Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE [Type text] [Type text] [Type text]

Transkript

1 Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE [Type text] [Type text] [Type text]

2 Innhold Innledning... 3 Innstrammingstiltak... 3 Ankomstfasen... 4 Integreringsmottak... 5 Bosetting... 5 Integrering i kommunene... 6 Kommunene må involvere lokalsamfunnet i integreringsarbeidet... 6 Et mer tilpasset og arbeidsrettet introduksjonskurs... 7 Krav til kompetansekartlegging... 8 Flere innvandrerkvinner i arbeid... 9 Internasjonal innsats

3 Innledning Europa opplever nå en historisk stor tilstrømming av flyktninger og migranter. UDI regner med at Norge må ta imot flyktninger innen utgangen av 2017, men prognosene er svært usikre. Per i dag er ingenting som tyder på at økt migrasjon til Europa er midlertidig. Norge har en plikt til å hjelpe mennesker i nød og til å gi beskyttelse fra forfølgelse. Men vi har også ansvar for å gi de som kommer hit et best mulig utgangspunkt for å etablere et nytt liv i Norge. Oppgaven med å ta i mot, bosette og integrere flyktninger og asylsøkere i et slikt omfang vil bli svært krevende for utlendingsforvaltningen og for kommunene. I dette dokumentet presenteres Høyres løsninger for i) innstrammingstiltak for å gjøre økt tilstrømming til Norge bærekraftig, og ii) tiltak som fremmer raskere og bedre bosetting og integrering av flyktninger. Innstrammingstiltak Tilstrømmingen av asylsøkere vil stille oss overfor praktiske utfordringer med søknadsbehandling, mottak, bosetting og integrering. Det vil også stille oss overfor betydelige økonomiske utfordringer i årene fremover. I dagens situasjon er det derfor nødvendig også å gjennomgå regler og rutiner som kan redusere kostnader per asylsøker og strømmen av søkere. I den sammenheng identifiserer Høyre en rekke områder hvor det er nødvendig med innstrammingstiltak for å gjøre ordningene bærekraftige: Effektivisere mottakskjeden. Alle europeiske land som opplever økt press i mottaksapparatet vurderer effektiviserende tiltak. For eksempel kan det være naturlig å gjøre flere prosesser «under samme tak» og vurdere standardkravene til losji i ulike faser. Stønadsordninger i mottak. Asylmottak kommer til å bli kostbare «ventekontor» i påvente av bosetting. For å kutte kostnader er det nødvendig å se på stønads- og særordningene i mottak. Det vil gi uheldige «pull-effekter» om Norge ligger høyere enn andre land. Antall enslige mindreårige asylsøkere må ned. Enslige mindreårige asylsøkere er en av gruppene som øker mest, spesielt fra Afghanistan. For å forhindre barn på flukt bør det opprettes omsorgssentre/barnelandsbyer i nærområder hvor mange barn flykter fra. For å bekjempe kriminelle bakmenn bør det også vurderes å innføre naturalytelser istedenfor kontantytelser til enslige mindreårige. Flere returer til internflukt. Der det er mulig bør det opprettes diplomatiske løsninger for henvisning til internflukt. Dette forutsetter imidlertid at den politiske situasjonen i landet tilsier at det finnes trygge områder. Høyere krav til botid. Det bør vurderes å øke botidskravet, både for norsk statsborgerskap, men også for å motta visse kontantytelser som kontantstøtte og rettigheter som pensjon. Økt bruk av integreringskriterier. For innvilgelse av permanent opphold bør det stilles visse integreringskriterier, f.eks norsk- og samfunnskunnskaper på et visst nivå. 3

4 Mer bruk av midlertidighet. Asyl skal gis til personer som har krav på beskyttelse. Men dersom beskyttelsesbehovet opphører før flyktningen er å anse som etablert i Norge, bør fortrinnsvis disse returneres. Midlertidige beskyttelsesformer der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse bør også vurderes. Begrense familieinnvandring. De høye asylsøkerankomstene fører også til en betydelig sekundærinnvandring av familiemedlemmer. Det er derfor nødvendig å vurdere innstramminger i retten til familiegjenforening og familieetableringer. Færre må gå toårig introduksjonskurs. Formålet med introduksjonsordningen var i sin tid at de som hadde behov skulle få tilbud om maks toårig introkurs. I dag er det nærmest en etablert praksis at alle går i to år. Kurset må bli mer fleksibelt, og hovedregelen må være raskest mulig ut i jobb. Mer bruk av aktivitetsplikt. Det bør utvikles nye tiltak som forhindrer adgang til lediggang og liv på ulike stønader. Dette må gjelde helt fra mottak til bosetting, og er i seg selv integreringsfremmende. Det må være en tydelig forventning og incentiver til at «kommer du til Norge, skal du jobbe». Integreringen må starte tidligere. Nå starter integreringen når man er bosatt i kommunen, det er for sent når man tenker på økte køer og ventetid i mottak som følge av tilstrømmingen. Regjeringen må få på plass integreringsmottakene som omtalt i samarbeidsavtalen. Ankomstfasen Når asylsøkere ankommer Norge starter en prosess som leder frem til enten innvilget opphold eller retur. Høyre legger til grunn at personer som skal få flyktningstatus og opphold i Norge, skal få dette avklart så tidlig som mulig, og personer som ikke har rett til beskyttelse skal raskt sendes ut. For å sikre effektiv og verdig transitt på tross av høye ankomsttall er det nødvendig å videreføre ankomstsenteret i Råde og opprette flere slike etter samme modell eksempelvis ved Storskog i Finnmark. I ankomstsenteret vil sentrale oppgaver for både UDI og politiet knyttet til nyankomne asylsøkere bli utført, og det er mulig å gjøre helsesjekk, registrering og gi informasjon under samme tak. Det bør også vurderes om flere oppgaver kan gjøres i denne fasen for å effektivisere. Asylintervjuet er helt nødvendig for å avgjøre hvem asylsøkeren er og om det er behov for beskyttelse. I dag er ventetid på asylintervju 8-14 mnd, avhengig av nasjonalitet. Desto lenger man befinner seg i en ventesituasjon før asylintervjuet, desto større er risikoen for man forsøker å være strategisk i intervjusituasjonen. Derfor mener Høyre at det må ses på muligheter for å avholde asylintervjuet tidligere og vurdere innretningen/omfanget av intervjuet. Dette må gjøres på en måte som ikke går ut over kvalitetssikringen når asylsøknaden skal vurderes. Høyre vil: Tilpasse bemanningen i UDI og PU slik at transittmottakene ikke blir en propp i systemet. 4

5 Etablere flere ankomstsentre etter «Råde-modellen» hvor UDI og PU kan gjøre flere kjerneoppgaver under samme tak. Vurdere innretning/omfanget av asylintervju slik at søknad om asyl kan behandles tidligere. Integreringsmottak En asylsøker som får innvilget opphold, kan i dag bli sittende over to år i ulike mottak før bosetting i en kommune. Med tilstrømmingen de siste månedene forventes ventetiden å øke. For å forhindre lediggang og passivitet mener Høyre derfor at integreringsprosessen må starte tidligere. Norskopplæring og kompetansekartlegging må starte allerede i mottak. Derfor er det også nødvendig å etablere integreringsmottak for bosettingsklage flyktninger. Disse mottakene skal være adskilt fra retursentre, slik det også er beskrevet i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og V. I tillegg er det viktig å aktivisere beboere på mottak. Aktivitet er en viktig del av integreringsprosessen og forebygger lediggang på lang sikt. Næringsliv og NAV bør også kobles mot mottakene slik at flyktninger kan jobbe mens de bor på mottak. Utvikle to nye typer mottak; integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune og retursentre for personer og familier med endelig avslag. Gjøre norskopplæring obligatorisk og tilgjengelig når man sitter på mottak i påvente av utplassering i kommune. Skal kombineres med utvidet barnehagetilbud i mottak. Innføre aktivitetsplikt i mottak. Koble lokalt næringsliv og NAV opp mot mottakene slik at flyktninger kan komme raskere ut i arbeid. Bosetting Høyre mener den norske bosettingsmodellen er god, selv om det er behov for justeringer for å få opp bosettingstallene. Bosetting og integrering er ikke noe staten løser eller pålegger alene, det er noe hele samfunnet må være med i og bidra til. For å løse det enorme bosettingsbehovet i årene som kommer må hele landet må tas i bruk. Fylkesmannen er en av de viktigste ressursene for å få fart på bosettingsarbeidet i kommunene. Bosetting bør være blant de øverste punktene på agendaen når fylkesmannen har dialog med kommunene. Bosetting i kommuner med behov for arbeidskraft og befolkningsvekst øker eksponering med språk og kultur og gjør integreringsprosessen raskere. Høyre ønsker derfor å overføre deler av pådriveransvaret til fylkesmannen. I tillegg bør flere kommuner åpne for avtalt selvbosetting slik at de som har ressurser til å finne et sted å bo på egenhånd kommer seg ut av køen. De som bosetter seg gjennom avtalt selvbosetting er innenfor det antallet kommunen har forpliktet seg til å bosette. 5

6 For ofte blir bosetting noe kommunene avlaster staten med fra år til år istedenfor å være i forkant av etterspørselen. Høyre vil at kommunene skal få signaler om bosettingsmål lenger frem i tid, slik at det er mulig å tilpasse tilbudet. Forutsigbarhet for kommunene er ikke bare viktig med tanke på å kunne stille nok boliger til rådighet, men også tilpasse hele apparatet som må til for å tilrettelegge for god integrering. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år tilhører en gruppe som krever spesiell prioritet. Barn kan ikke vente eller stilles krav til på samme måte som andre. Av hensyn til barns situasjon må det ved behov åpnes for styrt bosetting for denne aldersgruppen. Høyres løsninger Opprettholde den norske modellen for bosetting, men gi fylkesmannen et spesielt ansvar for å følge opp og være pådriver ovenfor kommunene. Regjeringen skal gi klare mål til hver enkelt kommune om hvilke bosettingstall som forventes i et langsiktig perspektiv. Utvikle flere incentivordninger for kommuner som oppfyller langsiktige mål til bosetting og integrering. Åpne for mer bruk av avtalt selvbosetting. Ved behov åpne for styrt bosetting av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Integrering i kommunene Det aller viktigste målet, som alle tiltak bør rettes mot, er å få flyktningene raskt ut i arbeid. Det skal være en klar forventing om at «kommer du til Norge, skal du jobbe». Det skal være krav til aktivitet. Deltakelse i arbeidsliv og gode norskkunnskaper er også nøklene til inkludering. Arbeid gir tilhørighet, fellesskap, nettverk og mulighet til selvhjulpenhet. Arbeidsinntekt gir også mulighet for å komme inn på boligmarkedet. Alternativet er økte forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen og enorme kostnader over stønadsbudsjettene. Samtidig er det slik at staten kan tilby de beste ordningene og de beste systemene, men kan ikke alene sørge for at flyktninger blir en del av det norske samfunnet. Høyre vil være med på å skape en velkomstkultur i kommunene, hvor frivilligheten og sivilsamfunnet spiller en større rolle. Kommunene må involvere lokalsamfunnet i integreringsarbeidet Kvalitet i integreringsarbeidet må bli en viktigere del av den politiske styringen i mange kommuner. Kommunene må se på integrering som noe de skal lykkes med å levere gode resultater innenfor, på samme måte som skole og helse- og omsorgstjenester. For integrering handler ikke bare om å stille nok boliger til disposisjon. Integrering av flyktninger krever at kommunene sørger for språkopplæring, ordninger for arbeidspraksis, utdanning og involvering i 6

7 lokalsamfunnet. Høyre mener at nøkkelen til å lykkes er involvering av ulike samfunnsaktører til å spille på lag med kommunen i integreringsarbeidet. Det er et stort rom for forbedring i mange kommuner, og mye å hente fra best practice-eksempler. De beste kommunene klarer å koble integrering med anskaffelse av arbeidskraft de trenger til næringslivet og kommunen. Hovedregelen skal være raskest mulig ut i arbeid, og målrettede tiltak i introduksjonskurset hvis dette ikke er mulig. For å forhindre automatikk i at alle går rett i to-årig introduksjonskurs, bør det vurderes ordninger hvor introduksjonsmidlene kan overføres til en arbeidsgiver istedenfor introduksjonskurs. De som kan jobbe, skal jobbe og integreringsprosessen går raskere i jobb enn på kurs. Utarbeide en veileder for vellykket integrering til kommunene. Alle kommuner som tar imot flyktninger skal ha et apparat som sørger for bosetting, koordinering og oppfølging. Hver enkelt kommune må kartlegge hvor behovet for arbeidskraft ligger, og tilpasse integreringsprosessen deretter. Kommunene skal arbeide aktivt opp mot lokalt næringsliv for å etablere avtaler om arbeidspraksisplasser i forbindelse med introduksjonsprogrammet. Lokalt næringsliv, NAV, IMDi, voksenopplæringen, Husbanken, boligbyggere, frivillige organisasjoner, idretten og andre aktuelle må involveres i integreringsarbeidet sammen med kommunen. Et mer tilpasset og arbeidsrettet introduksjonskurs Hovedregelen skal være arbeid, ikke introduksjonskurs. Dersom arbeid ikke er mulig, skal kommunen tilby introduksjonskurs. Introduksjonskurset skal drive språk- og samfunnsopplæring, samt sette deltakerne i stand til å skaffe seg en jobb. For å få til det, mener Høyre at introduksjonskurset må utvikles i retning av mer arbeidsrettede tiltak, individuell tilpasning, mer fleksible ordninger og aktivitetsplikt. I dag er det bare 4 av 10 som går ut i jobb eller utdanning etter endt introduksjonskurs, og forskjellene mellom kommunene er store. Det er behov for å etablere standarden på et høyere nivå. Introduksjonskurset må være mer arbeidsrettet. o Øke bruken av yrkesrettet norskopplæring. Kommunene skal opprette avtaler med lokalt næringsliv. o Introduksjonskurset skal være enkelt å kombinere med arbeid. 7

8 o o Introduksjonskurset skal avsluttes så fort deltakeren har jobb og består språk- og samfunnsprøven, og senest etter to år. Se nærmere på ordninger hvor introduksjonsstønaden kan følge den enkelte og overføres til en arbeidsgiver istedenfor introduksjonskurs. Vurdere modeller for introduksjonsstønaden med sikte på raskere fullføring av programmet. F.eks redusere introduksjonsstønad for den enkelte fra 2 G til 1,8 G og ha en sluttbonus ved fullført/bestått program. Tilsvarende trekk ved fravær under norskopplæring. Stile samme krav til jobb eller aktivitet til de som kommer på familiegjenforening. Introduksjonskurset må være mer lokalforankret og rettes mot hvilke utfordringer, tilbud og muligheter som ligger i kommunen. Kommunene må sette resultatmål for introduksjonsordningen. Tydelige mål er viktig for å oppnå resultater. Se på ordninger hvor fylkesmannen har ansvar for evaluering og kvalitetssikring. Krav til kompetansekartlegging Det er en utfordring at mange flyktninger som har utdannelse og kompetanse med seg fra hjemlandet i for liten grad får godkjent og benyttet kompetansen i Norge. Kompetansekartlegging skal begynne i integreringsmottak, men kommunene må ofte sørge for at kompetansen blir formalisert. Kartlegging av kompetanse skal starte umiddelbart etter opphold er innvilget. Da skal klargjøring av formalisering av denne kompetansen starte. Informasjon om den enkelte må i større grad følge gjennom ulike ledd i asyl- og flyktningkjeden, slik at kommuner ikke må kartlegge på nytt etter bosetting. Se nærmere på hvordan godkjenningsordninger kan gå raskere. Det er kommunens oppgave å legge til rette for at kompetansen kan formaliseres eller gi tilbud om oppdatering/påbygging slik at den brukes i Norge. Kommunen bør opprette avtaler med lokalt næringsliv om utplassering og forsøksordninger. 8

9 Flere innvandrerkvinner i arbeid Høyre vil styrke innvandrerkvinners posisjon og yrkesdeltakelse i det norske samfunnet. Integreres en kvinne, integreres ikke bare et individ, men en hel familie. Høyre mener den viktigste veien til likestilling for minoritetskvinner er språk og arbeid. Plikter til aktivitet og arbeid må gjelde for alle deler av samfunnet. Stille krav til arbeid og aktivitet også for kvinner som kommer som flyktninger eller på familiegjenforening. Jobbe for at innvandrerkvinner ikke blir økonomisk avhengige av ektemannen eller velferdsordninger. Se nærmere på kontantstøtten og vurdere krav til botid før tilgang til denne ytelsen. Internasjonal innsats Det er ikke et alternativ for Norge å møte utfordringen utelukkende med nasjonal politikk. Krisen er internasjonal, og utfordringene må håndteres internasjonalt. Som medlemsland i Schengen, med en felleseuropeisk yttergrense, er det i Schengen-samarbeidet løsningen må finnes. Det er viktig at Dublinregelverket fungerer, herunder at registering og kontroll skjer ved yttergrensene. Mennesker med beskyttelsesbehov må få effektiv beskyttelse. Det må også jobbes intensivt med å finne varige løsninger på konflikter og dysfunksjonelle styresett i land som Syria og Libya. I lys av de mange og langvarige flyktningkrisene, må Norge fremover være innstilt på å innrette mer av vår bistand til tiltak som kan stabilisere land og forebygge migrasjon. Der i nærområdene vi kan hjelpe flest. Høyre mener det er her den viktigste humanitære innsatsen fra Norge skal være, og at tilstrømmingen til Norge ikke må gå på bekostning av hjelp i nærområdene. 9