Grunnlagsdokument. Utkast pr. 29. september Nye Asker kommune

Transkript

1 Grunnlagsdokument Utkast pr. 29. september Nye Asker kommune

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING FORMÅL MED DOKUMENTET INTENSJONSAVTALEN OG FNS BÆREKRAFTSMÅL LEDELSE, ORGANISASJON OG STYRING DOKUMENTETS OPPBYGGING TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON OG LEDELSE INNLEDNING STABS- OG STØTTETJENESTER TRENDER OG UTFORDRINGER SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER PLANBEHOV FREMOVER RELEVANTE NØKKELTALL/FAKTA TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST, UNDERVISNING, KUNNSKAP INNLEDNING FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING HOVEDMÅL FOR BARN, UNGE OG DERES FAMILIER I NYE ASKER SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER PLANBEHOV FREMOVER RELEVANTE NØKKELTALL/FAKTA TJENESTEOMRÅDE HELSE, SOSIAL, OMSORG INNLEDNING FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING TRENDER OG UTFORDRINGER SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER PLANBEHOV FREMOVER RELEVANTE NØKKELTALL/FAKTA TJENESTEOMRÅDE NATUR, KULTUR, IDRETT OG FRIVILLIGHET INNLEDNING FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING TRENDER OG UTFORDRINGER STATUS NYE ASKER SATSNINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER FORUTSETNINGER FOR TJENESTEPROFIL PLANBEHOV FREMOVER TJENESTEOMRÅDE KLIMA, MILJØ OG TEKNISKE TJENESTER INNLEDNING FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING STATUS FOR TJENESTEOMRÅDET SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER KONSEKVENSER FOR TJENESTEOMRÅDET PLANBEHOV FREMOVER NAV NYE ASKER FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLINGEN... 88

3 7.2 TRENDER OG UTFORDRINGER SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER TJENESTEOMRÅDE EIENDOM FØRINGER FOR TJENESTEUTVIKLING STATUS TRENDER OG UTFORDRINGER HOVEDMÅL FOR EIENDOM I NYE ASKER SATSINGSOMRÅDER, MÅL OG STRATEGIER FORUTSETNINGER FOR TJENESTEOMRÅDET PLANBEHOV FREMOVER FORMÅLSBYGG - OVERORDNET TILSTANDSVURDERING

4 1 Innledning 1.1 Formål med dokumentet Med bakgrunn i føringene i intensjonsavtalen har rådmannen utarbeidet et grunnlagsdokument som beskriver forslag til satsingsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen i nye Asker kommune. Grunnlagsdokumentet er godt forankret i de tre kommunene gjennom bred involvering av medarbeidere, ledere og ansattrepresentanter. Grunnlagsdokumentet gir rammer og føringer for rådmannens videre arbeid med administrativ organisering. Den administrative organiseringen skal bidra til en tjenesteutvikling som sikrer likeverdige tjenester til alle innbyggere (harmonisering), riktig og god ressursbruk (ressursoptimalisering) og bedre og mer effektive tjenester (gevinstrealisering). Den administrative organiseringen skal gjenspeile den politiske organiseringen, og rådmannen vil gjøre nødvendige administrative tilpasninger når den politiske organiseringen er vedtatt. Grunnlagsdokumentet er i tillegg et innspill fra organisasjonen til det politiske arbeidet med planstrategi og kommuneplan for nye Asker kommune. Grunnlagsdokumentet legges frem for endelig politisk behandling i løpet av 1. kvartal 2018, sammen med plan for overordnet administrativ organisering. 1.2 Intensjonsavtalen og FNs bærekraftsmål Intensjonsavtalen for sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker ble vedtatt av fellesnemnda i mai Intensjonsavtalen vektlegger blant annet: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en bærekraftig og økonomisk robust kommune og et styrket lokaldemokrati. En helhetlig og samordnet samfunnsutvikling med vekt på næring, klima, samferdsel, bolig og areal og folkehelse, samt å anerkjenne frivillighetens store verdi som samfunnsbygger. En tjenesteutvikling i tråd med følgende satsingsområder: o Medborgerskap og samskaping o Forebygging og tidlig innsats o God helhet og samhandling o God kvalitet o Nødvendig kompetanse Arbeide med innovasjon for å sikre at kommunen har omstillings- og tilpasningsevne, og er i stand til å løse fremtidig samfunnsutfordringer. 1

5 Satse på digitalisering med vekt på forenkling, fornying og effektivisering. Hverdagen skal gjøres enklere for innbyggerne og næringslivet ved etablering av døgnåpen forvaltning. Kommunikasjon og informasjon er strategiske virkemidler for å nå kommunens mål og løse oppgaver på en effektiv og god måte, både innad i en ny storkommune og utad mot alle innbyggerne og samarbeidspartnerne. Kommunikasjon bør være en del av både planlegging og gjennomføring av tiltak og prosesser. Kommunens ledere har hovedansvar for å iverksette nødvendige informasjon og kommunikasjonstiltak. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen Fellesnemnda har besluttet at nye Asker kommune skal benytte bærekraftsmålene som rammeverk for samfunnsutvikling, og at disse skal legges til grunn for arbeidet med kommuneplanen. Satsingsområder, mål og strategier i grunnlagsdokumentet legger vekt på en bærekraftig samfunns- og tjenesteutvikling i tråd med bærekraftsmålene. 1.3 Ledelse, organisasjon og styring For å sikre realisering av intensjonsavtalen har rådmannen utarbeidet følgende overordnede prinsipper og føringer for arbeidet med den administrative organiseringen i nye Asker kommune: Den administrative strukturen skal samsvare med den politiske strukturen Flat struktur med to organisasjons- og fullmaktsnivåer Geografisk inndeling Tjenestene skal i hovedsak organiseres innenfor basisorganisasjonen Målgruppeorganisering og helhetlig tjenesteyting Optimalisering av ressursbruken Skille mellom forvaltning og tjenesteytelse Felles møtearena for innovasjon og kompetanseutvikling God medbestemmelse og partssamarbeid Konkurranseeksponering (bestiller/utfører) 1.4 Dokumentets oppbygging Grunnlagsdokumentet består av ett kapittel per tjenesteområde. Innenfor hvert kapittel beskrives nasjonale føringer, trender og utviklingstrekk, relevante nøkkeltall og statistikk, samt satsingsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse definerer i tillegg mål og strategier for tjenesteovergripende temaer som også gjelder de andre tjenesteområdene. 2

6 2 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse 2.1 Innledning Dette grunnlagsdokumentet beskriver satsingsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen innen Administrasjon og ledelse i nye Asker. Tjenesteområde Administrasjon og ledelse omfatter toppledelsen i kommunen, samt de administrative stabs- og støttetjenestene som inngår i sentraladministrasjonen. Dette gjelder områdene økonomi, regnskap, personal, lønn, dokumentsenter/arkiv, servicetorg, kommunikasjon, juridiske tjenester/kommuneadvokat, politisk sekretariat, innovasjonsog kunnskapssenter, kemner, anskaffelser, IKT, styring, tjenesteutvikling, innovasjon, eierstyring, samfunnssikkerhet og beredskap, strategisk samfunnsutvikling (kommuneplan, samferdsel, næring), samt medbestemmelsesordningen. Grunnlagsdokumentet er utarbeidet med bakgrunn i nasjonale føringer, samt føringer gitt i intensjonsavtalen for sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker. 2.2 Stabs- og støttetjenester Målgrupper og hovedoppdrag Kommunens hovedoppgaver er å bidra til god samfunnsutvikling, levere velferdstjenester til innbyggerne, samt legge til rette for lokaldemokratiet. Kommunens rolle er i utvikling. Dagens og fremtidens kommuner må i større grad enn tidligere involvere innbyggerne aktivt som ressurs og samarbeidspartnere gjennom satsing på medborgerskap og samskaping. Tjenestene til innbyggerne leveres av de ulike virksomhetene i kommunen. Alle virksomheter trenger administrative stabs- og støttetjenester for å understøtte sine oppgaver. I kommunesektoren skilles det gjerne mellom stabsoppgaver og støtteoppgaver. Stabsoppgaver blir definert som strategisk orienterte oppgaver, der koordinering og utviklingsrettet arbeid står sentralt. Stabsressursene jobber med tjenesteovergripende oppgaver, og skal bidra til overordnet ledelse, styring, kontroll og samfunns- og tjenesteutvikling, samt tilrettelegge for demokratiske prosesser. Staben er toppledelsens verktøy for å kunne ha tilstrekkelig trykk på de strategiske aktivitetene i kommunen. Stabsoppgaver er i nye Asker kommune forutsatt organisert i fellesavdelinger, og ikke i fagstaber innen tjenesteområdene. Støtteoppgaver blir definert som driftsrelaterte oppgaver. Støttefunksjonene skal sørge for effektiv drift av fellesoppgaver og være en servicefunksjon for alle medarbeidere og ledere i kommunen. Stabs- og støttetjenestene innen Administrasjon og ledelse har ansvar for en rekke fellesfunksjoner på vegne av hele kommunen, og skal bidra til å sikre enhetlig praksis og 3

7 samhandling i hele organisasjonen. Tjenesteområdet har dermed en viktig funksjon knyttet til å bygge ned siloer og sikre helhet og sammenheng i organisasjonen. 4

8 Stabs- og støttetjenestene arbeider primært mot fire målgrupper. Dette er illustrert i modellen under. For det første skal stabs- og støttetjenestene tilrettelegge for at de folkevalgte kan drive god politisk styring. Dette skjer blant annet gjennom utarbeidelse av gode politiske beslutningsgrunnlag og sekretariatstjenester. For det andre skal stabs- og støttetjenestene bistå rådmannen med å sikre god administrativ styring. Dette skjer blant annet gjennom utarbeidelse av helhetlige og koordinerte administrative beslutningsgrunnlag. For det tredje har stabs- og støttetjenestene en sentral rolle med å tilrettelegge for at organisasjonen for øvrig kan utøve sine oppgaver på en effektiv måte, gjennom utvikling og drift av fellesoppgaver og annen støtte til linjeorganisasjonen. Deler av stabs- og støttetjenestene yter også tjenester direkte til innbyggerne, slik som for eksempel servicetorg, kommunikasjon og dokumentsenter. Det kan være vanskelig å sette et skarpt skille mellom stabsfunksjoner og støttefunksjoner. Slik kommunene Hurum, Røyken og Asker er organisert i dag, arbeider mange av medarbeiderne i stabs- og støttetjenestene både med strategiske oppgaver og driftsrelaterte oppgaver Utviklingstrekk i offentlig og privat sektor Både private og offentlige virksomheter møter stadig større krav til en effektiv administrasjon. Det følgende gir en kort oppsummering av utviklingstrekkene knyttet til organisering av stabs- og støttetjenester i offentlig og privat sektor. Mange norske kommuner innførte ulike varianter av flat organisasjonsstruktur (tonivåmodell) på slutten av 1990-tallet eller tidlig på 2000-tallet. Flat struktur innebærer blant annet en reduksjon i antall ledernivåer, samt utstrakt delegering av ansvar og myndighet nedover i organisasjonen. Samtidig innførte mange kommuner ulike varianter av mål- og resultatstyring. 5

9 I forbindelse med overgangen fra en hierarkisk etatsmodell til en flat tonivåmodell har de fleste kommuner gjennomført en sentralisering av stabs- og støttetjenestene. Rapporten «Stab/støtte i tonivåkommuner» (IRIS og Asplan Analyse 2006) påpeker at muligheten for etablering av robuste fagmiljøer og uttak av økonomiske stordriftsfordeler har vært viktig ved omorganisering og sentralisering av stabs- og støttetjenestene. Både Hurum, Røyken og Asker har erfaring med ulike varianter av flat organisasjonsstruktur, og alle tre kommuner har gjennomført endringer og tilpasninger knyttet til organiseringen av administrative stabs- og støttetjenester. Rapporten «Administrative støttefunksjoner i staten forstudie» (Difi-notat 2012:2) viser til at utviklingen internasjonalt også går i retning av sentralisering og standardisering av administrative støttetjenester, blant annet gjennom etablering av sentralt organiserte enheter. Hensikten er å oppnå stordriftsfordeler og kostnadsreduksjon, samt å skape miljøer med bedre muligheter for å rekruttere og beholde arbeidskraft med høy kompetanse. Flere store private selskaper etablerer administrative servicesenter (Shared Service Centers, SSC). Dette er konserninterne senter som tilbyr tjenester innenfor støttefunksjoner, som har konsernet som viktigste bruker, og som har utgiftsreduksjon som viktigste begrunnelse. Økonomifunksjoner og personaladministrasjon er de vanligste arbeidsprosessene å legge til SSC. Statoil og Telenor er eksempler på store norske private virksomheter som har samlet administrative funksjoner i administrative servicesenter. Også innen offentlig sektor har flere virksomheter sentralisert administrative støttefunksjoner og etablert administrative servicesenter for å øke effektiviteten og kvaliteten på tjenestene. Stabs- og støttetjenestene har blitt stadig mer kompetansekrevende. Rapporten «Stab/støtte i tonivåkommuner» påpeker at tonivåmodellen krever et godt styringssystem for å sikre god oppfølging av virksomhetene. Økt vektlegging av målstyring og kunnskapsbasert ledelse innebærer at stabs- og støttetjenestene må ha økt spesialistkompetanse og analyse- og utredningskompetanse for å håndtere strengere krav til styringsinformasjon. Utviklingen går altså i retning av at generalister i større grad erstattes av spesialisert kompetanse. Rapporten påpeker videre at når det kreves høy, spesialisert og sammensatt kompetanse, bør det etableres en større organisasjon. Artikkelen «Står tonivåmodellen for fall i kommunal sektor?» (BDO Innsikt 2014) peker på flere utfordringer knyttet til stabs- og støttefunksjoner i tonivåmodellen. Det påpekes blant annet at det er viktig at stabsressurser har tydelig oppgavetilpasset kompetanse og organisering. Der stabs- og støttefunksjonene sammenblandes, medfører det ofte at det strategiske perspektivet taper i det daglige. Det kan derfor være hensiktsmessig å ha et tydelig skille mellom stab og støtte. Det anbefales videre å etablere fagnettverk som bindeledd mellom virksomhetene og de sentrale støtteenhetene, blant annet for å sikre effektiv spredning av informasjon. 2.3 Trender og utfordringer 6

10 Perspektivmeldingen 2017 redegjør for flere utviklingstrekk som kan utfordre den norske velferdsmodellen. Perspektivmeldingen og øvrige nasjonale føringer peker på følgende overordnede utfordringer for offentlig sektor i årene fremover: Omstilling og effektivisering sikre økt effektivitet i offentlig sektor Organisasjon og ledelse sikre god organisering for å møte fremtidens utfordringer Kompetanse sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse Innovasjon store og komplekse utfordringer krever nye løsninger Digitalisering utnytte potensialet for økt digitalisering Helhetlig samfunnsplanlegging større og mer robuste kommuner Disse overordnede utfordringene sammenfaller godt med føringene i intensjonsavtalen, og er lagt til grunn for arbeidet med å definere satsingsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen innen Administrasjon og ledelse. 2.4 Satsingsområder, mål og strategier Det er definert følgende hovedmål for tjenesteutviklingen innen tjenesteområde Administrasjon og ledelse: Stabs- og støttetjenestene i nye Asker kommune tilrettelegger for politisk og administrativ styring, og bidrar til at virksomhetene effektivt kan løse sine oppgaver. Stabs- og støttetjenestene i nye Asker kommune ivaretar ansvaret for tjenesteovergripende funksjoner, og bidrar til å sikre enhetlig praksis og samordning i hele organisasjonen. Stabs- og støttetjenestene i nye Asker kommune har kapasitet og kompetanse til å sikre en fremtidsrettet demokrati-, samfunns- og tjenesteutvikling som preges av åpenhet, kvalitet, felles kultur, helhet og sammenheng, ressursutnyttelse, innovasjon og digitalisering. Med bakgrunn i det generelle utfordringsbildet for offentlig sektor, er det definert følgende likestilte satsingsområder for tjenesteområde Administrasjon og ledelse: Kultur, helhet og samhandling Organisasjon, medarbeiderskap og lederskap Kvalitet og ressursutnyttelse Innovasjon Digitalisering Samfunnsutvikling Det er for hvert satsingsområde definert mål og strategier innen tre kategorier: 7

11 Mål for kommunen som helhet omfatter hele organisasjonen. Mål for stabs- og støttetjenestenes tilretteleggingsansvar omfatter tjenesteområde Administrasjon og ledelse sitt tverrgående tilretteleggingsansvar for hele organisasjonen. Mål for stabs- og støttetjenestene omfatter tjenesteområde Administrasjon og ledelse internt Kultur, helhet og samhandling Kultur eller organisasjonskultur kan beskrives som «måten vi gjør ting på her hos oss». Organisasjonskulturen påvirkes gjennom medarbeidernes og ledernes holdninger, verdier og virkelighetsoppfatning, og kommer til uttrykk gjennom adferd. Organisasjonskulturen skaper fellesskap og felles identitet, bidrar til at medarbeidere og ledere jobber helhetlig og koordinert, og bidrar også til å styrke sosiale relasjoner i organisasjonen. En felles kultur kan være avgjørende for hvor godt organisasjonen lykkes med å realisere mål og skape gode resultater. Kommunene Hurum, Røyken og Asker har i dag ulike organisasjonskulturer. I forbindelse med sammenslåingsprosessen må det arbeides aktivt og målrettet med å bygge felles identitet og organisasjonskultur for nye Asker kommune. Felles kultur kan ikke vedtas, men krever aktiv involvering av alle medarbeidere og ledere, og må utvikles over tid. Kommuners tjenestetilbud kan oppleves som fragmentert og uoversiktlig. Intensjonsavtalen definerer god helhet og samhandling som et særskilt satsingsområde for tjenesteutviklingen. Videre legger intensjonsavtalen vekt på at nye Asker kommune skal tilrettelegge for deltakelse, brukermedvirkning og samskaping mellom kommunen, innbyggere og samarbeidspartnere. Alle tjenesteområder har ansvar for å sikre helhet og samhandling utover eget tjenesteområde. Koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. Helhet og samhandling utfordrer tradisjonell sektortenkning, og kan medføre behov for endring av organisering, arbeidsprosesser og rutiner. Administrasjon og ledelse har et særlig ansvar for å sikre samhandling på strategisk nivå, samt tilrettelegge for møteplasser og samhandlingsarenaer for hele organisasjonen. Mål Nye Asker kommune har felles identitet og organisasjonskultur, er en åpen og transparent organisasjon, og preges av aktiv samhandling og samordning for å nå felles mål. Strategier for å oppnå dette: 8

12 Kommunen gjennomfører en helhetlig og systematisk prosess for å etablere ny og felles organisasjonskultur. Medarbeidere og ledere benytter kommunikasjon som et strategisk virkemiddel for å nå kommunens mål, bygge felles organisasjonskultur og sikre en åpen og transparent organisasjon. Det utvikles felles arenaer og metodikk for å sikre samhandling i og på tvers av fagog tjenesteområder. Mål Stabs- og støttetjenestene har felles identitet og organisasjonskultur, og leverer helhetlige og samordnede tjenester. Strategier for å oppnå dette: Stabs- og støttetjenestene sikres hensiktsmessig organisering, lokalisering og samarbeidsarenaer, hvor kommunikasjon brukes aktivt som et strategisk virkemiddel. Det gjennomføres felles utviklingsprogram for stabs- og støttetjenestene som vektlegger identitet og organisasjonskultur, god kommunikasjon, organisasjonsforståelse og rolleklarhet Organisasjon, medarbeiderskap og lederskap En hensiktsmessig organisering av tjenestene er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer. Organiseringen av tjenestetilbudet, både internt i den enkelte virksomhet og mellom virksomheter og tjenesteområder, kan ha betydning for kvalitet og effektivitet. Intensjonsavtalen legger vekt på at den administrative organiseringen av nye Asker kommune skal være preget av korte avstander, minst mulig byråkrati og felles fagmiljøer. Den administrative organiseringen bør gjenspeile den politiske organiseringen i kommunen. Det er videre lagt til grunn at den nye kommunen skal tilstrebe en forholdsmessig fordeling av de administrative kommunale arbeidsplassene, og at også rådhusene i Hurum og Røyken skal benyttes til egnede arbeidsplasser. Kommunen er en kunnskapsbedrift der medarbeiderne og lederne utgjør den viktigste ressursen for å levere gode tjenester. Arbeidsmarkedet er i endring, samtidig som kommunesektoren er i en periode med omstilling. Dette utfordrer kommunene som arbeidsgiver og tjenesteleverandør. Arbeidsgiverpolitikken er avgjørende for at nye Asker kommune kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft, stille krav til lederskap, utvikle medarbeidernes kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. Intensjonsavtalen legger vekt på at 9

13 en god og fremtidsrettet arbeidsgiverpolitikk utgjør et felles verdifundament for folkevalgte, medarbeidere, ledere og tillitsvalgte. Arbeidsgiverpolitikken vil også være et viktig strategisk virkemiddel for å sikre at medarbeidere og ledere når kommunens mål. Effektivisering og videreutvikling av tjenestetilbudet forutsetter myndiggjorte medarbeidere med riktig kompetanse som tar ansvar for eget arbeid og er konstruktive medspillere for både ledere og kollegaer. Lederskap handler om å forvalte lokalsamfunnets ressurser på best mulig måte. Ledere har et særlig ansvar for å legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og en synlig kultur for læring, forbedring og innovasjon. Åpenhet er et viktig prinsipp og innebærer at ledere og medarbeidere praktiserer åpen kommunikasjon både internt og eksternt. Nye Asker kommune er åpen om alt organisasjonen foretar seg og praktiserer meroffentlighet. Ledelse av morgendagens kommuner handler om å lede i endring, omstilling og utvikling. Det vil i større grad bli vanskelig å definere tydelige strategier for å nå de langsiktige målene, da løsningene blir til underveis. Ledelse vil derfor også handle om å tilrettelegge for kreative og innovative prosesser. Dette krever fleksible medarbeidere og ledere, hensiktsmessig organisering og effektive styrings- og støttesystemer. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen legger rammer for partssamarbeidet i kommunen. Ledere på alle nivåer i organisasjonen har ansvar for å legge til rette for et godt partssamarbeid. Samtidig har alle parter en gjensidig plikt til å skape og opprettholde dette samarbeidet. 10

14 Mål Nye Asker kommune har en hensiktsmessig organisering, er en attraktiv arbeidsgiver som vektlegger medarbeiderskap og lederskap, og har profesjonelle, kompetente og utviklingsorienterte medarbeidere. Strategier for å oppnå dette: Kommunen arbeider kontinuerlig med å utvikle organisasjonen i samsvar med samfunnsutviklingen, med vekt på balanse mellom god tjenestekvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Kommunen arbeider systematisk med strategisk kompetanseutvikling. Kommunen etablerer arenaer for partssamarbeid som sikrer medvirkning og medbestemmelse i hele organisasjonen. Medarbeidere tar ansvar for eget arbeid, arbeidsmiljøet og sin egen relasjon til arbeidsgiver, og er en konstruktiv medspiller for både ledere og kollegaer. Lederspennet på alle nivåer i organisasjonen ivaretar hensynet til nærhet til medarbeiderne. Lederes ansvar og myndighet på alle nivåer i organisasjonen er tydelig beskrevet og etterfulgt. Ledere på alle nivåer i organisasjonen arbeider systematisk med å følge opp mål og strategier i vedtatt arbeidsgiverpolitikk, og etterlever prinsipper for godt lederskap. Ledere på alle nivåer i organisasjonen har ansvar for å ivareta god kommunikasjon internt og eksternt, og skal sikre at kommunikasjon er en integrert del av planlegging og gjennomføring av tiltak og prosesser. Mål Stabs- og støttetjenestene har et koordinerende ansvar for å implementere vedtatt arbeidsgiverpolitikk, og tilrettelegger for at mål og strategier følges opp på en enhetlig måte i organisasjonen. Strategier for å oppnå dette: Stabs- og støttetjenestene tilrettelegger for gjennomføring av kontinuerlig leder- og medarbeiderutvikling, herunder medbestemmelsesordninger, både på strategisk og operativt nivå. 11

15 Stabs- og støttetjenestene anskaffer og implementerer verktøy og metoder for kontinuerlig utvikling av godt medarbeiderskap og lederskap. Stabs- og støttetjenestene utarbeider nødvendige rutiner og reglementer for å sikre enhetlig arbeidsgiverpolitikk i hele organisasjonen. Mål Stabs- og støttetjenestene har riktig kompetanse og er organisert slik at samordning, tilgjengelighet og forutsigbarhet for hele organisasjonen ivaretas. Strategier for å oppnå dette: Stabs- og støttetjenestene organiseres og dimensjoneres på en slik måte at hele organisasjonen får hensiktsmessig bistand. Det etableres en robust og tverrfaglig organisasjon med riktig kompetanse og tilstrekkelige ressurser, og det arbeides aktivt med intern kompetanseutvikling. Stabsfunksjoner organiseres i fellesavdelinger og ikke i fagstaber innen tjenesteområdene. Forvaltningsoppgaver innen tjenesteområdene sentraliseres og samles i større fag- og kompetansemiljøer for å sikre likebehandling, habilitet og rettssikkerhet. Det legges til rette for en hensiktsmessig fordeling mellom spesialistkompetanse og generalistkompetanse Kvalitet og ressursutnyttelse Kommunen er en viktig leverandør av velferdstjenester til innbyggerne. Det er en sentral målsetting at tjenestene skal ha kvalitet. Kvalitet innebærer at tjenestene skal være forsvarlige, likeverdige, tilgjengelige og virkningsfulle, at de er tilpasset den enkelte bruker og at hensynet til brukermedvirkning er ivaretatt. Videre er det en sentral målsetting at kommunen skal sikre en effektiv forvaltning av samfunnets ressurser. Omfanget av offentlig tjenesteproduksjon har økt betydelig over mange tiår. En rekke underliggende drivkrefter vil gi press på offentlig økonomi i årene fremover, slik som blant annet økt levealder og flere eldre. Det må derfor jobbes systematisk, kontinuerlig og aktivt for å øke effektiviteten i offentlig sektor. Ny teknologi, kvalifisert arbeidskraft, god ledelse, styring og organisering vil kunne bidra til mer effektiv tjenesteproduksjon. Intensjonsavtalen vektlegger at tjenestene i nye Asker kommune skal være forsvarlige og ha god kvalitet. Det skal tilrettelegges for deltakelse, brukermedvirkning og samskaping med innbyggere og samarbeidspartnere. Samtidig skal hensynet til ressursoptimalisering og effektivisering av tjenestene tillegges vekt i arbeidet med å vurdere fremtidig organisering. 12

16 Intensjonsavtalen legger videre vekt på at nye Asker kommune skal føre en økonomisk politikk som sikrer en stabil og langsiktig utvikling. Et økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. God virksomhetsstyring skal bidra til å skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene. Mål Nye Asker kommune leverer tjenester med god kvalitet, og utnytter ressursene på en effektiv og hensiktsmessig måte. Strategier for å oppnå dette: Kommunen etablerer systemer og rutiner for brukermedvirkning, og ivaretar brukernes rettssikkerhet ved å praktisere prinsippene om likebehandling og forsvarlighet i tjenestene. Kommunen etablerer et helhetlig og gjennomgående kvalitetssystem som sikrer kontinuerlig forbedring, lik og forutsigbar praksis i hele organisasjonen, samt etterlevelse av lover og forskrifter. Kommunen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle tjenestene med riktig balanse mellom kvalitet og ressursutnyttelse. Det legges opp til en harmonisering av tjenestene i de tre eksisterende kommunene. Kommunen henter ut stordriftspotensialet som følge av sammenslåingen, både når det gjelder kvalitet, effektivitet og produktivitet. Mål Stabs- og støttetjenestene tilrettelegger for at hele organisasjonen løser strategiske og administrative oppgaver på en riktig og effektiv måte. Strategier for å oppnå dette: Stabs- og støttetjenestene utarbeider beslutningsgrunnlag som tilrettelegger for politiske og administrative beslutningsprosesser. Stabs- og støttetjenestene etablerer hensiktsmessige rapporteringsrutiner og sørger for at organisasjonen får nødvendige styringsdata. Stabs- og støttetjenestene koordinerer det overordnede arbeidet med kvalitet, internkontroll, samfunnssikkerhet og beredskap, og ivaretar ansvaret for kommunens gjennomgående kvalitetssystem. 13

17 Stabs- og støttetjenestene utarbeider prosedyrer og rutiner som sikrer at hele organisasjonen utfører administrative oppgaver på en enhetlig og effektiv måte. Stabs- og støttetjenestene gir opplæring, støtte og veiledning innenfor strategiske og administrative prosesser og oppgaver. 14

18 Mål Stabs- og støttetjenestene er som en følge av kommunesammenslåingen optimalisert, og det er tatt ut en effektiviseringsgevinst. Strategier for å oppnå dette: Det gjennomføres en nullpunktsmåling og en sammenligning med andre relevante kommuner for å avklare effektiviseringspotensialet på kort og lang sikt. Stabs- og støttetjenestene sikres riktig kompetanse og kompetansesammensetning for å kunne levere tjenester med kvalitet på en effektiv måte Innovasjon Samfunnet står overfor en rekke store og komplekse utfordringer i årene som kommer. Økende forventninger til velferdsstaten og økt press på offentlige ressurser utfordrer kommunene til å finne nye løsninger, for å opprettholde et godt og bærekraftig tjenestetilbud. Dette krever evne til omstilling, endring og fornyelse. Intensjonsavtalen legger til grunn at nye Asker kommune skal ha omstillings- og tilpasningsevne, og møte fremtidens utfordringer på en offensiv måte med et tjenestetilbud hvor innovasjon står i sentrum. Innovasjon kan defineres som å skape verdier på nye måter. Innovasjon er en fellesbetegnelse på utviklings- og endringsaktiviteter der hensikten er å skape varig endring som gir økt verdi. For å lykkes med innovasjonsarbeid må det utvikles en aktiv innovasjonskultur i organisasjonen. Gjennom å utvikle en kultur for læring styrkes organisasjonens evne til å omsette kunnskap til ny praksis og bedre tjenester. Videre må medarbeidere og ledere ha kompetanse og verktøy for å gjennomføre endringsprosesser. Innovasjon innebærer ofte å søke utenfor kjente rammer og nettverk for å finne gode løsninger. Involvering og samskaping med innbyggere, næringslivet, frivillige organisasjoner og andre samfunnsaktører gjør kommunen bedre i stand til å møte utfordringene på nye og mer effektive måter. Innovasjonstiltak har ofte høyere risiko enn andre prosjekter. Organisasjonen må derfor ha kultur for å akseptere risiko, styre usikkerhet og lære av feil. Mål Nye Asker kommune er en innovativ kommune med synlig innovasjonskultur. 15

19 Strategier for å oppnå dette: Kommunen arbeider kontinuerlig og aktivt med å implementere beste praksis og utvikle neste praksis. Ledere på alle nivåer i organisasjonen bygger en åpen og involverende innovasjonskultur, aksepterer risiko og lærer av feil. Kommunen etablerer og deltar i interne og eksterne nettverk og arenaer for innovasjon og samskaping. Kommunen utvikler og tester nye løsninger sammen med innbyggere og andre samfunnsaktører. Kommunen tar i bruk verktøy og metoder som sikrer organisasjonens gjennomføringskraft. Mål Stabs- og støttetjenestene tilrettelegger for at innovasjon kan finne sted i hele organisasjonen. Strategier for å oppnå dette: Stabs- og støttetjenestene bidrar aktivt og systematisk med å bygge innovasjonskompetanse hos medarbeidere og ledere. Stabs- og støttetjenestene implementerer og gir opplæring i felles verktøy og metoder for innovasjon. Det etableres et fagmiljø med fokus på innovasjon, inkludert en intern tverrfaglig samhandlings- og delingsarena. Det gjennomføres systematisk evaluering, deling og spredning av innovasjonsaktiviteter for å sikre erfaringslæring og gevinstrealisering. Det tas i bruk anskaffelsesprosedyrer og kontraktsformer som fremmer innovasjon. Mål Stabs- og støttetjenestene arbeider aktivt med å fornye og forbedre administrative arbeidsprosesser. Strategier for å oppnå dette: 16

20 Det etableres samhandlingsarenaer for stabs- og støttetjenestene som fremmer innovasjonskultur, innovative arbeidsprosesser og oppfølging av resultater. Det arbeides aktivt med å opparbeide og utvikle innovasjonskompetanse innen alle deler av stabs- og støttetjenestene Digitalisering Digitalisering henger tett sammen med innovasjon og effektivisering. Økt og mer hensiktsmessig bruk av teknologi kan bidra til bedre og mer effektive tjenester, og vil være avgjørende for økt produktivitet i offentlig sektor i årene fremover. De siste 20 årene har vært preget av stor utvikling innen digitale løsninger. Digitalisering av offentlig sektor er en hovedprioritering i regjeringens IKT-politikk. Brukernes behov skal være utgangspunktet ved digitalisering. Målet er at offentlige tjenester fremstår sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Prinsippet om digitalt førstevalg innebærer at forvaltningen så langt som mulig skal være tilgjengelig på nett, og at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med brukerne. IKT-basert innovasjon vil ha innvirkning på hvordan offentlige oppgaver organiseres og utformes i fremtiden. Vi står overfor et teknologisk paradigmeskifte der kombinasjonen av sensordata, store datamengder, kunstig intelligens og digitale roboter muliggjør automatisering av prosesser. Gamle arbeidsplasser kan forsvinne og nye komme til. Digitaliseringen endrer også forholdet mellom tjenesteyterne og brukerne, blant annet ved at det legges til rette for nye samhandlingsformer. God informasjonsforvaltning og teknologisk støtte er viktige forutsetninger for å kunne nå målet om fullverdige digitale prosesser. Økt digitalisering gjør oss sårbare for bortfall av tjenestene. Dette er særlig alvorlig for tjenester som omhandler liv og helse. Det må tilrettelegges for effektive digitale forsvarsmekanismer og kompetansetiltak rettet mot medarbeidere og ledere. Intensjonsavtalen legger til grunn at nye Asker kommune skal satse på digitalisering med vekt på forenkling, fornying og effektivisering. Hverdagen skal gjøres enklere for innbyggerne og næringslivet ved etablering av døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det er mulig. Videre skal hverdagen gjøres enklere for organisasjonen gjennom digitalisering av alle administrative prosesser og aktiv bruk av samhandlingsløsninger. Mål Nye Asker kommune leverer trygge tjenester med kvalitet gjennom fremtidsrettede digitale løsninger. 17

21 Strategier for å oppnå dette: Kommunen benytter digitalisering som et aktivt virkemiddel for å utvikle brukervennlige, tilgjengelige og likeverdige tjenester. Kommunen følger vedtatte prinsipper for informasjonsforvaltning hvor informasjon kan gjenbrukes og gjenfinnes på tvers av digitale løsninger, og som skal ivareta krav til informasjonssikkerhet og personvern. Kommunen ivaretar arbeidet med IKT-beredskap. Kommunen benytter blant annet digitalisering som verktøy for ressursoptimalisering. Kommunikasjon benyttes aktivt som strategisk virkemiddel i digitaliseringsarbeidet for å sikre god og målgruppetilpasset informasjon. Mål Stabs- og støttetjenestene tilrettelegger for utvikling og drift av fremtidsrettede digitale løsninger, og bidrar til digital kompetanse i hele organisasjonen. Strategier for å oppnå dette: Det etableres et fagmiljø med fokus på digitalisering som samhandler tett med kommunens tjenesteområder i utvikling, anskaffelse og implementering av nye digitale løsninger. Det etableres en effektiv, tilgjengelig og serviceinnstilt driftsorganisasjon og brukerstøtte. Stabs- og støttetjenestene bidrar aktivt og systematisk med å bygge digital kompetanse hos medarbeidere og ledere. Det etableres hensiktsmessige interne digitale samhandlingsløsninger og møteplasser for å kompensere for større geografiske avstander i den nye kommunen. Mål Stabs- og støttetjenestene arbeider aktivt med å effektivisere administrative arbeidsprosesser ved å ta i bruk nye og hensiktsmessige digitale løsninger, samt å utnytte potensialet i eksisterende løsninger. Strategier for å oppnå dette: 18

22 Stabs- og støttetjenestene kartlegger og utvikler administrative prosesser med fokus på digitaliseringsmuligheter. Stabs- og støttetjenestene opparbeider og utvikler kompetanse for å initiere og gjennomføre digitaliseringsprosesser. Stabs- og støttetjenestene opparbeider og utvikler kompetanse for å kunne utnytte eksisterende digitale løsninger optimalt Samfunnsutvikling Et av målene med kommunereformen har vært å etablere større og mer robuste kommuner som kan spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt. Intensjonsavtalen legger stor vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Nye Asker kommune skal være et attraktivt område for etablering av arbeidsplasser og boliger, og kommunen skal ha en offensiv klima- og miljøpolitikk. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse. God planlegging skal bidra til en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Områdeutvikling og arealplanlegging har over tid blitt mer komplekst. Mens arbeidet tidligere ofte dreide seg om tradisjonell reguleringsplanlegging av nye eneboligfelt på ubebygd mark, innebærer arbeidet i dag i større grad å regulere transformasjonsområder i sentrale strøk med mange grunneiere, store utbyggingsvolum og økt fokus på stedsutvikling. Samfunnsutviklingsperspektivet står i dag sentralt i planleggingen. Samfunnsutfordringer knyttet til bolig, areal, transport, miljø, klima og folkehelse krever økt samordning og gjennomføringskraft. Den økte kompleksiteten stiller nye krav til medarbeidernes kompetanse. Videre er det større behov for samordning og samarbeid på tvers av sektorer, både internt og eksternt. I tillegg krever samfunnsutfordringene at kommunen i større grad enn tidligere involverer næringslivet, frivilligheten og innbyggerne aktivt som ressurs og samarbeidspartnere for å få til gode løsninger og en bærekraftig utvikling. Intensjonsavtalen vektlegger betydningen av å etablere flerfaglige og robuste fagmiljøer med særlig fokus på samfunnsutvikling, samordnet areal- og transport, klima og miljø, næringspolitikk, boligpolitikk og gode velferdstjenester. Mål Nye Asker kommune har en bærekraftig areal- og samfunnsutvikling i tråd med nasjonale føringer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Strategier for å oppnå dette: 19

23 Kommunen bygger opp under de gode lokalsamfunnene og videreutvikler tettstedene, med vekt på en aktiv og helhetlig bolig- og næringspolitikk hvor samferdsel, miljø, klima og folkehelse står sentralt. Kommunen samarbeider med andre kommuner og myndigheter, næringslivet og forskningsmiljøer, og deltar i nettverk innenfor aktuelle områder. Mål Nye Asker kommune sikrer innbyggerinvolvering og medvirkning i areal- og samfunnsutviklingen. Strategier for å oppnå dette: Kommunen inviterer innbyggerne, frivilligheten, næringslivet og øvrige interessenter til å engasjere seg og bidra i arbeidet med å utvikle gode lokalsamfunn. Kommunen bruker anerkjent metodikk for innbyggerdialog, medborgerskap og samskaping, og utvikler nye metoder for å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor. Kommunen tar i bruk digitale verktøy som gjør det enkelt for interessentene å følge med på, gi innspill til og delta i areal- og samfunnsutviklingen. Mål Nye Asker kommune har en helhetlig og koordinert areal-, samfunns- og tjenesteutvikling som vektlegger gode arbeidsprosesser på tvers av fag- og tjenesteområder. Strategier for å oppnå dette: Det etableres et flerfaglig og robust fagmiljø for arealplanlegging, samfunnsplanlegging og strategisk tjenesteutvikling. Kommunen etablerer et enhetlig og gjennomgående plan- og styringssystem som sikrer en helhetlig og samordnet samfunns- og tjenesteutvikling, inkludert gode verktøy og metoder for planlegging, oppfølging og virksomhetsstyring. 2.5 Planbehov fremover I samsvar med føringene i intensjonsavtalen og utfordringsbildet for øvrig, anbefales det å utarbeide planer/strategier for nye Asker innen følgende fagområder i tjenesteområde Administrasjon og ledelse: 20

24 Arbeidsgiverpolitikk Digitalisering Kommunikasjon (jf. intensjonsavtalen) Innovasjon (jf. intensjonsavtalen) Anskaffelser/innkjøp (jf. intensjonsavtalen) Eierskap (jf. intensjonsavtalen) Samfunnsansvar, etikk og antikorrupsjon (jf. intensjonsavtalen) Næring (jf. intensjonsavtalen) 2.6 Relevante nøkkeltall/fakta Tabellen under viser de mest sentrale KOSTRA-tallene knyttet til administrasjon og styring i de tre kommunene i 2016, sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13. Det understrekes at KOSTRAs definisjon administrasjon og styring ikke nødvendigvis samsvarer med kommunens organisering av ledelse og stabsfunksjoner. KOSTRA-tall Administrasjon, styring og fellesutgifter Netto driftsutg. til administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg. Administrasjon Netto driftsutg. pr. innb. til administrasjon Politisk styring Netto driftsutg. pr. innb. til politisk styring Kontroll og revisjon Netto driftsutg. pr. innb. til kontroll og revisjon Hurum 2016 Røyken 2016 Asker 2016 Gruppe ,2 % 7,4 % 6,7 % 7,2 % Andelen av kommunenes totalbudsjett som benyttes til administrasjon, styring og fellesutgifter varierer fra 6,7 prosent i Asker til 7,4 prosent i Røyken og 9,2 prosent i Hurum. Gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 er 7,2 prosent. Alle tre kommuner har hatt fokus på effektivisering av dette området, og har redusert andelen som benyttes til dette formålet de siste fire årene. Når det gjelder KOSTRA-funksjon 120 Administrasjon, har Asker lavere kostnader enn Røyken og Hurum. Denne funksjonen inneholder for Askers del mye av tjenesteområde Administrasjon og ledelse. Også Eiendom har store kostnader knyttet til administrasjon. Funksjon 100 Politisk styring omfatter kostnader knyttet til politisk virksomhet. Oversikten viser at Hurum har høyest utgifter til dette formålet, mens Asker ligger lavest 21

25 av de tre kommunene. Alle tre kommuner har imidlertid høyere utgifter enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Antall politikere, møtefrekvens og honorarnivå påvirker kostnadene. Funksjon 110 Kontroll og revisjon omfatter kommunens revisjonsordning og kontrollutvalg. Asker har inntil sommeren 2016 hatt egen kommunerevisjon. Dette har vært mer kostnadskrevende enn Røyken og Hurum som har kjøpt tjenesten eksternt, og er årsaken til at Asker har de høyest utgiftene på dette området. Kommunerevisjonen i Asker er fra høsten 2016 konkurranseutsatt og medarbeiderne overført til andre enheter i kommunen. Dette vil redusere fremtidige utgifter til kontroll og revisjon. 22

26 3 Tjenesteområde Oppvekst, undervisning, kunnskap 3.1 Innledning Dette kapittelet omhandler satsningsområder, mål og strategier for oppvekstsektoren i nye Asker. Oppvekst omfatter barnehage, grunnskole, voksenopplæring og tjenester til barn og unge 0-18 år. Pr dags dato er det til utredning hvilke fagområder som skal høre innunder oppvekst i nye Asker. Dette omfatter helsetjenester år, tjenester til flyktninger, fritidstilbud til ungdom, og skolebibliotek. Føringer fra intensjonsavtalen som er særlig relevante for tjenesteområde oppvekst: Sikre likeverdige tjenester Organisering som fremmer robuste fagmiljøer og innbyggernære tjenester Gode bomiljøer og oppvekstsvilkår Legge til rette for inkludering og mangfold og forhindre utenforskap gjennom å ha fokus på forebygging og tidlig innsats, og utjevning av sosiale forskjeller i helse og levekår. Legge til rette for nye måter å jobbe på med fokus på brukermedvirkning og utvikling av tjenester i samarbeid med innbyggere og samarbeidspartnere. Det ligger føringer fra intensjonsavtalen om at nåværende skolestruktur skal beholdes, og at det skal være full barnehagedekning i nye Asker. Oppvekstkapittelet viser status for oppvekst i nye Asker, hvilke trender og utfordringer som peker seg ut nasjonalt, og hvordan de setter retning for oppvekst i den nye kommunen. Avsnittet Hovedmål for barn, unge og deres familier i nye Asker angir hovedmålene for oppvekst. Disse skal være retningsgivende for alle fagområder og tjenester som påvirker barn og unges oppvekstsvilkår. Fire satsningsområder angis med mål og strategier som viser retning for tjenesteutviklingen i nye Asker/oppvekst. Disse er Barnets beste Livsmestring og folkehelse Utvikling, læring og mestringsfølelse Helhet og samhandling. Fagområder knyttet til oppvekst, undervisning og kunnskap står i sammenheng med mange andre samfunns- og fagområder. Føringer og strategiske grep for oppvekstområdet må inngå i en slik helhet. Eksempelvis vil føringer for helse- omsorgsog sosialtjenester ligge til grunn for utvikling av helsetjenester til barn og unge under 18 år. Status for tjenester i oppvekst viser at man jobber i tråd med nasjonale føringer og leverer gode tjenester til barn, unge og deres familier. Oppvekst i nye Asker kan legge til grunn erfaringer og kunnskap fra en rekke utviklingsløp som er under gjennomføring, som for eksempel forsøksordning med overtakelse av statlige barnevernsoppgaver og velferdslab der innsatsen designes rundt innbyggeren, prosjekter som digital læring, tidlig innsats, realfagssatsing, og tett påledelse, samt utvikling av ulike organisasjonsmodeller for samhandling og flerfaglige 23

27 tjenester. Den strategiske utviklingen i fagområdene vil man komme tilbake til i en fremtidig strategi for oppvekst i Nye Asker og planer for tjenestene. 3.2 Føringer for tjenesteutvikling Dette avsnittet viser status for oppvekst i Nye Asker, nasjonale trender og utfordringsbildet. Konsekvenser for strategisk tenkning i oppvekst i nye Asker beskrives under satsingsområder, mål og strategier. Strategiske dokumenter fra statlig hold viser at det er fokus på forebygging og tidlig innsats, en helhetlig tilnærming til barn og unges oppvekstsvilkår, å sikre likeverdige muligheter, og gode leke- og læringsmiljøer som fremmer læringslyst og utvikling Status for oppvekst i nye Asker Oppvekstsektoren i Hurum, Røyken og Asker gir tjenester til barn i alderen 0-18 år pr 1. januar Kommunene har pr ansatte (2145,13 årsverk) fordelt på 60 virksomheter. 40 skoler 35 kommunale barnehager 70 private barnehager 10 andre virksomheter som omfatter tjenesteområdene barnevern, voksenopplæring, flyktningetjeneste, forebyggende helsetjenester, PPT, spesialpedagogisk tjeneste, tjenester for familier og miljøbaserte tjenester Kartleggingen av tjenester i oppvekst viser at det er ulike modeller for organisering av virksomhetene i Hurum, Røyken og Asker. Forskjellene gjelder alle typer virksomheter. Brukerundersøkelser viser at oppveksttjenestene leverer tjenester av høy kvalitet og har fornøyde brukere. Ungdatamaterialet fra 2017 viser at de fleste unge har høy tillit til sine foreldre, er hjemmekjære og veltilpasset. De er fremtidsoptimistiske, og et klart flertall ønsker seg høyere utdanning. Det er varierende grad av deltakelse i lag og foreninger i de tre kommunene, og variasjon i hvor fornøyde de er med arenaer, kulturtilbud og kollektivtilbud. Samlet sett er utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og mobbing i de tre kommunene som i landet for øvrig. Oppvekstområdet i de tre kommunene samlet sett har i dag: full barnehagedekning og godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager skoleresultater godt over det nasjonale snittet gode systemer for forebygging og tidlig innsats et velutviklet hjelpeapparat fokus på samhandling mellom tjenestene kvalifiserte og ansvarlige medarbeidere og ledere varierte satsningsområder og spennvidde i kompetanse 24

28 Muligheter og behov for utvikling Medarbeidere og ledere innenfor oppvekst som har blikk for muligheter og legger til rette for utvikling og læring, livsmestring, deltakelse og folkehelse Å styrke praksis som ivaretar barnets beste og barns medvirkning Tjenester som fremmer inkludering og mangfold og imøtekommer barn og unges behov Et godt sikkerhetsnett for sårbare barn og unge Å videreutvikle rollen som aktør i lokalsamfunnene Å utbre kultur for samhandling i hele organisasjonen Å sikre riktig og kompetent bemanning i alle tjenester Kompetanseutvikling i tråd med beskrevne utfordringer og gjeldene krav Ledelse som er tett på utviklingsprosessene, avklarer rammebetingelser, og formidler klare forventninger Nasjonale trender Se helhetlig på barn og unges behov Tjenesteutvikling med brukeren i sentrum er en trend på tvers av fagområder og sektorer. Alle barn og unge skal ha likeverdige muligheter for å delta i samfunnslivet gjennom utdanning og senere arbeidsliv. Det er et gjennomgående mål å se helhetlig på barn og unges behov knyttet til opplæringsløp, og eventuelle behov for nødvendig hjelp og omsorg. Alle tjenester innenfor oppvekst skal legge til rette for livsmestring, utvikling og læring. Det er i forbindelse med kommunereformen aktuelt at større kommuner kan overta oppgaver for å styrke den helhetlige innsatsen. På oppvekstfeltet gjelder dette blant annet videregående opplæring, statlig barnevern, tannhelse 0-18 år m.m. Dette vil stille krav til organisatorisk omstilling, kompetanse og kapasitet. Forebygging og tidlig innsats Tidlig innsats er avgjørende for å gi alle barn og unge mulighet for utvikling og læring som ruster dem for fremtiden. Høy kvalitet i det allmenne tilbudet gir størst effekt. Målet er derfor best mulig universelle tjenester og riktig hjelp til rett tid. Ressursbruken skal avspeile dette. Oppvekstsektorens sitt ansvar og oppgaver kan deles inn slik: Universell- og allmennforebygging og tidlig innsats er rettet mot alle barn og unge for å hindre at vansker oppstår. Det vil si å utvikle gode omsorgs- og læringsmiljø, gode relasjoner, god helse, trygghet, mestring og forebygging av krenkelser, samt individuell tilpasning. Det er også viktig med samarbeid med organiserte fritidstilbud og frivillighet for øvrig for å skape trygge og gode møteplasser på fritiden. Sekundær forebygging og tidlig intervensjon er rettet mot utsatte barn og unge for å hindre at barn/unge i risiko utvikler et problem. Det vil si oppdage, kartlegge, iverksette tiltak og samarbeide med andre tjenester ved behov. Tertiær forebygging og ekstra oppfølging er rettet mot barn og unge som har identifiserte 25

29 vansker og særskilte behov. Det vil si å kartlegge, iverksette tiltak, behandle og samarbeide med andre tjenester. Tidlig innsats forstås altså både som generell forebygging, konsentrert innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og som tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes. Motvirke utenforskap Oppvekstrapporten 2017 (Bufdir) viser noen sentrale utfordringer som gjelder oppvekst i Norge: Flere barn i lavinntektsfamilier Flere unge utenfor arbeid og utdanning Dårligere psykisk helse blant barn og unge Flere barn som står utenfor sosiale fellesskap med jevnaldrende. Utfordringene som den nasjonale rapporten påpeker gjelder også for nye Asker. Dette vises blant annet i levekårsstatistikk og Ungdata I den nye digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen 2017/2021 vises det til at skolen ikke ivaretar digitale skiller mellom elever. Det kommer frem at nærmere en fjerdedel av norske elever på 9. trinn som har så svake digitale ferdigheter at de vil ha problemer i skole og arbeidsliv. Tjenester i oppvekst skal bidra til at barn med ulike forutsetninger kan nå sitt potensiale, oppleve livsmestring og delta i samfunnet. Økte krav til kompetanse og tjenesteinnovasjon. Forskning og erfaringsbaserte studier gir grunnlag for en stadig utvikling av praksis i oppvekstfeltet. Politiske føringer, den teknologiske utviklingen, overtakelse av statlige og fylkeskommunale oppgaver og muligheter gjennom bruk av digitale løsninger gjør at kravene til kompetanse stadig øker. 26

30 Gjennom å bruke virkemidler som digitalisering og samskaping med innbyggere og andre samfunnsaktører kan vi samle flere ressurser og kompetanse rundt sammensatte utfordringer for å skape nye løsninger sammen. En undersøkelse fra 2015 viser til at så mye som 50% av dagens jobber kan være borte om 20 år. Universitets- og høyskolesektoren er avhengig av at grunnopplæringen gir barn og unge en kompetanse i bruk av IKT som de kan bygge videre på i høyere utdanning. Det nasjonale fokuset på å skape verdier på nye måter gjennom samarbeid med flere aktører, og gjennom å finne nye måter å jobbe på utfordrer kommunen til å ha fokus på kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon. De nasjonale trendene og utfordringene som er beskrevet over stemmer overens med bildet for nye Asker kommune. 3.3 Hovedmål for barn, unge og deres familier i nye Asker FNs barnekonvensjon slår fast at barnets beste er det sentrale prinsippet og skal være retningsgivende for alle som jobber med forhold som påvirker oppvekstsvilkår. Barn skal høres og kunne medvirke i saker som angår dem. Retten til utvikling, god omsorg, beskyttelse mot forsømmelse, vold og misbruk er sentrale prinsipper. Barn, unge og deres familier i nye Asker kommune skal oppleve oppveksttjenester som er forutsigbare, virkningsfulle, likeverdige og tilpasset barn og unges behov. Tjenestene i oppvekst samhandler med familiene til beste for barn og unge. Barn og unge skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap. Alle barn og unge har rett til omsorg, utvikling, læring og deltagelse i samfunnet, uavhengig av forutsetninger. Familien utgjør den trygge rammen for de fleste barn. Kommunen skal yte gode oppvekst- helse- og omsorgstjenester til alle og skal være et sikkerhetsnett for barn, unge og familier i sårbare og utfordrende situasjoner. Hovedmål: Barn og unge i nye Asker har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring opplever å bli verdsatt og inkludert blir rause og deltakende samfunnsborgere Det er definert fire felles, likestilte satsingsområder for å nå målene: Barnets beste Livsmestring og folkehelse Utvikling, læring og mestringsfølelse Helhet og samhandling 27

31 Under hvert av satsingsområdene defineres mål og strategier for tjenesteutvikling. 28

32 3.4 Satsingsområder, mål og strategier Barnets beste Barnet skal sikres helse, utvikling, læring og omsorg. Kommunens tjenester skal ivareta barnets beste i samarbeid med hjemmet. Mål Barnets beste er retningsgivende for alle som jobber med forhold som påvirker barn og unges oppvekstsvilkår Strategier for å oppnå dette: Mål Tjenestene sikrer at barnets stemme blir hørt og tatt hensyn til Tjenestene etablerer strukturer som sikrer samarbeid til det beste for barnet Medarbeidere og ledere bruker oppdatert kunnskap om barns helse, utvikling og læring i sitt arbeid Tjenestene sikrer at medarbeidere har kunnskap om muligheter -og bruker handlingsrommet innenfor taushetsplikten Barn og unge opplever trygghet og forutsigbarhet, og beskyttes mot forsømmelse, vold og misbruk Strategier for å oppnå dette: Kompetanseutvikling bidrar til at medarbeidere har og bruker kunnskap om symptomer hos barn som opplever livsvansker, vold, overgrep og omsorgssvikt Tjenestene iverksetter nødvendige tiltak for å forebygge, oppdage og følge opp slike forhold Tjenestene sikrer at medarbeidere fremstår som trygge, omsorgsfulle voksne, og møter barn og unge med engasjement, omsorg og respekt 29

33 3.4.2 Livsmestring og folkehelse Folkehelsearbeid er innsats som legger grunnen for- og fremmer befolkningens helse og trivsel. Oppveksttjenestene møter alle barn og unge i den formende fasen av livet, og har dermed en særlig viktig rolle for å fremme folkehelse og livsmestring. Mål Barn og unge er ressurser i eget liv og opplever mestring uavhengig av forutsetninger Strategier for å oppnå dette: Mål Tjenestene sikrer at barn og unge medvirker i saker som angår dem Medarbeidere har blikk for det enkelte barn og sikrer at alle barn og unge regelmessig opplever gleden ved å mestre Medarbeidere lærer barn og unge strategier for å håndtere medgang og motgang Tjenestene skaper gode oppvekstmiljøer ved å samarbeide med familiene, barn og unges nettverk og andre aktører i nærmiljøene Medarbeidere tilegner seg og bruker kunnskap om hva som fremmer fysisk og psykisk helse Barn og unge tilegner seg sosial kompetanse og opplever å tilhøre et felleskap Strategier for å oppnå dette: Medarbeidere er gode rollemodeller og hjelper barn og unge med å øve på sosiale ferdigheter Medarbeidere tilrettelegger for godt psykososialt leke- og læringsmiljø som fremmer inkludering og deltagelse for alle Barn og unge lærer å håndtere en kompleks medievirkelighet og å kommunisere og delta på sosialt og etisk akseptable måter. Medarbeidere er digitale forbilder Gjennom utvikling av god kvalitet sikrer tjenestene høy deltakelse i barnehager og SFO Kommunens tjenester legger til rette for sambruk av lokaler for å skape møteplasser Kommunens tjenester samarbeider med lag, foreninger og næringsliv om utvikling av gode tilbud i nærmiljøene 30

34 3.4.3 Utvikling, læring og mestringsfølelse Opplevelsen av mestring og inkludering legger til rette for at barn utvikler seg og lærer. Tjenestene sikrer at alle barn tilegner seg grunnleggende ferdigheter, kunnskap og holdninger som er nødvendig for deltakelse i fremtidens samfunn. Et likeverdig tilbud tar hensyn til at alle er ulike. Derfor må det alltid være et stort rom for tilpasning. Mål Barn og unge har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring Strategier for å oppnå dette: Tjenestene sikrer barn og unges utviklings- og læringsløp Medarbeidere observerer barns utvikling og læring og setter inn tiltak for å sikre at alle er med og hindre at vansker oppstår Medarbeidere har kunnskap om og blikk for manglende utvikling, har god kjennskap til andre tjenesteområder og er «døren inn» til rett hjelpeinstans for barn, unge og familier Medarbeiderne arbeider for å utjevne skiller i digitale ferdigheter Kommunen etablerer modeller for ressursstyring som virker utjevnende på sosioøkonomiske forskjeller Tjenestene organiseres slik at de oppleves tilgjengelige Kommunen sikrer kompetanse og kapasitet til å utøve barnehagemyndighet og barnehageeierskap. Kommunen etablerer et forsvarlig system for skoleeierskap ( oppl.loven 13-10) Mål Barn og unge får lærelyst for livet Strategier for å oppnå dette: Mål Barnehager og skoler sikrer et leke- og læringsmiljø som fremmer nysgjerrighet, utforskertrang og kreativitet Tjenestene sikrer at barn og unge lærer å lære Medarbeidere bidrar til å forme god læringskultur Tjenestene sikrer at medarbeidere i barnehager og skoler har god kompetanse til å lede grupper og læringsforløp Tjenestene bidrar til å sikre godt samarbeid mellom barnehage, skole og hjem og andre aktører gjennom god kommunikasjon og ved hjelp av hensiktsmessige verktøy. Barn, unge og familier får rett hjelp til rett tid Strategier for å oppnå dette: Tjenestene organiseres rundt barn og unge og styres av den enkeltes behov Kommunen sikrer spisskompetanse og kapasitet innenfor utredning, spesialiserte og sammensatte tjenester Oppveksttjenestene utarbeider et system der tjenester intensiveres i takt med barn og unges behov 31

35 Tiltak som settes inn evalueres jevnlig Helhet og samhandling For å sikre rett hjelp til rett tid, er et koordinert tjenestetilbud vesentlig. Målet må være å sikre en helhetlig tilnærming, der ressurser på tvers av sektorer og tjenester utnyttes målrettet og effektivt rundt barn, unge og deres familier med behov for flerfaglige og koordinerte tjenester. Medarbeiderskap og lederskap er viktige virkemidler for å oppnå helhet og sammenheng. En fremtidig arbeidsgiverstrategi angir mål og strategier for ledelse og medarbeiderskap. Det vises forøvrig til satsningsområder, mål og strategier under Administrasjon og ledelse over. Mål Oppvekst har robuste fagmiljøer og lokal tilstedeværelse Strategier for å oppnå dette: Det etableres tilstrekkelig store fagmiljøer som aktivt utvikler kompetanse i oppvekstsektoren Det etableres modeller for forpliktende, flerfaglig samarbeid med gode samhandlingsrutiner og strukturer. Roller, ansvar, arbeidsfordeling og beslutningsmyndighet er tydelig definert for å sette inn rett hjelp til rett tid. Medarbeidere i de flerfaglige tjenestene veileder lokalt i barnehager og skoler, og bidrar til organisasjonsutvikling Mål Oppvekst har kultur for læring og evne til å omsette kunnskap i ny praksis og forbedrede tjenester Strategier for å oppnå dette: Medarbeidere og ledere arbeider kontinuerlig med å implementere beste praksis og utvikle neste praksis Medarbeidere og ledere bruker samhandlingsarenaer som fremmer innovasjonskultur, innovative arbeidsprosesser og oppfølging av resultater Medarbeidere er myndiggjorte, åpne for andres innspill og bidrar til trivsel og arbeidsglede for seg selv og andre Det etableres profesjonsfellesskap og ledernettverk Kommunen sikrer at hver leder har et hensiktsmessig lederspenn Ledere er tett på, tilgjengelig for medarbeiderne, og leder medarbeidernes læring Ledere har systemer som gir sikrer god innsikt og grunnlag for veiledning av medarbeidere Mål Oppvekst har kompetanse og god informasjonsflyt mellom tjenestene som sikrer helhet i tilbudet 32

36 Strategier for å oppnå dette: Tjenestene legger til rette for hensiktsmessige informasjonskanaler og møtearenaer Tjenestene samarbeider om overganger også på tvers av sektorer Samtidig innsats fra ulike aktører er koordinert Ressursstyringen fremmer samhandling Kommunen anskaffer hensiktsmessige digitale verktøy som støtter samhandling og bidrar til brukervennlige, tilgjengelige og likeverdige tjenester Prinsipper for ledelse, organisering og styring for å nå målene Ledelse, organisering og styring skal i oppvekst sikre at barn og unge i nye Asker har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring opplever å bli verdsatt og inkludert blir rause og deltakende samfunnsborgere Ledelse og styring Det skal utvikles prinsipper for god ledelse i nye Asker kommune, basert på kommunens visjon og verdier. Dette vil skje gjennom kommende prosesser knyttet til utarbeidelse av arbeidsgiverstrategi og leder- og organisasjonsutvikling i den nye organisasjonen. De strategiske føringene som er angitt i dette dokumentet fordrer i oppvekst en ledelse som ivaretar prinsippene Hensiktsmessig lederspenn Kompetansestyring for å sikre rett kompetanse Ressursstyring for å sikre barnets beste og utjevne sosiale ulikheter For å nå hovedmålene må det sikres nok kapasitet og ressurser til å kunne følge opp på en god måte. Ledere skal sikre at kommunen utøver sitt lovpålagte ansvar på en effektiv og hensiktsmessig måte, og har tilstrekkelig og riktig kompetanse til utøvelse av myndighetsrollen. Ledere i oppvekst skal sikre god kvalitet i tjenestene og god helhet og sammenheng med kommunens øvrige tjenesteområder i utvikling av gode oppvekstsvilkår- og miljøer og utjevning av sosiale forskjeller. For å utvikle og opprettholde rett kompetanse i tjenestene er profesjonsfellesskap og verktøy for kompetansestyring og heving nødvendig. Toppledelse og stabsfunksjoner må sikre sammenheng mellom tjenesteproduksjon og kunnskapsbasert utviklingsarbeid. Ressursstyring skal sikre utjevning med hensyn til sosioøkonomiske forskjeller og at rette tiltak kan settes inn av rette instans i henhold til barnets beste. Organisering Los-dokumentet (Ledelse, organisering og styring. Overordnede prinsipper og føringer for administrativ organisering i nye Asker kommune) angir prinsipper for tjenesteutvikling. Disse er 1. Nærhetsprinsippet 2. Forebygging og tidlig innsats 3. God helhet og samhandling 4. God kvalitet 5. Nødvendig kompetanse 33

37 6. Medborgerskap og samskaping 7. Digitalisering og døgnåpen forvaltning. Et helhetlig syn på barn og unges behov skal legges til grunn for organisering av oppvekst. Innsats og ressursbruk skal understøtte forebygging og tidlig innsats og gi kapasitet til å sette inn rett tiltak til rett tid. Organiseringen av oppvekst skal legge til rette for å motvirke utenforskap, legge til rette for tilpasning til ulike forutsetninger, sikre likeverdige og koordinerte tjenester og gode overganger mellom de ulike tjenestene. I tråd med de strategiske føringen gitt i dette dokumentet innebærer dette følgende organisasjonsprinsipper: Tjenester i oppvekst skal: organiseres slik at de er nær der folk bor og oppleves som tilgjengelige organiseres etter prinsipp om forebygging og tidlig innsats skal organiseres for å sikre god samhandling rundt barnets behov skal ha robuste fagmiljøer utgjøre en lærende organisasjon organiseres slik at samhandling med lokale aktører og andre samarbeidspartnere fremmer gode lokalsamfunn, innovasjon og nye måter å jobbe på i møte morgensdagens utfordringer ta i bruk riktige digitale verktøy som fremmer samhandling mellom tjenestene, og mellom innbyggerne og kommunen. Satsingsområder og mål Barnets beste MÅL 1: Barnets beste er retningsgivende for alle som jobber med forhold som påvirker barn og unges oppvekstsvilkår MÅL 2: Barn og unge opplever trygghet og forutsigbarhet, og beskyttes mot forsømmelse, vold og misbruk Livsmestring og folkehelse MÅL 1: Barn og unge er ressurser i eget liv og opplever mestring uavhengig av forutsetninger MÅL 2: Barn og unge tilegner seg sosial kompetanse og opplever å tilhøre et felleskap Utvikling, læring og mestringsfølelse MÅL 1: Barn og unge har likeverdige muligheter for utvikling, læring og mestring MÅL 2: Barn og unge får lærelyst for livet MÅL 3: Barn, unge og familier får rett hjelp til rett tid Helhet og samhandling MÅL 1: Oppvekst har robuste fagmiljøer og lokal tilstedeværelse MÅL 2: Oppvekst har kultur for læring og evne til å omsette kunnskap i ny praksis og forbedrede tjenester MÅL 3: Oppvekst har kompetanse og god informasjonsflyt mellom tjenestene som sikrer helhet i tilbudet 34

38 3.5 Planbehov fremover Kommuneplanprosjektet (AP1) skal lage et planprogram for nye Asker i Den vil bli utarbeidet med grunnlag i blant annet vedtatt intensjonsavtale, visjon for nye Asker, FN s bærekraftsmål, strategi for tjenesteutvikling og strategi for samfunnsutvikling. For tjenesteområde Oppvekst vil det være behov for å utarbeide Strategi for oppvekst. Strategi for skole og barnehagekapasitet Planer for fagområder Lovpålagte planer Forskrifter Vedtekter Planer, forskrifter og vedtekter skal behandles politisk. 35

39 3.6 Relevante nøkkeltall/fakta Ressursbruk Andel av kommunale utgifter som brukes til oppvekst varierer mellom kommunene. Ulik føring av utgifter til oppvekst i KOSTRA, samt demografiske forskjeller forklarer noe av dette. Tallene viser allikevel at kommunene prioriterer noe ulikt. Kommunene er ulikt organisert. Dette gjør det vanskelig å sammenligne økonomiske tall på organisasjonsnivå. Figurene under viser hvordan regnskapet for 2016 fordeler seg per område i kommunene. Det må gjøres ytterligere analyser for å se konsekvenser av en ny organisasjon i arbeidet med organisasjonsplanlegging. Hurum kommune Røyken kommune 36

40 Asker kommune Befolkningsframskrivinger I nye Asker ser vi av befolkningsframskrivinger at noen områder vil ha særlig vekst i barneandelen av befolkningen 1. Dette gjelder særlig Heggedal, Spikkestad, Tofte og Slemmestad, som får størst prosentvis vekst frem mot Nesøya, Dikemark, Klokkarstua og Vollen får lavest vekst. En strategi for skole- og barnehagekapasitet skal utarbeides. Levekårskartlegginger viser at det er ulikheter i levekår i deler av den nye kommunen. Særlig områdene Tofte og Borgen har flere innbyggere som er levekårsutsatte, og flere barn som lever i lavinntektshusholdninger. Alle innbyggere skal få likeverdige tjenester. En videre økonomisk kartlegging vil gi oversikt over harmoniseringsbehov, og retning for ressursstyring gjennom tildelingsmodeller, personalressurser, brukerbetaling m.m. 1 Se felles innledning 37

41 3.6.2 KOSTRA- og nøkkeltall 2016 Kostra-analysen som er gjort viser situasjonen pr Kostra-analysen i Kostrarapport 2016 viser noen likheter og ulikheter mellom kommunene og gir noen forklaringer på forskjellene. NB: noen av utgiftene er ført forskjellig i Kostra i de tre kommunene. Kostratall presenteres her på Barn og unge (barnevern og skolehelsetjeneste), grunnskole, og barnehage. Utgiftene til oppvekst omfatter flere poster enn det som vises i Kostratallene. Barn og unge Asker Røyken Hurum Kostra 13 Prioritering Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet *) Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år *) **) Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år *) **) Dekningsgrader Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere ,4 % 3,0 % 6,6 % 0,0 % år Andel meldinger som går til undersøkelse 83,8 % 80,2 % 92,6 % 0,0 % Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,4 % 4,2 % 6,6 % 0,0 % Kvalitet Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 5,6 4,8 6,3 4,4 Kilde: Kostra 2016 Asker Røyken Hurum Kostra 13 Grunnskole Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, ), per innbygger korrigert for elever i pri *) **) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger korrigert for elever i private skol *) **) Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får 5,1 % 3,8 % 5,7 % 4,8 % spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får 8,5 % 8,0 % 10,9 % 8,8 % spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får 9,4 % 10,0 % 10,7 % 9,7 % spesialundervisning, trinn Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 79,9 % 61,1 % 61,8 % 63,2 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 75,9 % 61,1 % 55,3 % 61,2 % Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,1 16,2 14,8 14,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 15,7 15,6 14,8 14,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 15,4 15,0 14,3 14,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,3 18,6 15,4 15,1 Kilde: Kostra

42 Asker Røyken Hurum Kostra 13 Barnehage Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager *) **) Netto dr.utg. pr. innb. 211 Styrket tilbud til førskolebarn (B) *) **) Dekningsgrader Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til 83,9 % 78,2 % 86,8 % 83,3 % innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til 98,0 % 91,3 % 100,0 % 97,4 % innbyggere 3-5 år Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle 42,6 % 16,0 % 46,9 % 40,2 % barn i barnehage Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 32,8 % 31,4 % 27,4 % 36,1 % Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer 18,9 % 78,6 % 41,7 % 42,4 % per dag Antall barn korrigert for alder per årsverk til 6,2 6,6 6,0 6,2 basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til 6,0 6,2 5,4 6,3 basisvirksomhet i private barnehager Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 4,9 5,9 5,8 5,4 Kilde: Kostra 2016 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov 39

43 4 Tjenesteområde helse, sosial, omsorg 4.1 Innledning Kapittelet beskriver satsningsområder, mål og strategier for tjenesteutviklingen i helse, sosial og omsorg i nye Asker kommune. Tjenestetilbudet skal være likeverdig, tilgjengelig og av god kvalitet for alle tjenestemottakere. Tjenesteområdet omfatter helsetjenester, psykisk helsetjenester, sosiale tjenester, tjenester til funksjonshemmede, rehabiliteringstjenester og omsorgstjenester for eldre. Grunnlagsdokumentet er utarbeidet med bakgrunn i nasjonale føringer, samt føringer gitt i intensjonsavtalen for sammenslåing av kommunene Hurum, Røyken og Asker. Intensjonsavtalens føringer for tjenesteutvikling i nye Asker kommune samsvarer og er i tråd med sentrale nasjonale føringer, og bidrar til å møte samfunnsutfordringene og sikre utvikling av en bærekraftig og fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste. Intensjonsavtalen gir videre følgende føringer knyttet til tjenesteområdet; - Det tilbys gode helse- og omsorgstjenester med vekt på forebygging, rehabilitering og tjenester i hjemmet med en god dekningsgrad med tilstrekkelig antall omsorgsboliger og sykehjemsplasser. - Psykisk helse og rus prioriteres og videreutvikles med vekt på brukernes behov i alle faser av livet, aktiv deltakelse og brukermedvirkning. Det etableres ulike former for medvirkningsordninger og nye lavterskeltilbud. 4.2 Føringer for tjenesteutvikling Samhandlingsreformen ble innført i Bakgrunnsbildet var erkjennelse av at helseog omsorgstjenestene var for fragmenterte og i ferd med å bli for kostbare. Målet med samhandlingsreformen var å oppnå bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Det var også behov for bedre samhandling og samordning, særlig mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Kommunene fikk et tydeligere og større ansvar for befolkningens helse og for at alle skulle få nødvendige tjenester. Etterfølgende stortingsmeldinger og planer underbygger samhandlingsreformen, herunder bl.a. folkehelsemeldingen, morgendagens omsorg, kvalitets- og pasientsikkerhetsmeldingen og nasjonal helse og sykehusplan. Dette har lagt tydelige føringer for utvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester. Stortingsmelding Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner (Meld. St. 14 ( ) foreslår overføring av flere oppgaver tilhørende tjenesteområdet til kommunene. Nye oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne. Eksempler på oppgaveområder som vurderes overført er hjelpemidler, varig tilrettelagt arbeid (VTA) og overføring av ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene. Primærhelsetjenestemeldingen har som mål at kommunene skal gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats og flere tjenester nær brukerne. En større andel av tjenestene leveres i kommunene. For å sikre en fremtidsrettet og brukerorientert 40

44 tjeneste må samfunnsoppdraget i sterkere grad legge vekt på brukermedvirkning, forebygging, proaktiv oppfølging og gode forløp. I «pasientens helsetjeneste» skal pasientenes behov settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten - «Ingen beslutninger om meg, tas uten meg». Utviklingen stiller økte krav både til kapasitet og kompetanse, samt samarbeid og god ledelse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Gjennomgående budskap i meldingen er kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid som nødvendig arbeidsform. Tilsyn og undersøkelser tyder på at det er betydelige kvalitetsforskjeller i tjenestene, mellom kommuner og innad i kommuner. Den varslede kvalitetsreformen «Leve hele livet» omhandler de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: Mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Målet med reformen er å sørge for at eldre får dekket sine grunnleggende behov og opplever å mestre livet uansett hvor de bor. Andre viktige mål med reformen er at pårørende skal slippe å slite seg ut og at ansatte skal kunne bruke sin kompetanse. Regjeringen tar sikte på å legge frem reformen i form av en stortingsmelding våren 2018 og innføre den fra Status for nye Asker kommune Kommunene har vektlagt tjenesteutvikling i tråd med nasjonale føringer for tjenesteområdet. Det er gjennomgående samsvar mellom de tre kommunenes planverk og satsninger. Kommunene har noe ulikt ståsted i forhold til fremdrift innenfor de ulike områdene. Dette har sin bakgrunn i prioriteringer og kapasitet innenfor de enkelte fagspesifikke områder, samt ulik dimensjonering og grad av satsningsområder. Føringene som er gitt for nye Asker kommune er i tråd med nasjonale føringer, og nye Asker har et godt grunnlag for å sikre en bærekraftig og fremtidsrettet tjenesteutvikling. 4.3 Trender og utfordringer Endringer bl.a. gjennom HVPU- reformen, omstilling i psykisk helsevern, kraftig reduserte liggetider i spesialisthelsetjenesten generelt, med overgang til poliklinikk og dagbehandling har gitt kommunen økt ansvar og nye oppgaver. Dette har medført en ny kommunerolle og behov for endret tjenesteprofil. Nasjonale trender og utfordringer er også lokalt gjeldende, og nødvendige å legge til grunn i en fremtidig tjenesteutvikling i kommunen Demografiutvikling Befolkningssammensetningen vil i årene fremover endre karakter, med en større andel eldre og høyere forventet levealder. Flere vil ha bedre helse, men det vil også være flere som er syke og har behov for helsetjenester. Eldre over 80 år vil nesten fordoble seg for ny kommune fra i dag og frem til Økt innvandring de siste årene, høye boligpriser, samt nasjonale og internasjonale endringer bidrar til å skape sosiale og kulturelle forskjeller i samfunnet Endring i sykdomsbildet I motsetning til tidligere hvor smittsomme sykdommer var en utfordring, er det nå ikkesmittsomme sykdommer som KOLS, diabetes, kreft, hjerte-karsykdommer, muskelskjelettplager, psykiske helseplager, rusproblemer og demens som utgjør hovedutfordringer i sykdomsbildet. Det vil være flere brukere med sammensatte behov. Mange av disse er unge og trenger tjenester store deler av sitt liv. Samtidig som også 41

45 eldre oftere har et sammensatte sykdommer. Antall personer med demens, og personer med psykisk helse- og rusutfordringer, anslås å bli en økende utfordring som må møtes Samskaping Velferdstjenestenes utvikling går fra en myndighetsutøverrolle hvor innbyggere blir ansett som «en sak», til at kommunen i større grad involverer og benytter innbyggerne som ressurs- og samarbeidspartnere. Dette omtales som at vi går fra «Servicekommune» til «Samskapingskommunen». Denne endringen utfordrer kommunen og de ansattes rolle. I helse-, sosial- og omsorgstjenestene vil dette blant annet innebære at man stiller spørsmålet «hva er viktig for deg», istedenfor «hva kan jeg hjelpe deg med». Det stiller også endrede krav til dialog og samhandling med aktører utenfor kommunen i tjenesteutøvelsen. Eksempelvis kan man nyttiggjøre seg ressurser hos og samarbeide med pårørende, nettverket for øvrig, frivilligheten, pasient- og brukerorganisasjoner og lokalsamfunnet. Videre vil det innebære at utvikling av nye tjenester gjøres sammen med de som skal bruke tjenestene Bærekraftutfordringer Veksten i behov for tjenester i kommunene skaper bærekraftutfordringer. Lavere fødselskull og flere eldre gir større offentlige utgifter enn inntekter, og utfordrer opprettholdelse av dagens nivå på og organisering av velferdstjenestene. Det blir utfordringer med å rekruttere nok helse- og sosialpersonell, og det vil være kostbart. Helse- og omsorgstjenesten må endres og løse oppgavene på andre måter, også for å sikre tilstrekkelig med kompetanse og ressurser. Flere med kroniske sykdommer og med sammensatte behov, medfører behov for en annen type og flerfaglig oppfølging over tid, også mens personen bor hjemme. For å møte de demografiske utfordringer er det avgjørende at tjenestene organiseres slik at de støtter opp under og utløser alle de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og i næringslivet. Tjenestene skal ivareta alle. Figuren under illustrerer at man kan dele brukerne av helseog omsorgstjenesten inn i tre grupper. I møte med gruppen brukere med mange og sammensatte behov brukes mye ressurser. Bedre koordinering og samhandling er virkemidler i møte med denne brukergruppen. Samtidig vil brukere med lav risiko (75 %) i mange sammenhenger kunne benytte enklere tilbud for å avklare sine problemstillinger, og frigjøre ressurser til brukere med større behov for tjenester. Fremtidig oppgavedeling og ressursutnyttelse må sikre et differensierte og variert tilbud. Ved en riktigere bruk av personellressursene og riktigere ressursbruk for de som har behov for sammensatte tjenester blir det mulig å bedre tilgjengeligheten for alle. 42

46 Figuren illustrerer inndeling av befolkningen etter behov for helsetjenester Fragmenterte tjenester Evaluering av samhandlingsreformen 2 viser at fragmentering av primærhelsetjenesten har økt ytterligere med samhandlingsreformen, med flere nye oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten. I primærhelsemeldingen understreker også brukere at tjenestene oppleves som fragmenterte og søyleorganiserte. Det er for lite koordinering mellom tjenestene, og det er for lite brukerinvolvering. Utvikling av en mer teambasert helse- og omsorgstjeneste vektlegges for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Sykehus og kommuner har utviklet helhetlige pasientforløp, men i stor grad er resultatet en videreføring av diagnosespesifikke behandlingslinjer i sykehuset. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten, der brukerne har sammensatte behov og relativt få har samme diagnose, er diagnosetilknytningen alene verken faglig riktig eller bærekraftig Kvalitet og kompetanseutfordringen Den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor kompetanse- og personellmessige utfordringer som har betydning for både kapasitet og kvalitet på tjenestetilbudet. Endringer i sykdomsmønster og ivaretakelse av flere og mer komplekse oppgaver krever høyere og endret kompetanse. Det stilles stadig større krav til faglig innhold i de kommunale tjenestene gjennom lovfestede kompetansekrav, eksempelvis akuttmedisinske tjenester med kommunal legevaktordning. Dette krever både mer fornuftig og effektiv bruk av ressurser, samt langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling. Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnleggende i helsetjenesten, og også et sentralt fokusområde. Den varslede reformen «leve hele livet» er en kvalitetsreform med eldre som målgruppe. Et av målene er reduksjon av unødvendig og uønsket variasjon i kvaliteten i tjenestene. Kommunene er pålagt å drive systematisk kvalitetsforbedring og arbeide systematisk med pasient- og brukersikkerhet. Kunnskapsbasert praksis er av betydning i utvikling av fremtidens primærhelsetjeneste, og kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning i den kommunale helse-, sosial- og omsorgstjenesten. 2 Sluttrapport fra styringsgruppen for forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen (EVASAM). Norges forskningsråd 43

47 4.3.7 LEON prinsippet Prioritering er nødvendig for å få en samlet god ressursbruk. Verdens helseorganisasjon (WHO) har innført prinsippet om næromsorg LEON prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå og er et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. Prinsippet er nedfelt som kommunal og fylkeskommunal forpliktelse gjennom gjeldende lovverk og i en rekke offentlige utredninger og planer. I begrepet næromsorg ligger ønsket om å kunne utnytte de mulighetene og ressursene som en finner i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk. Dette er i tråd med nærhetsprinsippet gitt i lokale føringer, hvor nye Asker skal vektlegge nærhet og tilgjengelighet til tjenestene. 4.4 Satsingsområder, mål og strategier Hovedmål Helse-, sosial- og omsorgstjenesten i nye Asker kommune er bærekraftig og sikrer alle kommunens innbyggere gode levekår og likeverdige tjenester, uavhengig av økonomi, bosted, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn Tjenestenes hovedoppdrag er å støtte og bistå innbyggere og brukere til å kunne leve aktive og selvstendige liv ut fra den enkeltes forutsetning. Forebyggende tjenester og tidlig innsats skal sikre at flest mulig får mulighet til å bo lengst mulig i eget hjem og utsette behovet for mer ressurskrevende tjenester. Dette forutsetter en kultur som fremmer egenomsorg, mestring og brukermedvirkning. Når behovene endres skal det sikres individuelle tilpassede tjenester i tråd med brukerens endrede behov. For å oppnå dette må tjenestene være tilgjengelige, virkningsfulle og oppleves som helhetlige og koordinerte. Organisasjon og ledelse Tjenestene må organiseres slik at den møter fremtidens utfordringer. Robuste virksomheter med strategisk og operativt ledelse sikrer kontinuitet og forutsigbarhet, og bidrar til å oppnå nødvendige endringer. En styrket helse- og omsorgstjeneste krever et kompetent, strategisk lederskap. Organisering av tjenestetilbudet vil ha betydning for både kvalitet, effektivitet og ressursoptimalisering. En helhetlig og sammenhengende tjeneste forutsetter at de ulike deltjenestene er organisert og koordinert slik at de møter brukerens behov. For å møte morgendagens utfordringer har tjenesteområdet definert følgende likestilte satsningsområder for tjenesteområdet helse, sosial, omsorg. Aktiv bruker- og pårørenderolle Helhetlige, sammenhengende og robuste tjenester Forebygging og tidlig innsats Kvalitet og kompetanse Innovasjon Digitalisering 44

48 4.4.2 Aktiv bruker- og pårørenderolle I tråd med intensjonsavtalen skal det tilrettelegges for deltakelse, brukermedvirkning og samskaping med innbyggere og samarbeidspartnere. I brukerens helse-, sosial og omsorgstjeneste settes brukerens behov i sentrum for utvikling og endring av helse-, sosial og omsorgstjenesten Brukerne skal ha en mer aktiv rolle i tjenesteforløpet og medvirke sterkt i utformingen av tjenestene. Brukerens kompetanse skal veie tungt og brukes sammen med fagfolkenes kompetanse. En endret brukerrolle krever at brukerne får tilstrekkelig informasjon, veiledning og opplæring. Tjenesten må fokusere mer på det friske hos mennesker med sykdom, og hva den enkelte klarer og ønsker. Livskvalitet, livsmestring og ivaretakelse av egne ressurser er avgjørende fokusområder. En mer aktiv brukerrolle vil både kunne forebygge helseutfordringer og bedre livskvaliteten. Det vil gi mer virkningsfulle tjenester, samt redusere kostnader i kommunale helse, sosial og omsorgstjenesten. Involvering av og støtte til pårørende skal vektlegges. Pårørende er ofte brukerens viktigste støtte og ønsker i de fleste situasjoner å være en ressurs for brukeren. Mange pårørende utøver betydelige ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste og utgjør på denne måten en sentral del av vårt samfunns totale omsorgsressurs. Tjenesten må tilrettelegge for at brukere, pårørende og relevante aktører vil bidra til å finne løsninger på utfordringer, og skape verdier og velferd på nye måter. Pasient- og brukerorganisasjoners kompetanse kan i mye større grad trekkes inn, eksempelvis gjennom ulike former for likemannsarbeid og i utvikling av nye tilbud. Mål Brukeren er i sentrum for sine tjenester og brukerens livskvalitet og egenmestring er styrket Strategier for å oppnå dette: Å spørre «hva er viktig for deg» for å mobilisere brukerens egne ressurser, og ressurser i brukerens nettverk for øvrig Løsninger jobbes frem sammen med brukeren - «ingen beslutning tas om meg, uten meg» Informasjon, veiledning og opplæring gjøres tilgjengelig slik at brukeren kan mestre egen livssituasjon Brukermedvirkning sikres på alle nivåer innen tjenesteområdet Mål Pårørende er en involvert ressurs Strategier for å oppnå dette: Pårørende medvirker på alle nivåer innen tjenesteområdet 45

49 Tjenesten skal avklare grad av involvering og ivaretakelse med bruker og pårørende for å sikre «hva er viktig for deg» Informasjon, veiledning og opplæring gjøres tilgjengelig slik at pårørende kan mestre situasjonen Det videreutvikles støtte- og avlastningsordninger for pårørende Tjenestene videreutvikler differensierte og tilgjengelige pårørendetilbud på tvers av virksomheter og diagnosetilknytning Medarbeidere har kompetanse som sikrer støtte til og involvering av pårørende, også når den pårørende er barn Mål Trygge og virkningsfulle tjenester er utviklet gjennom samskaping med brukere, pårørende og relevante aktører Strategier for å oppnå dette: Det legges til rette for samskaping med relevante aktører, som eksempelvis bruker- og pårørendeorganisasjoner, andre frivillige og spesialisthelsetjenesten Det etableres egnede fysiske og elektroniske arenaer som bidrar til å finne løsninger i fellesskap, og legger til rette for at aktører supplerer og understøtter hverandre og tjenesten Helhetlige, sammenhengende og robuste tjenester Intensjonsavtalen legger til grunn at kommunen skal sikre et helhetlig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom hele livsløpet. Helse, sosial og omsorg skal sørge for helhetlige og koordinerte tjenester til brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes på tvers av kommunens virksomheter, tjenesteområder, spesialisthelsetjenesten og andre aktører. Kravet til helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen. Ved å sette brukeren i sentrum må alle involverte organisere seg rundt brukeren. Mennesker med demenssykdom, psykisk helse- og rusutfordringer, utviklingshemming og eldre med flere sykdommer er særlig utsatte grupper. Det er behov for en annen type og flerfaglig oppfølging over tid. En mer teambasert tjenesteyting med flerfaglig og tverrfaglig 3 samarbeid bidrar til å sikre helhetlige, koordinerte og robuste tjenester. Teambasert tjenesteyting som vektlegger samarbeidsformer og arbeidsmetodikk muliggjør et bredere og bedre samordnet tilbud, større tilgjengelighet og riktigere bruk og utnyttelse av personalressursene. Det kan eksempelvis være bruk av virtuelle team (team som befinner seg på ulike geografiske steder). I pågående prosjekt Asker velferdslab arbeides det, etter nevnte prinsipper, 3 Flerfaglig samarbeid innebærer at det er ansatt personer fra forskjellige fag for å ivareta bestemte funksjoner. Hvert fag bidrar på denne måten til å belyse et problem, men det etableres ikke noen direkte kontakt mellom de ulike kunnskapsbaser som fagene representerer. Tverrfaglig samarbeid innebærer at ulike yrkesgrupper jobber tett sammen for å sikre kvalitet i arbeidet ved at den samlede faglige kompetansen blir utnyttet maksimalt. (Lauvås og Lauvås 2004) 46

50 sammen med brukeren. Gjennom tidlig investering skal kommunen gi koordinerte tjenester på tvers av tjenesteområder slik at levekårene og livskvaliteten til innbyggeren/familien økes. Primærhelsemeldingen vektlegger primærhelseteam hvor samarbeid og samlokalisering mellom fastleger og øvrige kommunale tjenester står sentralt. Mål Brukerne opplever at tjenestene er helhetlige og koordinerte Strategier for å oppnå dette: Innbyggeren har «en dør inn» til tjenestene med profesjonell forvaltning, god publikumsservice og opplevd tilgjengelighet Det utvikles helhetlig brukerforløp som baserer seg på brukerens funksjon, behov og ressurser Et differensiert tjenestetilbud er styrket og videreutviklet for å møte innbyggerens behov for helse, sosial og omsorgstjenester Brukerrettede tjenester bør i størst mulig grad organiseres etter målgrupper, ikke etter fag eller profesjon Tjenesten tar i bruk arbeidsmetodikk som sikrer at brukere og relevante aktører er delaktige og likeverdige parter i brukerens tjenesteforløp Mål Tjenestene er robust organisert med flerfaglige, tverrfaglige og differensierte tjenester Strategier for å oppnå dette: Virksomhetene er robuste med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet Tjenesten styrker og videreutvikler en teambasert helse- og omsorgstjeneste Gode modeller for økt tverrfaglig samarbeid videreutvikles og styrkes Tjenesten styrker og videreutvikler ambulante tjenester Integrering og samarbeidet mellom fastlegene, private avtale fysioterapeuter og øvrige kommunale tjenester styrkes Det sikres tjenester nær der innbyggerne bor Forebygging og tidlig innsats Utvikling av tjenester i tråd med forebygging og tidlig innsats er et satsningsområde angitt i Intensjonsavtalen. Nye Asker kommune skal arbeide målrettet med å dreie ressursinnsatsen fra reparasjonstiltak til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er særlig viktig i et folkehelseperspektiv, og forutsetter et tverrsektorielt fokus. Innbyggere skal være aktive samfunnsdeltakere, i motsetning til passive mottakere. Satsning på gode inkluderende lokalsamfunn som legger til rette for folkehelse og mestring, samt satsning på lavterskeltilbud og forebyggende tjenester, vil kunne bidra til en bærekraftig fremtidig helse og omsorgstjeneste. 47

51 Forebygging og tidlig innsats bidrar til å utsette forverring av helse-/funksjonssvikt og til å opprettholde og gjenvinne funksjonsnivå og god helse, slik at den enkelte tjenestemottaker opplever livsmestring. En viktig målsetting er å sikre at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, og utsette behovet for mer ressurskrevende tjenester. Det gir økt livskvalitet for innbyggeren og har også en samfunnsøkonomisk gevinst. Dette gjelder også forebygging av levekårsutfordringer, hvor en sentral målsetning er å sikre barn gode oppvekstsvilkår for å forebygge levekårsutfordringer senere i livet. En fremtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste har god tilgjengelighet, hvor tidlig innsats og rehabilitering foregår i nær tilknytning i hjemmemiljøet. Selv med planlagt økt utbyggingstakt i boligmarkedet generelt og endring i tjenesteprofil, ser nye Asker kommune behov for å videreutvikle boformer og boligsosiale virkemidler. Det er nødvendig å utvikle konsept/konsepter for boliger for alle målgrupper som supplerer dagens tilbud. Fremtidens boformer er en utfordring det offentlige ikke kan løse alene, men hvor dialog og samarbeid kan føre frem til nye løsninger. Mål Innbyggere i nye Asker er aktive samfunnsdeltakere Strategier for å oppnå dette: Det arbeides målrettet med å dreie ressursinnsatsen fra reparasjonstiltak til forebyggende arbeid og tidlig innsats Det er tilgjengelige og differensierte lavterskeltilbud Rehabilitering/habiliteringtjenestene, herunder hverdagsrehabilitering, styrkes og videreutvikles Holdningsskapende arbeid overfor brukere, pårørende og medarbeidere styrkes og videreutvikles Tilgjengelige informasjons- og opplæringstiltak, samt andre tjenester som styrker folkehelsen, styrkes og videreutvikles Tjenestene samhandler med relevante tjenesteområder og relevante aktører Det utvikles differensierte boliger for alle målgrupper i egen regi og i samarbeid med private aktører Det utvikles nye bo-konsepter for eldre der boformene legger til rette for medborgerskap mellom ulike aktører og på tvers av generasjoner Mål Ressurser sees i sammenheng, på tvers av tjenester og tjenesteområder, og gevinster måles i et livsløpsperspektiv Strategier for å oppnå dette: Ressurser i kommunen og sivilsamfunnet utnyttes målrettet og effektivt for innbyggere/familier med behov for flerfaglige og koordinerte tjenester 48

52 Det styrkes og videreutvikles en kultur for samarbeid på tvers av virksomhetene og tjenesteområdene i kommunen Kvalitet og kompetanse Intensjonsavtalen legger til grunn god kvalitet og nødvendig kompetanse i utvikling av tjenestene, og satsning på kompetanse og kvalitet er gjennomgående premisser for å sikre bærekraftig og god tjenesteutvikling. Tjenestene i nye Asker skal være forsvarlige og ha god kvalitet. Riktig kompetanse på riktig nivå, på riktig sted og til riktig tid er en forutsetning for effektive og trygge tjenester. Tjenester av god kvalitet er virkningsfulle, forutsigbare og tilgjengelige. Tjenester av god kvalitet bidrar også til effektive tjenester, riktig ressursbruk og god prioritering. Kunnskapsbasert praksis er derav av betydning, og tjenesten må medvirke til og legge til rette for forskning. Et annet sentralt område er utvikling og bruk av standarder som støtte for kvalitet og pasientsikkerhet. I møte med utfordringene på tjenesteområdet stilles krav til både høyere og endret kompetanse i kommunen, og optimal utnyttelse av eksisterende kompetanse. Endring i tjenesteprofil krever ny tilnærming og andre måter å løse oppgaver på. Dette utfordrer også nasjonale føringer kommuner på, både når det gjelder bemanning, kompetanse og måter å organisere tjenester og kompetanse på. Enhet for forskning, opplæring og utvikling (FOU - enhet) Det er nødvendig med en struktur som sikrer og ivaretar ønsket utvikling på området. Tjenesteområdet i Asker kommune har erfaring med en FOU-enhet som er tjenesteområdets overordnede koordinerende enhet for kunnskaps- og kvalitetsutvikling. Enheten har ansvar for å samordne utviklings- og opplæringsaktiviteter, samt motivere for og bidra til kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskap og erfaringer på tvers. Det er opprettet kvalitetsforum og kvalitetsnettverk på ulike nivåer i organisasjonen som skal sikre strategisk kompetanseplanlegging, synergieffekter mellom tjenestene og kvalitetsforbedrende arbeid basert på læringssløyfer og kompetansehevende tiltak. Mål Tjenestene er forsvarlige og har god kvalitet, er virkningsfulle, forutsigbare og tilgjengelige Strategier for å oppnå dette: Tjenesteområdet arbeider systematisk og målrettet med kvalitets- og utviklingsarbeid Tjenesteområdet legger til rette for innovasjon, tjenesteutvikling og tjenesterelevant forskning, i samarbeid med offentlig virksomhet og privat næringsliv Tjenesteområdet styrker og videreutvikler koordinerende enhet for kunnskaps- og kvalitetsutvikling (FOU enhet) Det etableres samarbeidsarenaer mellom forsknings-/utdanningsinstitusjonene og kommunen 49

53 Mål Tilstrekkelig, riktig og god kompetanse på rett nivå til riktig tid Strategier for å oppnå dette: Alle virksomheter benytter strategisk kompetansestyring som sikrer systematisk og målrettet arbeid med å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere Det tilrettelegges for samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner Tjenestene vektlegger systematisk kompetanse- og fagutvikling Innovasjon Innovasjon legges til grunn i intensjonsavtalen for å sikre fornyelse og for å løse fremtidige samfunnsutfordringer. Ved å satse på innovasjon skal tjenesteområdet utvikle fremtidens løsninger gjennom samarbeid og samskaping mellom kommunens tjenester, brukere, pårørende, frivillighet, andre offentlige instanser, næringsliv og samfunnet for øvrig. Innovasjon benyttes i organisasjonen for å finne nye og bedre måter å organisere arbeidsoppgaver på; neste, beste praksis. Tjenesteinnovasjon skal fremme samhandling både innad i kommunal sektor, med frivillig sektor og med spesialisthelsetjenesten, med mål om at brukere skal motta tjenester av god kvalitet og oppleve mer helhetlige forløp. Innovasjon på teknologiområdet og samspillet mellom tjenester og teknologi sentralt. Det er behov for økt strategisk samarbeid mellom kommunen, offentlige institusjoner, forskningsmiljøer og næringslivet for å oppnå innovasjon i tjenesteområdet. Dette har også et stort nasjonalt fokus, så vel som globalt. Stortingsmelding om helsenæring er under utarbeidelse, hvor bl.a. samspillet mellom næringslivet og offentlig virksomhet vektlegges. Innovasjon i tjenesten forutsetter også kompetanse og endringsvilje til å initiere nye løsninger. Dette innebærer å ha mot til å tenke nytt og være risikovillig med tanke på gevinstrealisering. For å lykkes med innovasjon må det sikres en kultur for endring, stimuleres til systematisk innovasjon og gjennomføres nødvendige strukturelle tiltak for å legge til rette for innovasjon. Mål Tjenesteområdet benytter systematisk neste, beste praksis Strategier for å oppnå dette: Løsninger utvikles på tvers av virksomheter og virksomhetsområder i kommunen Nye løsninger skapes gjennom samarbeid og samskaping med brukere, pårørende, frivillige, andre offentlige instanser, næringsliv og samfunnet for øvrig Det videreutvikles en kultur for nytekning, engasjement og risikovillighet på alle nivåer i organisasjonen Det sikres høy innovasjonskompetanse på alle nivåer 50

54 Tjenesteområdet søker å samarbeide med sterke og tilgjengelige forsknings- og innovasjonsmiljøer Samspillet med næringslivet, hvor tjenesten er premissgiver, styrkes Det søkes å aktivt delta i nettverk/partnerskap og interne og eksterne delingsarenaer for å sikre innovativ kompetanse og gjennomføringskraft Digitalisering Intensjonsavtalen vektlegger digitalisering for å oppnå fornying, forenkling og forbedring av løsninger for medarbeidere og innbyggere. Dette kan for eksempel være styringssystemer, selvbetjeningsløsninger for innbyggere og administrative løsninger. Et annet eksempel er elektronisk samhandling som gir økt pasientsikkerhet, bedre informasjonskvalitet og effektiviserer arbeidsprosesser for medarbeidere. For å møte morgendagens digitale løsninger innen tjenesteområdet er det avgjørende å øke kompetansen om og forståelsen av hvordan løsningene kan benyttes i styring, tjenesteutvikling, kvalitetsarbeid og forskning. Velferdsteknologi er et sentralt verktøy i møte med den demografiske utviklingen. Denne teknologien kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse basert på egne premisser. Brukere med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette behovet for et høyere omsorgsnivå. Et eksempel er forebygging av fall, ensomhet og kognitiv svikt. Bedret kvalitet på tjenestene, økt fleksibilitet og økt ressursutnyttelse er også gevinster av velferdsteknologi. Velferdsteknologi bidrar til å effektivisere arbeidsprosesser, frigjøre tid til kjerneoppgaver og opprettholde og styrke fagligheten. Teknologien forenkler deling og innhenting av kunnskap og kompetanse. Mål Tjenesteområdet utnytter fullt ut dagens og morgendagens velferdsteknologi og digitale løsninger Strategier for å oppnå dette: Tjenesteområdet er i takt med nasjonale føringer og arbeid knyttet til digitalisering Tjenestene tar i bruk ny velferdsteknologi som støtter opp under egenmestring og økt livskvalitet for brukerne Tjenesteområdet har likeverdig tilbud innen velferdsteknologi for alle brukere i kommunen Det er utviklet god struktur og plan for gjennomføring av nye prosjekter innen velferdsteknologi og digitalisering Tjenestene benytter standardiserte og integrerte IKT løsninger Medarbeidere og ledere sikres digital kompetanse 51

55 4.4.8 Forutsetninger for tjenesteprofil Definerte satsingsområder, mål og strategier skal møte fremtidens utfordringer og sikre en bærekraftig og fremtidsrettet helse-, sosial- og omsorgstjeneste i nye Asker kommune. I dette avsnittet beskrives forutsetninger for å oppnå definerte mål og strategier. I oversikten under er tjenesteområdets satsningsområder og mål fremstilt. Satsningsområder og mål Aktiv bruker- og pårørenderolle Bruker er i sentrum for sine tjenester og brukerens livskvalitet og egenmestring er styrket Pårørende er en involvert ressurs Virkningsfulle tjenester er utviklet gjennom samskaping med brukere, pårørende og relevante aktører Helhetlige, sammenhengende og robuste tjenester Brukerne opplever at tjenestene er helhetlige og koordinerte Tjenestene er robust organisert med flerfaglige og differensierte tjenester Forebygging og tidlig innsats Innbyggere i Asker er aktive samfunnsdeltakere Kommunens ressurser sees i sammenheng, på tvers av tjenester og tjenesteområder, og gevinster måles i et livsløpsperspektiv Kvalitet og kompetanse Tjenestene er forsvarlige og har god kvalitet, er virkningsfulle, forutsigbare og tilgjengelige Tilstrekkelig, riktig og god kompetanse på rett nivå til riktig tid Innovasjon Tjenesteområdet benytter systematisk neste, beste praksis Digitalisering Tjenesteområdet utnytter fullt ut dagens og morgendagens velferdsteknologi og digitale løsninger Organisering og ledelse Definerte satsningsområder, mål og strategier for tjenesteutvikling forutsetter robust organisering og robust ledelse. Robust organisering sikrer tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, fleksible tjenester av god kvalitet, helhet og samhandling. Innbyggere skal enkelt orientere seg i helse-, omsorgs- og velferdstilbudene i kommunen, oppleve at tjenestene henger sammen og møte en profesjonell forvaltning. En samlet forvaltning gir innbyggeren «en dør inn» hvor innbyggere kan oppleve å bli møtt, uansett problemstilling. En samlet forvaltning sikrer likebehandling, habilitet og rettsikkerhet til innbyggeren. Brukerrettede tjenester bør i størst mulig grad organiseres etter målgrupper, og samle kompetanse rundt brukeren. Dette bidrar til en helhetlig tjenesteyting til innbyggeren gjennom hele livsløpet, og vil sikre ressursoptimalisering og effektivisering av tjenestene. Ledelse forutsetter et operativt og strategisk fokus som er styrende for mål, aktiviteter og selvledelse. Ledere som legger til rette for utvikling og utnytter handlingsrommet er avgjørende for å møte behovet for endringer i fremtidens kommunehelsetjeneste. I dette ligger også åpenhet for å jobbe med fremtidige innovative løsninger. Helse, sosialomsorgstjenesten er stadig mer kompleks, og ledere må se helheten og legge til rette for samhandling. 52

56 Tjenesteutvikling Det er definert i strategiene at måloppnåelse for tjenesteutvikling forutsetter en differensiert og tilgjengelig tjenestetrapp innen alle områder, slik at tjenestene har reelle tiltak å sette inn som tilsvar på spørsmålet «Hva er viktig for deg». Likeledes er det definert at virksomheter, sektorer og primær- og sekundærhelsetjeneste må samarbeide i teamorganisering på tvers. Dette for å nå målet om helhetlige og koordinerte tjenester, likeverdig og tilgjengelig dimensjonert for alle innbyggere. Differensierte og tilstrekkelige tjenester som vist i modell for tjenestetrapp i pkt. 4.6 omfatter ikke-vedtaksbaserte lavterskeltilbud, støtte- og erstatningstjenester (arbeid, aktivitet, avlastning), rehabilitering, ambulante hjemmetjenester og heldøgns omsorgstjenester. Dette innen alle fagfelt og for alle brukergrupper. Skal tjenesten reelt bli tilgjengelig og differensiert fordrer det en modell hvor LEON prinsippet i omsorgstrappen er tilgjengelig for alle. I tillegg må alle fysiske lokalområder sikres basiskompetanse og tilgjengelig flerfaglig, tverrfaglig kompetanse organisert i et forhold som er gjensidig avhengig av hverandre. I dette ligger det at en dekningsgrad på heldøgnsomsorg setter premisser for dimensjonering av ambulante tjenester og lavterskel/støttetjenester. Velges eksempelvis en dekningsgrad på 22 % heldøgnstjeneste, forutsetter det 73 % ambulante teambaserte tilbud og 5 % støtte/lavterskeltjenester. Velger man en større satsning på ambulante tjenester og lavterskeltjenester vil en lavere grad av dekning på heldøgn kunne forsvares (gjensidig avhengighet). Fremskrevne behov indikerer et behov for en høyere dekningsgrad på heldøgnsomsorg, hvilket igjen vil medføre en reduksjon av ambulanteog lavterskeltjenester. Når vedtatte satsningsområder legges til grunn for valg av mål innebærer det en endring i tjenesteprofil som forutsetter satsing på: tidlig innsats og forebygging investeringstankegang brukerens helsetjeneste i eget hjem rehabilitering støtte-, lavterskel- og trygghetstjenester innovasjon teamorganisering på tvers Med dette vil bevegelse nedover og mellom trinnene i tjenestetrappen i større grad muliggjøres, og vekst på de øverste trinn i trappen vil kunne unngås, forebygges og utsettes. Ved å gi tjenester på riktig nivå og sørge for god ressursutnyttelse ved å utnytte alle trinn i tjenestetrappen vil heldøgnsomsorg da primært rettes som et tilbud til innbyggere med omfattende og sammensatte behov. Til tross for optimal forebyggende satsing er det avgjørende å sikre en optimal heldøgnsomsorg ut fra fremtidige prognoser. Uavhengig av tjenestenivå skal brukerens behov møtes med en helhetlig tilnærming. Tjenestene skal være virkningsfulle med god kvalitet, og det skal sikres effektiv ressursutnyttelse. 4.5 Planbehov fremover Det utarbeides en strategi for tjenesteområdet helse, sosial og omsorg, og planer med fokus på målgrupper. Videre vurderes utarbeidelse av planer på særlige aktuelle satsningsområder for å sikre nødvendig utvikling. 53

57 4.6 Relevante nøkkeltall/fakta Tjenestetrapp Modellen under illustrerer tilbudet av tjenester som en tiltakskjede i en tjenestetrapp. Tjenestetrappen betegner at tjenestetilbudet strekker seg fra et lite hjelpebehov (lavterskeltilbud) og til et omfattende hjelpebehov. Fastlegen skal ivareta en medisinskfaglig koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere. Fastlegen er dermed en viktig aktør på alle nivåene/trinnene. T j e n e s t e r Spesialplass i institusjon Langtidsplass i institusjon Korttidsopphold i institusjon Bolig med heldøgns omsorg Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Ambulante tjenester i hjemmet Habilitering, rehablitering, hjelpemidler Dagsenter, miljøtiltak, avlastning,aktivitetstiltak Praktisk bistand,hverdagsmestring som metode Trygghetsskapende teknologi Folkehelse - tidlig innsats, frivillighet, helsefremmende tiltak Redusert helse/funksjonsnivå Pleie og omsorg totalt prosentvis Netto dr. utg. per innbygger i pst. av totalt til pleie og omsorg Asker Røyken Hurum Til aktivisering/støttetjenester eldre- og personer med funk. nedsettelse (f 234), konsern 9,4 % 4,8 % 4,9 % Til aktivisering/støttetjenester (18 år og over(f234)), konsern 12,1 % 5,5 % 6,5 % Til (f254) Helse og omsorgstjenester til hjemmeboende 48,3 % 50,9 % 69,6 % Til (f253) Helse- og omsorgstjenester i institusjon 38,4 % 38,7 % 20,9 % kilde Framsikt/Asker kommune/ssb Tabellen over viser at Hurum kommune bruker opp mot 70 pst. av sine totale netto driftsutgifter til hjemmeboende, og bruker minst av kommunene til institusjonstjenester. Røyken og Asker kommuner bruker ca pst. av ressursene til hjemmebaserte tjenester og 38 pst. til institusjonstjenester. Et gjennomgående trekk er at Hurum bruker vesentlig mer til hjemmeboende og ca. halvparten av hva Asker og Røyken bruker til institusjonsbaserte tjenester. Videre er Asker den kommunen som bruker størst andel av netto driftsutgifter (9,4 pst.) til aktivisering og støttetjenester, sammenlignet med Røyken og Hurum som bruker ca. 5 pst. Oversikt over andel av beboere i institusjon som er 67 år og over 54

58 Asker Røyken Hurum Ant. Bef. Beb. I % av bef. Ant. Bef. Beb. I % av bef. Ant. Bef. Beb. I % av bef. Beboere i institusjon innbyggere 67 og over ,2 % ,3 % ,5 % Fordelt etter alder: Beboere i institusjon år ,4 % ,1 % Beboere i institusjon 80 år og over ,0 % ,4 % ,5 % Kilde: SSB pr. mars 2017 Av innbyggere i alderen mellom år, bor i overkant av 1 pst. på institusjon, mens av innbyggere som er 80 år og over bor ca. 11 pst. av innbyggerne i aldersgruppen på institusjon. Hurum kommune har 6,5 pst. av sine innbyggere 80 år og over på institusjon, ca. halvparten sammenlignet med de andre to kommunene. Dekningsgrader Alle kommunene har beregnet dekningsgrader for heldøgns omsorg for innbyggere i alderen 80 år og eldre. Asker og Røyken kommunes dekningsgrader er politisk vedtatt, og Hurums dekningsgrad er beregnet. Under følger en tabell som viser kommunenes dekningsgrad ved utgangen av Dekningsgrad % 2016 HURUM RØYKEN ASKER - 20 % 21 % Heldøgnsomsorg - Politisk vedtatt Dekningsgrad per ,7 % 23 % 21,7 % Tabellen viser at Røyken har den høyeste dekningsgraden på heldøgnsomsorg på 23 pst. Dekningsgrad framskrivninger på heldøgns omsorg eldre I tabellene under fremstilles behovet for heldøgnsomsorgsplasser basert på ulike dekningsgrader, og behovet for antall nye plasser frem mot

59 Heldøgns omsorg for eldre - behov for flere plasser Plasser totalt Planlagte nye plasser SUM plasser planlagte % dekn. grad Behov ved: 20 % dekn. grad % dekn. grad % dekn. grad Befolkningsframskriving Til fellesdel Tabellene under viser henholdsvis antall eldre år og 80 - år og eldre per 1. januar 2006 og 2017, samt framskrivinger frem mot Antall eldre over 67 år har økt med 50 % for kommunene samlet siden Gruppen år har økt mer (51 %) enn gruppen over 80 (31 %). Mot 2030 snur bildet seg og gruppen over 80 år øker prosentvis mest (75 %), som en selvfølge av dagens store gruppe åringer. Eldre over 80 år vil nesten fordoble seg fra i dag til for nye Asker. I Hurum ble det faktisk færre personer over 80 i perioden , men fram mot 2030 vil det bli en økning på 300 personer (77 %). Sammenligner man kommunene vil Røyken få størst prosentvis endring fra i dag til 2030, med mer enn en dobling av antall eldre over 80 år (136 %, 800 personer). I faktiske tall får Asker størst vekst med nærmere personer (58 %). Befolkning Asker Røyken Hurum Folkemengde år Nye Asker Endring i prosent % 76 % 72 % 51 % % 46 % 7 % 31 % Befolkning Asker Røyken Hurum Folkemengde 80 år og eldre Nye Asker Endring i prosent % 26 % -5 % 30 % % 134 % 74 % 73 % 56

60 5 Tjenesteområde natur, kultur, idrett og frivillighet 5.1 Innledning Området omfatter tilrettelegging og kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon innen områdene natur, jord- og skogbruk, friområder og parker, kunst, allmenkultur, kulturhus, kulturskoler, bibliotek, museer, idrett, svømmehaller, friluftsliv, nærmiljøanlegg, frivillighet, tilskuddsordninger og innbyggertorg. I tillegg har tjenesteområdet ansvar knyttet til kirke- og trossamfunn og gravferd. Områdene nevnt over blir beskrevet i kapitlet, og legges til grunn for videre arbeid med organisasjonsplan. Intensjonsavtalen gir føringer for utvikling av tjenesteområdene. Avtalen legger blant annet vekt på ivaretakelse av Nye Askers unike natur- og kystkvalitet, kommunens arbeid for å sikre god folkehelse samt kommunens rolle for å stimulere til frivillighet, medborgerskap og samskaping. Tema som folkehelse, medborgerskap, innovasjon og digitalisering og er tjenesteovergripende og synliggjøres derfor i flere delkapitler. 5.2 Føringer for tjenesteutvikling Nasjonale føringer innen området kultur, idrett, frivillighet og naturforvaltning gis gjennom lovverk, stortingsmeldinger og offentlige utredninger. St.meld. nr. 39 ( ) «Frivillighet for alle» peker på at utviklingen av et levende sivilsamfunn sikres gjennom å utvikle et nært samspill mellom offentlig aktører og frivillige organisasjoner. Følgende satsningsområder løftes frem: Tilrettelegging for at alle kan delta i frivillig arbeid Bedre vilkår for frivillig virke lokalt Øke kunnskap og oppmerksomhet om frivillighetens rolle og betydning i samfunnet Kulturloven slår fast at det er en offentlig oppgave å tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet. St.meld. nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen» ser kulturarbeidet som en viktig del av folkehelsa. Det pekes på at innbyggernes medvirkning i samfunnet styrker folks helse og jevner ut sosiale forskjeller i helse og levekår. St. mld 8 ( ) «Kulturell skulesekk for framtida» formulerer mål og prinsipper for den kulturelle skolesekken. «Kulturutredningen 2014» evaluerte utviklingen i norsk kulturpolitikk og kom med anbefalinger til hvordan kommunene skulle møte de viktigste utfordringene i årene fremover. Utvalget var særlig opptatt av at den kulturelle grunnmuren må styrkes, med vekt på blant annet: Folkebibliotekene Kulturskolene Øvings- og framføringslokaler for det lokale kulturlivet I St. Meld. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen heter det at den statlige idrettspolitikken skal legge til rette for at befolkningen har mulighet til å delta i idrett og fysisk aktivitet på alle nivåer. Barn, ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive pekes på som særlig viktige målgrupper. Overordnede mål er at Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår 57

61 Tilrettelegging for egenorganisert fysisk aktivitet Toppidretten skal styrkes Friluftslovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen. St. mld 18 ( ) «Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet» omfatter tiltak og føringer knyttet til motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Friluftsliv i nærmiljøet og barn og unge er prioriterte områder. Plan- og bygningsloven (2008) har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner, og er viktig for naturforvaltning og biologisk mangfold kommunene. Videre finnes en rekke særlovgivning blant annet Naturmangfoldloven (2009), Markaloven (2009), Skogbruksloven (2005), Konsesjonsloven (2003) og Jordlova (1995) som regulerer naturforvaltningen. Kommunen har lovpålagte oppgaver knyttet til å tilby folkebiblioteket til alle og musikk/- kulturskoletilbud til barn og unge. Videre har kommunen lovpålagte forvaltningsoppgaver knyttet til landbruk, fiske og viltstell, havner og farvann, naturmangfold, kulturminner/kulturmiljø og spillemidler. Relatert til kirke er kommunen pålagt kostnadsdekning av bygging, drift og vedlikehold samt inndekning av aktiviteter og lønn. Øvrige trossamfunn får tilsvarende overføringer sett i forhold til medlemstall. Kommunen har ansvar for å anlegge, drifte og forvalte gravplasser. 5.3 Trender og utfordringer I det følgende er det trukket frem nasjonale trender som er særlig relevante for kommunens tjenester innen natur, kultur, idrett og frivillighet Frivillig arbeid Frivillig arbeid er en stor og viktig ressurs i lokalsamfunnet. Særlig er frivilligheten stor knyttet til barn og unges aktiviteter. Behovet for og ønsket om egenorganisering, selvutfoldelse og umiddelbare opplevelser og resultater oppnås lettest i eget lokalmiljø. Derfor øker omfanget og deltakelsen i denne type organisasjoner. For de mer tradisjonelle organisasjonene er det vanskeligere å få nye medlemmer. Sammenslåing av Hurum, Røyken og Asker og ny regionstruktur kan påvirke lag og foreninger og måten disse er organisert. Noen vil ønske samarbeid og sammenslåing av eksisterende foreninger, mens andre vil ønske å beholde sin lokale tilknytning. På flere områder er det tett samarbeid mellom frivillighet og kommune. Sammenslåingen vil i seg selv medføre endringer i kommunens organisering, som igjen har betydning for frivilligheten. Disse trendene medfører et behov for endring også i måten kommunen tilrettelegger for frivillighet Arenaer og lokaler Egnede lokaler gir bedre muligheter for å tilby ønsket kvalitet, større attraktivitet og bedre rekrutteringsmuligheter. Behov og ønsker om tilgang til egnede arenaer og lokaler til øving, fremføring, arrangementer og konkurranser innen kultur og idrett og til møteplasser for frivilligheten øker. Videre er det en forventning til at kommunen holder kostnadsnivået for bruk av slike lokaler lavt som en del av satsingen innen kultur, idrett og frivillighet. 58

62 Også innen friluftsliv er det en klar trend knyttet til økt etterspørsel etter egnede anlegg som utebaser og hytter samt økt tilrettelegging og økt standard på strender, stier, turveier, løyper og utfartsparkeringer. Bibliotekene har fått en rolle som en kulturell og sosial møteplass for innbyggere, og denne trenden vil trolig forsterkes fremover Hverdagsaktivitet Om lag tre fjerdedeler av Norges befolkning oppgir å trene eller drive fysisk aktivitet en eller flere ganger i uka. Alle aldersgrupper er mer eller mindre aktive, og de som trener, trener mer enn før. Imidlertid reduseres den daglige aktiviteten, hverdagsaktiviteten, stadig. Endring i livsstil og vaner, som økende grad av stillesitting, har ført til fremvekst av livsstilssykdommer og helseplager. Ungdata 2017 viser at ungdom som er aktive i organisert idrett har det bedre med seg selv og trives bedre med foreldrene og på skolen Levekår Folkehelsen i Nye Asker er generelt god. Mange innbyggere har høy utdanning, er i arbeid og har god helse. Flere kommunale rapporter og planer peker likevel på utfordringer som følge av relative ulikheter i levekår. Ulik økonomisk mulighet til å delta i kultur- og idrettsaktivitet kan føre til ensomhet, at man blir stående utenfor fellesskapet og redusert helse og livskvalitet. Forventninger til økt kvalitet og profesjonalisering innen kultur og idrettsaktiviteter kan i noen tilfeller medføre økte kostnader og dermed forsterke denne trenden Arealknapphet Nasjonale trender viser befolkningsvekst i byer og tettsteder, og særlig knyttet til Osloområdet. Innbyggertallet i Nye Asker er ventet å vokse til i Nedbygging av arealer truer naturmangfoldet i seg selv og reduserer også innbyggernes mulighet til naturopplevelser og friluftsliv. Med ventet befolkningsvekst vil nedbygging av arealer være en utfordring i Nye Asker Opplevelser og lokal turisme Kulturnæringen er i vekst, og særlig den delen som baserer seg på lokal historie og stedsutvikling. En internasjonal trend innen reiseliv er at reisende i økende grad vil bruke penger på sightseeing og aktiviteter fremfor shopping. Rapporten «Reiseliv Asker og Bærum, Strategier og tiltaksplan » peker på kurs/konferanser og lokale/regionale private selskaper som de markedene reiselivsaktørene selv mener har størst potensial i tiden fremover. Nye Asker har flotte naturområder både i marka og langs kysten. Sammen med lokal kystkultur-, og landbrukshistorie danner dette et godt grunnlag for videreutvikling av opplevelsesbasert næring. 59

63 5.3.7 Digitalisering Nye IKT løsninger, økt bruk av sosiale medier og krav til åpenhet i offentlig sektor gir både nye muligheter og økte forventninger til kvalitet, responstid informasjonsflyt og samhandling. En annen side av den raske utviklingen av informasjonssamfunnet er behovet for veiledning og opplæring. I denne sammenheng er kommunen, og kanskje særlig bibliotekene, pekt på som en viktig aktør. 5.4 Status Nye Asker Prioritering Figuren under viser netto driftsutgifter i kr per innbygger for kultur og idrettssektoren totalt sett. Asker ligger litt over kommunegruppe 13, mens Røyken og Hurum ligger lavere. Totalt sett bruker Hurum, Røyken og Asker årlig ca. 182 mill på frivillighet, kultur og idrett. Figur X: Netto driftsutgifter i kr per innbygger for kultur og idrettssektoren Utgifter til drift av kommunalt eide kultur- og idrettsbygg utgjør en stor del av forskjellen mellom Asker og Røyken/Hurum. Figuren under viser driftsutgifter til kultur og idrett, eksklusive utgifter til drift av kommunale kultur- og idrettsbygg Netto driftsutgifter pr. innbygger til Kultur og idrett eks. byggfunksjoner (B) *) **) Asker 2015 Asker 2016 Røyken Hurum Kostragr uppe Figur X: Netto driftsutgifter i kr pr innbygger for kultur og idrettssektoren, ekskl byggfunksjoner 60

64 Figur under viser netto driftsutgifter pr innbygger til rekreasjon i tettsteder og til naturforvaltning og friluftsliv (hhv kostrafunksjon 335 og 360). Det kan være usikkerheter knyttet til skille mellom disse funksjonene og de er derfor vist som en samlet sum. Forvaltning og skjøtsel av de blågrønne arealene er ulikt organisert i de tre kommunen, og også delt mellom flere ulike avdelinger/selskaper i hver kommune. Særlig påvirker organisering i selskapsstruktur Kostra-tallene. Dette medfører usikkerhet rundt samlet kostnad på drift av blågrønne arealer. Figur X: Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til rekreasjon i tettsteder, naturforvaltning og friluftsliv. Kommunen har lovpålagte oppgaver knyttet til kostnadsdekning for investeringer, drift og vedlikehold i kirkebygg og lønn til ansatte. Andre trossamfunn får tilsvarende tilskudd relativt til medlemstall. Tabellen under viser netto driftsutgifter i kr pr innbygger til kirken og andre trossamfunn. Beløpene varierer over år avhengig av hvilke investeringer som gjøres Asker Røyken Hurum Kostragruppe Tabell X: Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til kirken og andre trossamfunn Tjenesteproduksjon Kulturskolen tilbyr opplæring innen musikk, kunstfag, teater og dans. Det er noen ulikheter mellom de tre kommunene i hvilket omfang det gis undervisning i de ulike fagene. I tillegg finnes varierende omfang av private opplæringstilbud innen musikk og dans i alle tre kommuner. Nedenfor vises oversikt over andel elever i grunnskolealder som har undervisning på kulturskolen av antall barn i alderen 6 15 år. Hurum Røyken Asker Kostragr. 13 Dekningsgrad kulturskole 8,0 % 7,3 % 12,2 % 10,8 % Tabell X: Andel elever i grunnskolen som har undervisning på kulturskolen av antall barn i alderen 6 15 år. 61

65 Bibliotekene har en viktig funksjon innen kunnskapsformidling, læring og informasjon til innbyggerne og er en åpen møteplass uten krav til medlemskap, brukerbetaling eller aktiv deltakelse. Nedenfor vises besøkstall i bibliotekene i 2016 pr innbygger. Det bemerkes at tilgangen til bibliotek i Hurum var sterkt redusert i 2016 som følge av ombygging. Hurum Røyken Asker Kostragr. 13 Besøk pr innbygger 0,6 2,5 6,4 4,9 Tabell X: Besøk i bibliotekene pr innbygger. Både for kultur og idrett er egnede lokaler for øving, opplæring, skaping, fremføring, arrangement og konkurranser avgjørende for lagenes oppslutning og mulighet til å tilby god kvalitet. For hverdagsaktivitet og egenorganisert aktivitet er tilgang på nærmiljøanlegg, som balløkker, sandvolleyballbaner, skøytebaner og akebakker av stor betydning. Asker har langt flere kommunalt eide idrettsanlegg enn Røyken og Hurum. Når det gjelder nærmiljøanlegg er fordelingen jevnere mellom kommunene. Asker Røyken Hurum Private Kommunalt Privat Kommunalt Privat Kommunalt Idrettsanlegg 43 % 57 % 86 % 14 % 68 % 32 % Nærmiljøanlegg 50 % 50 % 50 % 50 % 34 % 66 % Tabell X: Fordeling mellom privat og kommunalt eide idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Asker, Røyken og Hurum. Nye Asker har en unik kystlinje og en rik og variert natur som følge av klima og geologi. Naturen og kulturmiljøet har stor verdi for innbyggernes opplevelse av et godt friluftsliv samt den lokale identitet. Kommunens tjenester retter seg mot landbruk, naturforvaltning, tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av grøntarealer. Tabellen nedenfor angir noen nøkkeltall knyttet til natur og friluftsliv i de tre kommunene. Hurum Røyken Asker Kystlinje i km Badeplasser 17 (60 strender) Skiløyper i km Merkede turstier i km 50 (kyststi) Kystledhytter Markahytter Tabell X: Nøkkeltall knyttet til natur og friluftsliv i Hurum, Røyken og Asker. Med friluftsanlegg menes anlegg som er med på å tilrettelegge for friluft slik som stier, turveier, badeplasser, gapahuker osv. Tabellen under viser totalt antall friluftsanlegg i de tre kommunene (data fra idrettsanleggsregistreringen). Det er grunn til å tro at ikke alle anlegg er registrert, og tallene er derfor omtrentlig. Hurum Røyken Asker Friluftsanlegg Tabell X: Antall friluftsanlegg registrert i idrettsanleggsregistreringen i Hurum, Røyken og Asker. 62

66 5.4.3 Organisering Tabellen under viser at det er 231 ansatte fordelt på litt over 165 årsverk knyttet til kultur, idrett og frivillighet. Oversikt over antall ansatte og årsverk er basert på uttrekk fra de tre kommunenes lønns- og personalsystem pr og omfatter ansatte med fast stilling. Hurum Røyken Asker Årsverk Kultur, idrett og frivillighet 7,55 20,17 137,6 Ansatte kultur, idrett og frivillighet Tabell X: Antall årsverk og ansatte i kultur, idrett og frivillighet i Hurum, Røyken og Asker. Det er organisatoriske forskjeller mellom de tre kommunen som gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Asker har langt flere kommunalt eide kultur og idrettsarenaer enn de to andre kommunene, noe som også gjenspeiles i antall ansatte. Det er også ulikheter mellom kommunene på hvor ansvar for Den kulturelle skolesekken (DKS), Den kulturelle spaserstokken (DKSS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) er plassert. Når det gjelder natur, kulturminner og friluftsliv er forskjellene mellom kommunene store. I Hurum ligger administrasjon, forvaltning og rådgivningsoppgaver til virksomhet Idrett og Kultur, mens drift i stor grad utføres av Hurum Eiendom KF. I Røyken ligger administrasjon, forvaltning, rådgivning og drift til Enhet for park, idrett og friluftsliv. Frivilligheten har også oppgaver innenfor dette området. Røyken og Hurum har felles landbrukskontor (jord- og skogbruk) med Lier og Drammen. Kontoret ligger lokalisert i Lier og er organisert som et vertskommunesamarbeid. I Asker ligger landbrukskontoret samt administrasjon, forvaltning og rådgivning knyttet til skjøtsel og drift av friområder, parker, strender, utvalgte kulturlandskap samt ansvar for havner og forsøpling til virksomhet Natur og idrett. Driftstjenester kjøpes i stor grad fra Asker Drift, men også fra lag/foreninger og andre eksterne leverandører. Grøntområder tilhørende formålsbygg driftes av Eiendomsavdelingen og grøntområder knyttet til veier/parkeringsplasser samt Asker sentrum driftes av Kommunalteknisk avdeling. Kommunalteknisk avdeling har også ansvar for vannkvalitet i sjøer og vassdrag, samt demninger. Ansvar for kommunale havneanlegg ligger i Hurum hos Hurumhavn KF, mens det i Asker ligger til avdeling Natur og idrett. I Røyken er ikke ansvar for havner definert. Også organisering av arbeidet med kulturminner og kulturlandskap varierer mellom de tre kommunen. Med denne bakgrunn er det vanskelig å få eksakte tall på årsverk innen forvaltning og drift av de blågrønne arealene. Skolebibliotekene i alle tre kommuner ligger i dag organisatorisk til Oppvekst, slik at hver skole har ansvar for eget bibliotektilbud til sine elever. Dette med unntak av Tofte barneskole og Hurum ungdomsskole som benytter folkebibliotek som skolebibliotek. Kommunesammenslåing med påfølgende organisasjonsendringer kan være en mulighet til å vurdere fordeler og ulemper ved å legge skolebibliotek til Kultursektoren. I alle tre kommuner ligger gjennomføring av investeringsprosjekter innen kultur og idrett utenfor virksomhetene. I Hurum og Røyken er det henholdsvis Hurum Eiendom KF og Røyken Eiendom AS som gjennomfører investeringsprosjekter og også drifter byggene. 63

67 Røykenbadet driftes som et eget KF, mens kulturhuset i Røyken, Sekkefabrikken, er organisert som et AS. I Asker ligger gjennomføring av investering og forvaltning, drift og vedlikehold av bygg til Eiendomsavdelingen. Natur og idrettsavdelingen drifter svømmetilbud og har tilsyn og service i de største hallene Digitalisering Det er en variert systemportefølje innenfor tjenesteområdet, noen fagsystemer er like i de tre kommunene mens andre er ulike. Eksempelvis drifter Asker bibliotek nettsidene selv, mens Røyken og Hurums nettsider driftes av Buskerud Fylkesbibliotek. Askers ebok-tjenesten er avtale med Akershus fylkeskommune, Hurum og Røyken har avtaler gjennom Buskerud fylkeskommune. I tillegg til egne kommunale systemer, registreres også informasjon direkte i statlige registre via web-tjenester. Den registrerte informasjonen flyter i hovedsak ikke tilbake til kommunenes systemer, f eks gis-systemer, og kan derfor ikke benyttes i for eksempel i egne kartvisninger, eller som tilleggsdata i kart Frivillighet Frivillighet er en stor ressurs i alle tre kommunen. Tabellen under viser totalt antall lag og foreninger registrert i Brønnøysundregisteret. Det understrekes at en del lag og foreninger er ikke registrert her. Hurum Røyken Asker Innbyggere Frivillige organisasjoner Kultur og kunst Idrett Rekreasjon og sosiale foreninger Barne- og ungdomsforeninger Medlemskap i idrettsorg Tabell X: Antall lag og foreninger registrert i Brønnøysundregisteret i Hurum, Røyken og Asker Kirken og andre trossamfunn I Nye Asker er det totalt 10 menigheter, to i Hurum, tre i Røyken og fem i Asker. Imidlertid er det 13 kirkebygg hvorav fire er i Røyken, fire i Hurum og fem i Asker. Gravplassene fordeler seg med fire i Hurum, tre i Røyken og to i Asker. Kirken har i tillegg til sitt religiøse arbeid også et stort frivillig arbeid for barn, unge og utsatte grupper. Tabellen under viser prosentvis medlemskap i den norske kirke. Dekningsgrad 2016 Asker Røyken Hurum Kostragr 13 Medlem og tilhørende i Dnk, i prosent av antall innbyggere 65,8 % 69,9 % 73,6 % 71,0 % Tabell X: Medlemmer og tilhørige i Den norske Kirke i Asker, Røyken og Hurum. 64

68 5.5 Satsningsområder, mål og strategier Gode lokalsamfunn skapes gjennom innbyggernes deltakelse og engasjement. Ved å legge til rette for deltakelse, opplæring og arrangementer innen kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet kan kommunen danne grunnlag for fellesskap, identitet og gode lokalmiljø. Basert på kunnskap om nasjonale føringer, dagens ståsted, trender og utfordringer samt intensjonsavtalen mellom Hurum, Røyken og Asker er følgende områder pekt på som særlig viktige satsningsområder i årene fremover: frivillighet og innbyggertorg kultur idrett og hverdagsaktivitet natur, kulturmiljø og friluftsliv turisme digitalisering Satsningsområde frivillighet og innbyggertorg Gode og trygge lokalsamfunn preges av innbyggere som er engasjert i og tar aktiv del i sitt nærmiljø. Frivillig aktivitet gir mennesker muligheter til å bruke sine evner og sin kompetanse. Frivilligheten er i endring, og forventninger til kommunens tilrettelegging øker. Samtidig ønsker flere å samarbeide for å finne nye løsninger og gi bedre tilbud til ulike grupper. Tilrettelegging for samskaping mellom ulike lag og foreninger, kommune, næringsliv og akademia vil kunne gi et bredere og kvalitetsmessig bedre tilbud til Nye Askers innbyggere. En måte å tilrettelegge for slik samskaping er gjennom samlokalisering av møteplasser for frivilligheten, lokale kommunale tjenester og kulturarenaer i innbyggertorg. Nye Asker vil ha lokalsentre med sine egne unike kvaliteter og identitet. Mye av det frivillige arbeidet har en sterk lokal forankring. For å bevare engasjementet er det derfor viktig å legge til rette for lokal frivillighet. Videre bør kommunen rette oppmerksomhet mot å utvikle like og forutsigbare rammevilkår, eksempelvis husleie og tilskudd, for lag og foreninger. Folkehelsearbeid handler om å skape gode miljøer som fremmer befolkningens helse, trivsel og livskvalitet og som utjevner sosial ulikhet. Folkehelsen i den nye kommunen er generelt god, mens relative ulikheter i levekår og utenforskap er pekt på som utfordringer. Kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet er en viktig del av folkehelsen, aktivitetene er inkluderende og et positivt virkemiddel for å skape samhold og tilhørighet. Breddetilbud med lav terskel for deltakelse gir stor gevinst. Parallelt med arbeid for å løfte utsatte grupper inn i en normalsituasjon, vil det være behov for ordninger som tilbyr de svakeste gruppenes en plass i slike aktiviteter. Relevante punkter i intensjonsavtalen er: Kommunen legger til rette for mangfold, inkludering og integrering, som forhindrer utenforskap. Kommunens servicesentra/innbyggertorg skal legges til de definerte lokalsentrene og være en felles møteplass hvor innbyggere og samarbeidsparter får god veiledning og nyttig bistand. 65

69 Det etableres frivilligsentraler som koordinerer frivilligarbeidet i tilknytning til lokalsentrene i den nye kommunen. Den nye kommunen skal være en god tilrettelegger gjennom formaliserte avtaler med frivillige aktører som idretter, kultur og frivillige organisasjoner. Den nye kommunen legger til rette for et tett samarbeid med kirken og andre trossamfunn, som et viktig fundament og aktør i lokalsamfunnet. Kommunen skal være en foregangskommune som skal utvikle ny kunnskap og modeller for et godt folkehelsearbeid. Dette gjøres i samarbeid med innbyggere, organisasjoner, næringsliv og universitets- og forskningsmiljøer. Mål: Nye Asker har levende og aktive lokalsamfunn, der frivillige lag og foreninger bidrar til tilhørighet, aktivitet og trygghet. Strategier for å oppnå dette: Kommunen skal stimulere til deltakelse, brukermedvirkning og samskaping på tvers av kommunale virksomheter og mellom innbyggere, frivillige lag og foreninger, næringsliv og akademia. Innbyggertorg søkes etablert i lokalsentrene. Innbyggertorgene skal fungere som en møteplass og arena for samskaping, medvirkning, læring og arrangementer for frivillige lag og foreninger, kommunale tjenestetilbud, næringsliv og akademia på tvers av levekår, kulturer og generasjoner. Kommunens samarbeid med frivillige lag og foreninger avtalefestes. Kommunen skal legge til rette for et tett samarbeid med kirken og andre trossamfunn. Kommunen skal arbeide for at utsatte grupper skal kunne delta på aktivitet innen kultur og idrett Satsningsområde kultur Både sammenslåing av tre kommuner til en ny kommune og befolkningsvekst som resultat av innflytting medfører et stort behov for arbeid med felles identitet for storkommunen og gode lokalsamfunn i de enkelte områdene. Kultur får egenverdi for den enkelte når den oppleves, skapes eller utøves, samtidig har det verdi gjennom at vi er til stede sammen, som publikum eller som utøvere. Deltakelse i og opplevelse av kulturaktiviteter skaper felles identitet og referanser. Vi har ulike preferanser og interesse innen kultur, og det bør legges vekt på å tilby et variert og kvalitativt godt tilbud innen kulturaktiviteter og -opplevelser. Dette fordrer videreutvikling av kommunens tjenesteproduksjon i kulturskole, bibliotek, kulturhus og andre kulturarenaer. Gjennom å tilby god kvalitet på disse tjenestene vil interessen og respekten for de ulike kulturutrykkene øke, og det tilrettelegges for livslang læring. Ved inngangen til kommunesammenslåingen viser Kostra tallene ulikheter i prioriteringen av kultur og idrett mellom de tre kommunene, og dermed også forskjeller i besøkstall og dekningsgrader. Noe av ulikheten knyttes til at det i Asker er flere kommunale anlegg enn i Hurum og Røyken. Det vil være behov for økt satsing på og utjevning av tilgang til og betingelser for bruk av egnede lokaler og arenaer i Nye Asker. 66

70 Gode rammebetingelser og tilrettelegging for samarbeid er viktig med tanke på attraktivitet både for den profesjonelle kulturnæringen og lokale kunstnere og kulturaktører. Relevante punkter i intensjonsavtalen er: Kommunens lag og foreninger tilbys tilskuddsordninger, forutsigbare ordninger og tilrettelegging slik at lokal aktivitet forsterkes. Det skal sikres god tilgang på anlegg for kultur, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hele kommunen. Mål: Deltakelse i kulturaktiviteter og kulturopplæring bidrar til høy livskvalitet og gode lokalsamfunn Strategier for å oppnå dette: Det skal tilrettelegges for et mangfoldig kulturtilbud. De kommunale kulturtilbudene skal ha høy kvalitet og fremme kunnskap, mestring og dannelse. Det sikres god tilgang til egnede kulturlokaler i tettsteder og lokalmiljø. Kommunen skal tilby gode vilkår for skapende mennesker. Kulturarbeidere, kunstnere og kulturnæringen gis gode vilkår for å virke, utvikles og vises Satsningsområde idrett og hverdagsaktivitet Idretten har lange tradisjoner i de tre kommunene og mye frivillig arbeid er knyttet nettopp til idrett. Idretten spiller en viktig rolle både i et helseperspektiv for den enkelte, men også i et større samfunnsperspektiv for de som opplever arrangementer, deltar i frivillig arbeid eller for ungdom som får opplæring i foreningsliv. Flere idrettslag tar også et større samfunnsansvar og tilbyr ulike aktiviteter for utsatte grupper. Det er i dag et godt samarbeid mellom kommunen og idrettslagene, og det er ønskelig å bygge videre på dette i utviklingen av Nye Asker. For å møte utfordringene knyttet til redusert hverdagsaktivitet bør kommunen legge til rette for at idrettslagene kan tilby tilstrekkelig variasjon i type aktivitet og stimulere til et variert i tilbud innen topp- og breddeidrett. Videre peker både folkehelseperspektivet og det grønne skifte i retning av at det bør legges vekt på tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtransport og også tilbud om hverdagsaktivitet i lokalmiljøet. Aktuelle nærmiljøanlegg kan være balløkker, skøytebaner, skateparker, treningsparker, lokale rundløyper og 100 meterskoger. Ved inngangen til kommunesammenslåingen viser Kostra tallene noen ulikheter i prioriteringen av kultur og idrett mellom de tre kommunene. En del av denne ulikheten knyttes til at det i Asker er flere kommunale anlegg enn i Hurum og Røyken. Det vil være behov for økt satsing på og utjevning av tilgang til egnede lokaler og arenaer for idrett og hverdagsaktivitet i Nye Asker. Relevante punkter i intensjonsavtalen er: 67

71 Kommunen satser sterkt på folkehelse gjennom tidlig innsats og forebyggende helsearbeid, blant annet ved å legge til rette for god fysisk helse. Kommunens lag og foreninger tilbys tilskuddsordninger, forutsigbare ordninger og tilrettelegging slik at lokal aktivitet forsterkes. Det skal sikres god tilgang på anlegg for kultur, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hele kommunen. Mål: Hverdagsaktivitet og deltakelse i idrett bidrar til god helse og gode lokalsamfunn. Strategier for å oppnå dette: Det skal tilrettelegges for et variert idrettstilbud. Det sikres god tilgang på egnede idrettslokaler og arenaer i tettsteder og lokalmiljø. Det legges vekt på å tilby gode arenaer for hverdagsaktivitet og egenorganisert idrett Satsningsområde natur, kulturmiljø og friluftsliv Nye Asker får et samlet areal på om lag 375 km 2 og en kystlinje på 153 km. Naturen i vår nye kommune er særlig variert med et mangfold av arter og en unik geologi. Landbruk, kulturminner og kulturmiljøer er viktige faktorer med tanke på bygdas særpreg, innbyggernes trivsel og tilhørighet, opplevelser og verdiskapningen i kommunen. Kommunen har en rik historie knyttet til kystkultur og landbruk. Mye av vår identitet er knyttet til Nye Asker som bygd, ikke by. For innbyggerne representerer også tilgangen til naturen i nærområdene, marka og fjorden svært viktige verdier både i form av identitet og i form av gode rekreasjonsmuligheter. Nedbygging av arealer er pekt på som en utfordring som trolig vil øke i omfang i tiden fremover. Videre vil behovet for ivaretakelse av kulturlandskapet, økte forventninger til tilrettelegging for friluftsliv og krysspress på bruk av blågrønne arealer trolig øke i takt med befolkningsveksten. Natur og kulturmiljø må derfor forvaltes aktsomt når innbyggertallet øker. Redusert hverdagsaktivitet er en annen utfordring. Gjennom tilrettelegging for aktivitet i nærområdet, turer i marka og langs fjorden kan kommunen stimulere til økt aktivitet i hverdagen. Dagens situasjon er at forvaltning og drift av blågrønne arealer og tilrettelegging for friluftsliv er ulikt organisert i de tre kommunene og også fragmentert mellom ulike avdelinger i hver kommune. Det er derfor behov for en styrket og langt mer helhetlig forvaltning av områdene natur, kulturmiljø, landbruk og friluftsliv i Nye Asker. Relevante punkter fra intensjonsavtalen er: Kommunen har en bærekraftig bruk av kyst- og fjordressursene, den blå- og grønne naturen og tar vare på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst for lokalsamfunnet. De er viktige for folks livskvalitet og identitet, og bidrar til å skape attraktive steder. Den nye kommunen tilrettelegger for det grønne skiftet med et aktivt jordvern, matproduksjon og med vekt på klima- og energivennlige løsninger. Den nye kommunen skal ha en god forvaltning av strandsonen og i henhold til markaloven. 68

72 Mål: Tilstrekkelig og sammenhengende blågrønne arealer ivaretar naturverdiene og styrker innbyggernes livskvalitet og lokalsamfunnets identitet. Strategier for å oppnå dette: Kommunen har en god og samlet forvaltning og drift av kommunens blågrønne arealer. Sammenhengende og robuste blågrønne strukturer sikres og bevares. Det etableres sammenhengende sti- og løypenett langs fjorden, i marka og i boligområder. Det legges til rette for friluftsliv i nærmiljøene. Boligområder, skoler og barnehager skal ha gangavstand til rekreasjonsarealer. Det tilrettelegges for bærekraftig rekreasjons- og friluftsliv og utfartsparkeringer på utvalgte steder langs fjorden og i marka. Historie og særpreg skal sikres gjennom ivaretakelse av bygg, anlegg, kulturminner og kulturmiljø. Kommunens lokalhistorie skal dokumenteres og formidles. Kommunen har et aktiv vern av matjord og beitearealer og en bærekraftig skog- og viltforvaltning. Kommunen tilrettelegger for innovasjon, mangfold og tilknytning til lokalsamfunnet i landbruket Satsningsområde turisme Opplevelsesturisme er pekt på som en trend i samfunnet, og lokale reiselivsaktører ser en stor vekstmulighet i kurs- og konferansemarkedet. Nye Askers beliggenhet sammenholdt med kommunens naturkvaliteter og kystkultur tilsier at kommunen har potensial til å bli en attraktiv destinasjon for opplevelses- og dagsturisme. Relevante punkter fra intensjonsavtalen er: Det skal etableres en strategi for opplevelsesnæring basert på kystkultur, historie og reiseliv. Mål: Nye Asker er en attraktiv destinasjon for opplevelsesturisme Strategi for å oppnå dette: Det skal legges til rette for å utvikle reiselivsnæringene i Nye Asker Satsningsområde digitalisering IKT og digitale hjelpemidler blir en stadig større del av innbyggernes hverdag. Det er viktig å legge til rette for informasjon og samhandling mellom kommune, innbyggere og lag og foreninger innen områdene natur, kultur, idrett og frivillighet kan foregå digitalt. 69

73 Dette vil blant annet fordre at det teknisk sett er lagt til rette for digitale løsninger i lokaler og arenaer som kommunen tilbyr innbyggerne. Med mange systemer kan det være utfordringer knyttet til ulike dataformat når det skal gjøres informasjonsinnhenting, samhandling og ved gjenbruk av informasjon. Det er derfor behov for økt satsing på at informasjon somregistres inn i ulike systemer også gjøres tilgjengelig for innbyggerne. Innbyggernes kompetanse knyttet til bruk av ulike ikt løsninger er ulik. Kommunen er pekt på som en sentral aktør innen veiledning og kompetansebygging for egne innbyggere. Bibliotek og innbyggertorg kan være naturlige arenaer for slik opplæring, og frivillige aktører kan ha en naturlig rolle i dette arbeidet. Mål: Nye Asker kommune leverer trygge tjenester med god kvalitet gjennom fremtidsrettede og ressurseffektive digitale løsninger (fra A1/1) Strategier for å oppnå dette: Kommunen er en aktiv informasjonsformidler og gjør informasjon og data knyttet til natur, kulturmiljø, friluftsliv, idrett og kultur tilgjengelig for innbyggerne. Kommunens lokaler og arenaer tilrettelegger gjennom digitale løsninger for informasjonsflyt og samhandling. Det legges til rette for at bibliotek og innbyggertorg er arenaer for digital læring 5.6 Forutsetninger for tjenesteprofil Definerte satsingsområder, mål og strategier skal møte fremtidens utfordringer og sikre videreutvikling av gode lokalsamfunn. Fremtidsrettete tjenester og tilrettelegging innen natur, kultur, idrett og frivillighet er vesentlig med tanke på innbyggernes deltakelse og tilhørighet i lokalsamfunnet. I dette avsnittet beskrives forutsetninger for å oppnå definerte mål og strategier. I oversikten under er tjenesteområdets satsningsområder, mål og strategier fremstilt. Satsningsområder, mål og strategier Frivillighet og innbyggertorg Nye Asker har levende og aktive lokalsamfunn, der frivillige lag og foreninger bidrar til tilhørighet, aktivitet og trygghet. Kommunen skal stimulere til deltakelse, brukermedvirkning og samskaping på tvers av kommunale virksomheter og mellom innbyggere, frivillige lag og foreninger, næringsliv og akademia. Innbyggertorg søkes etablert i lokalsentrene. Innbyggertorgene skal fungere som en møteplass og arena for samskaping, medvirkning, læring og arrangementer for frivillige lag og foreninger, kommunale tjenestetilbud, næringsliv og akademia på tvers av levekår, kulturer og generasjoner. Kommunens samarbeid med frivillige lag og foreninger avtalefestes. Kommunen skal legge til rette for et tett samarbeid med kirken og andre trossamfunn. Kommunen skal arbeide for at utsatte grupper skal kunne delta på aktivitet innen kultur og idrett. 70

74 Kultur Deltakelse i kulturaktiviteter og kulturopplæring bidrar til høy livskvalitet og gode lokalsamfunn. Det skal tilrettelegges for et mangfoldig kulturtilbud. De kommunale kulturtilbudene skal ha høy kvalitet og fremme kunnskap, mestring og dannelse. Det sikres god tilgang til egnede kulturlokaler i tettsteder og lokalmiljø. Kommunen skal tilby gode vilkår for skapende mennesker. Kulturarbeidere, kunstnere og kulturnæringen gis gode vilkår for å virke, utvikles og vises. Idrett og hverdagsaktivitet Hverdagsaktivitet og deltakelse i idrett bidrar til god helse og gode lokalsamfunn. Det skal tilrettelegges for et variert idrettstilbud. Det sikres god tilgang på egnede idrettslokaler og arenaer i tettsteder og lokalmiljø. Det legges vekt på å tilby gode arenaer for hverdagsaktivitet og egenorganisert idrett. Natur, kulturmiljø og friluftsliv Tilstrekkelig og sammenhengende blågrønne arealer ivaretar naturverdiene og styrker innbyggernes livskvalitet og lokalsamfunnets identitet. Kommunen har en god og samlet forvaltning og drift av kommunens blågrønne arealer. Sammenhengende og robuste blågrønne strukturer sikres og bevares. Det etableres sammenhengende sti- og løypenett langs fjorden, i marka og i boligområder. Det legges til rette for friluftsliv i nærmiljøene. Boligområder, skoler og barnehager skal ha gangavstand til rekreasjonsarealer. Det tilrettelegges for bærekraftig rekreasjons- og friluftsliv og utfartsparkeringer på utvalgte steder langs fjorden og i marka. Historie og særpreg skal sikres gjennom ivaretakelse av bygg, anlegg, kulturminner og kulturmiljø. Kommunens lokalhistorie skal dokumenteres og formidles. Kommunen har et aktiv vern av matjord og beitearealer og en bærekraftig skog- og viltforvaltning. Kommunen tilrettelegger for innovasjon, mangfold og tilknytning til lokalsamfunnet i landbruket. Turisme Nye Asker er en attraktiv destinasjon for opplevelsesturisme. Det skal legges til rette for å utvikle reiselivsnæringene i Nye Asker. Digitalisering Nye Asker kommune leverer trygge tjenester med god kvalitet gjennom fremtidsrettede og ressurseffektive digitale løsninger (fra A1/1) Kommunen er en aktiv informasjonsformidler og gjør informasjon og data knyttet til natur, kulturmiljø, friluftsliv, idrett og kultur tilgjengelig for innbyggerne. Kommunens lokaler og arenaer tilrettelegger gjennom digitale løsninger for informasjonsflyt og samhandling Det legges til rette for at bibliotek og innbyggertorg er arenaer for digital læring. Organisering og ledelse Definerte satsningsområder, mål og strategier for tjenesteutvikling forutsetter fokus på organisering og ledelse. Ledelse i Nye Asker er beskrevet som eget satsningsområde i kap A1/1. Sammenslåing gir god mulighet for ytterligere styrking og effektivisering av ulike fagmiljø. Det er dermed naturlig at der det i dag er tre like virksomheter etableres det en felles virksomhet. Samtidig gir intensjonsavtalen føringer om brukernære tjenester, noe som vil medfører mer lokal tjenesteorganisering. For enkelte tjenester vil krav til effektiv drift medføre organisering i lokale «driftsstasjoner». 71

75 For noen tjenester vil det være naturlig å samle kompetansen i dagens tre kommuner på ett sted. Dette kan eksempelvis være ledelse, tilrettelegging og forvaltningsoppgaver innen natur, landbruk, allmenn kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet. For andre tjenester som innbyggertorg, kulturskole og bibliotek kan det være naturlig å knytte sammen lokale tjenester i større organisatoriske enheter. Noen tjenester, eksempelvis kulturhus, bibliotek og svømmehaller er knyttet opp mot spesielle bygg og anlegg som det er naturlig å videreføre der de er i dag. Andre tjenester, som innbyggertorg, er under utvikling. Her vil det være naturlig å se på lokalisering i sammenheng med arbeidet knyttet til tettstedsutvikling og også i sammenheng med øvrige lokal tjenesteproduksjon. I det videre arbeidet med organisering av tjenestene vurderes følgende som viktige punkter for å sikre intensjonsavtalens ambisjoner og definerte satsningsområder og mål: En samlet organisering av administrasjon og forvaltning av blågrønne arealer kombinert med desentralisert drift. Samling av fagmiljø innen tilrettelegging, administrasjon og forvaltning innen kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet. Organisatorisk nærhet mellom disse fagene. Det legges vekt på en organisering som støtter opp under behovet for nær samhandling mellom kommune og innbyggere knyttet til fagområdet kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet. Etablering av lokale innbyggertorg som organisatorisk hører sammen og som driftes uavhengig av enkeltvirksomheter. Kulturskolen etableres med ett hovedsenter og flere lokalsentre tilpasset senterstruktur, fagets størrelse, tilgang på egnede lokaler og elevgrunnlag. Biblioteket videreutvikles som møteplass og etableres med ett hovedsenter og lokalsentre på utvalgte steder. Bibliotek og/eller boktilbud ses i sammenheng med etablering av innbyggertorg. Tjenesteutvikling Kostra viser ulik prioritering innen kultur, idrett og frivillighet for de tre kommunene. En del av ulikheten kan forklares gjennom ulikt antall kommunalt eide kultur- og idrettsbygg. Tilskuddsordningene og rammebetingelser for frivillighet, kultur og idrett er ulikt prioritert i de tre kommunene og også noe ulikt strukturert. Innen kommunesammenslåing vil det være behov for å samordne dette. På lengre sikt vil det være behov for å ta stilling til både eierform og investeringsbehov for bygg og anlegg for frivillighet, kultur, idrett og friluftsliv. Frivilligheten er en viktig aktør i lokalsamfunnet. Diversiteten på hvilke områder frivilligheten engasjerer seg og på hvilke form frivilligheten ønsker å arbeide er stor, og vil trolig øke. Det forutsettes at kommunens tilrettelegging for frivillig arbeid fremover både er tydelig og forutsigbar, samtidig som den er fleksibel, endringsvillig og samhandlingsorientert. For å lykkes med kommunenes tjenesteproduksjon på kulturområdet må tjenesteutviklingen fremover ivareta nødvendig variasjon, kvalitet og fornyelse. Det vil være nødvendig å se på tilgangen til egnede lokaler og på organisering av tilbudene. 72

76 I henhold til Kostra prioriteres skjøtsel og drift av natur og rekreasjonsområder likt i Røyken og Asker, men lavere i Hurum. Det vil være behov for å utjevne disse ulikhetene relativt raskt etter kommunesammenslåingen. Press på bruk av områder og økt forventing til tilrettelegging medfører et større behov for helhetlig og samordnet forvaltning og drift og tydeligere prioriteringer på områder som skal tilrettelegges og områder som skal være mer uberørt. Organisasjonsendring og tjenesteutvikling kan medføre behov for justeringer i kompetanse hos ansatte. Dette kan være nye digitale løsninger, nye brukergrupper, nye geografiske områder eller andre forhold. Dette er generelt for hele organisasjonen og det vises til kapittel om Administrasjon og ledelse for mål og strategier for dette område. 73

77 5.7 Planbehov fremover I samsvar med føringene i intensjonsavtalen og utfordringsbildet for øvrig, anbefales det å utarbeide følgende kommunedelplaner for nye Asker: Frivillighetsplan, Folkehelseplan, Kulturplan, Plan for idrett og fysisk aktivitet, Grønnplan. I tillegg anbefales å utarbeide strategiske planer for: Kulturarenaer, Bibliotek, Kulturskole, Kulturminner, Landbruk, Friluftsliv, Naturmangfold og Reiseliv og turisme 6 Tjenesteområde klima, miljø og tekniske tjenester 6.1 Innledning Delprosjektet klima, miljø og tekniske tjenester omfatter tjenesteområdene: Klima og miljø Plan, bygg, kart og geodata Tekniske infrastruktur herunder samferdsel, vann og avløp, renovasjon, brann, havn og beredskap Landbruk Grunnlagsdokumentet for delprosjektet er utarbeidet etter føringer fra nasjonale føringer og intensjonsavtalen. For å følge overordnede føringer, lovverk og trender i tillegg til å ivareta forventningene til innbyggerne har prosjektet anbefalt fire satsingsområder for tjenestene: 1. Klima og miljø 2. Samfunnsutvikling 3. Infrastruktur 4. Innovasjon 6.2 Føringer for tjenesteutvikling Tjenestene er i stor grad styrt av nasjonale (og internasjonale) føringer. En oppsummering av nasjonale føringer og trender beskrives under Klima og miljø Den norske klimapolitikken er formulert i Klimastrategi for 2030 med blant annet følgende overordnede mål: Norge har fram til 2020 forpliktet seg til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være klimanøytralt i Samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. 74

78 6.2.2 Samfunnsutvikling Et av målene med kommunereformen har vært å etablere større og mer robuste kommuner som kan spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler både lokalt og regionalt. Samfunnsutvikling i kommunene handler om samordnet areal- og transportplanlegging, langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, ivaretakelse av miljøet og sikre god folkehelse. God planlegging skal bidra til en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Mens planlegging tidligere ofte dreide seg om tradisjonell reguleringsplanlegging av nye eneboligfelt, innebærer dette i dag i større grad stedsutvikling, fortetting og regulering av transformasjonsområder Infrastruktur Infrastruktur er grunnleggende for å få samfunnet til å fungere effektivt og omfatter blant annet veier, havner, overvann, vann- og avløpsanlegg, brann- og redningstjeneste, samt renovasjonsordninger. Svikt i teknisk infrastruktur er kritisk. Nasjonale føringer og lovverk innenfor fagområdet vann og avløp er fragmentert og kan fremstå som uoversiktlig. Det er en målsetting at all vekst i persontransporten skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. Begrepet sirkulærøkonomi står sentralt i EUs avfallspolitikk og legger føringer for norsk avfallspolitikk. Bygging og vedlikehold av infrastruktur krever store ressurser. Valg av infrastruktur har avgjørende betydning for folkehelse og miljø Innovasjon Det offentlige står overfor et økende gap mellom etterspørsel etter tjenester og tilstrekkelige ressurser til fortsatt å levere tjenester for innbyggerne og næringslivet. Kommunene skal samhandle og finne nye samarbeidsformer, være mer tilgjengelige for innbyggerne og være i front med nye metoder og digitale løsninger. Dette krever at kommunene har rett kompetanse for å møte utfordringene. 6.3 Status for tjenesteområdet Tjenesteområdet klima og miljø Mål og strategier for arbeidet innenfor klima og miljø er nedfelt i klima og energiplanene i de tre kommunene: Energi- og klimaplan for Asker. Temaplan for energi og klima for Hurum (lagt ut til høring, forventet vedtatt 2017). Energi- og klimaplan Røyken kommune. Organisering 75

79 Asker og Røyken har ansatt henholdsvis miljøleder og miljørådgiver med hovedansvar for fagområdet. Utover det er fagområdet lagt ut som ansvar hos mange avdelinger i de tre kommunene Tjenesteområdet plan og bygg Plan og bygningstjenesten i de tre kommunene utøver forvaltning hovedsakelig etter plan- og bygningsloven med tilhørende regelverk. Føringer for tjenesten ligger i kommuneplanen for de enkelte kommunene i henholdsvis Kommuneplan for Hurum, Kommuneplan for Røyken, og Kommuneplan for Asker. Organisering I Hurum kommune hører fagområdene for plan, bygg og oppmåling/geodata inn under virksomhetsleder for plan og bygg. Virksomheten er organisert med en flat struktur og omfatter også kommuneplan, overordnet planlegging og utvikling. I Røyken kommune er det en plan-, bygg- og geodata/oppmålingsavdeling. Overordnet plan og detaljplan er plassert i planavdelingen. I Asker kommune er det en plan og bygningsavdeling med egne seksjoner for plan, bygg, geodata og juridisk klagesak. Detaljplan ligger til plan- og bygningsavdelingen, der strategi og samfunnsavdelingen kvalitetsikrer alle reguleringsplaner før politisk behandling. Kommuneplan og overordnet planlegging ligger til strategi og samfunnsavdelingen, der plan- og bygningsavdelingen bidrar betydelig i arbeidet. Alle kommunene har stab/støtte og merkantiltjeneste som bidrar til tjenesteproduksjonen. Kommunene har ulik bruk av gebyrer for å dekke kostnadene til plan, bygg og oppmålingstjenesten. Dette gir utslag i kostratallene Tjenesteområdet infrastruktur Kommunene har ansvar for investering, forvaltning, drift og vedlikehold av infrastrukturtjenester innenfor vann og avløp, samferdsel, renovasjon, brann og beredskap, samt havn. Det foreligger hovedplaner for alle fagområdene i de tre kommunene. Organisering Hurum og Røyken har sammen med Lier organisert tjenestene for vei, vann og avløp i Viva IKS. Det er inngått en forvaltningsavtale mellom kommunene og Viva IKS. Hurum og Røyken har organisert sin renovasjonstjeneste gjennom selskapsavtale med Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Rfd. Lier kommune er vertskommune for tilsynet for spredt avløp i Røyken og Hurum, se vertskommuneavtale. 76

80 Hurum brannvesen (HBV) og Røyken brann og redning er begge kommunale virksomheter. Hurum havner KF er et kommunalt foretak med en ansatt. Det er ingen ansatt med hovedansvar for fagområdet havn i Røyken. Dette ivaretas gjennom eierandeler i Drammen havn. Asker kommune har organisert tjenestene for samferdsel, overvann, vann, avløp og renovasjon i linjeorganisasjonen. Kommunalteknisk avdelingen har ansvaret for investering, forvaltning, drift og vedlikehold. Asker drift er kommunens utførerenhet som hovedsakelig leverer sine tjenester til kommunale virksomheter. Asker har sin egen prosjekt og utbyggingsavdeling, tilhørende eiendom, som gjennomfører infrastrukturprosjekter på oppdrag fra kommunalteknisk avdeling. Asker og Bærum brannvesen (ABBV) er et interkommunalt selskap for kommunene Asker og Bærum. Havnestyremyndigheten i Asker er tillagt formannskapet og utføres av Natur og idrettsavdelingen. Kostratall infrastruktur Kostratallene er samlet i benchmarking for vann og avløp og renovasjon. Avløp Tabellen under viser standarden på kommunenes avløpstjenester i

81 Vann Tabellen viser standarden på kommunenes vanntjeneste i Renovasjon Figuren viser årsgebyr for renovasjon i de tre kommunene. Det er ulikheter knyttet til antall sorteringsmuligheter i husholdningen og frekvens for henting. 78

82 Kommunenes selvkostfond knyttet til VAR-området (vannavløp og renovasjon) er en viktig tilleggsinformasjon til Kostra-tallene. Samferdsel Figuren viser at Asker og Røyken bruker om lag like mye målt i netto driftsutgifter per innbygger til kommunale veier og gater. Hurum ligger en del lavere Tjenesteområdet landbruk Tjenesten landbruk har ansvar for kommunal landbruksforvaltning som jordbruk og hagebruk, skogbruk, husdyr, miljø og landbruksbasert næringsutvikling. Røyken og Hurum kjøpes tjenesten landbruksforvaltning fra Lier kommune etter en vertskommunemodell. I Asker er landbruksforvaltningen lagt til virksomheten Natur og idrett. 79

83 6.4 Satsingsområder, mål og strategier Innledning Med bakgrunn i nasjonale føringer og trender og dagens status i de tre kommunene foreslås følgende satsingsområder for tjenesteområdet klima, miljø og tekniske tjenester. 1. Klima og miljø 2. Samfunnsutvikling 3. Infrastruktur 4. Innovasjon Disse satsingsområdene er ledet ut fra føringene for tjenesteområdet i intensjonsavtalen Satsingsområde - Klima og miljø Mange av FNs bærekraftmål omhandler klima og miljø. Intensjonsavtalen legger vekt på at den nye kommunen skal ha en offensiv klima- og miljøpolitikk. Dette skal prege kommuneorganisasjonen, sivilsamfunnet og alle områder for samfunnsutvikling. Videre skal den nye kommunen tilrettelegge for aktivt jordvern, fokus på matproduksjon og sikring av biologisk mangfold. Den nye kommunen skal ha god forvaltning av strandsonen, grønnstruktur i byggesonen og skal følge intensjonen i markaloven. Mål Nye Asker kommune er en foregangskommune for lavutslippssamfunnet som jobber mot nullutslipp og et grønt skifte. Strategier for å oppnå dette: Miljø og klima er tydelig prioritert i styringssystemet og i budsjettprosessen med bl.a. bruk av nøkkelindikatorer Kommunens ulike roller (myndighet (krav, tilsyn), eier av bygg og anlegg, grunneier, partner, pådriver) brukes aktivt for å legge til rette for bl.a. miljøvennlige utbyggingsløsninger der det velges løsninger for materialer, energi og transport som gjennomgående er i forkant av myndighetskrav. Det tas i bruk positiv klimakommunikasjon til innbyggere om bl.a. klimafotavtrykk og det motiveres/legges til rette for et klimavennlig forbruksmønster med fokus på temaer som gjenbruk, kortreiste produkter og opplevelser, klimavennlig produksjon, avfallsminimering, matsvinn osv. Mål: Nye Asker ivaretar naturmangfoldet og har god forvaltning av «blågrønne områder». 80

84 Strategier for å oppnå dette: Sikring av markagrensen, strandsonen og grønnstruktur i byggesonen. Sikre jordvern og matproduksjon. Ivareta vannressursene (sjø og vassdrag) på en bærekraftig måte Naturmangfoldet kartlegges og vektlegges i alle relevante planer og byggesaker. Fremmede arter bekjempes bl.a. i forbindelse med massehåndtering og i samarbeid med innbyggere. Mål: Nye Asker arbeider for redusert forurensning, forsøpling og bedre vannkvalitet. Strategier for å oppnå dette: Bruke rollen som forurensningsmyndighet aktivt Redusere forurensning fra tette flater og rørlekkasjer Forebyggende arbeid som bl.a. å bidra til at private nedgravde oljetanker fjernes Forebygge og fjerne forsøpling med plast mm i samarbeid med innbyggere/frivillige organisasjoner Satsingsområde - Samfunnsutvikling Intensjonsavtalen legger stor vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen skal utvikles som en flersenterkommune, med aktiv stedsutvikling basert på en lokal- og nærsenterstruktur. De ulike tettstedene skal bygges rundt gode private- og offentlige servicetjenester, gode lokale møteplasser og med gode kollektivtransportløsninger. Den fremtidige kommunen skal spille en viktig rolle overfor regionale og nasjonale myndigheter, særlig når det gjelder samordning av arealutnyttelse og utvikling av transportløsningene. Mål Nye Asker kommune har en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Strategier for å oppnå dette: Kommunen bygger opp under de gode lokalsamfunnene og videreutvikler tettstedenes identitet og særpreg. Kommunens samarbeider med innbyggere, næringslivet, organisasjoner og forskningsmiljøer om å bidra med å utvikle gode lokalsamfunn 81

85 Kommunen etablerer et samlet planmiljø for areal- og samfunnsplanlegging med nærhet til politisk og administrativ ledelse, i god dialog med nabokommuner og overordnede myndigheter. Med planmiljø menes overordnet strategisk planlegging, områdeplan, detaljplan, byggesak, geodata, stab/støtte, klagesak og oppmåling. Kommunen etablerer et enhetlig og gjennomgående plan- og styringssystem som sikrer en helhetlig og samordnet samfunns- og tjenesteutvikling, inkludert gode verktøy og metoder for planlegging, oppfølging og virksomhetsstyring Satsingsområde - Infrastruktur Nødvendig infrastruktur er en forutsetning for utvikling av en velfungerende kommune. Intensjonsavtalen legger opp til at den nye kommunen skal satse på fremtidsrettet og miljøvennlig infrastruktur som binder kommunen sammen og bidrar til gode løsninger i kommunen. Dette kan også skje i samarbeid med nabokommunene. Ivaretakelse av kommunens infrastruktur er viktig med hensyn på samfunnssikkerhet og beredskap. Mål Nye Asker har en velfungerende infrastruktur. Strategier for å oppnå dette: Ved å kartlegge kvaliteten på eksisterende infrastruktur Ha et tilstrekkelig vedlikeholds og rehabiliteringsnivå på infrastrukturen Gjennomføre nødvendige investeringer i infrastrukturen for å få enhetlige og effektive løsninger Ha et gebyrsystem som oppleves rettferdig for innbyggere og næringsliv Mål Nye Asker har infrastruktur som sikrer kommunens utvikling i tråd med kommuneplanen. Strategier for å oppnå dette: Valg av infrastrukturløsninger tas med ved oppstart av all arealplanlegging Legge omforente standarder med oppdatert teknologi til grunn for løsningsvalg på infrastrukturen Ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser tilgjengelig Mål Nye Asker ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap. 82

86 Strategier for å oppnå dette: Det utarbeides gode beredskapsplaner og gjennomføres øvelser regelmessig Satsingsområde Innovasjon Åpenhet mot et utvidet nettverk av samarbeidspartnere gir et bredere perspektiv på mulige løsningsvalg. Åpenhet i ansattes daglige møter med innbyggerne gir kortere vei fra prøving og feiling til gode løsninger. De ansatte er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling innenfor de tekniske tjenestene er viktige strategiske virkemidler for å satse på innovasjon og ny teknologi. Gode geodataløsninger er en forutsetning for en effektiv forvaltning i hele kommunens organisasjon. Det er et stort potensiale i å digitalisere våre tjenester. Dette gjelder særlig plan og byggesak. Mål: Nye Asker har en kultur som oppmuntrer til kompetansebygging, innovasjon og nytenkning. Strategier for å oppnå dette: Høyt fokus på klima og miljø Deltakelse i de fremste nasjonale og regionale fagmiljøer og nettverk Rekruttere riktig kompetanse som utfyller og utfordrer de tradisjonelle fagmiljøene Være en aktiv partner i samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer Gi studenter og traineer mulighet for praksis Mål: Nye Asker ligger i front i bruk av digitale løsninger for å oppnå forenkling, fornying og effektivisering til beste for innbyggerne. Strategier for å oppnå dette: Ta i bruk gjennomgående forvaltning- og driftssystemer, inkludert gode verktøy og innovative metoder for plan, forvaltning og drift Etablere døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det er mulig innen tjenesten eksempelvis døgnåpen plan- og byggesaksforvaltning (digital dialog). 83

87 Tilby god opplæring i bruk av de digitale løsningene vi har Ha en god dialog med aktuelle IKT-miljøer for utvikling av aktuelle digitale løsninger Ta i bruk samskaping og tjenestedesign i utviklingen av tjenestene Mål Tekniske tjenester sikrer innbyggerinvolvering og medvirkning. Strategier for å oppnå dette: Tekniske tjenester tar i bruk løsninger for innbyggerdialog, medborgerskap og samskaping for å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor Plan- og bygningsmiljøet tar i bruk digitale løsninger som gjør det enkelt for interessentene å gi innspill til areal- og samfunnsutviklingen Informasjon og holdningsskapende aktiviteter iverksettes for å gi innbyggerne og næringslivet forståelse for tjenestene, og ønsket atferd 6.5 Konsekvenser for tjenesteområdet Nedenfor er satsingsområder, mål og strategier for klima, miljø og tekniske tjenester. Satsingsområder, mål og strategier Klima og miljø Nye Asker kommune er en foregangskommune for lavutslippssamfunnet som jobber mot nullutslipp og et grønt skifte. Miljø og klima er tydelig prioritert i styringssystemet og i budsjettprosessen med bl.a. bruk av nøkkelindikatorer Kommunens ulike roller (myndighet (krav, tilsyn), eier av bygg og anlegg, grunneier, partner, pådriver) brukes aktivt for å legge til rette for bl.a. miljøvennlige utbyggingsløsninger der det velges løsninger for materialer, energi og transport som gjennomgående er i forkant av myndighetskrav. Det tas i bruk positiv klimakommunikasjon til innbyggere om bl.a. klimafotavtrykk og det motiveres/legges til rette for et klimavennlig forbruksmønster med fokus på temaer som gjenbruk, kortreiste produkter og opplevelser, klimavennlig produksjon, avfallsminimering, matsvinn osv. Nye Asker ivaretar naturmangfoldet og har god forvaltning av «blågrønne områder». Sikring av markagrensen, strandsonen og grønnstruktur i byggesonen. Sikre jordvern og matproduksjon. Ivareta vannressursene (sjø og vassdrag) på en bærekraftig måte Naturmangfoldet kartlegges og vektlegges i alle relevante planer og byggesaker. Fremmede arter bekjempes bl.a. i forbindelse med massehåndtering og i samarbeid med innbyggere. Nye Asker arbeider for redusert forurensning, forsøpling og bedre vannkvalitet. 84

88 Bruke rollen som forurensningsmyndighet aktivt Redusere forurensning fra tette flater og rørlekkasjer Forebyggende arbeid som bl.a. å bidra til at private nedgravde oljetanker fjernes Forebygge og fjerne forsøpling med plast mm i samarbeid med innbyggere/frivillige organisasjoner Samfunnsutvikling Nye Asker kommune har en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunen bygger opp under de gode lokalsamfunnene og videreutvikler tettstedenes identitet og særpreg. Kommunens samarbeider med innbyggere, næringslivet, organisasjoner og forskningsmiljøer om å bidra med å utvikle gode lokalsamfunn Kommunen etablerer et samlet planmiljø for areal- og samfunnsplanlegging med nærhet til politisk og administrativ ledelse, i god dialog med nabokommuner og overordnede myndigheter. Med planmiljø menes menes overordnet strategisk planlegging, områdeplan, detaljplan, byggesak, geodata, stab/støtte, klagesak og oppmåling. Kommunen etablerer et enhetlig og gjennomgående plan- og styringssystem som sikrer en helhetlig og samordnet samfunns- og tjenesteutvikling, inkludert gode verktøy og metoder for planlegging, oppfølging og virksomhetsstyring. Infrastruktur Nye Asker har en velfungerende infrastruktur. Ved å kartlegge kvaliteten på eksisterende infrastruktur Ha et tilstrekkelig vedlikeholds og rehabiliteringsnivå på infrastrukturen Gjennomføre nødvendige investeringer i infrastrukturen for å få enhetlige og effektive løsninger Ha et gebyrsystem som oppleves rettferdig for innbyggere og næringsliv Nye Asker har infrastruktur som sikrer kommunens utvikling i tråd med kommuneplanen. Valg av infrastrukturløsninger tas med ved oppstart av all arealplanlegging Legge omforente standarder med oppdatert teknologi til grunn for løsningsvalg på infrastrukturen Ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser tilgjengelig Nye Asker ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap. Det utarbeides gode beredskapsplaner og gjennomføres øvelser regelmessig Innovasjon Nye Asker har en kultur som oppmuntrer til kompetansebygging, innovasjon og nytenkning. Høyt fokus på klima og miljø Deltakelse i de fremste nasjonale og regionale fagmiljøer og nettverk Rekruttere riktig kompetanse som utfyller og utfordrer de tradisjonelle fagmiljøene Være en aktiv partner i samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer Gi studenter og traineer mulighet for praksis Nye Asker ligger i front i bruk av digitale løsninger for å oppnå forenkling, fornying og effektivisering til beste for innbyggerne. Ta i bruk gjennomgående forvaltning- og driftssystemer, inkludert gode verktøy og innovative metoder for plan, forvaltning og drift 85

89 Etablere døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det er mulig innen tjenesten eksempelvis døgnåpen plan- og byggesaksforvaltning (digital dialog). Tilby god opplæring i bruk av de digitale løsningene vi har Ha en god dialog med aktuelle IKT-miljøer for utvikling av aktuelle digitale løsninger Ta i bruk samskaping og tjenestedesign i utviklingen av tjenestene Nye Asker sikrer innbyggerinvolvering og medvirkning Tekniske tjenester tar i bruk løsninger for innbyggerdialog, medborgerskap og samskaping for å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor Plan- og bygningsmiljøet tar i bruk digitale løsninger som gjør det enkelt for interessentene å gi innspill til areal- og samfunnsutviklingen Informasjon og holdningsskapende aktiviteter iverksettes for å gi innbyggerne og næringslivet forståelse for tjenestene, og ønsket atferd Økonomi Store deler av tjenesteområdet finansieres av gebyrer gjennom prinsippet om selvkost. På sikt må gebyrene harmoniseres slik at kommunens innbyggere betaler likt for like tjenester. Skattefinansierte tjenester har i dag en ulik standard og må over en periode harmoniseres. Dette gjelder særlig samferdselsområdet. Ledelse, organisasjon og styring Kommunen skal administrativt organiseres med to organisasjons- og fullmaktsnivå for ledelse og administrative tjenester. Det blir viktig for tjenesteområdet klima, miljø og tekniske tjenester å samle og sentralisere forvaltningsoppgaver i større fag- og kompetansemiljøer. Det må i arbeidet med organisasjonsplan sees på hvordan robuste fagmiljøer og samlokalisering av tjenester ivaretar innbyggernes behov for nærhet til tjenesten. Videre vil organisasjonsendring føre til behov for justeringer i kompetanse hos de ansatte. Dette kan være nye digitale løsninger, nye brukergrupper, nye geografiske områder eller andre forhold Ansatte Eventuelle endringer i selskapsstrukturer kan medføre at ansatte som i dag ikke «telles» som kommunalt ansatte tilføres kommuneorganisasjonen eller at ansatte som i dag hører til i kommuneorganisasjonen overføres til et selskap eller lignende Lokalisering Tjenesteområdet vil ha et omfattende behov for å relokalisere virksomhetene i tråd med de føringer som blir gitt. For å kunne ta ut effekten av de valgte satsingsområdene vil en hensiktsmessig lokalisering være avgjørende. 86

90 6.5.4 Digitalisering Tjenesteområdet må utnytte dagens og morgendagens teknologi og digitale løsninger. Dette er avgjørende for kommunens forvaltning i sin helhet (geodata) og for de spesifikke tjenestene innenfor tjenesteområdet. 87

91 6.6 Planbehov fremover Et antatt planbehov innenfor tjenesteområdet for de første årene i Nye Asker antas å være: Kommuneplan for Nye Asker (samfunnsdel og arealdel) Klima- og miljøplan Hovedplan vann (vann, avløp og vassdrag) Hovedplan mobilitet (transport og samferdsel) Hovedplan renovasjon og gjenvinning Landbruksplan (skog og jordbruk) Geodataplan Beredskapsplan 7 NAV nye Asker 7.1 Føringer for tjenesteutviklingen Myndige og løsningsdyktige NAV-kontor er en forutsetning for å imøtekomme forventningene fra politisk hold og fra brukerne av NAV. Flere i arbeid og færre på trygd og stønad er et tydelig oppdrag til NAV-kontorene. Det er også et sosialpolitisk mål at NAV-kontorene skal bedre levevilkårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet. Velferdssamfunnet er under press, og økende forventninger til velferdstjenester utfordrer kommunene til å finne nye løsninger for å opprettholde bærekraftige løsninger. Høy sysselsetting sikrer finansieringen og utviklingen av velferdsordningene. Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs og det er derfor behov for en aktiv arbeids- og velferdspolitikk med sikte på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. NAV står foran en digital revolusjon som endrer måten å jobbe på internt i NAV-kontoret og i samhandling med bruker. Denne endringen stiller større krav til oss som jobber i NAV. Vi må tilegne oss ny kompetanse som kommer brukere og arbeidsgivere til gode. NAV er en organisatorisk ramme for å løse oppgaver, ikke alltid et fysisk sted. Med de nye digitale verktøy kan ansatte i NAV bli mer mobile og møte brukere på lokale møteplasser som innbyggertorg eller på arbeidsplassen. Intensjonsavtalen mellom Røyken, Hurum og Asker er tydelig på at velferdstjenestene søkes organisert slik at de kan tilbys lokalt, i tettstedene nær der innbyggerne bor. Kommunens servicesentra/innbyggertorg skal legges til de definerte lokalsentrene og være en felles møteplass for samhandling. I dag er det store sosiodemografiske ulikheter mellom Asker, Hurum og Røyken. Asker og Røyken er relativt like i forhold til høy yrkesdeltakelse og høy utdanning i befolkningen. I tillegg har Asker og Røyken relativ lav arbeidsledighet, uføreandel og andel innbyggere som mottar sosialhjelp. Hurum skiller seg ut ved at kommunen har en vesentlig høyere andel lavt utdannede og høyere andel som mottar uføretrygd. Kommunen ligger på landets høyeste nivå ved trygdeutbetalinger pr. innbygger. Hurum kommune betegnes som en randsonekommune med dårlig infrastruktur. Forebygging og tidlig innsats er et felles satsningsområde. Innovasjon og tjenesteutvikling vil i fremtiden være viktig for å skape nye felles arenaer og metodikk. Gjennom flere prosjekter hvor NAV er med, er erfaringene at samarbeid på tvers av 88

92 sektorer og tjenester fører til bedre og varige løsninger for innbyggerne. I tillegg vil økt samarbeid med forskningsmiljøene bidra til å kvalitetssikre utviklingen av tjenestene i NAV-kontorene. I utviklingen av NAV-kontorene pekes det i retning av å gi kontorene større handlingsrom og ansvar. NAV består av både kommunale og statlige tjenester. Gjennom dette Partnerskapet har stat og kommune felles ansvar for driften av NAV kontoret og skal sikre et samordnet tjenestetilbud til brukerne. Det er en forutsetning at Partnerskapet har felles mål og styring for hele NAV-kontorets virksomhet. For å få til det gode samarbeidet trenger vi et sterkt, omforent og vitalt partnerskap som er med på å sette retning Nasjonale føringer Perspektivmeldingen 2017 beskriver Norge som godt rustet til å møte fremtiden. Mange deltar i arbeidslivet, og velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste land. Likevel møter Norge på utfordringer i nær fremtid. Hvis flere blir stående utenfor arbeidslivet og befolkningen blir eldre, er det færre til å bære byrdene. Reduksjon av fattigdom og utenforskap gjør det enda viktigere å få innvandrere godt integrert i samfunnet vårt. Digitalisering og automatisering endrer tjenesteproduksjonen i landet. En slik utvikling kan svekke jobbmuligheter for enkelte grupper. Arbeidstakernes kunnskaper må utvikles slik at flere kan tilpasse seg endret innhold i jobben eller lettere komme over i nytt arbeid. NAV vil spille en viktig rolle i dette arbeidet. Overordnede mål i arbeids- og velferdspolitikken er beskrevet i St. m 33. " NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet". Stortingsmeldingen legger opp til økt arbeidsretting i NAVkontorene og at mer av tjenesteutviklingen skal skje lokalt. Ledelse- og kompetanseutvikling i kontorene skal utvikles for å utnytte det rommet som skapes gjennom lokal frihet. Økt kontakt med forskningsmiljøer vil være med på å videreutvikle og kvalitetssikre tjenesteutviklingen i NAV til det beste for brukerne. Utvikling av morgendagens NAV-kontor peker i en retning der arbeidslinjen og inkluderingskompetanse i enhetene står sentralt. Et NAV-kontor kan ha flere tjenestesteder der brukeren vil motta tjenester. Veilederne kan ha et fast tjenestested eller bevege seg mellom tjenestesteder slik at brukeren kan få tjenester nær der de bor eller arbeider. De digitale løsningene muliggjør i større grad mobile tjenestesteder. Strategier for å oppnå dette: Et vitalt partnerskap er en forutsetning for å utvikle et myndig og løsningsdyktig NAV kontor. Samarbeidet må ta utgangspunkt i brukernes behov og de to eiernes målsetninger. Det er et ønske om felles styringslogikk mellom stat og kommune som i større grad ser ansvarsområdene i sammenheng. Arbeidsgiverne blir i større grad enn tidligere viktige samarbeidspartnere for NAV. Det er et mål å utvikle helthetlige og koordinerte tjenester til arbeidsgiverne. Målet er å effektivisere innsatsen gjennom bistand til rekruttering, omstilling, formidling, inkludering og sykefraværsoppfølging. Kunnskapsbasert tilnærming som Supported Employment (SE) og Individual Placement and Support (IPS) er et relativt nytt begrep i NAV. Denne arbeidsmetoden inneholder kompetanse om relasjon, veiledning og kunnskap om arbeidsmarkedet. Det er et mål at alle som ønsker å delta i arbeidslivet skal få tilpasset bistand fra NAV for å nå dette målet. 89

93 Samarbeid på tvers med andre tjenester i kommunen er en viktig premiss i NAV. Erfaringer med denne type samarbeid har bidratt til innovative og kunnskapsbaserte løsninger til beste for bruker. Slike arenaer er det ønskelig å utvikle flere av i NAV og i hele kommunen. Balansen mellom styring og ledelse er under kontinuerlig forbedring. Stab og støttetjenester er viktige redskap i organisasjonen. NAV kontoret har behov for å få oversikt over om det leveres gode og effektive tjenester til brukere og arbeidsgivere. 7.2 Trender og utfordringer Økt digitalisering byr på nye muligheter. Digitaliseringen i NAV handler om hvordan vi kan levere bedre tjenester, samtidig som vi frigjør tid til tettere oppfølging for de som trenger det. Det utvikles nå i større grad digitale oppfølgingsverktøy der brukeren involveres i egen situasjon på et tidligere tidspunkt enn i dag. De digitale leveransene vil i stor fart bidra til å endre arbeidsmetodikk i kontorene. Veilederne utstyres med bærbar PC, slik at saksbehandlingen kan gjøres eksempelvis hjemme hos bruker, i innbyggertorgene og på brukers arbeidsplass. Det forutsetter utvikling i både dataprogram, lovverk og sikkerhet for medarbeiderne. De nye sentrale føringene er tydelige på at de ønsker myndige og løsningsdyktige og mer arbeidsrettede NAV-kontor. Det legges opp til mer oppfølging av brukere i egen regi, som betyr ansettelse av jobbspesialister internt i kontorene. Mange brukere har sammensatte utfordringer, som krever tilstrekkelig kompetanse, samhandling og flerfaglig samarbeid på tvers av tjenestene. Inkluderingskompetanse settes høyt på dagsorden og må utvikles i kontorene i økende tempo. Samhandling med universiteter og høyskoler muliggjør at innovasjonsideer kan utvikles i samarbeid med forskere og sosialt entreprenørskap. Høyere krav til formell kompetanse, digitalisering og automatisering fører til en stadig tøffere kamp for å komme seg inn i det ordinære arbeidslivet for noen grupper. Unge uten erfaring og kompetanse, flyktninger og innvandrere som ikke behersker tilstrekkelig norsk språk og har lav grunnkompetanse, samt seniorer som faller ut av arbeidsmarkedet på grunn av omstilling. Blant annet i petroleumsindustrien opplever seniorene at det tar lengere tid enn tidligere å skaffe seg nytt arbeid. Flyktningestrømmene i verden har ført til økt bosetting i kommunene. Flere mangler grunnleggende kompetanse og tilstrekkelige norskkunnskaper for å finne (varig) arbeid. Mange som kommer på familiegjenforeninger har ikke vært i jobb eller utdanning i hjemlandet. Noen er også analfabeter. Integreringsarbeidet kan bli mer krevende og utfordrende for kommunen i fremtiden. NAV er sentral i integreringsarbeidet. For at flyktningene skal bli selvforsørget, kreves det godt og utviklende samarbeid med flere kommunale tjenester og lokalt arbeidsliv. Mange barn lever i lavinntektsfamilier. Alle barn har rett til læring og deltakelse i samfunnet uavhengig av foreldrenes inntekt. Flere av barna er fra innvandrerfamilier. Om mor og far er i jobb, eller står utenfor arbeidslivet har stor betydning for familiens totale økonomi. NAV har høyt fokus på lavinntektsfamilier og har gode, helhetlige programmer for gruppen. Samarbeid med andre tjenester er av stor betydning for å redusere ulikhet. Unge under 30 år har høy prioritet i NAV. Flere fullfører videregående skole enn tidligere, men det er fortsatt et stort behov for lærlingeplasser i praktiske fag, og mange trenger 90

94 tilrettelagte løp. Videre er det en samfunnsutfordring at mange unge faller utenfor arbeid eller utdanning på grunn av psykisk sykdom. Skal NAV klare å løse utfordringene, må vi spille på lag med flere tjenester og arbeidsgivere i kommune og fylkeskommune. 7.3 Satsingsområder, mål og strategier Organisatorisk er NAV-kontorene i dag knyttet tettest mot det som ivaretas i prosjektet A1/3 Helse, sosial og omsorg. Hovedmålene beskrevet i nevnte prosjekt: Helse-, sosialog omsorgstjenesten i nye Asker kommune. Målene skal være bærekraftige og sikre alle kommunens innbyggere gode levekår og likeverdige tjenester, uavhengig av økonomi, bosted, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn. For å utvikle helhetlige og robuste tjenester for NAV nye Asker, er det behov for et gjensidig samarbeid mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester. Samtidig er arbeidsgiverne en svært viktig samarbeidspartner. NAV-kontorene er i dag organisert litt forskjellig ut i fra kommunes størrelse og behov. NAV Asker er organisert som en minimumsløsning, mens i NAV Røyken og NAV Hurum er eksempelvis rustjenesten og økonomi og gjeldsrådgiver en del av deres tjenester. Tjenester til flyktninger derimot, ligger utenfor NAV i alle tre kontorene. Teambaserte samarbeidsformer er under kontinuerlig utvikling. Det sikrer samarbeid og arbeidsmetodikk som muliggjør en bedre utnyttelse av kompetansen internt og eksternt. For å nå målene våre best mulig, satses det i større grad på utvalgte målgrupper. Satsingsområder i NAV: Flere i arbeid Bedre brukermøter Forebygging og tidlig innsats Utvalgte målgrupper Økt kompetanse Økt samarbeid og helhet Innovasjon og digitalisering 91

95 7.3.1 Flere i arbeid: For å lykkes med økt overgang til arbeid og utdanning, er det avgjørende at NAVkontoret har tett og godt samarbeid med lokale bedrifter. Det er et mål å utvikle helthetlige og koordinerte tjenester til arbeidsgivere gjennom økt inkludering, rekrutteringsbistand og formidling. Oppfølging av brukere i egen regi, vil også gi mer kontakt med arbeidsmarkedet, høyere arbeidsmarkedskompetanse og dermed høyere kompetanse i møtet med brukerne som har ulike behov for bistand og tiltak for å komme i arbeid. Mennesker med sammensatte helseutfordringer utgjør en stor del av NAV sine brukere som har behov for arbeidsrettet bistand. Mange studier viser at mangel på arbeid fører til negative helsekonsekvenser og at arbeid oftest er helsefremmende. Langt flere bør få muligheten til å arbeide til tross for helseproblemer, eller jobbe så mye som helsen tillater. NAV ser fordelen av å styrke samarbeidet og dialogen med arbeidsgivere og helsetjenestene og andre kommunale enheter Bedre brukermøter: Målsetningen med kanalstrategien i NAV er bedre brukermøter. Strategien legger til rette for at brukere kan løse sin sak via digitale løsninger uten å måtte møte opp på NAVkontoret. NAV-veilederne frigjør mer tid til å møte de menneskene som trenger det mest. De digitale løsningene er utviklet for at brukerne skal være aktive, få innsyn, og ha dialog med NAV i egen sak. Denne utviklingen er med på å styrke rettsikkerheten for brukerne og bedre samarbeidet med NAV Forebygging og tidlig innsats: NAV sitt samfunnsoppdrag er å fremme overgang til arbeid og forebygge utstøting. NAV skal bidra til å bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet og aktiv deltakelse i samfunnet. NAV har et høyt fokus på utsatte barn og unge og deres familier gjennom et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. For å lykkes med oppdraget, er det en forutsetning at NAV samarbeider med andre relevante tjenester og sektorer i kommune, fylkeskommune og stat Utvalgte målgrupper: I NAV er det et ekstra fokus på følgende målgrupper: Unge under 30 år Sykmeldte Mennesker med sammensatte utfordringer Innvandrere utenfor EØS Familier med barn Økt kompetanse: Det utvikles nå i større grad digitale oppfølgingsverktøy der brukeren involveres i egen sak tidligere enn før. De digitale løsningene vil i stor fart bidra til å endre arbeidsmetodikk i kontorene. Gjennom å utvikle gode kunnskaper om arbeidsmarkedet, kan vi bruke kunnskapen om virkemidlene NAV har til rådighet og utvikle nye arbeidsmetoder. Det er viktig å anvende kunnskapen vår i arbeidsrettet oppfølging av brukere og i samhandling med arbeidsgivere. Arbeidsgivere trenger kvalifisert arbeidskraft, og den enkelte bruker får mulighet til å ta i bruk ressurser sine. 92

96 Medarbeiderne i NAV er kunnskapsmedarbeidere og utgjør den viktigste ressursen for å levere gode tjenester til brukerne. Brukerne skal oppleve at de får en helhetlig innsats uavhengig av om ansvaret er kommunalt eller statlig. For å lykkes med endringen NAV står overfor, er det avgjørende med trygge og kompetente ledere som bidrar aktivt i moderniseringen av NAV. Å bygge felles kjernekompetanse gir trygghet og felles identitet. Det forutsetter at organisasjon har klima og kultur for læring og utvikling. Ledelse handler også om å legge til rette for kreative og innovative prosesser. Å lede i endring og omstilling krever endringsvillige og fleksible medarbeidere. Ledere har ansvar for å legge til rette for et godt partssamarbeid. Alle parter har gjensidig plikt til å skape og opprettholde samarbeid Økt samarbeid og helhet: NAV jobber kontinuerlig med å utvikle et godt samarbeid med andre tjenester i oppfølgingen av bruker. NAV er lovpålagt å bistå brukere som har behov for midlertidig bolig og akutt nødhjelp. Dette gjør at vi fanger opp brukere i stor grad og har derfor også gode muligheter til å koble på andre relevante avdelinger/tjenester/sektorer. Økt forståelse for hverandres situasjon bidrar til et mer smidig samarbeid og mer effektiv måloppnåelse. I tillegg gir bedre kartlegging og mer skreddersydd oppfølging gode forutsetninger for at bruker får avklart sin sak tidligere enn før. Dette vil NAV utvikle videre. Det strategiske prosjektet Askers velferdslab i Asker kommune er et godt eksempel på denne type samarbeid på tvers Innovasjon og digitalisering: NAV skal gjøre mer for mindre, derfor må ledere evne å se hvor det er behov for å skape noe nytt i organisasjonen til beste for bruker. Innovasjon bør være en del av hverdagen der vi leter etter bedre løsninger, metoder og rutiner. Velferdsordningene er satt under press. Vi må tørre å etterspørre nye løsninger og være risikovillige når vi beveger oss i ukjent terreng, samtidig må vi tåle motstand når vi utforsker handlingsrommet. Offentlig sektor er i gang med et digitalt skifte. Denne endringen stiller større krav til oss som jobber i NAV. Vi skal levere bedre tjenester og frigjøre tid til oppfølging for de som trenger det mest. Brukeren involveres i egen situasjon på et tidligere tidspunkt enn i dag. For å lykkes i dette skiftet må en få til gode løsninger hvor statlige og kommunale itsystemer fungerer godt både for ansatte og der hvor brukere selv forventes å bidra. 93

97 8 Tjenesteområde Eiendom 8.1 Føringer for tjenesteutvikling Nasjonale føringer Innledning De nasjonale føringene gis i hovedsak gjennom lover og forskrifter, men også offentlige utredninger (NOUer) og stortingsmeldinger vil kunne ha betydning. Fra nasjonalt hold gis det også føringer i form av økonomisk styring og ulike insitamentordninger. Det skjer dels ved hhv. hvilke frie og øremerkede inntekter/midler kommuner tildeles gjennom statsbudsjettet, og dels gjennom ulike støtteordninger; eksempelvis spillemidler for idrett og kultur-anlegg, husbankens tilskudds-ordninger eller støtte til miljøprosjekter fra ENOVA. Det gis også føringer fra fylkeskommunen. For eiendom nevnes eksempelvis Samordnet areal- og transportstrategi for Oslo og Akershus, som bl.a. legger opp til at boligbygging skal skje i nærheten av kollektiv-knutepunkt. Dette illustrerer også at ulike tjenesteområder må behandles helhetlig, ved at areal (eiendom) må sees i sammenheng med transport (vei og kollektiv-dekning). Lover og forskrifter I utgangspunktet finnes det for tjenesteområdet Eiendom ingen lover og forskrifter som kun gjelder kommuner. Kommuneloven legger eksempelvis ikke føringer for hvordan den enkelte kommune innretter seg for å skaffe lokaler til å utføre sin virksomhet. Kommuner kan derfor, som mange private foretak gjør, leie de eiendommer/lokaler som til enhver tid er nødvendig for løpende tjenesteproduksjon. De fleste kommuner eier imidlertid formålsbygg (skoler, barnehager, idrettsbygg, rådhus, kontorbygg etc.) og oppfører løpende nye bygg for å dekke fremtidige behov. Kommunen som eier og byggherre må forholde seg til et omfattende regelverk nedfelt i ulike lover og forskrifter, som stadig endres. Eksempelvis vises det til stadig strengere krav til energibruk og miljø for nye bygg. For eksisterende bygg gjelder ikke de samme absolutte krav og da er det gjerne mer aktuelt med økonomiske insentiv-ordninger. Kommuneloven inneholder likevel noen begrensninger, for eksempel angir kommuneloven 50 nr. 1 at en kommune kun kan ta opp lån for å investere i bygg til eget bruk. Insentiv-ordninger Det finnes flere ulike insentiv-ordninger. Det viktigste for tjenesteområdet Eiendom er investeringstilskuddet til Husbanken, som skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Pr. dags dato er de maksimale tilskuddssatsene i pressområder som følger: Omsorgsboliger pr. plass: ,- kroner Sykehjem pr. plass: ,- kroner 94

98 Beløpene som gis er derfor betydelige sammenliknet med anleggskostnadene, men forholdsvis små i forhold til driften i byggene. Tilskuddene og de krav som Husbanken setter for dem, må vurderes opp mot kostnadene for en effektiv drift. Tilskuddet forutsetter at prinsippene om normalisering og integrering ivaretas ved lokalisering og planlegging av boenhetene. Dette vil derfor legge føringer for kommunen, bl. a. i forhold til at boenhetene ikke skal ha institusjonsliknende preg, at beboerne ikke bør være for mange og at ulike brukergrupper ikke må bli samlokalisert på en uheldig måte. For idrettsanlegg og idrettsbygg er spillemiddel-ordningen sentral. I tillegg kan den generelle ordningen om at kommuner gis merverdiavgifts-kompensasjon for kjøp av varer og tjenester nevnes. Formålet med ordningen er å hindre konkurransevridninger Føringer for nye Asker med bakgrunn i intensjonsavtalen Føringer for eiendomsfunksjonen i nye Asker baserer seg på intensjonsavtalen med følgende grunnleggende prinsipper: Nærhet og tilgjengelighet til tjenestene Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse I det følgende angis noen hovedtrekk med hensyn til hvordan disse prinsippene vil få betydning for tjenesteområdet Eiendom. Nærhet og tilgjengelighet til tjenestene En viktig funksjon for Eiendom er å skaffe til veie fysiske lokaler hvor det skal ytes kommunal tjenesteproduksjon. Prinsippet om nærhet og tilgjengelighet til tjenestene vil slik sett kunne få direkte betydning for tjenesteområdet Eiendom, og for eksempel kunne innebære at det må gjøres tilpasninger i eksisterende eiendomsmasse. Samtidig må det tas stilling til om lokaler også skal leies inn fra eksterne. Medborgerskap og samskaping Medborgerskap og samskaping er svært aktuelt ved tidligfase-planlegging av kommunale formålsbygg. Innbyggerne blir i dag involvert og tatt med på råd i brukergrupper når nye investeringsprosjekter skal gjennomføres. Det er også en målsetning at kommunale bygg skal ha utstrakt sambruk, og frivilligheten er en viktig bruker av skoler på ettermiddagog kveldstid. Selve oppføring av nye bygg og etterfølgende forvaltning, drift, og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, utføres av profesjonelle fagfolk. Forebygging og tidlig innsats For offentlig sektor generelt foreligger det et betydelig vedlikeholdsetterslep. Både eiendomsfaglig og politisk er det en målsetning å utføre tilstrekkelig verdibevarende vedlikehold. Dette er i praksis det samme som å utøve forebygging og tidlig innsats på tjenesteområdet Eiendom. Over tid vil det være mest gunstig økonomisk å utføre verdibevarende vedlikehold, i stedet for etterfølgende oppgradering/rehabilitering. 95

99 God helhet og samhandling En av hovedoppgavene for tjenesteområdet Eiendom er å sørge for funksjonelle og kostnadseffektive lokaler for de øvrige tjenesteområdene. En viktig oppgave blir derfor å bidra med fysiske arealer som legger til rette for god helhet og samhandling mellom de ulike tjenesteområdene. God kvalitet Som for andre tjenesteområder, er det viktig at tjenester som er knyttet til Eiendom utføres med god kvalitet. Et viktig tema for eiendom er avveiningen mellom investeringskostnad og etterfølgende kostnader til for eksempel vedlikehold. Generelt vil det å investere i bygg med riktig kvalitet gi lavere vedlikeholdskostnad, for eksempel ved å velge vedlikeholdsfrie materialer. Livsløpskostnader (LCC) er summen av investeringskostnad og alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling i bruksfasen av et bygg eller anlegg, fratrukket restverdi ved avhending. Alle offentlige byggeiere og byggherrer er pålagt å vurdere LCC i forbindelse med anskaffelser. Nødvendig kompetanse Det knytter seg store verdier til eksisterende kommunal bygningsmasse, og Eiendom omfatter flere ulike fag som krever betydelig kompetanse. Det skyldes dels et omfattende regelverk som stadig er i endring og dels at teknologien utvikler seg, særlig innenfor energi, miljø og styring og automasjon. Ved fremtidig organiseringen av nye Askers eiendomsenhet, må derfor hensynet til nødvendig kompetanse vektlegges. Dette gjelder alle nivåer fra ledelsen til operasjonelle resurser. 8.2 Status trender og utfordringer Nasjonale trender Klima, miljø og bærekraftige bygg Innen privat og offentlig eiendom, både nasjonalt og internasjonalt, er det en klar trend at de store aktørene prioriterer grønne løsninger som går lengre enn lovgitte krav. Grønne løsninger bidrar først og fremst til et bærekraftig samfunn og et godt omdømme, men kan også gi økonomisk gevinst ved: Redusert energiforbruk Redusert levetidskostnad for byggene Lavere tjenesteytelseskostnader knyttet til byggenes planløsning, utforming og tekniske løsninger Prioritering av grønne løsninger stimulerer også til utvikling av ny teknologi og metodikk innen byggenæringen. Futurebuilt er et eksempel på et slikt program der Asker kommune deltar. Futurebuilt er et partnerskap mellom fire store kommuner, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse, Miljøverndepartementet, Direktoratet for Byggkvalitet, og Norske arkitekters landsforbund (NAL). Futurebuilt har som visjon å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere 50 forbildeprosjekter med lavest mulig klimagassutslipp som samtidig bidrar til et godt bymiljø. Det er fortsatt relevant for eiendomsfunksjonen i nye Asker å delta i Futurebuilt, men en kost-nytte vurdering av aktuelle prosjekter tidlig er viktig for å sikre riktige forutsetninger i budsjetteringen. 96

100 Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har utarbeidet eiendomssektorens veikart mot Kartet skal anbefale norske eiere og forvaltere av yrkesbygg om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt for at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i Veikartet er også et innspill til Regjeringens utvalg for Grønn Konkurransekraft, oppnevnt 16. juni 2015, og gir 10 strakstiltak for små og store byggeiere, som også bør vurderes for eiendomsfunksjonen i nye Asker Digitalisering, teknologi og fagkompetanse Digitalisering og teknologiutvikling er en nasjonal og internasjonal trend som gir store muligheter ved bygging og drift, og som kommer for fullt med Smarte bygg. De tekniske anleggene for bygg med tilhørende styringsløsninger blir billigere, bedre, mer integrert med hverandre og mer integrert i andre grensesnitt, som for eksempel nettbrett og smarttelefon. Tidligere har det vært muligheter for overvåking av temperatur, alarmsystemer og sikring av bygg. Teknologiutviklingen gjør det nå mulig med integrert styring og ytterligere automasjon, der man kan spesialtilpasse tjenester i store kontorbygg som gir justeringsmuligheter opp mot hver ansatt. Dette kan effektivisere drift og redusere energibehovet, men forutsetter at ny eiendomsenhet besitter god kompetanse på digitalisering. En utfordring knyttet til digitalisering innen eiendom er å sikre en helhetlig infrastruktur og innbyrdes kompatibilitet som muliggjør en sentral forvaltning og styring. Mulighetene digitaliseringstrenden gir for styring og automasjon er store, men påvirker også krav og kompleksitet knyttet til de tekniske anleggene. Dette medfører økte krav til fag- og nisjekompetanse både ved gjennomføring av investeringsprosjekter og ved drift av anleggene. Som tidligere påpekt i det innledende kapitlet, vil økende bruk av digitalisering og automatisering øke sårbarheten ved bortfall av tjenester. Det vil også øke sannsynligheten for målrettede angrep rettet mot denne typen infrastruktur. Det må derfor kreves at det gjennomføres ROS-analyser ved fremtidig anskaffelser av denne typen teknologi. Marked og fortetting Boligprisstatistikken i figuren under viser prisstigning pr.kvadratmeter for Asker sammenliknet med store byer og gjennomsnittlig i Norge. Kurvene viser at markedsutviklingen har vært relativt lik i hele landet, men at det er store geografiske forskjeller på kvatdratmeterprisen. Fra 2010 til i dag har prisen steget med ca. 66 % for Asker, og basert på kurvene er det er grunn til å tro at utviklingen har vært svært lik i Røyken og Hurum. Prisstigningen har gjort det lønnsomt å utvikle små og krevende og tomter nær knutepunkter, og politisk gis det også føringer for fortetting i sentrumsnære områder. Et eksempel på dette er Samordnet areal- og transportstrategi for Oslo og Akershus som legger opp til boligbygging nær kollektiv-knutepunktene. Til tross for en utflating og reduksjon av kvadratmeterprisene de siste månedene, og betydelig usikkerhet knyttet til prisutvikling fremover, er det relativt sannsynlig at trenden med en fortetting og utvikling av tomter med krevende beliggenhet vil fortsette. 97

101 Figur 1 Boligprisutvikling for Asker, andre byer og hele Norge pr. august 2017 Økt deling og sambruk Både nasjonalt og internasjonalt er det en trend med økt grad av deling. Dette viser seg for eksempel i delingsøkonomien der eiendeler som er ubrukt det meste av tiden leies ut ved hjelp av digitale plattformer. Økt sambruk og deling gjelder også tjenestebyggene som benyttes av mange forskjellige brukergrupper. Brukere innen kultur, idrett og frivillighet kan benytte kulturbygg, flerbrukshaller og skolebygg etter skoletid, når disse ikke er i normal drift. For økt sambruk av byggene er det viktig med god dialog med aktuelle brukergrupper når byggene planlegges for å ivareta deres behov, og for å legge til rette for enkel bruk. Et eksempel er planlegging av adgangskontroll for at brukere av byggene kan komme inn der de har sine aktiviteter uten behov for betjening. Dette gjelder for flerbrukshaller der selvbetjente adgangssystemer som kortlesere kan regulere adgangen til bygningen Status og utfordringsbilde for Eiendom i nye Asker Nøkkeltall Kostra 2016 Status Alle de tre kommunene har rapportert til KOSTRA, men på grunn av ulik eierform blir kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold ført forskjellig. I Røyken er det husleiekostnadene fra REAS som blir synlige, mens det i Asker og Hurum er kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold som kommer frem. Det er gjort et arbeid med å harmonisere regnskapstallene for 2016, for å gjør de sammenlignbare. Diagrammet under viser fordelingen av hovedkostnadsartene pr. kommune. 98

102 Kostnader til FDV og A (kr per kvm) Røyken Hurum Asker Forvaltning Renhold Energi Andre driftskost (lønn, serviceavtaler etc.) Vedlikehold Avskrivninger Figur 2 KOSTRA-tall FDV og A for Asker, Røyken og Hurum Der tallene viser størst avvik er for vedlikehold og avskrivninger. Det er viktig å merke seg at dette bare er tallene for 2016 og at det er grunn til å anta at man ikke har regnskapsført helt likt. Arealfordeling for utvalgte formålsbygg i KOSTRA: Figur 3 KOSTRA arealfordeling i Asker, Røyken og Hurum De utvalgte formålsbyggene i KOSTRA utgjør % av kommunenes totale bygningsareal. Dette utgjør ca m2 av ca m2 bygningsmassse. Skoler og institusjoner er de mest arealkrevende områdene i de tre kommunenes tjenesteproduksjon. Areal knyttet til kommunale utleie-boliger, areal utleid til eksterne leietakere samt areal til tjenester med små arealbrøker, blir ikke rapportert i KOSTRA. Dette gjelder bl.a. enheter innen helse, som sosialkontor, NAV og eldresentre. Utfordringer Veien videre for å få bedre nøkkeltall, er å få harmonisert regnskapsføringen, dvs. ha felles forståelse for hva KOSTRA etterspør for de ulike formålsbyggene. En problemstilling som kan komme opp er om kostnaden er drift eller vedlikehold. Pr i dag har man ikke fullt ut en felles forståelse for dette, som svekker grunnlaget for avgjørelser. En tilsvarende harmonisering må gjøres av arealtallene knyttet opp i mot de KOSTRA- 99

103 funksjoner man skal rapportere inn. Dette arbeidet vil starte opp umiddelbart, slik at nøkkeltallene for 2017 blir bedre. Når grunnlagene blir forbedret får man et bedre utgangspunkt for å vurdere om spriket mellom dagens kostnadsnivå i de tre kommunene er så stort som det fremkommer i diagrammet på foregående side, eller om man har en mer lik praksis enn det tallene for 2016 tilsier. Det økonomisk handlingsrommet de neste årene må vi anta blir strammere, slik at det er viktig å ha et godt utgangspunkt for fremtidige prioriteringer av bl.a. vedlikeholdsmidler. Eiendomsoversikt Formålsbygg eiendomsmasse Samlet eier de tre kommunene i overkant av m2 som benyttes til egen drift. Tabellen under gir en oversikt over formålene som arealene benyttes til. Eid areal (BTA) i egen drift etter formål: Asker Røyken Hurum Sum Skoler Barnehager Institusjon/sykehjem Idrettsbygg Kulturbygg Kontorbygg Omsorgsbolig med heldøgnsbemanning Andre boliger Andre lokaler Sum Figur 4 Formålsbygg Eid areal i egen drift etter formål I tillegg til en egen kartløsning og tabellen over, er det utarbeidet mer detaljerte oversikter over disponibel bygningsmasse separat for de tre kommunene. Vi presiserer at oversiktene som er utarbeidet er et øyeblikksbilde, og at det jevnlig skjer endringer både i disponeringen av arealene og i det totale arealtallet. Neste gjennomgang av tallene blir i forbindelse med KOSTRA-rapportering for Formålsbygg tilstand Det er utarbeidet en enkel og overordnet oversikt over tilstanden til de fleste formålsbyggene i nye Asker, som er presentert i kapittel 8.6. Oversikten er et utgangspunkt for ytterligere vurdering av bygningsmassen 4. 4 Merk at de respektive eiendomsenhetene har mer detaljerte opplysninger om tilstanden på egen bygningsmasse. 100

104 Generelt viser oversikten at tilstanden for nye Askers formålsbygg er relativt god. Dataene bør forøvrig vurderes opp mot planlagt vedlikeholds- og investeringsprogram. 101

105 Verdiestimat formålsbygg Verdien for nye Askers formålsbygg anslås til å være ca. 8,4 mrd. kroner. Dette forutsetter en kvadratmeterpris på ,- NOK/kvm (BTA), med et samlet areal på ca kvadratmeter 5. Boliger Antall og estimert verdi Asker, Røyken og Hurum har over 1100 boligenheter, og det anslås at samlet verdi av boligene er på omlag 4,56 mrd. kroner. Dette baserer seg på kvadratmeterpris for faktisk solgte boliger i perioden og kategoriene enebolig, rekkehus, leilighet og tomannsbolig. I boligsosial strategi for Asker er det angitt at hovedgrepet er å bygge leiligheter for seniorer, for å frigjøre eneboliger for barnefamilier. Det er i tillegg lagt stor vekt på virkemidler for å realisere 50 rimelige boliger i året for lavinntektsgrupper, føstegangsetablerere og småhusholdninger. Tilsvarende tiltak gjennomføres i Røyken og Hurum. Ubebygd areal For å fremskaffe en oversikt over kommunalt ubebygd areal, er det utarbeidet en liste over ubebygde eiendommer større eller lik 500 kvm. Samlet eier Asker, Røyken og Hurum ca mål, og dette utgjør ca. 4 % av det totale landarealet i nye Asker. Figurene under viser henholdsvis prosentvis fordeling av ubebygde eiendommer i dagens kommuner og fordeling etter avsatt formål i kommuneplanene. Hurum 24 % Røyken 20 % Asker 56 % Figur 5 Ubebygd kommunal eiendom større eller lik 500 kvm, fordeling i dagens kommuner 5 Beregningen har tatt utgangspunkt i totalt antall eide kvadratmeter, fratrukket antall kvadratmeter for omsorgsboliger m/bemanning, andre boliger og andre lokaler. Tallene samsvarer med ett unntak med tabellen fig.4 Eid areal i egen drift etter formål, noe som skyldes at Asker har 9553 kvm utleide «andre lokaler» som ikke framkommer i denne tabellen. 102

106 Bolig Friområde Grønnstruktur LNFR Næring Diverse 16 % 30 % 4 % 7 % 4 % 39 % Figur 6 Ubebygd kommunal eiendom i Nye Asker - Fordeling etter formål i kommuneplanen Diagrammet viser at den nye kommunen har 4 % av sin eiendomsreserve til næringsutvikling. Kategorien diverse inneholder blant annet tomteareal til fremtidige formålsbygg som nye skoler og institusjoner. Utfordringer knyttet til eiendomsmassen Hovedutfordringene knyttet til dagens eiendomsmasse kan oppsummeres i følgende kulepunkter: Mangel på egne tomtereserver i attraktive områder egnet for utvikling Tidkrevende plan- og reguleringsprosesser og behov for svært langsiktig planlegging Mangel på egnede deponi og masselager Organisering av prosjektgjennomføring, drift inkl. renhold og vedlikehold over et stort geografisk område Delvis utdaterte FDVU system i de tre kommunene 6 6 Her pågår det et felles prosjekt for innkjøp og implementering av nytt fremtidsrettet FDVU system som ble satt i gang før formelt samarbeid om sammenslåing ble vedtatt 103

107 Ansatte Status Det er pr. april ansatte i eiendomsfunksjonene i Asker, Røyken og Hurum, og sammensetningen mht. alder og utdanning er iht. tabellen under: Tabell 1 Eiendom - Sammensetning av ansatte 7 NØKKELTALL ANSATTE HURUM 2017 RØYKEN 2017 ASKER 2017 Total antall Total % Årsverk og ansatte tjenesteområde Eiendom Årsverk totalt 26 21, ,25 Ansatte totalt Adm. og ledelse % Renhold og evt. praktisk bistand % Eiendomsdrift og forvaltning % Prosjekt % Kompetansefordeling antall Grunnskole % Videregående % Fagbrev, eller tilsvarende fagbrev % Høyere utdanning (Bachelorgrad eller høyere) % Annen høyere utdanning (ikke fullført grad) % Aldersfordeling - 29 år % år % år % år % Utfordringer For eiendom i nye Asker er nesten 20 % av de ansatte i aldersgruppen år, slik at det i tiden fremover må legges vekt på kunnskapsoverføring til andre ansatte og nyrekruttering. I tillegg må Eiendom ha tilstrekkelige ressurser til å løse nødvendige oppgaver i nye Asker i årene som kommer og dette blir en betydelig utfordring 8. Grensesnitt mot markedet internt og eksternt Status Ulik organisering i de tre kommunene gjør at man har ulike arbeidsoppgaver og grensesnitt mot andre tjenesteområder. Med bakgrunn i at eiendom er organisert ulikt i de tre kommunene ble det gjort en kartlegging av tjenestene man utøver pr i dag. Hovedkonklusjonen er at planlegging og utredningsoppgaver innfor alle hovedgrupperingene: vedlikehold, utvikling og renhold blir utført med interne ressurser 7 Tabellen er satt opp basert på HR-tall fra 2016, og justert for status for ansatte pr. april

108 fra eiendomsmiljøene. Tilsyn av byggene ved driftsoperatører, blir gjennomført med interne ressurser. Gjennomføring av vedlikeholdsoppgaver blir i hovedsak gjennomført av eksterne rammeavtalepartnere. Renhold blir utført i egen regi i Hurum, med eksterne leverandører i Røyken og med 50/50 fordeling mellom interne og eksterne ressurser i Asker kommune. Ulikheter Hurum Eiendom KF utfører flere brukeroppgaver enn Røyken og Asker jf. grensesnitt mot markedet angitt i vedlegg 3. Det er også ulikt grensesnitt mellom Natur, idrett og kultur i de tre kommunene. Dette gjelder spesielt for drift av idrettshaller, friareal og i forbindelse med tilsyn og renovasjon av kyststier. Bolig: alle kommunene har tildeling av boliger utenfor eiendom mens forvaltning og vedlikehold av boligene er organisert ulikt gjennom stiftelser, kommunale selskaper og kommunale enheter. Gjennomgangen viste også at stillingstitler kunne være like, mens arbeidsoppgavene var forskjellige i den enkelte kommune. Et eksempel er at drift- og vedlikeholds-ansvarlig i Røyken er tilsvarende en teknisk forvalter i Hurum. I Asker benytter man tittelen forvalter, men her inngår også ansvaret for utleie av byggene. Utfordringer Ved gjennomgangen av tjenestene og grensesnittet mot det interne og eksterne markedet, ble det avdekket et behov for: Å avklare grensesnittet mellom Eiendom og Natur, Idrett, Kultur og tekniske tjenester En gjennomgang og avklaring av stillingstitler knyttet til arbeidsoppgaver, da det er betydelige forskjeller mellom de tre kommunene i dag. 105

109 8.3 Hovedmål for Eiendom i nye Asker Nye Asker kommunes eiendomsenhet skal være en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst organisasjon med balanse mellom vekst og vern. Hovedmålene til Eiendom er: Tilby funksjonelle og kostnadseffektive formålsbygg til tjenesteområdene Tilby boliger til definerte målgrupper Bidra til samfunns-, tettsteds-, bolig-, og næringsutviklingen Hovedmålene skal oppnås ved å benytte strategier knyttet til hvert satsingsområde, for å levere på områdets delmål. Sammenhengen mellom hovedmål, satsingsområder og strategier vises i pyramiden under: Figur 7 Eiendom Sammenheng mellom hovedmål, satsningsområder og strategier 106