Oslo kommune Byrådsavdeling for næring og eierskap

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for næring og eierskap Byrådssak 1l3.1/16 HØRINGSVAR FRA OSLO KOMMUNE OM ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II) Sammendrag: Oslo kommune avgir på eget initiativ høringsuttalelse til høringsnotat - endringer i utlendingsloven (innstramrninger II) av med høringsfiist På grunn av den korte høringsfristen omtales de innstramningsforslag som etter kommunens syn vil ha store menneskelige, praktiske og økonomiske konsekvenser for en god integreringsprosess i storbyen for flyktninger som skal bosettes i Oslo. Oslo kommune mener at flere innstramminger som er foreslått i høringsnotatet vil kunne få negative konsekvenser for integreringsprosessen av flyktninger i Oslo. Det gjelder nye vilkår om forlenget botid og inntj eningsevne før eventuell familiegj enforening, utvidet personkrets for de som omfattes av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og krav om fomyet beskyttelsesviirdering av enslige mindreårige asylsøkere samt endrede vilkår for positiv særbehandling av personer med flyktningstatus. Saksfremstilling: 1. Bakgrunn Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) sendte ut høringsforslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften med høringsfrist Byrådet avgir høringsuttalelse på delegert fullmakt, og det pekes innledningsvis på at det er svært uheldig at høringsfristen er så kort, og at ikke kommunene er invitert med som høringsinstanser i høringsrunden. Byråden viser til at det er når flyktningene bosettes i kommunene at integreringsprosessen og -arbeidet begynner for alvor, og mener at departementet hadde vært tjent med en lengere og mer omfattende høringsprosess der også kommunene kunne bidratt. Høringen er omfattende og gjelder forslag til mange endringer i Utlendingsloven og Utlendingsforskriften sammenholdt med Dublinregelverket, FNs flyktningkonvensjon, FNs barnekonvensjon og andre konvensjoner og samarbeidsavtaler som Norge er forpliktet av. Forslagene skal gjøre det mindre attraktivt å søke om asyl i Norge. 2. Sammenfatning av utvalgte forslag i høringsnotatet Det fremgår av høringsforslaget følgende om formålene med forslagene: «For det første endres reglene om beskyttelse (asyl) for å redusere mulighetene for misbruk, herunder foreslås også regler som vil gi større muligheter for avvising ved norsk grense for personer som kommer fra trjygge land. For det annet foreslås endringer av

2 Oslo kommune Byrådsavdeling for næring og eierskap Byrådssak HØRINGSVAR FRA OSLO KOMMUNE OM ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II) Sammendrag: Oslo kommune avgir på eget initiativ høringsuttalelse til høringsnotat - endringer i utlendingsloven (innstramrninger II) av med høringsfrist På grunn av den korte høringsfiisten omtales de innstramningsforslag som etter kommunens syn vil ha store menneskelige, praktiske og økonomiske konsekvenser for en god integreringsprosess i storbyen for flyktninger som skal bosettes i Oslo. Oslo kommune mener at flere innstramminger som er foreslått i høringsnotatet vil kunne få negative konsekvenser for integreringsprosessen av flyktninger i Oslo. Det gjelder nye vilkår om forlenget botid og inntj eningsevne før eventuell familiegjenforening, utvidet personkrets for de som omfattes av plikt til opplæring i norsk og samfunnskurmskap, og krav om fomyet beskyttelsesvurdering av enslige mindreårige asylsøkere samt endrede vilkår for positiv særbehandling av personer med flyktningstatus. Saksfremstilling: l. Bakgrunn Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) sendte ut høringsforslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften med høringsfrist Byrådet avgir høringsuttalelse på delegert fullmakt, og det pekes innledningsvis på at det er svært uheldig at høringsfristen er så kort, og at ikke kommunene er invitert med som høringsinstanser i høringsrunden. Byråden viser til at det er når flyktningene bosettes i kommunene at integreringsprosessen og -arbeidet begynner for alvor, og mener at departementet hadde vært tjent med en lengere og mer omfattende høringsprosess der også kommunene kunne bidratt. Høringen er omfattende og gjelder forslag til mange endringer i Utlendingsloven og Utlendingsforskriften sammenholdt med Dublinregelverket, FNs flyktningkonvensjon, FNs barnekonvensjon og andre konvensjoner og samarbeidsavtaler som Norge er forpliktet av. Forslagene skal gjøre det mindre attraktivt å søke om asyl i Norge. 2. Sammenfatning av utvalgte forslag i høringsnotatet Det fremgår av høringsforslaget følgende om formâlene med forslagene: «For det første endres reglene om beskyttelse (asyl) for å redusere mulighetene for misbruk, herunder foreslås også regler som vil gi større muligheter for avvisíng ved norsk grense for personer som kommer fra trygge land. For det annet foreslås endringer av

3 Side 2 reglene om permanent oppholdstillatelse for å gi sterkere incitamenter for integrering. For det tredje foretas de endringer i reglene for enslige mindreårige asylsøkere (EMA ) for å motvirke at barn sendes ut på farefull reise på egenhånd, motivert av at familien skal få følge etter. For det fjerde foreslås endringer i saksbehandlingsregler for å legge til rette for mer effektiv saksbehandling» (Høringsnotat side 8). På grunn den korte høringsfristen, vil Oslo kommunes høringsuttalelse ta utgangspunkt i mulige negative konsekvenser for storbyen som inkluderings- og integreringsarena for nyankomne. Oslo kommune har ikke drevet asylmottak, men har omfattende erfaringer som en storby med en flerkulturell og sammensatt befolkning, og om hvordan kommunen, sivilsamfunnet og frivilligheten sammen kan legge til rette for at byen blir et trygt bysamfunn for alle. Denne høringsuttalelsen tar ikke for seg folkerettslige eller juridiske følger ved departementets forslag, men noen av de foreslåtte skjerpede krav for å få permanent oppholdstillatelse i Norge, også for personer som har fått innvilget beskyttelse i Norge. Oslo kommunes høringsuttalelse omfatter følgende forslag fra høringsnotatet: Vilkår om 4 års botid - underholds- og arbeid/utdanningskrav før familiegjenforening Vilkår om selvforsørgelse de siste tre årene i Norge Vilkår om plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnsfag for utlendinger mellom 55 og 67 år Krav om fornyet beskyttelsesvurdering for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) ved fylte 18 år Varsel om at departementet vil komme tilbake med et forslag om at EMAs rett til fri rettshjelp i førsteinstansen bør fjemes, fordi denne gruppen uansett vil være bistått av en representant Positiv særbehandling av personer med flyktningstatus Ad punkt 7. Endringer i regler om familiegjenforening «Departementet foreslår å innføre underholdskrav og krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted med en referanseperson som er flyktning.» (Høringsnotat side 9.) Departementet legger til grunn at det er behov for å harmonisere regelverket om familiegjenforening med land Norge kan sammenliknes med, og at «... vedkommende Ulyktning) er integrert i det norske samfunnet når familien kommer.» (Høringsnotat side 72). Forslag om utvidelse av underholdskravet «Dette innebærer at flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse i utgangspunktet må oppjj/lle vilkåret om fremtidig og tidligere inntekt (i henhold til siste ligningsoppgjør) og vilkåret om ikke å ha mottatt sosialhjelp det siste året... departementet har foreslått å øke kravet til lønnstrinn 24 Qøer i dag 35 2 kroner i året).» (Høringsnotat side 73.)

4 Side 3 I dag er det unntak fra underholdskravet for flyktninger og personer som er innvilget subsidiær beskyttelse. Det legges i høringsnotatet opp til at det kan gjøres unntak fra fireårskravet dersom særlig grunner tilsier dette. Ad punkt 8. Skjerpede krav for permanent oppholdstillatelse Endringer i introduksjonsloven - plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer mellom år. Departementet foreslâr at det innføres en plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnsfag for utlendinger mellom 55 og 67 år. Det betyr at denne gruppen som allerede har rett, også vil ha plikt til opplæring, og at de senere vil bli møtt med krav om gjennomført opplæring som vilkår for â bli innvilget statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse. Ad punkt 6.4 Fomyet beskyttelsesvurdering for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) ved fylte 18 år «Departementet vil foreslå at det innføres en ny type oppholdstillatelse til barn som - etter en barnesensitiv vurdering - har rett til beskyttelse i Norge. Tillatelsen vil gi grunnlag for skolegang og eventuelt arbeid for de som har nådd en slik alder. Den skal ikke gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. Tillatelsen skal være midlertidig. Ved jj/lte 18 år må det foretas en fornyet og ordinær vurdering av beskyttelsesbehovet». (Høringsnotat side 59.) Ad punkt l.3.4 Fritt rettsråd til enslige mindreårige flyktninger «Det kan være grunn til å vurdere behovet for at enslige mindreårige asylsøkere skal innvilges advokatbistand ved førsteinstansbehandlingen. Departementet vil ikke på det nåværende tidspunkt fremme forslag til endringer på dette punktet... (men) gjør oppmerksom på at det allerede nå vurderes tiltak for å redusere kostnadene i forbindelse med rettsråd til enslige mindreårige asylsøkere» (Høringsnotat side ) Ad punkt Betydning av anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven 28 første ledd bokstav a og b «Folketrfygdloven har en rekke bestemmelser som innebærer en positiv særbehandling av personer med flyktningstatus. Det gis rett til pensjoner, uføretrygd arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet... På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve 28 første ledd bokstav b og gi en ny bestemmelse om subsidiær beskyttelse i 28a... Forslaget innebærer i utgangpunktet at denne gruppen vil være omfattet av de samme regler som gjelder andre utlendinger som får oppholdstillatelse i Norge, men som ikke anses som flyktninger etter flyktningkonvensjonen.» (Høringsnotat side 46 og 5.) 3. Byrådens vurdering Byråden påpeker at det er svært uheldig at høringsfristen er så kort, og at ikke kommunene er invitert med som høringsinstanser i høringsrunden. Byråden imøteser regjeringens kommende integreringsmeldingen og -forslag som vil ha betydning for storbyens mangfolds- og integreringsinnsats. Byråden mener at flere av forslagene i høringsnotatet vil få negative konsekvenser for integreringsprosessen når flyktningene bosettes i

5 Side 4 kommunen. Det gjelder særlig nye vilkår om forlenget botid og inntjeningsevne før eventuell familiegjenforening, utvidet personkrets for de som omfattes av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og krav om fomyet beskyttelsesvurdering av enslige mindreårige asylsøkere samt endrede vilkår for positiv særbehandling av personer med flyktningstatus. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser I de statlige tilskuddssatsene for 216 gis det særskilt tilskudd for enslige mindreårige i bosettingsåret, mens tilskuddsbeløpet fra år 2-5 er likt for alle som får integreringstilskudd. Byråden vil påpeke at bosetting av et høyt antall EMA vil medføre langt høyere utgifter for kommunen, spesielt hva gjelder oppfølging av bamevemet, og at disse merutgiftene må forventes å vedvare også etter bosettingsåret Byråden vil også peke på at Oslo kommune, som den eneste kommunen i landet betaler den fulle kostnaden ved å benytte institusjonsbarnevem (de andre kommunene betaler bare egenandeler ved å benytte 2-linje barnevemet). Oslo kommune forutsetter her at staten fullt ut kompenserer Oslo for de merkostnadene kommunen må forventes å få som følge av sitt særskilte ansvar for 2-linje barnevemet. Oslo kommune har ekstraordinære høye boligkostnader på grunn av boligknapphet og et høyt prisnivå. Beregningsutvalgets gjennomgang av 214 regnskapet viser at Oslo kommunens boligutgifter (KOSTRA funksjon 265 og 121) relatert til integrering av flyktninger er ca. 5 % høyere enn landsgjennomsnitt. Dette er en ufrivillig kostnadsforskjell som det ikke kompenseres for. Byråden vil her peke på viktigheten av at staten styrker sine tilskuddsordninger i forhold til anskaffelser av leiligheter til vanskeligstilte. Byråden er også av den oppfatning at det fra statlig hold bør tas hensyn til at presskommunen vil ha vesentlig større boligkostnader enn landsgjennomsnitt. Forslaget om å endre asylsøkeres status til oppholdstillatelse til utlendinger med rett til subsidiær beskyttelse vil etter byrådets oppfatning innebære at færre får rettigheter til statlige trygdeordninger og for kommunens del, at flere får behov for sosialstønad. Kommunen gir sosialhjelp til tidligere flyktninger. Når kommunene må bosette flere flyktninger i årene som kommer samtidig som tidligere asylsøkeres rettigheter til statlige ordninger strammes inn, vil dette legge et stort press på kommunens sosial- og sosialhjelpsutgifter. 5. Vedtakskompetanse Byrådet er gitt myndighet til å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne ved bystyrets vedtak av , sak Delegasjon av myndighet til å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne. Myndigheten ble videredelegert til de respektive fagbyråder, i saker som ikke er av prinsipiell betydning, ved byrådets vedtak av , sak 136. Saken legges frem for byrådet da den antas å ha prinsipiell betydning. Byråden for næring og eierskap innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til høring om endringer i utlendingsloven (lnnstramminger II): Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av

6 Side 5 Oslo kommune vil innledningsvis påpeke at det er svært uheldig at høringsfristen kort, og at ikke kommunene er invitert med som høringsinstanser kommune imøteser regjeringens kommende integreringsmeldingen betydning for storbyens mangfolds- og integreringsinnsats. er så i høringsrunden. Oslo og -forslag som vil ha Oslo kommune vil påpeke at kommunene er under et sterkt press fra staten om å akseptere og bosette flere flyktninger i 216 og 217 enn foregående år, og mener at dette i seg selv er en viktig grunn til at kommunene skulle vært en høringspart i denne saken. Oslo kommune er forespurt om å akseptere 1 flyktninger inklusive 19 enslige mindreårige i 216 og 115 flyktninger inklusive 33 enslige mindreårige i 217. Oslo kommune mener at det er avgjørende at staten iverksetter mottak i påvente av søknadsbehandling tiltak for å redusere tiden asylsøkere tilbringer og vedtak om bosetting i en kommune. i Oslos kapasitet for â tai mot innvandrere og bidra til integrering er stor. Oslo har det siste tiåret opplevd en årlig befolkningsvekst på 1-15 hvor innvandring har utgjort en stor andel. Den nye situasjonen med et økt antall flyktninger, herunder særlig et høyere antall enslige mindreårige asylsøkere, stiller imidlertid Oslo overfor flere menneskelige, praktiske og økonomiske utfordringer og kommunen velger å legge vekt på disse forholdene i drøftingen høringsnotatet. det lite hensiktsmessig i innvandringspolitikken integreringspolitikken. av noen av de skj erpede innstrammingstiltakene som er foreslått i Oslo skal være en åpen og inkluderende by for sine innbyggere, og da er å gjøre det vanskeligere for nyankomne å integreres som har stor betydning og negative konsekvenser Vilkår om 4 års botid - underholds- og arbeid/utdarmingskrav gjennom for tiltak før familiegjenforening Oslo kommune mener at konsekvensene av en slik innstramming i regelverket bør utredes før den innføres. Statistikk fra SSB fra årene 199 til 214, tilsier at ca. 1/3 av flyktningene i denne perioden hentet familiemedlemmer til Norge. Det bør derfor gjøres en vurdering av hvor høy innvandring av familiegjenforente som kan forventes i forbindelse med bosetting av flyktninger, før et slikt vilkår iverksettes. Oslo kommune vil påpeke at kommunens kvalifiseringsog inkluderingsarbeid i etablering og bosetting av flyktninger sarmsynligvis vil bli vanskeligere, når det foreslås at perioden før det kan søkes om familiegjenforening blir forlenget. Oslo kommune mener at en slik utvidelse ikke vil fungere som et insitament for integrering, eller nødvendigvis medvirke til at flyktningen blir bedre integrert i denne perioden. Erfaringer tilsier at flyktninger naturlig nok er meget opptatt av situasjonen til familiemedlemmer som er igjen i et land vedkommende har flyktet fra. Det er grunn til å anta slike bekymringer sterkt vil påvirke dagliglivet og legge et stort press på den enkelte i en lang venteperiode før eventuell familiegjenforening. Det er en fordel for integreringsprosessen å stimulere til norrnalitet og familieliv så snart som mulig. Oslo kommune peker dessuten på at andelen menn blant asylsøkere er høy og mener at et forlenget vilkår om botid vil medføre at andelen menn alene uten familie vil øke. Dette vil kunne ha uønskede og negative Vilkår om selvforsørgelse Gjennomsnittlig konsekvenser for storbyen Oslo. de siste tre årene i Norge 51 % av deltakere i introduksjonsprogrammet i Oslo kommune gikk i perioden over til arbeid eller utdanning i perioden. Flere av de som går over i arbeid, jobber i deltidsstillinger og kan ha andre ytelser til livsopphold i tillegg. Oslo Saksnr.:

7 Side 6 kommune antar at dette forslaget særlig vil ramme personer som på grunn av krig og uro i sine hjemland ikke har hatt fungerende arbeidsmarked eller utdarmingssystemer. Oslo kommune vil dessuten vise til at det er et betydelig antall færre kvinner som er økonomisk selvhjulpne enn menn, blant annet på grunn av omsorgsforpliktelser. En sannsynlig følge av å vedta dette innstramningsforslaget vil være at mange personer med flyktningebakgrunn ikke vil få innvilget permanent oppholdstillatelse, selv om eldre og unge under utdanning vil kunne bli urmtatt fra den nye hovedregelen. Oslo kommune mener det kan ha store negative konsekvenser for enkeltpersoner at de i mange år må leve med stadig usikkerhet og årlige søknader om fomyelse av tillatelsene sine. Oslo kommune vil også påpeke at noen av flyktningene vil forbli i storbyen som irregulære migranter etter avslag, søke å livnære seg i et svart arbeidsmarked, livsvilkår øker mulighetene for marginalisering Vilkår om plikt til deltakelse mellom i opplæring og utenforskap og at slike for disse. i norsk og samfunnsfag for utlendinger 55 og 67 år Det er stor enighet om at opplæring i norsk og samfunnsfag er svært viktig. Men byrådet finner det problematisk når plikten til å gjøre dette ikke gjøres som et integreringstiltak, men for å skjerpe kravene til varig oppholdstillatelse og statsborgerskap. Dersom målet er at flere i denne aldersgruppen skal lære norsk og samfunnsfag bør det heller skje ved insentiver og motivering, og ikke ved tiltak som for manges vedkommende kun vil befeste deres utenforskap. Erfaringene fra introduksj onsordningen i Oslo tilsier at mange i denne aldersgruppen har liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Målet om å avlegge språkprøve for å få varig opphold eller statsborgerskap vil derfor kunne bli uoppnåelig for mange. Krav om fomyet beskyttelsesvurdering for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) ved fylte 18 år Som tidligere nevnt har Oslo kommune mottatt informasjon om å bosette 19 og 33 EMA i 216 og 217. Tallet for 217 ti-dobler tidligere års bosetting av EMA i Oslo. Oslo kommune vil advare mot å iverksette krav om fomyet beskyttelsesvurdering for EMA når de fyller 18 år som et generelt tiltak. Oslo kommune legger til grunn at en slik situasjon kan medføre stor usikkerhet i flere år for de mindreårige og problemer med å motivere til opplæring og aktiviteter. Mange av ungdommene har mangelfull utdanning og behov for å forsørge familie i hjemlandet. Det er grunn til å frykte at et slikt vilkår for noen kan resultere i utenforskap, marginalisering, eventuelt radikalisering. Oslo har erfaringer med unge asylsøkere uten fast bolig på drift i sentrum. Flere av disse antas knyttet til rusmisbruk, omsetting av narkotika og armen kriminalitet. Oslo kommune erkjenner samtidig at det er grunn til å anta at flere av de som nå søker asyl som enslige mindreårige har familie i hjemlandet og heller ikke fyller andre kriterier for å få varig oppholdstillatelse som voksne - dvs. etter at de har fylt 18 år. Men å sette alle disse unge menneskenes liv på vent i mange år (når man også tar saksbehandlingstiden med i betraktning) er et uforholdsmessig negativt tiltak. Det bør heller vurderes å realitetsbehandle disse sakene løpende, slik at de som fyller kriteriene for opphold raskere får avklart sin sak. Dermed kan de også komme i gang med integreringen i det norske samfunnet. Varsel om at departementet fri rettshjelp i førsteinstansen vil komme tilbake med et forslag om at EMAs rett til bør fjemes, fordi denne gruppen uansett vil være bistått av en representant Saksnr.: l

8 Side 7 Oslo kommune merker seg at høringsnotatet informerer om et mulig fremtidig forslag om å vurdere retten til å innvilge advokatbistand ved førsteinstansbehandlingen av EMA og vil advare mot at en slik endring gjennomføres. Selv om EMA får oppnevnt en representant som skal ivareta interesser og utføre vergeoppgaver den mindreårige, er det grunn til å utvise stor varsomhet med det ansvaret som kan påføres privatpersoner som påtar seg vervet som representant for enslige mindreårige asylsøkere. Oslo kommune vil påpeke at bosetting av et høyt antall enslige mindreårige vil medføre langt høyere utgifter for kommunen, spesielt hva gjelder oppfølging av bamevemet. Dette selv om det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger også er økt. I de statlige tilskuddssatsene for 216 gis det særskilt tilskudd for enslige mindreårige i bosettingsâret, mens tilskuddsbeløpet fra år 2-5 er likt for alle som får integreringstilskudd. Oslo kommune vil også peke på at Oslo, som den eneste kommunen i landet betaler den fulle kostnaden ved å benytte institusj onsbamevem (de andre kommunene betaler bare egenandeler ved å benytte 2-linje barnevernet). Oslo kommune forutsetter her at staten fullt ut kompenserer Oslo for de merkostnadene av sitt særskilte kommunen må forventes å få som følge ansvar for 2-linje bamevemet. Oslo kommune har ekstraordinære høye boligkostnader på grunn av boligknapphet og et høyt prisnivå. Beregningsutvalgets gjennomgang av 214 regnskapet viser at Oslo kommunens boligutgifter (KOSTRA funksjon 265 og 121) relatert til integrering av flyktninger er ca. 5 % høyere enn landsgjennomsnitt. Dette er en ufrivillig kostnadsforskjell som det ikke kompenseres for. Oslo kommune vil her peke på viktigheten av at staten styrker sine tilskuddsordninger i forhold til anskaffelser av leiligheter til vanskeligstilte. Oslo kommune er også av den oppfatning at det fra statlig hold bør tas hensyn til at presskommunen større boligkostnader enn landsgjennomsnitt. vil ha vesentlig Forslaget om å endre asylsøkeres status til oppholdstillatelse til utlendinger med rett til subsidiær beskyttelse vil etter Oslo kommunes oppfatning innebære at færre får rettigheter til statlige trygdeordninger og for kommunens del, at flere får behov for sosialstønad. Kommunen gir sosialhjelp til tidligere flyktninger. Når kommunene må bosette flere flyktninger i årene som kommer samtidig som tidligere asylsøkeres rettigheter til statlige ordninger strammes inn, vil dette legge et stort press på kommunens sosial- og sosialh' fgr e Byråds næring og eierskap, den B Q FEB 215 Byrådet tiltrådte innstillingen fra byråden for næring og eierskap. Byrådet, den [} 9 FEB 216 l R on hansen Saksnr.:

9 Side 8 Vedlegg tilgjengelig på Intemett: Høringsnotat Desember 215 Endringer i utlendingsloven (Innstrarnminger II) Vedlegg ikke tilgjengelig på Intemett: ingen