Høringssvar til NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene.

Transkript

1 Barne- og likestillingsdepartementet PB 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref: Vår ref: 2017/ Arkivkode: 008 Dato: Høringssvar til NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til Barne- og likestillingsdepartementets (BLD) høringsbrev datert 7. april 2017 om NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Utredningen dreier seg om det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år, og kommer med en rekke endringsforslag til ordningene. Vi avgir med dette vårt høringssvar. Under følger innledningsvis noen overordnede innspill, før vi gir innspill til konkrete punkter i anbefalingene. Disse innspillene dreier seg om målrettet barnetrygd, gratis barnehage, likestilt foreldreskap, bidragsforskudd, barnetrygd for barn som oppholder seg utenlands, og kontantstøtte. Overordnede innspill Direktoratet ønsker å understreke at utredningen fremstår som svært god og grundig. Den offentlige støtten til barnefamiliene er et viktig tema, særlig med tanke på den økende andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Denne andelen er tredoblet fra 3,3 % i 2001 til 10 % i 2015, og utgjør nesten barn. Utformingen av den offentlige støtten til barnefamiliene påvirker barnefamilienes inntektsgrunnlag, og de offentlige tjenestene har stor betydning for barnefamiliene i Norge. Bufdir stiller seg i hovedsak bak utvalgets anbefalinger, men har innspill på noen av anbefalingene. Dette gjelder særlig anbefalingen om målrettet barnetrygd og gratis barnehage (som må sees i sammenheng). Her stiller direktoratet seg bak mindretallets anbefaling om styrket universell barnetrygd og styrket moderasjonsordning. Vi har blant annet vektlagt bekymringen for oppslutningen og legitimiteten i befolkningen rundt barnetrygden, dersom den blir behovsprøvd. Vi vil også påpeke at utredningen ofte omtaler foreldre som mor/far (heteronormativt språkbruk). Foreldre kan være likekjønnede. En kan da omtale foreldrene som mor/medmor, eller far/medfar. Organisasjonsnr: Saksbehandler: Stian Carstens Bendiksen postmottak@bufetat.no Postboks Tønsberg Telefon:

2 Innspill til konkrete punkter i anbefalingene Innføring av målrettet barnetrygd og gratis barnehage Utvalgets flertall ønsker å innføre en målrettet og betydelig styrket barnetrygd som skal bidra til å utjevne inntektsforskjeller, og å innføre gratis barnehage for alle barn. Utvalgets mindretall ønsker å beholde og styrke barnetrygden som en universell ytelse, og subsidiere barnehageplass til familier med lav inntekt i en enda større grad enn dagens ordning. Detaljene og konsekvensene rundt flertallets og mindretallets forslag er grundig gjennomgått i utredningen. En målrettet (og styrket) barnetrygd vil gi en noe sterkere reduksjon av andelen barn i lavinntektsfamilier, sammenlignet med en fortsatt (styrket) universell barnetrygd. Flertallet foreslår å gjøre barnehage gratis, mens mindretallet vil styrke moderasjonsordningen for foreldrebetaling. Bufdir anser bruk av barnehage som viktig særlig som en tjeneste som kan forebygge og utjevne forskjeller. Vi mener begge forslagene kommer lavinntektsfamilier til gode, og må derfor sees i sammenheng med innretningen av barnetrygden. De aller fleste barn går i barnehage, og hensynet til den fordelen gratis barnehage vil gi til familier med gjennomsnittlig eller høyere inntekter vektes lavt. Direktoratet er bekymret for dreiningen fra en universell ytelse til en behovsprøvd ytelse. Bufdir er bekymret for legitimiteten og oppslutningen rundt barnetrygden i befolkningen dersom den går fra å være en omfordeling fra husholdninger uten barn til husholdninger med barn (livsfase), til en omfordeling fra velstående barnefamilier til ressurssvake barnefamilier (fattigdomsreduserende). Forståelsen av relativ fattigdom og ressurssvakhet i et rikt land som Norge kan ikke sies å være fullstendig utbredt blant befolkningen. Å endre barnetrygden til en overføring som i betydelig grad er en fattigdomsreduserende overføring til barnefamiliene nederst i inntektsfordelingen (hvor det er særlig mange familier med redusert eller manglende yrkestilknytning), fremfor en omfordeling basert på livsfase, kan derfor bidra til mindre oppslutning rundt barnetrygden. Barnetrygden har tross alt fremdeles en høy betydning for de familiene med lavest inntekt. Direktoratet viser også til diskusjonen i kapittel 3.7 om tillit og legitimitet, og særlig om ulike velferdsordningers legitimitet. Vi vil også bemerke at barnefamilier med innvandrerbakgrunn er særlig overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Innvandring er et omdiskutert politikkområde. Vi stiller oss derfor spørsmålet om dette er en faktor som ytterligere kan øke risikoen for synkende oppslutning i befolkningen, dersom barnetrygden målrettes. For mottakerne av barnetrygden, særlig ressurssvake familier, vil det være lettere å forholde seg til en universell barnetrygd fremfor i større grad måtte vurdere om økt inntekt i stor grad vil påvirke størrelsen på barnetrygden. Behovsprøving av barnetrygden vil også medføre en ekstra marginalskatt på 13,5 prosent for familier rundt midten av inntektsfordelingen. Å motta barnetrygd som en fattigdomsreduserende overføring kan også tenkes å oppleves som stigmatiserende for de familiene det gjelder, noe også Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (tolv landsdekkende organisasjoner med bred og verdifull erfaring som brukere av velferdstjenestene) har vært opptatt av. Prinsipielt sett dreier flertallets anbefalinger seg om å i større grad målrette barnetrygden slik at den kommer lavinntektsfamilier til gode, på bekostning av barnetrygden til barnefamilier som befinner seg rundt midten og høyere på inntektsfordelingen. Barnehagetilbudet anbefales å bli gjort gratis, slik at dette tilbudet blir universelt og kommer alle barnefamilier med småbarn til gode. Mindretallets anbefalinger dreier seg om å beholde barnetrygden som en universell ordning slik at den kommer alle 2

3 barnefamilier til gode (med en svak grad av målretting gjennom skattlegging), og beholde og styrke dagens moderasjonssystem for foreldrebetaling til barnehager, noe som kommer lavinntektsfamilier til gode. Den prinsipielle diskusjonen handler altså om hvilken av ordningene som skal være universell, og hvilken som skal målrettes. Vi vekter den universelle tilnærmingen til barnetrygden for alle familier (med en svak målretting via skattlegging) og den målrettede moderasjonsordningen mot lavinntektsfamilier for barnehagebetaling, sterkere enn en målrettet barnetrygd mot lavinntektsfamilier og gratis barnehage for alle familier. I denne vurderingen er særlig bekymringen over oppslutningen og legitimiteten rundt barnetrygden, avveid mot den økte reduksjonen av barn med lavinntekt med en målrettet barnetrygd. Bufdir vekter oppslutnings- og legitimitetsproblemet som mer tungtveiende enn den noe økte reduksjonen av barn med lavinntekt ved en målretting av barnetrygden. Fra lavinntektsperspektivet avveies gratis barnehage og en styrket moderasjonsordning som generelt likeverdig for lavinntektsfamilier når det sees i sammenheng med anbefalingene til flertallet og mindretallet om en målrettet eller universell barnetrygd. Fra et barnefamilieperspektiv, uavhengig av inntekt, er Norges barnehagedekning høy, og de aller fleste barn går i barnehage. Bufdir mener derfor at barnetrygden bør beholdes som en styrket, universell ytelse. Direktoratet er enig i å skattlegge barnetrygden slik at den har en svak målretting mot familier med lav inntekt. Direktoratet er enig i en videreføring og styrking av moderasjonsordningen av barnehagebetaling til familier med lav inntekt, slik at lav inntekt ikke skal hindre barnefamilier i å bruke barnehage. Bufdir vil vektlegge at å knytte barnetrygden opp mot en andel av folketrygdens grunnbeløp slik det foreslås i anbefalingene til både flertallet og mindretallet er et viktig moment. Beregninger fra SSBs rapport om barnefamilienes inntekter, formue og gjeld mellom viser at en oppjustering av barnetrygden etter 1996, ville hatt en større effekt dersom barnetrygden fulgte oppjusteringen av folketrygdens grunnbeløp fremfor en oppjustering etter konsumprisindeksen (Epland & Kirkeberg, 2016, s ) Foreldrepenger og engangsstønad ved fødsel og adopsjon Individuelle rettigheter til foreldrepenger (fjerne aktivitetskravet) Utvalget foreslår like rettigheter til begge foreldre og at aktivitetskravet fjernes. Slik utvalget skriver, forbyr likestillingsloven diskriminering på grunn av kjønn. Likevel er fars/medmors rettigheter til foreldrepenger og fedrekvoten avhengig av mors opptjening og aktivitet. Ut fra et rettighetshensyn stiller Bufdir seg bak utvalgets forslag. En slik endring må følges tett gjennom forskning, og evalueres, slik at en får kunnskap om det vil slå uheldig ut for noen grupper med tanke på tilknytning til arbeidslivet. Likestilling for noen kan føre til mindre grad av likestilling/større grad av utenforskap for andre grupper. Utvalget bemerker at det ikke foreligger forskning om effekter av aktivitetskravet. Foreldrepenger fjerne engangsstønad til mor og innføre løpende minsteytelse på 2 G Utvalget mener at en løpende minsteytelse vil ha en god fordelingsprofil, og det er viktig å utjevne forskjeller mellom grupper av mødre og fedre i den tidlige fasen av foreldreskapet. Dersom målet er å legge til rette for at foreldre kan være hjemme sammen med barnet det første leveåret, er foreldrepengeordningen slik den er i dag uheldig. 3

4 Selv om likestillingsloven gir et tydelig forbud mot diskriminering i forbindelse med graviditet og uttak av foreldrepermisjon, vet vi at mange likevel opplever at de blir diskriminert - for eksempel gjennom LDOs undersøkelse om diskriminering på grunnlag av graviditet og foreldrepermisjon (2015). Å være i en uavklart arbeidssituasjon, eller ikke i jobb, kan gjøre at mange venter mye lenger enn de ønsker før de får barn. Ordningen som foreslås vil bidra til å gjøre det mer økonomisk forsvarlig for den enkelte å få barn uten å ha en sikker arbeidssituasjon. I utgangspunktet er Bufdir positive til at foreldrepenger blir et gode som tilkommer flere i samfunnet, og ikke kun de som er i jobb. Slik ordningen er i dag, settes en helt annen verdi på omsorgsarbeid ytet av foreldre i arbeidslivet kontra de som av ulike grunner står utenfor. En foreldrepengeordning for alle vil dessuten gi begge foreldrene større mulighet til å være hjemme med, og yte omsorg for små barn. Foreldre som i dag ikke har rett på fedrekvoten på grunn av mors manglende arbeidstilknytning, vil få denne retten. At flere fedre/medmødre får mulighet til å være sammen med barna sine det første leveåret mener Bufdir er positivt. Bufdir mener likevel at en slik endring må utredes nøye, og at en må se spesielt på hvilke konsekvenser den kan få for ulike grupper med tanke på arbeidslivstilknytning og økonomisk selvstendighet på kort og lang sikt. Individuelle rettigheter todeling av foreldrepengeperioden Statistikken er tydelig på at lengden på fedrekvoten spiller en rolle for hvor lenge far/medmor er hjemme, og at det er behov for ytterligere grep for at fedre/medmødre skal ta en større del av permisjonen. Bufdir er enig med utvalget om at foreldrepengeperioden deles likt mellom foreldrene (bortsett fra tre uker før fødsel og de første seks ukene etter fødsel som forbeholdes mor). Denne omleggingen vil bidra til å likestille foreldrene. Det er avgjørende at omleggingen følges opp med fortsatt forskning på effekter av ordningen, om mødres og fedres holdninger til, erfaringer med og tilnærming til permisjonstid, omsorgsarbeid, inkludert amming, og lønnsarbeid. Utvalget legger vekt på muligheten til betalt ammefri ved todeling av permisjonen. Bufdir vil påpeke at det er mangel på forskning om uttak av ammefri og arbeidsgiveres holdninger til uttak av ammefri. Vi vet altså ikke om ammefri er et reelt valg for alle kvinner i ulike typer yrker og arbeidsforhold. Dette er det behov for mer kunnskap om. Utbetaling av barnetrygd til begge foreldrene Bufdir er enige i utvalgets forslag om at barnetrygd betales ut til begge foreldre dersom barnet har delt bosted, eller foreldrene bor sammen Kontantstøtte Bufdir er enige i utvalgets forslag om å avvikle kontantstøtte til småbarnsforeldre, på grunnlag av resonnementene som gjøres i Avvikling av kontantstøtten bør sees i sammenheng med en styrking av moderasjonsordningen eller gratis barnehage Barnetrygd for barn som oppholder seg utenlands Bufdir er gjennom sin rolle som sentralmyndighet for Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn, involvert i enkelte saker hvor barn er blitt etterlatt i Norge uten omsorgspersoner. 4

5 Dette kan gjelde ulike tilfeller. Et eksempel gjelder foreldre som tidligere har opparbeidet seg trygderettigheter her i landet, som senere bosetter seg i utlandet og mottar trygdeytelser fra Norge - og som sender sine barn til Norge uten omsorgspersoner, mens de selv forblir i utlandet. Et annet eksempel gjelder foreldre og barn som reiser til Norge og bosetter seg her, men der foreldrene senere returnerer til hjemlandet, mens barna blir etterlatt i Norge. I mangel på omsorgspersoner i Norge er det i denne type tilfeller barnevernet som ivaretar og forsørger de etterlatte barna. Kostnadene for deres forsørgelse dekkes således av norske myndigheter. Etter barnevernloven 1-2 kan norske myndigheter kun fatte langvarige beskyttelsestiltak for barn med «vanlig bosted» i Norge. I saker hvor et etterlatt barn anses å ha vanlig bosted i en annen stat, vil norske myndigheter forsøke å samarbeide med den andre statens myndigheter for å sikre oppfølgingen av barnet i bostedsstaten. Det er imidlertid ofte tidkrevende å finne en løsning for barnas ivaretagelse i samarbeid med utenlandske myndigheter i slike tilfeller. Når slike saker oppstår er det derfor risiko for at sakene trekker ut i tid. I lys av dette mener Bufdir at det bør vurderes om rett til trygdeytelser fra Norge i slike tilfeller bør innskrenkes og Bidragsforskott Bufdir støtter utvalgets anbefaling om økt sats, og at denne knyttes til Folketrygdens grunnbeløp. Bufdir støtter også utvalgets anbefaling om forskning på bidragsforskutteringens virkninger. Vi vil understreke at slik forskning bør omfatte innføringen av behovsprøving for rett til bidragsforskott fra 2003, og virkningene dette hadde for enslige forsørgeres økonomi og deres barns oppvekstsvilkår. Med hilsen Mari Trommald (e.f) direktør Anna Bjørshol avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. 5