DRAMMEN KOMMUNE KONSEKVENSVURDERINGER AV AREALINNSPILL TIL KOMMUNEPLAN. Sluttrapport. Asplan Viak

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE KONSEKVENSVURDERINGER AV AREALINNSPILL TIL KOMMUNEPLAN Sluttrapport Asplan Viak

2

3 KONSEKVENSVURDERINGER AV AREALINNSPILL TIL KOMMUNEPLAN DRAMMEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Emne: Kommentar: Forfatter Arthur Wohni / Tiffany Nygård Nøkkelord Prosjektnr Rapportnavn Konsekvensvurderinger av arealinnspill til kommuneplan Rapportnr Lagret pc-aw, Dokument2 Sist lagret dato: Sist lagret av: Sist skrevet ut: Tlf: Rådhustorget 5 Faks: Postboks 24 E-post: sandvika@asplanviak.no 1300 SANDVIKA Web:

4 Side 2

5 Side 3 FORORD Drammen kommune er i ferd med å rullere kommuneplanen for perioden Kommunen har engasjert Asplan Viak as for å konsekvensvurdere innspill til kommuneplanens arealdel i forbindelse med rulleringen. Fra 1. april 2005 er det krav om konsekvensutredninger knyttet til endringer i kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner med vesentlige virkninger. Hensikten med reglene er å gi et best mulig grunnlag for viktige arealbeslutninger som tas i slike planer. I samarbeid med oppdragsgiver har Asplan Viak as utviklet et metodeopplegg for konsekvensutredninger av innspill til kommuneplanens arealdel som skal sikre at Planog bygningslovens krav til utredninger er tilfredsstilt. Det har vært viktig å ha fokus å vesentlige virkninger i forhold til det overordnede nivået som en kommuneplan skal være. Alle enkeltfelt som kommunen har ønsket skal inngå i konsekvensutredningen, er gitt en vurdering i forhold til naturmessige og samfunnsmessige konsekvenser. Vurderingene bygger på innhenting av eksisterende kunnskap som forefinnes. I kommuneplanen er det viktig å vurdere effekter ikke bare av hvert felt, men også hvordan dette samlet vil påvirke kommunens utvikling. Feltene er derfor gruppert geografisk og vurdert opp mot et sett målkriterier. Målkriteriene er en kombinasjon av kommunens egen målsettinger og mål hentet fra rikspolitiske retningslinjer og fylkesplaner. Oppdragsgiver har vært byplanvirksomheten i Drammen kommune representert ved Frode Graff og Bernt Greni. Hos Asplan Viak har arbeidet vært utført av cand.agric Jan Martin Ståvi, cand.agric Arthur Wøhni og lanskapsarkitekt Tiffany Nygård. Vi takker for et godt samarbeid med informanter fra kommunen og andre instanser som har gitt innspill til rapporten. Sandvika, For Jan Martin Ståvi Prosjektleder Arthur Wøhni Kvalitetssikrer

6 Side 4

7 Side 5 INNHOLD 1. INNLEDNING OM KONSEKV ENSUTREDNINGER AVGRENSNING AV AREALBRUKSENDRINGER SOM SKAL KONSEKVENSUTREDES METODE OVERORDNEDE MÅLKRITERIER FOR AREALBRUK...9 KOMMUNALE MÅL FOR ARE ALBRUK...9 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING...10 INNSKJERPET JORDVERN...11 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR Å STYRKE BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGINGEN...11 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PLANLEGGING I KYST - OG SJØOMRÅDER I OSLOFJORDREGIONEN...12 FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERST RUKTUR...12 KONKRETISERING AV MÅLKRITERIER SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER SETT OPP MOT 7 MÅLKRITERIER GRUPPE A: 1. KNIVE. 2. EIK NEDRE 3. SOLUM OG 4. KOBBERVIKDALEN...20 GRUPPE B: 5. STORMOEN GÅRD, 6. KLEGGEN GULSKOGEN...23 GRUPPE C : 7. VINTERGATA 19, 8. ARBOJORDET...25 GRUPPE D : 9. MÆLEN 1 SKOGER VEST, 10. MÆLEN 2 OG 11. MÆLEN VEDLEGG 1: GJENNOMGANG AV DE ENKELTE FELT KNIVE/LOLLAND EIK NEDRE A - NORDRE OG STORE SOLUM (BOLIGER B - NORDRE OG STORE SOLUM (INDUSTRI) A - KOBBERVIKDALEN SØR (BOLIGER) B - KOBBERVIKDALEN SØR (INDUSTRI ) STORMOEN - GULSKOGEN KLEGGEN - GULSKOGEN VINTERGATA 19 (GULSKOGEN) ARBOJORDET MÆLEN 1 - SKOGER VEST MÆLEN 2 DEL AV SKOGER VEST MÆLEN 3 - MÆLENVEIEN I SKOGER VEST...57

8 Side 6 1. INNLEDNING Forslag til planprogram var ute til offentlig ettersyn våren 2006 og det kom inn 48 innspill, derav 20 som er knyttet til endringer av arealbruken. Planprogrammet ble vedtatt av bystyret den (sak 83/06). I egen sak for formannskapet (planutvalget) den 19/9-06 vedtok formannskapet omfanget av de arealbruksendringer som skal blir vurdert videre i planprosessen og konsekvensutredes. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt 17/6-03. Rapportens kapitler 1 til 5 omhandler bakgrunn, metode og målkriterier. Kapitel 6 gir en samlet konsekvensvurdering i forhold til målekriterier og der feltene gruppert etter geografi. I vedlegg 1 er det gitt en beskrivelse og kortfattet konsekvensvurdering av hvert enkelt felt ut fra en natur og samfunnsforhold. 2. OM KONSEKVENSUTREDNINGER Fra 1. april 2005 er det krav om konsekvensutredninger knyttet til endringer i kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner med vesentlige virkninger. Dersom det foreslås nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel skal slike forslag konsekvensutredes iht forskift om konsekvensutredninger (gjelder fra ). Planforslag med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas og, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne (jfr forskriften 8 ). Forskriften stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlig virkning. Det følger derfor at det i hovedsak er planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes. Hva som er vesentlige virkninger vil være situasjonsavhengig. En vesentlig forskjell mellom oversiktsplaner og detaljplaner et at oversiktsplanene ofte dreier seg om prioriteringer og verdivalg. Detaljplaner har ofte til hensikt å anvise de konkrete løsninger. Denne forskjellen skal reflekteres i dokumentasjonen som skal ligge til grunn for planvedtaket. For oversiktsplaner er bl.a. effektene av foreslått utbygging og evt. alternativ lokalisering viktig. Spørsmålet om detaljutforming av tiltaket er som oftest ikke relevant, men kan påpekes dersom det er forhold som er viktig blir løst oppfølgende planarbeid. Drøftinger av konsekvenser av forslag til endret arealbruk bør ta utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale planer for miljø og samfunnsutvikling. Disse er oftest nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer, fylkeplaner og kommuneplaner.

9 Side 7 3. AVGRENSNING AV AREALBRUKSENDRINGER SOM SKAL KONSEKVENSUTREDES Planprogrammet fastslår at vesentlig arealbruksendringer som vurderes tatt inni kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes og viser til temaene som skal utredes. Formannskapet vedtok i sak 78/06 de arealbruksendringene som skal bli vurdert videre i kommuneplanarbeidet og konsekvensutredes. Disse er: 1. Knive/Lolland- nytt boligområde (ca 340 daa), innspill fra Langeteig 2. Eik Nedre - nytt boligområde på (ca 130 daa), innspill fra Werner Aass 3. Store Solum - nye nærings- og boligområder på del av Nordre og Store Solum (ca 90/270 daa), innspill fra Kiær/Grøholt/Aabel 4. Kobbervikdalen sør - nye nærings- og boligområder i (ca 45/110 daa), innspill fra Arkitektkontoret k16/holm 5. Stormoen - nytt boligområde på innspill fra Drawn Fiance/Stormoen gård 6. Kleggen - nytt boligområde ved /Gulskogen (ca. 25 daa), innspill fra Jordan 7. Vintergata 19 - handelsnæring i (12 daa), innspill fra Brække Eiendom 8. Arbojordet - handelsnæring på (26 daa), innspill fra Halvorsen og Reine 9. Mælen 1- Skoger vest, nye boligområder i, innspill fra Svenson Nøkleby ANS 10. Mælen 2- del av Skoger vest nytt boligområde i, innspill fra Lajordet Eiendom 11. Mælen 3 -nytt mindre boligområde langs Mælenveien, innspill fra Øvum/Bjedlia. 4. METODE Gjennom annonsering av oppstart av revisjon av kommuneplanen og høring av planprogrammet kom det inn mange innspill til arealbruksendringer. Disse ble sammenfattet og lagt fram for formannskapet/ planutvalget i egen sak (78/06). Formannskapet befarte de aktuelle områdene og vedtok å gå videre med 11 av forslagene. Disse er gjenstand for konsekvensutredningen. Fase 1 i arbeidet med KU er å gi en samlet beskrivelse av hvert område med en vurdering av hhv miljø- og naturressurser og samfunnsforhold. Følgende tema inngår i to vurderingene: Miljø og naturressurser 1. Naturverdier/biologisk mangfold /vannmiljø 2. Jord og skogressurser 3. Landskap/ grøntstruktur 4. Kulturminner/ kulturmiljø 5. Forurensing / Støy 6. Andre miljøkonsekvenser Samfunnsforhold 7. By- og tettstedsutvikling/ nærmiljø 8. Transportbehov/ kollektivdekning/ trafikksikkerhet / veiutløsning 9. Barn og unge 10. Friluftsliv og rekreasjon 11. Næringsliv og sysselsetting 12. kommunal økonomi og tjenestetilbud 13. Energibehov/ løsninger 14. Folkehelse/ universell utforming/ samfunnssikkerhet 15. Andre forhold

10 Side 8 For hvert tema gis den kort beskrivelse av område og en kort vurdering av konsekvenser av mulig utbygging i forhold til temaet. Dette er sammenfattet i eget notat (vedlegg), der det også er en kortfattet beskrivelse de 11 foreslåtte utbyggingsområdene. Fase 2 består i gi en vurdering av hvordan innspillene forholder seg til lokale og regionale strategier for arealutvikling. Ut fra gjeldende kommuneplan og planprogrammet identifiseres de mål og strategier kommunen har for arealutviklingen. Disse sammen med regionale og statlige retningslinjer for arealbruk (særlig rikspolitiske retningslinjer), settes opp i en matrise for målkriterier som hvert felt vurderes opp mot. Målkriterier er stikkordsmessig: Mål om å tilrettelegge for 1,5 % vekst Mål om en tett, mangfoldig og levende by Bredt boligtilbud (Boligpolitiske mål) Samordnet areal og transportplanlegging Jordvern og kulturlandskapsvern Mål om å styrke Drammen sentrum Mål knyttet til kommunal økonomi og tjeneste tilbud Vurderinger opp mot målkriteriene er delvis hentet fra gjennomgangen av hvert utbyggingsområde (se vedlegg) kombinert med vurderinger av konsekvenser i forhold til en helhetlig arealutvikling. Sentrale vurderinger ved forslag om ny arealbruk i kommuneplanens arealdel vil være knyttet til følgende spørsmål: Hvordan passer den foreslåtte arealbruken opp mot kommunen mål og strategier for sin arealbruk. Hva går en evt endret arealbruk på bekostning av, dvs hvilke vesentlige interesser blir berørt eller skadelidende? Hva betyr endret arealbruk for kommunal-, fylkeskommunal- eller statlig tjenesteproduksjon innen helse-, skole-, barnehage- og transportsektoren? Aktuelle spørsmål/problemstillinger kan være: Er forslaget i tråd med eller i strid med RPR for samordnet areal- og transportplanlegging? Berører forslaget regionalt eller lokalt viktige grønnstrukturer, naturmiljøer, fr i- luftsområder mm? Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster?

11 5. OVERORDNEDE MÅLKRITERIER FOR AREALBRUK Side 9 Sentralt i konsekvensutredninger er å vurdere effekter av foreslått arealbruk opp mot statlige og kommunale mål og strategier for arealbruk. I dette arbeidet vil kommunenes målsettinger for overordnet arealbruk bli lagt til grunn. Disse framkommer i planprogrammet enten som videreføringer av tidligere målsettinger eller som forslag til nye målformuleringer eller mål som framkommer gjennom andre aktuelle politiske behandlinger. For å identifisere viktige statlige mål har vi tatt utgagnspunkt i rikspolitiske retningslinjer samt fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur og et nylig rundskriv om innskjerping av jordvernet. Kommunale mål for arealbruk Kommuneplan har følgende visjon: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap Kommuneplanen gir flere konkrete mål som angår arealbruk: Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 % pr år, og styre sin boligpolitikk etter dette målet. Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder. Drammen må ha et boligtilbud som bygger oppunder kommunens satsing på kompetanse- og næringsutvikling, og med en sosial profil. Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur. Drammen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen. Drammen må ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storkommuner og nærliggende kommuner Skole og oppvekstmiljøet til barn og ungdom skal styrkes. Kollektivtilbudet i nærregionen skal forbedres. Andre målsettinger i gjeldende kommuneplan er knyttet til det følgende: Drammen skal bygge videre på sin identitet og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen. Estetikk og arkitektur med kvalitet skal vektlegges. Det skal fokuseres på omgivelseskvalitet også ved vekst og fortetting. Byens forhold til elv og fjord, vann og vannmiljø, skal være et satsingsområde. Balansen

12 Side 10 mellom nytt og gammelt, vekst og vern skal vektlegges. Byens offentlige rom skal være tilgjengelig for alle, og det skal legges spesielt til rette for funksjonshemmede og eldre. Det legges til grunn at disse målene videreføres. I planprogrammet legges det til grunn bl.a. følgende: Gjeldende kommuneplan inneholder mål og føringer knyttet til at Drammen skal styre sin boligpolitikk etter målet om å legge til rette for økt befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 % pr. år. Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder. Drammen må ha et boligtilbud som bygger oppunder kommunens satsing på kompetanse- og næringsutvikling, og med en sosial profil. I den regionale sammenheng vil Drammen først og fremst tilby sentralt beliggende byboliger med urbane kvaliteter. Det legges til grunn at disse målsettingene skal videreføres i ny kommuneplan. Formannskapet sier i vedtak av oppfølging av arealbruksendringer i kommuneplanen (sak 76/06) følgende: Det strategiske grunnlag for en langsiktig vekst i tråd med Drammen kommunes visjon, må bygge på videre utvikling av "båndbyen" Drammen, med et kompakt utbyggingsmønster, samordnet areal og transportutvikling, tilrettelegging for kollektivtransport og videreutvikling av kontakten mot elva og fjorden og tilhørende miljøkvaliteter. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Bl.a. påpekes: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, naturog friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Langs eksisterende hovedveg- og banenett skal det legges vekt på hensynet til å opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidig behov for utvidelser av

13 Side 11 veg- og banenettet. Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektiv betjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer Innskjerpet jordvern I et felles rundskriv fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet om Vern av jorda og kulturlandskapet kommunens ansvar innenfor nasjonale mål innskjerpes kommunenes ansvar. Rundskrivet sier bl.a.: Matjorda er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3 % av arealene våre er dyrka jord. Derfor forventer Regjeringen strenger praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i omdisponering av dyrket og dyrkbar jord. Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen For å nå dette målet er det nødvendig at kommunene trekker jordvernhensynet inn i kommuneplanarbeidet. Rundskrivet sier videre at jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling er ofte sammenfallende interesser. Kompakte byer og tettsteder gir mindre transportbehov og bedre muligheter for miljøvennlige energiløsninger. Ekspansjon av byer og tettsteder er lite ønskelig, og ofte heller ikke nødvendig. Kommunene må kunne dokumentere at potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder, transportarealer og andre grå områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. I knutepunktene for kollektivtrafikken er det særlig viktig at det bygges tett. Innsigelsespraksisen er skjerpet ved at bl.a. Statens Landbruksforvaltning (SLF) er gitt innsigelsesrett der fylkesmannen har innstilt på innsigelse og fylkeslandbruksstyret ikke har fulgt opp. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjen legger vekt på inkludere barn og unge i planprosesser. I forhold til fysisk utforming sier den at:

14 Side 12 Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes godt egnede arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i oslofjordregionen Kommunene skal gjennom planleggingen fastlegge grensene for strandsonen som kan ligge innenfor eller utenfor 100-metersbeltet. Utbygging skal i utgangspunktet ikke finne sted. Ved eventuell utbygging er det særlig viktig å praktisere arealøkonomisering og prioritering av sjørettede virksomheter. Retningslinjene innebærer skjematisk disse prioriteringene: Utvikling av muligheter for allment friluftsliv går foran utvikling av private fritidseiendommer. Verdifulle kultur- og naturmiljøer går foran friluftsliv og båtferdsel med tilhørende anlegg. De viktigste lokaliteter for fisket går foran båtferdsel med tilhørende anlegg og innretninger samt anlegg knyttet til fritidseiendommer Fylkesdelplan for Handel, service og senterstruktur Fylkesdelplanen for Buskerud beskriver dagens situasjon og utviklingstrekk for tettstedsutvikling, senterstruktur og service- og handelsvirksomhet. Planen fastsetter videre senterstruktur, sentrumsavgrensninger og retningslinjer for videre kjøpesenterutvikling, herunder: Nye kjøpesentre i Buskerud forutsettes lokalisert innenfor de i planen avgrensede sentrumsområder i fylkets byer og tettsteder. Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre utenom sentrumsområdene. Det tillates heller ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre. Eksisterende kjøpesentre i Buskerud kan utvikles innenfor et lokalt marked. Plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen.

15 Side 13 Konkretisering av målkriterier For den videre konsekvensvurderinger er det hensiktsmessig å inndele de mål for arealbruken som kom fram i gjennomgangen over. Vi har gjort følgende inndeling i 7 hovedtema: Tilrettelegge for 1,5 % vekst Mål om en tett, mangfoldig og levende by Bredt boligtilbud Samordnet areal og transportplanlegging Jordvern og kulturlandskapsvern Styrke Drammen sentrum Mål knyttet til kommunale økonomi og tjenesteproduksjon. Tilrettelegge for 1,5 % vekst Planprogrammet viser til at en vekst på 1,5 % vil medføre at det bygges boliger i året eller til sammen 5000 til 5400 boliger i 12-årsperioden. I dag er det regulerte områder som gir muligheter for ca 4500 boliger av disse er under utbygging og dermed kan arealer for ca 3500 boliger regnes som en arealbeholdning i forhold til vekstmålet. Dette skulle tilsi at det er en tilstrekkelig arealreserve i ca 8 år. Vurderinger fra byplanvirksomheten viser at det vil kunne planavklares arealer for ca 1500 boliger innenfor byggesonen med vekt på sentrums- og sentrumsnære bebyggelse. Kommunedelplanen for sentrum legger til rette for dette ved økt utnyttelse og transformasjon bl.a av Godsterminalområdet. Det viser seg erfaringsmessig at en del av områdene som er reguleringsmessig avklart, ikke la seg bygge ut av forskjellige forhold. Samtidig dukker det også opp større og mindre boligprosjekt innenfor bybåndet ved fortetting eller transformasjon (ombruk av for eksempel eldre industriområder) som i dag ikke er kjent. Nye utbyggingsområder for boliger utenfor nåværende byggesone synes ikke å være nødvendig for å oppnå målet om 1,5 % vekst i 12-års perioden. I kommende planperiode kan det være aktuelt å starte arbeidet med vurdering av vilkår for å kunne ta i bruk arealreserver til boligbygging også på Konnerud (avhengig av veiløsning) eller arealer som ligger opp mot nabokommunene der utbyggingsløsninger fordrer nært samarbeid mellom kommunene. Arealreserven på næringsarealer begynner å minke. I denne 4-årsperioden er Eikehaugen industriområde øvre del bygd ut. Nedre del har ca dekar som er ledig. Kobbervikdalen sør er planavklart og ca 60 dekar er under bygging, mens det er en reserve på 50 dekar ennå. Disse er reservert til større etableringer. Det kan derfor i en viss grad være et behov for nye næringsarealer som kan tiltrekke seg nye virksomhet og arbeidsplasser. Dette er også et spørsmål som bør sees på i en regional sammenheng. Utbyggingsforslag som øker tilbudet av boliger og næringsarealer i kvantitet og kvalitet ansees som å gi positive bidrag til vekstmålet, men er i denne rulleringen av kommuneplanene ikke avgjørende for om målet kan nås.

16 Side 14 Tett, mangfoldig og levende by Målet omfatter både ønsket om å utvikle en kompakt by og levende lokalsamfunn. Målsettingen er knyttet til visjonen om tett, mangfoldig og levende by der byutvikling i hovedsak skal skje innenfor dagens tettstedsgrenser og sentrumsnært. Nye boligområder skal komme ved fortetting eller transformasjon av sentrumsnære dårlige utnyttede områder. Nye boligområder utenfor dagens tettstedsavgrensing er i utgangspunket i strid med naturbania-målet om tett, sentrumsnær byutvikling, men er mer akseptabelt hvis det lar seg knytte til øvrig bystruktur gjennom en forlengelse eller utvidelse av denne. Bak denne strategien ligger målet om å bevare kommunens overordnete natur- og friluftslivskvaliteter. Innunder levende by kommer også diskusjonen om levende lokalsamfunn. Selv om kommuneplanen er klar på at hovedtyngden av vekst skal komme i sentrum er det også fokus på å opprettholde livskraftige bydeler. Pga begrensningene for utbygging på Konnerud, jf manglende Konnerudnedføring, er det i denne rulleringen av kommuneplanen ikke åpnet for vurderinger av nye utbyggingsarealer der. I Skoger bydel er det kommet innspill på mange nye utbyggingsområder der noe av begrunnelsen er å sikre livskraft til Skogersamfunnet. Dette bl.a. gjennom å stimulere til åpne for utbygging som gir befolkningsvekst og sikrere skolens framtid. Utbyggingsforslag som er med på å sikre befolkningsgrunnlaget i bydelen har derfor positive konsekvenser i forhold til levende lokalsamfunn. Mål om samordnet areal- transportplanlegging Samordnet areal og transportplanlegging vil si bl a å styre boligbygging opp til knutepunkter i kollektivtrafikken. I Drammen vil det si primært i sentrum og i gangavstand fra Brakerøya og Gullskogen stasjoner. I vurderinger opp mot kompakt by målet vil omforming/fortetting av arealer opp mot sentrum/knutepunktene være mest ønskelig og deretter annen fortettingen innfor bybåndet. Målsettingen om å styrke kollektivtilbudet drøftes sammen mål om samordnet areal og transportplanlegging. Utbygging som lett kan betjenes med utgangspunkt i eksisterende høyfrekvente rutermønster, er mer gunstig enn områder som kreve nye ruteopplegg. Det er også viktig å holde en klar grense mellom boligområder og de grønne, ubebygde arealene rundt. Bredt boligtilbud Boligtilbudet skal bygge opp under kommunens satsing på kompetanse og næringsutvikling og i en regional sammenheng skal Drammen primært legge til rette for urbane byboliger. Hvilket boligtilbud som bygger opp under kompetanse/næringsutvikling er vanskelig å fastslå eksakt og er meget markedsavhengig. Målet konkretiseres gjennom at hovedtyngden av boligbygging skal skjer i form av urbane byboliger sentralt, men at det bør være et visst tilbud av boliger innfor tett/lav, rekkehus og enebolig segmentet. I dag er andelen av småhusbebyggelse ca 30% (boliger med bakkekontakt så som rekkehus, eneboliger). Det kan legges opp til at denne prosentandelen skal opprettholdes.

17 Side 15 I kommende periode er det lagt opp til at det vil bli bygget relativt flere eneboliger og leiligheter i småhusbebyggelse bl.a. knyttet til Knive utbyggingene med Knive I 239 boliger og Knive II med 330 boliger samt Vannverksdammen. Boligveksten for Drammen by kan sees i et regionalt perspektiv der boligtilbudet i nabokommunene inngår. Kommuneplanen legger opp til en arbeidsdeling der Drammen primært skal sikre tilbud av sentrale byleiligheter. Samtidig må også Drammen ha et tilbud som sikrer rimelig balanse i det lokale boligtilbudet. Mål om vern av jord og kulturlandskap Både nasjonale målsettinger om jordvern og kommunes målsettinger om tett by i et vakkert landskap bygger opp under strategien om ikke å la byen flyte utover dagens tettstedsavgrensing. Fra statlig hold kreves det at hvis dyrket jord skal omdisponeres må kommunen kunne dokumentere at potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder, transportarealer og andre grå områder er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. I knutepunktene for kollektivtrafikken er det særlig viktig at det bygges tett. Utbygging som medfører nedbygging av dyrka jord er ugunstig og mer ugunstig jo bedre kvalitet jorda har. Også utbygging som er med på å bygge inn landbrukseiendommer er uheldig pga den begrensning dette over tid gir på landbruksdriften. Mål om å styrke Drammen sentrum Det er et mål å styrke Drammen sentrum som byens og regionens handelssentrum. Dette er også i tråd med fylkesdelplanen for senterstruktur. I dagens kommuneplan er dette målet konkretisert gjennom å gi begrensninger for vekst for de kjøpesentraene som ikke ligger i bykjernen samt forbud mot etablering av nye kjøpesentra. Reglene framkommer av bestemmelsene til arealplan 2.4 og omhandler i korte trekk etablering og utvidelser av kjøpesentra utover 3000 kvm gulvflate. Kjøpesentra defineres som samling av flere forskjellige forretninger for detaljvarehandle i samme bygning eller bygningskompleks. I bykjernen kan i utgangspunktet alle virksomheter etableres, i bydelssentra kan kjøpesentervirksomhet etableres/utvides hvis størrelse og funksjon er tilpasset å betjene bydelsområdet (lokal marked). Dette gjelder ikke for så kalte plasskrevende varer. I vurdering om endring av arealplanen må det vektlegges om hvorvidt etablering av flere handelsfunksjoner utenfor bykjerne er med på å svekke handelskraften i bykjernen eller er et supplement. I denne vurderingen inngår også hensynet til det transportarbeidet et slik senter generer. Mål knyttet til kommunale økonomi og tjenesteproduksjon Lokalisering av utbyggingsområder virker inn på kommunal økonomi og tjenestetilbud på forskjellige måter. I denne konsekvensvurderinger vil det drøftes ut fra følgende forhold:

18 Side 16 Skole: Utbyggingsfeltene vurderes opp mot nærhet til skole og dagens skolekapasitet. Barnehage: Feltene vurderes opp mot eksisterende eller framtidig barnehagekapasitet Kommunal infrastruktur: feltene vurderes opp mot antagelser om kostnader ved å knytte felten opp mot overordnet kommunalt veinett og vann/avløpsnett. Det vektlegges her at s.k. feltinterne kostnader i sin helhet dekkes av utbygger. For felteksterne anlegg dvs vei, vann og kloakk som må etableres ut av området, må kommunen etter de nye regler om utbyggingsavtaler gjøre en vurdering om framtidige pålegg av kostnader står i rimelig forhold til utbyggings omfang. Dvs at om et felt på 20 boliger vil kreve 20 mill kroner i investeringer i kommunal vei, vil det antagelig være urimelig å laste det i sin helhet over utbyggerne. Det er uheldig å åpne for utbygginger som er åpenbart umulig å løfte økonomisk dersom ikke kommunen har intensjon om å bidra økonomisk. Kommentar vedr nasjonale mål Hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv anses å være ivaretatt i tilknytning til målene om en tett, mangfoldig og levende by og om vern av jord og kulturlandskap. Mål knyttet til barn og ung og overordnet grøntstruktur blir ikke tatt opp spesielt, men inngår i vurderingene på flere punktene samt er omtalt i gjennomgangen av hvert felt. Mål knyttet til rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden tas ikke opp da ingen av de aktuelle feltene inngår i virkeområder for denne RPRen.

19 Side 17 Oppsummering målkriterier. I tabellen under er de 7 aktuelle målkriterier oppsummert. Målene konkretisert i en del momenter som vil være sentrale når konsekvenser skal vurderes, dvs momenter som kan tale i positiv eller negativ retning. Vurderingskriterier 1. Legge til rette for 1,5% vekst 2. Tett, mangfoldig og levende by (Kompakt by) 3. Samordnet areal og transportpla n- legging 4. Bredde i boligtilbud 5. Jordvern / kulturlandskapsvern Målformulering KP- fra kommuneplan/planprogram, RPR- rikspolitiske retningslinjer FP - fylkesplaner Legge til rette for vekst på 1,5%. (KP) Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap (KP) Tyngden av boligutvikling skal komme i sentrum og sentrumsnære områder (KP) Det strategiske grunnlag for en langsiktig vekst i tråd med Drammen kommunes visjon, må bygge på videre utvikling av "båndbyen" Drammen, med et kompakt utbyggingsmønster, samordnet areal og transportutvikling, tilrettelegging for kollektivtransport. (planpr o- grammet) Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transpor t- behovet kan begrenses (RPR) Kollektivtilbudet i nærregionen skal forbe dres (KP) Drammen må ha et boligtilbud som bygger oppunder kommunens satsing på kompetanseog næringsutvikling, og med en sosial profil. Tilby urbane byboliger Nasjonale målsettinger om å halvere avgangen av verdifull dyrkajord innen Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet(rpr) Konkretisering av målformule ringer Gunstig, men ikke avgjørende med utbygging som gir bidrag t veksten. Vekst i næringsarea viktigere enn boligformål utfra a det er tilrettelagte områder som gi god nok beholdning for de første 5 10 årene. Ønskelig med bygging av bolige sentrumsnært og innenfor dagen tettstedsgrenser, samt for fortetting i eksisterende boligområder. Ønskelig å sikre livskraftig lokalsamfunn Gunstig med a. bolig og næringsetableringer næ knutepunktene i kollektivsystemet b. utbygging som bygger oppunde eksisterende kollektivdekning c. utbygging i trafikksikre nærom råder eller kan bidra til bedr trafikksikkerhet Urbane byboliger er prioritert, me det er gunstig med boligfelt som kan gi et supplement mht sosia profil og/eller andre gruppe boligsøkende.uheldig med fe som i omfang eller profil konkurre rer med sentrums prosje kter a. Uheldig å bygge ned dyrkba jord, b. uheldig å bygge inn eks gårdsbruk, c. Ønske om opprettholde en kla grense mellom bybåndet og LNF

20 Side Styrke Drammen sentrum 7. Kommunal økonomi og tjenesteyting Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur (KP) Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre utenom sentrumsområdene. Det tillates heller ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre (Fylkesdelplan) Drammen må ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med samme n- lignbare storkommuner og nærliggende kommuner området Uheldig med etableringer som svekke bysentrum og som skaper unødvendig mye transportarbeid Ønskelig med boligfelt som kan a. utnytte ledig skolekapasitet b. utnytte eksisterende barnehagetilbud eller gi grunnlag for nye tilbud c. utnytter eksisterende veinett eller kan gi grunnlag for nødvendig opprusting av dette og som lett kan knyttes til vann og avløp. Påregnelige kostnader til infrastruktur må stå i rimelig forhold til omgang av utbygging. 7. SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER SETT OPP MOT 7 MÅLKRITERIER Konsekvensene av foreslåtte arealbruksendring er gjennomgått for hvert felt mht vurderinger av miljø og naturressurser og samfunnsforhold jfr vedlegg. Her følger en samlet framstilling av de enkelte felt vurdert opp mot oversikten over mål og retningslinjer som gjennomgått over. I det følgende blir de 11 foreslåtte arealbruksendringene sett opp mot de 7 overordnede målkriteriene. Feltene er: 1. Knive/Lolland 2. Eik Nedre 3. Store og Nordre Solum - bolig/næring 4. Kobbervikdalen sør - bolig/næring 5. Stormoen - Gulskogen 6. Kleggen - Gulskogen 7. Vintergata Arbojordet 9. Mælen 1- Skoger vest 10. Mælen 2- del av Skoger vest 11. Mælen 3 - langs Mælenveien For oversiktens skyld er sammenstillingen gruppert etter enkelt felt som geografiske eller tematisk hører sammen. Disse er:

21 Side 19 Gruppe A: 1. Knive/Lolland. 2 Eik Nedre 3 Store og Nordre Solum og 4 Kobbervikdalen Sør Gruppe B: 5 Stormoen,, 6. Kleggen/ Gulskogen Gruppe C: 7 Vintergata 19, 8 Arbojordet Gruppe D: felt 9 til 11, Mælen 1, 2 og 3

22 Side 20 Gruppe A: 1. Knive. 2. Eik Nedre 3. Solum og 4. Kobbervikdalen Område Vurderin g- skriterier Tilrettelegge for 1,5% vekst Tett, ma ngfold og levende by Bredt boligtilbud Samordnet areal og transport Jordvern Kulturlandskapsvern 1 Knive/Lolland 2 Eik nedre 3 Nordre og Store Solum Kan gi boliger. Enebolig-rekkehuslavblokk I strid med kompakt by pga utbygging utover dagens tettstedsgrense, men kan være en forlengelse av "Båndbyen" og kan knytte sammen Åskollen og Kniveutbyggingene Gir tilbud rettet inn mot småhusbebygge lse. Delvis i strid pga bilavhengig utbygging langt fra knutepunkt. Kan betjenes med eks busslinje. Konflikt med dagens trase Rv 319 Klart i strid med jordvern, medfører nedbygging av dyrkajord av høg verdi og sammenhengende kulturlandskap Kan gi ca boliger. Kan gi ca Enebolig/rekkehus/lavblokk boliger :eneboligrekkehus -lavblokk. 90 daa næring I strid pga utbygging utover dagens tettstedsgrense, vanskelig å knytte opp mot eksisterende bebyggelse. Utbygging vil kunne styrke Skoger skole og Skogersamfunnet. Mer preg av satellittområde enn område 3. Gir tilbud rettet inn mot småhusbebyggelse, Delvis i strid pga bila v- hengig utbygging langt fra knutepunkt. Kan betjenes med eks busslinje Klart i strid med jordvern - medfører nedbygging av dyrkamark med høg verdi Bolig er i strid med kompakt by pga utbygging utover dagens tettstedsgrense. Utbygging lar seg knytte mot Åskollen boligområder og slik være en utvidelse av båndbyen. Næringsområde er ok. gir tilbud rettet inn mot småhusbebyggelse Delvis i strid pga bila vhengig utbygging langt fra knutepunkt. Kan betjenes med eks busslinje. Næringsomr i konflikt med dagens trase rv 319 Klart i strid med jordvern, medfører nedbygging av dyrkajord av høg verdi og samme n- hengende kulturlandskap 4 Kobbervikda len Kan gi boliger. Enebolig - rekkehus. Næringsarealer 110 daa Er utenfor bybåndet, men kan styrke bolig og senterdanne lsen rundt Skoger skole. Nye næringsareale r er positivt. Gir tilbud rettet inn mot småhusbebyggelse, vil kunne styrke livskraften i Skogersamfunnet Delvis i strid pga bila vhengig utbygging langt fra knutepunkt. Kan betjenes med eks busslinje Klart i strid med jordvern, medfører nedbygging av dyrkajord av høg verdi og samme n- hengende kulturlandskap

23 Side 21 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Styrke Drammen sentrum Sammendrag Medfører behov for utbygging av skole/banehage. Ingen betydelige konsekvenser knyttet til vannog avløpsforhold Ledig skolekapasitet på Skoger skole, behov for barnehagetilbud. Ingen betydelige konsekvenser knyttet til vann- og avløpsforhold Medfører behov for utbygging av skole/banehage Vil styrke Skoger skole, behov for barnehagetilbud Ikke relevant ikke relevant Ikke relevant ikke relevant I strid med samordnet areal og transportpla n- legging og klart i strid med jordvern. En utbygging vil kunne knytte Knivefeltene sammen med Åskollen og slik være en positiv forlengelse av båndbyen. I klar strid med jordvern og med samordnet areal og transportplanlegging. En utbygging vil ikke kunne kobles opp mot eksisterende boligområder og er slik i klar konflikt med kompakt by målet. I klar strid med jordvern og de lvis med samordnet areal og transport og med kompakt by målet. En boligutbygging kan knyttes opp mot Åskollen og utgjøre en breddeutvidelse av båndbyen. Næringsdelen anses å være kurant. I strid m jordvern. Boligu bygging i mind omfang knytt opp mot eksist rende boligfelt o styrke Skog skole og nærmilj et. Samlet konsekvensvurdering Til sammen vil disse 4 feltene utgjøre en utbygging på mellom ca 800 og 2000 boliger i hovedsak rettet inn mot småhusbebyggelse. Dette er langt mer enn behovet for denne typen boliger i Drammen i perioden. Forslagene vil i sum medføre en nedbygging av i alt ca 1000 dekar dyrkningsjord med høg kvalitet (kasse A). Utbygging vil også medføre store negative endringer i kulturlandskapet, men i forhold til rekreasjon og nærfriområder kan utbygging av store sammenhengende landbrukskområder ha positive konsekvenser. I forhold til byveksten har område 2 Eik Nedre klare uheldig virkning ettersom den er en tilnærmet enklave utbygging(ensom øy med boliger uten tilknytning til øvrige boligmiljø). Eik Nedre er også sterkt støyutsatt fra E 18. Knive/Lolland utbygging kan ha en positiv konsekvens ved at bybåndet fullføres ved at Knive kobles opp til Åskollen. Solum-utbyggingen kan knyttes til båndbyen, men har utover det ingen klare positive konsekvenser for en kompakt by strategi. Felt 4 Kobbervikdalen vil boligfelt ha positive konsekvenser for å styrke lokalsenter og skole. All utbygging i området vil medføre økt trafikk på Lollandveien, Nordbyveien og Svelvikveien/ Havnegata og ha negative konsekvenser for omkringliggende boligfelt. All utbygging vil ha negative konsekvenser for trafikkavviklingen på Rundtom-krysset som i dag er overbelastet. Pr i dag foreligger det ingen konkrete planer for kapasitetsforbed-

24 Side 22 ringer fram til eller ved Rundom. Det er ikke foretatt egen konsekvensutredninger av trafikkforholdene her. Næringsetableringen i felt 4 antas å kanaliseres ut mot E18 og derfor ikke ha større negative konsekvenser. Feltene 1 og 3 berører regulert trase for ny Rv 319 ny Svelvikvei. Denne traseen er ansees som foreldet, men ny trase er ikke avklart. Trase for ny Rv 319 skal avklares på kommuneplannivå og må konsekvensutredes særskilt. I herværende konsekvensutredingen tas ikke forholdet til Rv 319 opp, utover at evt. planavklaring og utbygging av er avhengig av at trasé for Rv 319 blir avklart.

25 Side 23 Gruppe B: 5. Stormoen gård, 6. Kleggen Gulskogen Område 5. Stormoen 6. Kleggen Vurderingskriterie r Tilrettelegge for 1,5% vekst Kan gi ca boliger :eneboligrekkehus lavblokk Kan gi bolier :enebolig- rekkehus lavblokk Tett, ma ngfold og levende by (Kompakt by) Bredt boligtilbud Samordnet areal og transport Jordvern Kulturlandskapsvern Kommunal økonomi og tjenestetilbud Styrke Drammen sentrum Sammendrag medfører utbygging utover dagens tettstedsavgrensing, men utbygging vil kobles til og være forlengelse av Gir tilbud rettet inn mot småhusbebyggelse se Delvis i strid pga bilavhengig utbygging langt fra knutepunkt. Er vanskelig å betjene med eks busslinje. Forlenger bybåndet. Medfører nedbygging av skogsaral/beitemark. Uheldig i forhold til et historisk sammenhengende kulturlandskap. Medfører økt utbyggingspress på dyrkajorda på Stormoen gård. Medfører behov for utbygging av skole/banehage. Kostbar adkomst ved kryssing av jernbane, mangelf ull avløp. ikke relevant Delvis i strid med kompakt-by målet. Krever store åpningskostnader mht veiadkomst over jernbanen. Kan gi kostnadsbærere for infrastrukturinvesteringer. Fare for innebygging av dyrkamark og trussel mot historisk kulturlandskap. Medfører utbygging utover dagens tettstedsavgrensing, men utbygging vil kobles til og være forlenge lse av dagens bebyggelse Gir tilbud rettet inn mot småhusbebygge I strid pga utbygging utover dagens tettstedgrense Preg av fortetting. Medfører nedbygging av dyrkamark som er innklemt og bratt og tung-arondert. Medfører behov for utbygging av skole/banehage, kostbar adkomst ved kryssing av jernbane, mange lfull avløp ikke relevant I strid med samordnet areal og transpo og kompakt-by målet, Store åpningskos nader mht ve iforbindelse. Samlet konsekvensvurdering I sum gir disse to utbyggingene mellom 110 til 280 boliger i form av småhusbebyggelse. Utbyggingene vil ha noen negative konsekvenser for jordvern ved at 25 dekar høgproduktiv jord blir nedbygd og at utmark/beitemark nedbygges. Største negativ konsekvens har utbyggingen for bevaring av det siste historisk kulturlandskap som viser eiendoms og driftssituasjonen som var langs Drammens elva. Det er en negativ konsekvens at dyrkbar mark på Stormoen gård blir innbygd og framtidig press for utbygging av disse arealene også vil øke.

26 Side 24 En utbygging vil kreve store investeringer i vei spesielt i form av ny bru over jernbanen som blir hovedadkomsten til områdene. Anslått til mellom 11 og 15 millioner kroner. Hvis utbygging først gjennomføres vil det ha som positiv effekt at det blir flere kostnadsbærer på nødvendig infrastruktur der også utbygging av Gulskogen Vest inngår. Etablering av ny adkomst vil også avlaste trafikkbelastning på dagens veinett mot Gulskogen området. Utbygging vil strekke bybåndet og pga lang avstand til kollektivknutepunkt ha negativ virkning i forhold til mål om kompakt by og samordnet areal og transportplanlegging. Utbygging her vil også ligge innenfor områder som er støyutsatt fra E 134.

27 Side 25 Gruppe C : 7. Vintergata 19, 8. Arbojordet Område7. Vintergata 8. Arbojordet Vurderingskriterie Tilrettelegge for 1,5% - - vekst Tett, mangfold ogverken positive eller negative Verken positive eller negative konsekvenser levende by (Kompaktkonsekvenser ettersom tiltaket er ettersom tiltaket er innenfor by) innenfor dagens byområde byområde Bredt boligtilbud ikke relevant ikke relevant Samordnet areal ognoe i strid da det skaper økt transport transpor tvekst i området, men etableringen i seg selv har marginale konsekvenser Noe i strid da handelsetableringer skape noe økt trafikkbelastning særlig på rundkjøringen Baker Thoens allè - Øvre Eikervei m.fl. Jordvern Kulturlandskapsvern ikke relevant ikke rele vant Kommunal økonomi og ikke relevant ikke relevant tjenestetilbud Styrke DrammenKan være i strid hvis det åpnes for Kan være i strid hvis det åpnes for sentrum detaljvareomsetning som konkurrerer detaljvareomsetning som konkurrerer direkte med ha ndelsmiljøet i sentrum direkte med handelsmiljøet i sentrum Sammendrag Fra marginale til middels negative Fra marginale til middels negativ konsekve nser overfor handle og konsekvenser overfor handle og trafik trafikk avhengig av grad av åpning avhengig av grad av åpning f for deta ljvarehandel detaljvarehandel Samlet konsekvensvurdering Hvis det åpnes for detaljhandel i større omfang vil dette skape kjøpesenterlignende utvikling som vil svekke handelskraften i sentrum og være trafikkskapende. Hvis det åpnes for omsetning i hovedsak innenfor plasskrevende og arealkrevende varer, vil etablering ha kun små konsekvenser overfor sentrum, men noe mer overfor trafikksituasjonen i området..

28 Side 26 Gruppe D : 9. Mælen 1 Skoger Vest, 10. Mælen 2 og 11. Mælen 3 Område 9. Mælen 1- Skoger Vest 10. Mælen Mælen 3 Vurderingskriterier Tilrettelegge for 1,5 % vekst Kan gi ca boliger :enebolig- rekkehus - lavblokk Kan gi ca 30 enebolig Kan gi ca 4 eneboliger Tett, mangfold og levende Klart i strid med kompakt by (Kompakt by) by pga dannelse av ny satelittby. En viss befolkningsøkning vil kunne styrke Skogersamfunnet, men dette omfanget vil medføre en bymessig utvikling I seg selv små konsekvenser i forhold til kompakt by. Vil styrke befolkningsgrunnlaget og livskraften i Skoger I seg selv små konsekvenser i forhold til kompakt by. Vil styrke befolkningsgrunnlaget i Skoger Bredt boligtilbud Gir tilbud om småhusbebyggelse Gir tilbud om småhusbebyggelse Gir tilbud om småhusbebyggelse Samordnet areal og transport Klart i strid pga dannelse av ny bilavhengig satelittutbygging langt fra knutepunkt. Kan betjenes med eks busslinje i strid pga utbygging som i strid pga utbygging som er langt fra kollektivknutepunkt og som blir særs nutepunkt og som blir særs er langt fra kollektivk- bilavhengig bilavhengig Jordvern Kulturlandskapsvern beitemark og skog. Utbygging på gjengrodd Utbygging vil gi store driftsmessig begrensninger på landbruksdrift. Berører vern av jord med høy verdi Utbygging på gjengrodd beitemark og skog. Utbygging vil gi store driftsmessig begrensninger på landbruksdrift Utbygging på gjengrodd beitemark og skog. Utbygging vil gi store driftsmessig begrensninger på landbruksdrift Kommunal økonomi og tjenestetilbud Meget kostnadskrevende å føre fram vann og avløp samt oppgradering av overordnet vei og G/s-nett Medfører for liten utbygging i seg selv til å kunne forventes å bidra tilstrekkelig i forhold til oppgradering av veinett og Medfører for liten utbygging i seg selv til å kunne forventes å bidra tilstrekkelig i forhold til oppgradering av veinett og kloakkering kloakkering Styrke Drammen sentrum Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Sammendrag I klar strid med samordnet Har i seg selv små areal og transport og konsekvenser, men vil kompakt-by målet, har bidra med negative negative konsekvenser i konsekvenser for forhold til omkringliggende landbruksdrift og mål om landbruksdrift. Utbygging kompakt by. Positive kan ha positive konsekvenser skoletilbudet. Krever befolkningsutvikling i konsekvenser for store investeringer til Skoger og skoletilbudet kommunalt veinett og tilknytning til overordnet veinett Har i seg selv minimale konsekvenser, men vil bidra med negative konsekvenser for landbruksdrift og mål om kompakt by Positive konsekvenser for befoklningsutvikling i Skoger og skoletilbudet

29 Side 27 Samlet konsekvensvurdering Til sammen gir de foreslåtte områdene et utbyggingspotensial på mellom 500 og 1200 boliger. Det forutsettes at dette blir i form av eneboliger og småhusbebyggelse og hvis en antar i gjennomsnitt 3 personer pr bolig vil dette gi en befolkningsøkning i området på mellom 1500 og 3600 personer. En slik utbygging vil være klart i strid med målsettingen om kompakt by og samordnet areal og transport ettersom det i omfang er etablering av en ny satelittbydel som ikke er knyttet til noe etablert knutepunkt. Andelen småhus er dessuten langt mer enn behovet for denne typen boliger i Drammen i planperioden. Område 10 og særlig område 11 vil imidlertid ikke påvirke boligmarked og boligpolitiske mål i nevneverdig grad. Utbyggingen vil i hovedsak ikke skje på dyrkbar jord, men omkringliggende områder består av dyrka mark med svært høy verdi derfor er store deler av områdene kalifisert som joprd med høy verdi (klasse A). Utbygging medfører store begrensninger på landbruksdriften gjennom innbygging og naboskapsulemper. Utbygging av slikt omfang vil store infrastrukturinvesteringer. Til sammen mulige investeringer mellom 35 til 75 mill kroner knyttet til trafikksikre veiløsninger innenfor det lokale veinettet. En utbygging av en ny bydel vil kreve en vurdering av ny hovedveitilknytning til sentrum enten via en ny forbindelse med E18 eller Holmestrandsveien eller via Fjell/ Austad. Slike nye veilenker vil medføre nye inngrep i landskap og ha omfattende konsekvenser. Disse forhold er ikke konsekvensutredet eller prissatt. Mindre utbygging i Mælen 2 og 3 vil ikke medføre samme behov for infrastrukturinvesteringer hvis det kan ordnes med tilfredsstillende private vann og avløpsforhold, og at det kan tåles noe økt bruk av et veinett som ikke er dimensjonert for særlig mer trafikk enn det som er der i dag. I forhold til å styrke lokalsamfunnet vil en viss utbygging kunne ha positiv effekt for å sikre nyinnflytting og tilstekkelig elevgrunnlag for Skoger skole. En konsentrert utbygging opp mot 1000 boliger vil endre Skogerbygdas karakter og vil innebære en omforming av Skoger mot en Konnerud-lignende utvikling som på sikt kunne bygge sammen bybåndet mellom Fjell og Konnerud i form av en ringby. Konsekvensvurdering av en slik utvikling inngår ikke i denne konsekvensvurderingen.

30 Side 28 VEDLEGG 1: GJENNOMGANG AV DE ENKELTE FELT 1. Knive/Lolland Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller LNF-område Kornproduksjon, svinekjøttproduksjon Bolig Fra 340 til 850 boliger* 340 daa Knut Langeteig, bydelsgruppa Tangen/Åskollen Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området er et ravinelandskap med flere bekkedrag, og fuktig, marin grunn. Denne landskapstypen indikerer et rikt biologisk mangfold. Randsonene er viktige områder for hjortevilt. Området er del av en grønn forbindelseslinje retning nord-sør. Det vil være viktig å opprettholde grønne korridorer gjennom området ved en eventuell utbygging. Området består av produktiv landbruksjord med høy verdi (kategori A) samt lauvskog. Området karakteriseres av to gårdstun som er vendt mot Drammensfjorden og en ubebygd kystsone. Ravinelandskapet med lauvskog danner en konkav form sør i området, mens området i vest ligger på et lite platå. Dette tapes ved utbygging Ingen kjente. Grønn forbindelseslinje retning nordsør vil fragmenteres. Produktiv landbruksjord vil bygges ned. Verdifullt kulturlandskap bygges ned og ødelegges. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente konsekvenser. 5 Forurensing/støy Utbygging vil generere økt trafikk på Svelvikveien og på Nordbyveien. Det er usikkerhet knyttet rundt fremtidig Svelvikvei, og miljømessige konsekvenser (særlig støy) i forbindelse med denne veien er

31 Side 29 6 Andre miljøkonsekvenser svært usikre. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området ligger i klem mellom to utbyggingsområder, og jordbrukslandskapet representerer i dag en barriere for bruk. Eventuell utvikling av området må sees i sammenheng med kommunedelplan for ny Svelvikvei. Området er omgitt av et godt utbygd infrastrukturnett både når det gjelder vei, fortau og gs-forbindelser. For å avlaste lokalveinettet er det ved utbygging av området ønskelig med en kopling både til Svelvikveien og Nordbyveien. Imidlertid har Rundtomkrysset allerede for dårlig kapasitet, og tiltak som gir tilfredsstillende avviklingskapasitet må iverksettes. Veiutløsning eksternt vurderes ikke som aktuelt. Området kan kobles til eksisterende kollektivtilbud ved å lage gangveiforbindelser til Knive og Åskollen, men gangavstanden til busstopp vil bli store. Utbygging vil knytte sammen to boligområder, og lette adkomsten til marka og fjorden. Hvis planlagt ny Svelvikvei blir opprettholdt vil denne representere en barriere. Det er vanskelig å vurdere områdets utbyggingsform og tilknytningsretninger før det er fastsatt trasé for ny Svelvikvei. Utbygging representerer en forlengelse av båndbyen Drammen. Området vil generere en trafikkøkning på lokalveinettet, og Rundtomkrysset må utbedres. Antatt trafikkfordeling: 40% Svelvikveien, 40% Nordbyveien, 20% Lollandveien 9 Barn og unge Det er viktig å opprette forbindelseslinjer til bydelssenteret på Åskollen. Her finnes fasiliteter som skole, butikk, idrettshaller og balløkker. I tillegg må eksisterende forbindelseslinjer til Nordbykollen og Vardåsen ivaretas. Barnetråkkregistreringene fra 2004 omfatter ikke områdene på Knive. 10 Friluftsliv og Bortsett fra en del vinteraktiviteter i ravinene, er rekreasjon det ingen kjente friluftsinteresser i området. 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Området brukes i dag til landbruksnæring, korn, svinekjøtt- og smågrisproduksjon. Det er generelt dårlig skole- og barnehagekapasitet i området. Det planlegges å bygge ut skolen på Åskollen. Utbygging kan gi en potensiell forbedring med hensyn til adkomst til Kniveåsen og Nordbykollen, forutsatt at dette hensyntas i påfølgende regulering (grønne forbindelser). Drammens største svinekjøttprodusent går tapt. Landbruksdrift og kulturlandskap vil bygges ned og ødelegges. Underdekning på skole- og barnehage vil medføre utbygging for å dekke behovet.

32 Side Energibehov/ løsninger 14 Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Området kan knyttes til det kommunale vannog avløpsnettet, og det er kort vei til Solumstrand renseanlegg. Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Ut i fra de investeringer som er utført i er det mulig å forsyne eneboliger i området med eksisterende høyspentnett. I forbindelse med utbedring av E18 og Holmestrandsveien, vil det være hensiktsmessig å samtidig oppruste strømforsyningen. Overskuddsvarme fra renseanlegg på Solumstrand kan være en mulig kilde for fjernvarmeforsyning, men dette betinger at området bygges ut med vannbåren varme. Ingen kjente negative forhold i et folkehelseperspektiv. Samfunnssikkerhet: Sannsynligvis lave radonverdier der fjell har stor overdekking av løsmasse. Området vil ligge innenfor influensområdet for Statoils propananlegg. Risiko for hendelser knyttet til propananlegget er tidligere vurdert som svært liten. Små konsekvenser knyttet til vannog avløpsforhold. Området kan forsynes med kraft enten via trafo på Holmestrandsveien eller Glassverket. Behov for radonduk der boliger står på fjell bør vurderes. Ny utbygging må ta hensyn til eventuell rasfare i ravinedalen.

33 Side Eik nedre Dagens formål: LNF-område Grasproduksjon Foreslått formål: Boligområde Fra 140 til 340 boliger Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller 135 daa Kari Werner Aass Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø Området grenser mot ravinedal i sør. Ingen kjente konsekvenser. 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området består av dyrket mark med svært høy verdi (kategori A). Arealet tilhører en del av et stort sammenhengende kulturlandskap i Skogerbygda. Området danner et amfi mot E18, og er en del av innfallsporten til Drammen fra sør. Den vestvendte skråningen gir gode solforhold. Landbruksdrift og kulturlandskap vil bygges ned og fragmenteres. Gårdstunet vil omringes av boliger, noe som vanskeliggjør videre drift. Bidrar til nedbygging av verdifullt kulturlandskap i Skoger. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Forurensing/støy E18 gir trolig vesentlige støyvirkninger som det er vanskelig å motvirke med avbøtende tiltak. Støyvurderinger må gjennomføres. E18 i kombinasjon med Lollandveien og rundkjøring vil trolig gi periodevis høye konsentrasjoner av svevestøv for områdene nærmest veien. Det bør gjøres en enkel vurdering av svevestøv. 6 Andre miljøkonsekvenser Området ligger i nærheten av Lindum avfallsanlegg. Lindum arbeider kontinuerlig for Området vil være utsatt for støy over anbefalingene i statlige støyretningslinjer. Lukt fra Lindum avfallsanlegg må påregnes.

34 Side 32 å redusere luktu tslippene, men det vil aldri bli luktfritt. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Nye boliger vil kunne gi en vekst til Skogerbygda, slik det er skissert ønske om under oppstartsarbeidet med kommuneplanen. 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området har god adkomst fra overordnet veinett og gangveiti lknytning. Gamle E18 er godt utrustet. Dagens kollektivtilbud har lav frekvens. Ny bebyggelse vil kunne underbygge dagens sparsomme kollektivtilbud, men vil ikke gi vesentlig grunnlag for økt frekvens. Antatt trafikkfordeling: 25% mot Åskollen, 25% mot Skoger og 50% på E18. 9 Barn og unge Området ligger sentralt plassert i forhold til skole (1 km), og Skoger skole har god kapasitet. Området har trafikksikre forbindelser med gang-sykkelvei både til Åskollen og Skoger skole. E 18 og jernbane gir trolig vesentlige støyvirkninger som krever nærmere utredning. 10 Friluftsliv og Området ligger rett ved E18, og er ikke mye rekreasjon brukt i friluftssammenheng. 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Det er dårlig barnehagedekning i området, men fortsatt ledig kapasitet på Skoger skole. Området kan knyttes til det kommunale vannog avløpsnettet. Kapasitet på avløp må kartlegges. 13 Energibehov/løsninger Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. I forbindelse med utbedring av E18 og Holmestrandsveien, vil det være hensiktsmessig å samtidig oppruste strømforsyningen. 14 Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Folkehelse: Nærhet til trafikkerte veier. Samfunnssikkerhet: Sannsynligvis lave radonverdier der fjell har stor overdekking av løsmasse. Byggeområdet ligger innenfor en kvikkleiresone med lav faregrad, alvorlig konsekvensklasse og risikoklasse 2. Dersom det bygges ut kan situasjonen endre seg. Området har i liten grad nærmiljøkvaliteter for barn og unge, og gir ikke det beste grunnlag for godt oppvekstmiljø. Ingen kjente konsekvenser. Nedbygging av jordbruksareal er negativt for Skogers tradisjonelle næringsliv (landbruk). Det er ledig kapasitet på Skoger skole, men barnehagetilbud må etableres. Små konsekvenser knyttet til vannog avløpsforhold Forsyning til området forutsetter opprusting av høyspentnettet med nye kabler fra Holmestrandsveien transformatorstasjon. Forurensing (luft/støy) kan gi helseme ssige ulemper. Behov for radonduk der boliger står på fjell bør vurderes. Utbygging innenfor kvikkleiresoner er en utfordring. Det er behov for ROS-analyser og geotekniske vurderinger.

35 Side 33 3a - Nordre og Store Solum (boliger) Dagens formål: LNF- område Dyrket mark Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller Bolig Fra 270 til 680 * boliger 270 daa fremtidig bolig Vibeke Kiær/ Hans Eid Grøholt/ Peder Aabel Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området grenser til Nordbykollen i nordvest; et meget viktig grøntområde som hører til bymarka. Nordbykollen huser bestander av elg og rådyr, og området er den eneste større gjenværende trekkvei for vilt i Åskollen. Ved en eventuell utvikling av området er det viktig å opprette brede grøntkorridorer (minimum 100 meter), men trekkveien vil allikevel forringes betydelig. Området består av dyrket mark med svært høy verdi (kategori A). Området har god eksposisjon helningsme ssig. Området har svært høy verdi som kulturlandskap, og er karakterskapende for bydelen. Store Solum gård har herregårdspreg, og ligger på et høydedrag med flott utsikt over Drammensfjorden. En flott allé leder opp til det storslåtte gårdstunet med kulturhistorisk og estetisk verdi. 4 Kulturminner/kulturmiljø Alleer, tuntrær og Store Solum gårds plassering danner et komplett og velbevart, helhetlig gårdsmiljø med kulturhistorisk kvalitet. 5 Forurensing/støy En stripe langs Nordbyveien kan berøre området med støy. Kombinasjonen bolig/industriområde kan gi Grøntdraget til Kniveåsen vil fragmenteres. Det dannes barrierer for viltb estandens trekkveier. Et av Drammens beste jordbruksareal bygges ned. Et helhetlig og variert kulturlandskap med Store Solum gård som et viktig landemerke i området vil ødelegges. Et velbevart helhetlig gårdsmiljø med kulturhistorisk kvalitet vil reduseres sterkt i verdi hvis gårdens produksjonsareal tas ut av drift. Planlagt utbygging vil gi økt trafikk (og støy) på Nordbyveien. Kombinasjonen bo-

36 Side 34 6 Andre miljøkonsekvenser støykonflikt. lig/industriområde legger begrensninger på type industri. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Utbygging vil være en fortsette lse av Åskollen som boligområde. Utbygging representerer en forlengelse av båndbyen Drammen. 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området har grei adkomst fra overordnet veinett og gangveiti lknytning. Kobling til Nordbyveien vil kunne gjøres flere steder. Rundtomkrysset har allerede for dårlig kapasitet, og tiltak som gir tilfredsstillende avviklingskapasitet må iverksettes. I området er det ellers god kollektivdekning, gode sikre adkomster til nærbutikk, skole og bydelssentra. Nytt industriområde forutsetter en oppheving av reguleringsplan for ny Svelvikvei. Nordbyveien og Lollandveien vil få økt trafikkbelastning, og Nordbyveien bør rustes opp både med hensyn til fortau og kjørelegeme. I tillegg må Rundtomkrysset utbedres. Utbygging ligger ved siden av eksisterende busstrasé, og vil forsterke eksisterende kollektivtilbud på Åskollen. Trafikkfordeling: 80% Nordbyveien, 20% Lollandveien. 9 Barn og unge Området grenser til Glanern som i barnetråkkregistreringene fra 2004 er fremhevet som et viktig lekeområde. Lokalt brukes enkelte av ravinedalene til aking om vinteren. 10 Friluftsliv og Området er mye i bruk som nærrekreasjonsområde rekreasjon om vinteren. Området ( Glaner`n ) ligger i trasé for viktig turveiforbindelse sommer/vinter mellom Nordbykollen og Åskollen, og videre til Røysjømarka. Denne forbindelsen er det viktig å opprettholde. Innmarka på Solumgårdene en del av løypenettet på vinteren. 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Arealet er høyproduktivt, og er derfor viktig for å opprettholde landbruksnæring. Det er generelt dårlig skole- og barnehagekapasitet i området. Det planlegges å bygge ut skolen på Åskollen. Området kan knyttes til det kommunale vannog avløpsnettet, og det er kort vei til Solumstrand renseanlegg. Kapasitet på avløp må kartlegges. 13 Energibehov/løsninger Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Det foreligger noe begrenset kapasitet på høyspentnettet i området. Dagens nett har kapasitet til ca. 150 eneboliger. Ved større boligutbygging må det gjøres en Viktige lekeområder tapes. Ved senere regulering av området må dette hensyntas. Negative konsekvenser for friluftslivet, spesielt om vinteren. Nedbygging vil redusere landbruksnæring i Skoger. Underdekning på skole- og barnehage vil medføre utbygging for å dekke behovet. Noen konsekvenser knyttet til vannog avløpsforhold Tilstrekkelig kraftkapasitet foreligger for ca. 150 eneboliger, med unntak av etablering av kraftkrevende industri.

37 14 Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold oppgradering av høyspentnettet i området. Ved utvidelse av industriområdet må høyspentnettet opprustes med nye kabler fra Holmestrandsveien transformatorstasjon. I forbindelse med utbedring av E18 og Holmestrandsveien, vil det være hensiktsmessig å samtidig oppruste strømforsyningen. Samfunnssikkerhet: Sannsynligvis lave radonverdier der fjell har stor overdekking av løsmasse, men større sjanse for noe høye verdier lengst nord på området. Byggeområdet ligger innenfor en kvikkleiresone med lav faregrad, mindre alvorlig konsekvensklasse og risikoklasse 2. Dersom det bygges ut kan situasjonen endre seg. Side 35 Bruk av radonduk bør vurderes på deler av området. Utbygging innenfor kvikkleiresoner er en utfordring. Det er behov for ROS-analyser og geotekniske vurderinger.

38 Side 36 3b - Nordre og Store Solum (industri) Dagens formål: LNFområde Dyrket mark Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller Industri Utvide eksisterende industri med 90 daa ved å fjerne regulert ny Svelvikvei. Vibeke Kiær/ Hans Eid Grøholt/ Peder Aabel Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området grenser til Nordbykollen i nordvest; et meget viktig grøntområde som hører til bymarka. Nordbykollen huser bestander av elg og rådyr, og området er den eneste større gjenværende trekkvei for vilt i Åskollen. Ved en eventuell utvikling av området er det viktig å opprette brede grøntkorridorer (minimum 100 meter), men trekkveien vil allikevel forringes betydelig. Området består av dyrket mark med svært høy verdi (kategori A). Området har god eksposisjon helningsme ssig. Området har svært høy verdi som kulturlandskap, og er karakterskapende for bydelen. Store Solum gård har herregårdspreg, og ligger på et høydedrag med flott utsikt over Drammensfjorden. En flott allé leder opp til det storslåtte gårdstunet med kulturhistorisk og estetisk verdi. Grøntdraget til Kniveåsen vil fragmenteres. Det dannes barrierer for viltb estandens trekkveier. Et av Drammens beste jordbruksareal bygges ned. Et helhetlig og variert kulturlandskap med Store Solum gård som et viktig landemerke i området vil ødelegges. 4 Kulturminner/kulturmiljø Alleer, tuntrær og Store Solum gårds plassering danner et komplett og velbevart, helhetlig gårdsmiljø med kulturhistorisk kvalitet. Et velbevart helhetlig gårdsmiljø med kulturhistorisk kvalitet vil reduseres sterkt i verdi hvis gårdens produksjonsareal tas ut av drift. 5 Forurensing/støy En stripe langs Nordbyveien kan berøre Planlagt utbygging vil gi økt trafikk

39 6 Andre miljøkonsekvenser området med støy. Kombinasjonen bolig/industriområde kan gi støykonflikt. Side 37 (og støy) på Nordbyveien. Kombinasjonen bolig/industriområde legger begrensninger på type industri. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Utbygging vil være en fortsette lse av Åskollen som boligområde. Utbygging representerer en forlengelse av båndbyen Drammen. 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området har grei adkomst fra overordnet veinett og gangveiti lknytning. Kobling til Nordbyveien vil kunne gjøres flere steder. Rundtomkrysset har allerede for dårlig kapasitet, og tiltak som gir tilfredsstillende avviklingskapasitet må iverksettes. I området er det ellers god kollektivdekning, gode sikre adkomster til nærbutikk, skole og bydelssentra. Nytt industriområde forutsetter en oppheving av reguleringsplan for ny Svelvikvei. Nordbyveien og Lollandveien vil få økt trafikkbelastning, og Nordbyveien bør rustes opp både med hensyn til fortau og kjørelegeme. I tillegg må Rundtomkrysset utbedres. Utbygging ligger ved siden av eksisterende busstrasé, og vil forsterke eksisterende kollektivtilbud på Åskollen. Trafikkfordeling: 80% Nordbyveien, 20% Lollandveien. 9 Barn og unge Området grenser til Glanern som i barnetråkkregistreringene fra 2004 er fremhevet som et viktig lekeområde. Lokalt brukes enkelte av ravinedalene til aking om vinteren. 10 Friluftsliv og Området er mye i bruk som nærrekreasjonsområde rekreasjon om vinteren. Området ( Glaner`n ) ligger i trasé for viktig turveiforbindelse sommer/vinter mellom Nordbykollen og Åskollen, og videre til Røysjømarka. Denne forbindelsen er det viktig å opprettholde. Innmarka på Solumgårdene en del av løypenettet på vinteren. 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Arealet er høyproduktivt, og er derfor viktig for å opprettholde landbruksnæring. Det er generelt dårlig skole- og barnehagekapasitet i området. Det planlegges å bygge ut skolen på Åskollen. Området kan knyttes til det kommunale vannog avløpsnettet, og det er kort vei til Solumstrand renseanlegg. Kapasitet på avløp må kartlegges. 13 Energibehov/løsninger Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Det foreligger noe begrenset Viktige lekeområder tapes. Ved senere regulering av området må dette hensyntas. Negative konsekvenser for friluftslivet, spesielt om vinteren. Nedbygging vil redusere landbruksnæring i Skoger. Underdekning på skole- og barnehage vil medføre utbygging for å dekke behovet. Noen konsekvenser knyttet til vannog avløpsforhold Tilstrekkelig kraftkapasitet foreligger for ca. 150 eneboliger, med unntak

40 Side Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold kapasitet på høyspentnettet i området. Dagens nett har kapasitet til ca. 150 eneboliger. Ved større boligutbygging må det gjøres en oppgradering av høyspentnettet i området. Ved utvidelse av industriområdet må høyspentnettet opprustes med nye kabler fra Holmestrandsveien transformatorstasjon. I forbindelse med utbedring av E18 og Holmestrandsveien, vil det være hensiktsmessig å samtidig oppruste strømforsyningen. Samfunnssikkerhet: Sannsynligvis lave radonverdier der fjell har stor overdekking av løsmasse, men større sjanse for noe høye verdier lengst nord på området. Byggeområdet ligger innenfor en kvikkleiresone med lav faregrad, mindre alvorlig konsekvensklasse og risikoklasse 2. Dersom det bygges ut kan situasjonen endre seg. av etablering av kraftkrevende industri. Bruk av radonduk bør vurderes på deler av området. Utbygging innenfor kvikkleiresoner er en utfordring. Det er behov for ROS-analyser og geotekniske vurderinger.

41 Side 39 4a - Kobbervikdalen sør (boliger) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller: LNF-område Bolig (45 daa) Fra 50 til 110 boliger Arkitektkontoret k16/ Bjørn Christian Holm Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området består av dyrket mark med høy verdi (kategori A), og er del av et sammenhengende kulturlandskap. Området ligger i et kollelandskap mellom bebyggelse og industri i Kobbervikdalen. Foreslått boligområde ligger oppe på en flate, mens eksisterende E18 ligger lavt i terrenget. Området ligger svært eksponert i Skogerbygda. Landbruksjord vil bygges ned. Foreslått boligområde knytter seg i noen grad opp mot eksisterende boligbebyggelse, men gir ytterligere fragmentering av Skogerbygda. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Forurensing/støy Støy fra E18 og jernbane skjermes fordi dagens traseer ligger lavt i terrenget. 6 Andre miljøkonsekvenser Ingen kjente støykonsekvenser. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Foreslått boligområde grenser mot eksisterende boliger og Skoger skole. Boligområdet vil kunne gi en ønsket vekst til Skogerbygda.

42 Side 40 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området har god adkomst fra overordnet veinett og gangveitilkny tning. Gamle E18 er godt utrustet. Det er lav frekvens på dagens kollektivti lbud. Økt trafikk i forhold til Skoger skole bør utredes. Ny bebyggelse vil kunne underbygge dagens kollektivti lbud. Antatt trafikkfordeling: 90% av næringstrafikken vil gå til E18. 9 Barn og unge Området ligger inneklemt mellom store infrastrukturtraseer som både utgjør en barriereeffekt og samtidig gir vesentlige støyvirkninger som krever nærmere utredning. Området ligger nær Skoger skole og ballplass (skøytebane om vinteren). 10 Friluftsliv og rekreasjon 11 Næringsliv og sysselsetting Ingen kjente konsekvenser. Nedbygging vil redusere landbruksnæring i Skoger. 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13 Energibehov og løsninger 14 Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Det er dårlig barnehagedekning i området, men fortsatt ledig kapasitet på Skoger skole. Området kan knyttes til det kommunale vannog avløpsnettet. Kapasitet på avløp må kartlegges. Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Forsyning til området forutsetter opprusting av høyspentnettet med nye kabler fra Holmestrandsveien transformatorstasjon. I forbindelse med utbedring av E18 og Holmestrandsveien, vil det være hensiktsmessig å samtidig oppruste strømforsyningen. Samfunnssikkerhet: Arealet ser ut til å ha stor overdekning av løsmasse, noe som tilsier lave radonverdier, men det foreligger manglende data. Det er ledig kapasitet på Skoger skole, mens barnehagetilbud må etableres. Små konsekvenser knyttet til vannog avløpsforhold Forsyning til området forutsetter opprusting av høyspentnettet med nye kabler fra Holmestrandsveien transformatorstasjon.

43 Side 41 4b - Kobbervikdalen sør (industri) Dagens formål: Foreslått formål: LNF-område Næringsområde (110daa) Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller: Arkitektkontoret k16/ Bjørn Christian Holm Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området består av dyrket mark med høy verdi (kategori A), og er del av et sammenhengende kulturlandskap. Området ligger i et kollelandskap mellom bebyggelse og industri i Kobbervikdalen. Foreslått boligområde ligger oppe på en flate, mens eksisterende E18 ligger lavt i terrenget. Området ligger svært eksponert i Skogerbygda. Landbruksjord vil bygges ned. Foreslått næringsområde ligger svært eksponert i landskapet, og vil gi ytterligere fragmentering av Skogerbygda. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Forurensing/støy Dersom det planlegges boligområder sør for industriområdet, legger dette begrensninger på type industri sør i industriområdet. 6 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettsteds- Foreslått boligområde grenser mot eksisteren- Boligområdet vil kunne gi en ønsket

44 Side 42 utvikling/nærmiljø de boliger og Skoger skole. vekst til Skogerbygda. 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området har god atkomst fra overordnet veinett og gangveitilknytning. Gamle E18 er godt utrustet. Det er lav frekvens på dagens kollektivti lbud. Økt trafikk i forhold til Skoger skole bør utredes. Ny bebyggelse vil kunne underbygge dagens kollektivti lbud. Antatt trafikkfordeling: 90% av næringstrafikken vil gå til E18. 9 Barn og unge Området ligger inneklemt mellom store infrastrukturtraseer som både utgjør en barriereeffekt og samtidig gir vesentlige støyvirkninger som krever nærmere utredning. Området ligger nær Skoger skole og ballplass (skøytebane om vinteren). 10 Friluftsliv og I rekreasjon 11 Næringsliv og sysselsetting Ingen kjente konsekvenser. Nedbygging vil redusere landbruksnæring i Skoger. 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud 13 Energibehov og løsninger 14 Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Det er dårlig barnehagedekning i området, men fortsatt ledig kapasitet på Skoger skole. Området kan knyttes til det kommunale vannog avløpsnettet. Kapasitet på avløp må kartlegges. Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Forsyning til området forutsetter opprusting av høyspentnettet med nye kabler fra Holmestrandsveien transformatorstasjon. I forbindelse med utbedring av E18 og Holmestrandsveien, vil det være hensiktsmessig å samtidig oppruste strømforsyningen. Samfunnssikkerhet: Arealet ser ut til å ha stor overdekning av løsmasse, noe som tilsier lave radonverdier, men det foreligger manglende data. Det er ledig kapasitet på Skoger skole, mens barnehagetilbud må etableres. Små konsekvenser knyttet til vannog avløpsforhold Forsyning til området forutsetter opprusting av høyspentnettet med nye kabler fra Holmestrandsveien transformatorstasjon.

45 Side Stormoen - Gulskogen Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller LNF Ligger i skogsområdet ned mot beitelandskapet. Byjordbruk med hest. Bolig og næring Fra 90 til 220 boliger* 88 dekar Drawn Finance AS Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området ligger i kantsonen mellom skog og dyrket mark, og har et rikt og variert dyreliv. Store rådyrbestander. Viltgjerder på begge sider av E 134 er en barriere for å komme seg inn i marka. 4 underganger foreligger. Utbyggingsområdet består i hovedsak av skogsareal og beitemark. Nord for området finnes siste rest av et gammelt jordbruksland med høy kvalitet (kategori A) som er del av sammenhengende jordbruksområde mot nedre Eiker. Stormoen gård har et selvstendig driftspotensial. Stormoen er en prektig hovedgård som representerer siste gårdsbruk fra elv til liside. Området utgjør en av de få siktlinjene fra Drammenselva. Terrenget er flatt og skråner oppover mot skogen og E Kulturminner/kulturmiljø Området innehar vesentlige kulturlandskapskvaliteter, da dette representerer de siste restene av den opprinnelige eiendomsstrukturen fra elv til ås. Bygging i randsonen mellom skog og dyrket mark vil få uheldige konsekvenser for plante- og dyreliv. Korridoren fra Drammensalva til Konnerud vil tettes igjen. Landbruksjord vil bygges ned. Utbygging vil tette igjen en av de få gjenværende grønne siktlinjene fra Drammenselva til åsene, og gi en mulig uheldig fjernvirkning. Siste rest av den opprinnelige eiendomsstrukturen vil ødelegges. 5 Forurensing/støy E 134 er en støykilde. Det er beregnet støynivå fra E134 høyere enn statlig anbefalte støygrenser (T-1442) på deler av området. Vurdering av samfunnsforhold

46 Side 44 nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Eiendommen grenser til bolig- og næringsområder på Gulskogen, og ligger mellom jernbane, kraftlinjer og E134. Eksisterende krysningspunkt har verken kapasitet eller sikkerhet til å håndtere et eventuelt nytt boligområde. Adkomst til området må utbedres. Gang- og sykkelveiforbindelse må utbedres både nordover mot Nedre Eikervei og østover mot Gulskogen senter m.m. Utbyggingen vurderes ikke å gi grunnlag for eget kollektiv, men må dekkes opp av eksisterende kollektivti lbud i Nedre Eikervei. Det er stor gangavstand til Nedre Eikervei. Trafikkfordeling: 90% mot Drammen, 10% mot Nedre Eiker. 9 Barn og unge Barnetråkkregistreringene viser at området grenser til lekeområder på Gosen. Adkomst til Strømsåsen må skje via underganger under E 134. Tilfredsstillende kryssingsmuligheter over jernbanen må opprettes. 10 Friluftsliv og rekreasjon 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Området brukes i liten grad til friluftsliv i dag. I området finnes det 4 underganger under E134 mot Konnerudkollen. Langs elva finnes det et sammenhengende turveinett. Området brukes i dag som bynært jordbruk, med hestehold og fritidsaktiviteter. Det er generelt dårlig skole- og barnehagekapasitet i området. Gulskogen har noen lokale kapasitetsproblemer på avløp. Kapasitet på vannforsyningen kan også være begrenset. Vei: Området alene vil ikke kunne bære kostnader knyttet til utbedring av jernbanekryssing. Området må sees i samme nheng med nytt boligområde på Gulskogen (nr.6). 13 Energibehov/løsninger Området ligger i dag utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Kraftkapasiteten er sannsynkigvis tilstrekkelig. Sundland eller Grønland er mulige uttakspunkter for kraft. 14 Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Samfunnssikkerhet: Sannsynligvis lave radonverdier der fjell har stor overdekking av løsmasse. Utvikling av Gulskogen vil kunne skape nye gode forbindelser og avbøte jernbanens barrierevirkning. Adkomst til området må skje ved å krysse over/under jernbanen, og det kreves betydelig kostnader knyttet til dette. Eksisterende krysningsmuligheter har ikke kapasitet til å håndtere en trafikkøkning. Gang-sykkelveiforbindelse langs Øvre Eikervei må fullføres. Ved regulering og utbygging må det opprettes forbindelseslinjer mellom elv og ås. En del av nærings- og opplevelsesmangfoldet i Gulskogen bydel blir borte. Underdekning på skole- og barnehage vil medføre utbygging for å dekke behovet. Noen konsekvenser knyttet til vann- og avløpsforhold. Vei: det er kostbart å krysse jernbanen med adkomstveier til boligområdet (11-15 mill). Ingen kjente. Hvis både Gulskogen vest og dette området på Gulskogen gård skal bygges ut, bør det vurderes om det er hensiktsmessig å utvide konsesjons-området for fjernvarme.

47 Side Kleggen - Gulskogen Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller: LNF Bolig Fra 30 til 60 boliger* 25 daa Gerd Inger og Kjell Jordan Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Området ligger i kantsonen mellom skog og dyrket mark, og har et rikt og variert dyreliv. Store rådyrbestander. Viltgjerder på begge sider av E 134 er en barriere for å komme seg inn i marka. 4 underganger foreligger. Området består av dyrket mark som er inneklemt mellom Kleggen og Pukerud, og fremstår som bratt og tungarondert. Arealet representerer sammen med Stormoen gård et av de siste åpne arealene fra elv til liside. Området utgjør en av de få siktlinjene fra Drammenselva. Terrenget er flatt og skråner oppover mot skogen og E134. Bygging i randsonen mellom skog og dyrket mark vil få uheldige konsekvenser for plante- og dyreliv. Korridoren fra Drammensalva til Konnerud vil tettes igjen. Landbruksjord bygges ned. Utbygging vil tette igjen en av de få gjenværende grønne siktlinjene fra Drammenselva til åsene, og gi en mulig uheldig fjernvirkning. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Forurensing/støy E 134 er en støykilde. Det er beregnet støynivå fra E134 høyere enn statlig anbefalte støygrenser (T-1442) på deler av området. 6 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Området grenser til eksisterende boligområde på Pukerud. Utbygging representerer en forlengelse av båndbyen.

48 Side 46 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Adkomst til området skjer ved å krysse jernbanen over/under eller i plan. Disse krysningspunktene har verken kapasitet eller sikkerhet til å håndtere et eventuelt nytt boligområde. Adkomst til området må utbedres. Området dekkes opp av eksisterende kollektivtilbud. 9 Barn og unge Barnetråkkregistreringene avdekker at utbyggingsområdet ligger i et område som blir brukt som lekeområde av barn. 10 Friluftsliv og rekreasjon 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Området brukes i liten grad til friluftsliv i dag. I området finnes det 4 underganger under E134 mot Konnerudkollen. Langs elva finnes det et sammenhengende turveinett. Området har lite betydning for landbruksdrift. Det er generelt dårlig skole- og barnehagekapasitet i området. Gulskogen har noen lokale kapasitetsproblemer på avløp. Kapasitet på vannforsyningen kan også være begrenset. Vei: Området alene vil ikke kunne bære kostnader knyttet til utbedring av jernbanekryssing. Området må sees i sammenheng med nytt boligområde på Storemoen gård (nr.5). 13 Energibehov/løsninger Området ligger utenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Kraftkapasiteten er sannsynkigvis tilstrekkelig. Sundland eller Grønland er mulige uttakspunkter for kraft. 14 Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet: Sannsynligvis lave radonverdier der fjell har stor overdekking av løsmasse. Det kreves betydelig kostnader knyttet til etablering av en trafikksikker kryssing av jernbanen. Eksisterende krysningsmuligheter har ikke kapasitet til å håndtere en trafikkøkning. Gangsykkelveiforbindelse langs Øvre Eikervei må fullføres. Barna mister et lekeområde som fremkommer fra barnetråkkregistreringene. Ved regulering og utbygging må det opprettes forbindelseslinjer mellom elv og ås. Ingen kjente konsekvenser. Underdekning på skole- og barnehage vil medføre utbygging for å dekke behovet. Noen konsekvenser knyttet til vannog avløpsforhold. Vei: det er kostbart å krysse jernbanen med adkomstveier til boligområdet (11-15 mill). Ingen kjente konsekvenser. Ingen kjente konsekvenser. 15 Andre forhold

49 Side Vintergata 19 (Gulskogen) Dagens formål: Foreslått formål: Industri/lager/kontor Handel. Utvide arealet for bydelssenter på Gulskogen Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller: 12 daa, bebygget med 2000 kvm. grunnfl ate. Brække Eiendom AS Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ Ikke relevant. Ikke relevant. biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og Ikke relevant. Ikke relevant. skogressurser 3 Landskap/ Ikke relevant. Ikke relevant. grønnstruktur 4 Kulturminner/kulturmiljø Ikke relevant. Ikke relevant. 5 Forurensing/støy Ikke relevant. Ikke relevant. 6 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Ikke relevant. Ikke relevant. 8 Transportbehov Området forholder seg til eksisterende Ingen kjente konsekvenser. Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning infrastruktur som er tilfredstillende. Trafikkfordeling: 60% Professor Smiths allé, 40% Nedre Eikervei 9 Barn og unge Ikke relevant. Ikke relevant.

50 Side Friluftsliv og rekreasjon 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Ikke relevant. Bydelen har tilstrekkelig areal til handelsformål innenfor Gulskogen senter som bydelssenter. Gulskogen har noen lokale kapasitetsproblemer på avløp. Vannforsyningen til området er tilstrekkelig. 13 Energibehov/løsninger Konsesjon for fjernvarme foreligger. Energibehovet er dekket opp i området. 14 Folkehelse/ Ikke relevant. universell tilpassing/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Ikke relevant. Etablering av omsøkte virksomhet vil kunne svekke handelsmiljøet i Drammen sentrum samt øke transportveksten i området. Små konsekvenser knyttet til vann- og avløpsforhold. Ingen større konsekvenser for høyspentnettet. Ikke relevant.

51 Side Arbojordet Dagens formål: Næring, industri og kontor Foreslått formål: Bransjesenter for plasskrevende forretningsvirksomhet, samt andel detaljhandel Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller Halvorsen og Reine AS Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø Ikke relevant. Ikke relevant. 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Ikke relevant. Ikke relevant. Ikke relevant. Ikke relevant. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ikke relevant. Ikke relevant. 5 Forurensing/støy Ikke relevant. Ikke relevant. 6 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettsteds- Ikke relevant. Ikke relevant.

52 Side 50 utvikling/nærmiljø 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området forholder seg til eksisterende infrastruktur som er tilfredsstillende. Trafikkfordeling: 30% Professor Smiths allé, 70% Nedre Eikervei, avhengig av næring 9 Barn og unge Ikke relevant. Ikke relevant. 10 Friluftsliv og rekreasjon 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud Ikke relevant. Bydelen har tilstrekkelig areal til handelsformål innenfor Gulskogen senter som bydelssenter. Gulskogen har noen lokale kapasitetsproblemer på avløp. Noen tiltak for å ivareta overvannshåndtering må påregnes. Vannforsyningen til området er tilstrekkelig. Ikke relevant. Etablering av omsøkte virksomhet vil kunne svekke handelsmiljøet i Drammen sentrum samt øke transportveksten i området. Noen konsekvenser knyttet til vann- og avløpsforhold. 13 Energibehov/løsninger Konsesjon for fjernvarme foreligger. Energibehovet er dekket opp i området. 14 Folkehelse/ Ikke relevant. universell tilpassing/ samfunnssikkerhet Ingen større konsekvenser for høyspentnettet. Ikke relevant. 15 Andre forhold

53 Side Mælen 1 - Skoger Vest Dagens formål: LNF Kulturlandskap Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller Bolig Fra 450 til delområder (1,2 og 3) på til sammen 450 daa Svenson Nøkleby ANS Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Randsonen mellom skog og dyrket mark er gode leveområder for rådyr og elg. Steinsbekken er svært viktig for biologisk mangfold i kulturlandskapet. Området har svært sterke landbruksinteresser (kategori A). Utbyggingsforslag ligger stort sett på gjengrodd beitemark og skog. Området er del av et stort sammenhengende kulturlandskap med spredte åkerholmer. Området karakteriseres av småkupert og småskala landskap med småbrukskultur og spredt eneboligbe- Et stort og helhetlig jordbrukslandskap vil punkteres. Bygging i randsonen mellom skog og dyrket mark vil få uheldige konsekvenser for plante- og dyreliv. Boligutvikling inntil landbruksproduksjon gir erfaringsmessig store begrensninger på driftsformen i landbruket, samt arealkonsekvenser. Veitilknytning kan bidra ytterligere til tap av dyrket mark og fragmentering. Foreslått utbygging vil punktere og fragmentere det helhetlige og sammenhengende kulturlandskapet i Skogerbygda.

54 Side 52 byggelse. Området har fine utsikts- og solforhold. Steinsbekken er et svært viktig landskapselement som må ivaretas. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Forurensing/støy Ingen kjente støyproblemer under dagens forhold. Nyskapt trafikk som følge av utbygging kan imidlertid gi støyproblemer langs eksisterende veinett. 6 Andre miljøkonsekvenser Nyskapt trafikk kan gi negative støykonsekvenser langs eksisterende veinett. Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Området ligger langt unna eksisterende senterstruktur, og vil bli en bilbasert satelittutbygging. Avstand til Skoger skole er mellom 2,5-3 km. Området består i hovedsak av bygdeveier uten gang-sykkelveier. Utbygging krever full opprustning av veien Mælen med estimert kostnad på mill. kr (kjørevei og separat gang/sykkel ved over 50 boenheter totalt på veien) og evt Gundesølina med ny gs-vei med estimert kostnad på 5-15 mill kr (skolevei, i dag stengt for biltrafikk). Gang/sykkelveiforbindelse på Fjellsveien frem til Søndre Fjell Platå burde etableres. Dette vil koste ca mill kr. Det vil av hensyn til kulturlandskap og biologisk mangfold være uaktuelt å bygge ny vei langs bekken, eksisterende vei (Mælen) må opprustes. Kundegrunnlaget er ikke tilstrekkelig for å øke kollektivdekningen til Mælen. Trafikkfordeling: 20% mot Konnerud, 30% mot Fjell, 50% mot E18. 9 Barn og unge Området ligger i tilknytning til et populært turterreng (Risdalsåsen), og i nærheten av klubbhuset til Skoger il. Området ligger ellers langt unna fasisliteter, og er bilbasert. Barnetråkkregistreringene viser Utbygging i området representerer en ny utbyggingsretning, og vil bidra vesentlig til byspredning. Utbygging av boligfelt vil endre befolkningsstrukturen i Skogerbygda. Nærmiljøet blir imidlertid styrket. Utbygging av området krever betydelige investeringer i infrastruktur, og fordrer vurdering av ny hovedveiadkomst til området. Området har et dårlig kollektivtilbud med lav frekvens.

55 Side Friluftsliv og rekreasjon 11 Næringsliv og sysselsetting 12 Kommunal økonomi og tjenestetilbud at det er mye fritidstråkk langs veiene, og dette veinettet må opprustes ved en eventuell fremtidig utbygging. Mælen er et populært turområde med hest. Fra området går det også skiløyper inn til Strømsåsen. Mehlen er et inn/utfartsområde til/fra marka (lite tilrettelagt). Ved en eventuell utbygging er det viktig å bevare forbindelseslinjen til marka. Boligfelt nært opptil landbruksareal gir store begrensninger på driftsformene i jordbruket. Næringskombinasjonen jord- /skogbruk tapes ved utbygging av skogteigene. Barnehagekapasiteten må vurderes, og det er noe ledig kapasitet på Skoger skole. Vann og avløp: Mælen har ikke et fullt utbygd avløpssystem, og det kreves nærmere vurdering av området. I tilknytningspunkt ved Skoger kirke er det tilstrekkelig kapasitet for vannforsyning, men kapasitet på avløpssiden er usikker. Mulige kostnader for Drammen kommune ved oppgraderinger og fremføring av vann og kloakk til området må utredes. Private avløpsløsninger godtas ikke. Vei: se pkt Energibehov/løsninger Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Det foreligger ikke kapasitet på eksisterende strømnett, noe som medfører at det må legges ny kabel enten fra Kobbervikdalen eller Fjell avhengig av transformatorkapasitet. Området må ses i sammenheng med eventuell utbygging i Kobbervikdalen/Eikhaugen. 14 Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet: Det eksisterer få data, men sannsynligvis lave radonverdier. Utbygging vil ikke føre til store konflikter i forhold til friluftsinteresser. Da området er en inn/utfartsåre til marka bør det tilrettelegges med P-plasser. Det vil bli meget kostnadskrevende å føre frem vann og avløp til utbyggingsområdene. Vei: Krever betydelige investeringer i infrastruktur. Det må utføres vesentlige investeringer i høyspentnettet for å få forsynt området. 15 Andre forhold

56 Side Mælen 2 del av Skoger vest Dagens formål: Ett utmarksområde, ett innmarksområde Foreslått formål: Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller 2 mindre boligområder, totalt 37 daa Antydet 27 boliger. Lajordet Eiendom Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø 2 Jord- og skogressurser 3 Landskap/ grønnstruktur Randsonen mellom skog og dyrket mark er gode leveområder for rådyr og elg. Steinsbekken er svært viktig for biologisk mangfold i kulturlandskapet. Utbyggingsforslag ligger på gjengrodd beitemark og dyrket mark. Omkringliggende områder består av dyrket mark med svært høy verdi (kategori A). Området er del av et stort sammenhengende kulturlandskap med spredte åkerholmer. Området karakteriseres av småkupert og småskala landskap med småbrukskultur og spredt eneboligbebyggelse. Området har fine utsikts- og solforhold. Steinsbekken er et svært viktig landskapselement som må Et stort og helhetlig jordbrukslandskap vil punkteres. Bygging i randsonen mellom skog og dyrket mark vil få uheldige konsekvenser for plante- og dyreliv. Boligutvikling inntil landbruksproduksjon gir store begrensninger på driftsformen i landbruket, samt arealkonsekvenser. Foreslått utbygging vil punktere og fragmentere det helhetlige og sammenhengende kulturlandskapet i Skogerbygda.

57 Side 55 ivaretas. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Forurensing/støy Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 6 Andre miljøkonsekvenser Vurdering av samfunnsforhold nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 7 By- og tettstedsutvikling/nærmiljø Området ligger langt unna eksisterende senterstruktur, og er bilbasert. Avstand til Utbygging i området representerer en ny utbyggingsretning. 8 Transportbehov Kollektivdekning Trafikksikkerhet Behov for veiutløsning Skoger skole er mellom 2,5-3 km Området består i hovedsak av bygdeveier uten gang-sykkelveier. Utbygging krever full opprustning av veien Mælen med estimert kostnad på mill. kr (kjørevei og separat gang/sykkel ved over 50 boenheter totalt på veien) og evt Gundesølina med ny gs-vei med estimert kostnad på 5-15 mill kr (skolevei, i dag stengt for biltrafikk). Gang/sykkelveiforbindelse på Fjellsveien frem til Søndre Fjell Platå burde etableres. Dette vil koste ca mill kr. Det vil være uaktuelt å bygge ny vei langs bekken, eksisterende vei (Mælen) må opprustes. Kundegrunnlaget er ikke tilstrekkelig for å øke kollektivdekningen til Mælen. Nærmiljøet blir imidlertid styrket. Utbygging av området krever betydelige investeringer i infrastruktur. Området har et dårlig kollektivtilbud med lav frekvens. Antatt trafikkfordeling: 20% mot Konnerud, 30% mot Fjell, 50% mot E18. 9 Barn og unge Området ligger i tilknytning til et populært turterreng (Risdalsåsen), og i nærheten av klubbhuset til Skoger il. Området ligger ellers langt unna fasisliteter, og er bilbasert. Barnetråkkregistreringene viser at det er mye fritidstråkk langs veiene, og dette veinettet må opprustes ved en eventuell fremtidig utbygging. 10 Friluftsliv og Mehlen er et populært turområde med rekreasjon hest. Fra området går det også skiløyper inn til Strømsåsen. Mælen er et utfartsområde fra marka (lite tilrettelagt). Ved en eventuell utbygging er det viktig å bevare eksisterende forbindelse inn til 11 Næringsliv og sysselsetting marka. De beste arealene for landbruksproduksjon må sikres dersom man ønsker å gi næringen livsgrunnlag i fremtiden. Utbygging vil ikke føre til store konflikter i forhold til friluftsinteresser. Da området er en innfartsåre til marka bør det tilrettelegges med P-plasser.

58 Side Kommunal økonomi og tjenestetilbud Vann og avløpsforhold Barnehagekapasiteten må vurderes, og det er noe ledig kapasitet på Skoger skole. Vann og avløp: Mælen har ikke et fullt utbygd avløpssystem, og det kreves nærmere vurdering av området. I tilknytningspunkt ved Skoger kirke er det tilstrekkelig kapasitet for vannforsyning, men kapasitet på avløpssiden er usikker. Mulige kostnader for Drammen kommune ved oppgraderinger og fremføring av vann og kloakk til området må utredes. Private avløpsløsninger godtas ikke. Vei: se pkt Energibehov/løsninger Området ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Området vil kunne forsynes fra eksisterende høyspentnett med noe oppgradering. Graden av oppgradering må vurderes nærmere. 14 Folkehelse/ universell tilpassing/ samfunnssikkerhet 15 Andre forhold Samfunnssikkerhet: Det eksisterer få data, men sannsynligvis lave radonverdier. Det vil bli meget kostnadskrevende å føre frem vann og avløp til utbyggingsområdene. Vei: Krever betydelige investeringer i infrastruktur. En mindre utbygging klarer ikke finansiere investeringer i infrastruktur. Oppgraderingsbehovet av eksisterende høyspentnett må vurderes nærmere.

59 Side Mælen 3 - Mælenveien i Skoger vest Dagens formål: Spredt bebyggelse i LNF-område Foreslått formål: Boligtomter ca 4 stykker Arealstørrelse Herunder dyrkbar jord/skog Forslagstiller 5 dekar Kristin Øvrum, Petter Bjedlia Vurdering av miljø og naturressurser nr Tema Beskrivelse Konsekvenser 1 Naturverdier/ biologisk mangfold/ vannmiljø Området er del av område med spredt boligbygging i randsonen langs Mælenveien. Randsonen mellom skog og dyrket mark utgjør gode leveområder for rådyr og elg. Trekkområde for hjortevilt. Utbygging vil små konsekvenser. 2 Jord- og skogressurser Utbyggingsforslaget vil i hovedsak ligge på skogkledde arealer. Utbygging vil gi ubetydelige konsekvenser. 3 Landskap/ grønnstruktur Området karakteriseres av småkupert og småskala landskap med småbrukskultur og spredt eneboligbebyggelse. Området har fine utsikts- og solforhold. Utbygging vil gi ubetydelige konsekvenser da utbygging av noen få boliger vil slutte opp om eksisterende struktur. 4 Kulturminner/kulturmiljø Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 5 Forurensing/støy Ingen kjente. Ingen kjente konsekvenser. 6 Andre miljøkonsekvenser Vurdering samfunnsforhold