BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Einar Kindberg Saksansvarlig: Kristin Nilsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Funksjonshemmedes råd /16 Hovedutvalg for bistand og omsorg /16 Høringssvar fra Bærum kommune - Forslag til endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen Hovedutvalg for bistand og omsorg /16 Rådmannens forslag til høringssvar oversendes Arbeids- og sosialdepartementet som høringssvar fra Bærum kommune. Funksjonshemmedes råd /16 Rådmannens forslag til høringssvar tas til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til høringssvar oversendes Arbeids- og sosialdepartementet som høringssvar fra Bærum kommune. SAKEN I KORTE TREKK Bærum kommune mottok 6. juni invitasjon fra Arbeids- og sosialdepartementet om å avgi en høringsuttalelse om forslag til endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen. Høringsfristen er 1. november.

2 Formålet med regelendringene er å harmonisere ytelser og regelverk i Norge med andre europeiske lands ordninger, øke likebehandling ved å avvikle særordninger og å stimulere til økt overgang til arbeid og selvhjulpenhet. Grovt oppsummert er endringene at flyktninger og asylsøkere som ikke er arbeidsføre ved bosetting grunnet alder eller helsevansker tas ut av folketrygdens alders- og uførepensjonsordning og overføres til en statlig behovsprøvd særstønad. For tidligere bosatte flykninger og asylsøkere som etter endringen fremsetter krav om alders- eller uførepensjon, bortfaller særordningen som sikrer minstepensjon selv om opptjeningskravet (40 år) ikke er oppfylt. Og endelig foreslås det krav om fem års botid før stønad til enslig forsørger,( nå tre år), kontantstøtte (nå 0 år) eller arbeidsavklaringspenger(nå tre år) kan innvilges. Departementets høringsnotat (vedlagt) inneholder beskrivelser av et omfattende og komplisert regelverk. Regelendringene gis ikke tilbakevirkende kraft. Departementet gir en prognostisk beskrivelse av antatte, fremtidige økonomiske konsekvenser av regelendringene, men viser til at størrelse på fremtidig bosetting av flyktninger og asylsøkere og deres individuelle bistandsbehov vil få avgjørende betydning. Den forslåtte endringen om 5 års botid i landet, for rett til stønader og ytelser, er, slik rådmannen oppfatter forslaget, gjeldende for alle bosatt i Norge, ikke kun flyktninger og asylsøkere. Det er antatt fra departementets side at de økonomiske virkningene for kommunene kan variere mye. Bærum kommune har deltatt i et møte med Kommunenes Sentralforbund (KS) om saken. Rådmannens forslag til høringsuttalelse: Bærum kommune takker for muligheten til å avgi høringssvar. Økonomiske konsekvenser: Kommunen vil innledningsvis gi tilslutning til KS som etterlyser behovet for mer presise beregninger for de økonomiske virkningene enn det som kan leses i høringsnotatet. Bærum kommune mener at regelendringen vil gi økt behov for kommunal økonomisk sosialhjelp: Når botidskravet for ytelsene: Stønad til enslig forsørger, arbeidsavklaringspenger og kontantstøtte økes fra tre til fem år blir økonomisk sosialhjelp en nødvendig ordning for de som ikke er selvhjulpne. Økningen i botidskravet vil også føre til at de som blir innvilget ytelser etter lov om folketrygd mister to års opptjeningstid i beregningen av pensjonens størrelse. Det gir lavere pensjonsutbetaling. Dette kan øke behovet for økonomisk sosialhjelp. Ikke arbeidsføre flyktninger og asylsøkere foreslås overført til særordningen statlig supplerende stønad som erstatning for alders- eller uførepensjon på minstepensjonsnivå. Forsørgertillegg og barnetillegg bortfaller. Til fradrag kommer også formue og andre inntekter i husstanden. Den supplerende stønaden gjør ingen beregning av nødvendige utgifter til bolig og livsopphold. Kommunal økonomisk sosialhjelp er pekt på som hjelpeordningen som skal sørge for tilstrekkelige midler til nødvendig utgiftsdekning. Effekt som innvandringsregulerende virkemiddel: Departementet opplyser at formålet med endringene er å stimulere til flere og raskere overganger til arbeid og selvhjulpenhet og å harmonisere ytelser og regelverk i Norge med andre lands, slik at

3 asyl i Norge ikke fremstår som spesielt attraktivt. Det er ikke foreslått å gi endringene tilbakevirkende kraft. De som er bosatt før vedtatte endringer vil oppebære rettigheter etter dagens regelverk og bestemmelser. Virkningen vil derfor først oppstå noe tid etter innføring og de vil gradvis øke fram fremsettelse av krav om pensjoner og ytelser basert på full opptjeningstid i folketrygden, altså om 40 år. Tall og prognoser fra UDI viser at det allerede i år er en uventet stor nedgang i antall asylsøkere, både i Norge og i andre europeisk land. Mens praksis tidligere i Norge var at mange ble innvilget opphold på humanitært grunnlag, er praksis nå en streng vurdering. UDI regner med at halvparten av de som ankom landet i 2015 anslagsvis personer ikke vil få varig opphold. Dette bringer Norge opp på liste for de europeiske land med strengest vurdering. Behovet for regel- og ytelsesendringer kan derfor ikke etter kommunens syn ansees å være så akutt som situasjonen i 2015 tilsa. Bærum kommune vil i tillegg, basert på erfaringer fra tjenesteapparatet, uttrykke bekymring for at det hullet som nå kan oppstå mellom introduksjonsstønad (de to første bosettingsårene) og arbeidsavklaringspenger og stønad enslig forsørger (med innslag fra det femte bosettingsåret) må fylles med økonomisk sosialhjelp. Å opprettholde individuell motivasjonen for økt selvhjulpenhet i denne tre års perioden samtidig som ytelser og tiltak som fremmer aktivitet er bortfalt vil gi økte utfordringer både for kommune og stønadsmottaker. Bærum kommune mener at årlige variasjoner i tilstrømming av mennesker på flukt påvirker utfordringene knyttet til et godt introduksjons- og bosettingsarbeid. Erfaringen er at noen vil trenge lang og tett oppfølging med bruk av varierte og tilpassede tiltak og virkemidler, mens andre oppnår en raskere tilpasning og selvhjulpenhet. Kommunen registrerer nå et høyere bosettingsinnslag av de som trenger mer oppfølging og varierte tiltak. Økt likebehandling: Bærum kommune vil støtte regelendringer som øker likebehandling av alle med varig, lovlig opphold i landet. Personer på flukt som bosettes sent i livet med varig utelukkelse fra arbeidslivet grunnet alder eller helsevansker og som ikke vil oppnå minstepensjon grunnet kort bosetting vil imidlertid kunne hevde at regelendringen skaper en varig ulikhet i rett til ytelser fra folketrygden. Anbefaling: Bærum kommune vil på bakgrunn av dette anbefale at eventuelle endringer i trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen ikke iverksettes før det er utarbeidet sikrere prognoser for asylsøkertilstrømming, om endringen kan ha utilsiktet negativ virkning på motivasjon for selvhjulpenhet og om innsparinger i statlige ytelser i betydelig grad må kompenseres med kommunale utbetalinger. Vedlegg: Høringsnotat (L)( )

4 DEL 2 MER OM SAKEN: Med bakgrunn i Stortingets flertallsvedtak om innstramminger i asyl og flyktningpolitikken har Arbeids og sosialdepartementet sendt på høring en rekke endringsforslag i trygderegelverket. Formålet med innstrammingen er å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere, ta ut særordninger, og stimulere flyktninger og asylsøkere med bosettingsvedtak til raskere selvhjulpenhet, fortrinnsvis ved overgang til lønnet arbeid. I arbeidet med høringssvaret har rådmannen hatt ett møte med Kommunenes Sentralforbund (KS) og flyktningkontoret og NAV-Bærum har gitt kommentarer i sakens anledning. Kommunenes sentralforbund (KS) har laget følgende tabell over departementets forslag: Fotnote: Vil gjelde for personer som fremsetter krav etter at endringen er vedtatt. (En liten feil i tabellen: Det er pt ikke botidskrav for mottak av kontantstøtte.) Departementets forslag rettes mot to endringer i nåværende praksis: 1. Stønader og ytelser: Etter dagens regelverk og praksis kompenseres bosatte flyktninger med rettigheter i folketrygden for manglende botid i Norge: I praksis fører det til at de kan motta minstepensjon uten avkortning. De kan også på linje med andre stønadsmottakere, fremsette krav om ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig far/mor, stønad til bedring av arbeids-/funksjonsevne og grunn- og hjelpestønad. Det nye forslaget innebærer at flyktninger med rett til alders- eller uførepensjon overføres til en ordning med supplerende stønad. Dette er en 10 år gammel eksisterende ordning med formål å garantere en minsteinntekt for personer bosatt i Norge som har fylt 67 år, med kort eller ingen botid, og dermed utilstrekkelige rettigheter i folketrygden. Den administreres av Arbeids- og velferdsetaten. Stønaden er strengt behovsprøvd og andre egne eller samboendes inntekter eller stønader, samt formue kommer til fradrag. Hensikten med ordningen var å avlaste kommunene. I motsetning til kommunal, økonomisk sosialhjelp tas det ikke hensyn til personens eller husstandens nødvendige utgifter til bolig og livsopphold.

5 Størrelsen på supplerende stønad før fradrag er på nivå med alderspensjonens minstenivå og på nivå med minstepensjon uføretrygd etter skatt, men inkludere ikke forsørgertillegg for ektefelle/barn. Stønadsmottaker kan ikke oppholde seg lengre i utlandet enn 90 dager per kalenderår. For tidligere bosatte flyktninger og asylsøkere som etter vedtatt regelendring mister sin arbeidsevne, eller kan fremsette krav om alderspensjon vil særregelen om å innvilge (full) minstepensjon bortfalle. De vil få pensjon beregnet etter det faktiske antall år bosatt i Norge og ikke 40 år som særregelen åpner for. Det er uklart i høringsnotat om denne gruppen kan/skal henvises til ordningen med statlig supplerende stønad. 2. Botid: For å ha rett til de aller fleste ytelser etter folketrygden må både vilkår om medlemskap (bosetting) og vilkår om en minimums botid oppfylles. Botid i et annet EØS land kan medregnes. Gjeldende rett krever tre års botid. Med henvisning til tabellen over innføres eller skjerpes dagens botidskrav. Det nye kravet settes gjennomgående til fem år. Departementet fremhever at skjerpet botidskrav for overgangsstønad og innføring av botidskrav for kontantstøtte vil gi sterkere insentiver for raskere overgang til arbeid. Departementets forslag om fem års botid for de tyngre ytelsene, (alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd) er begrunnet med behov for likebehandling og forenkling i regelverket, samt balansere Norges regler bedre med andre lands ordninger der også noen land bruker yrkesaktivitet/avgiftsinnbetaling og ikke botid som beregningsgrunnlag. Det er ikke botidskrav for mottak av statlige supplerende stønad. 3. Konsekvenser av tiltakene: I høringsnotatet oppgir departementet at de økonomiske konsekvensene både for stønadsmottakere, kommune og nasjon er usikre. De faktorer som påvirker et fremtidig behov er i dag vanskelig å beregne eksakt. Statistiske opplysninger om sammenfallende bruk av flere ytelser, behov for ytelser og geografisk spredning av befolkningen som oppebærer stønadsbehovet er mangelfulle. Beslutningen om ikke å gi endringene tilbakevirkende kraft, fører til at det er bosettingen i årene foran oss som avgjør hvem og hvor mange som blir berørt. Departementets anslag er at de samlede økonomiske innsparingene er svær lave de første årene, men vil øke fram til Departementet har lagt til grunn for beregningen to alternative fremtidige bosettingsforløp. Det ene (lavt anslag) tar utgangspunkt i en tredobling av antall bosatte i Dette gir en samlet innsparing dersom alle foreslåtte endringene gjennomføres på 2,4 mrd NOK årlig. Det andre (høyt anslag) tar utgangspunkt i en seksdobling av antall bosatte i Den årlige innsparingen er her anslått til 4,5 mrd NOK årlig. Eventuelle merbehov for økonomisk sosialhjelp er ikke innarbeidet i anslagene. Departementet antar at enkelte endringer ikke vil gi økt sosialhjelpsbehov mens andre endringer kan gi en økning helt opp mot 80 %.

6 Kommunenes Sentralforbund (KS) har prioritert å følge opp denne saken både i høringsperioden og under stortingets senere behandling. KS vurderer å innhente ekstern ekspertise for nærmere utredning av de økonomiske konsekvensene. KS mener at endringene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene i form av økte utbetalinger og økt saksbehandling. Stønadsmottakere vil merke endringer i form av reduserte statlige stønader, bortfall av rett til kartlegging og deltakelse i tiltak. 4. Behov for regelendringer som innvandringsregulerende virkemiddel: De foreslåtte endringene har sin begrunnelse i den dramatiske økningen i ankomster i Utvikling allerede i 2016 viser en stor reduksjon. Den siste prognosen fra UDI kan tyde på at antall asylsøkere til Norge vil falle ned mot 10% av ankomstene i foregående år. I tillegg er saksbehandlingskriteriene kriterier for søknad om opphold endret. Tidligere ble en betydelig andel asylsøknader innvilget på humanitært grunnlag. Praksis i dag er en streng vurdering av beskyttelsesbehov. Norge er i følge europeisk statistikk blant de land med strengest praksis. UDI regner med at halvparten av de som søkte asyl i 2015 ikke vil få dette innvilget. 5. Rådmannens vurdering: Det er opp til de politiske myndigheter å uforme lover og regler for håndtering av asylsøkere og å beslutte hvilke stønader og ytelser som skal knyttes til innvilget opphold. Rådmannen vil i sin anbefaling peke på at det i denne saken, slik både departementet og KS uttaler seg, er usikkerhet heftet med konsekvensene av forslagene. Konsekvensene kan være en usaldert utgiftsoverføring fra stat til kommune og en reduksjon i tilgengelige hjelpeordninger for bosatte flyktninger og asylsøkere. Rådmannen mere disse konsekvensene bør utredes bedre, og hvis det avdekkes uheldige eller utilsiktede virkninger bør disse kompenseres. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for bistand og omsorg /16: Rådmannens forslag til høringssvar oversendes Arbeids- og sosialdepartementet som høringssvar fra Bærum kommune.

7 Behandlingen i møtet Funksjonshemmedes råd Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig tatt til orientering. Funksjonshemmedes råd /16: Rådmannens forslag til høringssvar tas til orientering.