Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Transkript

1 Vedlegg til: STELL AV TRACHEOSTOMI/TRAKEOSTOMI Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus 1. Hva er prosedyren/retningslinjens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt: Prosedyren skal bidra til å heve kvaliteten på pasientbehandlingen, og til lik praksis uavhengig av hvilken enhet pasienten er innlagt ved. Prosedyrens hensikt er å sikre at sykepleierne håndterer stell og fukting av trakeostomi hos voksne, selvpustende pasienter på en tilfredsstillende og skånsom måte, samt at sug av trakealkanyle utføres på en forsvarlig måte. 2. Hvilke kliniske og andre spørsmål skal prosedyren/retningslinjen svare på: Stell av tracheostomi/trakeostomi hos voksne selvpustende pasienter 3. Hvilken pasientgruppe gjelder prosedyren/retningslinjen for: Voksne, selvpustende pasienter med trakeostomi. 4. I hvilken grad representerer prosjektgruppen alle relevante faggrupper: Arbeidsgruppe: Karoline Skedsmo, fagutviklingssykepleier/msc, ØNH-sengepost, Rikshospitalet. Saskia Berdahl, tidl. fagutviklingsykepleier, MSc, avdeling for kreftbehandling, A7, Radiumhospitalet Hege Høyum, tidl. kreftsykepleier ved avdeling for kreftbehandling, A7, Radiumhospitalet Torunn Mittet, sykepleier, ØNH-sengepost, Rikshospitalet Veileder: Kjersti Stokke, fagutviklingssykepleier/msc, Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for sengeposter, Radiumhospitalet. 5. Hvilken metode er brukt for å inkludere brukernes synspunkter og ønsker i prosedyren/retningslinjen: Pasientens og brukerens synspunkter er inkludert i prosedyren ved at prosedyren er sendt til høring til Munn- og hals kreftforeningen, og innspill fra denne høringen er tatt i betraktning. Det er under utarbeidelsen av prosedyren lagt vekt på at pasientens livskvalitet skal være i fokus. Det er særlig viktig at pasientens ønsker blir vektlagt der anbefalingene mangler god dokumentasjon, og dette er det tatt høyde for ved å tilrettelegge for at ulike tilnærminger kan velges. Ved ferdigstilling av prosedyren vil det utarbeides pasientinformasjon. 6. Hvilke målgrupper har prosedyren/retningslinjen: Versjon: 1 Utarbeidet av: Godkj. av: Dato: Side 1 av 6

2 Prosedyren retter seg mot helsepersonell som arbeider med pasientgruppen ved Oslo Universitetssykehus. 7. Er prosedyren/retningslinjen utprøvd i målgruppen før publisering og på hvilken måte? Mange av anbefalingene i prosedyren bygger i stor grad på eksisterende praksis på området. Deler av prosedyren samsvarer med nivå 2 prosedyre ved ØNH-sengepost, Rikshospitalet, OUS og med praksis ved denne avdelingen og avdeling A7, Radiumhospitalet, OUS.. Ved utarbeidelse av denne prosedyren ble det blant annet innhentet ny kunnskap også basert på vitenskapelige forskningsartikler og retningslinjer. Som en konsekvens vil noen av anbefalingene føre til endringer i praksis ved nevnte avdelinger Det er også gjort praktiske tilpasninger underveis i arbeidet med prosedyren. 8. Hvilket systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag er prosedyren/retningslinjen utarbeidet på grunnlag av: Det er gjort systematisk litteratursøk etter forskningslitteratur ved bibliotekar, se egen vedlagt dokumentasjon. I utgangspunktet ble det i den første ferdigstilte versjonen av prosedyren henvist til «Praktiske Prosedyrer i Sykepleie» (PPS) flere steder i prosedyren. Anbefalingene i PPS er utformet i tråd med prinsipper for kunnskapsbasert praksis (det er gjort en systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap og det er beskrevet hvordan man kom frem til anbefalingene). Relevante punkter i PPS ble gjennomlest og kritisk vurdert av arbeidsgruppen, og ved uklarheter har redaktør vært kontaktet. Da prosedyren var lagt ut på nivå 1 i OUS og skulle legges ut på Fagprosedyrer.no ved Helsebiblioteket kom det imidlertid tilbakemeldinger om at dette ikke kunne gjøres da PPS krever at man betaler for tilgang, og ikke alle helseforetak har tilgang. Dette gjelder blant annet Helse Vest. Dette vil skape utfordringer ved et eventuelt ønske om å kunne gå gjennom litteraturen som er benyttet i prosedyren. Etter et møte med Karin Borgen hvor Kjersti Stokke og Karoline Skedsmo deltok ble det derfor besluttet at man skulle erstatte disse henvisningene med annen litteratur. Dette er derfor gjort, uten at det har ført til nevneverdige innholdsmessige endringer i prosedyren. Det er også henvist til andre kunnskapsbaserte prosedyrer. Da det er lite av forskningslitteraturen om trakeostomi som omhandler voksne, selvpustende pasienter har vi valgt å basere oss på erfaringsbasert kunnskap der det har vært et sprik mellom konsensus i gruppen og høringsinstanser, og forskningslitteraturen vi har funnet. Dette gjelder blant annet fukting av kanyle, der mye av forskningen er gjort på mekanisk-ventilerte, sederte pasienter. Når det gjelder hygiene har vi valgt på generell basis å anbefale ren håndtering i denne prosedyren. Dette avviker eksempelvis fra PPS som anbefaler steril håndtering når pasienten er innlagt på sykehus, og ren håndtering i hjemmet. Radaktør i PPS har vært kontaktet som uttrykker at de generelt legger seg på strengeste linje når det gjelder hygiene. Ren håndtering anbefales etter gjentatte vurderinger og i konsensus med Avdeling for smittevern ved OUS. Det er Versjon: 1 Utarbeidet av: Godkj. av: Dato: Side 2 av 6

3 imidlertid viktig å merke seg at spesielle hensyn må tas med tanke på å unngå kontaminering av hanskebokser og ved å benytte non-touch teknikk når sterilt utstyr berøres med rene hansker. Dette gjelder også når rengjøringsutstyr tas ut av emballasje osv. Dette for å unngå å tilføre pasienten ytterligere mikrober, tross at det berørte området og noe av utstyret ikke er sterilt. Dette er gjort i konsensus med Avdeling for smittevern ved OUS. Praksis ved ØNH Rikshospitalet, OUS har vært å rengjøre innerkanyler i springvann. I prosedyren anbefales nå rengjøring i sterilt NaCl eller sterilt vann. Dette etter anbefaling fra Avd. for smittevern grunnet mulig oppvekst av pseudomonas i springvann. Bruk av engangsinnerkanyler til Shiley har vært vurdert som et ledd i arbeidet med prosedyren for å unngå utfordringer knyttet til rengjøring, men funnet lite hensiktsmessig bl.a. fordi: - Kanylene kun finnes i ufenestrert utgave - Engangsinnerkanylene er ikke kompatible med de variantene av Shileykanyler som hyppigst benyttes ved ØNH Rikshospitalet, OUS - Hos pasienter som skal lære stell av tracheostomi med tanke på hjemreise er det hensiktsmessig at denne opplæringen begynner ved bruk av flergangsinnerkanyler på sykehus, og ikke er noe nytt som kun må gjøres hjemme. Prosedyremakerne har vært i kontakt med ulike leverandører av utstyr til stell av trakeostomi og trakealkanyler som prosedyremakerne har oversikt over. Dette har vært gjort for å avklare hvilke rengjøringsprodukter som finnes, og avklaring rundt innerkanyler. Kun et firma (så vidt prosedyregruppen har klart å avklare) leverer spesialløsninger for rengjøring av kanyler (rengjøring til Tracoe leveres av Kebomed). Detaljert informasjon om innholdet i rengjøringsløsningen har prosedyregruppen fått tilsendt og dette ble videresendt til leverandøren av Shiley (Covidien), som ikke vil uttale seg om hvorvidt dette kan benyttes til deres kanyler da de på generell basis henviser til det som står i bruksanvisningen. Prosedyregruppen har derfor gått bort i fra at denne rengjøringsløsningen kan benyttes til andre kanyler enn Tracoe. 9. Hvilke kriterier er brukt for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget: Søket ble begrenset til artikler publisert i nyere tid og bare studier som var formidlet på engelsk eller på et skandinavisk språk ble inkludert. Etter søket av eksisterende litteraturen ble tittel/abstract vurdert ut fra tematikk. Samtlige aktuelle abstrakter er gjennomlest og utvalgt etter relevans. Deretter ble gjenstående aktuelle artikler lest i fulltekst. I vurderingen og utvelgelsen av kunnskapsgrunnlaget ble AGREEinstrumentet benyttet. All litteratur ble lest og kritisk vurdert ved hjelp av sjekklister fra kunnskapssenteret Der forskningen ikke kommer med konkrete praktiske anbefalinger har arbeidsgruppen basert anbefalingene i prosedyren på konsensus, klinisk erfaring og kunnskap om praksis i inn- og utland. Versjon: 1 Utarbeidet av: Godkj. av: Dato: Side 3 av 6

4 10. Hvilken metode er brukt for å formulere anbefalingene: Der det i litteraturen er bevisstyrke (evidens) for en anbefaling, er dette fulgt. Dette er vist ved referanser i Vancouver stil. Der forskningen ikke kommer med konkrete praktiske anbefalinger har arbeidsgruppen basert anbefalingene i prosedyren på konsensus og klinisk erfaring. Prosedyren har også vært til bred høring, samt sendt spesifikt på høring til sentrale personer (se pkt 13.). Se også pkt. 8. og På hvilken måte er helsemessige fordeler, bivirkninger og risiko tatt i betraktning under utarbeidelsen av prosedyren: Det er under utarbeidelsen av prosedyren lagt vekt på at pasientens livskvalitet skal være i fokus. Det er særlig viktig at pasientens ønsker blir vektlagt der anbefalingene mangler god dokumentasjon, og dette er det tatt høyde for ved å tilrettelegge for at ulike tilnærminger kan velges. Vedr. helsemessige fordeler er det viktig at disse pasientene får lik behandling uavhengig av hvilken enhet de er innlagt ved. Vedr. risiko er de hygieniske aspektene i prosedyren gått grundig gjennom i tett samarbeid med Avd. for smittevern ved OUS. 12. På hvilken måte henger anbefalingene i prosedyren/retningslinjen sammen med kunnskapsgrunnlaget: Der det i litteraturen var evidens for en anbefaling, er som regel anbefaling fulgt. Der forskningen mangler, gjelder andre pasientgrupper eller kommer med motstridende praktiske anbefalinger har arbeidsgruppen basert anbefalingene i prosedyren på informasjon og erfaring fra praksis på feltet samt konsensus i gruppen. Ift fukting av kanyle har vi basert oss på konsensus i gruppen, eksisterende forskning og eksisterende prosedyrer og valgt å legge inn alternativer i prosedyren. 13. Hvilke eksperter utenfor prosjektgruppen har vurdert prosedyren/retningslinjen før publisering: Prosedyren er sendt til høring via helsefaglig rådgiver i alle klinikker i OUS. Etter første høringsrunde ble det holdt et påfølgende høringsmøte mellom deler av prosedyregruppen, professor Kjell Brøndbo ved ØNH, Rikshospitalet og avd. overlege Egil Lingaas og hygienesykepleier Anne Salomonsen ved Avd. for smittevern ved OUS. Prosedyren ble deretter oppdatert i tråd med konsensus på møtet. Hvilke eksperter utenfor prosjektgruppen har bidratt med hjelp/ innspill underveis i det løpende arbeidet? Åse Bratland, Overlege, onkolog, Avdeling for kreftbehandling, Fagseksjon 3, Radiumhospitalet, OUS Turid Omland, Overlege ved larynxseksjonen, ØNH-avdelingen, Rikshospitalet (gjentatte ganger involvert vedr. ulike aspekter ved prosedyren). Kjell Brøndbo, Professor ved larynxseksjonen, ØNH-avdelingen, Rikshospitalet Versjon: 1 Utarbeidet av: Godkj. av: Dato: Side 4 av 6

5 (gjentatte ganger involvert vedr. ulike aspekter ved prosedyren samt deltatt på møte med avd. for smittevern, OUS). Egil Lingaas, overlege ved Avd. for smittevern, OUS. Anne Salomonsen, hygienespl. ved Avd. for smittevern, OUS. Ron B. Mitchell, Professor of Otolaryngology and Pediatrics, UT Southwestern and Children's Medical Center Dallas. (kontaktet vedr. hygieniske aspekter ved stell/håndtering av trakeostomi). Samira Nikman, tidl. vårdutvecklare, Öron-, näs- och halskliniken Karolinska universitetssjukhuset (kontaktet flere ganger vedr. eksisterende praksis og prosedyrer ved Karolinska og hygieniske aspekter ved stell/håndtering av trakeostomi). Vibeke Irgens, tidl. fagutviklingssykepleier, ØNH-avdelingen, Haukeland universitetssykehus(involvert vedr. ulike aspekter ved prosedyren og eksisterende praksis og prosedyrer ved Haukeland). Stine Askholm Rosenberg, klinisk sygeplejespecialist, cand. cur, Øre- Næse- Halskirurgiskafd. H, Aarhus Universitetshospital (kontaktet vedr. hygieniske aspekter ved stell/håndtering av trakeostomi og eksisterende praksis og prosedyrer i Danmark). B. A. McGrath, Consultant in Anaesthesia & Critical Care, University Hospital of South Manchester. (National Clinical Advisor for Tracheostomy, NHS England UK & European Lead, Global Tracheostomy Collaborative Chair, UK National Tracheostomy Safety Project). (Kontaktet vedr. hygieniske aspekter ved stell/håndtering av trakeostomi). Mikael Næss, redaktør PPS, Cappelen Damm Akademisk. Det har også vært kontakt med ulike avdelinger i OUS for å avklare eksisterende prosedyrer og praksis (bl.a. nevrokirurgisk sengepost, postoperativ/intensiv ved Rikshospitalet). Det har i tillegg vært gjentatt kontakt med ulike leverandører av tracheostomiutstyr for å avklare hva slags utstyr som er tilgjengelig, særlig mtp rengjøring. Dette har også vært tatt opp med de utenlandske fagpersonene som har vært kontaktet. Følgende leverandører har vært kontaktet vedr. utstyr: Covidien, Atos, Ortomedic, Alere, Hounisen, Kebomed, Kapitex. 14. Beskriv prosedyren for oppdatering av prosedyren/retningslinjen: Prosedyren oppdateres i tråd med norm for Oslo universitetssykehus sitt kvalitetssystem. Senest etter 3 år, og fortløpende på bakgrunn av tilbakemeldinger og vurdering av om de må tas umiddelbart til etterretning. 15. Anbefalingene i prosedyren/retningslinjen er utformet spesifikke og entydige: Ja. 16. De ulike alternativer for håndtering av tilstanden er klart beskrevet: Ja. Versjon: 1 Utarbeidet av: Godkj. av: Dato: Side 5 av 6

6 17. Prosedyren/Retningslinjen inneholder en kortversjon av de viktigste anbefalingene: Nei. 18. Hvilke verktøy for bruk i praksis er prosedyren/retningslinjen støttet med: Det vil utarbeides pasientinformasjon når prosedyren er ferdigstilt. 19. Potensielle organisatoriske hindringer for bruk av prosedyren/retningslinjen og hvordan disse tenkes håndtert: Prosedyren må gjøres kjent på de aktuelle avdelingene. Informasjon og undervisning om prosedyren og metoden for utarbeidelse skal tilbys. 20. Potensielle kostnadsmessige implikasjoner ved å følge prosedyren/retningslinjen og hvordan dette tenkes håndtert: Det tenkes at ved at man følger denne prosedyren vil få mindre komplikasjoner og at det dermed vil være kostnadsbesparende. 21. Beskriv planen for å måle graden av etterlevelse av prosedyren/retningslinjen: Det anbefales at enheter som bruker denne prosedyren evaluerer praksis etter implementering av denne prosedyren. Dette er enhetsleders ansvar. 22. Er prosjektgruppen redaksjonelt uavhengig: Ja 23. Mulige interessekonflikter for prosjektgruppens medlemmer: Ingen kjente. Versjon: 1 Utarbeidet av: Godkj. av: Dato: Side 6 av 6