MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til

Transkript

1 Ordføreren Utvalg: Formannskapet Møtested: Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til Dokumentene legges ut på Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den , og SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 91/13 13/906 JDG AS - STØTTE FRA NÆRINGSFONDET 92/13 13/2016 BIETILÆ SVEIN JØRGEN - STØTTE FRA NÆRINGSFONDET 93/13 13/2157 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 94/13 12/2022 KOMPETANSEPLAN - HANDLINGSPLAN /13 13/2090 LOKAL LØNNSPOLITIKK 96/13 13/1965 KJØP AV LANDBRUKSFAGLIGE TJENESTER FRA TANA KOMMUNE 97/13 13/2105 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSGEBYR 2014

2 98/13 13/1434 VARANGERHUSET - EN FREMTIDSRETTET GENERASJONSHAGE 99/13 13/2088 MULIGHETSSTUDIET - PLAN FOR HELSE, REHABILITERING OG OMSORG 100/13 13/429 MULIGHETSSTUDIER KULTUR-KULTURKVARTAL 101/13 13/2179 KJØP AV UNDERVISNINGSTJENESTER 102/13 13/2068 BARNEHAGEVEDTEKTER /13 13/412 KOMMUNAL EIENDOMSSKATT 104/13 13/1633 TJENESTEPENSJON /13 13/2040 ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Vadsø, Rolf Arne Hanssen Fung. Ordfører

3 JDG AS - STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: NAVN JDG AS Arkivsaksnr.: 13/906 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 91/13 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: 1. JDG As innvilges et tilskudd på 20 %, maks kr ,-, til kjøp av eget fiskefartøy. Tilskuddet dekkes over primærnæringsfondet. Om søker skulle avhende fartøyet eller flytte fra kommunen i perioden 3 år etter investering kan kommunen kreve tilskuddet tilbakebetalt i sin helhet. Vedlegg: Søknad om midler fra næringsfondet til kjøp av båt. Datert E-post datert 30. mai Bakgrunn: Johannes Gjerde og Daniel A Gjerde har etablert selskapet JDG As. Selskapet skal drive med fiske. Johannes Gjerde eier 51 % av selskapet og står på blad B. Daniel A Gjerde eier 49 % og er ikke registrert. Vurdering: Vadsø kommune har i tråd med krav fra Finnmark fylkeskommune overført alle tidligere midler tilført kommunens næringsfond til et eget utviklingsfond samt et primærnæringsfond. Dette utviklingsfondet har statutter som gjør at kun tiltak i tråd med strategisk næringsplan kan innvilges støtte. I strategisk næringsplan er reiseliv, energirelatert virksomhet, KIFT-næringer og havnerelatert virksomhet prioriterte satsingsområder. Primærnæringsfondet skal nyttes til tiltak innen jordbruk og fiske. Fondets midler er begrenset og det må føres en forholdsvis begrenset støtteutøvelse. I vedtektene åpnes det Side 3 av 64

4 Sak 91/13 for en støtte ved kjøp av eget fartøy samt til tiltak som styrker helse-, miljø- og sikkerhetsmessige aspekter. Tilskuddet er på maks 20 % av samlet kapitalbehov, dog ikke utover kr ,-. I dette tilfellet er det tale om kjøp av eget fiskefartøy. Johannes Gjerde er 16 år og Daniel A Gjerde er 23 år. Begge har erfaring fra fiske, men ikke som yrke. Yrket som fisker er et av de farligste yrker i Norge. I tilegg er det svært mye en må ha kunnskaper om, både med hensyn til drift av båt og utstyr samt hvor og hvordan fisket skal foregå. Som yrkesfisker må en også kunne vurdere når det er forsvarlig å gå ut på havet, og når en bør holde seg i havn. Drift med garn og line kan også representere et faremoment dersom en ikke vet hvordan dette skal gjøres. Før en starter opp med dette på egen hånd, bør en derfor ha, som minimum, praksis sammen med en erfaren fisker. Vedtektene har imidlertid ikke noe krav om kunnskap, verken teoretisk eller praktisk, før en innvilger støtte til kjøp av båt. På primærnæringsfondet er det kun kr ,- igjen. En kan derfor ikke tilrå tilskudd som overstiger dette beløp Rådmannen vil derfor innstille som følger: Jens R. Betsi Rådmann Side 4 av 64

5 BIETILÆ SVEIN JØRGEN - STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: NAVN JDG AS Arkivsaksnr.: 13/2016 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 92/13 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: 1. Svein Jørgen Bietilæ innvilges et tilskudd på 20 %, maks kr ,-, til kjøp av eget fiskefartøy. Tilskuddet dekkes over primærnæringsfondet. 2. Om søker skulle avhende fartøyet eller flytte fra kommunen i perioden 3 år etter investering kan kommunen kreve tilskuddet tilbakebetalt i sin helhet. Vedlegg: Søknad om midler fra næringsfondet mottatt Bakgrunn: Svein Jørgen Bietilæ har fått tilbud om å kjøpe en sjark. Han har tidligere rodd fiske med sin far og noe med Oskar Bietilæ. Han ønsker å starte opp som fisker på egen båt. Vurdering: Vadsø kommune har i tråd med krav fra Finnmark fylkeskommune overført alle tidligere midler tilført kommunens næringsfond til et eget utviklingsfond samt et primærnæringsfond. Dette utviklingsfondet har statutter som gjør at kun tiltak i tråd med strategisk næringsplan kan innvilges støtte. I strategisk næringsplan er reiseliv, energirelatert virksomhet, KIFT-næringer og havnerelatert virksomhet prioriterte satsingsområder. Primærnæringsfondet skal nyttes til tiltak innen jordbruk og fiske. Fondets midler er begrenset og det må føres en forholdsvis begrenset støtteutøvelse. I vedtektene åpnes det for en støtte ved kjøp av eget fartøy samt til tiltak som styrker helse-, miljø- og sikkerhetsmessige aspekter. Tilskuddet er på maks 20 % av samlet kapitalbehov, dog ikke utover kr ,-. I dette tilfellet er det tale om kjøp av eget fiskefartøy. Søknaden tilfredsstiller de krav en stiller for å kunne gi støtte over primærnæringsfondet. Rådmannen vil derfor innstille som følger: Jens R. Betsi Side 5 av 64

6 Sak 92/13 Rådmann Side 6 av 64

7 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV Saksbehandler: Arne Lindbach Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/2157 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 24/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunal plan vedtas og rehabilitering av kunstgress i Vestre Jakobselv prioriteres i Arbeid med ny plan, i henhold til plan og bygningslovens igangsettes i Vedlegg: Kommunal plan for idrett og friluftsliv Bakgrunn: Formålet med kommunal plan for idrett og friluftsliv er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for å fremme fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Hensikten er tilrettelegging av og tilgjengelighet til idrettsanlegg, aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud for ulike grupper. Planen skal blant annet sikre kommunal styring av anleggsutbygging, klar politisk prioritering innenfor planfeltet, riktige mål og veivalg. I tillegg er det et viktig og nødvendig grunnlag for å kunne søke spillemidler. Vurdering: Årets rullering er den siste før planen tas opp til ny behandling i forhold bestemmelsene i plan og bygningslovens Fra departementets side er det et krav at dette gjøres i løpet av hver valgperiode. Sist gang planen ble satt ut på en større høringsrunde var i I løpet av januar/februar vil det bli sendt ut et forslag til planprogram. Side 7 av 64

8 I årets plan er det foretatt noen mindre endringer i kapittel 2 i forhold til nye krav i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013 (V-0732 B). I kapittel 6. er fjorårets rullering av planen beskrevet. I Kapittel 7 og 8 er det ført inn noen ny anlegg som er under planlegging. Sak 93/13 For 2014 foreslås følgende anlegg igangsatt: Rehabilitering av kunstgress Polarsletta stadion. Jens R. Betsi Rådmann Side 8 av 64

9 KOMPETANSEPLAN - HANDLINGSPLAN 2014 Saksbehandler: Bente Kjæreng-Amundsen Arkivkode: 430 Arkivsaksnr.: 12/2022 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/13 Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg /13 Administrasjonsutvalget /13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1) Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Kompetanseplanen Handlingsplan for Handlingsplanen finansieres av avsatte budsjettmidler ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett ) Vadsø kommunestyre bevilger kr til gjennomføring etter- og videreutdanning av pedagogisk personell i barnehage og grunnskole, samt sykepleiere. Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs behandling den sak 9/13: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs vedtak den sak 9/13: 1) Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Kompetanseplanen Handlingsplan for Handlingsplanen finansieres av avsatte budsjettmidler ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett ) Vadsø kommunestyre bevilger kr til gjennomføring etter- og videreutdanning av pedagogisk personell i barnehage og grunnskole, samt sykepleiere. Side 9 av 64

10 Sak 94/13 Vedlegg: Handlingsplan 2014 Bakgrunn: Vadsø kommunestyre vedtok i møte Vadsø kommunes kompetanseplan Av denne fremgår at planens handlingsdel, Del III, skal være gjenstand for en årlig revisjon. Del III består av to planer; 1) kompetanseplan, og 2) rekrutteringsplan der kostnadene for disse er hhv. kr og kr Kompetanseplanen og rekrutteringsplanen er i sin helhet finansiert av de ordinære stipendmidler tilgjengelig ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett Kommunebarometret 2013 Ser man til kommunebarometret 2013 rangeres Vadsø kommune som nr 427 / 428 kommuner i Norge, og som nr 18 i kommunegruppa. Viktigst for rangeringen er grunnskole og pleie og omsorg, som hver teller 20 %. I kommunebarometret vises det til at en svært høy andel av lærerne i Vadsø kommune står uten godkjent utdanning, og i SFO mangler tre av fire ansatte relevant utdanning. Det stilles i rapporten spørsmålstegn med hva dette gjør for kvaliteten på tjenestene. Innenfor Pleie og omsorg vises det i rapporten til at fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet for rangering. Andelen ansatte med fagutdanning innenfor pleie og omsorg er lav. Sett i lys av kommunebarometret har Vadsø kommune et stort behov for å øke rekrutteringen av fagpersoner- spesielt allmennlærere, barnehagelærere, sykepleiere og helsefagarbeidere. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø I skoleåret 2012/2012 var det om lag 24 % ufaglærte lærere i grunnskolen. Mange av disse hadde høgskole- eller universitetsutdanning, men manglet pedagogikk for å få godkjent utdanning som lærer. I skoleåret 2013/2014 er situasjonen bedre, men i følge tilstandsrapporten vil en fortsatt satsning på rekruttering og stipendmidler være med å få andelen ufaglærte ned. I tillegg til den andelen som er ufaglærte, har vi 24 lærere over 60 år. Om få år vil Vadsø kommune ha et stort behov for nye lærere. I tilstandsrapporten for grunnskolen i Vadsø kommer det frem at 44 % av elevene i 5. trinn presterer på nivå 1 i regning. 43,3 % av elevene 5 trinn presterer på nivå 1 i engelsk. 1 Kompetanseplan årlig handlingsplan 2014 og rekrutteringsplan 2014 Arbeidet med strategisk kompetanseheving og rekruttering gjennom kompetanseplanen startet i 2011, og rådmannen har gjennom dette arbeidet nå begynt å se resultater av dette 1 Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 10 av 64

11 Sak 94/13 arbeidet. Stipendordningen har blant annet ført til rekruttering av leger til kommunen, og Vadsø kommune har en legedekning som er godt over middels. I 2013 ble tre barnehagelærere rekruttert gjennom stipendordningen og ansatt som pedagogiske ledere i barnehagene. To sykepleiere var våren 2013 ferdig med studier, og har fått jobb ved Ambulerende enhet på bakgrunn av stipendtildeling. De første to lærerne vi vil rekruttere gjennom ordningen vil etter planen ansettes i Gjennom arbeidet med kompetanseplanens handlingsplan for 2014 har det fra enhetene fremkommet behov for midler knyttet til kurs for assistenter og fagarbeidere både innenfor KUO og HRO. Kartleggingen viste også økt behov for etter- og videreutdanning. Spesielt for pedagogisk personell i barnehage og skole, samt videreutdanning av sykepleiere. Rådmannen vil med dette legge frem for bystyret 1) Kompetanseplanens handlingsplan for 2012, og 2) søknad om økt finansiering for etter- og videreutdanning av pedagogisk personell i skole og barnehage, samt videreutdanning av sykepleiere. Vurdering: Gjennom kommunebarometret og statusrapporten for grunnskolen i Vadsø kommune viser fortsatt et behov for å heve kompetansen og øke omstillingsevnen hos egne medarbeidere. En arbeidsmarkedsundersøkelse gjort av BI viser at etterutdanning øker jobbtilfredsheten. Som mange andre offentlige virksomheter står også Vadsø kommune i stadig endring og utvikling, og behov for omstilling. Sannsynligheten for å nå målene øker dersom vi har det kompetansegrunnlaget vi trenger til enhver tid. Betalt (helt eller delvis) utdanning antas å være et av de beste frynsegodene i arbeidslivet, og er et godt verktøy for å rekruttere, motivere og å beholde medarbeidere med rett kompetanse. Kompetanseplanens handlingsdel er basert på en administrativ vurdering av hvordan kommunens årlige stipendmidler bør benyttes i I 2011 har Vadsø kommune stilt til disposisjon stipendmidler på totalt kr Av disse var kr knyttet til spesifikke rekrutteringsstrategier rettet mot studenter som tar allmennlærer- og førskolelærerutdanning, samt lærlinger innenfor helsefagarbeid rekrutteringsplan De øvrige kr har vært gjenstand for målrettet tildeling i forhold til grunn-, etterog videreutdanninger innen ulike utdanningsretninger. Alle stipendmottakere vil etter endt utdanning ha bindingstid til Vadsø kommune. Kommunen har p.t 25 studenter under utdanning og som gjennom stipendordningen har bundet seg til arbeid i Vadsø kommune. Disse tar i hovedsak sin utdanning innen sykepleie, medisin, lærer, førskolelærer og vernepleie. Det foreliggende utkastet til Handlingsplan 2014 er utarbeidet av personalavdelingen, og har vært sendt på høring til arbeidstakerorganisasjonene. I utarbeidelsen av utkast til Handlingsplan 2014 er behovskartlegging lagt til grunn for prioriteringene. Behovskartleggingen har vært gjennomført på enhetene og det er foretatt vurderinger gjort ved rådmannens personalenhet. I 2014 prioriterer rådmannen ansatte/studenter som tar grunnutdanning innen fagområdene allmennlærer, førskolelærer og sykepleie. I tillegg vil det om noen år være behov for å rekruttere bioingeniører til Vadsø kommune. Dette er en Side 11 av 64

12 yrkesgruppe vi av erfaring vet at der særdeles vanskelig å rekruttere til. Det er det satt av et stipend a kr ,- til studenter eller ansatte som ønsker å studere til bioingeniør. Videreutdanning innenfor ledelse prioritert, og da er det styrere og pedagogiske ledere i barnehagene som prioriteres. Av øvrig videreutdanning er spesialsykepleie og undervisningsfag som mattematikk og engels prioritert. Sak 94/13 Rådmannen v/personalavdelingen har registrert behov for å heve kompetansen for veiledere med ansvar for lærlinger, og det er i 2014 satt av kr ,- til veilederopplæring. Vadsø Familiesenter har meldt behov for videreutdanning i synspedagogikk, da det på sikt vil være behov for denne kompetansen i kommunen. Dette er et fag det er vanskelig å rekruttere til, og den billigste løsningen er å utdanne synspedagoger selv. Rådmannen finner ikke rom i budsjettet for Handlingsplanen 2014 til å sette av midler til stipend, men utdanningen vurderes som viktig og det skal innvilges permisjon med lønn til de ansatte ved Vadsø familiesenter som ønsker videreutdanningen. Permisjon med lønn er øremerket ansatte ved Vadsø Familiesenter og medfører bindingstid til kommunen. Det er et økende behov for kompetanseheving av ufaglærte og assistenter innenfor ulike yrkesgrupper i kommunen. Det gjelder hovedsakelig i HRO (sykepleiere), barnehager og SFO, men også andre enheter har meldt om behovet. Vadsø kommune og OPUS søkte om VOX-midler i 2012, og fikk innvilget midler til to BKA 2 kurs. Det foreslås i Handlingsplanen 2014 at medarbeidere som ønsker å delta på BKA kurs skal få permisjon med lønn for å delta på et slikt kurs. På bakgrunn av Kommunebarometret 2013, tilstandsrapporten for grunnskolen i Vadsø samt kartlegging av kompetansebehovet er det behov for å øke bevilgningen til etter- og videreutdanning med kr ,- pr år. Jens R. Betsi Rådmann 2 BKA står for basiskompetanse i arbeidslivet Side 12 av 64

13 LOKAL LØNNSPOLITIKK Saksbehandler: Bente Kjæreng-Amundsen Arkivkode: 400 Arkivsaksnr.: 13/2090 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/13 Administrasjonsutvalget /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Lokal lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune Vedlegg: Utkast til lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune Bakgrunn: Vadsø bystyre vedtok i møte Vadsø kommunes lønnspolitikk. Lønnspolitikken har ikke vært revidert siden Rådmannen vil med dette legge frem for kommunestyret Lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune Vurdering: Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft er i dag stor, og Vadsø kommune som arbeidsgiver konkurrerer med en rekke offentlige og private aktører både innenfor kommunegrensen og i forhold til nabokommuner. Spesielt innenfor barnehage, skole og pleie- og omsorg er behovet stort, og særlig er konkurransen stor innenfor yrkesgrupper som lærere, barnehagelærere, sykepleiere og helsefagarbeidere. På bakgrunn av dette ser rådmannen et behov for å gjennomgå den lokale lønnspolitikken som et virkemiddel i arbeidet med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Lønnspolitikken må sees i sammenheng med kommunens Kompetanseplan Årlig handlingsplan, Side 13 av 64

14 Arbeidsgiverstrategi, personalpolitikk, Rekrutteringsplan og Strategi for rekruttering av lærere. Lønnspolitikken er basert på en administrativ vurdering av hvordan lønn målrettet kan benyttes som virkemiddel for å Rekruttere, motivere og beholde Stimulere til økt effektivitet og produktivitet Stimulere til kompetanseheving og kompetanseutvikling, herunder forbedre kvaliteten på tjenestene og tjenestetilbudet. Lønn er ikke bare en kompensasjon for arbeid, men også et lederverktøy som Vadsø kommune som arbeidsgiver kan benytte i arbeidet med å rekruttere, motivere, effektivisere og beholde arbeidskraft. Sak 95/13 Likhetskulturen står sterkt i kommunal sektor, og på mange områder blandes likhet og rettferdighet sammen. Gjennom lønnspolitikken ønsker rådmannen å sikre en så rettferdig lønnsdannelse som mulig. Individuell lønnsdannelse er i mange tilfeller både nødvendig og nyttig, og alle ansatte i Vadsø kommune skal ha mulighet til å påvirke sin lønn gjennom innsats, kompetanse, resultater og ansvar. Ansatte skal gis mulighet til å gjøre både faglig og yrkesmessig karriere. Det foreliggende utkastet til Lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune er utarbeidet av personalavdelingen. Arbeidet startet med et møte hvor samtlige fagforeninger var invitert til å delta og gi sine innspill til prioriteringer i forbindelse med arbeidet. Det har vært gjennomført et lignende møte med enhetslederne på ledermøte. Til grunn for utkastet ligger forskning på lønn som virkemiddel og motivasjonsfaktor, og i utarbeidelsen av utkastet ligger i hovedsak enhetsledernes og arbeidstakerorganisasjonenes innspill, så vel som rådmannens prioriteringer. Utkastet har vært på høring hos enhetsledere og hovedtillitsvalgte. Uttalelser fra arbeidstakerorganisasjonene og rådmannens kommentarer er vedlagt. Jens R. Betsi Rådmann Side 14 av 64

15 KJØP AV LANDBRUKSFAGLIGE TJENESTER FRA TANA KOMMUNE Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/1965 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 67/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommune vedtar å inngå avtale om kjøp av landbruksfaglige tjenester med Tana kommune. Det endelige avtaleutkastet godkjennes av formannskapet. Stillingen som jordbrukssjef avvikles fra Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske sakers behandling den sak 67/13: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske sakers vedtak den sak 67/13: Kommune vedtar å inngå avtale om kjøp av landbruksfaglige tjenester med Tana kommune. Det endelige avtaleutkastet godkjennes av formannskapet. Stillingen som jordbrukssjef avvikles fra Vedlegg: Forslag til avtale mellom Vadsø kommune og Tana kommune Bakgrunn: Rådmannen har i forslag til årsbudsjett/ økonomiplan i budsjettiltak 31 foreslått at stillingen som jordbrukssjef avvikles fra da nåværende jordbrukssjef fratrer sin stilling. Rådmannen foreslår at man i stedet for å tilsette ny jordbrukssjef, kjøper landbruksfaglige tjenester fra Tana kommune. Side 15 av 64

16 Sak 96/13 Tana kommune har i brev av gitt tilbud for utførelse følgende landbruksfaglige tjenester til Vadsø kommune for kr ,-: Søknad om produksjonstilskudd Søknad om avløsertilskudd ved sykdom, ferie og fritid Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket Søknad om tilskudd fra regionalt miljøprogram Søknad om tilskudd til nydyrking Søknad om tilskudd til grøfting Søknad om avlingsskade Søknad om tilskudd til tidligpensjon Søknad om tilskudd til kompetansetiltak Søknad om tilskudd til praktikant Søknad omtilskudd og lån fra BU- fondet/ innovasjon Norge Formidling til hjelp av økonomisk, teknisk og biologisk driftsplanlegging. Saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven inngår ikke i tilbudet fra Tana kommune. Tana kommune leverer i dag samme tjenester til kommunene Vardø, Nesseby og Berlevåg. Rådmannens forslag ble i brev av oversendte følgende organisasjoner for høring: Nordre Varanger bondelag Vestre Jakobselv beitelag Vadsø beitelag Ved høringsfristens utløp den hadde Nordre Varanger bondelag og Vadsø beitelag avgitt en felles uttalelse til forslaget: Side 16 av 64

17 Sak 96/13.. Nordre Varanger Bondelag Vadsø Beitelag V/Bjørn Tore Søfting V/Irene Gallavara 9800 Vadsø Vadsø kommune Plan-og forvaltning Postboks Vadsø KJØP AV LANDBRUKSFAGLIGE TJENESTER FRA TANA KOMMUNE Rådmannen tilrår avvikling av stillingen som jordbrukssjef og legger opp til et redusert tjenestetilbud til bøndene i kommunen. Rådmannen bør informere beslutningstakerne om størrelsen av jordbruket i kommunen, hvor mange bruk, antall husdyr, hvor mange sysselsatte, hvor store arealer av dyrket jord og hvor store beitearealer. Bøndene i Vadsø er enige om at Vadsø kommune har gitt bøndene et godt tilbud gjennom å ha en egen jordbrukssjef, dette har vært regnet som en solid arena der jordbrukssjefen har fungert som en koordinator mellom bøndene og kommunal ledelse/politikere. Vi er ikke overbevist om at denne gode dialogen med kommunens ledelse kan ivaretas like godt gjennom kjøp av landbruksfaglige tjenester i en annen kommune. Jordbrukssjefen har jordbruksfaglig ansvar i en kommune, og jobber med å gi råd og veiledning i spørsmål knyttet til jordbruk. En jordbrukssjef er ansatt i en kommune for å gi råd og veiledning i spørsmål knyttet til jordbruk. Jordbrukssjefen har det jordbruksfaglige ansvaret i kommunen, og vil også ha en rekke administrative arbeidsoppgaver. Vanlige arbeidsoppgaver for jordbrukssjefen: administrere konsesjoner for landbrukseiendommer og bo- og driveplikt sørge for at jordlov, konsesjonslov og andre relaterte lover følges administrere løyver til omdisponering av landbruksareal behandle saker knyttet til beitebruk, gjødselsplaner og sprøyteplaner behandle søknader om motorferdsel i utmark planlegge å gjennomføre tiltak i kulturlandskapet Arbeidsoppgavene kan være svært ulike fra kommune til kommune. Kommunene i Norge har forskjellige forutsetninger for jordbruk, og både arbeidsoppgaver og arbeidsansvar kan derfor variere mye. Side 17 av 64

18 Sak 96/13 Jordbrukssjefen vil også samarbeide med tett med annet fagpersonell. Dette kan eksempelvis være rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving, og representanter fra andre kommuner, samt fylkesmannen. Jordbruket i Vadsø er i stadig utvikling, jordbruket bør anses som en evighetsmaskin, den vil stadig møte nye politiske utfordringer og vil ofte endre seg i sin form. Gårdsbrukene i Vadsø er i gjennomsnitt i stor størrelse, stort mangfold, de har høy faglig kompetanse og er helt i tet når det gjelder innovering, Vadsø er også en utmerket plass til å kombinere jordbruk med andre næringer. Jordbruket i Vadsø står for betydelige ringvirkninger og er særlig viktig for arbeidsplasser på bygdene. Ved å opprettholde stillingen som jordbrukssjef vil kommunen sende et tydelig signal om at jordbruket anses som viktig for Vadsø kommune, samt bidra til lokal kommunal innflytelse på jordbrukets utvikling i kommunen. Mange av brukene står for betydelig lokal produksjon og sysselsetter flere personer på gårdene, disse er i sterk utvikling både i mangfold og volum og det virker som det er en stor interesse i Vadsø kommune for å overta ledige gårdsbruk. I disse prosessene er det svært viktig for brukerne å ha god kontakt med kommunens landbrukssjef og en kan vanskelig se at ikke disse utviklings prosesser skulle kunne utfordre til krevende oppgaver for lokal landbrukssjef. En er klar over at Vadsø kommune har behov for en del innsparinger men det bør vurderes om dette er en investering for opprettholdelse og videreføring av lokale arbeidsplasser. Dersom det er slik at arbeidsmengden er for liten for full stilling foreslås det å kombinere denne stillingen innenfor kommunal ledelse eller saksbehandling. Det regnes som svært viktig for lokal utvikling innenfor landbruket at Vadsø kommune beholder denne arenaen åpen, vi kan vanskelig se at den vil få et fullgodt kjøpstilbud fra en annen kommune som kan erstatte det å ha en egen person med dette som fagfelt. Med hilsen Nordre Varanger Bondelag Bjørn Tore Søfting Vadsø Beitelag Irene Gallavara. Vurdering: Bakgrunnen for rådmannens forslag til avvikling av stillingen som jordbrukssjef er nedgangen i antall bruk i Vadsø kommune, jfr. nedenstående tabell: Antall bruk I følge jordbrukssjefen har ytterligere 2 mindre bruk varslet avvikling i 2014/15. Det foreligger ingen signaler om oppstart av nye bruk. Side 18 av 64

19 Sak 96/13 Jordbrukssjefen benytter i dag ca % av stillingen til landbruksfaglige oppgaver, jfr. opplistingen på side 1. Resterende del av stillingen benyttes som saksbehandler innenfor plan- og forvaltningsenheten. Etter rådmannens vurdering vil det være vanskelig å opprettholde landbruksfaglig kompetanse i kommunen ved tilsetting av en jordbrukssjef i redusert stilling. Utviklingen av landbruket i Finnmark viser en nedgang i alle kommuner og som følge av dette, anser rådmannen det viktig at kompetanse finnes i regionen, ikke nødvendigvis i den enkelte kommune. Tana kommune er i dag den største landbrukskommunen i Øst- Finnmark og yter landbruksfaglige tjenester til kommunene Vardø, Nesseby og Berlevåg. Det synes derfor naturlig at Vadsø kommune inngår avtale med Tana kommune for å opprettholde god kvalitet på de landbruksfaglige tjenestene i regionen. Rådmannen har forståelse for de synspunkter som Nordre Varanger bondelag og Vadsø beitelag fremfører i sin høringsuttalelse. Ved kjøp av tjenester fra Tana kommune vil nærheten til landbruksfaglig rådgivning forsvinne i og med at gårdbrukerne må henvende til Tana i stedet for Vadsø. Lokal tilknytning og kunnskap er viktig, men redusert stillingsstørrelse vil også medføre redusert tjenestetilbud for bøndene. Rådmannen kan ikke se at foreligger andre alternativer enn kjøp av tjenester fra Tana kommune da det er urealistisk å anta at Vadsø kommune kan tilby faglig og gode tjenester til bøndene i kommunen med en jordbrukssjefs stilling på 25 %. Jens R. Betsi Rådmann Side 19 av 64

20 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSGEBYR 2014 Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: 231 M5 Arkivsaksnr.: 13/2105 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 69/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret vedtar følgende renovasjonsgebyrer for 2014: Kom m. Abon n. Mengd e- Årsgeb yr påsla g gebyr gebyr liter liter liter liter liter liter Rabatt deling dunk -100 Gebyrene er eks. mva Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske sakers behandling den sak 69/13: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske sakers vedtak den sak 69/13: Kommunestyret vedtar følgende renovasjonsgebyrer for 2014: Kom m. Abon n. Mengd e- Årsgeb yr påsla gebyr gebyr 2014 Side 20 av 64

21 Sak 97/13 g 120 liter liter liter liter liter liter Rabatt deling dunk -100 Gebyrene er eks. mva Bakgrunn: Kommunestyret fastsatte i møte den , sak 91/12, følgende renovasjonsgebyrer for innsamling av husholdningsavfall i Vadsø kommune: 1. Kommunestyret vedtar følgende renovasjonsgebyrer for 2013: Kom m. Abon n. Mengd e- Årsgeb yr påsla g gebyr gebyr liter liter liter liter liter liter Rabatt deling dunk -100 Gebyrene er eks. mva Vurdering: Etter forurensningsloven 30 er kommunen forpliktet til å sørge for innsamling av alt husholdningsavfall. Kommunens innbyggere er på sin side forpliktet til å betale gebyr for denne tjenesten, jfr. forurensningsloven 34. Videre er kommunen forpliktet til å ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall, jfr. forurensningsloven 29. Side 21 av 64

22 Det rettslige utgangspunktet for all forvaltningsvirksomhet er at ingen kan pålegges en byrde uten at dette har hjemmel i eller i medhold av lov (legalitetsprinsippet). Når kommunene er gitt forvaltningsmyndighet må denne dessuten utøves i tråd med vanlige forvaltningsrettslige prinsipper, slik disse kommer til uttrykk i forvaltningsloven. For husholdningsavfall skal avfallsgebyrene følge selvkostprinsippet. Dette innebærer at gebyrene skal inneholde alle kostnader forbundet med håndteringen av husholdningsavfall, og at kommunene ikke kan kreve mer inn fra husholdningene enn dens samlede kostnader forbundet med innsamling og behandling av husholdningsavfall. Dette følge av forurensningsloven 34. Innenfor disse rammer kan kommunene differensiere avfallsgebyrene der dette bidrar til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Hjemmel og prinsippene for avfallsgebyr er gitt i forurensningsloven 34: 34. (avfallsgebyr) Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader. Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. Avfallshåndtering etter 35 omfattes ikke av denne bestemmelsen. Sak 97/13 Gebyr skal betales av den som eier en eiendom som omfattes av ordning for innsamling av avfall eller tømming av slamavskiller, privet m.v. etter loven her. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren svare gebyret om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. Kommunens forpliktelser for husholdningsavfall er begrenset av selvkostprinsippet, dvs. at kommunene ikke kan subsidiere avfallsbehandlingen og heller ikke tjene penger på den. Kommunestyret behandlet i møte den , sak 25/11, en sak om kommunalt avfallsgebyr- selvkost. I saksfremlegget ble selvkostprinsippet og det kommunale påslaget grundig drøftet. Kommunestyret vedtok følgende i sak 25/11: Det opprettes et selvkostfond fra og med 2011 og som avregnes i løpet av en 3-5 års periode. Nåværende gebyrregulativ Side 22 av 64

23 Som det fremkommer ovenfor, består renovasjonsgebyret i Vadsø kommune av følgende elementer: Kommunalt påslag Abonnementsgebyr Mengdegebyr Kommunalt påslag Det kommunale påslaget gir uttrykk for kommunens administrative kostnader knyttet til renovasjonsordningen. For 2014 er det kommunale påslaget beregnet som følger: Sak 97/13 Budsjett 2014: RENOVASJON Artsgrupper Inntek ter Tjenestetekst Lønn og sos utg Regnskapstjenes ter IKT tjenester Renhold og 170 vedlikehold 000 teknisk adm Kjøp av varer og tje som inngår i kommunal tj prod Kjøp av tjenest er Overføringer Sum nettoko stn pr tjeneste Andel for belastning kjerneproduk t SUM andel kostnad ,50 % % % % Det kommunale påslaget (indirekte driftkostnader) utgjør kr ( ,- : 2696)= kr pr. abonnent pr. år. Abonnementsgebyr Dette gebyret skal dekke alle felles kostnader knyttet til innsamling av husholdningsavfallet. Da anbudet fra Norsk Gjenvinning AS er basert på pris pr tonn innsamlet husholdningsavfall i Vadsø, uten nærmere spesifikasjon av innsamlings- og behandlingskostnader, må disse kostnadene stipuleres. Rådmannen vil anta at innsamlingskostnadene utgjør ca 62 % av direkte kostnadene, dvs. det som betales til Norsk Gjenvinning AS. Abonnementsgebyret blir da som følger: Kr. ( ,- x 62%) : 2696= kr ,- pr. abonnent pr. år. Mengdegebyr Side 23 av 64

24 Mengdegebyret skal dekke alle behandlingskostnader knyttet til det innsamlede avfallet. Mengdegebyret for den enkelte abonnent varierer etter dunkstørrelsen og hvorvidt flere abonnenter deler dunk. Selvkostberegning Selvkostberegningen bestemmer hvor mye kommunen kan ta inn i gebyrer for renovasjonstjenesten. Inntektene skal normalt ikke være større enn utgiftene, men årlige variasjoner i kostnader/ inntekter medfører at det ikke kan utarbeides en helt nøyaktig selvkostberegning før den årlige regnskapsavleggelsen i februar. Dette medfører at et eventuelt over- eller underskudd må dekkes over et selvkostfond som skal fange opp de årlige variasjonene. Det er fra sentralt hold varslet innskjerping av de ulike selvkostberegningene for kommunale tjenester da myndighetene vil sikre at publikum betaler riktig pris for den aktuelle tjenesten. Selvkostberegningen for gebyrfastsettingen for renovasjon i Vadsø kommune har tatt hensyn til dette ved at det nå foreligger sikre data for mottatt total mengde avfall der det er et klart skille mellom husholdnings- og næringsavfall. Sak 97/13 Selvkostberegningen for 2014 er basert på følgende kriterier: Inntekter Omfatter gebyrinntekter som husholdningene betaler i renovasjonsgebyr samt inntekter fra husholdningenes leveranser av avfall til miljøstasjonen Direkte kostnader Dette er kostnader som påløper for innsamling og behandling av alt husholdningsavfall, herunder husholdningsavfall som leveres til miljøstasjonen. Kostnader knyttet til innsamling og behandling av næringsavfall inngår ikke i disse kostnadene. Direktekostnader knyttet til innsamling og behandling av husholdningsavfall vil variere årlig etter antall tonn avfall som husholdningene produserer. For 2014 er mengden husholdningsavfall regulert ned som følge av mer korrekte og sikre tall etter et helt driftsår med kontraktøren Norsk Gjenvinning AS. Av- nedskrivningskostnad direkte tjenester (kapitalkostnader) Dette er årets avskrivinger av investeringskostnader knyttet til husholdningsavfall. Kostnader for bygging av miljøstasjon m/ tilhørende servicebygning er lagt inn med kr ,- med en avskrivningstid på 30 år. Videre er innkjøp av nye avfallsbeholder, herunder containere for returpunkter, lagt inn. Investeringskostnader for omlastingsstasjonen inngår ikke i selvkostberegningen da omlasting av avfall er kostnader som kontraktøren selv skal dekke ihht kontrakten. Norsk Gjenvinning AS betaler en årlig husleie til Vadsø kommune på kr ,- for omlastingsstasjonen. Alternativ kostnad (kalkulatorisk rentekostnad) Kalkulatorisk rentekostnad beregnes ut i fra investeringskostnader/ restverdi/ avskrivninger og er et uttrykk for finansieringskostnader. Indirekte driftskostnader Jfr. tabell og redegjørelse ovenfor. Side 24 av 64

25 Sak 97/13 SELVKOSTKALKYLE Driftsinntekter: RENOVASJO N Gebyrinntekter Øvrige salgsinntekter (artsgruppe 6)-Miljøstasjon Overføring med krav til motytelse (artsgruppe 7) 0 Overføring uten krav til motytelse (artsgr 8) 0 Sum driftsinntekter Andre inntekter og kostnader- husleie omlastingsstasjon Budsjettert avsetning til/bruk av selvkostfond Sum inntekter m.v Driftskostnader: Direkte kostnader Av- nedskrivningskostnad direkte tjenester Alternativkostnad (kalkulatorisk rentekostnad) Indirekte driftskostnader (netto) Kapitalkostnader- fradrag næringsavfall Miljøstasjon % Sum driftskostnader SELVKOSTRESULTAT Kostnadsdekning i % 101 % Inndekking av tidliger års underskudd (-) Disponering av resultat - avsetning til fond/bruk av fond Sum disponert Årsgebyr Selvkostbergningen viser at det ikke er grunnlag for å endre gebyrene for 2014 i forhold til gjeldende gebyrregulativ for Dette innebærer at årsgebyrene for 2014 for den enkelte abonnent og dunkstørrelse ikke vil bli endret, men variablene i selvkostberegningen gjør at både det kommunale påslaget og abonnementsgebyret må endres der det kommunale påslaget økes med kr. 16,- mens abonnementsgebyret reduseres tilsvarende. Dette gir da følgende årsgebyrer for 2014: Side 25 av 64

26 Sak 97/13 Komm. Abonn Mengd Årsgebyr Årsgebyr. e- Antall påslag Inntekt gebyr Inntekt gebyr Inntekt liter liter liter liter liter liter Deling av dunk Rabatt deling av dunk Sum Jens R. Betsi Rådmann Side 26 av 64

27 VARANGERHUSET - EN FREMTIDSRETTET GENERASJONSHAGE Saksbehandler: Fiona Thorvaldsen Arkivkode: U01 Arkivsaksnr.: 13/1434 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/13 Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg /13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø kommune kan ikke på nåværende tidspunkt gi sin tilslutning til at det bygges en ny ikke-kommunal barnehage i Vadsø. I forbindelse med en evt. vurdering av fremtidig barnehagestruktur, vil konseptet Varangerhuset generasjonshage kunne være interessant. Vadsø kommune stiller seg positive til deltakelse i et eksternt finansiert forprosjekt knyttet til konseptet Varangerhuset generasjonshage. Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs behandling den sak 8/13: Hovedutvalget la frem følgende tilleggsforslag i pkt 2: 2. Vadsø kommune stiller seg positive til deltakelse i et eksternt finansiert forprosjekt knyttet til konseptet Varangerhuset generasjonshage, men kan ikke bidra med prosjektmidler utover ansattes deltakelse i prosjektgruppen. Votering: Administrasjonens forslag til vedtak, med vedtatt tillegg, ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs vedtak den sak 8/13: 1. Vadsø kommune kan ikke på nåværende tidspunkt gi sin tilslutning til at det bygges en ny ikke-kommunal barnehage i Vadsø. I forbindelse med en evt. vurdering av fremtidig barnehagestruktur, vil konseptet Varangerhuset generasjonshage kunne være interessant. 2. Vadsø kommune stiller seg positive til deltakelse i et eksternt finansiert forprosjekt knyttet til konseptet Varangerhuset generasjonshage, men kan ikke bidra med prosjektmidler utover ansattes deltakelse i prosjektgruppen. Side 27 av 64

28 Sak 98/13 Vedlegg: Brev av og idekonsept for Varangerhuset Bakgrunn: Trivselslaben AS ved Lise Aanesen presenterte sine ideer om Varangerhuset i møter i hovedutvalgene for KUO og HRO våren Hun sendte et brev til kommunen datert og vedla idekonseptet for Varangerhuset generasjonshage, hvor hun ba kommunen ta stilling til følgende to saker: 1. At kommunen gir sin tilslutning til at det bygges en ny ikke-kommunal barnehage i Vadsø. Dette innebærer at det inngås en avtale om drifts- og kapitaltilskudd etter forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. 2. Å invitere Vadsø kommune med i et samarbeidsprosjekt med tanke på etablering av dag aktiviteter for eldre hjemmeboende personer med demens innenfor ideen om generasjonshagen. Prosjektet tenkes delvis finansiert gjennom eksterne midler. Det ble gitt tilbakemelding til Lise Aanesen via mail om at kommunen tok sikte på å behandle hennes brev i hovedutvalg for KUO og HRO i løpet av høsten I mail av utdyper hun sitt brev av mht status i forhold til eksterne aktører, og skriver følgende: Kanskje Vadsø kommune i første omgang kan åpne for et forprosjekt der vi kan se på muligheter på hvordan en slik generasjonshage og et samarbeid mellom en sosial entreprenør som Trivselslaben og kommunen kan bidra til utvikling innen kommunal tjenesteproduksjon? Et forprosjekt vil kreve noe midler, men jeg vil her bidra med prosjekutforming og søknad om ekstern finnansiering til et prosjektet, så kommunens bidrag vil i all hovedsakt være egeninnsatts gjennom tid til å delta i en ev. prosjektgruppe. Håper da også i et slikt forprosjekt å få ekstern finansiering til studietur dersom det finnes noe lignende i norge eller norden. Vet at de i Danmark har jobbet mye med utvikling innen eldreomsorgen, så det kan være interessant å dra å se. Hovedtanken min rundt Varangerhuset generasjonshage er at jeg ønsker å bygge helt nytt, slik at det blir best mulig tilpasset formålet, men jeg vil også gi tilbakemelding på at dersom kommunen har bygg/lokaler som de mener kunne vært brukt til et slik formål så er jeg interessert i å drøfte et eventuelt kjøp eller leie. Vurdering: Dagens situasjon mht barnehager er at det er full dekning, og sågar også mulig at det må nedlegges avdelinger. Rådmannen ser det ikke som aktuelt på nåværende tidspunkt å nedlegge en kommunal barnehage for å bygge opp et tilsvarende privat tilbud. I økonomiplanen pekes det på at noen av barnehagene er gamle og trenger mye Side 28 av 64

29 Sak 98/13 vedlikehold. Det er derfor nødvendig å se på den framtidige barnehagestrukturen i Vadsø. I den forbindelse vil det kunne være interessant å vurdere innspillet fra Lise Aanesen. Dagsentertilbud til demente blir lovpålagt fom Vadsø kommune har allerede etablert et dagsentertilbud, som har åpent 5 dager i uken og har kapasitet til mellom 6 og 9 stykker. I forbindelse med mulighetsstudiet HRO som legges fram til politisk behandling i HRO/FSK/KST i november/desember, er det skissert et dagsenter i tilknytning til helsesenteret (dagens kantine med mer). Rådmannen har anbefalt å igangsette et forprosjekt knyttet til utbygging av 24 heldøgns-/avlastningsplasser og dagsenter for demente. Rådmannen synes initiativet fra Lise Aanesen er spennende, men poengterer at kommunen ikke kan forplikte seg mht drift eller prosjektfinansiering når det gjelder konseptet Varangerhuset generasjonshage. Vadsø kommunen kan heller ikke på nåværende tidspunkt forplikte seg til at det bygges en ny ikke-kommunal barnehage i Vadsø. Rådmannen stiller seg positiv til en deltakelse i et forprosjekt som i sin helhet er eksternt finansiert, og vil kunne delta med ansatte fra HRO og KUO området i en prosjektgruppe. Jens R. Betsi Rådmann Side 29 av 64

30 MULIGHETSSTUDIET - PLAN FOR HELSE, REHABILITERING OG OMSORG Saksbehandler: Fiona Thorvaldsen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/2088 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/13 Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Forprosjekt for gjennomføring av bygging av 24 heldøgns-/avlastningplasser og dagsenter for demente herunder også vurdering av alternativ utnyttelse av frigjorte arealer utsettes. 2. Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av utbygging av botilbud for utviklingshemmede 16 nye boliger og 5 avlastningsboliger for barn. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,4 mill innarbeides i investeringsbudsjett Videre utredning mht botilbud med mer for området rus/psykiatri (bl.a. utbygging av Fossesvingen) utsettes inntil videre. Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs behandling den sak 7/13: Hovedutvalget la frem følgende endringsforslag: 1. Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av bygging av 24 heldøgns-/avlastningplasser og dagsenter for demente herunder også vurdering av alternativ utnyttelse av frigjorte arealer. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,5 mill innarbeides i investeringsbudsjett Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av utbygging av botilbud for utviklingshemmede 16 nye boliger og 5 avlastningsboliger for barn. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,4 mill innarbeides i investeringsbudsjett Videre utredning mht botilbud med mer for området rus/psykiatri (bl.a. utbygging av Fossesvingen) utsettes inntil videre. Votering: Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Side 30 av 64

31 Sak 99/13 Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs vedtak den sak 7/13: 1. Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av bygging av 24 heldøgns-/avlastningplasser og dagsenter for demente herunder også vurdering av alternativ utnyttelse av frigjorte arealer. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,5 mill innarbeides i investeringsbudsjett Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av utbygging av botilbud for utviklingshemmede 16 nye boliger og 5 avlastningsboliger for barn. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,4 mill innarbeides i investeringsbudsjett Videre utredning mht botilbud med mer for området rus/psykiatri (bl.a. utbygging av Fossesvingen) utsettes inntil videre. Vedlegg: Mulighetsstudie november ettersendes HRO planens handlingsplan alle tiltak Bakgrunn: Vadsø kommune har utarbeidet en plan for helse, rehabilitering og omsorg for perioden med en handlingsplan frem mot HRO planen inneholder et omfattende spekter av tiltak over mange områder, og kommunestyret vedtok i 2011 planen med en 10 punkts liste for de høyest prioriterte tiltakene. Rådmannen igangsatte et arbeid med utarbeidelse av en mulighetsstudie basert på HRO planen, og spesielt punktene 4, 5 og 6 i handlingsplanen (10 punktslisten) se rapporten. Disse omfatter bygging av heldøgnsplasser, avlastningsplasser og dagsenter for demente (pkt. 4), utbygging av botilbud for utviklingshemmede (pkt. 5) og utbygging av Fossesvingen tilrettelagt for ressurskrevende brukere (pkt. 6). Konkurranse på planleggingstjenester ble gjennomført våren 2012, og rammekontrakt ble inngått med Rambøll AS avd. Varanger. Det ble gjort avrop på rammekontrakten for mulighetsstudiet med Borealis Arkitekter AS. Mulighetsstudiet skulle omhandle organisatoriske og bygningsmessige konsekvenser med utgangspunkt i vedtatt HRO plan, og skulle beskrive følgende: Kartlegging av eksisterende situasjon Organisering av drift alternativer Romprogram for bygningsmessige behov Skisser til løsninger alternativer Side 31 av 64

32 Årskostnader skulle beregnes for foreslåtte alternativer, og alternativ med lavest årskostnad vil være det gunstigste med mindre andre forhold skulle tilsi annet valg. Mulighetsstudiet har også vurdert det langsiktige behovet for utbygging av helsesenteret for å ivareta fremtidige arealbehov. Sak 99/13 Prosjektet har vært organisert med en kommunal koordineringsgruppe, en prosjektledelse og en prosjekteringsgruppe se rapporten for detaljer. Prosjektet startet med orienteringsmøter for alle ansatte i HRO, og opprettelse av 5 arbeidsgrupper med deltakelse fra ansatte, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter se rapporten for detaljer. Hovedutvalg for HRO har fått orienteringer om status og fremdrift underveis i prosessen. Prosjektledelsen, koordineringsgruppen og prosjekteringsgruppen har samarbeidet tett underveis, og har også avholdt 2 møter med Husbanken i Hammerfest med sikte på avklaringer mht finansiering. Arbeidsgruppene avsluttet sitt arbeid senhøstes 2013, og vedlagte rapport med skisser er presentert for alle arbeidsgrupper i møte 8.11 og distribuert til alle arbeidsgruppenes medlemmer i etterkant av informasjonsmøtet. Underveis i prosessen (sent våren 2013) har det kommet henvendelse fra Finnmark fylkeskommune om muligheten for å samlokalisere en ny tannklinikk i Vadsø med helsesenteret. Arealbehovet for tannklinikken er stipulert til ca 500 kvm, 10 behandlingsrom og tilhørende fasiliteter. Mulighetsstudiet presenterer en løsning for dette i del 4 alternativ c. Tallene mht fremtidig antall plasser på de ulike områder er nedjustert i forhold til HRO planen. Bakgrunnen for dette er erfaringene etter innføringen av samhandlingsreformen og dette er HRO utvalget orientert om i møte Mulighetsstudiet legges nå frem for politisk behandling for avklaring mht videre prosess og fremdrift. Vurdering: Rådmannen viser til vedtatt HRO plan og handlingsplanen til denne. I HRO planen beskrives utfordringene mht eksisterende bygg og fremtidige behov i forhold til den demografiske utviklingen. HRO planen peker på de utfordringer og løsninger vi har i dag mht samlokalisering av sykestueplasser (herunder avrusning), sykehjem og avlastningsplasser se også pkt 9 i 10 punktslisten (handlingsplan HRO). Eksisterende lokaler tilfredsstiller ikke lenger Husbankens normkrav mht areal og representerer til tider noen brukskonflikter som brukerne kan oppleve som ubehagelig/uverdig. Dagens løsninger gir heller ikke mulighet for tilfredsstillende skjerming av brukere når det er behov for dette. Side 32 av 64

33 Sak 99/13 Botilbudet til utviklingshemmede er i dag spredt og i relativt dårlig bygningsmessig stand. Samlokalisering av dette tilbudet vil gi fordeler mht drift, kompetanse og gode boforhold for brukerne. Det foreliggende mulighetsstudiet konkretiserer utbyggingsbehovene, og fremstiller også kostnadene ved de ulike alternativene. Det har vært avholdt 2 møter med Husbanken med sikte på nærmere avklaring vedrørende finansiering av utbygging av heldøgnsplasser og bofellesskap for utviklingshemmede. Husbanken har gitt positive signaler mht skissene i mulighetsstudiet, noe som gir et godt grunnlag for en endelig søknad om finansiering. Mulighetsstudie/skisseprosjekt følges gjerne opp av et forprosjekt hvor løsninger og kostnader fastsettes i mer detalj. Forprosjektet er gjerne grunnlaget for utarbeidelse av søknad om medfinansiering etc og dermed en senere investeringsbeslutning. Slik mulighetsstudiene er innrettet gir det grunnlag for ulike videre valg mht forprosjektering: 1. Forprosjektering av 24 nye langtidsplasser samt dagsenter for demente. Kostnadsanslag investering ca 92,0 inkl mva. Forprosjekt ca kr 1,5 mill 2. Forprosjektering av 16 nye boliger for psykisk utviklingshemmede samt 5 barneavlastningsplasser. Kostnadsanslag investering ca kr 90,0 mill inkl mva. Forprosjekt ca kr 1,4 mill 3. Forprosjektering av utbygging Fossesvingen for ressurskrevende brukere. Forprosjekt ca kr 0,3 mill. Rent helsefaglig er det rådmannens vurdering at behovet for 24 nye langtidsplasser (alt 1) bør prioriteres. Bakgrunnen for dette er de utfordringer man opplever mht arealer og sammenblandet bruk på dagens helsesenter. Rent finansielt vil dette kunne utløse investeringstilskudd på totalt ca kr 22,5 mill. Økonomisk er det rådmannens vurdering at nye boformer for psykisk utviklingshemmede (alt 2) er mest interessant. Bakgrunnen for dette er at nye boformer representerer en mulighet for en betydelig, årlig driftsbesparelse (ca 6 årsverk) i tilegg til den investeringsstøtten (ca kr 13,5 mill) som kan oppnås. Rådmannen har med bakgrunn i manglende opplysninger på tidspunktet ikke avsatt midler til forprosjektering av noen alternativer. Tiltak i-18 (ikke-prioritert investeringstiltak) i rådmannens budsjettforslag viser en forprosjekteringskostnad på ca kr 1,0 mill samlet sett. Mulighetsstudiet viser at denne forprosjekteringskostnaden må økes til kr 2,9 mill for alt 1 og alt 2. Dette må innarbeides i investeringsbudsjett 2014 dersom man ønsker forprosjektering igangsatt i Mulighetsstudiet skisserer også tiltak for utbygging av Fossesvingen tilrettelagt for ressurskrevende brukere (alt 3). Etter rådmannens oppfatning vil det være riktig å avvente utredningen om bl.a. organisering av tilbud innen rus og psykiatri. Mulighetsstudiet beskriver i del 4 hvordan frigjorte arealer i helsesenteret kan benyttes (etter utbygging av 24 heldøgns-/avlastningplasser). Det er her også skissert et alternativ for samlokalisering med en ny tannklinikk basert på innspill fra Finnmark Side 33 av 64

34 fylkeskommune. Dette vil utløse økte ombyggingskostnader men også leieinntekter som bør vurderes nærmere. Sak 99/13 Samlede, netto investeringer (etter investeringstilskudd) for alt 1 og 2 vil beløpe seg til ca kr 140 mill. Vadsø kommune har i tillegg et mulighetsstudie på nytt kulturkvartal på ca kr 360 mill. I tillegg bygges ny 1-7 skole til en samlet kostnad på ca kr 260 mill. Det er etter rådmannens syn åpenbart at Vadsø kommune ikke har grunnlag for å gjennomføre investeringer i denne størrelsesorden verken i 2014 eller i inneværende planperiode. Basert på en slik erkjennelse bør heller ikke forprosjektering bekostes med mindre det foreligger særlige forhold. Jens R. Betsi Rådmann Side 34 av 64

35 MULIGHETSSTUDIER KULTUR-KULTURKVARTAL Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 614 D10 Arkivsaksnr.: 13/429 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 20/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret i Vadsø finner ikke økonomisk grunnlag for oppføring av nytt kulturhus/kulturkvartal i inneværende økonomiplanperiode. Dette fører til følgende; 1. Ingen muligheter/skisser forfølges videre i form av forprosjekter. Konkurranse om forprosjektering av nytt kulturhus utlyst av Vadsø kommune avlyses pga manglende økonomisk inndekning 2. Administrasjonen får i oppdrag å legge fram sak om realisering av ny løsning for kino og ev ungdomsklubb basert på enten salg/tilbakeleie løsning for Vadsø samfunnhus eller som en første del av en utbygging av Sentrum skole Vedlegg: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte (sak 36/13) følgende: 1. Kommunestyret ber om at det utlyses konkurranse om ide-/skisseprosjekt av kulturhusløsninger i Vadsø samfunnshus og Sentrum skole. Konkurransen skal baseres på de identifiserte arealbehov og romprogram som er etablert. Skissen bør inneholde forslag til løsninger for fellesfunksjoner og energi, også i forhold til Vadsøhallen. Den bør også ha med en vurdering av arealer for andre kommunale enheter og det frivillige kulturlivet. Skisseprosjekt skal også inneholde pris på videre forprosjektering i tråd med gjeldende krav. Finansiering innordnes i budsjettregulering Side 35 av 64

36 Sak 100/13 2. Beslutning om kontrahering av forprosjektering i tråd med utlyst anbudskonkurranse utsettes til desember Deltakende aktører bes om å vedstå seg innleverte priser ut Administrasjonen fremmer ny sak om videre prosess for nytt kulturhus til kommunestyret i desember 2013 basert på de oppnådde avklaringer. Vurdering: Vadsø kommune lyste ut konkurranse om mulighetsstudie kulturhus Ved utløpet av fristen var det innkommet to tilbud fra hhv Norconsult AS og Borealis Arkitekter AS. Basert på konkurransegrunnlagets bestemmelser ble Borealis Arkitekter AS engasjert til å gjennomføre mulighetsstudien. Borealis Arkitekter AS la frem sin rapport om Vadsø kulturhus-kulturkvartalet Rapporten er vedlagt saken. Mulighetsskissen innebærer at funksjonene museum, kino, kulturskole/fritidsklubb, kultursal, frivilligsentral, pedagogisk senter og studiesenter samles i det bygget som i dag utgjør Sentrum skole og på det området hvor Vadsø samfunnshus i dag står. I tillegg vil nåværende funksjoner samlet i Vadsø familiesenter (PP-tjenesten, barnevern med mer) samt psykiatrisk enhet forbli i lokalene på Sentrum skole. Vadsøhallen er i tillegg lokalisert i umiddelbar nærhet og muliggjør sambruk. Sentrum skole representerer et areal på ca m2 og passer arealmessig godt overens med de programmerte arealer de ovennevnte funksjoner representerer. I tillegg foreslås enten kultursal m 300 plasser (alternativ 1) eller museum (alternativ 2) plasseres i nytt bygg der Vadsø samfunnshus står i dag. I dette ligger det en vurdering at dagens bygningsmasse som utgjør Vadsø samfunnshus er av en slik forfatning at det bør rives til fordel for oppføring av en ny konstruksjon. Alternativene er kostnadsmessig anslått til; 1. Kultursal plassert i nytt bygg kr 357,0 mill 2. Museum plassert i eget bygg kr 347,0 mill Begge alternativene innebærer full renovering av eksisterende bygningsmasse inkl de vestlige deler som i dag inneholder kulturskole, Vadsø familiesenter og psykiatri samt riving av eksisterende samfunnshus. Oppføring av ny kultursal (alternativ 1) i nytt bygg er kostnadsberegnet til ca kr 71,0 mill. Oppføring av nytt museum (alternativ 2) i nytt bygg oppfattes kostnadsberegnet til ca kr 117,5 mill. Mulighetsstudie/skisseprosjekt følges gjerne opp av et forprosjekt hvor løsninger og kostnader fastsettes i mer detalj. Forprosjektet er gjerne grunnlaget for utarbeidelse av søknad om medfinansiering etc og dermed en senere investeringsbeslutning. Forprosjekteringskostnadene for et av alternativene (uavhengig av om man velger alt 1 eller 2) er av konsulent anslått til ca 0,5-0,7 mill. Side 36 av 64

37 Sak 100/13 Mulighetsstudie Kulturkvartalet er et skisseprosjekt til fremtidig kulturhusløsning på linje med tidligere mottatte skisseprosjekt fra Kaitomta Vadsø AS (Domsteinbygget) og Vadsø Industriselskap AS (Vadsø samfunnshus). Disse skisseprosjektene kan oppsummeres som følger: Kulturkvartalet inneholder i tillegg en flytting av kulturskolen innenfor dagens bygningsmasse samt en fullstendig rehabilitering av bygget utvendig som innvendig. I tillegg er det i forutgående prosess også mottatt et skisseprosjekt som innebærer bare forfølgelse av nye lokaler for kino og ungdomsklubb. Dette skisseprosjektet ble mottatt fra Scanvulk AS og var presentert som et salg/tilbakeleie prosjekt i fbm kommunens utlysing om salg/tilbakeleie av Vadsø samfunnshus. I fbm vurdering av tidligere innkomne skisseprosjekt i kommunestyret (sak 12/13) ble følgende brukervurderinger lagt til grunn: Skisseprosjekt Kulturkvartalet er senere presentert for de berørte funksjonene dvs kino, teater, museum samt alle de andre tilkommende funksjonene (studiesenter, frivilligsentral, ungdomsklubb, kulturskole). Følgende kan være en oppsummering av deres vurderinger: Side 37 av 64

38 Sak 100/13 Å skissere en løsning som oppleves/anses som god for alle tiltenkte brukere er ikke enkelt. Et nytt kulturhus vil etter rådmannens syn måtte betinges av fylkeskommunal- og statlig medfinansiering av betydelig karakter for å i det hele tatt være realiserbart. Dette er kun mulig ved innlemmelse av et museum som kvalifiserer for statlig støtte på minimum 30%. Slikt sett vil kun Domsteinbygget og Kulturkvartalet i hht museets egne vurderinger være aktuelle alternativer. Samlede, netto investeringer (ekskl ev investeringstilskudd) vil gitt dette beløpe seg fra ca kr 108,5 mill (kulturhus Domsteinbygget) til ca kr 350 mill (kulturkvartal Sentrum skole). Vadsø kommune har i tillegg et mulighetsstudie på nye helsebygg til ca kr 140 mill (etter tilskudd). I tillegg bygges ny 1-7 skole til en samlet kostnad på ca kr 260 mill. Det er etter rådmannens syn åpenbart at Vadsø kommune ikke har økonomisk grunnlag for å gjennomføre investeringer i denne størrelsesorden verken i 2014 eller i inneværende planperiode. Basert på en slik erkjennelse bør heller ikke forprosjektering bekostes med mindre det foreligger særlige forhold. Rådmannen vil derfor foreslå at konkurranse om forprosjektering av nytt kulturhus utlyst av Vadsø kommune avlyses. I den grad kommunestyret likevel ønsker å videreføre prosess mht nytt kulturhus bør et bærende premiss være at løsninger og kostnader til museum spesifiseres/kvalitetssikres slik at de kan danne grunnlag for søknad om statlig medfinansiering. Et slikt forprosjekt bør også betinges avsluttet i god tid for søknadsfrist om statlig medfinansiering for 2015 som er Rådmannen har med bakgrunn i ovenstående ikke avsatt midler til forprosjektering av noen alternativer. Tiltak i-20 (ikke-prioritert investeringstiltak) i rådmannens budsjettforslag viser en forprosjekteringskostnad på ca kr 0,75 mill samlet sett. Mulighetsstudiet viser at denne forprosjekteringskostnaden må økes til kr 1,25 mill dersom man ønsker å forfølge Domsteinprosjektet videre. Dette må innarbeides i investeringsbudsjett 2014 dersom man ønsker forprosjektering igangsatt i I den grad kommunestyret kommer til konklusjon om at Vadsø kommune i inneværende planperiode ikke har økonomisk bærekraft til å forfølge kulturhus videre bør man vurdere se nærmere på løsningen om å realisere ny kino og ungdomsklubb i tilknytning til Vadsø samfunnshus slik Scanvulk AS har beskrevet i sin mulighetsstudie. En tilbakeleie av kinoog ungdomsklubb til en leie av ca kr 1,6 mill pr år vil i langt større grad være realiserbart sfa det etablerte kostnadsbildet man allerede har i tilknytning til ungdomsklubb og kino. Et annet alternativ er å se videre på å kun realisere ny kino i de deler av Sentrum skole som i Kulturkvartalsløsningen er beskrevet til dette. På den måten vil kino kunne betraktes som et første byggetrinn i en fremtidig Kulturkvartalløsning. Jens R. Betsi Rådmann Side 38 av 64

39 KJØP AV UNDERVISNINGSTJENESTER Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/2179 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 17/13 Administrasjonsutvalget /13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende: 1. Rådmannen får i 2014 anledning til å utlyse konkurranse om undervisningstjenester til de opplæringsgrupper som pedagogisk senter pr i dag ikke har kapasitet til å gjennomføre 2. Det utarbeides en kravspesifikasjon basert på krav/preferanser til kompetanse, fleksibilitet og hensiktsmessig oppgavefordeling mellom oppdragsgiver (Vadsø kommune) og oppdragtaker. Ønsket oppstart er 1 kvartal Eventuelle behov for utvidelse av økonomiske rammer fremmes i fbm budsjettregulering 2014 Bakgrunn: Kommunestyret har gjennom vedtak av delegert all myndighet etter introduksjonsloven og voksenopplæringsloven til rådmannen. Tidligere delegasjonsreglementer (jfr bl annet reglement vedtatt ) sa bl a følgende om adgangen til å involvere private tjenesteutøvere som en del av helsetjenesten i kommunen: Side 39 av 64

40 Sak 101/13 Rådmannen er i hht dette av den oppfatning/forståelse at eventuell involvering av private tjenesteutøvere fortsatt skal forelegges kommunestyret til avgjørelse. Vurdering: Enheten Pedagogisk senter lever i dag opplæringstjenester til ulike brukergrupper; 1) Deltakere på introduksjonsprogram 2) Enslige mindreårige 3) Grupper med rett og plikt samt 4) Asylsøkere. Deltakere på introduksjonsprogram og enslige mindreårige er bosatte flyktninger i- og av Vadsø kommune. Grupper med rett og plikt ( tidligere asylsøkere som har fått opphold men venter på bosetting) og asylsøkere (venter på avklaring av asylsøknad) oppholder seg i statlig asylmottak i Vadsø. Opplæringen av alle disse gruppene finansieres i all hovedsak gjennom særlige tilskudd som omsøkes av Pedagogisk senter løpende. Opplæringsomfanget er regulert gjennom ulike lover, forskrifter og rundskriv. I korte trekk må Vadsø kommune forholde seg til følgende opplæringsomfang; 1. Deltakere introduksjonsprogram. Rett til 30 timer pr uke + arbeidsretta norsk 2. Enslige mindreårige. Grunnskoleløp eller ordinær norskopplæring. Samme som deltakere på introduksjonsprogram 3. Grupper med rett og plikt. Rett til timer norsk/samfunnsfag over 3 år 4. Asylsøkere. Kan få inntil 250 timer norsk undervisning Vadsø kommune er en svært stor bosettingskommune hvor lønnsomheten i bosettingen er betinget av at bosatte flyktninger gis snarlig tilbud om deltakelse i introduksjonsprogram og at dette programmet gjennomføres i løpet av de første 2-3 år. Rådmannen har derfor klart meddelt at opplæringen av deltakere på introduksjonsprogram og enslige mindreårige skal prioriteres opplæringsmessig av Pedagogisk senter. Dette er også etterlevd og rådmannen har derfor som utgangspunkt at opplæring til bosatte flyktninger og enslige mindreårige blir gjennomført innenfor ønsket tid. En slik prioritet innebærer en nedprioritering av andre grupper (3 og 4 over). Pr i dag har ikke Pedagogisk senter kapasitet til å levere lovregulert opplæring til disse gruppene selv om man søker og tildeles tilskudd for også slik opplæring. Pedagogisk senter meddeler et ressursbehov på 4 nye heltidsstillinger for å makte dette fullt ut. I tillegg vil det være krav om nye arealmessige løsninger utover dagens. Rådmannen har en klar oppfatning om at slike kapasitetsmessige flaskehalser er en løpende problemstilling ved pedagogisk senter. For få år tilbake var areal den dominerende flaskehalsen og det ble oppført en egen brakkeløsning for senteret. I dag, få år etter, er både areal og personalkapasitet flaskehalser. Pedagogisk senter har pr i dag (budsjettforslag 2014) 20,08 stillingshjemler totalt. Gjennomsnittlig alder i personalgruppa (eks ledelse og sekretær) er ca 52 år hvor Side 40 av 64

41 Sak 101/13 gjennomsnittlig alder ved ansatte i Vadsø kommune er ca 43 år. Utdanningspersonell har i hht avtaleverket rett til redusert leseplikt i det skoleåret man fyller 55 år (5,8%) og fyller 62 år (12,5%). I tillegg tar de del i de spesielle seniorordningene i Vadsø kommune spesielt (som bl annet tilsier 80% arbeidsplikt for 100% lønn ved fylte 62 år) samt den generelle ordningen som gir dem rett til ekstra ferieuke ved fylte 60 år (som for undervisningspersonell må tas ut i løpet av de 39 arbeidsukene man har). Slikt sett vil en ansatt i 100% stilling ved fylte 62 år ha mindre enn 67,5% undervisningstid når arbeidstidsmessige hensyn er ivaretatt. I dag har man 11 ansatte ved Pedagogisk senter som har kombinasjon av redusert leseplikt og/eller seniorordninger. Det er også tilsynelatende slik at Pedagogisk senter relativt sett er en attraktiv arbeidsplass for undervisningspersonell med lang erfaring. Med betydelig innslag av ansennitetsbasert lønnsutvikling bidrar også dette isolert sett til høyere kostnader pr undervisningstime enn i andre skoler. Gjeldende avtaleverk for undervisningspersonale gjør at pedagogisk senter er å regne som en ordinær skole hva gjelder arbeidstidsbestemmelser og skolerute. Det innebærer at all undervisning finner sted på dagtid og innefor rammene av skoleruta. Vadsø kommune har innenfor gjeldende avtaleverk muligheter til å forskyve arbeidstiden for dagtidsansatte (frem til kl 1700 utløser dette ikke rett til lønnsmessige tillegg) og slikt sett kunne få til en bedre utnyttelse av etablert arealmessig kapasitet. Slike forskyvninger er svært utfordrende å få til avtalemessig spesielt i et stramt arbeidsmarked for undervisningspersonell. De seneste rekrutteringsprosesser til pedagogisk senter viser da også store utfordringer å få rekruttert faglærte lærere spesielt når muligheten for forskjøvet arbeidstid forutsettes. I dag er det ca 80 asylsøkere med rett og plikt (dvs som har fått opphold og venter på bosetting) og som ikke får undervisningstilbud. Gjennomsnittlig tid fra de fikk oppholdstillatelse frem til i dag antas å være ca 5-6 mnd og Vadsø kommune må derfor ila kort tid gi disse et tilbud. Videre har man ca 60 asylsøkere ved mottak i Vadsø som også har en rett til et undervisningstilbud. Dette er grupper som i dag ikke får tilbud fra Vadsø kommune ved pedagogisk senter og hvor det fra pedagogisk senter også vurderes slik at man ikke har kapasitet til å gi slik undervisning. Oppsummert er det rådmannens klare oppfatning om at det vil være mindre kostnadseffektivt å organisere ytterligere undervisningsoppgaver innenfor pedagogisk senter med de bestemmelser og sammenhenger som gjelder pr i dag. Rådmannen foreslår derfor at de opplæringsoppgaver som i dag pga kapasitetsmessige forhold ikke kan løses av pedagogisk senter tillates søkt gjennomført basert på innkjøp av undervisningstjenester. Dette vil i så fall bli løst ved at Vadsø kommune ber om tilbud på gjennomføring av kveldsundervisning i egne lokaler etter nærmere spesifikasjoner. Jens R. Betsi Rådmann Side 41 av 64

42 BARNEHAGEVEDTEKTER 2014 Saksbehandler: Hege Johansen Arkivkode: A10 &00 Arkivsaksnr.: 13/2068 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Følgende vedtekter for kommunale barnehager i Vadsø kommune vedtas for 2014: 1 GENERELT Vadsø kommunale barnehager eies og drives av Vadsø kommune i samsvar med Lov om barnehager og de av departementets fastsatte forskrifter, kommunale vedtekter, retningslinjer, og virksomhetsplan for hver enkelt barnehage. Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. 2 FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3 BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier har tilpasset den nasjonale rammeplanen til de lokale forholdene i Side 42 av 64

43 Sak 102/13 Vadsø kommune. 4 SAMARBEID For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter for foresatte, 2 representanter for ansatte og 2 representanter for eier. Styrer er den ene av eiers representanter. 5 FLERKULTURELL BARNEHAGE Stubben barnehage skal være en flerkulturell barnehage, og skal ha et særlig ansvar for formidling av samisk og kvensk/finsk språk og kultur. 6 HOVEDOPPTAK I BARNEHAGENE Søknad om opptak til de kommunale barnehagene skjer på fastsatt skjema etter utlysning i lokalpressen en gang i året, med søknadsfrist den 1. april. Ved hovedopptaket tildeles plass fra slutten av august, jfr. vedtatt skole- og barnehagerute. Barn med tildelt barnehageplass beholder plassen uten årlig søknad. Hovedopptaket skjer på følgende måte: Styrer innstiller søkerne etter vedtektene. Ved innstilling til opptak eller ved opptak gjelder forvaltningslovens regler for inhabilitet. Hovedopptaket skjer administrativt i opptaksutvalget som består av 3 enhetsledere fra barnehagene. OPPTAKSKRITERIER FOR TILDELING AV PLASS I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE: Opptaket skjer etter følgende prioritert rekkefølge: 1. Barn med funksjonshemninger i den grad barnet kan ha nytte av opphold i barnehage, jfr. Lov om barnehager Barn som etter barnevernsloven 4-4 og 4.12 bør ha plass. 3. Barn som etter sakkyndig vurdering anbefales plass av lege, PPT kontor, psykolog eller andre sakkyndige. 4. Sykdom i hjemmet som medfører behov for tilsyn av barna (legeattest vedlegges). Andre kriterier vil komme i tillegg. Barn tildeles plass på 3-6 års avdeling ved hovedopptaket det året de fyller 3 år. Skjønn må utvises. 7 RETT TIL BARNEHAGEPLASS Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i henhold til Lov om barnehager. Barn med rett til prioritert opptak etter 13 har etter søknad rett til plass selv om det ikke har Side 43 av 64

44 Sak 102/13 fylt ett år innen utgangen av august. I henhold til tilskuddsordningen som Vadsø får pga av at vi er vertskommune for asylmottak har 4- og 5- åringer som søker asyl rett på heldags barnehagetilbud. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum et opptak i året. 8 ANKEBEHANDLING Klage på vedtak som er gjort etter hovedopptaket i barnehagene kan påklages til rådmannen 3 uker etter avslag er mottatt av søker. Ankene behandles administrativt av rådmannen. 9 TILDELING AV PLASS ETTER HOVEDOPPTAKET Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles tidligst 3 måneder før ønsket oppstart. 10 OPPSIGELSE AV PLASS Gjensidig oppsigelsestid av barnehageplassen er 1 måned. Dersom det utestår betaling for 2 måneder vil kommunen si opp plassen med øyeblikkelig virkning. Barnbehageplass sies opp skriftlig fra dato med en måneds varsel. 11 PERMISJON FRA BARNEHAGEPLASSEN Søknad om permisjon fra barnehageplassen sendes den enkelte barnehage, ved styrer, innen den 1. i hver måned og minst en måned før permisjon skal gjelde. Styrer i barnehagen behandler søknad om permisjon fra barnehageplassen. Vedtaket kan påklages innen 3 uker, jfr. Forvaltningsloven 29. Klagen sendes til rådmannen via styrer i barnehagen. Permisjon kan innvilges når: - foreldre/foresatte har omsorgspermisjon - foreldre/foresatte har studieopphold - foreldre/foresatte har opphold i andre kommuner - familien er i en krisesituasjon - ved uventet arbeidsledighet i familien a) Permisjon kan innvilges innenfor et barnehageår og må gjelde ut barnehageåret. Det kan gis permisjon for inntil et år, dersom barnehagen kan tildele plassen til et annet barn i permisjonstida. b) Ved alvorlig krise i familien/ eller ved alvorlig sykdom vil permisjonssøknader bli behandlet uavhengig av punkt a. Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. 12 FORELDREBETALING Side 44 av 64

45 Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir fastsatt av Kommunestyret. Barnehageavgiften pr. måned fastsettes av Kommunestyret. Det gis 50 % søskenmoderasjon for 2. og påfølgende barn. Ved tildeling av redusert plass, reduseres barnehageavgiften forholdsmessig. I tillegg betales for kost kr.290,- pr. måned for hel plass. Det gis ikke søskenmoderasjon for kost. Det betales for 11 måneder. August måned er betalingsfri. Sak 102/13 13 OVERGANG BARNEHAGE/SFO De barna som skal begynne på skolen har plass i barnehagen frem til 15.august, og kan søke SFO plass fra samme dato. Det gis fritak i foreldrebetalingen fra 15. juli, forutsatt at ferien blir avviklet før barnet slutter i barnehagen. 14 ÅPNINGSTID Barnehagens åpningstid er fra FERIE Barnehageåret starter i august i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Ferieåret følger kalenderåret. Barn skal ha minst 4 uker ferie. 3 av ferieukene skal tas ut som hele uker. Planleggingsdager inngår ikke i disse ukene. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må gjøres skriftlig til barnehagen. 16 PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Dette i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Barnehagen er stengt på planleggingsdagene. 17 VEDTEKTENE Endring av vedtektene behandles av Kommunestyret. Vedlegg: Bakgrunn: FORSLAG TIL ENDRING I VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER. Side 45 av 64

46 Sak 102/13 Punkt 9 Tildeling av plass etter hovedopptaket. Gjeldende barnehagevedtekter for Vadsø kommune inneholder en ventegaranti/tilleggsgaranti som innebærer at alle som søker barnehageplass er garantert tildeling av plass senest 3 måneder etter ønsket oppstart. Fra og med foreslås denne opphørt. Punkt 9 Tildeling av plass etter hovedopptaket. Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles tidligst 3 måneder før ønsket oppstart. Plass tildeles senest 3 måneder etter ønsket oppstart. Punkt 14 Åpningstid: Jfr tiltak 9 i Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan , foreslås endring i barnehagenes åpningstid fra til Punkt 14 Åpningstid: Barnehagens åpningstid er fra Barnehagen kan åpne klokken ved behov, når dette er avtalt. Punkt 15 Ferie: Det foreslås følgende tilleggstekst: Ferieåret følger kalenderåret. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må søkes skriftlig til barnehagen. Bakgrunnen for endringsforslaget er flere sammenfallende tilfeller sommeren 2013 med barn som leveres i barnehagen i innmeldt ferieavviklingsperiode. Dette går ut over sikkerhet med tanke på at personalkabalen er planlagt i henhold til innmeldt ferie fra foreldre. Punkt 15 Ferie: Barnehageåret starter i august i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Ferieåret følger kalenderåret. Barn skal ha minst 4 uker ferie. 3 av ferieukene skal tas ut som hele uker. Planleggingsdager inngår ikke i disse ukene. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må søkes skriftlig til barnehagen. Vurdering: Side 46 av 64

47 Sak 102/13 Jens R. Betsi Rådmann Side 47 av 64

48 KOMMUNAL EIENDOMSSKATT Saksbehandler: Jon Ragnar Morso Arkivkode: 232 Arkivsaksnr.: 13/412 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 103/13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: -Vadsø kommune øker skattegrunnlaget for eiendomsskatt med 5% i Forventet økning i eiendomsskatt i 2014 avsettes med inntil kr ,- til utredning av eiendomsskattemessige løsninger for Vadsø kommune. Beslutningsgrunnlag og inntektsanalyse framlegges i løpet av Det delegeres til formannskapet å foreslå medlemmer til sakkyndig takstnemd og sakkyndig ankenemd. Inntil valgene gjennomføres fungerer formannskapet som sakkyndig takstnemd og kommunens klagenemd som sakkyndig ankenemd. Vedlegg: Bakgrunn: Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt, som kommunestyret kan vedta å skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en viktig måte for kommunen å skaffe penger til tjenestene som innbyggerne får. Eiendomsskatt går i sin helhet til kommunen og kommunestyret har selv full styring med denne. Domsavsigelser, rettspraksis og andre lover og forskrifter medvirker også til rammene for eiendomsskatt. Eiendomsskatt i nasjonal sammenheng I 2012 benyttet 324 av Norges 429 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 174 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 163 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 8,1 milliarder i inntekter fra denne skatten i Dette utgjør en økning på 6,8 prosent fra Side 48 av 64

49 Sak 103/13 Eiendomsskatt i kommunene Prosent Kommuner med eiendomsskatt 324 2,5 8,4 Kommuner med eiendomsskatt kun på verk og bruk 111-4,3-16,5 Kommuner med eiendomsskatt på verk, bruk og områder utbygd på byvis 14-44,0-74,1 Kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen 174 6,7 55,4 Eiendomsskatt, totalt (1 000 kr) ,8 24,4 Eiendomsskatt fra annen eiendom (1 000 kr) ,5. Eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer (1 000 kr) ,2. Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 0,0 4,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå 324 kommuner valgte i 2012 å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 316 kommuner året før. Blant disse var det 196 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger. Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. I 2012 valgte 11 nye kommuner dette, og dermed var det 174 kommuner som hadde eiendomsskatt i hele kommunen. Dette fører til at det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer må belage seg på å betale eiendomsskatt. 3,4 milliarder i eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer Fra 2011 til 2012 økte kommunenes inntekter fra eiendomsskatt med om lag 516 millioner kroner, eller i underkant av 7 prosent, til om lag 8,1 milliarder kroner. Side 49 av 64

50 Sak 103/13 Inntektene utgjorde 2,4 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2012, den samme andelen som i Inntektene fra eiendomsskatt kan deles inn i inntekter fra annen eiendom samt inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2012 var 57,4 prosent, eller i overkant av 4,6 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom, mens rundt 3,4 milliarder kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis annen eiendom og boliger og fritidseiendommer. De 324 kommunene med eiendomsskatt fikk i 2012 i gjennomsnitt nærmere 25 millioner kroner i inntekter når vi ser bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og i hvilken type områder kommunene har innført eiendomsskatt. I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter omkring kroner i eiendomsskatt i 2012, mot rundt kroner året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2012 var kroner, og det laveste var 326 kroner. Vadsø ligger høyt på denne statistikken med kroner. 90 kommuner med bunnfradrag I 2012 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mer eller mindre tilsvarende nivået i Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 70 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. Alle kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for resten av eiendommene. 90 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 73 kommuner i Vadsø kommune har ikke bunnfradrag og heller ikke fritakt i en gitt periode for nybygg. Vurdering: Skattegrunnlaget Eiendommers takst (eiendomsskattetakst) danner grunnlaget for skatteberegningen. Taksten skal gjenspeile antatt markedsverdi slik det står i eiendomsskatteloven 8A-2: Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp en må gå ut i frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Kommunestyret må, hvert år, i forbindelse med budsjettbehandlingen for kommende skatteår også ta stilling til eiendomsskattens innretning, herav hvilke satser som skal Side 50 av 64

51 gjelde og regler som eiendomsskatten skatt utlignes etter. Sats skal være mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlag. Eiendomsskatt i Vadsø kommune Sak 103/13 Vadsø kommune gjennomførte i 2002 en allmenn taksering av eiendommer i Vadsø kommune. Vadsø kommunes adgang til utskriving er gjennom kommunestyrevedtak avgrenset til: faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis I Vadsø omfattes området Kariel/Vestre-Jakobselv og Vadsø by. I perioden siden siste taksering har promillesats vært oppjustert til maksnivå, 7 promille av skattegrunnlag. Videre skal kommunen i henhold til eiendomsskatteloven 8A-3 gjennomføre allmenn taksering i kommunen hvert tiende år. I spesielle tilfeller kan Kommunestyret avgjøre ny taksering tidligere eller seinere enn dette, men ikke senere enn 3 år etter at siste alminnelige taksering skulle ha skjedd. I tillegg kommer løpende takseringer ved nybygg og endringer ut fra kommunestyrets vedtatte prinsipper. Det er viktig å sikre likebehandling som er et grunnleggende prinsipp ved forvaltningen av eiendomsskatteloven. Allmenn taksering krever besiktigelse av alle eiendommer som skal takseres. Fysisk besiktigelse bidrar til riktig takst av eiendommer. Et annet viktig hovedprinsipp for forvaltning av eiendomsskatteloven, er innsyn. Fra og med 2011 gjelder også forvaltningsloven for eiendomsskatt. Hver enkelt av eiendomsbesitterne skal få innsyn i grunnlaget for taksten på egen eiendom. Kommuner som har innført eiendomsskatt må velge sakkyndig nemd (tidligere skatteutvalg), vanligvis 3 medlemmer+3 varamedlemmer, og sakkyndig klagenemd (tidligere overskattetakstnemd), vanligvis 3 medlemmer + 3 varamedlemmer, som skal fastsette takstverdiene og behandle klager når det gjelder takst og utskriving av eiendomsskatt. Selv om alminnelig taksering er gjennomført gir ikke dette grunnlag for å nedlegge nemdene. I tiden mellom almenne takseringer vil nemdene bl.a. ha oppgaver knyttet til re-takseringer og takseringer av nybygg. Kommunen må opprettholde takstnemdene så lenge kommunen har eiendomsskatt. Vadsø kommune har ikke hatt valgte nemder etter Kommuner med eiendomsskatt skal også ha et eiendomsskattekontor som skal ivareta utskriving og utføre administrativt arbeid for takstnemda. I Vadsø kommune er dette så langt ivaretatt av teknisk drift. Det er heller ikke uvanlig i kommuner at denne funksjonen legges til økonomiavdeling/økonomisjef. Vadsø kommune har heller ikke et oppdatert takstreglement eller retningslinjer for nemdenes arbeid. Taksering skjer i dag ut i fra en vedtatt sjablon løsning til bruk ved taksering av bygg. Dette medfører fare for dårligere kvalitet i oppfølgingsarbeidet og derav fare for både tapte inntekter og ulik behandling av takstobjekter. Side 51 av 64

52 Vadsø kommune må velge hvilken eiendomsskattemessig innretning den skal ha i 2014: Etter ESKL (eiendomsskattelovens) 3 kan kommunen nå utskrive eiendomsskatt etter følgende alternativer: a- Faste eigedomar i heile kommunen, eller b- Faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c- Berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d- Berre på verk og bruk og annen næringseigedom i heile kommunen, eller e- Eigedom både unde bokstav b og c, eller f- Eigedom både under bokstav b og d, eller g- Faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annen næringseigedom. Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene. Sak 103/13 Alternativene avviker fra da Vadsø kommune gjennomførte allmenn taksering forrige gang. Reglene for eiendomsskatt ble endret i 2006 slik at kommunene nå også kan utskrive eiendomsskatt i hele kommunen. Vadsø skriver ut eiendomsskatt etter alternativ b- i dag. En utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen, vil resultere i at alle eiendomsbesittere bidrar likeverdig med å finansiere kommunale tjenester og forvaltning. En inntektsanalyse for Vadsø kommunes del vil avdekke hvilket inntektspotensiale som foreligger ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Med hele kommunen menes, i tillegg til boliger, forretningsgårder og andre næringsbygg, industri, hytter/fritidsboliger, naust, uthus, lager, tomter, fiskeri m.m. For Vadsøs vedkommende er allerede i dag hoveddelen av bygningsmasse underlagt eiendomsskatt da denne i hovedsak ligger innenfor dagens skatteområde. Denne bygningsmassen vil allikevel også få endret skattetakstgrunnlag basert på utviklingen i markedsverdier siden forrige almenne taksering. Av 7 tilfeldige kommuner på østlandet som har utvidet eiendomsskatt til å gjelde i hele kommunen har inntektspotensialet økt med fra 35% til over 100% innen gruppen. De lokale variasjonene er store og kan knyttes til hvor spredtbygd kommunen er og hvilke nye skatteobjekter som blir aktuelle. Sør Varanger kommune, som har vedtatt innføring av eiendomsskatt i hele kommunen, har gjennomført en inntektsanalyse for sin kommune, hvor samlet maksimalt inntektspotensialet er estimert til 83 mill. kr. årlig, hvorav 66,0 mill. kr. for ordinære eiendommer og 17,5 mill. kr. årlig for næring, verker og bruk. Dagens inntekt er budsjettert til ca. 28,0 mill. kr. årlig. Kommunene har fra og med året 2012 også anledning til å fastsette takstgrunnlag med bakgrunn i ligningsverdier for boligmassen. Analyser fra andre kommuner viser at ved benyttelse av et slikt grunnlag vil i utgangspunktet medføre reduksjoner i takstene med ca Side 52 av 64

53 Sak 103/13 40%. I tillegg til lavere inntektsgrunnlag vil det med en slik løsning sannsynligvis måtte etableres parallelle systemer for å ivareta taksering og forvaltning av øvrige eiendommer. Som et alternativ til allmenn taksering kan kommunestyret gjøre vedtak om å øke eiendomsskattetaksten med inntil 10% for hver t år etter 10-års fristen for siste taksering. En slik løsning ble valgt av Vadsø kommune for budsjettåret Eiendommer taksert i 2003 og tidligere fikk eiendomsskattegrunnlaget oppjustert med 10%. Et tilsvarende vedtak kan gjøres for året I det generelle saksframlegget Rådmannens budsjettforslag er denne kontorjusteringen medtatt i vedtaksteksten med en takstjustering av grunnlag på 5% for året Dette vil medføre økte inntekter i størrelsesorden 0,6 mill. kr. i Regleverket åpner for flere løsninger. Vadsø kommune kan også velge å opprettholde dagens skattegrunnlag uforandret, dvs. ingen endringer av satser og grunnlag, også sette ned promillemessig skattesats hvis ønskelig. Rådmannens anbefaling For å få et godt beslutningsgrunnlag for valg av eiendomsskattemessig innretning bør Vadsø kommune i første omgang gjøre følgende: -Gjennomgang og kvalitetssikring av Grunn og eiendomsregisteret, matrikkelen, med tanke på å skaffe til veie oversikt over og korrekt informasjon om mulige skattemessige objekter. -Få gjennomført en inntektsanalyse basert på matrikkelen og med de forskjellige skattemessige alternativene som foreligger. -Lage beslutningsgrunnlag til kommunestyret med mulige alternativer for Vadsø kommunes framtidige eiendomsskattemessige innretning. -Umiddelbart velge sakkyndig nemd og sakkyndig klagenemd og vedta retningslinjer for nemdenes arbeid. Jens R. Betsi Rådmann Side 53 av 64

54 TJENESTEPENSJON Saksbehandler: Jon Ragnar Morso Arkivkode: 570 Arkivsaksnr.: 13/1633 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/13 Administrasjonsutvalget /13 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret ber rådmannen inngå ny avtale for tjenestepensjon- fellesordning med Kommunal Lands- Pensjonskasse (KLP). Avtale inngås fortrinnsvis fra og med Kostnadene ved etableringen innarbeides i budsjett 2014 Vedlegg: -DNB s brev, avvikling av satsing på offentlige tjenestepensjonsprodukter av Forhåndsvarsling av prisendringer mv fra 2014 offentlig tjenestepensjon DNB -Uttalelse fra KS-advokatene om konkurranseutsetting av tjenestepensjon Bakgrunn: Vadsø kommune inngikk med virkning fra ny hovedpensjonsavtale med DNB Livsforsikring ASA (tidligere Vital forsikring ASA). Avtalen omfattet hoveddelen av kommunens ansatte. Vadsø kommune hadde ved inngangen av året 3 pensjonsleverandører. KLP for sykepleiere, SPK (Statens Pensjonskasse) for undervisningspersonell og DNB for øvrige ansatte. I styrevedtak av har DNB Liv ASA besluttet å avvikle området for tjenestepensjonsprodukter i løpet av 3 år. I desember 2012 valgte også Storebrand Liv å Side 54 av 64

55 gå ut av pensjonsmarkedet. Dette innbærer at i markedet for offentlig tjenestepensjon er det kun en ekstern leverandør pr dato, KLP. (Kommunal Lands Pensjonskasse). Vadsø kommune må da gjøre et valg i forhold til fremtidig pensjonsløsning. Vadsø kommune valgte i Kommunestyret den sak 40/13 å si opp sine pensjonsavtaler med DNB Livsforsikring ASA med virkning fom Oppsigelsen gjelder også alle juridiske underorganisasjoner og selskaper som i dag har avtale med DNB Livsforsikring ASA. Sak 104/13 Kommunestyret delegerte til rådmannen å trekke oppsigelsen hvis kommunestyret vedtar å videreføre avtalen med DNB Liv også i DNB vil avvikle sin pensjonsløsning i løpet av 3 år. Vurdering: KS- advokatene har gjort en vurdering vedrørende kravet om anbudsutsettelse eller ikke. Det er i denne sammenheng vurdert at kommuner som velger å skifte leverandør i år kan gjøre dette uten anbud og gjennom en direkte anskaffelse. Bakgrunnen er at ingen nye selskap vil kunne levere tilbud for året 2014 fordi de ikke vil få konsesjon i tide. Markedsandeler : Pr KLP 345 DNB 64 Storebrand 14 Egen kasse 22 SUM 447 Ved et skifte på et senere tidspunkt enn vil forholdet kunne endre seg hvis det etablerer seg flere leverandører i markedet. Anskaffelsesreglene vil da uten unntak medføre reell anbudsutsettelse og ikke direkte anskaffelse. Ved valg av ny tjenestepensjonsløsning vil Vadsø kommune for året 2014 ha 3 muligheter. Dette vil være å velge KLP som ny leverandør, starte egen pensjonskasse eller bli i DNB også i 2014 evt også 2015 og 2016, og deretter velge mellom KLP eller egen pensjonskasse. Det er slik markedet ser ut pr. i dag, men man kan selvsagt ikke utelukke at nye leverandører kan etablere seg i markedet i perioden, men det foreligger ingen signaler om dette innenfor dagens markedmessige rammebetingelser. Valg KLP: Ved å velge KLP vil Vadsø kommune også være medeier hvor krav om innskutt egenkapital vil realiseres. For Vadsø kommunes del ca. 10,7 mill. kr. Denne innbetalingen må løses i budsjett Det er ikke lov å oppta lån til dette formålet. Rådmannens anbefalte løsning er bruk av mva. refusjon eksklusivt i året (tiltak i-35 i rådmannens Side 55 av 64

56 budsjettforslag). Egenkapitalmidler vil i utgangspunktet ved eventuell senere uttredelse fra selskapet tilbakebetales Vadsø kommune. Sak 104/13 Et annet økonomisk element ved en flytting er oppreservering langt liv. Utviklingen i levealder medfører et behov for oppreservering av ordningen. Kapitalbehovet er beregnet til ca. 5% av pensjonsreserven. En beregning fra KLP antyder at dette vil utgjøre ca. 15 mill. kr. Dette er ikke nødvendigvis samme beløp som DNB har satt av til formålet pr Dette kan medføre behov for ytterligere tilførsel, men dette er ikke avklart ennå. Det må også vurderes om premiefondsmidler vil kunne bidra ved behov. I tillegg skal DNB finansiere 20% fra sin egenkapital. Ansvaret for dette bidraget har nå DNB tatt. For både KLP og DNB er det slik at løpende premieinnbetalinger så langt har vært betydelig høyere enn kostnaden som føres i regnskapet. Dette premieavviket føres som en inntekt i regnskapene, men er ikke en reell innbetaling. Derav ser driftsregnskapet betydelig bedre ut enn det burde og belastningen på kommunens likviditet blir uforholdsmessig høy. I tillegg skal dette avviket også budsjetteres og gir en kunstig inntekt i løende budsjetter. Valg egen pensjonskasse: Valg av egen pensjonskasse ansees som lite realistisk. Eget selskap må opprettes, eget styre må etableres. Daglig leder må ansettes. Selskapet må da også ta ansvaret for å forvalte pensjonsmidlene og medlemmer skal selvsagt ha like god service som ved dagens ordninger. Man kan løse dette på to måter. Sette forvaltningen av fondene til en privat aktør og selv betjene medlemmene med egne ansatte. Et annet alternativ er å kjøpe en total løsning fra en privat aktør. Dette innebærer fortsatt at man i selskapet må ha eget styre med kompetanse og ansette daglig leder. Det må nok også påregnes behov for en høy grad av kompetanse økning i egen organisasjon i tillegg, uansett hvilken av disse to alternativene man velger. Som en anbefaling har de vært vurdert at etablering av egen pensjonskasse ikke bør vurderes når man ikke har minst 2 milliarder i pensjonsmidler. Egen pensjonskasse krever også oppreservering av betydelig egenkapital, rundt 8-10% av premiefond, eller ca. 35 mill. kr. Valg DNB Liv: Vadsø kommune kan fortsatt velge DNB Liv i inntil 3 år. DNB har varslet en betydelig premieøkning i forvaltning og administrasjon fra De vil ikke risikere å tape midler de årene de har igjen. I tillegg vil plasseringen av midlene påvirkes av at disse må kunne frigis i løpet av relativt kort sikt for medlemmer som velger å gå ut av DNB Liv. Dette kan ikke anses som gunstig. Dette vil medføre lavere avkastning og økte kostnader, noe som en premiesammenligning for 2014 indikerer. Videre vil spesialkompetanse raskt forsvinne fra DNB Liv i og med at forretningsområdet avvikles. Dette vil kunne redusere kvalitet i leveranser fra DNB og også forverre en overgang på et senere tidspunkt. En sammenligning av premier for 2014 viser at DNB framstår med kr. 1,669 mill. kr. høyere kostnad enn KLP. Side 56 av 64

57 Sak 104/13 Vadsø kommune har engasjert meglerselskapet AON Grieg for å sammenligne premiebildet for pensjon uten reguleringspremie (som vil være lik for begge selskap). Avslutning: DNB har valgt å innstille sin satsing på tjenestepensjon. Vadsø kommune må gjøre et valg for framtidig hovedpensjonsløsning. Sett ut i fra et økonomisk synspunkt vil det å bli værende i DNB medføre økte kostnader og muligens lavere avkastninger. I tillegg knytter det seg risiko til DNB Livs kvalitet på kundebetjening i tiden fremover. Egen pensjonskasse krever betydelig ressursinnsats og oppbygging av lokal kompetanse. Kostnader og økonomisk resultat vil være usikre faktorer ved et slikt valg. Risiko ved forvaltning av fondsmidlene vil kunne øke. Egen pensjonskasse krever også oppreservering av betydelig egenkapital, rundt 8-10% av premiefond, eller ca. 35 mill. kr. Det vil heller ikke komme andre aktører på markedet i nær framtid. KLP har de siste år vunnet de fleste pensjonsanbud og har vist seg i større grad enn tidligere å være konkurransedyktige i pensjonsmarkedet. KLP har også oppnådd bedre avkastning enn DNB de siste år. Videre framstår premiebildet økonomisk i favør av KLP for året Rådmannens vil tilrå og velge KLP som framtidig hovedleverandør og inngå i et risikofellesskap selv om disse nå er eneste leverandør på markedet. Jens R. Betsi Side 57 av 64