Høring - NOU Offentlig støtte til barnefamiliene

Transkript

1 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 17/ / /SYKO Oslo, Høring - NOU Offentlig støtte til barnefamiliene Landsorganisasjonen i Norge viser til ovennevnte utredning som vi har mottatt på høring. Vi vil innledningsvis komme med noen generelle kommentarer, deretter kommentere utvalgets anbefalinger i kapittel 15. Overføringer og ytelser særlig rettet mot barnefamilier, utgjør en betydelig del av ordningene i den norske velferdsstaten og har stor betydning, både for målgruppen og samfunnsutviklingen. NOUen gir en svært nyttig gjennomgang av den norske familiepolitikken og sentrale utviklingstrekk, blant annet når det gjelder kvinners deltakelse i arbeidslivet, endring i familiemønstre, tidsbruk og barnefamiliers økonomi. Dette er analyser og vurderinger som bør få betydning for videre politikkutvikling både i familiepolitikken, velferdspolitikken og arbeidslivspolitikken. NOUen gir et godt grunnlag for å fastslå at den norske og nordiske velferdsmodellen med en familiepolitikk som aktivt legger til rette for at kvinner og menn skal kunne kombinere jobb og barn, bidrar til likestilling og økonomisk utjevning. De nordiske velferdsstatene har løftet tidligere ulønnet omsorgsarbeid inn i velferdsstaten og gjort lønnsarbeid mulig også for lavt utdannede kvinner. I likhet med utvalget, vil LO understreke arbeidsmarkedets virkemåtes betydning for barnefamiliene. Familiepolitikkens effekter må ses i sammenheng med arbeidsmarkedets organisering. Kombinasjonen av en aktiv familie- og likestillingspolitikk og den norske arbeidslivsmodellen, reduserer de økonomiske ulikhetene mellom kvinner og menn og økonomiske ulikhetene i landet. I det videre vil LO kommentere utvalgets anbefalinger for de enkelte ordningene som er vurdert, der vi særlig har vektlagt vurderinger knyttet til forslagene om å behovsprøve barnetrygden og omlegginger av foreldrepermisjonsordningen. Barnetrygden LO støtter mindretallets forslag om å videreføre barnetrygden som en universell ytelse til alle barnefamilier, samtidig som en også viderefører ordningen med utvidet barnetrygd for enslige forsørgere.

2 LO støtter dermed ikke flertallets forslag om å behovsprøve barnetrygden. LO mener det er viktig å beholde barnetrygden som en universell ytelse som favner alle familier. Selv om satsen har stått stille i 20 år, er barnetrygden en viktig inntektskilde, særlig for familier med mange barn og enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd. En behovsprøving av barnetrygden innebærer ikke bare kutt i ytelsene til barnefamilier, men har også flere problematiske sider som følge av behovsprøvingen: For husholdninger som tilhører de laveste inntektsgruppene, kan en kraftig økning i barnetrygden redusere arbeidstilbudet. For familier med inntekter i intervallet der avkortning slår inn og beveger seg mot bortfall av barnetrygd, innebærer forslaget i praksis at den effektive marginalskatten i dette intervallet, øker med 13,5 %. Dette er personer som responderer kraftig på endringer i marginalskatten for sine beslutninger om yrkesdeltakelsen. LO støtter heller ikke mindretallets forslag om å skattlegge barnetrygden. Også dette innebærer en økt marginalskatt for barnefamilier. Til tross for at mindretallet foreslår å legge 2,5 milliarder ekstra i samlet proveny, er effektene på reduksjon av barnefattigdom begrenset. Som utvalget påpeker, er skattesystemet i hovedsak individbasert. Dermed påpeker også mindretallet at dette forslaget innebærer en behovsprøving basert på mottakerens skattbare inntekt. LO ser at det ut fra utvalgets mål om likestilt foreldreskap, kan være argumenter for at mødre og fedre skal motta halvparten av barnetrygden hver. Samtidig vil LO påpeke at kvinner i gjennomsnitt har langt lavere inntekt enn menn. Utvalgets forslag vil i praksis innebære en samfunnsmessig omfordeling fra kvinner til menn. Så lenge inntektsfordelingen mellom kvinner og menn er betydelig skjevdelt, mener LO at barnetrygden fortsatt som hovedregel skal utbetales til mor. Foreldrepenger og engangsstønad ved fødsel og adopsjon. LO vil framheve at foreldrepengeordningen er et helt sentralt virkemiddel i likestillingspolitikken. Formålet med ordningen er ikke å betale folk fordi de har fått barn, men å kompensere for tapt inntekt mens man er i foreldrepermisjon. LO vil sterkt advare mot enhver argumentasjon om at foreldrepengeordningen er "urettferdig" fordi foreldre som har hatt høyere inntekt får mer enn de som har hatt lav eller ingen inntekt. Samtidig ser LO at engangsstønaden, selv etter å ha blitt økt flere ganger, er for lav som grunnlag for livsopphold. Samtidig er vi bekymret for eventuelle negative sysselsettingseffekter av en slik endring. På den andre siden, må forslaget ses i sammenheng med forslaget om selvstendig opptjeningsrett for fedre og en betydelig økning av fedrekvoten. Gitt dette, vil en ny minsteytelse for månedlige utbetalte foreldrepenger kun gjelde i en periode der det for praktiske formål ikke er et alternativ at mottakerne går ut i arbeid. Gitt at de to nevnte forutsetningene kommer på plass og at det er rom for å prioritere de økte utgiftene en slik økning vil innebære, kan LO støtte forslaget om en ny minsteytelse på 2G. Vi forutsetter også at en eventuell omlegging evalueres, med særlig vekt på om det svekker insentivene til arbeid eller utdanning. Når det gjelder studenter, viser vi til våre merknader om stønader til studenter med barn (senere i dette brevet). I en prioritering av utvalgets forslag, vil LO peke på forslaget om å innføre selvstendig opptjeningsrett for fedre. Kostnadene ved dette framstår som begrensede, sammenlignet med andre forslag fra utvalget, og det vil være et svært viktig tiltak for å fremme likestilt foreldreskap. I dag gjenstår to viktige hindringer for fedres selvstendige opptjeningsrett: Fedre Side 2 av 5

3 har ikke en gang rett til fedrekvote i de tilfeller mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Som utvalget viser til, gjaldt dette så mye som 13% av menn som fikk barn i 2013, og som var gift eller samboende. For det andre stilles det aktivitetskrav til mor, dersom far skal ta ut permisjon utenom fedrekvoten men det stilles ikke aktivitetskrav til far når mor skal ta ut foreldrepermisjon. LO mener dette er en ubalanse som må ryddes opp i, og som vil være et viktig likestillingspolitisk gjennombrudd. Et annet viktig likestillingspolitisk tiltak er å øke fedrekvoten fra dagens nivå. LO har lenge kjempet for en tredeling av foreldrepermisjonen. I likhet med utvalget vil vi heve ambisjonsnivået i det videre arbeidet. LO mener at foreldrepermisjonsordningen må sikre hver av foreldrene minst 40 prosent av permisjonstiden. LO mener samtidig det er viktig å opprettholde en viss fleksibilitet for foreldre. Kvinners kropper reagerer forskjellig på fødsel og barseltid, og noen trenger lengre tid for å fungere optimalt igjen. Det er også forskjeller avhengig av hvilken jobb en skal tilbake til, og hvor lang reisevei man har. Det er behov for et økt fokus på tilrettelegging for mødre når de kommer tilbake til arbeidslivet etter fødsel. Kontantstøtte LO støtter forslaget fra dette utvalget, og en rekke tidligere utvalg, om å avvikle kontantstøtten. Vi anser ikke behov for ytterligere argumenter i denne omgang. Barnehage LO mener barnehagen er en av de viktigste grunnpilarene i den norske velferdsstaten. Barnehagetilbud til alle er viktig for læring, motvirke senere frafall i utdanningsløpet og for å motvirke sosiale forskjeller. Deltakelse er ikke minst viktig for utvikling av språkferdigheter. Barnehagen skal være en arena for barns utvikling som gir trygge rammer. Det må være nok voksne, inkludert barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere, som legger til rette for barns frie spontane lek, læring og sosialisering. Samfunnet bruker store midler på barnehager, og det er en svært god investering. Framover er det fortsatt behov for å styrke satsningen på barnehager. Vi vil særlig fremheve behovet for å: Styrke kvaliteten og sikre likeverdige barnehagetilbud gjennom innføring av en bemanningsnorm. Gradvis utvide retten til barnehageplass for å oppnå løpende opptak. Sikre lave priser for alle gjennom redusert makspris. LO deler flertallets ambisjon om at barnehager bør bli gratis. Å gjennomføre dette er imidlertid svært kostbart, og som argumentert for over, støtter ikke LO en behovsprøving av barnetrygden. Vi vil samtidig argumentere mot mindretallets forslag, som innebærer et brudd med maksprisordningen og en ny ordning med behovsprøvd foreldrebetaling i barnehager. Vi mener det er viktig å opprettholde en universell lav foreldrebetaling for barnehagene, et velferdsgode som de aller fleste benytter seg av. En utvikling i skritt av økt behovsprøving, gjør at kostnader til foreldrebetaling vil avveies mot hva man tjener på å jobbe. Som argumentert for over, vil det innebære økt marginalskatt for arbeid, og LO er blant annet bekymret for konsekvenser dette kan ha for kvinners deltakelse i arbeidslivet. Skolefritidsordning (SFO) LO støtter anbefalingen om at SFO på sikt bør være et sterkt subsidiert eller gratis tilbud. I tillegg vil vi understreke betydningen av å satse på kvalitet. På sitt beste er SFO/Aktivitetsskole en fantastisk arena for lek, læring og inkludering. LO mener det bør bli en tettere kobling mellom SFO og skolen. I dag er det opp til kommunen hvordan skolefritidsordningen organiseres, herunder om den er lagt til den enkelte Side 3 av 5

4 skole eller er organisert på annen måte. Kommunens plikt til å ha skolefritidsordning er videre begrenset til skoleåret. Det er ingen plikt for kommunene til å ha en slik ordning i feriene. Uten tilbud i feriene, blir det langt mer krevende å ha fulltidsjobb når barna går i småskolen. LO imøteser den varslede stortingsmeldingen om SFO. Vi mener det er behov for en helhetlig SFO-reform som styrker kvaliteten, reduserer prisen og lovfester retten til skolefritidsordning. Det er viktig at SFO tilbudet over hele landet utvikles med vekt på lek, inkludering, kreativitet og praktisk læring, og med god tilrettelegging for barn med særskilte behov. Stønader til enslig mor og far LO mener det er ganske oppsiktsvekkende at utvalget foreslår å avvikle hele kapittel 15 i folketrygdloven om stønader til enslig mor og far. Selv om utvalget påpeker en rekke utfordringer ved dagens utforming og håndheving av stønader til enslige foreldre, er det et drastisk tiltak å avvikle alle ordningene etter kapittel 15, inklusive overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og utdanningsstøtte. Enslige forsørgere som gruppe har en mer utsatt økonomisk situasjon enn mange andre barnefamilier, noe utvalget også anerkjenner. Utvalget peker på at inntektene blant enslige forsørgere er lavere enn i andre grupper med lav inntekt, og at støtteordninger rettet mot enslige forsørgere i stor grad treffer personer med lave inntekter uten å svekke arbeidsinsentivene. LO vil påpeke at de fleste enslige forsørgere er kvinner. Debatten om enslige forsørgere har derfor et likestillingsperspektiv som må ivaretas i vurderingene. Kvinner tjener i snitt lavere enn menn og har som gruppe en svakere tilknytning til arbeidslivet enn menn. Utvalget påpeker at kunnskapsgrunnlaget om enslige forsørgeres inntektssituasjon bør oppdateres med ny forskning. LO er enig i dette, og mener det er å starte i helt feil ende å avvikle alle støtteordninger. Bidragsforskott LO støtter anbefalingen om at satsene og inntektsgrensene i forskottordningen økes. Stønader til studenter med barn LO er ikke enig i utvalgets forslag om å avvikle Lånekassens ordninger med foreldrestipend og forsørgerstipend. Utvalget foreslår at disse ordningene erstattes med en løpende minsteytelse på 2G. Denne ytelsen skal skattlegges. Sammenlignet med dagens situasjon, der studenter kan få foreldrestipend, forsørgerstipend og engangsstønad, innebærer dette en svekkelse av støtteordningene til studenter som får barn. Å få barn under studietiden kan føre til forsinkelser og utfordringer ut over fravær det første året. Det er viktig å støtte opp under at alle skal ha like muligheter til å gjennomføre et påbegynt studie. LO kan ikke støtte en omlegging som gjør at studenter som får barn kommer dårligere ut enn i dag. Barnetillegg i trygdeytelser LO støtter flertallets anbefaling om at barnetillegg i trygdeytelser videreføres. En eventuell standardisering av barnetilleggene i ulike trygdeordninger, må ikke føre til en senkning av barnetillegget for uføretrygdede. Bostøtte LO er enig med utvalget i at bostøtten er et viktig virkemiddel for å sikre at husholdninger med lav inntekt kan ha en tilfredsstillende bosituasjon. Det er positivt at utgiftstaket er økt noe, slik at mottakere som grunnet manglende justeringer har stått i fare for å falle utenfor Side 4 av 5

5 ordningen, fortsatt kan få bostøtte. Videre er vi enige i at bostøtteordningens utforming utredes nærmere, med sikte på å gjøre den mer relevant for barnefamilier. Skattefordeler LO støtter ikke anbefalingen om å avvikle foreldrefradraget eller særfradraget for enslige forsørgere. LO støtter anbefalingen om å avvikle skatteklasse 2. Ytelser rettet mot familier med syke barn LO ser behovet for å avgrense utredningens omfang, men hadde likevel imøtesett en nærmere gjennomgang og forslag til endringer i ytelser rettet mot familier med syke barn. I de siste ukene, har det nylig vedtatte regelverket for pleiepenger fått stor oppmerksomhet. LO vil vise til vårt høringssvar til Forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9, der vi gikk mot nedkorting til 66% av lønn etter ett år, og begrensning i perioden man kan motta pleiepenger. Dette rammer familiene med de aller mest alvorlig og langvarig syke barna. For å nå målet om høy sysselsetting for både kvinner og menn, må vi legge til rette for at også foreldre til barn som har mer sykdom og større omsorgsbehov enn normalt, kan kombinere dette med arbeid, og ikke må se seg nødt til å redusere stillingsandelen sin eller i verste fall trekke seg ut av arbeidslivet. Forskning viser at særlig mødre til alvorlig syke barn, får en svekket deltakelse i arbeidslivet. Det er i dag fire ulike ytelser rettet mot familier med syke barn. Ordningen med omsorgspenger gir alle foreldrene med inntil to barn rett til 10 dager fravær med lønn per år, og foreldre med inntil tre barn 15 dager fravær med lønn per år, samt det dobbelte for enslige forsørgere, der arbeidsgiver dekker de første 10 dagene. For visse diagnoser gis det i tillegg rett til utvidet antall dager omsorgspenger. Den siste ordningen, i tillegg til pleiepengene, er opplæringspenger som retter seg mot foreldre til barn med funksjonshemming eller langvarig sykdom og som gjennomgår opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Med fire ulike ordninger, kan det være krevende for foreldre å finne fram i jungelen, og mange faller dessverre "mellom stoler" og har ikke rett til lønnet fravær ved helt nødvendig omsorg og oppfølging av barna sine. LO ber departementet som en del av oppfølgingen av Barnefamilieutvalget, foreta en gjennomgang av disse ordningene og foreslå endringer som legger til rette for at alle foreldre kan ha mulighet til å kombinere fulltidsarbeid med krevende omsorgsoppgaver. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Are Tomasgard (sign.) Roger Bjørnstad (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 5 av 5