Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 12:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen Leiar H Annar Westerheim Nestleiar AP Gunn Marit Søreide Medlem AP Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Frammøte ved nedkjørsel til Dåfjord kl. 12:00 for synfaring i Skaraneset! Torstein Grimen Leiar Side1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 83/13 PS 84/13 PS 85/13 PS 86/13 PS 87/13 PS 88/13 Godkjenning av protokoll Saker handsama etter delegering Stadfesting av detaljreguleringsplan for Skaraneset gnr. 50/15 m/fl. Kobbevik og Furuholmen - Mellombels løyve til anlegg for oppdrett av laks og aure - Lokalitet Koløy N Lokalitet Ålforo - Søknad om endring i anleggskonfigurasjon, auke MTB - Sjøtroll Havbruk A/S Budsjett avdeling for plan og utvikling PS 89/13 Eigedomsavgifter 2014 PS 90/13 PS 91/13 Kommunedelplan Øyane/interkommunal strandsoneplan - møte i styringsgruppa Reaksjonar mot uheldig/uønska bygging. Bruk av overtredelsesgebyr på området for planog bygningslova PS 92/13 Restansar pr PS 93/13 Ymse Side2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2013/77 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 83/13 Utval for plan og miljø Vedlegg: Protokoll frå møte Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø godkjenner protokoll frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2013/77 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 84/13 Utval for plan og miljø Samandrag: Følgjande saker er handsama etter delegering DS 304/13 Løyve til tiltak: ombygging av carport til bustad og bygging av terrasse på gnr/bnr 61/305 Vestbøstad DS 305/13 Søknad om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg gnr 78 bnr 16, Sandvikvågen DS 306/13 Søknad om riving av brannskadd byggning på 61/134 DS 307/13 Engevik & Tislevoll AS, ansvarsrett i samband med tiltak på 61/134 DS 308/13 Søknad om endring av løyve - endring av størrelse på naust som medfører fasadeendring på gnr/bnr 89/5 Eide DS 309/13 Fitjar kommune, søknad om matrikulering og rekvsisjon av oppmåling 65/70 DS 310/13 Søknad om forleging av løyve for oppføring av naust på 61/350 DS 311/13 Søknad om forlenging av løyve for oppføring av naust 61/351 Vestbøstad DS 312/13 Løyve til tiltak: Tilbygg til hytte på gnr/bnr 81/8 Engevikvågen DS 313/13 Søknad om konsesjon til kjøp av gnr. 49 bnr. 5 av Helland DS 314/13 Løyve til tiltak: fasadeendring og oppføring av våtrom på einebustad, riving av garasje og oppføring av utestove på gnr/bnr 62/35 DS 315/13 Omega Areal AS; Søknad om ansvarsrett for tiltak på gnr/bnr 62/35 DS 316/13 78/16 Løyve til tiltak - oppføring av trappehus DS 317/13 Omega Areal AS for Hatlevik rør AS; Søknad om ansvarsrett - for tiltak på gnr/bnr 62/35 DS 318/13 Omega Areal AS for Byggmesterfirma Bjarne Haakull; Søknad om ansvarsrett for tiltak på gnr/bnr 62/35 DS 319/13 Justert plassering av bustad på gnr. 53 bnr. 111 DS 320/13 47/2 - Løyve til tiltak på hovedbygg DS 321/13 Gnr 53 bnr 2 - Frådeling av parsellar DS 322/13 Endring av løyve i sak DS-185/13 oppføring av lagerhall 64/30 DS 323/13 Løyve til tiltak: garasje på gnr/bnr 49/167 Koløyholmen Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side12

13 Fitjar kommune Arkivkode: L12 Saksmappe: 2009/397 Sakshandsamar: Lars Knut Aarland Dato: SAKSFRAMLEGG Stadfesting av detaljreguleringsplan for Skaraneset gnr. 50/15 m. fl. Utval sak Utval Møtedato 74/13 Utval for plan og miljø /13 Utval for plan og miljø /13 Kommunestyret Vedlegg: Plankart, sist revidert Føresegner, sist revidert Planbeskriving ROS- analyse 3 siders matrise. Utatert Kommentarar til innkomne merknadar. Kommentert med kursiv skrift i saksframlegget samt notat frå Heskestad Avløpsplan Samandrag: Framlegg til detaljregulering for Skaraneset er utarbeidd av siv. ing. Trond Heskestad på vegne av eigarane av gnr 50 bnr 15. Planen omfattar ei fortetting av eksisterande hytteområde. Det kom inn 15 uttalar medan planen var til offentleg ettersyn, inkludert motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland. Motsegna er no trekt. Framlegg til reguleringsplan for Skaraneset vert tilrådd Stadfesta. Saksopplysningar: Framlegg til detaljregulering for Skaraneset er utarbeidd av siv. ing. Trond Heskestad på vegne av eigarane av gnr 50 bnr 15. Planen omfattar ei fortetting av eksisterande hytteområde. Reguleringsplan for Skaraneset vart fyrst handsama i utval for plan og miljø der det vart vedtatt å legge planen ut til offentleg ettersyn. Innan høyringsfristen kom det inn 15 merknadar, inkludert motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland. Om planframlegget Planframlegget omfattar i hovudsak same område som eksisterande reguleringsplan for Skaraneset, stadfesta i Ny reguleringsplan har vidareført område for båtplassar samt eksisterande hyttetomter frå planen frå Ny reguleringsplan opnar for totalt 55 hytter innafor planområdet. Per i dag er det 25 frådelte tomtar, derav 9 er bebygd. Planen opnar altså for 30 nye hytter i høve til kva som er løyve til i medhald av eksisterande plan. Planen syner også veg til alle tomter der vegframføring er mulig ut frå terrengtilhøva. Planområdet er noko utvida i sør i høve til eksisterande plan. Her er det regulert inn tilførsleveg frå Fv.72 inn til planområdet samt snuplass mellom fylkesvegen og hytteområdet. Side13

14 Rekkefølgjekrav Det er sett rekkefølgjekrav i høve til tilkomstvegen i føresegnene til reguleringsplanen. Snuplass og tilførsleveg frå fylkesvegen må vere ferdig opparbeidd før det vert gjeve løyve til meir enn 10 nye hytter. Før det vert gjeve løyve til ytterlegare 15 nye hytter skal fylkesvegen mellom snuplassen og avkøyringa til det gamle vassverket i Sælevik utvidast med 2 meter for heile veglengda. Dette kravet kan bli avløyst av utbyggingsavtale, jf. føresegnene 6.3. Det er også sett rekkefølgjekrav for etablering av båtplassar i Skaravågen (B1 i plankartet). Det kan ikkje etablerast meir enn 15 båtplassar før det føreligg godkjend plan for heile Skaravågen, i samsvar med føremålet i kommuneplanen jf. føresegnene 6.4. Merknader frå offentleg ettersyn Det kom inn 15 uttalar medan planen var til offentleg ettersyn, inkludert motsegn frå fylkesmannen i Hordaland. Merknadane er kommentert av planleggar Heskestad i eige dokument, det mest vesentlege vert attgjeve her: Statens vegvesen Vegvesenet fremja ynskjer om utviding av Fv. 72 med møteplassar, gangveg, rekkverk, veglys, breiddeutviding og utvida snuplass. Regulert avkøyrsle er i konflikt med framtidig snuplass. Merknad til snuplass, avkøyrsle og siktsoner er imøtekome. Det er lagt inn rekkefølgjekrav for utviding av delar av Fv. 72. Revidert plankart vart send Statens vegvesen for ny uttale. Denne hadde dei ingen merknadar til, men minner om at teknisk plan for tilknyting til fv 72 og snuplass for buss skal godkjennast av vegvesenet. Hordaland fylkeskommune Fylkeskommunen etterlyser byggegrense mot sjø, boder skal ha føremål som uthus/naust/badehus. Grøntkorridorar må ivaretakast. Universell utforming vert etterlyst. Dei minner også om meldeplikt ved funn av kulturminne. Byggegrenser er lagt inn, føremål for boder er endra. Terrenget er dels svært bratt i området, noko som gjev utfordringar i høve til universell utforming. Krava om universell utforming i TEK10 gjeld heller ikkje for fritidsbustadar. Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen gav motsegn knytt til dokumentasjon av landskapsverknad og ROSanalysen. Dei tilrår at parkeringsarealet inngår ved berekning av BRA. Det er levert modell for bygningsvolum på ortofoto samt gjeve ein meir omfattande ROS- analyse. Grunna at nokre tomter har parkering på eiga tomt medan andre ikkje har er det vald å holde areal til parkering åtskild frå BRA. Fylkesmannen har i brev av trekt motsegn mot planen. Andre merknadar Det er kome inn ein del merknadar som knyt seg til privatrettlege forhold, for desse vert det berre synt til planleggjar Heskestad si vurdering. Fleire har kommentert at ein ynskjer at bustadbygging må prioriterast framom hyttebygging, og at vegstandarden ikkje er god nok. Planområdet er frå før avsett til hytteområde i eksisterande reguleringsplan, og har same føremål i kommuneplanen. Fortetting av hyttefeltet vil ikkje arealmessig ha noko konflikt med bustadbygging. Rekkefølgjekrav i reguleringsplanen sikrar ei utviding for delar av fylkesvegen dersom det vert betydeleg auke i antal hytter (meir enn 25 nye) i høve til det som allereie er bygd. Vurdering: Levering av vatn til området er ikkje tatt med som ein del av reguleringsplanen, dette vert ev. regulert av eiga avtale. Utbyggar er gjennom reguleringsføresegnene plikta til å Side14

15 sikre tilfredstillandetilgang til drikkevatn. Avløp vert regulert gjennom eigen avløpsplan, for denne må det søkjast eige utsleppsløyve etter reglane i forureiningslova. Det er ikkje kapasitet i det kommunale anlegget med mindre dette vert gjenstand for omfattande oppgradering. Vannverket har ikkje plikt til å levere til hytter, men det kan gjerast i ei avtale om levering og eventuelt knytast til ei utbyggingsavtale der veg vatn og avlaup vert omtala. Planen omfattar i all hovudsak ei fortetting av eksisterande hytteområde. Det er i utgangspunktet ynskjeleg med fortetting av slike område, framom at ein opnar for nybygging på urørte areal. For eigarar av eksisterande hytter kan vidare utbygging få noko konsekvens i form av at deira område vert mindre avskjerma enn det har vore. Dette er ikkje til å unngå når eit område fortettast. Hyttene i området ligg likevel noko spreidd. Det vert også opna for framføring av veg og vatn til dei alle fleste hyttene, samt etablering av felles avløpsanlegg. Dette vert ei standardheving også for eksisterande hytter, og vil gjere området enklare å nytte seg av og meir attraktivt. I planframlegget er det i stor grad tatt omsyn til landskapsverknad av utbygginga. Tomtene er plassert hensiktsmessig i terrenget, og det er gitt byggjegrense for alle tomter som styrer plassering av hytta for å unngå t.d. uheldige siluettverknadar. Totalt sett er dette ein godt gjennomarbeidd plan. Utbygging vil bidra til å betre vegtilhøva både innad i planområdet og for delar av Fv. 72. Konklusjon Administrasjonen tilrår at reguleringsplan for Skaraneset vert stadfesta. Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø rår kommunestyret å gjere følgjande vedtak: Fitjar kommunestyre stadfestar framlagd detaljregulering for Skaraneset med plankart dagsett og føresegner dagsett Vedtaket er gjort med heimel i planog bygningslova Behandling i Utval for plan og miljø : Annar Westerheim (AP) stilte spørsmål om sin habilitet som nabo til planen, i tillegg til at bror har komme med uttale til planen. Representanten ble samrøstes erklært ugild og gjekk frå møtet. Representanten Bård Inge Sørfonn (KrF) kom med framlegg om å utsetje saka i påvente av synfaring. Utvalet hadde ikkje merknader til dette. Saka vart utsett. Vedtak: (Samrøystes) Saka vart utsett i påvente av synfaring. Atle Tornes Rådmann Side15

16 Side16

17 Side 17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Fitjar kommune Arkivkode: U43 Saksmappe: 2013/484 Sakshandsamar: Marit Figenschau Dato: SAKSFRAMLEGG Kobbevik og Furuholmen - Mellombels løyve til utviding av anlegg for oppdrett av laks og aure - Lokalitet Koløy N Utval sak Utval Møtedato 86/13 Utval for plan og miljø Vedlegg: Følgjeskriv frå Hordaland FK Strømmåling Søknad NY KO Bakgrunn/faktiske opplysningar: Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS søkjer om løyve til å etablere anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure på lokalitet Koløy N i Fitjar kommune. Det vert søkt om å utvide det noverande arealet med to 157-meters ringar i nordvestleg retning. Endringa i areal er midlertidig, og vil vare til august Det er Hordaland fylkeskommune som avgjer søknaden etter akvakulturlova. Fitjar kommune legg søknaden til offentleg ettersyn og gjev fråsegn. Søknaden har vore kunngjort i 2 aviser samt Norsk Lysingsblad, og har lege til offentleg ettersyn i perioden 1.oktober til 1.november Fylkesmannen har to merknader til søknaden og dokumentajonsgrunnlaget. Den første merknaden går på at det ikkje er lagt ved ein straummåling for lokaliteten og at det ikkje er gjort måling av spreiingsstraum eller botnstraum på lokaliteten. Fylkesmannen føreset for seinare handsaming av søknader på denne lokaliteten blir søknaden supplert med korrekte straummålingar. Den andre merknaden går på MOM B-undersøkinga som er lagt ved søknaden. Denne vart gjort i oktober 2012 då biomassen i anlegget var 1464 tonn. Biomassetoppen i anlegget var i januar 2013 med 1808 tonn. Miljøundersøkinga skal takast på det tidspunktet det er størst biomasse i anlegget. Vurdering: Anlegget ligg innafor område avsett til akvakultur i gjeldande kommuneplan. Endringa vil ikkje medføre vesentleg endring i arealbruk, men gir noko auka produksjon og auka utslepp av biomasse på staden. Då dette er overført frå annan stad i kommunen gir det likevel ikkje auka produksjon og utslepp i kommunen. Sjølve anlegget er plassert i samsvar med føresegn for akvakultur etter kommuneplanen, men fortøyingane strekk seg ut over avsett område. Under føresegn for akvakultur, punkt står det følgjande: «Anlegg kan strekkje fortøyingar og forankringar ut i areal utanfor avsett akvakulturområde, likevel ikkje slik at det hindrar ferdsle på sjøen langs strandsona». Då området i kommuneplanen er relativt lite er det heilt naudsynt at fortøyingane strekk seg utanfor føremålsgrensa. Den nye delen av anlegget kjem dessutan inn i område som er merkt «Aktiv fiskeplass» i kartet. Området overlappar føremålet akvakultur i kommuneplanen, og kommunen har ikkje kjennskap til at dette området er særleg brukt til fiske. Kommunen har difor ikkje merknader til at området blir brukt til akvakultur. Side34

35 Framlegg til vedtak: Fitjar kommune har ikkje merknader til søknaden frå Kobbevik & Furuholmen ut over det som går fram av sakstilfanget, og støtter søknaden. Atle Tornes Rådmann Side35

36 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Mattilsynet DK Sunnhordaland Fiskeridirektoratet Kystverket Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og Klimaavdelinga Fitjar kommune Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 1. oktober /313/VIBLOKO H-AM-2, H-FJ-14 og H-FJ-22, Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS, org. nr søknad om endring i anleggskonfigurasjon ved lokalitet Koløy N i Fitjar kommune Hordaland fylkeskommune oversender med dette kopi av søknad dagsett , med supplerande opplysningar motteke frå Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS om løyve til å etablere anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure på lokalitet Koløy N i Fitjar kommune. Det vert søkt om å utvide det noverande klarerte arealet med to 157-meters ringar i nordvestleg retning. Endringa i areal er midlertidig, og vil vare til august For ytterlegare informasjon viser vi til søknaden. Hordaland fylkeskommune ber om at Fitjar kommune vurderer søknaden, samt legg søknaden ut til offentleg ettersyn, i samråd med søkjar, i ein periode på 4 veker. Søknaden skal i denne samanheng annonserast i Norsk Lysingsblad og to aviser som er vanleg lest i området (jf. Forskrift av nr om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret 8). Faktura for annonseutgifter kan sendast til søkjar. Eventuelle merknader frå offentleg ettersyn og kommunen sin uttale ber ein om vert send til Hordaland fylkeskommune snarast råd og innan 3 månader (jf. Forskrift om samordning og tidsfristar i handsaming av akvakultursøknader 4). Ein ber Dykk handsame/vurdere søknaden frå Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS etter gjeldande særlover/andre interesser og returnera avgjerda/uttalen til vårt kontor. Dersom noko er uklart i samband med handsaming av søknaden, ber vi om at De kontaktar sakshandsamar Vibeke Lokøy, tlf , i Hordaland fylkeskommune. Vibeke Lokøy Kopi: Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks BERGEN - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: vibeke.saure.lokoy@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. Side36

37 2 Side37

38 Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune R A P P O R T RådgivendeBiologerAS 1637 Side38

39 Side39

40 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Marius Kambestad & Thomas Tveit Furset Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 10. september 2012 September - november november 2012 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: Ikke nummerert EMNEORD: - Oppdrettslokalitet i sjø - Strømmåling - Lokalitetsundersøkelse - Fitjar kommune - Hordaland fylke RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidebilde: Anlegget på lokaliteten Koløy N. Foto: M. Eilertsen. Side40

41 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS foretatt en lokalitetsundersøkelse av oppdrettslokalitet nr , Koløy N i Fitjar kommune. Det er tidligere utført lokalitetsklassifisering av lokaliteten etter NS 9415 (Tveranger mfl. 2005), og det er nå ønskelig å få denne oppgradert til en lokalitetsrapport etter revidert standard NS 9415:2009. Denne rapporten bruker resultater fra strømmålinger utført i periodene 30. juli - 6. august 2004 (rådata hentet fra Tveranger mfl. 2005) og 27. september oktober Det er gjort nye bølgeberegninger. Rådgivende Biologer takker Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS v/ingebrigt Landa for oppdraget. Bergen, 14. november 2012 INNHOLD Forord...2 Innhold...2 Sammendrag...3 Innledning...4 Område, lokalitet og anlegg...5 Metoder...9 Resultater og vurderinger...13 Om Gytre strømmålere...24 Referanser...25 Vedleggstabeller...26 Vedleggsfigurer...33 Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 1637 Side41

42 SAMMENDRAG Kambestad, M. & T. T. Furset Lokalitetsrapport for Koløy N i Fitjar kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 1637, 41 sider. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Kobbevik og Furuholmen AS utført en lokalitetsundersøkelse av oppdrettslokalitet Koløy N i Fitjar kommune. Lokaliteten ligger noe beskyttet til for vind og bølger fra østlige og delvis sørlige retninger. Lokalitet Nr Eier Koordinat Biomasse Konsesjoner Kobbevik og H AM 02 Koløy N ,670' N / 5 17,322' Ø 2340 tonn Furuholmen AS H FJ Strømmålere av typen Sensordata SD-6000 var utplassert på lokaliteten i periodene 30. juli august 2004 og 27. september oktober 2012, og målte strøm på 1, 8 og 15 m dyp. Begroing på målerne har ikke vært et problem i måleperiodene. Det ble målt relativt svak strøm på 15 m dyp, men det anbefales å ta høyde for bortimot like sterk strøm som på 5 m i forbindelse med uvær høst- og vinterstid. Det ble beregnet nesten like høye bølger fra sørsørvest som fra nordnordvest. Tabell 1. Dimensjonerende strømhastighet og bølger for oppdrettslokaliteten Koløy N, basert på 10- årsstrømmen, 50-årsstrømmen, 10-årsbølgen og 50-årsbølgen (NS 9415:2009). Forhold Enhet Returperiode 10 år Returperiode 50 år Retning V c : dimensjonerende strømfart 5 m dyp cm/s 42,2 47,4 (50,0*) mot SV V c : dimensjonerende strømfart 15 m dyp cm/s 17,5 19,6 (20,7*)** mot SSV H s : signifikant bølgehøyde m 0,78 0,89 fra NNV H max : maksimal bølgehøyde m 1,49 1,69 fra NNV T p : bølgeperiode s 2,43 2,53 fra NNV * I henhold til NS 9415:2009 avsnitt skal den høyeste dimensjonerende strømfarten med en returperiode på 50 år settes til 50 cm/s, selv om strømmålingene viser en dimensjonerende strømfart som er under 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal da økes prosentvis tilsvarende. **Det anbefales å ta høyde for en 50-årsstrøm på rundt 40 cm/s på 15 m dyp. Tidevannsstrøm er dominerende ved lokaliteten, men vindgenerert overflatestrøm vil trolig periodevis også ha en innvirkning. Strømmen gikk i måleperiodene stabilt mot sørvest og sørsørvest, og var sterkest i de samme retningene (figur 1). Det vil ikke være havdønninger på lokaliteten, og andre bølgeforhold enn vindgenererte bølger blir vurdert til å ha liten betydning. Nedising eller innfrysing av lokaliteten vil ikke være aktuelt, og det er ikke registrert drivis ved anlegget. Figur 1. Strømroser for 50-årsstrømmen på 5 m (rød) og 15 m dyp (blå), og retning for dimensjonerende bølger for lokaliteten Koløy N. Kartgrunnlaget er hentet fra Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 1637 Side42

43 INNLEDNING En ny utgave av Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (NYTEKforskriften) gjelder fra 1. januar Det innebærer at alle lokaliteter skal undersøkes i samsvar med revidert standard NS 9415:2009, Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Inspeksjonsorganer som skal utføre lokalitetsundersøkelser skal være akkreditert, men grunnlagsdokumentasjon innhentet av andre kan brukes dersom det akkrediterte inspeksjonsorganet verifiserer at dokumentasjonen oppfyller kravene i NS 9415:2009. Lokalitetsundersøkelsen vil være avgjørende for spesifikasjonene for alt utstyr som skal brukes på lokaliteten, og fortøyningsanalyse kan ikke utføres før lokalitetsundersøkelsen foreligger. Innen 1. januar 2013 skal alle flytende akvakulturanlegg ha anleggssertifikat for å kunne brukes til akvakultur. For å få dette må en ha på plass lokalitetsrapport, fortøyningsanalyse og rapport fra fortøyningsinspeksjon (ved utlegging etter 1. januar 2013), samt nødvendige produktsertifikat og hovedkomponentbevis for komponentene not, flytekrage, flåte og konstruksjonsdeler til fortøyning. Totalanlegget blir utsatt for en kombinasjon av last fra vind, bølger, strøm, tidevannsvariasjoner, stormflo, is og snø. Anlegg på alle lokaliteter skal derfor dimensjoneres på bakgrunn av bl.a. signifikant bølgehøyde (10- og 50-årsbølgen) og strømhastighet (10- og 50-årsstrøm). En lokalitetsrapport summerer således opp gransking av følgende elementer: Strøm, bølger, vind, temperatur (for vurdering av nedising, drivis og innfrysing), tidevann, vanndyp og topografi, beskrivelse av bunntype og eventuelt også båt- og skipstrafikk. Generelt om ulike strømtyper Det finnes flere ulike typer strøm som påvirker strømbildet på lokaliteten. Vindstrøm blir dannet når vind blåser over sjøen. Vindstrømmen i overflaten kan være 2-5 % av vindens hastighet i fjord- og kyststrøk. Full storm (25 m/s) kan sette opp en vindstrøm på 0,5 m/s på åpent hav. Sterk vind inn en fjord vil føre til oppstuving av vann innover i fjorden. Når vinden snur eller løyer, vil denne oppstuvingen slippe, og det oppstår en kraftig, men kortvarig utoverrettet strøm (oppstuvingsstrøm) med hastigheter som kan bli cm/s. Tidevannsstrøm blir satt opp av tidevannets periodiske bevegelse. Dette kan gi stor strømfart, spesielt i sund og fjordarmer. Tidevannsstrømmen er svakest utenfor Jæren (100-års tidevannsstrøm beregnet til ca. 20 cm/s), og øker sørover og nordover langs kysten. Utenfor Nord-Troms og Finnmarkskysten vil maksimal tidevannsstrøm kunne komme opp i cm/s. Trykkdrevet strøm oppstår når vannstanden er ulik. Det er kjent at kyststrømmen går nordover langs Norskekysten med inntil 0,5 m/s. Avrenning fra elver i fjorder danner en utoverrettet brakkvannsstrøm i overflatelaget. Ved lavtrykk over Nordsjøen oppstår det ofte sørvestlig vind inn Skagerrak. Denne vinden bremser opp kyststrømmen, og det skjer en kraftig oppstuving. Når oppstuvingen slipper, oppstår det et såkalt utbrudd i kyststrømmen. Strømhastigheten kan da komme opp i over 1 m/s, og strømmen kan spre seg inn i fjordarmene, spesielt på Vestlandskysten, som en middels sterk innstrømming. Vårflom i forbindelse med snø- og issmelting vil i mange tilfeller bidra kraftig til strømhastigheten. Dette skjer typisk i månedene april til juni. Denne effekten kan i perioder være så stor at den dominerer over andre strømtyper. Ved måling av overflatestrøm på 5 m dyp på en lokalitet over en måned, kan strømmålingsserien inneholde komponenter av alle de ulike strømtypene. Ved stille og tørt vær vil tidevannsstrøm dominere. Ved urolig vær, mye nedbør og i vårflomperioder vil trykkdrevet strøm, vårflommen, og vindstrøm påvirke målingene mye. Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 1637 Side43

44 OMRÅDE, LOKALITET OG ANLEGG Lokalitetsundersøkelsen er utført på lokaliteten Koløy N i Fitjar kommune. Lokaliteten ligger helt sør i Hjelmosen, og like nord for Sagvågsfjorden som går mellom Stord og Fitjar i øst og Bømlo i vest (figur 2). Lokaliteten ligger noe beskyttet til for vind og bølger fra østlige og delvis sørlige retninger. Hjelmosen Storavatnet Sagvågsfjorden Føyno Figur 2. Oversiktskart over sjøområdene rundt lokaliteten Koløy N, med kommunene Stord, Fitjar og Bømlo. Lokaliteten er avmerket med rød sirkel, og kartgrunnlaget er hentet fra VANNDYP, TOPOGRAFI OG BUNNTYPE Hjelmosen er omtrent 100 m dyp ved den nordligste delen av anlegget, og bunnen skråner svakt nedover mot vest til ca. 130 m omtrent 150 meter fra anlegget (figur 3). Nordover i Hjelmosen blir det jevnt grunnere, og sentralt i Fitjar er det under 10 m dypt mellom øyene. Hjelmosen blir dypere sør for lokaliteten, og i overgangen til Sagvågsfjorden er det 150 m dypt. Videre sørover blir Sagvågsfjorden gradvis dypere, og helt sør i fjorden er det over 250 m dypt før man kommer til terskelen mellom Føyno og Stord som ligger på 156 m dyp. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 1637 Side44

45 Figur 3. Utsnitt av overgangen mellom Sagvågsfjorden og Hjelmosen med 50-meters dybdekoter og avmerking av lokaliteten Koløy N. Kartgrunnlaget er hentet fra Bunntype Rådgivende Biologer AS utførte i 2006 en MOM B-undersøkelse på lokaliteten Koløy N. Resultatet viste at primærbunnen under anlegget var noe variert, men at den for det meste bestod av sand, grus og skjellsand under de sentrale deler av anlegget. Man traff sannsynligvis fjellbunn under den nordligste delen av anlegget, samt på en stasjon sentralt under den sørlige delen av anlegget. Fra midt på anlegget og mot sør dominerte skjellsand som bunnsubstrat (Tveranger mfl. 2006). ANLEGGET Lokaliteten har vært i bruk siden 1990-tallet, og er godkjent for en MTB på 2340 tonn. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS hadde sitt første utsett ved lokaliteten i Anlegget ved lokaliteten er et stålanlegg med seks 25 x 35 m (innvendige mål) bur plassert parvis i to rekker. I tillegg ligger det ett 35 x 35 m bur nord for disse, og ett 25 x 25 m bur ved fôrflåten i sør (figur 4 og 5). Anlegget ligger ca. 30 m fra land, i tilnærmet retning nordnordvest sørsørøst. Under anlegget er det fra omtrent 30 til 110 m dypt, og bunnen skråner nedover mot nordvest (figur 4). Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 1637 Side45

46 Figur 4. Utsnitt av lokalitetsområdet ved Koløy N, med dybdedata og plassering av anlegget. Anlegget er tegnet inn etter GPS-posisjoner, og kartgrunnlaget er hentet fra Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 1637 Side46

47 200 m Figur 5. Skisse over fortøyningsarrangement for anlegget ved Koløy N. Posisjoner for strømmålinger er markert med gul (2004) og rød (2012) stjerne. Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 1637 Side47

48 METODER STRØMMÅLINGER Generell instrumentbeskrivelse Sensordata SD-6000 strømmålere måler strøm mekanisk, ved at strømmen driver en rotor rundt. Registrert strømfart er avhengig av antall omdreininger av rotoren, samt retningen til måleren i måleperioden. Måleintervallet (her 10 minutter) er delt opp i fem delintervaller. På slutten av hvert delintervall blir retningen til måleren registrert, sammen med antall omdreininger (farten) i perioden. Dette gir en fartsvektor for hvert delintervall. Det blir antatt at retningen til måleren ved slutten av hvert delintervall er representativ for retningen i delperioden. Ved slutten av hvert femte delintervall blir de fem delvektorene addert, og en får fartsvektoren for ett måleintervall. Temperaturen blir lest av som en momentanverdi på slutten av hvert femte delintervall. For nærmere beskrivelse av instrumentet vises det til brukermanualen (Mini current meter modell SD-6000, user s manual. Sensordata a.s., P.O.B. 88 Ulset, N 5873 Bergen Norway). Se også kapittelet Om Gytre strømmålere bak i rapporten. Utplassering I perioden 27. september oktober 2012 var det utplassert en rigg med to SD-6000 strømmålere på lokaliteten Koløy N omtrent i posisjon 59 51,714' N / 5 17,271' Ø (WGS 84). Riggen ble bundet til det nordøstre hjørnet av anleggets nordligste bur (figur 5). Til søkke ble det brukt et kulelodd på ca. 30 kg. Måleren på 5 m dyp fungerte ikke i måleperioden. Målinger fra 1 og 8 m dyp utført i 2004 (Tveranger mfl. 2005) er derfor benyttet. Målingene i 2004 ble utført med SD-6000 strømmålere, og riggen ble forankret i en bøye i posisjon 59 51,603' N / 5 17,298' Ø (WGS 84). Også ved dette utsettet ble det brukt et lodd på ca. 30 kg for å holde riggen stabil i vannsøylen. Spesifikasjoner for målerne og utsettene er oppgitt i tabell 2. Tabell 2. Oversikt over måleinstrumenter og måledata for målingene på lokaliteten Koløy N. Produsent Modell Serienr Måledyp Måleintervall Antall målinger Måleperiode m 10 min Sensordata SD m 10 min m 10 min Begrunnet målested og representativitet I 2012 ble strømmålerne plassert for å få en representativ måling av strømmen ved ytterste bur, på den antatt mest eksponerte delen av anlegget (figur 5). Det var nøter i alle anleggets bur i denne måleperioden, og strømriggen ble derfor plassert så langt unna nærmeste not som mulig (ca. 1,5-2 m). Det fremgår ikke av Tveranger mfl. (2005) om det var nøter i anlegget under måleperioden i 2004, og det gis heller ingen begrunnelse for valg av målested. Bruk av vinddata fra meteorologiske stasjoner Vinddata fra de nærmeste målestasjonenene, Stord lufthavn og Slåtterøy fyr, er hentet inn fra for strømmålingsperiodene (30. juli 26. august 2004 og 27. september oktober Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 1637 Side48

49 2012). Ingen data var tilgjengelige fra Stord lufthavn for perioden i Vindretning og høyeste døgnlige vindhastighet er tatt hensyn til ved vurdering av strømbildet ved lokaliteten, og er presentert i vedleggstabell 11 og 12. Bruk av målinger fra andre dybder enn 5 og 15 m Norsk standard (NS 9415:2009) åpner for å benytte strømmålinger fra andre dybder enn 5 og 15 m, forutsatt at det er mulig å bruke disse til å estimere strømfarten på de nevnte dybdene ved interpolering. Ved lokaliteten Koløy N foreligger det ingen strømmålinger fra 5 m dyp, og det må dermed interpoleres mellom de målte verdiene på 1 og 8 m. Eventuell oppjustering av strøm Hvis høyeste dimensjonerende strømhastighet med en returperiode på 50 år, basert på måling i én måned blir lavere enn 50 cm/s, skal den dimensjonerende strømhastigheten (50 års returperiode) på lokaliteten uansett settes til 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal økes prosentvis tilsvarende (NS 9415:2009, avsnitt 5.2.3). Oppjustering blir bare gjort dersom ingen av måledypene har verdier over 50 cm/s. Da vil sterkeste måling uavhengig av måledyp bli skalert opp til 50 cm/s, og de andre verdiene på begge måledyp økt prosentvis tilsvarende. Dette gjør at man beholder bildet av strømdynamikken nedover i vannsøylen på lokaliteten. Dersom ett av måledypene har verdi over 50 cm/s blir da heller ikke strømmen justert på det andre måledypet. BEREGNING AV VINDGENERERTE BØLGER Ifølge NS 9415:2009 skal vindgenererte bølger finnes ved bølgemålinger eller ved beregning ut fra effektiv strøklengde. Vi har valgt å bruke sistnevnte metode, som innbefatter bruk av vinddata og strøklengder målt på sjøkart. Beregning av vindhastighet 10- og 50-årsbølgen skal bestemmes ut fra tilhørende verdier for lokaliteten sin 10- og 50-årsvind. Lokaliteten sin 50-årsvind (50-års basisvindfart) er fastsatt ved bruk av referansevindhastighet (v b,o ) for hver enkelt kommune hentet fra NS-EN :2005+NA:2009 (Nasjonalt tillegg NA). For å få basisvindhastigheten blir det lagt til 17 % til referansevindhastigheten for omregning til terrengkategori I, siden strøket vil gå over åpen sjø. Vindfarten blir også justert for retningsfaktoren (C dir ) om ikke spesielle forhold tilsier noe annet. Lokaliteten sin 10-årsvind (10-års basisvindfart) er fastsatt ved at referansevindhastigheten (v b,o ) er multiplisert med sannsynlighetsfaktoren (C prob ) for 10 års returperiode (C prob,10år = 0, ved K=0,2 og n=0,5), og deretter oppjustert til terrengkategori I og justert for retningsfaktoren (C dir ). Beregning av effektiv strøklengde Strøklengden kan ikke alltid brukes direkte i bølgeberegninger, og i fjordstrøk vil bredden av strøket influere på bølgedannelsen blant annet på grunn av friksjon mot land. Dette tar en hensyn til ved å innføre en såkalt effektiv strøklengde, F e. For smale fjordarmer vil den effektive strøklengden kunne bli betydelig mindre enn den målte strøklengden. For å beregne effektiv strøklengde bruker vi en metode presentert av MARINTEK (Lien m.fl. 1996). Her blir den effektive strøklengden beregnet ut fra forholdet mellom bredden (W) og den målte strøklengden (F) på strøket. Effekten som bredde/lengde-forholdet (W/F) for strøket har på effektiv strøklengde blir her presentert i en kurve av Saville (1954) (figur 6). Kurven viser reduksjonen i effektiv strøklengde som funksjon av bredde/lengde-forholdet (W/F) av strøket. SINTEF (Jensen & Lien 2005) presenterer en formel for denne kurven, oppgitt som et fjerde ordens Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 1637 Side49

50 polynom: F e = -0,2577(W/F) 4 + 1,2434(W/F) 3-2,3316(W/F) 2 + 2,205(W/F) + 0,0307 F Av denne formelen finner en den effektive strøklengden for et gitt sett av bredde og lengde på strøket. Ut fra avgrensinger i formelen vil F e bli satt lik F dersom strøkbredden er en del større enn strøklengden, dvs. når W/F > 1,7. Dersom strøklengden er betydelig større enn strøkbredden (for eksempel inne i en smal fjord), er det ikke helt samsvar mellom den effektive strøklengden utregnet ved hjelp av formelen, og den effektive strøklengden lest av fra figuren til Saville. Det viser seg at i slike tilfeller vil bredde/lengdeforholdet lest av fra figuren gi en noe mer konservativ (større) effektiv strøklengde, og vi vil derfor bruke figuren fremfor formelen som utgangspunkt for beregning av effektiv strøklengde der strøklengden er mer enn fire ganger så stor som strøkbredden (W/F < 0,25). Figur 6. Kurve etter Saville (1954) som viser hvordan effektiv strøklengde endrer seg med forholdet mellom bredde og lengde på strøket. Strøklengder og bredder blir manuelt målt og lest av fra sjøkart, der en har tegnet inn sektorer ut fra et valgt senterpunkt. Ved praktisk bruk av metoden legger vi vekt på å finne den kombinasjonen av W/F som gir den høyeste effektive strøklengden for hver retning, eller rettere sagt innenfor hver sektor på 22,5 (± 11,25 ). For eksempel vil en strøklengde på m med en tilhørende bredde på 1000 m gi en F e på 3200 m, mens en strøklengde på m og en bredde på 1500 m faktisk vil gi høyere F e, med 3400 m. Dersom det er en innsnevring av topografien til fjorden rett før anlegget vil vi som regel overse denne i beregningene og regne full effekt av bredden helt frem til anlegget. Også små holmer og skjær vil vi til en viss grad overse for å ha en mer konservativ tilnærming til bølgeberegningene. Hva som blir justert eller oversett vil være en til dels subjektiv vurdering i hvert enkelt tilfelle, men disse justeringene vil som regel gå i konservativ retning for ikke å underestimere beregningene. Regulær/irregulær sjø Det blir beregnet ut fra at det er regulær sjø på lokaliteten. Ved regulær sjø er maksimal bølgehøyde gitt ved H max = 1,9 H s (NS 9415:2009). Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 1637 Side50

51 Beregning av bølger ut fra effektiv strøklengde På grunnlag av lokalitetens basisvindfart for 10- og 50-årsvinden og beregnet effektiv strøklengde blir justert vindhastighet (U A ), signifikant bølgehøyde (H s ) og pikperiode (T p ) utregnet etter formler i NS 9415:2009. HYDROGRAFISK PROFIL Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold er målt i vannsøylen på lokaliteten 27. september 2012 med en SAIV SD204 nedsenkbar STD/CTD sonde som logger annenhvert sekund nedover i vannsøylen. Sonden ble senket til bunn på 104 m dyp i posisjon 59 51,714' N / 05 17,271' Ø (WGS 84). DATABEHANDLING OG -REDIGERING SD-6000 strømmålere registrerer og lagrer verdier basert på en mekanisk drevet rotor. Det vil normalt ikke være støy eller behov for filtrering av data. Dersom datasettet inneholder usannsynlige verdier ( spikes ) vil disse enkeltmålingene bli slettet, og programmet bruker i stedet gjennomsnittet mellom de to nærmeste målepunktene. Ved gjennomgang av måledata blir datalisten gjennomgått manuelt for å finne nøyaktig tidspunkt for utsetting og opptak av strømmålerne. Deretter blir reell måleperiode fastslått og definert i programmet før videre bearbeiding av data (jf. vedleggstabell 2, 4 og 6). Strømdata blir videre lastet inn i regneark, og maks strøm blir pivotert i 15 graders sektorer (jf. vedleggstabell 7, 8 og 9), som danner grunnlaget for utarbeiding av figurer med strømroser i rapporten. Datagrunnlaget fra strømmålingene presentert av Tveranger mfl. (2005) er benyttet i denne rapporten, men alle figurer og tabeller er laget etter ny behandling og vurdering av rådata. Bølgeberegninger basert på vindgenerert sjø blir utført i excel, der en har lagt inn de ulike formlene som er nødvendige i beregningene. For hver sektor på 22,5 blir de manuelt målte strøklengdene med tilhørende bredde lagt inn, sammen med referansevindhastighet og retningsfaktor for gjeldende kommune/region. Beregninger av effektiv strøklengde samt bølgehøyde og periode blir generert i regnearket (jf. vedleggstabell 10). Dersom strøklengden er betydelig lengre enn strøkbredden (W/F < 0,25) blir den effektive strøklengden beregnet ut fra figur 6 (som ovenfor nevnt), og denne verdien plottet inn i regnearket, som deretter korrigerer bølgehøyde og periode automatisk. Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 1637 Side51

52 RESULTATER OG VURDERINGER DIMENSJONERENDE STRØMFART Den største registrerte strømfarten (det vektorielle gjennomsnittet av strømfart over en ti minutters måleperiode) innenfor hver 15 graders sektor på 1, 8 og 15 m dyp ble multiplisert med en faktor på 1,65 og 1,85 for å estimere henholdsvis 10- og 50-årsstrømmen (tabell 3, figur 7 og 8 og vedleggstabell 7 og 8). 10- og 50-årsstrøm på 5 m dyp ble beregnet ved interpolering mellom verdier på 1 og 8 m dyp (figur 9). En interpolering av maksstrømmen i hver sektor forutsetter imidlertid at strømfarten på 5 m er et slags vektet gjennomsnitt mellom strømfartene på 1 og 8 m dyp, og at strømmen på 1 og 8 m er sterkest og svakest i de samme retningene. Dette vil i stor grad være avhengig av sjiktningsforholdene ved lokaliteten, som vil variere i løpet av året. I realiteten kan man derfor forvente at strømbildet på 5 m dyp noen ganger vil ligne mest på strømbildet på 1 m, og til andre tider ligne mest på strømbildet på 8 m. Dette vil innebære at en interpoleringstilnærming kan underestimere 50-årsstrømmen i enkelte sektorer, og vi anbefaler derfor at man dimensjonerer anlegget ved Koløy N etter den høyeste verdien av målingene på 1 og 8 m dyp i hver enkelt sektor. Disse verdiene er presentert i figur 9 og vedleggstabell 9. Dette får ingen betydning for den maksimale 50-årsstrømmen, som uansett må oppjusteres til 50 cm/s (jf. NS 9415:2009), men gir et noe mer konservativt (høyere) anslag for dimensjonerende strømfart i de resterende sektorene. 10- og 50-årsstrømmen på 1 m dyp (cm/s) 10- og 50-årsstrømmen på 8 m dyp (cm/s) Figur årsstrøm (lys grå) og 50-årsstrøm (mørk grå) for lokaliteten Koløy N vist som strømroser (Vc, cm/s). Til venstre: 1 m dyp, til høyre: 8 m dyp. Figurene viser fordelingen for hver 15. grad. Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 1637 Side52

53 10- og 50-årsstrømmen på 15 m dyp (cm/s) Figur årsstrømmen (lys grå) og 50-årsstrømmen (mørk grå) på 15 m dyp for lokaliteten Koløy N vist som strømrose (Vc, cm/s). Figuren viser fordelingen for hver 15. grad. 10- og 50-årsstrøm på 5 m dyp (cm/s); Interpolert sektor for sektor 10- og 50-årsstrøm på 5 m dyp (cm/s); Basert på høyeste måling på 1 eller 8 m dyp Figur 9. Beregnet 10-årsstrøm (lys grå) og 50-årsstrøm (mørk grå) på 5 m dyp for lokaliteten Koløy N vist som strømrose (Vc, cm/s). Til venstre: Verdier beregnet ved interpolering mellom målinger på 1 og 8 m dyp. Til høyre: Verdier beregnet med utgangspunkt i den høyeste målte strømmen på 1 eller 8 m dyp i hver sektor (se teksten for detaljer). Figurene viser fordelingen for hver 15. grad. Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 1637 Side53

54 Korrigert 50-årsstrøm på 5 m dyp (cm/s); Basert på høyeste måling på 1 eller 8 m dyp Korrigert 50-årsstrøm på 15 m dyp (cm/s) Figur 10. Korrigert 50-årsstrøm for lokaliteten Koløy N vist som strømrose (Vc, cm/s). Til venstre: 5 m dyp, til høyre: 15 m dyp. Figurene viser fordelingen for hver 15. grad. Tabell og 50-års strømfart (cm/s) og tilhørende retning (grader) på 1, 5, 8 og 15 m dyp for lokaliteten Koløy N. Dyp Målt/beregnet Returperiode Returperiode strøm (cm/s) 10 år (cm/s) 50 år (cm/s) Retning 1 m 25,6 42,2 47,4 228 = SV 5 m 25,6* 42,2 47,4 (50,0**) 228 = SV 8 m 25,4 41,9 47,0 211 = SSV 15 m 10,6 17,5 19,6 (20,7**)*** 208 = SSV *Satt lik høyeste verdi blant målingene på 1 og 8 m dyp. ** I henhold til NS 9415:2009 avsnitt skal den høyeste dimensjonerende strømfarten med en returperiode på 50 år settes til 50 cm/s, selv om strømmålingene viser en dimensjonerende strømfart som er under 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal da økes prosentvis tilsvarende. ***Det anbefales å ta høyde for en 50-årsstrøm på rundt 40 cm/s på 15 m dyp (se teksten for detaljer). VURDERING AV STRØMMÅLINGENE Målinger på 1 og 8 m dyp i 2004 Strømmen var noe variabel i måleperioden, og den sterkeste strømmen ble målt som markerte episoder med inntil fire timers varighet (figur 11). Den lengste perioden med tilnærmet strømstille (< 2,0 cm/s) varte kun i henholdsvis 7 og 6 timer på 1 og 8 m dyp. Det var i hovedsak god samvariasjon i strømbildet på de to måledypene. Strømmen gikk svært stabilt mot sørvest på 1 m og mot sørsørvest på 8 m dyp (vedleggsfigurer). Den sterkeste strømmen ble også målt i de samme retningene (figur 7). Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 1637 Side54

55 Figur 11. Strømhastighet ved Koløy N på 1 m (rød strek) og 8 m dyp (blå strek) i perioden 30. juli august Målinger på 15 m dyp i 2012 Strømmen var variabel i måleperioden, og den sterkeste strømmen ble målt som markerte episoder med inntil fem timers varighet (figur 12). Den lengste perioden med tilnærmet strømstille (< 2,0 cm/s) varte i hele 43 timer. Strømmen gikk svært stabilt mot sørsørvest (vedleggsfigurer). Den sterkeste strømmen ble også målt i den samme retningen (figur 8). Figur 12. Strømhastighet ved Koløy N på 15 m i perioden 27. september oktober Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 1637 Side55

56 En vurdering av de ulike strømkomponentenes innflytelse på lokaliteten er presentert i tabell 4, og er basert på målingene på 1 og 8 m fra 2004, samt målingene på 15 m fra Tabell 4. Vurdering av ulike strømkomponenter for lokaliteten Koløy N. Strømkomponenter Tidevannsstrøm Vindgenerert overflatestrøm Oppstuvingsstrøm Utbrudd fra kyststrømmen Vårflom på grunn av snø- og issmelting Vurdering av påvirkning på strømbildet Dominerende (se nedenfor). Trolig periodevis moderat betydning (se nedenfor). Liten betydning. Kan ha betydning på lokaliteten, men effekten er trolig liten i dette området. Betyr lite, ingen store vassdrag i nærheten. Tidevannsstrøm Det var i lange perioder tydelige tegn til tidevannspåvirkning på strømbildet, med to regelmessige topper i døgnet (figur 11 og 12). Mønsteret var mest åpenbart på 1 og 8 m dyp, men var også tydelig i deler av måleperioden på 15 m. Det var regelmessige retningsendringer forbundet med toppene på samtlige måledyp, selv om strømmen aldri skiftet retning over lengre tid (vedleggsfigurer). Det var noe sterkere strøm i dagene etter nymåne 16. august og fullmåne 31. juli enn i resten av måleperioden i Det var derimot ikke tydelig sterkere strøm rundt fullmåne 30. september eller nymåne 15. oktober 2012 enn ellers i denne måleperioden. Tidevannseffekten mellom hver flo og fjære er uansett svært tydelig ved Koløy N, og dominerer strømbildet ved lokaliteten. Vindgenerert overflatestrøm Overflatestrømmen ved Koløy N er trolig tidvis påvirket av vindstrøm, da lokaliteten er noe eksponert for vind fra nordvest og sørvest. Det blåste imidlertid relativt lite i måleperioden i 2004, og det var ingen åpenbar samvariasjon mellom styrke og retning på vind og strøm i måleperiodene (figur 11 og 12, vedleggstabell 11 og 12, vedleggsfigurer). Det er sannsynlig at vindgenerert strøm vil ha en større innvirkning på strømbildet ved sterk og langvarig vind spesielt fra sørvest og nordvest, men det vurderes likevel at lokaliteten ligger såpass skjermet til at vind isolert sett ikke vil kunne sette opp strømstyrker høyere enn de som her er beregnet (jf. tabell 3). KVALITETSVURDERING AV MÅLEDATA Faktorer som kan ha påvirket målingene Strømmålingene er utført i sommer- og høstperioder, hvilket kan medføre noe begroing på strømmålerne. Begroing nevnes ikke i Tveranger mfl. (2005), og det er heller ingenting i de foreliggende måleadataene fra 2004 som antyder at dette har vært et problem i løpet av strømmålingsperioden. Det var noe begroing på måleren på 15 m etter måleperioden i 2012, men rotoren gikk fint rundt, og måleren har registrert strøm helt frem til måleren ble hentet opp fra sjøen. Det var anlegg på lokaliteten i strømmålingsperiodene. I 2012 ble strømriggen satt ut omtrent to-tre meter unna nærmeste not i anleggets nordøstlige hjørne. Målingene kan dermed ha blitt noe påvirket av nøtene ved nordlige strømretninger, men det er ingenting i de foreliggende måledataene som antyder at det har vært noen skjermingseffekt av nøtene. Det fremgår ikke av Tveranger mfl. (2005) om det var nøter i anlegget under måleperioden i 2004, men strømriggen var fortøyd i en bøye nær det daværende anleggets østre langside. En eventuell skjermingseffekt vil da ha påvirket målinger av strøm i retningsområdet øst til nordnordøst, men det vurderes ut fra lokal topografi og sammenligning med målingene fra 2012 at den svært stabile sørvestlige strømmen som er registrert er troverdig. Målingenes troverdighet Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 1637 Side56

57 Målerne på 1, 8 og 15 m dyp så ut til å ha fungert fint, og ingen måledata måtte forkastes (utenom før og etter utsett helt i starten og slutten av måleperioden). Strømmålingene fra 2004 ble utført i en sommerperiode med moderate lufttrykksendringer ( og relativt lite vind (vedleggstabell 11). Målingene fra 2012 ble utført i en høstperiode med moderate lufttrykksendringer ( og moderate vindstyrker (vedleggstabell 12). Vi antar at strømmålingene har gitt et representativt bilde av dimensjonerende strømforhold ved lokaliteten. Erfaringer på lokaliteten Ifølge kjentmann Leif Jan Waage ved anlegget er det forholdsvis rolige strømforhold ved Koløy N. Waage forteller at strømmen stort sett går på tvers av anlegget, og at strømmen er sterkest et par dager etter nymåne og fullmåne. Uvær innvirker også på strømbildet. Tidligere målinger I forbindelse med målingene på 1 og 8 m dyp 30. juli august 2004 ble det også målt strøm på 32 og 64 m dyp ved lokaliteten (Tveranger mfl. 2005). Målingene viste en maksimal strømfart på henholdsvis 15,6 og 19,0 cm/s på 32 og 64 m dyp. Dette er i begge tilfeller betydelig sterkere strøm enn det som ble målt på 15 m dyp i 2012 (10,6 cm/s, jf. tabell 3), og kan være en indikasjon på at strømforholdene ved lokaliteten er variable. Det er mulig at strømmen ofte er sterkere på 32 og 64 m dyp enn på 15 m, men det kan heller ikke utelukkes at en måling på 15 m dyp under måleperioden i 2004 ville registrert strøm rundt 20 cm/s. Det anbefales derfor å ta høyde for en 50-årsstrøm på rundt 40 cm/s på 15 m dyp, og å multiplisere alle verdiene i strømrosen for korrigert 50-årsstrøm på 15 m (figur 10) med en faktor på 2. Disse dobbelt korrigerte verdiene er presentert i vedleggstabell 8. DIMENSJONERENDE BØLGEHØYDE Den sterkeste forventede 10- og 50-årsvinden (U, m/s) for lokaliteten er henholdsvis full storm (27,5 m/s) og sterk storm (30,4 m/s) fra retningsområdet sør nordvest (jf. vedleggstabell 10). Lokalitetens teoretiske 10- og 50-årsvind for alle himmelretninger er vist i figur 13. Figur årsvind (lys grå) og 50-årsvind (mørk grå) for lokaliteten Koløy N vist som vindrose. Figuren viser fordelingen for hver 22,5 grad. Den effektive strøklengden på lokaliteten er størst med vind fra nordnordvest (sektor 326,25 348,75 målt på sjøkart) med 1525 m, men er nesten like stor fra sørsørvest (figur 14, vedleggstabell 10). Figur 14 viser effektiv strøklengde fra 16 himmelretninger (sektorer) for lokaliteten, mens figur 15 viser strøkbredde og -lengde for beregningen av den største effektive strøklengden fra NNV (ca. 332 ). Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 1637 Side57

58 Effektiv strøklengde (km) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 14. Effektiv strøklengde for lokaliteten Koløy N vist som rose. Figuren viser effektiv strøklengde for hver 22,5 grad. Figur 15. Strøkbredde og -lengde for beregning av den største effektive strøklengden fra nordnordvest (ca. 332 ), for lokaliteten Koløy N. Posisjon for beregningene er omtrent 59 51,709' N / 5 17,265' Ø (WGS 84), og er tegnet inn med rød stjerne. Kartgrunnlaget er hentet fra Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 1637 Side58

59 Man finner 10- og 50-årsbølgen (H s, m) og bølgeperiode (pikperiode, T p, s) for lokaliteten ved å kombinere verdier for lokalitetens 10- og 50-årsvind med lokalitetens effektive strøklengde (tabell 5, figur 16 og vedleggstabell 10). Tabell 5. Dimensjonerende 10- og 50-årsbølger og tilhørende retning (grader) for lokaliteten Koløy N. Forhold Enhet Returperiode 10 år Returperiode 50 år H s : signifikant bølgehøyde m 0,78 0,89 H max : maksimal bølgehøyde m 1,49 1,69 T p : bølgeperiode s 2,43 2,53 Fra retning (sektor) 326,25 348,75 (= NNV) 10- og 50-års signifikant bølgehøyde (m) Pikperiode (s), 10- og 50-årsbølge 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 16. Signifikant bølgehøyde (Hs, m) og bølgeperiode (pikperiode, Tp, s) for en returperiode på 10 år (lyseblå) og 50 år (mørkeblå) for lokaliteten Koløy N vist som rose. Figuren viser fordelingen for hver 22,5 grad. HAVDØNNINGER Lokaliteten Koløy N ligger langt inne i Hjelmosen mellom de store øyene Bømlo og Stord, og det vil ikke være havdønninger på lokaliteten. ANDRE BØLGEFORHOLD PÅ LOKALITETEN Lokaliteten ligger i den lite trafikkerte Hjelmosen, uten passering av større båter, og skipsgenererte bølger vil bety lite for den totale bølgepåvirkningen ved lokaliteten. Bølgerefleksjon av betydning vil trolig ikke oppstå ved lokaliteten, da kystlinjen innenfor anlegget er svært ujevn, og bølger vil brytes i ulike retninger mer enn reflekteres. Det vil ikke være fare for effekt av flere bølgetog ved Koløy N. De største bølgene vil komme fra nordnordvest, uten at bølger fra andre himmelretninger samtidig vil kunne influere på lokaliteten. En forventet 50-årsvind på en lokalitet vil kunne sette opp en sterk vindstrøm der forholdene ligger til rette for det (for eksempel når vinden blåser ut over en lang og nokså rett fjord). På lokaliteten Koløy Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 1637 Side59

60 N vil det være sterk storm fra nordnordvest (28,9 m/s) som gir den høyeste signifikante 50-årsbølgen (0,89 m). Med sterk storm fra nordnordvest kan man samtidig forvente at det blir satt opp en overflatestrøm omtrent i retning sørsørøst. På lokaliteten er 50-årsstrømmen på 5 m dyp forventet å skulle være sterkest i retning sørvest (0,47 m/s, oppjustert til 0,50 m/s jf. tabell 3). Den forventede 50- årsstrømmen vil dermed ha retning noe på tvers av den sterkeste forventede 50-års vindstrømmen, og det vil ikke være bølge-/strøminteraksjon av betydning fra denne retningen. Det vil også være nesten like høye bølger fra sørsørvest, og disse vil ha tilnærmet motsatt retning av den sterkeste forventede 50-års strømmen. Bølgene ved lokaliteten er imidlertid så små og strømmen så moderat at effekten av en eventuell interaksjon med strøm vil være tilnærmet ubetydelig. Erfaringer på lokaliteten Ifølge kjentmann Leif Jan Waage ved anlegget er bølgene ved lokaliteten størst ved vind fra nordvest, men også av relativt betydelig størrelse fra sørvest. Waage anslår opplevd bølgehøyde til å være rundt halvannen meter. ISPÅVIRKNING OG TEMPERATUR Temperaturforhold i sjø Temperaturen ble målt av strømmålerne hvert tiende minutt på 1 og 8 m dyp i perioden 30. juli august 2004 (figur 17). Det var kun delvis sammenfall i temperaturvariasjoner mellom de to dypene, men den siste uken av måleperioden var temperaturen tilnærmet lik på 1 og 8 m. Det var varmest på 1 m i hele måleperioden, noe som tyder på at vannsøylen var noe sjiktet. Temperaturmålinger fra strømmålingsperioden i 2012 er presentert som en vedleggsfigur bakerst i rapporten. Figur 17. Døgngjennomsnitt for temperatur ved Koløy N på 1 m (rød strek) og 8 m (blå strek) dyp i perioden 30. juli 26. august Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 1637 Side60

61 Sjiktningsforhold Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold ble målt i vannsøylen i omtrent samme posisjon som utsett av strømriggen 27. september 2012 (figur 18). Sonden ble senket til 104 m dyp. Figur 18. Måling av temperatur ( C), saltholdighet ( ) og oksygeninnhold (mg/l) i vannsøylen ved Koløy 27. september Sonden ble senket til 104 m dyp i omtrent samme posisjon som utsett av strømriggen. Profilen viser at vannsøylen var noe ferskvannspåvirket i overflaten, med en saltholdighet på ca. 22 (figur 18). På 7 m dyp var saltholdigheten fortsatt relativt lav med ca. 24, men herfra økte det raskt til 28 på 10 m. Saltinnholdet økte til 31 på 20 m dyp, og videre nedover i vannsøylen økte saltinnholdet moderat ned til bunnen der det var ca. 34. Temperaturen var 12 C i overflaten, og steg til et maksimum på 13 C på 10 m dyp (figur 18). Fra 10 m dyp sank temperaturen til 10 C på 60 m, og fra 80 m og ned til bunnen var temperaturen relativt stabil på 9 C. Oksygeninnholdet var relativt stabilt gjennom hele vannsøylen. Det var høyest i overflaten med 8,9 mg O/l, noe som tilsvarer en oksygenmetning på 98 %. På 20 m dyp var innholdet 7,1 mg O/l (84%). Videre ned til bunnen var det mindre svingninger; innholdet varierte mellom 7,4 og 6,7 mg O/l (86 % og 73 %), og det var lavest på 104 m dyp. Profilen viser at vannsøylen ved lokaliteten var noe sjiktet. Det gikk på måletidspunktet et skille på rundt 7 m dyp mellom ferskvannspåvirket vann nær overflaten, og saltere vann lenger nede (figur 18). Målingene viste imidlertid en begynnende høstsirkulasjon med synkende temperatur i overflaten, der saltinnholdet til slutt vil bli relativt stabilt gjennom hele vannsøylen. En slik situasjon så man ved MOM B-undersøkelsen i mars 2006 der det var relativt homogene hydrografiske forhold gjennom hele vannsøylen (Tveranger mfl. 2006), og dette er en typisk vintersituasjon for en kystnær fjordlokalitet. Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 1637 Side61

62 Fare for nedising/innfrysing Det er ikke kjent at nedising av oppdrettsanlegg har oppstått på Vestlandet i betydelig omfang. Det er ikke fare for innfrysing av lokaliteten. Drivis Hjelmosen får tilført en del ferskvann fra Storavatnet på Stord (se figur 2), men har samtidig relativt god utskifting av vann gjennom de mange sundene mellom Fitjarøyene. I kalde vintre kan det fryse på i avskjermede viker i dette området, og ved isgang kan isflak drive sørover langs Ålforos østside. Kjentmann Leif Jan Waage forteller at han ikke har opplevd problemer med drivis ved anlegget. Han har rikitgnok sett noen tynne isflak i drift lenger inne i Hjelmosen, men har ikke registrert is ved anlegget. Det vurderes at eventuell is som når lokaliteten vil være smeltet til så tynne flak at disse ikke vil utgjøre en fare for utstyr ved anlegget. TIDEVANN Beskrivelse av tidevannsvariasjon skal i samsvar med NS 9415:2009 inkludere ekstremverdier, også stormflo. Verdiene for lokaliteten Koløy N er presentert i tabell 6, og er hentet fra Tidevannstabeller for den norske kyst 2009, 72 årgang, korrigert til nærmeste sekundærhavn. Tabell 6. Tidevannsvariasjon på lokaliteten ved Koløy N. Standardhavn: Bergen Sekundærhavn: Leirvik Høydekorreksjon: 0,76 Høyeste observerte vannstand 183 cm Høyvann: Høyeste astronomiske tidevann (HAT) 137 cm Middel spring høyvann (MHWS) 115 cm Middelvann: 68 cm Middel spring lavvann (MLWS) 22 cm Lavvann: Laveste astronomiske tidevann (LAT) 0 cm Laveste observerte vannstand -32 cm VANNDYP, TOPOGRAFI OG BUNNTYPE I følge NS 9415:2009 skal bunntopografi og -type kartlegges ved bunnfeste og langs fortøyningsliner, samt at bunndyp skal kartlegges med en oppløsning på minst 10 m x 10 m for hele anlegget med fortøyninger. Store steiner, bergrygger, sprekker eller større gjenstander skal registreres spesielt. Dette punktet er i praksis ikke mulig å etterkomme, da beregning og utlegging av fortøyninger i de fleste tilfeller er basert på lokalitetsrapporten, og en følgelig ikke kan kartlegge fortøyninger som ikke eksisterer. Den praktiske etterlevingen av intensjonen for dette punktet i NS 9415:2009 vil bli utført ved selve utleggingen av fortøyningen, og etterhvert ved egen rapport fra fortøyningsinspeksjon (jf. NYTEK-forskriften kap. 5, 19). I lokalitetsrapporten vil en noe mer generell beskrivelse av området med vanndyp, topografi og bunntype være tilstrekkelig, som presentert i kapittelet område, lokalitet og anlegg. Rådgivende Biologer AS 23 Rapport 1637 Side62

63 OM GYTRE STRØMMÅLERE Strømmålerne som er brukt er av typen Gytre måler, SD Rotoren har en treghet som krever en viss strømhastighet for at rotoren skal gå rundt. Ved lav strømhastighet vil Gytre måleren derfor i mange tilfeller vise noe mindre strøm enn det som er reelt, fordi den svakeste strømmen i perioder ikke blir fanget tilstrekkelig opp av måleren. På lokaliteten er en del av strømmålingene på alle dyp lavere enn 3-4 cm/s, og derfor kan man ikke utelukke at lokaliteten på disse dypene faktisk er noe mer strømsterk enn målingene viser for de periodene det er målt lav strøm. I de periodene måleren viser tilnærmet strømstille kan strømmen periodevis egentlig være 1 2 cm/s sterkere. Som vist nedenfor har man indikasjoner på at Gytre strømmålere og rotormålere generelt måler mindre strøm enn «sann strøm» ved lav strømhastighet. Målinger på alle dyp er således minimumsstrøm. Man må i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at strømmålerne som er brukt på denne lokaliteten registrerer en verdi på 1,0 cm/s når rotoren ikke har gått rundt i løpet av måleintervallet (10 min). Terskelverdien er satt til 1,0 cm/s for å kompensere for at rotoren krever en viss strømhastighet for å bli drevet rundt. Ved de forhold der måleren viser verdier under 1,0 cm/s, skyldes dette at rotoren ikke har gått rundt i løpet av måleintervallet, men at det likevel har vært nok strøm til at måleren har skiftet retning. Strømvektoren for måleintervallet blir da beregnet som lavere enn 1 cm/s. En instrumenttest av en Gytre måler (SD 6000) og en Aanderaa måler (RCM7 strømmåler) ble utført av NIVA i Aanderaa-måleren har en rotor med litt annerledes design enn SD Testen viste at RCM 7 strømmåleren ga 19 % høyere gjennomsnittlig strømfart enn Gytre måleren (Golmen & Nygård 1997). På lave strømverdier viste Gytre måleren mellom 1 og 2 cm/s under Aanderaa måleren, dvs. at når Gytre måleren viste 1-2 cm/s, så viste Aanderaa måleren 2 3 cm/s. Dette kan som nevnt forklares ut fra vannmotstanden i rotorburet til en Gytre måler, samt at det er en viss treghet i en rotor der rotoren må ha en gitt strømhastighet for å gå rundt. Ved lave strømstyrker går en større del av energien med til å drive rundt rotoren på en Gytre måler enn på en Aanderaa måler. Det ble i 1999 utført en ny instrumenttest av samme typer strømmålere som ble testet i 1996 (Golmen & Sundfjord 1999). Testen ble utført på en lokalitet på 3 m dyp i ni dager i januar I tillegg til Aanderaa- og SD 6000-målerne stod det en NORTEK 500 khz ADP (Acoustic Doppler Profiler) strømmåler på bunn. Denne måler strøm ved at det fra måleren sine hydrofoner blir sendt ut en akustisk lydpuls med en gitt frekvens (t.d. 500 khz) der deler av signalet blir reflektert tilbake til instrumentet av små partikler i vannet. ADP strømmåleren har flere celler/kanaler og kan måle strøm i flere ulike dybdesjikt, for eksempel hver meter i en vannsøyle på 40 m. Ved å sammenligne strømmålingene på 3 m dyp (Aanderaa- og Gytremåleren) med NORTEK ADP (celle 31, ca. 4 m dyp) fant man at NORTEK ADP målte en snittstrøm på 5,1 cm/s, Anderaa RCM 7 en snittstrøm på 2,7 cm/s, og SD 6000 en snittstrøm på 2,0 cm/s. Man ser at i denne instrumenttesten lå begge rotormålerne langt under ADP måleren når det gjelder strømhastighet. Våren 2010 utførte Rådgivende Biologer AS en ny instrumenttest av Nortek ADP måler og Gytre SD målere i Hervikfjorden i Tysvær over fire uker. Disse Gytre målerne hadde en nyere type syrefast rotorbur i stål, i motsetning til de som ble brukt i de tidligere instrumenttestene. Nortek ADP måleren ble hengt på 46 m dyp og målte strømmen oppover i vannsøylen. Nortek-målingene ble sammenlignet med strømmålinger utført med Gytre målere på 30, 15 og 5 m dyp. Resultatene viste at det var best samsvar mellom de to ulike strømmålerne på 30 m dyp, og at det generelt var dårligere samsvar mellom de to strømmålertypene med økende avstand fra målehodet på Nortek ADP måleren. Målingene viste ellers at det var størst forskjell på strømfarten mellom Gytre og Nortek ved middels lav strømfart (ca. 3-4 til 8-9 cm/s), og noe mindre forskjell ved høyere strømfart. Nortek måleren målte ca. 1,5 2,5 cm/s høyere gjennomsnittlig strømfart enn Gytre måleren ved svak strøm (Gytremålinger på 0 3 cm/s), ca. 3 4,5 cm/s høyere strømfart ved Gytremålinger på ca cm/s, og 2 3,5 cm/s høyere strømfart ved Gytremålinger på ca cm/s. Rådgivende Biologer AS 24 Rapport 1637 Side63

64 REFERANSER GOLMEN, L. G. & E. NYGAARD Strømforhold på oppdrettslokalitetar i relasjon til topografi og miljø. NIVA-rapport 3709, 58 sider, ISBN GOLMEN, L. G. & A. SUNDFJORD Strøm på havbrukslokalitetar. NIVA-rapport 4133, 33 sider, ISBN JENSEN, Ø. & E. LIEN Miljøkriterier på lokalitet. SINTEF rapport SFH80 A064058, 18 sider. LIEN, E., H. RUDI & O. L. SLAATTELID Håndbok for design og dokumentasjon av åpne merdanlegg. MARINTEK rapport MT40 A , rapportnr , 86 sider. NORSK STANDARD NS-EN :2005+NA:2009. Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-4: Almenne laster - Vindlaster Standard Norge, 131 sider + vedlegg. NORSK STANDARD NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. 2. utgave november Standard Norge, 100 sider. SAVILLE, T. JR The effect of fetch width on wave generation. Technical Memorandum No. 70, U. S. Army, Corps of Engineers, Beach Erosion Board, 9 sider. TIDEVANNSTABELLER FOR DEN NORSKE KYST. 72. ÅRGANG Statens kartverk sjø, 88 sider. TVERANGER, B., E. BREKKE & G. H. JOHNSEN Straummålingar og lokalitetsklassifisering av oppdrettslokalitet nord for Koløy i Fitjar kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 774, 36 sider. TVERANGER, B., E. BREKKE & G. H. JOHNSEN MOM B-gransking av oppdrettslokaliteten Koløy N i Fitjar kommune. Rådgivende Biologer AS, rapport 902, 21 sider. Rådgivende Biologer AS 25 Rapport 1637 Side64

65 VEDLEGGSTABELLER Vedleggstabell 1. Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassektorer på 1 m dyp for lokaliteten Koløy N. Måleperiode: 30. juli august Antall målinger: Intervalltid: 10 min. Vedleggstabell 2. Oppsummering av statistiske data for strømmålingene på 1 m dyp ved lokaliteten Koløy N. Rådgivende Biologer AS 26 Rapport 1637 Side65

66 Vedleggstabell 3. Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassektorer på 8 m dyp for lokaliteten Koløy N. Måleperiode: 30. juli august Antall målinger: Intervalltid: 10 min. Vedleggstabell 4. Oppsummering av statistiske data for strømmålingene på 8 m dyp ved lokaliteten Koløy N. Rådgivende Biologer AS 27 Rapport 1637 Side66

67 Vedleggstabell 5. Oversikt over strømaktiviteten i alle 15 graders kompassektorer på 15 m dyp for lokaliteten Koløy N. Måleperiode: 27. september oktober Antall målinger: Intervalltid: 10 min. Vedleggstabell 6. Oppsummering av statistiske data for strømmålingene på 15 m dyp ved lokaliteten Koløy N. Rådgivende Biologer AS 28 Rapport 1637 Side67

68 Vedleggstabell 7. Målt maksimalstrøm i perioden 30. juli august 2004 på 1 og 8 m dyp, samt beregnet 10- og 50-årsstrøm på 1 og 8 m dyp i ulike retninger for lokaliteten Koløy N. Retning 10- årsstrømmen 1 m (cm/s) 10- årsstrømmen 8 m (cm/s) 50- årsstrømmen 1 m (cm/s) 50- årsstrømmen 8 m (cm/s) Maks strøm 1 m (cm/s) Maks strøm 8 m (cm/s) ,2 4,0 5,3 6,6 5,9 7, ,2 7,6 3,6 12,5 4,1 14, ,4 12,2 5,6 20,1 6,3 22, ,6 12,4 4,3 20,5 4,8 22, ,6 12,6 22,4 20,8 25,2 23, ,8 10,8 17,8 17,8 20,0 20, ,8 9,6 12,9 15,8 14,4 17, ,0 8,0 24,8 13,2 27,8 14, ,8 8,0 16,2 13,2 18,1 14, ,6 8,2 24,1 13,5 27,0 15, ,8 7,8 9,6 12,9 10,7 14, ,2 10,6 10,2 17,5 11,5 19, ,2 16,6 15,2 27,4 17,0 30, ,8 20,2 24,4 33,3 27,4 37, ,4 25,4 40,3 41,9 45,1 47, ,6 19,4 42,2 32,0 47,4 35, ,8 13,0 37,6 21,5 42,2 24, ,2 11,0 20,1 18,2 22,6 20, ,4 15,4 7,3 25,4 8,1 28, ,2 13,0 6,9 21,5 7,8 24, ,2 4,8 5,3 7,9 5,9 8, ,0 4,4 5,0 7,3 5,6 8, ,8 4,0 3,0 6,6 3,3 7, ,2 3,4 3,6 5,6 4,1 6,3 Vedleggstabell 8. Målt maksimalstrøm i perioden 27. september oktober 2012 på 15 m dyp, samt beregnet 10- og 50-årsstrøm på 15 m dyp i ulike retninger for lokaliteten Koløy N. Retning 10- årsstrømmen 15 m (cm/s) 50- årsstrømmen 15 m (cm/s) Korrigert 50- årsstrøm 15 m (cm/s) Korrigert 50- årsstrøm 15 m (cm/s)*2 Maks strøm 15 m (cm/s) ,8 3,0 3,3 3,5 7, ,2 3,6 4,1 4,3 8, ,4 2,3 2,6 2,7 5, ,4 4,0 4,4 4,7 9, ,2 3,6 4,1 4,3 8, ,2 3,6 4,1 4,3 8, ,0 3,3 3,7 3,9 7, ,6 4,3 4,8 5,1 10, ,8 6,3 7,0 7,4 14, ,0 6,6 7,4 7,8 15, ,6 7,6 8,5 9,0 18, ,6 10,9 12,2 12,9 25, ,4 5,6 6,3 6,6 13, ,6 17,5 19,6 20,7 41, ,0 14,9 16,7 17,6 35, ,8 12,9 14,4 15,2 30, ,2 10,2 11,5 12,1 24, ,4 7,3 8,1 8,6 17, ,4 10,6 11,8 12,5 25, ,8 9,6 10,7 11,3 22, ,6 7,6 8,5 9,0 18, ,2 2,0 2,2 2,3 4, ,8 4,6 5,2 5,5 10, ,4 5,6 6,3 6,6 13,3 Rådgivende Biologer AS 29 Rapport 1637 Side68

69 Vedleggstabell 9. Beregnet maksstrøm, 10-årsstrøm og 50-årsstrøm på 5 m dyp i ulike retninger for lokaliteten Koløy N. Verdiene er beregnet ved interpolering sektor for sektor eller basert på høyeste verdi av målingene på 1 og 8 m dyp i hver senkelt sektor. Vedleggstabell 10. Beregnet effektiv strøklengde, 10- og 50-års vindfart, 10- og 50-års signifikant bølgehøyde med tilhørende pikperiode og maksimal bølgehøyde i ulike retninger for lokaliteten Koløy N. 10-årsbølge 50-årsbølge Sektor Hoved Grader Strøk- Effektiv Vindfart Signif. Pik- Bølge- Signif. Pik- Bølgeretning lengde bredde strøklengde 10 år 50 år bølgehøyde periode høyde bølgehøyde periode høyde nr fra til F (m) W (m) Fe (m) U (m/s) Hs Tp Hmax Hs Tp Hmax 1 N 348,75 11, ,7 27,4 0,48 1,79 0,91 0,54 1,87 1,03 2 NNØ 11,25 33, ,6 22,8 0,34 1,52 0,64 0,38 1,59 0,72 3 NØ 33,75 56, ,5 18,3 0,25 1,38 0,48 0,29 1,44 0,54 4 ØNØ 56,25 78, ,2 21,3 0,28 1,37 0,52 0,31 1,43 0,59 5 Ø 78,75 101, ,0 24,3 0,28 1,32 0,53 0,32 1,37 0,61 6 ØSØ 101,25 123, ,3 25,9 0,29 1,31 0,55 0,33 1,37 0,62 7 SØ 123,75 146, ,7 27,4 0,28 1,25 0,53 0,32 1,31 0,60 8 SSØ 146,25 168, ,1 28,9 0,28 1,24 0,54 0,32 1,29 0,61 9 S 168,75 191, ,5 30,4 0,30 1,26 0,57 0,34 1,32 0,65 10 SSV 191,25 213, * 27,5 30,4 0,76 2,34 1,45 0,86 2,44 1,64 11 SV 213,75 236, * 27,5 30,4 0,69 2,19 1,32 0,79 2,29 1,49 12 VSV 236,25 258, ,5 30,4 0,54 1,85 1,02 0,61 1,93 1,16 13 V 258,75 281, ,5 30,4 0,54 1,87 1,03 0,62 1,95 1,17 14 VNV 281,25 303, ,5 30,4 0,59 1,96 1,11 0,66 2,05 1,26 15 NV 303,75 326, * 27,5 30,4 0,66 2,11 1,25 0,74 2,21 1,41 16 NNV 326,25 348, * 26,1 28,9 0,78 2,43 1,49 0,89 2,53 1,69 * Lest direkte av fra kurven til Saville (1954), da dette ga en noe mer "konservativ" effektiv strøklengde sammenlignet med bruk av "fjerde ordens polynom-formel". Interpolering sektor for sektor Basert på høyeste måling på 1 eller 8 m dyp Retning Korrigert 50- Maksstrøm årsstrømmen årsstrømmen Maksstrøm årsstrømmen årsstrømmen årsstrøm 5 m 5 m (cm/s) 5 m (cm/s) 5 m (cm/s) 5 m (cm/s) 5 m (cm/s) 5 m (cm/s) (cm/s) ,7 6,0 6,8 4,0 6,6 7,4 7, ,3 8,7 9,8 7,6 12,5 14,1 14, ,4 13,9 15,6 12,2 20,1 22,6 23, ,2 13,5 15,2 12,4 20,5 22,9 24, ,0 21,5 24,1 13,6 22,4 25,2 26, ,8 17,8 20,0 10,8 17,8 20,0 21, ,8 14,6 16,3 9,6 15,8 17,8 18, ,0 18,2 20,4 15,0 24,8 27,8 29, ,8 14,5 16,2 9,8 16,2 18,1 19, ,9 18,1 20,2 14,6 24,1 27,0 28, ,9 11,5 12,8 7,8 12,9 14,4 15, ,7 14,4 16,1 10,6 17,5 19,6 20, ,4 22,2 24,8 16,6 27,4 30,7 32, ,9 29,5 33,1 20,2 33,3 37,4 39, ,0 41,2 46,2 25,4 41,9 47,0 49, ,1 36,4 40,8 25,6 42,2 47,4 50, ,2 28,4 31,8 22,8 37,6 42,2 44, ,5 19,0 21,3 12,2 20,1 22,6 23, ,7 17,6 19,8 15,4 25,4 28,5 30, ,2 15,2 17,1 13,0 21,5 24,1 25, ,1 6,8 7,6 4,8 7,9 8,9 9, ,8 6,3 7,0 4,4 7,3 8,1 8, ,1 5,0 5,7 4,0 6,6 7,4 7, ,9 4,8 5,3 3,4 5,6 6,3 6,6 Rådgivende Biologer AS 30 Rapport 1637 Side69

70 Vedleggstabell 11. Vindretning og høyeste døgnlige vindhastighet ved målestasjon Slåtterøy fyr i perioden 30. juli. 26. august Tabellen er hentet fra Rådgivende Biologer AS 31 Rapport 1637 Side70

71 Vedleggstabell 12. Vindretning og høyeste døgnlige vindhastighet ved målestasjonene Stord lufthavn og Slåtterøy fyr i perioden 27. september. 25. oktober Usikre data er utelatt. Tabellen er hentet fra Rådgivende Biologer AS 32 Rapport 1637 Side71

72 VEDLEGGSFIGURER Strømmålinger på lokaliteten Koløy N i perioden 30. juli august 2004 på 1 og 8 m dyp, og i perioden 27. september oktober 2012 på 15 m dyp. 1 m Fordeling av strømhastighet 1 m Fordeling av retning 1 m Temperatur Rådgivende Biologer AS 33 Rapport 1637 Side72

73 1 m Strømhastighet 1 m Maks og middel strømhastighet 1 m Relativ flux og antall målinger Rådgivende Biologer AS 34 Rapport 1637 Side73

74 1 m Progressiv vektor Neumannparameter = 0,896 i 225 resultantretning 1 m Stick-diagram Rådgivende Biologer AS 35 Rapport 1637 Side74

75 8 m Fordeling av strømhastighet 8 m Fordeling av retning 8 m Temperatur Rådgivende Biologer AS 36 Rapport 1637 Side75

78 15 m Fordeling av strømhastighet 15 m Fordeling av retning 15 m Temperatur Rådgivende Biologer AS 39 Rapport 1637 Side78

81 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84

85 S S5 Line nr GPS posisjon fortøyning N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø S N Ø N Ø N Ø S N Ø N Ø GPS posisjon anleggs hjørner NV N Ø NØ N Ø SØ N Ø SV N Ø GPS posisjon anlegg midtpunkt MA N Ø GPS posisjon flåte midtpunkt MF N Ø GPS posisjon AK område NV N Ø NØ N Ø SØ N Ø SV N Ø Side85

86 Fitjar kommune Arkivkode: U43 Saksmappe: 2013/508 Sakshandsamar: Marit Figenschau Dato: SAKSFRAMLEGG Lokalitet Ålforo - Søknad om endring i anleggskonfigurasjon, auke MTB - Sjøtroll Havbruk A/S Utval sak Utval Møtedato 87/13 Utval for plan og miljø Vedlegg: - Følgjeskriv og kart Ålforo ny utgave (dagsett ) - Følgjesskriv frå Hordaland FK (dagsett ) - Kartvedlegg - lokalitet Ålforo - Fitjar kommune Hordaland Utrykte vedlegg: - Straummåling - Resipientgransking MOMB - Beredskap Fiskehelse - Veterinærtilsyn helsetilsyn Bakgrunn/faktiske opplysningar: Sjøtroll Havbruk AS søkjer om løyve til å etablere anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure på lokalitet 10298, Ålforo i Fitjar kommune. Det vert søkt om å utvide arealet frå tre til fem 157-meters ringar på to rekkjer i 80x80 meters rammer. Det vert og søkt om å auke MTB på lokaliteten frå 2340 til 3600 tonn. MTB skal reduserast tilsvarande på lokalitet Matløysa i Fitjar kommune. Anlegget vert lagt i same område som ramma ligg i dag, men dei legg ei parallell ramme på austsida av eksisterande ramme og ynskjer å justera sør vestre hjørne noko mot vest, for å få større djupne. Det er Hordaland fylkeskommune som avgjer søknaden etter akvakulturlova. Fitjar kommune legg søknaden til offentleg ettersyn og gjev fråsegn. Søknaden har vore kunngjort i 2 aviser samt Norsk Lysingsblad, og har i perioden 2.oktober til 2.november vore lagt ut til offentleg ettersyn. Vurdering: Anlegget ligg innafor område avsett til akvakultur i gjeldande kommuneplan. Endringa medfører ei auke på omsøkt lokalitet, men sidan det reduserast på ei anna lokalitet vil det ikkje gje ei totalauke i MTB i kommunen. Det vil heller ikkje medføre vesentleg endring i arealbruk. Sjølve anlegget er plassert i samsvar med føresegn for akvakultur etter kommuneplanen, men fortøyingane strekk seg ut over avsett område. I dette tilfellet ut over området i vestleg retning og inn i Bømlo kommune. Dette er hovudleia nord-sør. I kommuneplanen står det under føresegn for akvakultur, punkt følgjande: «Anlegg kan strekkje fortøyingar og forankringar ut i areal utanfor avsett akvakulturområde, likevel ikkje slik at det hindrar ferdsle på sjøen langs strandsona». Ein reknar ikkje med at fortøyingane vil vera til hinder for normal sjøtrafikk. Rådmannen har ikkje merknader til søknaden som han ligg føre. Side86

87 Framlegg til vedtak: Fitjar kommune har ikkje merknader til søknaden frå Sjøtroll Havbruk AS ut over det som går fram av vurderingane i saksframlegget, og stør det omsøkte tiltaket. Atle Tornes Rådmann Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Side91

92 Side92

93 Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 Side98

99 Side99

100 Side100

101 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Mattilsynet DK Sunnhordaland Fiskeridirektoratet Kystverket Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og Klimaavdelinga Fitjar kommune Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 5. september /313/VIBLOKO H-T-7, H-T-10, H-K-36, H-L-16 og H-FJ-1, Sjøtroll Havbruk AS, org. nr søknad om endring i anleggskonfigurasjon og auke i MTB ved lokalitet Ålforo i Fitjar kommune Hordaland fylkeskommune oversender med dette kopi av søknad dagsett frå Sjøtroll Havbruk AS om løyve til å etablere anlegg for oppdrett av matfisk av laks og aure på lokalitet Ålforo i Fitjar kommune. Det vert søkt om å utvide arealet frå tre til fem 157-meters ringar på to rekkjer i 80 x 80 meters rammer. Det vert og søkt om å auke MTB på lokaliteten frå 2340 til 3600 tonn. MTB skal reduserast tilsvarande på lokalitet Matløysa i Fitjar kommune. Begge lokalitetane ligg innanfor området som vert omfatta av Hardangerfjordforskrifta. For ytterlegare informasjon viser vi til søknaden. Hordaland fylkeskommune ber om at Fitjar kommune vurderer søknaden, samt legg søknaden ut til offentleg ettersyn, i samråd med søkjar, i ein periode på 4 veker. Søknaden skal i denne samanheng annonserast i Norsk Lysingsblad og to aviser som er vanleg lest i området (jf. Forskrift av nr om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret 8). Faktura for annonseutgifter kan sendast til søkjar. Eventuelle merknader frå offentleg ettersyn og kommunen sin uttale ber ein om vert send til Hordaland fylkeskommune snarast råd og innan 3 månader (jf. Forskrift om samordning og tidsfristar i handsaming av akvakultursøknader 4). Ein ber Dykk handsame/vurdere søknaden frå Sjøtroll Havbruk AS etter gjeldande særlover/andre interesser og returnera avgjerda/uttalen til vårt kontor. Dersom noko er uklart i samband med handsaming av søknaden, ber vi om at De kontaktar sakshandsamar Vibeke Lokøy, tlf , i Hordaland fylkeskommune. Vibeke Lokøy Kopi: Sjøtroll Havbruk Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks BERGEN - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: vibeke.saure.lokoy@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. Side101

102 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2013/437 Sakshandsamar: Dato: SAKSFRAMLEGG Budsjett avdeling for plan og utvikling Utval sak Utval Møtedato 88/13 Utval for plan og miljø Vedlegg: Sak FS 89/13 frå formannskapet av Detaljbudsjett for Plan og miljø kap. 3000, 3100 og Samandrag: Formannskapet handsama i møte sak PS 89/13 budsjett 2014 og LTP med slikt oversendingsvedtak gjelande for avdeling for plan og miljø: «Formannskapet ber Utval for plan og miljø om å redusera budsjettet med 0,5 mill. for å finna plass til auke i vedlikeholdsbudsjettet.» Framlegg til vedtak: Saka vert lagt føre utan tilråding Atle Tornes Rådmann Side102

103 Side103

104 Side104

105 Side105

106 Side106

107 Side107

108 Side108

109 Side109

110 Side110

111 Side111

112 Side112

113 Side113

114 Side114

115 Side115

116 Side116

117 Side117

118 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2013/437 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: Eigedomsavgifter 2014 SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 89/13 Utval for plan og miljø Kommunestyret Vedlegg: 1. Budsjettrundskriv frå SIM 2. Grunnlag for berekning av avgifter vatn og kloakk, oppdatert Detaljbudsjett VAR 4. Detaljbudsjett feiing/brannsyn Dokument i saka Sak PS 89/13 frå formannskapet Saksopplysningar: 1. Vatn og kloakk. Historikk: VAR-området fekk ein stor auke i avgiftsnivået på bakgrunn av overgang frå annuitet- til linære avskrivingar, som åleine medførte ein kostnadsauke på ca 1,0 mill i Etter ei omfattande rasjonalisering i 2004, særleg av dei administrative funksjonane, vart kostnaden redusert med ca kr pr. år. I hovudsak er den same strukturen som vert lagt til grunn også i Frå 2004 til i dag er det gjennomført fylgjande endringar i avgiftsnivå: auke 8 %, og endra minstesats for vassmålarar auke 2,5 %. Tilknytingsavgiftene for hytter vart auka med ca 100 % %. Tilknytingsavgift bustad redusert til høvesvis kr for vatn og kr for avløp % auke i satsane for avløp (ikkje tilknyting) % auke i satsane for avløp(ikkje tilknyting) % reduksjon i satsane for vatn(ikkje tilknyting) % reduksjon i satsane for vatn(ikkje tilknyting) % reduksjon i satsane for avløp(ikkje tilknyting) % reduksjon i satsane for avløp(ikkje tilknyting) % reduksjon i satsane for avløp(ikkje tilknyting) % reduksjon i satsane for avløp(ikkje tilknyting) % reduksjon i satsane for vatn og 10 % reduksjon for avløp(ikkje tilknyting). Renter: Rentenivået for VAR-investeringar er basert på 3 års statsobligasjonar pluss 1,0 % margin. Etter å ha gått ned frå 5,24 % i 2003 til 3,96 % i 2004, vart det 3,9 % i 2005, 4,7 i 2006, 5,80 % i 2007, 5,46 i 2008, 3,69 i 2009, 3,46 i 2010, 3,25 i 2011 og 2,44 i Ein har budsjettert med 2,5 % for 2013(det er prognostisert til 2,65), og 3,0 % for Rentenivået har auka noko hausten 2013, men må framleis vurderast som særs usikkert. Ny berekningsmåte for kalkulasjonsrenta var på offentleg høyring i vår. Denne skulle gje ei rente som meir fylgjer det vanlege rentenivået, men det er ikkje trekt nokon konklusjon. Me veit heller ikkje noko om kvar eit eventuelt nytt nivå vil liggja. Side118

119 Kostnadssida: Administrasjonskostnader er belasta 60 % på vatn og 40 % på avløp, og direkte mannskapskostnader er fordelt Lønsoppgjeret for 2014 er basert på ein vekst frå 2013 på 3,5 %. Prisauke er kompensert med ei individuell vurdering på kostnadsartar, og internkjøp er regulert med kommunal deflator på 3,1 %, jf tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Det er foreslått to endringar i personell: Ein driftsoperatør i 20 % stilling vert foreslått flytta frå teknisk drift til VA. Dette m.a.for å gjennomføra ein ny plan for vassforsyning. Det er føresett ei prosjektinntekt på kr på vatn. Stillinga på vask/reinhald er foreslått auka til 20 %. Investeringar: VA-anlegget i Fitjarstølane sør vart overteke av kommunen i februar 2013 til drift og vedlikehald. Størstedelen av VA- anlegga i det nye byggjefeltet i Rossneset vart overteke av kommunen sommaren 2013, og resten vil gradvis bli sett i drift etter kvart som feltet blir utbygt. Sidan begge anlegga er nye er det ikkje rekna med auke i driftskostnader dei første åra. Det er gjort prinsippvedtak om overtaking av bustadfeltet i Brakjehaugen, men anlegga er fysisk ikkje overtekne. Anlegga er eksternt finansiert, og belastar ikkje kapitalkostnaden i den kommunale VA drifta. Dei nye anlegga vil gje ei gradvis auke i inntektene etter kvart som felta blir utbygde, men og kostnader når aktiviteten i felta aukar og garantiane fell bort. Det har dessutan vore investert for kr for vatn, og kr for avløp i 2013 i mindre anlegg. Etter avskrivingar for 2013 vil me pr. 1. januar 2014 ha ein renteberande kapital på om lag: Vatn 18,7 mill Avløp 10,4 mill Ein prosent på renta betyr såleis cirka kr på vatn og kr på avløp pr år. Vurdering: I 2013 har det ikkje vore gjennomført større driftstiltak korkje for vatn eller avløp, og kostnadssida i driftsbudsjetta er i balanse. Grove estimat for 2013 viser underskot for vatn på kr (budsjett ) og for avløp på kr (budsjett ). Det er hovudsakleg grunna i eit lavt rentenivå, kombinert med ei sikker drift(små reparasjonar) så langt i Det har vore ei ekstraordinær inntekt på kr i tilkopling vatn i Kråko. Denne vil ikkje koma i Inntekt knytt til vassmålar var i 2013 noko svakare enn åra før. Driftsfonda pr 1. januar 2014 er etter dette estimert til: Drift vatn kr ,- (inkl Dåfjorden vassverk) Drift kloakk kr ,-. Fonda blir rentekompensert/belasta med same rentesats som elles for VAR. Rentebelastningane for VAR er no på eit historisk lavnivå. Før me eventuelt endrar gebyra for 2014 vil vatn gje eit underskot på ca kr ,-, og avløp eit overskot på ca kr Over 2,5 år vil dermed fondet for vatn vera oppbrukt. For avløp har me framleis eit romsleg fond, som me er pliktige å trekkja ned. Ein må likevel vurdera at det er eit oppdemma behov for tiltak på avløpssida og at me må ha midlar til det. Renta er framleis ekstremt lav, og me må ta høgde for ein auke. Det er naturleg å ha margin for renteauke på 2 prosentpoeng. Det har me ikkje på vatn. Me har også i 2014 rekna tilknytingsgebyr for begge aktivitetane vatn og avløp som fylgje av at det i deler av det nye byggjefeltet på Rossneset er starta utbygging. Dette blir ei ordinær driftsinntekt som vil auka framover. Etterspørselen etter vatn over målar kan og endra seg. Konklusjon: Administrasjonen vil rå til at me aukar årsavgifta for vatn med 5 %, som gir ei meirinntekt i underkant av kr , men uendra sats for tilknyting. Me vil tilrå reduksjon på 5 % i årssatsen for avløp, som tilsvarer mindreinntekt på kr , og uendra årssats for vatn. Me foreslår uendra satsar for tilknyting. Forslaga er ikkje gjennomført som aktive tiltak i budsjettet. Side119

120 Dokumentet, Grunnlag for berekning av avgifter vatn og kloakk vart oppdatert i Me foreslår ikkje endringar her. 2. Gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Samarbeidsavtalen med Stord kommune innan feiing og tilsyn vart tilpassa nye føresegner i 2009, med justering hausten 2013, og vert foreslått vidareført i Tal på husstandar med fyringsanlegg er i overkant av Dette vil bli kontrollert i Tenesta skal ha fokus på tilsyn med branntryggleiken i bustad, og tilsynet inngår som ein del av brannvernet sitt førebyggjande arbeid. Føresegnene set krav om tilsyn minimum ein gong kvart fjerde år, og feiing etter behov, minst ein gong kvart fjerde år. Det er i avtalen rekna behov for eit tilsyn og to feiingar innan ein fireårsperiode. Gebyret vart sist auka med kr 40,- frå 1. januar Estimat for 2013 viser eit lite underskot. Budsjett for 2014 utan prisjustering viser eit underskot kring kr Kr skuldast tilsynsdelen, og kr skuldast at tilsyn med særlege bygningar er lagt inn her, men som ikkje kan dekkast av sjølvkost. Underdekninga på tilsyn grunngir ein prisauke, som vert fordelt på einingar. Gebyret blir foreslått auka med kr 20,- pr eining. 3. Slam og renovasjon. Dette arbeidet blir utført av SIM, som og har rekneskapen. Kommunen ivaretek abonnementsregister og dispensasjonar, og har ei lita godtgjersle for dette arbeidet. I vedlagde budsjett frå SIM er administrasjonsgodtgjersla uendra for begge aktivitetane. Tala er no kr for renovasjon og kr for slam. SIM foreslår uendra satsar for alle aktivitetane innan renovasjon frå 2013 til Inntektene aukar marginalt grunna volumendringar. Ordninga med friviljug innhenting av plast er foreslått vidareført, med uendra gebyr på kr 240,- eks moms. Renovasjon har då tilfredsstillande resultat og fond. Gebyra for slam vert redusert i samsvar med forslaget frå SIM, jf tabell på side 3 i forslaget frå SIM. Slamtømming blir utført annakvart år, men gebyra fakturert kvart år, og rekneskapen viser tilsvarande store over- og underskot, som vart ført til/trekt frå fond, annakvart år. Rekneskapen er føresett å gå i balanse over 2 år. Det er tømming i 2014, som gir underskot dette året, men likevel positivt fond ved årsslutt. For 2013 var det ikkje tømming og fonda auka. Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Fitjar kommunestyre fastset fylgjande satsar for eigedomsavgifter for 2014: Årsgebyr for vatn vert auka med 5 %. Tilknytingsgebyr for vatn vert uendra. Årsgebyr for avløp vert redusert med 5 %. Tilknytingsgebyra vert uendra. Gebyra for renovasjon vert ikkje endra, jf. forslaget frå SIM. Gebyra for slam vert redusert i samsvar med forslaget frå SIM. Gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg vert auka med kr 20,-. Lovbestemt meirverdiavgift kjem i tillegg til satsane. Atle Tornes Rådmann Side120

121 Budsjett 2014 Renovasjon og slamtømming i Fitjar kommune. SIM legg med dette fram budsjett for renovasjon og slamtømming i Fitjar kommune for Hovudpunkt Renovasjonsgebyr for hus og hytter er ikkje auka i Gjennomsnittsabonnementet for hus kostar kroner inkl. mva. Abonnementsgebyret for hytter kostar 1188 kroner inkl. mva. Slamgebyret for hus er satt ned med 100 kroner inkl. mva. og kostar 713 kroner inkl. mva. Slamgebyret for hytter er satt ned med 69 kroner inkl mva. og kostar 331 kroner inkl. mva. SIM arbeider for at abonnentane skal ha ei best mogeleg avfallsordning til rettast mogeleg pris. Budsjettet byggjer på dei ordningane som gjeld for slamtømming og renovasjon i SIM-området. Ordningane er tufta på avfallsplanen, føresegnene til selskapet og krav frå miljøstyresmaktene. SIM har som målsetjing at det skal vera like renovasjon- og slamtømmegebyr i alle SIM-kommunane. I SIM sitt budsjett for 2014 er renovasjonsgebyra SIM fakturerer kommunane for uendra i Om lag 40 % av abonnentane har valt å motta faktura som efaktura eller AvtaleGiro. Prøveordninga med plastinnsamling går sin gang og i byrjinga av oktober var det 93 abonnenter som var med i plastordninga. Budsjett renovasjon 2014 Driftsinntekter Renovasjonsgebyr hus Renovasjonsgebyr hytter Renovasjonsgebyr dunkar Sum inntekter Driftskostnader Abonnentgebyr hus Abonnentgebyr hytter Dunkgebyr til SIM Andre kostnader (inkasso, gebyr) Adm kostnad kundetorg Fitjar kommune Sum driftskostnader Netto finanspostar Ordinært resultat Side121

122 FONDSUTVIKLING RENOVASJON I budsjettet for 2014 er det budsjettert med overskot. Målsetjinga er at fondet skal vera minst mogeleg, og berre ta høgd for naturlege avvik mellom budsjett og rekneskap. FONDSUTVIKLING: Fond inngåande per Bruk av fond (årsresultat) Fond utgåande per Framlegg til renovasjonsgebyr 2014: 2013 Framlegg 2014 Behaldar i liter Gebyr i kroner u/ mva Gebyr i kroner u/ mva Bioavfall 130/ Papiravfall 130/ Restavfall 130/140, tømming kvar 4. veke Restavfall 240, tømming kvar 4. veke Restavfall 240, tømming kvar 2. veke Restavfall 660, tømming kvar 4. veke Plastinnsamling Grå sekk (ekstrasekk for restavfall) Abonnentsgebyr hus Abonnentsgebyr hytter SIM kan fastsetja gebyr for andre renovasjonsordningar. Side122

123 Kommunen sine inntekter og kostnader med slamtømming i 2014 Slamtømming skjer annakvart år for heilårshus og fjerdekvart år for hytter. Det er tømming av slam for hus og hytter i Fitjar kommune i Budsjett slam 2014 Driftsinntekter Slamavgift hus Slamavgift hytter Sum inntekter Driftskostnader Slamtømming hus Slamtømming hytter Adm kostnad kundetorg Fitjar kommune Sum driftskostnader Netto finanspostar Ordinært resultat FONDSUTVIKLING: Fond inngåande per Tilført fond (årsresultat) Fond utgåande per Framlegg til slamgebyr i 2014: Tømming av slamtankar 2013 Framlegg 2014 Gebyr i kroner Gebyr i kroner u/mva u/mva Hus tømming kvart 2. år, tankvolum 0 til 4m Hus tømming kvart 2. år, tankvolum 4,1-9,5m Hytter tømming kvart 4. år, tankvolum 0 til 4m SIM fastsett prisar ved andre typar tankar og tømmingar. Naudtømming vert fakturert direkte frå SIM. Side123

124 Side124

125 Side125

126 - - - Sum - - Sum - - Netto - Fitjar Budsjettrapport: VAR-avdeling: VAR Beskrivelse Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett VAR-avdeling 1800 Fellesutgifter AFP-utg Pensjon Arbeidsgjevaravgift utgifter Bruk bundne driftsfond inntekter Fellesutgifter AFP-utg Produksjon av vatn Løn i faste stillingar Løn reinhaldspersonale Løn anna personale Overtid Anna løn Løn reinhald Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Kontormateriell Faglitteratur og abonnement Matvarer Servering møter/kurs Diverse kostnader Forbruksmateriell Utgifter telefon/datakommunikasjon Annonse Kurs og etterutdanning Kle/verktøygodtgjersle Personalforsikring Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Andre reiseutgifter utlegg Straum Forsikr.bygg anlegg utstyr Festeutgifter Eigedomsavgifter Driftsavtalar EDB program Andre avgifter og gebyr Innbu/utstyr Teknisk utstyr / maskiner EDB-utstyr/program Vedlikehald bygninger Vedlikehald anlegg og uteareal Vedlikehald teknisk utstyr Reparasjoner Drift- og vedlikehaldsavtaler Rapportmal: Driftsrapport detaljert november 2013 kl Side 1 Side126

127 - - Sum - - Sum - - Netto - Fitjar Budsjettrapport: VAR-avdeling: VAR Beskrivelse Materiell vedlikehald bygning Matr.vedlikehald anlegg/uteareal Matr.vedlikehald teknisk utstyr Andre konsulenttenester Interne overføringar Intern husleige Kalk rentekostnad Driftsavtaler med private Kjøp andre tenester private MVA gen. komp.ordning Renteutgifter forseint bet.rekningar Avs. bundne driftsfond Avskrivning utstyr Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett utgifter Avg.pl.årsgebyr eiged.avg Tilknytingsavgift Refusjon sjukepengar Ref. for MVA pål. driftsrekn Interne overføringar Renter bankinnskot fond Bruk bundne driftsfond inntekter Produksjon av vatn Renseanlegg og utløp Løn i faste stillingar Løn reinhaldspersonale Løn anna personale Anna løn Løn reinhald Pensjon Arbeidsgjevaravgift Faglitteratur og abonnement Diverse kostnader Arbeids- og verneklær Reinhaldsutgifter Forbruksmateriell Utgifter telefon/datakommunikasjon Annonse Kurs og etterutdanning Personalforsikring Transport Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Straum Forsikr.bygg anlegg utstyr Eigedomsavgifter Driftsavtalar EDB program Rapportmal: Driftsrapport detaljert november 2013 kl Side 2 Side127

128 - - Sum - - Sum - - Netto - - Sum - - Sum - - Netto - Fitjar Budsjettrapport: VAR-avdeling: VAR Beskrivelse Andre avgifter og gebyr Innbu/utstyr Teknisk utstyr / maskiner Vedlikehald bygninger Vedlikehald anlegg og uteareal Vedlikehald teknisk utstyr Reparasjoner Drift- og vedlikehaldsavtaler Materiell vedlikehald bygning Matr.vedlikehald anlegg/uteareal Matr.vedlikehald teknisk utstyr Interne overføringar Intern husleige Kalk rentekostnad Driftsavtaler med private Kjøp andre tenester private MVA gen. komp.ordning Renteutgifter forseint bet.rekningar Avs. bundne driftsfond Avskrivning utstyr Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett utgifter Avg.pl.årsgebyr eiged.avg Tilknytingsavgift Refusjon sjukepengar Ref. for MVA pål. driftsrekn Renter bankinnskot fond Bruk bundne driftsfond inntekter Renseanlegg og utløp Tøming slamavskiljarar Andre avgifter og gebyr Interne overføringar Interkommunale tiltak MVA gen. komp.ordning Renteutgifter forseint bet.rekningar Avs. bundne driftsfond utgifter Ref. for MVA pål. driftsrekn Refusjon frå andre private Renter bankinnskot fond Bruk bundne driftsfond inntekter Tøming slamavskiljarar Innsamling avfall SIM Løn i faste stillingar Rapportmal: Driftsrapport detaljert november 2013 kl Side 3 Side128

129 - - Sum - - Sum - - Netto - - Netto - - Netto Fitjar Budsjettrapport: VAR-avdeling: VAR Beskrivelse Pensjon Arbeidsgjevaravgift Interne overføringar Intern husleige Avs. bundne driftsfond Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett utgifter Refusjon frå andre private Ref. frå foretak/særbedrifter Interne overføringar Renter bankinnskot fond Bruk bundne driftsfond inntekter Innsamling avfall SIM VAR-avdeling Rapportmal: Driftsrapport detaljert november 2013 kl Side 4 Side129

130 - - Sum - - Sum Netto Fitjar Budsjettrapport: Førebygging brann,andre ulukker,feiing: * Rådmannen sitt framlegg Beskrivelse Løn i faste stillingar Pensjon Arbeidsgjevaravgift Annonse Kurs og etterutdanning Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Driftsavtalar EDB program Drift- og vedlikehaldsavtaler Interne overføringar Intern husleige Kjøp teneste andre kommunar MVA gen. komp.ordning Avs. bundne driftsfond Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett utgifter Avg.pl.årsgebyr eiged.avg Ref. for MVA pål. driftsrekn Renter bankinnskot fond Bruk bundne driftsfond inntekter Rapportmal: Driftsrapport detaljert november 2013 kl Side 1 Side130

131 Fitjar kommune Arkivkode: L14 Saksmappe: 2008/992 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Kommunedelplan Øyane/interkommunal strandsoneplan - møte i styringsgruppa Utval sak Utval Møtedato 90/13 Utval for plan og miljø Samandrag: I sak PS 55/13 vart det i møte 19 september 2013 gjort fylgjande vedtak: Utval for plan og miljø viser til vedtak om oppstart og konsekvensanalyse for interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland, i regi av Samarbeidsrådet. Utval for plan og miljø vedtek oppstart av tilleggsutgreiing til strandsoneplanen for øyane krins (Øyaplan), i samsvar med sakstilfanget. Tilleggsutgreiinga skal samordnast i tid med den interkommunale strandsoneplanen, og det endelege resultatet skal integrerast som ein kommunedelplan for Fitjarøyane (Øyaplan). Tilleggsutgreiinga vil opna for å vurdera einskildtiltak innanfor tema som det vert opna for etter høyring. Utval for plan og miljø, supplert med ordførar og rådmann, vert styringsgruppe for arbeidet med Øyaplan. Utvalet ber formannskapet om å stilla kr ut over gjeldande budsjett for 2013 til disposisjon for arbeidet, finansiert ved disposisjonsfond. Eventuelt behov for midlar i 2014 vert å ta med i budsjett Jfr. Pbl 13.1 vert det vedteke byggje- og delingsforbod for Øyane i Fitjar medan planarbeidet pågår, gjeldande frå 24. september 2013 og inntil vidare, dog ikkje lengre enn 2 år, jf Pb Vurdering: Det er no naturleg å koma vidare i arbeidet gjennom eit møte i styringsgruppa. Dette kan bli avvikla som del av Utvalsmøtet 19 november. Me minner om våre mål med arbeidet, reflektert gjennom nedanståande utdrag av sak 55/13: Fitjar sin del av felles vurdering. Funksjonell strandsone - avgrensing av kartlegging. Når det gjeld beskriving av funksjonell strandsone viser ein til Planomtalen til kommuneplanen, punkt og rapport frå strandsonekartlegginga. I arbeidet med kommuneplanen vart den funksjonelle strandsona kartlagt for «fastlandet», og for Fodno. Det er no sterkt ynskjeleg å kartleggja resten av øyane. Dette tilseier Øyane krins, og Koløy, som høyrer til Øvrabygdo krins. Det er ikkje nødvendig å analysera heile den funksjonelle strandsona på alle øyane. Nokre øyar er så små at heile, eller det meste av øyane, vil inngå. Det er då ikkje nødvendig å føreta ei kartlegging. Men ein del av desse mindre øyane er bebygt. Det blir dermed eit tema om ein bør avgrensa strandsona i området kring bygningane? Det er fleire «freda» øyar, reservat, friluftsområde m.v., som ikkje treng kartleggast, då me ikkje ynskjer å redusera vernet ved å opna for tiltak. Me vil då stå att me nokre større øyar, der det både er opna for større og mindre tiltak, som må analyserast, og tiltaksområde definerast. Men det er og ein del større øyar der Side131

132 det i dag få tiltak. Gardar der det ikkje har vore gjort tiltak i den seinare tida er ikkje omfatta av omsynssona for kystgardar og kystlynghei. Skal dei vera «sperra» for all framtid, eller bør kommunen likevel opna for ein viss aktivitet/tiltak? Målet ved ei slik kartlegging er å definera område som kan opnast for tiltak. Så vil føresegnene opna for kva type tiltak, og kva vilkår som vert sett. Kartlegginga skal og definera område som bør ha varig vern, eller som skal nyttast berre til fellestiltak. Kystgardar og kystlynghei. Kommuneplanen av 2012 inneheld i punkt 1.3 eit eige avsnitt om kystgardar og kystlynghei, og det er etablert ein eigen omsynssone for kystgardar og kystlynghei, jf. punkt i føresegnene. Kommunen legg opp til å vidareføra desse reglane iarbeidet med interkommunal plan/øyaplan, med dei presiseringar som vart gjort av Utvalet i november 2012(sak). Ein del av gardstuna ligg i strandsona, og ein bør vurdera å kartfesta omsynssonane i tilknyting til Strandsone-/Øyaplanen. Forenkling av søknadsprosessane: Forenkla planarbeid: Det er ynskjeleg å forenkla prosessane med tiltak i strandsona utan å gå vegen om en full planprosess. I dag krev også svært små tiltak ein plan, og det er ikkje noko plannivå under reguleringsplan. Forenkla søknadsprosess på eksisterande bygg/andre tiltak: Kan tiltak på eksisterande bygg/andre typar tiltak kunna gjerast utan dispensasjon frå kommuneplan og generelle strandsoneføresegner? Prosjektet bør kunna finna enklare prosessar for vurdering av endringar på eksisterande tiltak i strandsona utan at det konkrete tiltaket er omtalt i kommuneplan/kommunedelplan. Friluftsliv (Kommunedelplan for idrett og friluftsliv.). Planarbeidet skal definera friluftsområde, regionale og lokale, område med spesielle natur- og landskapskvalitetar mogleg planar for sikring av større, viktige frilufts- og landskapsområde. Ein viser til det som vart kartlagt under arbeidet med kommuneplanen i 2011/12, merk særleg punkta 1.4, , 6.1, og i føresegnene og kapitel 8.4 i planomtalen, samt skriv frå Friluftsrådet Vest dagsett 30. november Fitjar kommune arbeider med ein Plan for idrett og friluftsliv, men arbeidet er framleis i ein tidleg fase. Det er sannsynleg at denne vil definera tiltak i Øyane. Planane vil i tilfelle bli søkt samordna. Kulturminneplan: Den interkommunale planen/øyaplanen skal kartleggja kulturminneområde, kystkultur m.m. Fitjar kommune arbeider med ein kulturminneplan som vil omfatta Fitjarøyane. Arbeidet med kulturminneplanen vil bli samordna med Øyaplanen. Presisering av tilleggstema som ikkje inngår i interkommunal strandsone/ Vurderingstema i ein Øyaplan: Den interkommunale strandsoneplanen og Øyaplanen vil i stor grad overlappa kvarandre, men på dei større øyane vil vurderingane i Øyaplanen og omfatta areal innanfor strandsona, slik den er definert i interkommunal plan. Det er teke atterhald i strandsoneplanen om at sona kan utvidast til områda i kring, dersom det er føremålstenleg, noko som no blir gjort. Øyaplanen vil og omfatta sjøareal mellom øyane. Dette vil stort sett vera ein inngrepsfri sone, og ein ventar ikkje at det vil koma nye tiltak her. Dersom dette likevel kjem, kan ein i den/dei konkrete sakene vurdera eventuell trong for tilleggsvurderingar. Som vist ovanfor er det i arbeidet med strandsoneplan ikkje føresett å vurdera einskildtiltak som brygger, naust, hytter og bustader og liknande plassert i strandsona. Slike einskildsaker må kommunane ta stilling til seinare med heimel i føresegner og eventuelle reguleringsplanar. Øyaplanen vil vurdera slike tiltak innanfor dei tema som Side132

133 det vert opna for nedanfor. Vurderingane vil måtta omfatta ei konsekvensanalyse for kvart einskildtiltak. Prosjektet vil dessutan vurdera eventuelt behov for å ta inn vurderingar knytt til akvakultur. I desse vurderingane må ein vurdera moglege totale konsekvensar for prosjektet av å ta inn akvakultur, og eventuell trong for tilleggsvurderingar. Nye hytter: Ved gjennomgang av kommuneplanen vart behovet for nye hytter vurdert i heile kommunen. Men det vart (med unntak av Hageberg krins) ikkje opna for nye tiltak i noko del av kommunen ved denne rulleringa av kommuneplanen(dvs ikkje berre øyane). Kor mange nye hytter vil me eventuelt opna for i ein ny øyaplan? Det er kring 500 ledige tomtar som er definert i kommuneplanen, noko som tilseier at det er nok hyttetomtar til å dekka behovet over mange år. Eit alternativ er dermed at kommunen ikkje skal opna for nokon auke i talet på nye hytter, men ein kan flytta hytteområde frå område der det ikkje har vore aktivitet, til nye område, innan øyane. I Øyane er det ca 55 matrikulerte tomtar og 37 andre grunnareal, som idag ikkje er bebygt. Dette gjeld både hyttetomtar, nausttomtar, areal utan definert føremål og friområde. Nokre ligg svært utsett til på holmar, nes, m.v, og dei langt fleste nær stranda. Mange er tinglyste for svært lang tid tilbake. Ein bør vurdera om planarbeidet skal omfatta ein gjennomgang av desse tomtane/areala, for å vurdera om det kan opnast for tiltak på nokon. Andre tiltak i øyane, t.d. næring. Den interkommunale strandsoneplanen vil ha eit eige avsnitt om næring i strandsona. Ein del av dette vil vera relevant for Fitjarøyane. Det og gjort ein del arbeid i regi av Interesselaget for øyane, jf. «Forprosjekt: Næringsutvikling i Fitjarøyane», rapport dagsett Kommunedelplanen må byggja på desse arbeida, og ein må ta inn naudsynte formuleringar. Faste bustader: Det er i dag mindre enn 10 fastbuande i øyane, hovudsakleg på Fodno, Engesund, Ålforo, og Koløy (som ikkje er del av Øyane krins). Planarbeidet skal avklara kor vidt kommunen bør opna for nye faste bustader i øyane. Naust: Planarbeidet skal vurdera eventuelt behov for naust til bruk for hytter i øyane. Administrasjonen vil rå til at det ikkje blir opna for naust til bruk for hytter. Evt behov er vel helst på fastlandet for at båten skal vera tilgjengeleg når ein kjem tilreisande. Ein bør vurdera om det alternativt bør opnast for mindre reiskapsbuer til oppbevaring av reiskap, kajakkar o.a. utstyr, særleg i tilknyting til eventuelle felles kaianlegg. Naust på kystgardar er vurdert og definert i føresegnene for kystlynghei. Ein legg til grunn at dette blir vidareført. Infrastruktur (Kaiar og kaitilkomstar, felles kaiar, flyte- eller faste kaiar), vegar og stiar. Det er i dag svært lite offentleg infrastruktur i øyane. Det er kommunal kal i Fodno, og nokre offentlege bryggjer på ulike øyar i friluftsområde, men ingen kaiar eller båtplassar som er opne for ålmenta i større byggjeområde, t.d. Hatlevik, Tranøy, Ivarsøy og liknande. Ein bør vurdera løysingar på slike utfordringar i prosjektet. For private bryggjer viser me til vurderingane i sak PS 126/12 til utvalet i desember Planen bør og innehalda ei vurdering av behov for felles vegar og opparbeidde gangstiar, samt private stiar, trapper, o.l. tiltak i og utanfor strandsona i alle område. Akvakultur: Bør ein Øyaplan også vurdera temaet nye område for akvakultur, eller bør ein venta på ein felles plan for akvakulturi regi av samarbeidsrådet? I tilfelle vil også dette medføra ei utviding av tema i høve interkommunal plan. Der er varsla at Samarbeidsrådet sin plan kjem om ikkje lenge, men ikkje når. Administrasjonen meiner at øyaplanen ikkje bør omfatta nye tiltak innanfor akvakultur, men at ei endeleg avklaring på dette punktet kan gjerast etter at saka har vore på høyring. Side133

134 Grensesnitt Bømlo: Dersom det er ulike vurderingar i Bømlo, i høve same tema i Fitjar, så bør dette avklarast og samordnast. Det same gjeld overlappande omsynssonar (t.d. fiskefelt, område for akvakultur) Arbeid etterpå: Me har no fått utkastet til strandsonekartlegging frå Akvator. Me må få avklart ein del karttekniske forhold før møtet og vil leggja analysen fram i møtet. Fodno må og arbeidast inn. Utkastet opnar ikkje for særleg mykje funksjonell strandsone mindre enn 100-metersbeltet, men utvidar funksjonell strandsone ut over 100 meter i store deler av øyane. Dette bør me fylgja opp. Elles vil me visa ei oversikt over kor det er ubygde tomtar i Øyane, og korleis dei ligg i høve til strandsona. Den blir og lagt fram i møtet. Saka av september 2013 har og vore til høyring, utan at det er kome tunge merknader. Ein vil gjennomgå uttalane og leggja dei fram i møtet. Det er kome eit uformelt innspel som gjeld eksisterande heilårsbustader, og tilhøvet til «fritaket frå kommuneplanen» som ikkje gjeld i strandsona. Dette bør kanskje revurderast, eventuelt med adressering av aktuelle eigedommar. Ein må vera budd på å drøfta strategi for vidare arbeid i møtet. Framlegg til vedtak: Saka vert lagt føre utan tilråding. Atle Tornes Rådmann Side134

135 Fitjar kommune Arkivkode: 00/000 Saksmappe: 2013/208 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Reaksjonar mot uheldig/uønska bygging. Bruk av overtredelsesgebyr på området for planog bygningslova Utval sak Utval Møtedato 91/13 Utval for plan og miljø Kommunestyret Vedlegg: 1. Lovreglane - 32 i plan og bygningslova 2. Rettleiing frå DiBK- 16 i byggesaksføresegna 3. Notat «Moglege reaksjonar på brot på Plan og bygningslova» dagsett 13 mars Utrykte dokument: 1. Sak PS 103/12 i møte 2. oktober Sak PS 20/13 i møte 19 mars Bakgrunn: Fitjar kommune har gjennom lengre tid vurdert korleis ein skal forhalda seg til tiltak i kommunen som er i strid med planog bygningslova. I dette ligg alt frå grove brot på PBL, til bagatellmessige tiltak som er i strid med lovens bokstav, men som reelt ikkje bør oppfattast som noko tiltak. Det kan og vera andre lover inne i biletet. Eit poeng bør og vera å få kartlagt tiltak som ikkje er registerert i arkiva, og som er eldre enn lova. T.d. hytter frå før 1965, eldre naust, og andre tiltak. Tiltak i strandsona er det som oftast vert fokusert på, men det kan og vera andre tiltak i andre område utanom strandsonen. Eit spesielt forhold er at etter PBL er det ikkje berre det å byggja eit tiltak som kan vera ulovleg, men og den seinare bruken. Og eventuell bruk vil og gjelda ny eigar. I hovudsak bør arbeidet føregå langs to linjer: Det materielle tiltaket, er det lovleg eller ulovleg, skal ein få høve til å søkja om tiltaket skal få stå, eventuelt justerast, eller det skal fjernast. Eventuelle reaksjonar som har karakter av straff, gebyr, melding til politi. I begge tilfelle bør kommunen ha dekning for kostnader med arbeid med saka. Det gjeld vanlege søknadsgebyr, og eventuell meirtid. Så føregår det eit arbeid med nytt strandsoneregelverk. Det gjeld både arbeidet med interkommunal strandsoneplan, og Fitjar kommune sin Øyaplan, som begge er føresett ferdige i løpet av Begge planane vil få innverknad på korleis ein skal vurdera og handsama tiltak i strandsona. Ideelt sett burde eit arbeid med ulovleg bygging venta på at dette arbeidet er ferdig, men me har diverre ein del saker der det er uheldig å venta så lenge. Ved dette arbeidet vil det vera eit stort registreringsarbeid, men ein vil etter kvart få dei fleste tiltaka registrert, slik at saker på gamle tiltak etter kvart vil «forsvinna». Arbeidet vil såleis ha ein stor langsiktig verdi. I sak 20/13 i møte i Utval for plan og miljø 19 mars 2013 vart det gjort fylgjande vedtak: Side135

136 Notatet «Moglege reaksjonar på brot på Plan- og bygningslova» vert lagt til grunn for korleis Fitjar kommunen skal praktisera heimlane. Administrasjonen må arbeida vidare med saka, og kan leggja fram sak med vedtak i eit seinare møte. Som eit strakstiltak kan ein handsama eldre saker(tiltak før 1984) der det ligg føre søknader til handsaming slik som skissert i notatet. Denne saka er ei oppfylging av desse sakene. Vurdering: Plan- og bygningslova Saka gjeld tiltak som kjem inn under Plan- og bygningslova, men som ikkje er i samsvar med lova(manglar søknad, tiltak i strid med søknad eller lova), og kva som skal skje med tiltaket: a) Skal tiltakshavar få søkja om løyve/justering av tidlegare løyve, dvs at tiltaket skal få stå, eller skal tiltaket fjernast. (Materiell reaksjon). b) PBL heimlar og aksjonar med karakter av straff for brotet. Det kan vera alt frå ingen aksjon (brotet er bagatellmessig), bruk av gebyr etter 32-8 i Plan- og bygningslova, eller melding til politi i særs grove tilfelle ( 32-9). Direktoratet for byggkvalitet(dibk)har gjeve ut eit hefte/rettleiing dagsett 23. oktober 2013 som viser korleis ein kan vurdera ulike reaksjonar. Dette er lagt ved som vedlegg 2 i saka. Rettleiinga frå DiFK viser kva regelverk det er aktuelt å nytta, og korleis ein kan nytta det. Korleis kommunen skal praktisera/tilpassa regelverket i konkrete sakstypar vert drøfta nedanfor. Både den materielle vurderinga og evt strafferettsleg reaksjons bør variera etter som brotet er gamalt, eller av nyare dato. Det bør og vera strengare reaksjonar dersom tiltaket er grovt, irreversibelt, eller har gått ut over/hatt konsekvensar for nokon andre. Det har gjennom tidene vore fleire innskjerpingar av lovverket. Før Strandlova kom inn i 1965 var det «fritt fram», og strandlova medførte søknadsplikt for ein del tiltak. Det kom nye lover med innskjerpingar på 70-talet. Plan- og bygningslova kom i PBL(1984) medførte ein vesentleg omlegging av lovverket, i tillegg til strengare krav og reaksjonsformer. Ny Plan- og bygningslov i 2009 og 2010 set ytterlegare krav til prosedyrar og reaksjonar. Eldre tiltak (før 1984). Tid er her eit vesentleg moment. Dersom tiltaket er frå før 1965, så er det lovleg. Det var ingen søknadsplikt (men seinare endringar på tiltaket kan vera søknadspliktige). Då vert det opp til tiltakshavar å kunna påvisa at tiltaket sto der før 1965, og her kan me ikkje stilla alt for strenge krav til dokumentasjonen. Vitneerklæringar kan vera ein god dokumentasjon i slike tilfelle. Sakshandsaminga før 1984, særlig for mindre tiltak, kan dessutan ha foregått munnleg. Frå tid til anna får me påstander som viser til at eit tiltak er godkjent av ein bestemt (eller ein ubestemt) medarbeidar i kommunen. Ein kan ikkje sjå bort i frå at dette kan vere tilfelle, men det blir ein påstand som «alle» vil koma med, og som vanskeleg kan bevisast eller motbevisast. Utan dokumentasjon vil ein vektleggja slike påstandar lite. Kommunen vil setja ei grense ved lova i 1984, slik at det ikkje blir reagert strengt på eldre tiltak, med mindre dei er grove, og det er stor sannsynlegheit for at tiltakshavar visste at han har gjort noko ulovleg (fått melding om søknadsplikt, søkt og fått avslag, eller hatt tilsvarande(søkt eller blitt orientert om søknadsplikta) sak annan stad). Etablering av nye bueiningar/butilhøve bør vurderast som grovt tiltak? Tiltak i perioden Når det gjeld tiltak i perioden frå Plan- og bygningslova kom i 1984 til kring 2008 bør me Side136

137 reagera noko strengare. Lova var i ferd med å bli meir kjent, og folk var stort sett kjende med søknadsplikta. Overordna instansar og naboar har klagerett på vedtak, og dermed vil eit tiltak utan søknad og nabovarsel avskriva klagerettane, og vera eit rettsbrot ovafor naboar eller almenne interesser, i tillegg til PBL. Ein må dessutan sjå på om tiltaket har store konsekvensar, er irreversibelt, til sjenanse for naboar eller andre, eller er uheldig ut frå generelle arealomsyn. Etablering av nye bueiningar/butilhøve skal alltid vurderast som grovt tiltak. Ein bør konkret vurdere korleis situasjonen ville vore på tiltakstidspunktet. Ville det vore sannsynleg at dei fekk løyve til tiltaket i denne perioden, bør det kunna vera eit positivt moment ved vurdering av saka, men sjølvsagt ikkje avgjerande. Dersom det kan dokumenterast at dei har fått beskjed om å søkja, men ikkje har gjort det, eller søkt og fått avslag bør det likevel reagerast strengt, og tiltaket bør gjerne krevjast tilbakeført. Når det gjeld det materielle vil ein såleis i stor grad opna for skjønn. Strafferettsleg kan det vanskeleg bli tale om reaksjonar, men mindre det er i strid med gjevne avslag, rettleiing o.l, og det er naturleg kontinuitet mellom den som har gjort tiltaket og dagens eigar/brukar. Og då er det den seinare bruken(etter 1 juli 2010) som må påtalast. Bruk er særleg aktuelt ved butilhøve, men kan og vera aktuelt i andre tilhøve. Tiltak etter år For tiltak som er gjennomført etter 2008 bør me reagera ytterlegare strengt. (Grensa ved år 2008 er ikkje knytt til bestemte reglar, anna enn at Aksjon Strandsone vart utført dette året.) Plan- og bygningslova er no godt kjent og folk flest kjenner til søknadsplikta. Tiltaka bør vurderast ut frå dagens reglar, viss tiltaket er av ein slik karakter at ein kan vurdera å gje løyve. Viss tiltaket er så grovt at ein ikkje vil vurdera å gje løyve etter dagens regelverk, så bør ein krevja tilbakeføring av tiltaket, eventuelt kombinert med reaksjonar med karakter av straff. Viss det er tilhøve som kan vurderast skjønnsmessig, og tiltak er gjort utan søknad, bør manglande søknad bli vurdert som eit negativt moment i skjønnet, i tillegg til øvrige moment. Dei materielle reglane for vurdering av tiltaket vil vera dei samme som me nyttar ved vurdering av andre saker, slik at dette notatet ikkje treng å gå inn meir på dette. Når det gjeld dei strafferettslege konsekvensane så er det opna for overtredelsesgebyr frå 1 juli Her må ein vurdera konkret om det er bruk i perioden etter 2010 som kan tilsei eit ulovleg forhold, dersom sjølve tiltaket er eldre, sjå nedanfor. Her bør ei utvida bruksomgrepet til å gjelda kaiar, vegar, påbygg o.l, i tillegg til butilhøve. Ein må dessutan vera merksam på at viss ein har strenge reaksjonar på nokon saker, så må kommunen ha eit apparat og ei oppfølging/tiltaksplan for alle saker som gjer at det er ein stor sannsynlegheit for å «bli teke», dersom ein gjer eit ulovleg tiltak. Bruk av gebyr. Gebyr etter PBL 32-8 er ein reaksjon som liknar straff, men formelt ikkje er det etter straffelova. Paragrafen heimlar alt frå små gebyr til store gebyr. Strafferettslege reaksjonar kan berre nyttast mot den/dei som har gjort noko ulovleg. Bruk av gebyr krev anten skuld eller uaktsemd. Dessutan at det er samsvar mellom gebyret og den/dei som har gjort det ulovlege. Den som har gjort tiltaket er ikkje alltid noverande eigar. Etter Plan- og bygningslova er bruk av eit ulovleg tiltak også ulovleg( 32-3). Men ein kan ikkje rekne med at ny eigar kan lastast for dette. Då vil normalt brotet vera forelda ovafor tidlegare eigar. Kjøp av eigedom med eit ulovleg tiltak bør dermed ikkje straffast med gebyr ovafor ny eigar, men det må ryddast opp i saka. Opprydding kan og medføra tilbakeføring (tilbakeføring er ikkje straff etter straffelova). For ulovlege tiltak som er gjennomført etter , bør det normalt reagerast med gebyr, ovafor tiltakshavar og eventuell annan ansvarleg (t.d. entreprenør). For vanleg «tankeløyse» kan eit høveleg gebyr vera kr ,-, men der det blir handla i strid med vedtak/meldingar frå kommunen, bør gebyret vera høgare, til dømes minimum kr ,- og strengare di større tiltaket er, om det går ut over andre, er eit irreversibelt inngrep osb. Side137

138 For tiltak som er etablert før år 2008 (evt før ), bør det dokumenterast skuld(ikkje aktløyse) og bruk av ulovleg tiltak dersom det skal nyttast gebyr, t.d at ein har fått melding om søknadsplikt. Bruk av bueiningar/butilhøve bør vurderast som grovt. Bagatellmessige tiltak: Kommunen har heimel for å rekna mindre tiltak som bagatellmessige, og unnlata reaksjon. Her bør kommunen vera romsleg ved den konkrete vurderinga om storleik, i alle fall for eldre forhold. Fakturert meirtid og andre kostnader: Fakturert meirtid er ikkje straff, men betaling for kommunen sitt arbeid med å finna ut av saka. Eventuelt ekstraarbeid og direkte kostnader bør alltid fakturerast, dvs saker der kommunen faktisk har meirtid eller andre kostnader i å finne ut av tilhøvet, basert på ekstra medgått tid. Dette har kommunen praktisert ei tid. Dersom tiltakshavar har meldt ulovleg tiltak sjølv t.d. gjennom søknad som kjem inn etter 13. november 2013, eller det i annan søknad etter 13. november blir funne ulovlege tiltak i ei eller anna form, skal saka handsamast etter dette regelverket m.o.t. meirtid. Viss det er kommunen sitt eige forhold som gjer at det blir meirarbeid skal meirtid ikkje fakturerast. Forslag til saksgang ved mogleg brot på plan og bygningslova 1. Varsel om tilsyn skal meldast skriftleg på førehand. 2. Når kommunen får melding om mogleg brot på plan og bygningslova skal eigar og eventuelle andre ansvarlege varslast om dette med eige brev. 3. Tilsyn med tilsynsrapport skal gjennomførast så snart som praktisk og kapasitetsmessig mogleg. 4. Informasjonsbrev med stadfesting av tilstand til eigar, og informasjon om at eigar (eventuelt ikkje alltid) kan søkja om godkjenning/endring av tiltak jf. 20-1, og få minimum 3 veker til å uttala seg. Det same gjeld eventuelle andre ansvarlege. 5. Dersom eigar søker om godkjenning/endring av tiltak vil det bli fremja sak til politisk handsaming. 6. Viss det ikkje vert søkt, eller det vert gjeven avslag på søknaden vil vidare saksgong vera etter PBL kapittel 32: Førehandsvarsel etter pbl 32-2 Pålegg om retting, pålegg om stans pbl 32-3 Pålegg om tilbakeføring, og evt tvangsfyllbyrding etter 32-6 og Deretter vil kommunen vurdera om det skal utferdast overtredelsesgebyr, Den/dei ansvarlege skal få minimum 3 veker til å uttala seg før vedtak om gebyr kan gjerast. Meir om overtredelsesgebyr: Ileggjing av overtredelsesgebyr skjer i tre trinn: Vurdering av kva type(r) regelbrot som har skjedd. Vurdering av kor alvorlege brota er. Utmåling av gebyr. Kvar ansvarleg kan ileggjast gebyr for flere brot i same sak. Det skal lite til før det blir høve til å ileggja overtredelsesgebyr. Ei vurdering av uaktsemd vil i første rekke væra problematisk der det er uklare regler, som gamle planer, eller hvis det er gitt misvisande utsagn frå tilsette i kommunen i førehandskonferanse e.l. (Må dokumenterast). Viss det er løyve frå andre instansar som også krev løyve frå Plan og bygningslova vil ein ut frå ordlyden i løyvet måtta konkret vurdera kor vidt dette kan vera eit «formildande omstende» ved bruk av gebyr. Det har ingen verknad m.o.t. materiell handsaming. Løyve etter hamnelova er vanleg, og der står det normalt at det krevst løyve etter PBL, og vil då ikkje vera eit formildande omstende. Frist for å oppfylla vedtak er 4 veker etter det vart gjort. Overtredelsesgebyr er eit pengekrav, som må krevjast inn av kommunen. Side138

139 Overtredelsesgebyret er ei inntekt for kommunen utanom sjølvkosten. Gebyret bør ileggjast etter at saka elles er avslutta. Heimelen til å ileggja gebyr er i delegasjonsvedtak frå våren 2010, i kraft frå 1 juli 2010, gjeve til rådmannen, kva gjeld , og 32-8(Overtredelsesgebyr) og 32-6 er delegert til utvalet. Me rår til at fullmakta etter 32-8 (å ileggja gebyr), vert tilbakeført frå rådmann til politisk nivå v/ Utval for plan og miljø. I det daglege praktiske arbeidet med innkomne søknader ser me mange saker der det er større eller mindre brot. Me ser og at mange saker ikkje vert fylgt opp i etterkant av kommunen sine vedtak, td fristar som ikkje vert halde, eller vilkår som ikkje vert fylgt. Det er såleis eit stort behov for oppfylging. Økonomi: Fitjar kommune søkte i 2011, saman med Tysnes, om midlar til å starta arbeid med tiltak mot ulovleg bygging, og me fekk samla kr til tiltaket. Elles vil bruk av meirtid og gebyr finansiera arbeidet etter ei tid. Grunna manglande personalressursar har me aldri kome i gang med dette arbeidet. Tysnes er så vidt starta. Me har framleis midlane tilgjengelege, kr 0,5 mill. Organisering av arbeidet: Den praktiske måten å starta arbeidet på er: Trinn 1. Tildela fullmakter til utval og administrasjon (Kven bør ha fullmakt til å melda saka til politiet, jf 32-9 (er i forslaget gitt til Utvalet)). Skaffa personalressursar til arbeidet. Fylgja opp ein del kjende saker der det er merksemd om, og viktig å koma vidare. Må gjerast med eksisterande personell). Ta tak i resterande arbeid etter aksjon strandsone. Løpande kontrollera innkomne søknader mot andre tiltak på eigedommen, slik at det ikkje er ulovlege tiltak som blir implisitt godkjende i prosessen. Må gjerast med eksisterande personell). Laga eit apparat som kontrollerer at det ikkje oppstår nye saker. Trinn 2: Leggja ein plan for resterande saker som me kan ha informasjon om. Ta stikkprøvar i nærare definerte område (tilfeldig velte) i kommunen ut frå kapasitet. Konklusjon: Det er ei rekkje vilkår som må vera til stades for bruk av overtredelsesgebyr. Dessutan vert det rådd til at nokre interne føresetnader også bør vera til stades. Det viktigaste er politisk forankring. Saka bør difor forankrast i kommunestyret. Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: Fitjar kommune startar arbeid med oppfylging av uheldige/evt. ulovlege tiltak i kommunen, etter retningslinene som er skissert i saka, herunder bruk av overtredelsesgebyr. Utval for plan og miljø får tildelt fullmaktene etter (evt. 32-8) i Plan- og bygningslova. Fullmakt etter blir vidaredelegert til rådmannen. Tildelt fullmakt til rådmannen etter 32-8 vert trekt tilbake. Atle Tornes Rådmann Side139

140 Side140

141 Side141

142 Side142

143 Side143

144 Side144

145 Side145

146 Side146

147 Side147

148 Side148

149 Side149

150 Side150

151 Side151

152 Side152

153 Side153

154 Side154

155 Side155

156 Side156

157 Side157

158 Side158

159 Side159

160 Side160

161 Side161

162 Side162

163 Side163

164 Side164

165 Side165

166 Side166

167 Side167

168 Notat til: Utval for plan og miljø. Reaksjonar på brot på planog bygningslova. Bakgrunn: Me har i sak til Utvalet 2 oktober 2012 (Sak PS 103/12) vist til kva reaksjonar som kan vera aktuelle å setja i verk for brot på Plan- og bygningslova. Saka frå oktober viser heimelane for å reagera på brotet, men ikkje korleis me skal praktisera dei ulike reaksjonsformene. Regelsetta: Det er i hovudsak to ulike regelsett for reaksjonsformer på brot på Plan- og bygningslova: 1. Det eine er tiltak heimla i Plan- og bygningslova, og kva som skal skje med tiltaket: a) Skal tiltakshavar få søkja om løyve/justering av tidlegare løyve, dvs at tiltaket skal få stå, eller skal tiltaket fjernast. (Materiell reaksjon). b) PBL heimlar og aksjonar med karakter av straff for brotet. Det kan vera alt frå ingen aksjon (brotet er bagatellmessig), eller til bruk av gebyr etter 32-8 i Plan- og bygningslova. Fakturert meirtid er ikkje straff, men betaling for kommunen sitt arbeid med å finna ut av saka. Eventuelt ekstraarbeid bør alltid fakturerast, dvs saker der kommunen faktisk har meirtid i å finne ut av tilhøvet, basert på ekstra medgått tid. Dette har kommunen praktisert ei tid. Dersom tiltakshavar har meldt tiltaket sjølv t.d gjennom søknad, bør ein ikkje rekna meirtid. 2. Det andre regelsettet er rettsleg aksjon etter straffelova gjennom melding av saka til politiet. Politiet/retten vil då setja eventuell straff, som kjem i tillegg til materiell reaksjon etter Plan- og bygningslova (pluss eventuell meirtid, men ikkje gebyr). Vurdering: Reaksjonsforma bør variera etter som brotet er gamalt, eller av nyare dato. Det bør vera strengare reaksjonar etter om tiltaket er grovt, irreversibelt, eller har gått ut over/hatt konsekvensar for nokon andre. Ein må og vurdera om (det er rimeleg grunn til å tru at) tiltakshavar har vore i god tru, har vore i mindre god tru, eller må reknast å veta om at han har gjort noko ulovleg. Det skal ikkje vera lettare å få tilgjeving enn løyve. Ei utfordring er 20-3 som omhandlar tiltak som ikkje er søknadspliktige. Ved somme høve er desse likevel søknadspliktige, t.d. i strandsona og dersom reguleringsplanen tilseier det. Då kan tiltaket likevel vera ulovleg, og tiltakshavar ansvarleg etter siste ledd. Her blir det ofte reklamert og rettleia feil av leverandørar. Ein særleg regel er at bruk av eit ulovleg tiltak også kan vera ulovleg, jf PBL 32-3: Dette skapar ei særleg utfordring ved bruk av naust som hytte. Her bør reell bruk vera det tyngstvegande momentet, og graden av innreiing gjerne mindre. Dette notatet er meint å danna grunnlag for drøfting av retningslinjer for praktisering av reaksjon. Plan- og bygningslova Det har gjennom tidene vore fleire innskjerpingar av lovverket. Før Strandlova kom inn i 1965 var det «fritt fram». Det kom nye lover med innskjerpingar på 70-talet. Plan- og bygningslova kom i PBL(1984) medførte ein vesentleg omlegging av lovverket, i Side168

169 tillegg til strengare krav og reaksjonsformer. Ny Plan- og bygningslov i 2010 set ytterlegare krav til prosedyrar og reaksjonar. Eldre tiltak (før 2000). Tid er her eit vesentleg moment. Dersom tiltaket er frå før 1965, så er det lovleg. Det var ingen søknadsplikt, men seinare endringar kan vera søknadspliktige. Då vert det opp til tiltakshavar å kunna påvisa at tiltaket sto der før 1965, og eg trur ikkje at me kan stilla alt for strenge krav til dokumentasjonen. Vitneerklæringar kan her vera eit godt tiltak. Eg trur kommunen bør setja ei grense ved lova i 1984, slik at det ikkje blir reagert strengt på eldre tiltak, med mindre dei er grove, og det er stor sannsynlegheit for at tiltakshavar veit han har gjort noko ulovleg (fått melding om søknadsplikt, søkt og fått avslag). Sakshandsaminga før dette, særlig for mindre tiltak, kan dessutan ha foregått munnleg. Frå tid til anna får me påstander som viser til at eit tiltak er godkjent av ein bestemt (eller ein ubestemt) medarbeidar i kommunen. Ein kan ikkje sjå bort i frå at dette kan vere tilfelle. Det blir ein påstand som «alle» vil koma med, og som vanskeleg kan motbevisast. Ved bevisvurderinga i slike saker vil tiltakshavar ofte kunna ha eit motiv for å lyga om faktum(kjennskap, når kva vart gjort, kven ein snakka med), utan at ein kan påstå at nokon faktisk har gjort det. Ein bør dermed vera svært varsam med å leggja ein slik påstand aleine til grunn eit løyve. Men viss det er eit eldre tiltak, og elles høyrest sannsynleg ut, så kan det vere eit tilleggsmoment. Dersom det vert dokumentert urette opplysningar må eit eventuelt løyve vurderast som ugyldig, men over tid kan eit ugyldig vedtak bli gyldig p.g.a at tida har gått. Ein bør såleis vera varsam med å bruka tiltakshavar sin eventuelle påstand ukritisk som einaste bevis. Det er viktig å ha ein streng reaksjon dersom det blir oppdaga at det er gjeve feile opplysningar. Då er eit eventuelt positivt vedtak normalt ugyldig I ein artikkel av Are Eidissen hos fylkesmannen, vert det vist til at kommunen kan la rimeleg tvil i eldre saker koma tiltakshavar til gode, og kommunen bør vurdera å godkjenne søknader. (Artikkelen ligg i saka). Tiltak før Forslag 1: Eldre saker, der tiltaket er sannsynleggjort iverksett før 1984, kan godkjennast etter søknad (gjeld ikkje viss tiltakshavar har fått melding om søknadsplikt, eller søkt og fått avslag). Dette blir då ein dispensasjon frå ny kommuneplan, og gebyr fakturerast deretter. For saker der søkjar tar initativ til å godkjenna eldre tiltak, bør det ikkje reknast meirtid, men dersom kommunen har arbeid med å finna fram til tiltaket, bør me fakturera meirtid etter gjeldande regelverk. Andre reaksjonsformer er då ikkje aktuelle. Tiltak i perioden Når det gjeld tiltak i perioden frå Plan- og bygningslova kom i 1984 til kring 2000 bør me reagera noko strengare. Lova er i ferd med å bli meir kjent, og folk er(bør vera) kjende med søknadsplikta. Sidan overordna instansar og naboar har klagerett på vedtak vil eit tiltak utan søknad og nabovarsel avskriva klagerettane, og dermed kunna vera eit rettsbrot ovafor naboar eller almenne interesser, i tillegg til PBL. Ein bør vurdere korleis situasjonen ville vore på tiltakstidspunktet. Ville det vore sannsynleg at dei fekk løyve til tiltaket i denne perioden, bør det kunna vera eit positivt moment ved vurdering av saka. Dersom det kan dokumenterast at dei har fått beskjed om å søkja, men ikkje har gjort det, eller søkt og fått avslag bør det likevel reagerast strengt, og tiltaket bør krevjast tilbakeført. Tiltak etter år For tiltak som er gjennomført etter 2000 bør me reagera ytterlegare strengt. (Grensa ved år 2000 er ikkje knytt til bestemte reglar, men sett for å ha eit fast tidspunkt å halda seg Side169

170 til.) No er planog bygningslova i ferd med å bli godt kjent og folk flest kjenner til søknadsplikta. (Etter «Aksjon Strandsone» i 2008 vart i alle fall regelverket særs godt kjent i Fitjar. Tiltaka bør vurderast ut frå dagens reglar, viss tiltaket er av ein slik karakter at ein kan vurdera å gje løyve. Viss tiltaket er så grovt at ein ikkje vil vurdera å gje løyve etter dagens regelverk, så bør ein krevja tilbakeføring av tiltaket, kombinert med reaksjonar med karakter av straff. Ein må sjølvsagt vera merksam på at viss ein har slike reaksjonar på nokon saker, så må kommunen ha eit apparat og ei oppfølging som gjer at det er ein stor risiko for å bli teke i dei fleste tilfelle, dersom ein gjer eit ulovleg tiltak. Viss ikkje, så vil det alltid svara seg å la vere å søkja. Tilhøvet til andre lovverk. Saker der det er krav til løyve etter fleire lovverk, t.d. hamnelova, energilova, oppdrettslover, lov om motorferdsle, krev ein ekstra kommentar. Me har fleire saker om flytebrygger (mest vanleg)eller andre tiltak i sjø som krov løyve både etter Hamnelova og PBL, og der det er søkt om og gjeve løyve etter Hamnelova. Dette kan likevel ikkje frita frå nokon reaksjon etter PBL for at ein ikkje søkjer om (eller ventar på) løyve/svar på søknad etter Plan- og bygningslova. Det går vanlegvis klart fram av løyve etter Hamnelova at det også må søkjast etter Planog bygningslova. Og administrativt har ein reagert i slike saker. Forslag 2: Ved vurdering av manglande løyve etter PBL må ein sjå bort frå eventuelle løyve etter andre lover som formildande omstende, dersom det går fram av det andre løyvet, eller annan informasjon, at det er nødvendig med løyve også etter PBL. Storleik av gebyr. Gebyr etter PBL 32-8 er ein reaksjon som liknar straff, men ikkje er det etter straffelova. Paragrafen heimlar alt frå små gebyr til store gebyr. Eit vesentleg moment, strafferettslege reaksjonar kan berre nyttast mot den/dei som har gjort noko ulovleg. Bruk av gebyr krev anten skuld eller uaktsemd. Dessutan at det er samsvar mellom gebyret og den som har gjort det ulovlege. Den som har gjort tiltaket er ikkje alltid noverande eigar. Etter Plan- og bygningslova er bruk av eit ulovleg tiltak også ulovleg( 32-3). Men ein kan ikkje rekne med at ny eigar kan lastast for dette. Då vil normalt brotet vera forelda ovafor tidlegare eigar. Kjøp av eigedom med eit ulovleg tiltak bør dermed ikkje straffast med gebyr ovafor ny eigar, men det må ryddast opp i saka. Opprydding kan og medføra tilbakeføring. Dersom ein bestemmer seg for å nytte gebyr etter 32-8, bør det setjast opp ein «rettleiande meny» for reaksjonar, både når det gjeld tid, storleik av tiltaket og graden av skuld. For ulovlege tiltak som er gjennomført etter , bør det alltid reagerast med gebyr. Når det gjeld tiltak før , bør ein vurdera skjønnsmessig tilbake til år For vanleg «tankeløyse» kan eit høveleg gebyr vera kr ,-, men der det blir handla i strid med vedtak/meldingar frå kommunen, bør gebyret vera høgare, til dømes minimum kr ,- og strengare di større tiltaket er, om det går ut over andre, er eit irreversibelt inngrep osb. Dersom nokon har fått melding om å søkja, men unnlater å gjera det, bør det reagerast med eit monaleg gebyr, sjølv om tiltaket elles ville vore kurant å få løyve til. For tiltak før år 2000, bør det dokumenterast skuld(ikkje aktløyse) dersom det skal nyttast gebyr, t.d at ein har fått melding om søknadsplikt. Side170

171 Reaksjonar etter straffelova: Melding til politi bør berre skje ved særs alvorlege tiltak, t.d. tiltak som går ut over andre, eller gir store naturinngrep med varige konsekvensar m.v. Dette er ofte tiltak som ikkje kan tilbakeførast. Reaksjonen bør alltid vera strengare ved tiltak som ikkje kan tilbakeførast enn tiltak som kan tilbakeførast utan større konsekvensar(dersom tilbakeføring er aktuelt). Melding til politiet kan og vera aktuelt ved nekting om å følgja kommunale vedtak eller rettleiing. Ved store og graverande tilfelle, der tiltaket må reknast som miljøkriminalitet (store fyllingar som inneheld miljøavfall), bør saka meldast til politiet. Bagatellmessige tiltak: Kommunen har heimel for å rekna mindre tiltak som bagatellmessige, og unnlata reaksjon. Her bør kommunen vera romsleg ved vurderinga om storleik. Vidare arbeid. Det bør arbeidast vidare langs desse linene slik at ein kan leggja fram ei fullstendig sak med vedtak i eit seinare møte. Som eit strakstiltak kan ein handsama eldre saker(tiltak før 1984) der det ligg føre søknader til handsaming slik som skissert i notatet. Fitjar 13. mars Atle Tornes. Side171

172 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2013/79 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: Restansar pr SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 92/13 Utval for plan og miljø Samandrag: Byggjesaker 16 Byggjesaker 20 Byggjesaker 23 Delingssaker 103 Delingssaker 98 Delingssaker 7 Plansaker 9 Plansaker 6 Plansaker 6 Oppmåling 50 Oppmåling 50 Oppmåling 130 Anna 3 Anna 2 Anna 6 Sum 181 Sum 176 Sum Byggjesaker 17 Byggjesaker Byggjesaker Delingssaker 7 Delingssaker Delingssaker Plansaker 7 Plansaker Plansaker Oppmåling 130 Oppmåling Oppmåling Anna 5 Anna Anna Sum 166 Sum Sum Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø tek saka til vitande. Atle Tornes Rådmann Side172

173 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2013/77 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: SAKSFRAMLEGG Ymse Utval sak Utval Møtedato 93/13 Utval for plan og miljø Vedlegg: Samandrag: Saksopplysningar: Vurdering: Framlegg til vedtak: Atle Tornes Rådmann Side173

Vise mer