Planstrategi Halden kommune. Planstrategi for perioden for prioritert planarbeid i kommunestyreperioden. Vedtatt /

Transkript

1 Planstrategi Halden kommune Planstrategi for perioden for prioritert planarbeid i kommunestyreperioden. Vedtatt /

2 Kap. Side 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 2 2. KOMMUNENS PLANSYSTEM 2 Hovedelementene i kommunens plansystem 3. ERFARINGER MED / EVALUERING AV GJELDENDE KOMMUNEPLAN 4. OVERORDNEDE FØRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENS PLANBEHOV Nasjonale forventninger Regionale føringer og planer (regional planstrategi) Interkommunalt plansamarbeid UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 7 Utfordringer for Halden Befolkningsutvikling Utvikling innenfor folkehelse, nærings og sysselsetting Levekår og folkehelse, Oppvekst, Sysselsetting, flyktningesituasjonen, Klima og energi. 6. PRIORITERING AV PLANOPPGAVER - FØRINGER 12 Generelt Helse og sosialsektoren Undervisning og oppvekstsektoren Teknisk sektor Kultur/Idrett 7. PRIORITERING AV PLANOPPGAVER - FØRINGER 15 Samfunnssikkerhet Fag-, Temaplaner og analyser Ressurser VEDLEGG 17 1

3 BAKGRUNN OG FORMÅL Planstrategien kan forenklet kalles en plan for planleggingen. Den skal gi en oversikt over utviklingstrekk og utfordringer i kommunen, og skal være et verktøy som viser sammenhengen mellom utfordringer og det planbehovet kommunen har for å løse disse utfordringene. Planstrategien skal vedtas av kommunestyret, innen ett år etter konstituering. Det gjennomføres ikke en vanlig høringsprosess slik plan og bygningsloven krever for ordinære plansaker, men forslaget til kommunestyret skal være offentlig tilgjengelig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Formannskapet er kommunes planutvalg. Formannskapets behandler arbeidsgruppas forslag til planstrategi som legges ut på høring før kommunestyrets behandling. Planstrategien har ingen rettsvirkning og er ikke formelt bindende for kommunen. Den kan revideres etter behov innenfor valgperioden. Synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner skal innhentes, men det finnes ingen innsigelsesrett for disse. KOMMUNENS PLANSYSTEM Kommunens plansystem består av overordnet kommuneplan med samfunnsdel og arealdel og tilhørende handlingsdel (økonomiplanen). Plan- og bygningsloven setter krav om planprogram og medvirkning, samt en rekke krav og forventninger om innhold. Halden kommune gjennomfører planoppgaver innenfor en rekke områder, både lovpålagte og ikke lovpålagte. Dette gjelder både planoppgaver som ikke følger planog bygningsloven, og planlegging som følger plan- og bygningsloven. Hovedelementene i kommunens plansystem. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi handler om å gjennomføre en bred og involverende prosess, som ender med å prioritere de viktigste utfordringene i kommunen og hvilke kommunale planer som skal utarbeides de nærmeste årene for å møte disse. 2

4 Dette er det eneste obligatoriske plandokumentet for kommunen i henhold til Plan- og bygningsloven. Kommuneplan Kommunens overordnede plandokument består av en samfunnsdel og en arealdel. Planen skal ha et 12-årig perspektiv. I tillegg til den overordnede kommuneplanen, har Halden kommune også en planportefølje bestående av: Kommunedelplaner (etter Plan- og bygningsloven) Tematiske Areal Et overordnet plandokument, for enten et mindre geografisk område, et avgrenset tematisk område eller virksomhetsområder. En kommunedelplan om areal har samme juridiske virkning som en kommuneplan. Kommunedelplaner må følge plan- og bygningslovens krav om planprogram, medvirkning, høringsperiode og handlingsdel. Hensikten med kommunedelplaner er å vise veivalg, vise strategier og nødvendige prioriteringer på lang sikt (med tydelige koblinger til kommuneplanen) Tema / fagplaner Lovpålagte Ikke lovpålagte Plan for et avgrenset tematisk område, temaplaner, følger ikke plan- og bygningslovens krav. Fagplaner og temaplaner kan utarbeides etter krav i følge særlovgivning. Hensikten med disse planene er også å avklare veivalg, vise strategier og nødvendige prioriteringer på lang sikt, innenfor et temaområde. Temaplan kan, i tillegg til en strategisk drøftingsdel, ha en tiltaksdel som er linket direkte til de overordnede strategiene. Alternativet kan det knyttes egne tiltaksplaner til denne. (Det er ikke alle planet som kan linkes direkte til en mer strategisk overordnet plan) Reguleringsplan En plan etter plan- og bygningsloven. Reguleringsplanen er et arealplankart med tilhørende bestemmelser om angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utformes som områderegulering eller detaljregulering. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering som fremmes av utbygger, brukes for å følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel eller områderegulering. Hensikt med reguleringsplan: Fastsette framtidig arealbruk for et definert område. I tillegg kommer analyser og utredninger som ikke er planer i seg selv, men som legger grunnlag for andre planer, og/eller som grunnlag for prioriteringer i handlingsplan og budsjettarbeidet. 3

5 Halden kommunes plansystem kan sies å være preget av relativt få kommunedelplaner, men en stor andel tema- / fagplaner på ulike områder. Disse er også en del av det strategiske grunnlaget som danner utgangspunkt for handlingsdelen i økonomiplan og årsbudsjett. ERFARINGER MED / EVALUERING AV GJELDENDE KOMMUNEPLAN Halden kommunes kommuneplan består av en samfunnsdel (2010) og en arealdel (2011). Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Samfunnsdelen er ikke juridisk bindende slik arealdelen er, men samfunnsplanen er førende for den fremtidige arealbruken. Samfunnsplanen er hoveddokumentet for den samfunnsutvikling som Haldensamfunnet ser for seg. I forhold til nasjonale og regionale myndigheter vil samfunnsplanen være hoveddokumentet som man vurderer andre planer opp mot i forhold til virkemidler, strategier og tiltak i alle andre kommunale og lokale planer. Første generasjon samfunnsplan ( ) var basert på et da allerede eksisterende underliggende planverk i form av fag/temaplaner og kommuneplanens arealdel av Inneværende planstrategiperiode har vist seg at dette har gitt en del mangler i helhet. Planstrategi for periode la opp til at rullering av samfunnsdelen skulle ha oppstart i løpet av På bakgrunn av dette skulle man vurdere om arealdelen skulle rulleres. Planprogrammet for samfunnsdelen er ute på høring, men behovet for å se planprogrammet i sammenheng med de vurderinger som gjøres i planstrategiarbeidet for perioden gjør at dette fastsettes etter planstrategiarbeidet. Rullering av planen skjer i andre halvår I løpet av planstrategiperiode har en vurdert kommuneplanens arealdel. Konflikt mellom vedtatt arealplan og faktisk utvikling har vært få. Det har vært behov for små justeringer på bestemmelser som følge av endret plan og bygningslov. Fylkesplanen Østfold mot 2050 ble stadfestet av regjeringen i 2012 og setter begrensninger for arealbruken i kommunene i fremtiden. På bakgrunn av dette har det i inneværende perioden blitt laget et arealregnskap for Halden kommune i samarbeid med Østfold fylkeskommune. Dette vil i likhet med lignende arealregnskap for de andre bykommunene danne grunnlag for den arealbruken som Halden kan påregne frem til 2050 (i tråd med fylkesplanens perspektiv). Halden har en arealbruk på om lag km2 i tettstedet og vil i perioden frem til 2050 ha mulighet til å forbruke km2 nytt areal. Eksisterende kommuneplan har disponert km2 nytt areal. Dette medfører at kommunen ved rullering av kommuneplanens arealdel må omprioritere allerede eksisterende disposisjon / arealbruk hvis det kommer innspill på nye utbyggingsområder som ikke er i eksisterende plan. Formannskapet har vedtatt at dette skal håndteres ved at arealer i tettstedets yttersoner skal kunne fjernes og vedtatt at nye arealer veksles ut mot arealer som ikke er tatt i bruk. Formannskapet behandlet dette i møte og fattet flg. vedtak: 4

6 Formannskapet legger følgende føringer for rullering av kommuneplanens arealdel: Sentrumsnære byggeområder/områder prioriteres. Reduksjoner bør fortrinnsvis skje i randsona. Også eventuell innveksling mot nye arealer skal hovedsakelig foretas fra randsona. Det skal også vurderes løsninger for rv/fv 21/22/104 og dobbeltspor gjennom hele kommunen. Dette vedtaket skal kunngjøres. Høring gjennomføres som en del av kommuneplanprosessen. De statlige og regionale føringene setter krav til strammere arealbruk og en mere klimavennlig by- og tettstedsutvikling. Nullvekstvisjoner på flere klimaområder er absolutte mål. Dette vil ha innvirkning på arealbruk, energi og samferdselssektoren i årene som kommer. Samfunnsdelen må ta høyde for dette, og gi føringer for de grep som må tas i arealplanrulleringen. På sikt kan kommunen få mangel på nye tomtearealer, hvis ikke grunneiere som har spilt inn mulige utbyggingsområder realiserer disse i tråd med kommuneplanen. I arbeidet med arealplanen vil en se på hvilke virkemidler som kan benyttes for en ønsket utvikling.. Arealdelen anbefales rullert i planperioden på grunn av disse forholdene. Sikkerhet og sårbarhet er sterkt fokusert i fremtidig planlegging og kan medføre endringer i lokale prioriteringer. Haldens ROS-analyse er vedtatt i 2012 og en ser at spesielt innenfor klimatilpassede hendelser er det behov for at denne blir oppdatert. Staten har kommet med nye anslag på havnivåstigning og økt behov for å dimensjonere for ekstremvær i form av nedbør. Halden har også områder som har grunnforhold som må vises stor oppmerksomhet ved utvikling og bruk. Nasjonal kartlegging av disse forholdene er noe mangelfull og må oppdateres. Likeledes har det i Halden vært stor industrivirksomhet gjennom tidene og dette kan ha medført forurenset grunn o.l. Dette må kartlegges. Jernbanefremføring av InterCity til Halden har vært et av hovedtemaene i forrige planperiode. Dette er ikke løst, men kommunedelplan for jernbanefremføringen fra Sarpsborg til Halden bybro forventes ferdigstilt i kommende planperiode. Det vil være bindinger på arealbruken frem til stasjonsområdet inntil dette er avklart. Jernbaneverket vil varsle oppstart av kommunedelplan for jernbanetraseen fra Sarpsborg til Halden. Denne må koordineres med rullering av kommuneplanens arealdel. OVERORDNEDE FØRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENS PLANBEHOV Nasjonale forventninger De nasjonale forventingene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. De skal også legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen. Hensikten er å få til bedre sammenheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging og gjøre planleggingen mer forutsigbar og målrettet. De nasjonale forventingene samler mål, oppgaver 5

7 og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. I nasjonale forventninger vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 er følgende tema særlig prioritert: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regionale forventninger Gjennom arbeidet med Regionale planstrategi har Østfold fylkeskommune trukket opp to hovedsatsingsområder for den neste fireårsperioden. Dette er: Øke Antall Arbeidsplasser Øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten, fordi tilgang til og muligheter for arbeid er en av de absolutt viktigste faktorene for velferd. Sysselsettingsandelen vil øke og levekårene vil bli bedre. Samtidig tilrettelegge for fortsatt sterk befolkningsutvikling (høy innflytting), fordi dette igjen vil stimulere lokalt næringsliv til vekst, og det vil gi arbeidsplasser i kommunene. For å sikre dette, må det tas hensyn til en variert nærings-, areal- og befolkningsstruktur i fylket. Utvikle fremtidens kompetanse gjennom utdanning, forskning og innovasjon. Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse, slik at flest mulig mennesker i Østfold blir i stand til å bidra til verdiskapingen og nyte godt av et bærekraftig velferdssamfunn og et aktivt medborgerskap. Innsats på helhetlig skoleløp, fullføring av videregående skole og økt andel med høyere utdanning, høgskole og FoU som støtter regionalt næringsliv, og et næringsliv som legger til rette for mer forskning og innovasjon. Denne prioriteringen er en videreføring av tidligere prioriterte innsatsområder i Østfold. Innsatsområdene er i tråd med hovedmålene i fylkesplanen Østfold mot Stortingets pålegg om at alle kommunene skulle gjennomføre egen SWOT analyser i forhold til egen robusthet og økonomisk bærekraft er gjennomført våren Halden er en robust og bærekraftig kommune i en fremtidig kommunestruktur og kan tilby likeverdige tjenester til innbyggerne og stå for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunen har en del utfordringer som ROBEK kommune, men selv i et slikt lys har kommunen på kort og lang sikt bærekraft. Det en må passe på, er at handlingsdelen legger opp til tiltak som styrker den økonomiske utviklingen. Halden har diskutert forholdet til andre kommuner og evt. sammenslåing med disse, og har ikke behov for å kjøre en prosess mot andre kommuner nå. Halden kommune vil være på tilbudssiden med tjenester, kompetanse og samarbeid hvis det er ønskelig for Aremark å benytte seg av dette for å løse sitt tjenestebehov. 6

8 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER Halden har relativt høy antall sysselsatt innen konkurranseutsatte næringer. Det gjør kommunen utsatt for konjunktursvingninger, men skaper også muligheter for å skape ny sysselsetting. Hard konkurranse og internasjonale kunder skaper et press mot nyutvikling og effektivisering. Byen har også et internasjonalt forskningsmiljø ved IFE som er grunnlag for knoppskyting. Utfordringene for Haldensamfunnet er som er for Østfold, tap av arbeidsplasser som følge av nedleggelser samtidig som befolkningsgrunnlaget øker gjør at arbeidsmarkedet i Halden fortsatt vil ha underskudd av arbeidsplasser. Statistikken viser at Halden mangler om lag 1500 arbeidsplasser. Arbeidsmarkedet på svensk side bidrar til at dette ikke oppleves som akutt. I dag medfører dette at Halden har behov for utpendling til øvrige Østfold og over grensen for å opprettholde sysselsetningen i befolkningen. I en situasjon der fler og fler blir arbeidsledige som følge av nedgangen i oljesektoren eller at konkurranseutsatte arbeidsplasser får endrede rammebetingelser, vil også dette skape behov for at det skapes nye arbeidsplasser. Kommunen har som ambisjon at en skal legge til rette for at de som ønsker det, skal ha en mulighet for å finne en arbeidsplass i Halden. Å skape nye arbeidsplasser er en av hovedutfordringene i årene som kommer. Kompetanse i et samfunn er en av bærebjelkene for samfunnsutviklingen. Halden i likhet med Østfold for øvrig, skårer lavt sammenlignet med store deler av Østlandsområdet på formelle kompetansekrav. Dette er det ønske om å endre. Kultur/holdninger til behov for kompetanse må endres over tid og det vil sette krav til utdanningssystemet og vår oppfattelse av teoretisk og praktisk kompetanseutvikling. Haldens styrke og kompetanse innen praktiske fag skal videreutvikles. For Haldensamfunnet vil utvikling og tilrettelegging for fremtidens kompetansekrav være et hovedmål. Dette skal gjenspeiles gjennom satsing på utdanning, forskning og innovasjon både innen teoretiske og praktiske fag. Folkehelseprofilen viser at barn og ungdom på en rekke områder skårer dårligere enn landsgjennomsnittet. På sikt vil en slik situasjon medføre dårligere utviklingsmuligheter for samfunnet. Økt fokus på denne delen av befolkningen på de fleste områder der kommunen har mulighet til å påvirke kan bidra til å endre denne utviklingen. Helhetlig tenkning med strategier og tiltak for å bedre barn og ungdoms oppvekstvilkår i Halden vil være en hovedutfordring i planperioden. Halden vokser i tråd med de prognoser som fylkesplanen av 2012 har forventet. Dette tilskrives at Halden har høy bostedsattraktivitet (Jfr. Telemarksforskning). Selv om man har en del utfordringer er forhold som bymiljø, natur, plassering mot riksgrensen og opplevd trivsel sterke argumenter for å bosette seg her. Dette er fordeler som må fokuseres på og utvikles i fremtiden. Befolkningsutvikling (SSBs framskrivning middels vekst). 7

9 år år år år år over 80 år Totalt Tabellen er laget ut fra prognose 2014 Den prognostiserte veksten i kommende femårsperiode medfører at en i 2020 er om lag innbyggere i Halden. Ved inngangen til 2016 har Halden en befolkning på personer. Befolkningsveksten for Halden har de siste årene ligget i underkant av 1 % pr. år. Som en ser, vil den store forskyvningen mellom aldersgruppe inndelingen komme fra 2025 og utover. Andelen 80+ vil i planperioden gå noe ned for så å stige i de følgende planperiodene. Ser en på andelen demente, antas denne gruppen å holde seg på dagens nivå i planperioden. Men etter 2020 er denne beregnet å øke. Utvikling innenfor folkehelse, næring og sysselsetting De grunnleggende forhold for utvikling av lokalsamfunnet henger tett sammen med hvordan befolkningens helsetilstand er. Halden kommune utarbeider hvert år en oversikt som legges til grunn for alt planarbeid i kommunen. Denne oppdateres ved utgangen av hvert kalenderår og kan hentes ned her: God oversikt over helse- og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Statistikkgrunnlaget og de analysene som kommer på bakgrunn av denne, er et viktig grunnlagsdokument for rullering av kommune- og økonomi- planen. Levekår og Folkehelse Den årlige folkehelseprofilen som folkehelseinstituttet utarbeider for norske kommuner, viser at Halden har utfordringer på en rekke indikatorer som beskriver tilstanden i et lokalsamfunn. Over tid kan dette medføre at en får en selvforsterkende uheldig effekt på samfunnsutviklingen. Gjennom systematisk planarbeid med fokus på gode tiltak kan man motvirke en negativ tendens. Både samfunnsdelen av kommuneplanen, Oppvekstplan og Helse og Omsorgsplan skal prioritere dette og en må få på plass en gjennomgående strategi for alle samfunnsområder for å legge til rette for endringer. En må regne med at endring av profilen er et langsiktig arbeid som vil gå over flere planperioder. Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig verktøy for å styre dette i de ulike planperiodene. 8

10 Det legges derfor opp at både Helse og Omsorgsplan og Oppvekstplan skal ha status som kommunedelplaner. Kommunens folkehelseprofil vedlegg 2 Oppvekst Halden kommune har flere utfordringer innen oppvekstområdet. Dette gjelder generelle kapasitetsutfordringer i tjenestene og utfordringer relatert til elevenes prestasjoner. I følge gjennomført elevundersøkelse trives våre elever godt på skolen. Dette er et godt fundament å bygge videre på og i 2016 er det påbegynt arbeid med å sertifisere alle kommunale barnehager og grunnskoler som helsefremmende. l 98,5 % av våre elever begynner på videregående skole, men dessverre er det for stort frafall i videregående skole i Halden. «Drop Out» er et nasjonalt fenomen, og det arbeides systematisk for å bedre dette. Både Halden kommune og Østfold fylkeskommune har stort fokus på dette. Dette samarbeidet intensiveres og videreføres fremover. Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har flere fag- og temaplaner. Det er behov for å samordne de ulike fagdokumentene i en overordnet oppvekstplan. Oppvekstplanen vil ta utgangspunkt i barnekonvensjonen, kommunens satsning på helhet og sammenheng innenfor oppvekstområdet og videre ha et særskilt fokus på barnesyn, de voksne/ansatte væremåte, samarbeid mellom kommunale instanser og med ulike eksterne aktører, herunder også videregående skole m.m. Planen skal omhandle hele oppvekst og utdanningsløpet. Sysselsetting Halden har et underskudd i arbeidsplasser. Mange pendler ut. Det er også en arbeidsledighet i kommunen som man hele tiden må ha fokus på og arbeide for å redusere. I dag er næringsplanen en plan som næringslivet selv utarbeider. Kommunen bør gjøre dette til en felles plan med sterkere fokus på virkemiddelapparatet og ansvarsfordeling mellom det offentlige og private. Planen bør innlemmes i kommunens plansystem og ha status som kommunedelplan. I slutten av perioden bør en starte dette arbeidet. Siden planen i dag har forankring i næringslivet, bør en tilstrebe at den også har det i fremtiden, selv om den følger et løp i henhold til utarbeidelse av kommunedelplan. Halden Arbeidsstyrke Yrkesaktive Arbeidsledige Sysselsatte Arbeidsmarkeds over/underskudd 9

11 Halden - sysselsatte fordelt på næringer (1.1.åå) endring Jordbruk Skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett Bergverksdrift Fiskeforedling Næringsmiddel (ekskl fiskeforedling) Tekstil Trevare Treforedling Grafisk Kjemisk Mineralsk Metaller Verkstedindustri Skipsverft og oljeplattformer Møbler og annen industri Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg Oljevirksomhet 0 Varehandel Hotell og restaurant Utenriks sjøfart Innenriks transport Post, tele og annen kommunikasjon Bank og forsikring Forretningsmessige tjenester Private tjenester Kommunale tjenester Statlige tjenester Ufordelte tjenester 0 Uspesifisert næring SUM Tabellen viser endringer innenfor bransjeområdene der vi har sysselsetting i Halden. Som en ser går varehandel og forretningsmessige tjenester mye ned, mens statlig og kommunal sektor øker. Mye på bakgrunn av nye oppgaver i helsesektoren (både Halden kommune og Østfodl fylkeskommune er her kommunale tjenester) og Halden fengsel. Flyktningsituasjonen En helt åpenbar endring i befolkningsutviklingen i løpet av 2015 er flyktningsituasjonen med en sterk økning i antall asylsøknader til Norge etter juni Dette innebærer blant annet store forventninger til kommunene om å bosette flere flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) ba i 2015 kommunene om å bosette flyktninger og asylsøkere i 2016, men tallet er nå oppjustert på grunn av den sterke økningen i flyktningstrømmen til Europa. Blant dem som må bosettes i 2016 år, vil det være anslagsvis enslige mindreårige asylsøkere, ifølge IMDis beregninger. Dette antallet har de siste årene ligget på rundt personer. 10

12 For Halden er anmodningen om bosetting av 70 personer i 2016 (herav 15 mindreårige) og 80 i 2017 (herav 30 mindreårige). Kommunen har vedtatt bosetting av 57 i 2016 inkludert 2 mindreårige. Halden har en innvandrerbefolkning som er på om lag 10.2 % av den totale befolkningen. Dette er lavest av bykommunene i Østfold. Figuren viser andel personer fordelt på bakgrunn i 2015 i bykommuner i Østfold. Kilde IMDI Figuren viser antall personer med innvandringsbakgrunn etter landbakgrunn i (Sverige 358 personer, Irak 124 personer), Kilde IMDI 11

13 For Haldens nye befolkning vil hovedutfordringene ut over det å bosette seg være sammenfallende med de hovedutfordringene som er ellers i Haldensamfunnet. Dette er arbeid, kompetanse og oppvekstsvilkår for barn og ungdom. Det er vedtatt å starte opp arbeidet med en egen plan for mangfold og integrering. Denne skal påbegynnes i 2016 og ferdigstilles i Planen blir en temaplan. Klima og energi Kommunene er pålagt av regjeringen å følge opp Klimaavtalen og de nasjonale klimamålene. Kommunene er bedt om å fokusere på tre satsingsområder som skal bygge opp under Norges gjennomføring av sine forpliktelser etter klimaavtalen. Det er tre satsingsområder som framheves i nye Nasjonale forventninger. Det første heter «Gode og effektive planprosesser». Det legges vekt på at kommunene må bruke planlegging på alle nivåer som redskap for å videreutvikle landet. I dette er fylkeskommunen tildelt en rolle som tilsier at dette politikk og forvaltningsnivået skal bestå, og at planlegging på kommunalt nivå må styrkes. Planprosessene skal gå raskere, bl.a. ved redusert bruk av innsigelser fra sektormyndigheter, ved bedre samarbeid og økt bruk av IKT. Det andre hovedkapitlet heter «Bærekraftig areal og samfunnsutvikling». Her er budskapet at kommunene skal bidra til å redusere klimagassutslipp, og legge til rette for vekst i nye og grønne næringer. Arealbruken skal være effektiv, sikre alle gode formål, inkludert viktige jordbruksområder, samisk kultur og næringer, tilstrekkelig areal til fiskeri og havbruk men også tilgjengelighet til «gode mineralforekomster, for mulig utvinning». Miljø og klimahensyn er sterkt framme her. Det tredje satsingsområdet som alle kommuner skal følge opp i planleggingen er «Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder». Her er by og sentrumsperspektivet nærmest enerådende. Utenfor bysenteret skal det ifølge regjeringa trekkes langsiktige grenser opp mot «store, sammenhengende landbruks natur og friluftsområder». Klima- og energiplan vil rette seg direkte inn på noen av disse områdene, men spesielt samfunnsplanen og arealplanen må møte disse utfordringene. PRIORITERING AV PLANOPPGAVER FØRINGER Generelt Under planstrategiarbeidet har de ulike sektorutvalgene vært involvert i hvilke planer de har ansvar for og hvilket planbehov de ser for sine arbeidsområder. Det har vært satt klarere krav til gjennomgang av plannivå og omfang. For en rekke fagområder vil samfunnsdelen av kommuneplanen og/evt. kommunedelplan for området, gi føringer for tema og fagplanenes innhold. Planer som kommer på grunn av pålegg, forskrift eller lov, vil gi føringer for fremtidige kommunedelplaner. 12

14 De ulike sektorenes ønsker er omfattende og de varsler behov for et omfattende planbehov i inneværende periode. Imidlertid er innmeldt behov av et slikt omfang at man må prioritere sterkere hvilke planer som skal rulleres/lages nye. Dette ut fra de planressurser man har og kostnaden rundt planutarbeidelse. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel prioriteres høyest i perioden. Sentrumsplan og kommunedelplan-jernbane anses som en del av arealdelen og vil av den grunn ha høy prioritet. Oppvekstplan med barnehagestruktur, Helse og sosialplan, Kulturplan må sektorene sette av resurser til i planperioden innenfor sektorenes budsjett og personalressurs. Overordnede planer (Kommunedelplaner) Samfunnsdel, Arealdel og Økonomiplan Prioritering av planoppgaver , Halden kommune Gjennomgang av innspillene fra Hovedutvalgene og overordnede planoppgaver gjør at hovedvekten på planarbeidet i kommuneplanperioden blir lagt på kommuneplannivået. HELSE OG SOSIALSEKTOREN Helse og sosialsektoren melder inn et stort behov for planer. En rekke planer er fagplaner som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Disse håndteres av hovedutvalget og rådmann ved kommunalsjefen og får en fremdrift og gjennomføring ut fra ressursbruk og kapasitet. UNDERVISNINGS OG OPPVEKSTSEKTOREN I og med at sektoren ikke har en felles helhetlig oppvekstplan skal dette prioriteres tidlig i perioden. Oppvekstplanen skal inneholde et helhetlig løp fra barnehage og ut videregående skole med vekt på grunnskolen. TEKNISK SEKTOR For områdene som ligger under teknisk sektor er det lagt opp til en rekke plan/ utredningsforslag. På bakgrunn av ressursbruken dette vil kreve, bør en også for dette sektorområdet foreta grundig vurdering før en igangsetter omfattende planarbeid og holde flest planer på fag- og temanivå. Hovedfokuset må ligge på rullering av VA-planen. Denne er viktig kommer på plass i løpet av 2017 for å sikre fremdrift i den rehabiliteringen som pågår i kommunens VA-nett. Videre planlegging på løsning av overvannsproblematikken med separering av avløp/overvann, sikring av vannleveranser og rensing er både et VA-prosjekt, men må også sees på som et av de største pågående miljøprosjektene i Halden. En rekke av utredningene som er foreslått, ligger til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel eller kommunedelplanarbeid. Spesielt er det behov for å få på plass kunnskap om grunnforhold, arealpåvirkning på grunn av forventet havnivåstigning, forurensning i grunn, luft og støysonekartlegging. Dette er dokumenter som må på plass i løpet av når kommuneplanens arealdel skal foreligge. Arbeidet er også en del av de nødvendige 13

15 klimatilpasningene som kommune er pålagt å følge opp. Arbeidet prioriteres i forhold til andre planoppgaver. Det er to kommunedelplaner innenfor ansvarsområdet, Kommunedelplan for klima og miljø, og Plan for trafikksikring. To store planområder på kommuneplannivå er ambisiøst og krever omfattende ressursbruk. Plan for trafikksikring skal også omfatte fremkommeligheten for gående og syklende. På grunn av de føringer som er på klima og miljø, er det viktig å holde denne planen på kommuneplannivået. Dette for at planen skal har forpliktende føring far alle kommunalområder. Planen er rullering av tidligere plan fra Klimaplanen bør også utvides til å omfatte en egen del som går på energi, bærekraft og miljøvennlige bygninger. Dette må ivaretas i planprogrammet. KULTUR/IDRETT Hovedutvalget anbefaler at kulturplanen blir rullert i Kommunedelplanen for fysisk aktivitet skal ikke rulleres i planperioden, men handlingsdelen rulleres fortløpende i planperioden. Det anbefales at det lages en egen plan for kulturminner. Planen holdes på nivå Temaplan for å minske omfanget. Registreringsdelen som må komme som underlag for en slik plan ansees som det viktigste i denne planperioden. Halden har en rekke kulturminner i form av bygninger, fornminner, tekniske industriminner, forsvarsverk osv. Å lage en plan for Halden på dette området vil være omfattende og en må regne med at det meste av kompetanse må kjøpes inn i planutarbeidelsen. For å få en oversikt over omfanget bør en begynne med registreringsarbeid og se på hvilken kunnskap en har på området allerede. Nært samarbeid med historiske foreninger og Østfoldmuseet bør etableres i den innledende registreringsfasen. Ut fra kapasitetshensyn kan en ikke påregne igangsettelse av dette planarbeidet før i slutten av perioden og over i neste planperiode. 14

16 Følgende planer skal prioriteres i planperioden. Plan Type Varighet Ny/ Rullering Oppstart Kommuneplan Komplan 2017 Rullering samfunnsdel Kommuneplan Komplan Rullering arealdel Økonomiplan/ Komdelplan Rullering handlingsdel 2021 Årlig Planstrategi Planstrategi Ny Helse og omsorgsplan 2024 Komdelplan Oppvekstplan Komdelplan Kulturplan Komdelplan Kommunedelplan Komdelplan 2016 Sentrum 2028 Nærings- og sysselsettingsplan Klima-og energiplan Plan for trafikksikring Kommunedelplan Jernbane Regionalt næringsområde ROS Risiko og sårbarhetsanalyse Komdelplan Komdelplan Komdelplan Komdelplan Område regulering Ny/ Rullering 2016 Ny 2016 Rullering 2018 Ny/ Rullering 2016 Ny 2016/17 Rullering 2017 Ny 2016 Ny 2017 Pågående Analyse 2019 Rullering 2019 Vedtas av Utarbeides av (Ihht dagens organisering) Kommunestyret Avd samfunnsutv. Kommunestyret Avd samfunnsutv. Kommunestyret Økonomiavd Kommunestyret Avd samfunnsutv. Kommunestyret Helse og sosial Kommunestyret Oppvekstsekt Kommunestyret kultur Kommunestyret Avd samfunnsutv. Kommunestyret Avd samfunnsutv. Kommunestyret Miljø og Landbruk Kommunestyret Avd. Vei, park, idrett Kommunestyret Oppstart 2016 med planprogram Utføres av Jernbaneverk et Kommunestyret 380 da som følge av mekling 2012 Ansvar Planavd Kommunestyret Avd semfunsutv. 15

17 SAMFUNNSSIKKERHET Halden har egen plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Underliggende dokument er kommunes ROS-analyse. Planen er fra 2013 og ROS-analysen er fra Erfaringer med planen og utvikling innen planens virkeområde, har vist at klimatilskapte hendelser har økt og det er skjerpet fokus på dette både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Nye føringer for havnivåstigning, flom og overvann som følge av ekstremvær, innstramming i forurensningslovgivningen og støyforskriften gjør at en i løpet av inneværende planperiode bør oppdatere kommunens ROS. Dette bør skje i løpet av På bakgrunn av store tilsiktede hendelser har det blitt økt fokus på slikt samfunnssikkerhetsarbeid. Kommunens ROS bør oppdateres på dette feltet slik at en har kunnskap og beredskap som kan bygges inn i kommunens planverk. FAG-, TEMAPLANER OG ANALYSER Fag og Temaplaner som hovedutvalgene har ansvar for rulleres eller utarbeides i tråd med de behov som lov, regel eller forskrift setter. Tema- og fagplaner fremgår av vedlegg 1. Utredninger som er nødvendig for utarbeidelse av kommuneplaner prioriteres i samband med planutarbeidelse. RESSURSER Halden er i en situasjon der man ønsker å bygge opp kompetanse for å kjøre kommuneplanprosesser i egen regi. Det er også ut fra økonomisk perspektiv ønskelig at en løser planbehovet med egne krefter. I noen tilfeller er man nødt til å kjøpe inn kompetanse utenfra som ikke finnes i egen organisasjon. Til dette trengs også faglig kompetanse ved innkjøp. I tillegg kommer kostnader til medvirkningsprosesser o.l. Avdeling for samfunnsutvikling er rustet opp med kompetanse og verktøy for å kunne kjøre de fleste planprosesser og hovedansvaret for de fleste planprosessene legges til denne i den grad de ikke blir lagt til sektorene. Budsjettrammer og ambisjoner for planarbeid legges inn i årsbudsjettene eller løses ved særskilt bevilgning ved vedtak om oppstart av planarbeid. Ressursbruken i planarbeidet skal legges opp slik at de påkrevde og nødvendige medvirkningsprosessene skal åpne for at flest mulige kan delta og blir involvert i planprosessene. Spesielt skal prosesser rettet mot medvirkning fra barn og unge ha prioritet. Eldreråd og råd for funksjonshemmede skal også inn i planprosessene tidlig. Slike prosesser skal det budsjetteres med. Halden kommune har som målsetting at elektroniske medier og sosiale digitale plattformer skal brukes aktivt for å skape et engasjement i og under planleggingen, men også som et kommunikasjonsmiddel med innbyggerne. Det må utvikles ulike hjelpemidler for å nå dette målet. 16

18 VEDLEGG Hovedutvalgenes innspill til planstrategi 1 Halden kommunes folkehelseprofil 2 17

19 Vedlegg 1 Sektorvis behandling av innspill til planstrategien på planbehov for fag og temaplaner: HELSE OG SOSIALOMRÅDET Plan Type Varighet Ny/rullering Vedtas av Merknader Helse og omsorgsplan Strategidokument Komdelplan kommunestyret Se overordnede planer Plan Helsemessig Fag Hovedutvalget beredskap Smittevernplan Fag Hovedutvalget Pandemiplan Rusmiddelpolitisk Fag Hovedutvalget handlingsplan Boligsosial Fag Kommunestyret Handlingsplan Demensplan Tema Hovedutvalget Plan for rus og Tema Hovedutvalget psykiatri Plan for Fag Hovedutvalget rehabilitering og habilitering Kreftplan Fag Hovedutvalget Brannforebyggende Fag Hovedutvalget plan for hjemmebaserte tjenester Kompetanseplan helse og omsorg Fag Hovedutvalget UNDERVISNING/OPPVEKSTOMRÅDET Oppvekstplan Komdelplan Kommunestyret Strategiplan Tema Kommunestyret IKT/Digitale ferdigheter og utstyr i barnehage og skole Læring og utvikling Fag Kommunestyret Barnehagestruktur Komdelplan Kommunestyret Vurderes som del av oppvekstplan før igangsetting Plan for kvalitetsutvikling. Barnehager og skole Fag Hovedutvalget 18

20 System for kvalitetsvurdering, barnehager og skole Plan for arbeidet med minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Kompetanse- og opplæringsplan for barnevernet Fag Fag Fag Hovedutvalget Hovedutvalget Hovedutvalget TEKNISK SEKTOR Utred ning Plan Teknisk drift og forvaltning Kommentar Kriterie Tidsplan Temaplan Hovedplan vann og avløp Rullering oppstart høsten 2016 Må 2016/2017 Fagplan Kommun edelplan Vedlikeholdsplan kommunale bygg Plan for trafikksikring Plan for håndtering av Fagplan overvann Plan for sommer- Fagplan /vintervedlikehold - kommunale veier Temaplan Ladeinfrastruktur plan/temautredning Årlig rullering legges frem som underlag til budsjettet Under arbeid samarbeid mellom Plan, Forvaltning vei, park og idrett (FVPI)) og avdeling for Samfunns utvikling (SU) Oppfølging av NOU 2015:16 - kan mulig inngå i hovedplan VA. Årlig rullering Må Årlig rullering Må 2017 Må FVA Må Årlig rullering Ansvarlig Forvaltning vann og avløp (FVA) Forvaltning eiendom (FE) Samfunns utvikling (SU) Kartlegging av behov for ladepunkter i kommunen Bør SU/FVPI Fagplan Sammenfatning og vurdering av Kartlegging av grunnforhold i sentrum. Gjennomføres i grunnforhold stabilitet planperioden. Må SU/FVPI Fagplan Avfallsplan Rulleres i planperioden Må Renovasjon Brannvesen Kriterie Tidsplan Ansvarlig Fagplan Dokumentasjon av brannvesenet (brannordning) Revideres minimum hvert fjerde år, eller i samband med endring av kommunens- /brannvesenets ROS-analyse. Må 2016/2017 Brann Temaplan Plan for brannforebyggende tiltak i boliger med pleieog omsorgstrengende personer. Tverrfaglig og sektorovergripende plan samarbeid mellom helse og brann. FVPI Bør Helse/Brann Miljø og landbruk Kriterie Tidsplan Ansvarlig Kommun Kommunedelplan klima- og Rullering og oppdatering av planen i edelplan energi løpet av Bør Temaplan Handlingsplan klima- og energi Etter rulleringen av kommunedelplanen vil det være aktuelt å utarbeide enkle handlingsplaner knyttet opp mot hvert enkelt kommunalområde. Bør Temaplan Landbruksplan Rulleres i planperioden Bør ML Handlingsplan temaplan Gjennomgås i etterkant av rullering av Fagplan for landbruksplan Bør 2018 ML landbruksplan 2016 Fagplan Fagplan Fagplan Tiltaksstrategi landbruksfagmidler Kartlegging av grunnforhold forurensning Kartlegging av friluftslivsområder i kommunen Rulleres i 2017 Må 2017 ML Gjennomgang av kartleggingen i forkant av arbeidet med kommuneplanens arealdel ferdigstilles i Må 2017 ML Kartleggingen pågår forventes avsluttet høsten 2016 Bør 2016 ML Miljø og landbruk (ML) Rådmannens ledergruppe (RLG) 19

21 Fagplan Temaplan Luftsonekart - beregningsverktøy Skjøtselsplan for trær i sentrum Halden kommune vil i samarbeid med Miljødirektoratet utvikle beregningsverktøy for luftsonekart i sentrumsområdene. Klar til bruk i I forlengelsen av sentrumsplanarbeidet vil kommunen lage en skjøtselsplan for trær og grøntområdene i sentrum. Bør 2017/2018 ML Bør I løpet av planperiod en Plan, byggesak og geodata Kriterie Tidsplan Ansvarlig Områdeplan for Planarbeid pågår. Regulerin industriområde på gsplan Svinesund Må SU/Plan (P) ML KULTUR Hovedutvalgsområde: Kultur Kulturplan 2019 Komdelplan Bør Komstyret revideres Kommunedelplan for fysisk Aktivitet i Halden 2017 Komdelplan Må Komstyret Handlingsdelen under revisjon Kulturminneplan 2017 Temaplan Bør Hovedutvalg Temaplan Starte med plan for registrering FELLES Sektorovergripende plan Plan for Mangfold og integrering mot radikalisering Tema 2016 Kommunestyret Avd for samfunnsutv. 20

22 Vedlegg 2 FOLKEHELSEPROFIL FOR HALDEN. 21