grei ut om val av metode: 11

16 5.6 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten: 5.7 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: 5.8 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 5.9 Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden Analyseoversikt- vedlegg nr. stk. (merk på vedlagt detaljkart) 5.10 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: 5.11 Tildekkingsrettleiar TA-2143/2005 Rettleiar for gransking og dokumentasjon av eigenskapane til materialar av geologisk opphav som skal brukast over forureina, marine sedimenter. Resultat av vurderinga etter tildekkingsrettleiaren: 5.12 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2 Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 12

17 5.13 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 5.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 13

18 6. Tildekking av forureina sedimenter i sjø eller vassdrag 6.1 Lokalitet for tildekking Gjeld berre søknader der formålet med tiltaket er å dekke til forureina sedimenter. Stadnamn Kommune Foreløpig uaktuelt Gnr./bnr. Grunneigar 6.2 Kart og stadfesting De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1: og detaljkart 1: Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar. Oversiktskart vedlegg nr. Detaljert kart vedlegg nr. UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten Sone belte Nord (7 siffer) Aust (6 siffer) 6.3 Bakgrunnen for tiltaket Bakgrunnen for tiltaket: 6.4 Kjelder til forureining Eksisterande og tidligare verksemd som kan føra til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd: 6.5 Kornfordelinga i sedimenta Vis fordeling av innhald (%) Eventuelle kommentarar: Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna 14

19 6.6 Miljøgransking, prøvetaking og analysar Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finner de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII Undersøkelser og overvåkning. Tal på prøvepunkt på staden Analyseoversikt- vedlegg nr. stk. (merk på vedlagt detaljkart) 6.7 Forureiningstilhøva på staden Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007: 6.8 Omfanget av tildekkinga Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden. Djupne på staden (djupneintervall) m Omfanget av tiltaket: Arealet som blir dekkja til m 2 Mengde masser de skal nytte (volum) m 3 Tjukkleik på tildekkinga m 6.9 Tildekkingsmateriale De finn rettleiing om korleis de kan vurdere om massane er egne for tildekking av forureina sedimenter i TA-2143/2005 Vurdering av tildekkingsmateriale: 6.10 Tildekkingsmetoden Forklar korleis de skal utføre tildekkinga og grei ut om val av metode: 6.11 Strøm- og botntilhøva på lokaliteten Grei ut om strøm- og botntilhøva og sediment på lokaliteten, og om korleis de vil tilpasse tildekkinga til dette: 15

20 6.12 Risikovurdering Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2- Forundersøkelser og risikovurdering. Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet: 6.13 Avbøtande tiltak Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering. Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing: 6.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5-7 i rettleiar TA-2960/2012. Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei* *Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll: 16

21 Underskrift Dato Stad: Bergen Underskrift: Vedleggsoversikt Nr Innhald Lokalitet nr. 1 Rapport Miljøteknisk undersøkelse, fagnotat, J. Wakker v/norconsult, 31. mars Konsesjonsgrenser Fana Stein & Gjenvinning AS 3 Ekkolydundersøkelse av bunndypt, Nearshore Survey AS,

22 Bergen Havn og Omland Havnevesen Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.:

23 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 A Miljøteksnisk sedimentundersøkelse JOCWA GRS JOCWA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Click here to enter text. n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 2 av 15

24 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 Innhold 1 Innledning prøvetaking 5 2 Håndtering av prøvene og resultatene Kjemiske egenskaper-resultater Kornfordelingen - resultater 10 3 Vurdering av resultatene Tungmetaller PAH Klororganiske stoff TBT Oppsummering 12 4 Risikovurdering Spredningsrisiko Partikler Porevann Tiltak for å redusere miljørisikoen Avhending av masser Etterkant undersøkelse 14 5 Referanser 15 n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 3 av 15

25 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 Sammendrag Bergen og Omland Havnevesen (BOH) ønsker å foreta vedlikeholdsmudring langs Frieleneskai i Puddefjorden. Tiltaksområdet er utsatt for kraftig propellerosjon som har generert en 2-3 m høy rygg med løsmasser og store steiner 2-3 m fra kaifronten og deler av dette skal fjernes. Norconsult har på oppdrag fra BOH foretatt prøvetaking av sediment i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltaket. Forurensninger er påvist i konsentrasjoner som overskrider tilstandsklasse 2. Tiltak for å redusere eventuelle negative konsekvenser forbundet med spredning av disse miljøgiftene til det ytre miljøet under mudringstiltak er derfor blitt vurdert. TBT og kvikksølv som er de 2 viktigste forurensningene (tilstandskalsse 5) i forhold til sedimentenes kvalitet er forholdsvis lettløselige. Bruk av en siltgardin for å hindre spredning av disse stoffene vil således ikke være effektivt. Siden det viktigste momentet i forhold til spredning av TBT og kvikksølv er å begrense oppvirvling av sedimentene under mudring, anbefales bruk av en bakgraver med lokk. Bruk av denne teknikken vil også medføre vesentlig mindre partikkeltransport og således spredning av de partikkelbunnede forurensningene. I tillegg bør tiltaksperioden holdes til et minimum. Med utgangspunkt i våre vurderinger vil en siltgardin, samt overvåking under og etter mudringsprosessen, ikke være nødvendig, men vi gjør oppmerksom på at Fylkesmannen, som forurensningsmyndighet i slike saker, kan stille flere krav. n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 4 av 15

26 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 1 Innledning Bergen og Omland Havnevesen (BOH) ønsker å foreta vedlikeholdsmudring langs Frieleneskaien i Puddefjorden. Tiltaksområdet er utsatt for kraftig propellerosjon som har generert en 2-3 m høy rygg med løsmasser og store steiner 2-3 m fra kaifronten og deler av dette skal fjernes. Norconsult har på oppdrag fra BOH foretatt prøvetaking av sediment i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltaket. Prøvetakingen ble utført på to områder mandag 24. februar 2014 av dykker fra IMC Diving i samarbeid med Norconsult. Deler av tiltaksområde ligger under Puddefjordsbroen som er en kjent kilde til PCB forurensing. Øvrig tilgrensende virksomhet kan karakteriseres som industrikai, trafikkert havn og verft. Områdets generelle miljømessige tilstand er dokumentert gjennom Bergen Havn prosjektet og betegnes som svært forurenset av en rekke stoff. 1.1 PRØVETAKING Frieleneskai er omtrent 210 m lang og mudringsarbeid påregnes stedvis langs kaifronten og inntil en avstand på 10 m fra kaien. I prøvetakingsplanen var området delt inn i 3 stasjoner der 4 parallelle prøver skulle tas på hver stasjon iht. veileder TA-2802 /2/. Planen måtte tilpasses forholdene på sjøbunnen som var variable og stedvis svært steinete. Prøvetaking ble styrt via live video- og kommunikasjonsoverføring fra dykker. Stasjon 1 og stasjon 2 ble ført sammen grunnet relativt lite løsmasser (Friel-1) i forhold til stein og skrot på disse områdene, se Figur 2. Stasjon 3 Prøve Friel-2 Stasjon Prøve Friel-1 Stasjon 1 Figur 1. Lokalisering av prøvetaking og blanding av prøver til analyseprøver. n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 5 av 15

27 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 Figur 2. De to øverste bildene er fra videoopptak på stasjon 1 og 2. Det nederste bildet er fra stasjon 3. n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 6 av 15

28 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 To prøver, Friel-1 og Friel-2, ble analysert for 8-metaller, PAH-16, PCB-7 og TBT, samt kornfordeling, tørrstoff og innhold av organisk karbon (TOC) hos ALS Laboratory Group Norway AS. Prøvetaking ble utført som skrapeprøver, fordi sedimentene var for grove for prøvetaking med sylinder. Bonitering ble utført punktvis. Punktene vist i Figur 3 er ikke målt inn og må betraktes som omtrentlige. Gjennomtrengelig sedimenttykkelse varierer mellom 0,2 m -1,5 m. Under bonitering var det også gjort observasjoner som tyder på at det er større mengder med finstoff på større dyp (over cm) enn ved overflaten. Prøvetaking i overflaten ga i stor grad liten oppvirvling, mens når boniteringsstang ble dratt opp var oppvirvling tydelig. Figur 3. Lokalisering av boniteringsdyp og prinsippskisse av haugen ved kaien n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 7 av 15

29 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 2 Håndtering av prøvene og resultatene Dekantering av prøvene ble utført hos ALS. Prosessen kan være en kilde til feilmåling av vanninnhold i sedimentene som synes å være lavt (15-18 %). Dette er ikke uvanlig når massene er grove. Med bakgrunn i øvrige erfaringer med slike masser er vanninnhold med stor sannsynlighet nærmere 50 %. Kornfordelingsanalysen viser at massene i stor grad består av grovere fraksjoner der 97 % er > 63µm (sand og større). Dette er i tråd med våre observasjoner, se Figur 4. Figur 4. Prøvematerial, Friel-1. n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 8 av 15

30 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A KJEMISKE EGENSKAPER-RESULTATER Prøveresultatene er vurdert og klassifisert etter grensene som er oppgitt i TA-2803 /3/, se Tabell 1. Tabell 1. Vurdering av resultatene etter TA Fargekoden er iht. TA I= Bakgrunn II= God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært Dårlig ELEMENT SAMPLE Friel-1 Sediment Friel-2 Sediment Tørrstoff (E) % 84,6 81,9 Vanninnhold % 15,4 18,1 Kornstørrelse >63 µm % 99 97,5 Kornstørrelse <2 µm % 0,057 0,137 Kornfordeling se vedl, TOC % TS 0,686 0,732 Metall As (Arsen) 4,53 6,27 Pb (Bly) 16,4 38,4 Cu (Kopper) Cr (Krom) 29,5 19,2 mg/kg TS Cd (Kadmium) 0,11 0,19 Hg (Kvikksølv) 1,4 2,02 Ni (Nikkel) 15,7 10,5 Zn (Sink) 73,5 188 PAH-16 Naftalen <10 11 Acenaftylen <10 <10 Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)antracen^ µg/kg TS Krysen^ Benso(b)fluoranten^ Benso(k)fluoranten^ Benso(a)pyren^ Dibenso(ah)antracen^ <10 17 Benso(ghi)perylen Indeno(123cd)pyren^ Sum PAH Sum PAH carcinogene^ Andre organiske forbindelser PCB 28 <0,70 <0,70 PCB 52 <0,70 0,84 PCB 101 <0,70 3,85 PCB 118 <0,70 1,92 PCB 138 µg/kg TS <0,70 8,04 PCB 153 <0,70 6,34 PCB 180 <0,70 5,23 Sum PCB-7 n.d. 26,2 Monobutyltinnkation ,2 Dibutyltinnkation Tributyltinnkation Tørrstoff (L) % 24,7 68,4 n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 9 av 15

31 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 Finfraksjonene i begge prøvene er forurensede i tilstandsklasse 5 på grunn av høye TBTkonsentrasjoner, og kvikksølv i det nordlige området (Friel-2). Andre relevante forurensninger er kobber, kvikksølv, enkelte PAH er og PCB. Sedimentene har lav TOC (0,7 %). 2.2 KORNFORDELINGEN - RESULTATER Tabell 2 viser resultatene etter kornfordelingsanalyse som er utført på Friel-1 og Friel-2. Kornfordelingskurven vises i Figur 5. Kurven viser at prøvene består av 3 % silt (<63 µm), 27 % sand (63 µm-2 mm) og 70 % grus (2 mm-32 mm). Prøve Friel-2 var litt grovere enn Friel-1. Friel-1 Sediment Friel-2 Sediment KORNFORDELING Kornstørrelse 31,5-63 mm <0,010 <0,010 Kornstørrelse 16-31,5 mm 41,7 22,4 Kornstørrelse 8-16 mm 2,65 15,6 Kornstørrelse 4-8 mm 12,5 19,7 Kornstørrelse 2-4 mm 11,9 11,9 Kornstørrelse 1-2 mm 16,1 11,7 Kornstørrelse 0,5-1 mm 9,42 7,7 Kornstørrelse 0,25-0,5 mm 3,06 4,43 % Kornstørrelse 0,125-0,25 mm 1,07 2,68 Kornstørrelse 0,063-0,125 mm 0,54 1,32 Kornstørrelse 0,032-0,063 mm 0,16 0,416 Kornstørrelse 0,016-0,032 mm 0,267 0,683 Kornstørrelse 0,008-0,016 mm 0,291 0,688 Kornstørrelse 0,004-0,008 mm 0,154 0,357 Kornstørrelse 0,002-0,004 mm 0,088 0,205 Kornstørrelse > 63 mm <0,010 <0,010 Tabell 2. Resultatene etter kornfordelingsanalyse n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 10 av 15

32 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 Friel-1 Friel-2 Figur 5. Kornfordelingsanalyse. n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 11 av 15

33 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 3 Vurdering av resultatene 3.1 TUNGMETALLER Nivået av tungmetaller varierer mellom de to prøvestedene og generelt er nivået i prøve Friel-1 lavere enn i prøve Friel-2. Kopper og kvikksølvkonsentrasjoner overskrider grensen mellom tilstandsklass 2 og 3 og tiltaksgrensen er således overskredet. 3.2 PAH-16 PAH-forbindelser er påvist i tilstandsklasse 3 og 4 på henholdsvis Friel-1 og Friel-2 tiltaksgrensen er således overskredet. Summen av PAH-16 var henholdsvis 891 og 1480 µg/kg som anses som lavt. 3.3 KLORORGANISKE STOFF 3.4 TBT Nivået av PCB-7 var ikke detekterbart i prøvepunkt Friel-1. På Friel-2 var PCB-konsentrasjonen i tilstandsklasse 3 og tiltaksgrensen er således overskredet. Konsentrasjonen av TBT var svært høy i begge prøver. 3.5 OPPSUMMERING Sedimentene langs Frieleneskaien er sterkt forurensede med TBT og moderat til sterk forurensede med tungmetaller, PAH og PCB i tilstandsklasser 3 til 5 i likhet med store deler av Puddefjorden. Dette er en kjent og utbredt problemstilling som berører hele Bergenshavn. n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 12 av 15

34 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 4 Risikovurdering Forurensningen som er observert overskrider tilstandsklasse 2. Tiltak for å redusere eventuelle negative konsekvenser forbundet med spredning av disse miljøgiftene til det ytre miljøet under mudringstiltak må derfor vurderes. Risiko forbundet med eventuelle miljøskader eller spredning av forurensning fra stoff i sedimentene i deres nåværende tilstand vurderes ikke (TA-2802). En overordnet plan for opprydding i Puddefjorden er under utvikling (Bergen Havn prosjekt) og det planlagte arbeidet vil ikke kunne påvirke miljøopprydding nå eller i framtiden. Utgangspunktet for denne forenklede vurderingen er at forurensningene som er påvist i sedimentene forbindes med finfraksjonen som i dette tilfellet utgjør omtrent 3 % av løsmassenes volum. Store mengder med stein og avfall skal også fjernes og er ikke tatt med i dette volumestimatet. Dvs. finfraksjonen vil utgjøre en langt mindre del enn disse 3 %. Vi gjør oppmerksom på at Fylkesmannen, som forurensningsmyndighet i slike saker, kan stille krav ut over det vi har foreslått under. 4.1 SPREDNINGSRISIKO Risikoen for spredning er en vurdering av tilgjengelig informasjon gjennom prøvetakingen Partikler Prøvetakingen viste at områder med sediment (sand og leire) var meget begrenset i overflaten og det meste besto av sand og grus. Det er indikasjoner fra sonderingene av at det er mere sediment under overflaten. Like vell må det antas at det al hovedsak er grove sedimenter (grus og sand) og mindre mengder finstoff. Det vurderes derfor at det er små mengder av sediment som har potensial til å bli transportert vekk fra området. Det meste vil sedimentere nært mudringsområdet. Området rundt mudringsområdet er generelt mer forurenset enn mudringsområdet, ved unntak av for TBT. Vi vurderer risikoen for uønskede miljøkonsekvenser derfor som lav Porevann De høye konsentrasjonene av TBT i sedimentet og det lave innholdet av organisk karbon indikerer høye porevanns konsentrasjoner i sedimentet. Grunnet den lave PNEC grensen for TBT er det risiko for forhøyete konsentrasjoner i et større område. 4.2 TILTAK FOR Å REDUSERE MILJØRISIKOEN Basert på den antatt lave risikoen knyttet til partikkelspredning vurderes bruk av siltgardin å ha begrenset effekt og vil kun føre til økte mengder avfall og økte kostnader. n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 13 av 15

35 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 Mudring med vanlig grabb må unngås pga. stein og skrot i sedimentet som kan føre til at grabben ikke lokker seg og alt sedimentet spres ut i vannfasen. Likeledes vil sugemudring være meget vanskelig med så mye stein og skrot. Det anbefales å bruke tett bakgraver med lokk. Denne vil spre minst sediment og porevann til vannfasen. Videre bør tiltaksperioden være så kort som mulig og ikke være i perioder med høy biologisk produksjon i resipienten eller når viktige biologiske verdier er i fjorden. Tiltaket bør overvåkes visuelt og med hand holdt turbiditets måler ca 1 meter over bunnen i oppstarten av mudringen. Det må lages en egen plan for dette. 4.3 AVHENDING AV MASSER Massene har en forurensningsgrad som gjør at massene må leveres til et godkjent mottak. Transport må foregå i tett lekter eller i tette konteinere (og være tildekket) på lastebil. Avvanning av sediment kan være problematisk grunnet de høye konsentrasjonene av TBT. Hvis det er nødvendig med av vanning før transport må det gjøres en vurdering av hvordan dette kan gjøres forsvarlig. Større stein kan siktes ut og brukes til andre formål hvis de ikke har synlige mengder sediment knyttet til seg. 4.4 ETTERKANT UNDERSØKELSE Det er vanlig at Fylkesmannen stiller krav om etterkant undersøkelse. Dette vil normalt være oppmåling av vanndyp og prøvetaking av sedimentet for å dokumentere forurensningsgraden i ny sjøbunn. n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 14 av 15

36 Miljøteknisk sedimentundersøkelse Frieleneskaien, Bergen Fagnotat Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: A01 5 Referanser 1. Miljødirektoratet, Håndtering av sedimenter, TA-2960/ Miljødirektoratet, Risikovurdering av sediment, TA-2802/ Miljødirektoratet, Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering, TA- 2803/2011 n:\514\01\ \5 arbeidsdokumenter\510 miljøsøknad\miljøsøknad frieleneskai\ks\rapport miljøteknisk undersøkels_jw.docx Side 15 av 15

37 Vedlegg2 Document

38 Konsesjonsgrenser HOVEDSIDE DEPONI STENDAFJELLET FAKTA OM FSG BILDER LENKER KONTAKT OSS Hovedside Deponi Konsesjonsgrenser KONSESJONSGRENSER GRENSEVERDIERFOR MASSERTIL DEPONI I STENDAFJELLET STOFF GRENSE RENT KLIF TIDLIGERE TILLATELSE FSG GRENSE FARLIG AVFALL Arsen < Antimon < 40 ikke gitt? Bly < Kadnium < 1, Kvikksølv < Kopper < Sink < Krom (III) < Krom (VI) < Nikkel < PCB < 0, NY TILLATELSE FSG PCBi betong < 0, ingen grense DDT < 0, PAH < [ :49:34]

39 Konsesjonsgrenser Benzo(a)pyren < 0, Alifater C8-C10 < Alifater > C10-C12< Alifater > C12-C35< DEHP 40 < 2, Dioksiner / furaner < 0, ,015 0,015 0,015 Fenol < 0, Benzen < 0, Trikloreten < 0, Farlig avfall: Forurenset jord og løsmasser Blåsesand Bygge- og riveavfall med PCB Flygeaske Totalt organisk innhold må ikke overstige 5%(målt som TOC). Fullstendig liste over konsesjonsgrenserkan fåesved henvendelsetil markedssjefroar Klubnes. Kontakt oss Om FSG Åpningstider [ :49:34]

40 Vedlegg3 Document

41 m 50m 100m PORT OF BERGEN 1/ Chart 4 of 10 - FRIELENESKAIEN 1-2 Depth = METERS Vertical reference = Chart Datum (LAT) m -2m -4m -6m -8m -10m -12m -14m -16m F RI E -6-8 LE N ESKA IE N m -20m -22m -24m -26m -28m / FR m -32m -34m -36m -38m (2 10m/ m m ) fjo rdsb P udde (B r id ge ) roen M ØHLE N PRI S K A I E N1 (M PR1) Nearshore SurveyAS Georgernes Verft Bergen, Norway Ph: Date: 27/ Checked: Halvor Mohn