Handlingsplan

Transkript

1 Handlingsplan Stavanger, november 2011 Handlingsplan

2 Innhold DEL 1 Bakgrunn for opprettelsen av Regionalt kompetansesenter side 3 for eldremedisin og samhandling SESAM DEL 2 Senter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger side 4 Universitetssykehus - SESAM Stavanger Fagutvikling og undervisning side 4 Klinisk virksomhet og samhandling side 4 Forskning side 5 Senterets arbeidsform side 5 Tiltak side 6 Budsjett side 6 DEL 3 Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling side 7 Oppdrag side 7 Målsettinger side 7 Arbeidsform side 8 Nettverksorganisering side 9 Utvidelse av forskningsfokus side 9 Tiltak side 10 Budsjett side 10 Vedlegg Oversikt over pågående og planlagt forskning side 11 Handlingsplan

3 DEL 1: Bakgrunn for opprettelsen av Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling SESAM Med bakgrunn i den betydelige økningen av eldre i befolkningen og et økende behov for spesialisthelsetjenester for dette befolkningssegmentet, ønsker Helse Stavanger HF og Helse Vest å intensivere arbeidet med eldremedisin og samhandling. Det er beskrevet i rapport fra regional arbeidsgruppe, mai 2009: Spesialisthelsetenesta til eldre i Helse Vest. Her blir de tre største utfordringene beskrevet: Kapasitetsutfordringen Spesialisthelsetenestetilbudet til de skrøpelige eldre Spesialisthelsetenestetilbudet til de store gruppene eldre som får behandling på sykehus. Arbeidsgruppa meiner at å utvikle samanhengande helsetenester på tvers av nivåa (spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta) er det tiltaket som er viktigast for å møte desse tre hovudutfordringane. Sentrale føringer og begreper Denne satsingen er i tråd med nasjonale føringer som Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer, Demensplan Den gode dagen, og Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen. Eldremedisin omfatter både fysiske, psykiske og sosiale tilstander som kan oppstå i forbindelse med akutt sykdom, ved behandling av kroniske lidelser, rehabilitering og ved livets slutt. De eldre utgjør en stadig økende pasientgruppe, der sykdomsbildet ofte er sammensatt av flere kroniske og komplekse sykdomstilstander. Kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser medfører store og økende samhandlingsbehov. Eldremedisin sikter seg inn mot en helhetlig behandling slik at pasientene skal ha en så høy grad av funksjonell status, livskvalitet og selvbestemmelsesrett som mulig. Med økt skrøpelighet er et helhetlig syn på mennesket grunnleggende. Dette fordrer tverrfaglighet og samhandling. Samhandling er i St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, beskrevet som et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Samhandling bør derfor være et av helse- og omsorgstjenestenes viktigste utviklingsområder framover. Samhandlingsreformen skal bidra til at pasienter får bedre koordinerte og tryggere helsetjenester, en økt satsing på tiltak for å begrense og forebygge sykdom i befolkningen og en mer effektiv ressursutnyttelse av helsetjenestene. Samhandlingsreformen trer i kraft 1. januar For å møte dette har Helse Vest gitt Stavanger Universitetssykehus i mandat å opprette et regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. Det regionale senteret bygger videre på sykehusets senter for eldremedisin og samhandling. I det følgende gjøres rede for organisering, arbeidsform og målsettinger for det lokale og regionale senteret. Handlingsplan

4 DEL 2: Senter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger Universitetssykehus. Senter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger Universitetssykehus danner grunnlag for det regionale kompetansesenteret. Senteret koordinerer og driver forskning, organisasjonsutvikling, fagutvikling, formidling, veiledning og undervisning i sykehusets opptaksområde. Senteret framstår derfor som et viktig samarbeidsorgan mellom primær- og spesialisthelsetjeneste og institusjoner for fagutvikling og forskning innen eldremedisin, og har et tredelt fokus: Senter for eldremedisin og samhandling Fagutvikling og undervisning Pasientrettet virksomhet Universitet og høgskolesektoren Klinisk virksomhet og samhandling Vertikal samhandling - kommuner og samarbeidspartnere Horisontal samhandling - i sykehuset Forskning Pasientrettet forsking Translasjonsforskning Fagutvikling og undervisning SESAM Stavanger koordinerer og bidrar til kompetanseutvikling og undervisning i Stavanger Universitetssykehus sitt opptaksområde. Dette er organisert som partssamarbeid hvor bl.a. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Fylkesmannen i Rogaland, Stokka Undervisningssykehjem og kommunene som sokner til Helse Stavanger er sentrale aktører. Dette arbeidet har resultert i etablering av flere ulike typer arenaer for dialog og kunnskapsoverføring som fagnettverk, prosjektforum, faglønsj og masteremne på UiS. Klinisk virksomhet og samhandling Dette dreier seg om å bidra til å bedre samhandlingen internt i Stavanger Universitetssykehus, og om samhandlingsaktiviteter mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. Eksempler på fagutvikling knyttet til både vertikal og horisontal samhandling er arbeid med felles hukommelsespoliklinikk og ambulant virksomhet. Undervisningstilbud til kommuner og etablering av ulike typer nettverk hvor representanter fra både sykehus og kommunehelsetjeneste deltar er også eksempler aktivitet med et klart samhandlingsaspekt. Handlingsplan

5 Forskning Med basis i Forskergruppen for eldremedisin og samhandling koordinerer og initierer SESAM Stavanger forskning innenfor fagområdet. I tillegg til klinisk og epidemiologisk forskning har forskningen etter hvert dreiet mot translasjonsforskning, kliniske behandlingsstudier, sykehjemsforskning og sikkerhet og kvalitet. Senterets arbeidsform Samhandling innenfor tverrfaglige og tverrsektorielle nettverk Et viktig element ved senterets arbeidsform er å etablere horisontale og vertikale samhandlingsprosesser. Den horisontale samhandlingen (internt ved SUS) ivaretas ved at senteret gir rom for samhandling og samordning hvor sentrale funksjoner innenfor SUS - klinisk virksomhet, forskning, fagutvikling, formidlingsoppgaver - inngår. Den vertikale samhandlingen består av å etablere møteplasser for faglig dialog og kunnskapsoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten innenfor angitte tematiske områder på feltet eldremedisin. Den etablerte Tverrkommunal kompetansegruppe for demens og alderspsykiatri framstår som et eksempel på SESAM Stavangers arbeidsform. Kompetansegruppen består av personer som arbeider i klinisk virksomhet ved sykehuset, forskere, fagpersoner som driver med fagutvikling i spesialistog primærhelsetjeneste, og ressurspersoner fra kommunene. Samhandlingsarenaen gir dermed anledning til å formidle forskningsfronten innen angitt tematikk, drøfte problemstillinger hentet fra sykehusets kliniske virksomheter, samt til å løfte opp og drøfte problemstillinger opplevd av personene som arbeider i eldreomsorgen i kommunene. Arbeidet i den Tverrkommunale kompetansegruppen for demens og alderspsykiatri har generert etablering av faste tematiske nettverk som Fagnettverk for utredning av demens, Fagnettverk for dagtilbud til personer med demens og andre. Arbeidsformen er robust, blir godt mottatt og er i videreutvikling etter at arbeidet har fått en organisatorisk ramme i senteret. Denne modellen, hvor man formaliserer den vertikale og horisontale samhandlingen mellom de ulike aktørene, og ikke minst den tette forbindelsen mellom fagformidling/undervisning og forskning innen feltet eldremedisin, gir en rekke fordeler. Veien fra forskning til formidling og implementering av kunnskap blir kort Problemstillinger generert i sykehusets og den kommunale eldreomsorgens mer kliniske virksomheter kan drøftes av flere aktører samtidig Nye problemstillinger kan generere tverrfaglige og tverrsektorielle forsknings- og utviklingsprosjekt Handlingsplan

6 Brukere Pasienter Pårørende Miljøbehandling Pårørende Hjemmeboende DCM Dagtilbud Utredning Vertikal Demens og alderspsykiatri Geriatri Horisontal Senter for eldremedisin og samhandling Pasientarbeid Fagutvikling Forskning Modell fagnettverk Tiltak for Senter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger Universitetssykehus Videreføre nettverksarbeidet som allerede er startet opp lokalt Etablere et lokalt nettverk innen geriatri Fasilitere arbeidet med hukommelsespoliklinikk og ambulant pasientrettet virksomhet Videreføre og videreutvikle undervisningsoppdrag og kursvirksomhet Videreføre og videreutvikle samarbeidet med aktører innen feltet Videreutvikle lokale faglige arenaer for kunnskapsformidling Budsjett Senterleder100 % Lokal koordinator 100 % Konsulent 100 % Nevropsykolog 50 % Professor 40 % Gjesteprofessor Internasjonalt samarbeid Budsjettet for 2012 er på: Lønnsutgifter ca. 1.9 mill + arbeidsgiveravgift etc Driftsmidler som inventar, reise, IKT og diverse Handlingsplan

7 DEL 3 Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling Oppdrag Styret i Helse Vest vedtok å lokalisere Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling til Helse Stavanger HF. Senteret skal være et samarbeid mellom helseforetakene i regionen og oppbyggingen av senteret skal skje innen en ramme på NOK 4 mill pr år, med evaluering etter to år. Senteret skal starte opp i første halvdel Det regionale senteret for eldremedisin og samhandling forutsettes å bygge videre på Senter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger Universitetssykehus, men mandatet peker på følgende: Arbeidet må gis en reell regional forankring Det må vektlegges et noe bredere forskningsfokus blant annet ved at forskning på og kompetanseutvikling innen felter som geriatri, eldremedisin generelt og samhandling styrkes. I tillegg gis senteret et særskilt ansvar for å styrke kompetanse innen eldremedisin og samhandling i Helse Førde Helse Fonna har en egen forskning og undervisningsavdeling, som er en sentral del av samhandlingsprosjektet Helsetorget. En forskningsbasert evaluering av denne modellen er en ønsket oppgave for SESAM. Helse Bergen har et bredt fagfelt og et sterkt fagmiljø, især knyttet til geriatri. Det er derfor en viktig føring for det nye senteret å integrere og bruke denne slik at den kommer hele regionen til gode. Helse Stavanger må forplikte seg til å satse på og prioritere det regionale senteret, og det er derfor fattet formelt vedtak om dette i styret for Helse Stavanger HF. Målsettinger Et overordnet mål for SESAM er å utvikle gode kommunikasjonsmodeller, å samordne de kunnskaper og den ekspertise som alt foreligger i de ulike helseforetakene og utvikle og spre ny kunnskap slik at denne i størst mulig grad kommer den enkelte eldre i Helseregion Vest til gode. SESAMs visjon er: Samhandling for eldres helse og livskvalitet SESAM har som hovedmålsetting å bedre arbeidsformene i forhold til: - helsefremmende arbeid overfor eldre - helhetlig helsetilbud til eldre med sammensatte lidelser og - utfordringer innen spesialisthelsetjenesten overfor eldre generelt. Mer konkret er målsettingene til SESAM å drive forskning, fagutvikling og formidling ved å: Bidra til videreutvikling og etablering av fagnettverk lokalt, bistå utvikling av samhandlingsarenaer i helseforetaksområdene som kopler sammen pasientrettet virksomhet, forskning, fagutvikling og formidling, Bistå i arbeidet med en tettere kopling mellom forskning, fagutvikling og formidling i hele helseregionen Handlingsplan

8 Bidra til å initiere og koordinere forskning samt å formidle resultater slik at kunnskapsbasert kompetanse raskt kan tilflyte alle relevante aktører i regionen. Arbeidsform Til grunn for arbeidet legges en utvidet arbeidsmodell for fagnettverk: Brukere Pasienter Pårørende Miljøbehandling Pårørende Hjemmeboende DCM Dagtilbud Utredning Vertikal Demens og alderspsykiatri Geriatri Senter for eldremedisin og samhandling Horisontal Pasientarbeid Fagutvikling Forskning Helse Fonna regionalt nettverk Helse Førde Helse Bergen HDS Olaviken Modellen må ses som en organisasjons- og prosessmodell. Til grunn for det lokale senterets arbeid ligger det pasientrette arbeid, fagutvikling og forskning. Det lokale senterets funksjon er å bidra til at samhandlingen vertikalt og horisontalt innen det lokale helseforetaket blir optimal. Det regionale senteret har en noe annen funksjon ved at senteret skal: 1. Etablere en funksjonell infrastruktur som nedfelles i helseregion vest 2. Etablere et bredere forskningsfokus innen feltet eldremedisin og samhandling Handlingsplan

9 Nettverksorganisering Etablering av et regionalt nettverk vil bestå i å ansette ressurspersoner i foretaksområdene. Utgifter dekkes av SESAM og skal ha en flerdelt funksjon innen sitt foretaksområde: Kartlegge behov for kompetanseutvikling innen fagfeltet Etablere fagnettverk hvor spesialist- og primærhelsetjenesten samt akademia/forskning inngår Bistå i implementeringen av kompetanseutviklingstiltak Sammen med det regionale netteverket, samt samarbeidende instanser, bidra til koordinering av forskning, fagutvikling og formidling regionalt.. Det regionale nettverket består av representanter fra senterets stab og ressurspersonene i regionen. Senteret vil dermed ha en koordinerende funksjon i arbeidet innen eldremedisin generelt. Behov innen et av foretakene kan lett identifiseres og møtes ved å trekke veksler på erfaringer fra andre i nettverket. Relevante forskningsfunn kan formidles, samt at det gis anledning til å utvikle felles strategier. Utvidelse av forskningsfokus (se vedlegg om pågående og planlagt forskning) Forskningsfokuset er planlagt utvidet med forskning på temaer som: Pasientsikkerhet og samhandling Eldremedisin og farmakologi Implementering av ny kunnskap i praksis Velferdsteknologi Helseøkonomi Ledelse og sykefravær i sykehjem Smertebehandling i sykehjem Velferdsteknologi Senteret er knutepunkt og drivkraft for en rekke regionale samarbeidsprosjekter innen ulike forskningsområder. I tillegg er det etablert nye forskningssamarbeider med Helse Sør-Øst og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse i Oslo. Internasjonalt inngår SESAM også i nettverk som inkluderer sterke internasjonale forskningsmiljøer som Wolfson Centre for Age-Related Diseases, King s College London Nevropsykiatriska Klinikken, Sahlgrenska Göteborg NeuroImaging Lab, UCLA University of North Carolina University of Washington DC I løpet av 2011 vil vi utvikle et tett og omfattende formelt samarbeid med Alzheimers Disease Research Center, Karolinska Instituttet. Videre er senteret også tilknyttet en ny etablert Europeisk forskergruppe under COST Action, 7. EU-Ramme Program. COST - Action samler forskere fra Danmark, Italia, Frankrike, England, Tyskland, Nederland, Belgia, Romania, Spania, Israel og Norge. Det er spesialister på forskning innen farmasi, demens, smerte, sykepleievitenskap og palliasjon som deltar. Handlingsplan

10 Tiltak Etablering o Fysisk etablering av senteret o Utarbeidelse av logo og informasjonsmateriell o Etablering av WEB-side Etablering av nettverksorganisasjon regionalt o Ansette regional koordinator ved senteret o Samarbeide om å finne ressurspersoner i foretaksområdene o Etablere et regionalt nettverk o Planlegge regional konferanse Styrke et bredere forskningsfokus i regionen o Ansette prosjektkoordinator o Initiere samarbeid mellom Helse Fonna /HSH/ Helsetorgmodellen og SESAM med sikte på å lage plan for evaluering av helsetorgmodellen Budsjett for SESAM: Regional koordinator 50 % Prosjektkoordinator 80 % Professor 2 20 % Rådgiver, Helse Bergen 20 % Statistiker/stipendiat 20 % Stipendiat helse Førde 50 % Stipendiat helse Fonna 50 % Postdoc 100 % Ressursperson Helse Bergen 20 % x Ressursperson Helse Førde 20 % x Rekrutteringsstilling 20 % Ressursperson Helse Stavanger 20 % x Budsjett for 2012 : Lønnskostnader på ca. 2,7 mill + arbeidgiveravgift etc Driftsmidler Handlingsplan

11 Vedlegg Oversikt over pågående og planlagt forskning I. Pasientorientert forskning, eldre, samhandling og demens Dette område omfatter først og fremst forskning knyttet til kvalitet og sikkerhet mellom helsenivåene og i sykehjem og innbefatter de føringer som er lagt fra styret til Helse Vest for etablering av Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. Omsorg for den økende gruppen av personer med demens i sykehjem, er særlig vektlagt. Kap beskriver de prosjektene som er startet og påbegynt innen området så langt Demens og sykehjemsforskning (Ingelin Testad) Kartleggingsstudie - Pasientrettighetsloven kap. 4a (Ingelin Testad) Et nytt kapittel i pasientrettighetsloven trådte i kraft den 1. januar 2009 (Lov om pasientrettigheter). Kapittel 4 A skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. I denne forbindelse har helsedirektoratet utarbeidet ulike opplæringsprogram, bl.a. studiehefter og e-læring. I Stavanger Kommune, har en valgt å etablere en ressursgruppe, i samarbeide med Undervisningssykehjemmet (USH), som får opplæring og veiledning knyttet til innføring av kap 4A, slik at denne foregår slik loven krever. I denne forbindelse er en kartleggingsstudie iverksatt for å 1) følge forløpet med innføringen av kap 4A i pasientrettighetsloven , ved å kartlegge all bruk av rettighetsbegrensinger og tvang i sykehjem og bofellesskap over to år (tre kartlegginger). I tillegg til kartlegging av tvangsbruk vil vi også kartlegge psykiatriske symptomer, problematferd og bruk av psykofarmaka og 2) å undersøke om innføring av ny lov i kombinasjon med veiledning og undervisning vil bidra til mer målrettet og individbasert behandling, redusert bruk av tvang, problematferd og bruk av psykofarmaka MEDCED Modeling and evaluating evidence based continuing education program in Nursing home dementia care (Ingelin Testad). Dette er et prosjekt som har sin bakgrunn i Ingelin Testads PhD-avhandling om effekt av personalundervisning og veiledning på bruk av tvang overfor personer med demens i sykehjem. I MEDCED-studien skal Testads forskning modelleres, implementeres og evalueres i 24 sykehjem/sykehjemsavdelinger på Vestlandet. Denne kunnskapen skal videre systematiseres slik at Uviklingssentre, sammen med Senter for Omsorgsforskning og utdanningsinstitusjoner for sykepleiere på bachelor- og masternivå kan bidra til økt kunnskapsbasert praksis i kommunehelsetjenesten Omsorg ved livets slutt - Følgestudie (Bettina Husebø) - interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon (Art Huurnink/ Ingelin Testad) Terapeutisk aktivitetsterapi ved demens i sykehjem (Ingelin Testad) Aktivitetsbehandling overfor personer med demens i sykehjem, især knyttet til agitasjon og psykiske forstyrrelser er et viktig område for å øke livskvalitet og redusere uro, bruk av tvang og psykofarmaka. Det er et etablert samarbeid med internasjonale forskere i denne forbindelse. Det Handlingsplan

12 søkes Norges Forskningsråd om midler til denne satsingen, som vil omfatte hele regionen og som vil innebære et internasjonalt samarbeid Pårørendeforskning (Anne Nordheim) I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende skal få en større og tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten. Ikke bare pasienten, men også pårørende skal møtes med respekt og omsorg. Forskning viser at involvering av pårørende kan ha betydning for sentrale forhold som må tas i betraktning når helsehjelp skal ytes, og at involvering av pårørende i helse- og omsorgstjenesten kan gi helsegevinst både for pasienter og pårørende. Det er fortsatt et stort behov for mer kunnskap på dette området for å forstå ulike mekanismer og for å gi bedre grunnlag for endret lovgivning på området, samt for bedring av praksis slik at de politiske målene som nå er formulert i offentlige dokumenter kan nås. I vår forskning ønsker vi å møte noen av disse kunnskapsbehovene. Vi mener det er behov for en systemkritisk forskning som kan gi et tilstrekkelig kunnskapsbasert grunnlag for hvordan det bør arbeides videre med involvering av pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Prosjektet startet januar 2011, og er blant annet et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger (UiS), Institutt for helsefag, PårørendeSenteret i Stavanger (PS), Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. Forskergruppen ledes av førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold. Førstelektor Anne Norheim har ansvar for delprosjektet Pårørende i eldreomsorgen Smerte ved demens (Bettina Husebø) Postdok prosjektet (NFR finansiert) er basert på PhD prosjekt: Assessment of patients with Dementia. Denne studien: Impact of Pain on Behavioral Disturbances in Patients with Dementia. A RCT trial of efficacy, undersøker nå effekten av individuell smertebehandling på atferdsproblemer hos pasienter med demens. Data innsamling ved 18 sykehjem på Vestlandet er avsluttet; 2 artikler publiserte og 4 under utarbeidelse. Assessment of Pain in Patients with Cognitive Impairment, especially Dementia. (Bettina Husebø) EU-Prosjektet sikter på å utvikle, teste og bruke et optimalisert instrument for å fange opp smerte hos pasienter med demens. Husebø er medlem i COST-Actions management komité og leder av work package 1 (Psychometrics and Algesimetry). EU-gruppen ble konstituert mai 2011 i Brussels og skal gjennomføre prosjektet i Velkomst (Bettina Husebø) Improving mental health and end-of-life care by complex intervention in nursing home patients vil være en cluster randomized clinical trial of efficacy. Det søkes Norges Forskningsråd om midler til denne satsingen, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Stavanger, Oslo og internasjonalt Depresjon hos nyinnlagte pasienter i sykehjem: håndtering og prognose Kristina Iden) Depresjon hos nyinnlagte pasienter i sykehjem: håndtering og prognose. Det vil bli gjennomført en studie rundt forekomst og behandling av depresjon hos nyinnlagte pasienter med langtidsplass i sykehjem i Sandnes, Sola og Stavanger. Det er bevilget midler fra Allmennmedisinsk forskningsfond. Innsamling til studien vil foregå i tidsperioden 1/ / Kristina R. Iden er tilknyttet Allmennmedisinsk forskningsenhet, UNI Helse, Bergen, og hovedveileder er dr.med. Sabine Ruths Uni Helse. Biveiledere er dr. med Stefan Hjørleifsson Universitetet i Bergen og dr.med. Knut Engedal Universitetet i Oslo. Handlingsplan

13 Jobbtilfredshet, organisasjon og ledelse (Aslaug Mikkelsen) Det søkes midler i NFR 2011 for et prosjekt knyttet til organisasjon og ledelse Og et godt liv i sykehjem. Kristin Lexow er aktuell stipendiat for prosjektet, med professor i endringsledelse Aslaug Mikkelsen som prosjektleder og Ingelin Testad som veileder Sosial kapital i sykehjemssektoren (Arne Endresen) Ledelse, stress og sykefravær (Aslaug Mikkelsen, Kristin Lexow, Ingelin Testad) Endringsledelse (Aslaug Mikkelsen) Evalueringsforskning (Arne Endresen) Helsetorgmodellen Helse Fonna (Arne Endresen) Ut fra føringene for senteret er det ønskelig med en forskningsbasert evaluering av helsetorgmodellen. Prosjektplan vil bli utarbeidet i samarbeid med Helse Fonna Helse- og omsorgstrappen, Stavanger kommune (Ingelin Testad) Stavanger Kommune vil iverksette et nytt prosjekt som det er ønskelig å knytte forskning til gjennom en PhD stilling. 25 % finansiert av Stavanger Kommune og 25 % finansiert av SUS. Stillingen skal utvides gjennom eksterne midler Eldre, samhandling og kvalitet/sikkerhet (Karina Aase) Kvalitet og sikkerhet i eldrefeltet - (Karina Aase/ Marianne Storm/ Ingelin Testad, Kristin Laugaland) Prosjektet Quality and safety in elderly health and care services A focus on transitions and interactions er et 4-årig forskningsprosjekt som studerer hvordan kvalitet og sikkerhet ivaretas i samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste, nærmere bestemt i overganger der pasienter overflyttes mellom tjenestenivåene. Prosjektet startet opp og er finansiert av Norges Forskningsråd og Helse Vest. Kristin Laugaland (Helse Førde) er PhDstipendiat i prosjektet, Marianne Storm (UiS) er post doktor og veileder, Ingelin Testad (senteret) er prosjektdeltager og veileder, Karina Aase (UiS, senteret) er prosjektleder. Ytterligere en PhDstipendiat vil rekrutteres i prosjektet høsten Velferdsteknologi - (Karina Aase/Ingelin Testad) Prosjektet Safer@home er et samarbeid mellom Lyse og UiS og hvor senteret er samarbeidspartner. Det ble nylig tildelt midler fra NFR til en PhD stilling i prosjektet, som vil bli lyst ut høsten Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer (Karina Aase) Programområdet Quality and safety in health care systems ble i februar 2011 formelt godkjent som et av UiS sine satsningsområder innen forskning. Overordnet formål er å utvikle ny kunnskap som bedrer kvalitet og sikkerhet innen helsetjenestene i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Senteret er aktiv samarbeidspartner. I programområdet er det tilknyttet aktive forskere, stipendiater og vitenskapelige ansatte ved UiS, SUS og SAFER (14 personer). Det planlegges 3 nyansettelser i Handlingsplan

14 programområdet høsten 2011 (1 stipendiat, 1 professor II og en gjesteprofessor). Karina Aase leder programområdet Helse tjeneste forskning (Corinna Vossius) Forebyggende helsearbeid Forebygging av innleggelse i institusjon for personer med demens (Ingelin Testad) Det er utarbeidet en prosjektplan for et 12-ukers kurs for personer med demens i tidlig fase, som også innebærer et samarbeid med USA, Østerrike og Israel. En pilotstudie er alt foretatt og det vil søkes om å gjøre en intervensjonnstudie i denne forbindelse i region vest Psykoedukativ behandling overfor personer med demens (Carmen Janvin) II. Translasjonsforskning Med translasjonsforskning menes forskning som kombinerer grunn-forskning og klinisk forskning. Flere av våre prosjekter kommer hører inn under translasjonsforskning, der man kombinerer en grundig evaluering av kliniske symptomer med biologiske undersøkelser som analyse av ryggmarsvæske, blod, DNA, hjernevev og også billeddiagnostiske teknikker. I tillegg til DemVest (se nedenfor), er flere prosjekter, blant annet et prosjekt basert på hjernevev fra parkinsonpasienter i Rogaland, sentralt DemVest (Dag Årsland) DemVest er et stort og ambisiøst regionalt forskningsprosjekt som har pågått siden 2005, finansiert av Helse Vest og NFR. 250 personer med mild demens er inkludert og gjennomgår årlig med et klinisk og nevrobiologisk undersøkelsesprogram. Prosjektet inngår i samarbeid med Universitet i Oslo (postdoc Geir Selbake og PhD kandidat Eirik Auning), King s College London (Prof Clive Ballard), Karolinska Instiutet (professorene Winblad, Wahllund og Wimo), VU Amsterdam (prof Jan Boij), UCLA (Assoc Prof. Liana Apostolova), Universitetssjukhuset i Malmö (dr Elisabet Londos) og Sahgrenska Universitetssjukhuset (prof Kaj Blennow og Henrik Zetterberg). Foreløpig er 6 internasjonale artikler publisert basert på prosjektet, og i februar 2011 fikk vi den første doktorgraden som i sin helhet var basert på DemVest (Rongve, Helse Fonna). For tiden er 4 doktorgrads- og 2 post-doc-kandidater tilknyttet prosjektet. Fokus er depresjon, hjerte-karsykdom og helseøkonomiske aspekter i tillegg til billeddiagnostiske metoder og proteinforandringer i spinalvæsken D-vitamin mangel ved demens (Raman Dhawan) Formålet ved studien er å studere sammenhengen mellom vitamin D status og parathyroid funksjon og kognitive, emosjonelle og atferdsmessige endringer hos eldre. Studien er basert både på et utvalg av pasienter på Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS og på DemVest kohorten Bruk av psykofarmaka hos eldre (Dag Aarsland) I forbindelse med bruk av psykofarmaka hos eldre, er det flere omfattende prosjekter (under), hvor bl.a. samarbeid med Apotekene Vest inngår. Vi har etablert en prosjektgruppe som skal sammenfatte disse arbeidene og som etter hvert skal utvides til å omfatte kvalitet og sikkerhet mellom de ulike nivåene av helsetjenester. Gruppen ledes av Bettina Husebø, og samarbeider med post-doc Geir Selbaek, Universitet i Oslo, og professor Clive Ballard, King s College London. Handlingsplan

15 Kliniske studier i samarbeid med King s College London Et prioritert område for forskningen er gjennomføringen av kliniske intervensjonsstudier med medikamenter og psykososiale teknikker. Vi gjennomførte i 2009 den første studien med memantin ved Parkinson demens og Lewylegemedens (Lancet Neurology 2009), og har de siste to årene samarbeidet med KCL om to andre memantin-studier: MEADOWS (A Randomized Controlled Trial of Memantine in Older People with Down s Syndrome) (Avsluttet, manuskript under utarbeiding) og MAIN-AD (Memantin for langtidsbehandling av psykiatriske symptomer ved Alzheimers sykdom). Dette er kliniker-initierte studier som gjennomføres uavhengig av den farmasøytiske industri, et særdeles viktig forskningsområde Mortalitet og dødsårsaker hos eldre som har fått behandling med antipsykotika (Ragnhild Salte) Farmasøyt Ragnhild Djønne Salte har, finansiert av Apotekene Vest, påbegynt et planlagt PhD prosjekt for å studere mortalitet og dødsårsaker hos eldre som har fått behandling med antipsykotika. Dette er del av et større nasjonalt og også internasjonalt forskningsprosjekt. I prosjektet deltar også master-student XXX Prevalens og prognostiske konsekvensar av ortostatisk hypotensjon og kvitsubstansforandringar ved mild demens (Hogne Sønnesyn) Overlege Sønnesyn, geriatrisk seksjon SUS har fått doktorgradsstipend frå Helse Vest, og er nettopp blitt tatt opp i forskarutdanninga ved Det medisinsk odontologiske fakultet, UiB med prosjektet Prevalens og prognostiske konsekvensar av ortostatisk hypotensjon og kvitsubstansforandringar ved mild demens. En artikkel om ortostatisk hypotensjon ved demens er publisert, og arbeidet med de to neste artiklene er godt i gang. Medveileder er professor Dennis Nilsen, Kardiologisk seksjon, SUS MRI (Mona Beyer) Mona Beyer er nevroradiolog ved SUS/HUS og post-doc på et prosjekt om MRI basert blant annet på DemVest studien. Hun er ansvarlig for å lage protokoller og koordinere MRI opptak ved de deltakende sentre i DemVest, og ansvarlig for samarbeidet med UCLA, NeuiroImaging Laboratory (Apostolova) etter et studieopphold der. Dr Beyer er medveileder for flere av PhD-kandidatene, inkludert Ketil Oppedal Hjertekarsykdom og andre somatiske sykdommer hos personer med demens (Sabine Piepenstock Nore) Seksjonsoverlege Sabine P. Nore ved slagseksjonen, Geriatrisk avdeling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, har vært aktiv medarbeider i DemVest siden starten av prosjektet. Hun er nå i gang med sitt eget prosjekt som vil fokusere på forekomst, utvikling og prognostisk betydning av hjertekarsykdom og andre somatiske sykdommer hos personer med demens The frequency and prognostic significance of white-matter lesions in early dementia using novel MRI techniques (Ketil Oppedal) MSc Ketil Oppedal fikk tildelt PhD stipend fra Helse Vest fra 2010 for prosjektet The frequency and prognostic significance of white-matter lesions in early dementia using novel MRI techniques. I samarbeid med professor Trygve Efterstøl (leder av the Biomedical data analysis group-bdag) og Handlingsplan

16 professor i informatikk Kjersti Engan, begge UiS og biveieldere, vil Oppedal utvikle en ny teknikk for å studere spesifikke hjernelesjoner hos personer med demens. Utover samarbeid med UiS Prosjektet skjer i samarbeid med Newcastle General Hospital og Karolinska Instituttet (Lars-Olof Wahllund) Psykotiske symptomer ved demens (Jeanette Bjørke Bertheussen) Jeanette Bjørke Bertheussen er LIS ved Psykiatrisk divisjon, SUS, og har fått stipendmidler fra Helse Vest (Psykose-nettverket) til 20 % forskning i ett år. Hun vil gjennomføre en deskriptiv fenomenologisk studie av psykotiske symptomer i DemVest kohorten Depresjon ved demens (Friederike Fritze) Overlege Friederike Fritze ved Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS er PhD student med støtte av Helse Vest-MoodNet (3 måneder) med sitt prosjekt Depression in dementia: Course, associated brain changes and predictors basert på DemVest kohorten. Den første artikkelen er publisert. Hun arbeider nå med sin andre artikkel, og planlegger søknad om fullt PhD-stipend fra Helse Vest fra DATscans (Francoise Siepel) Francoise Siepel, MSc fra Amsterdam University jobber med å integrere dopamin transporter (DAT) scan resultater fra DemVest. DATscans ble samlet inn fra Demvest databasen og bildene ble rekonstruert separat med en protokoll i samarbeid med Avdeling for nukleærmedisin, SUS og professor Jan Booij, VU University Amsterdam. I neste runde planlegges kvantitative analyser av DATscan. Siepel er finansiert av et kort-tids stipend fra Nasjonalforeningen, og planlegger å søke PhD-stipend fra Helse Vest i Demens med Lewylegemer (Arvid Rongve) Genetikk og Demens med Lewylegemer (DLB). Seksjonsoverlege/postdoc Arvid Rongve, Alderspsykiatrisk seksjon, Helse Fonna har begynt planlegging og gjennomføring av et prosjekt om genetikk og DLB. I samarbeid med RH ved Mathias Toft og St. Olav ved professor Linda White og Sigrid Botne Sando planlegges analyse av SCNA fra 200 pasienter med DLB og friske kontroller. Søvn og demens. I samarbeid med Michaela Gjerstad SUS planlegges en pilotstudie med søvnregistrering hos pasienter med DLB. I tillegg er Rongve sentral i arbeidet med å undersøke sykehjemsinnleggelse av demente. I DemVest-studien har man registrert tid til innleggelse i sykehjem ved ulike demensdiagnoser, i denne studien vil vi sammenligne prediktorer for rask innleggelse i sykehjem. Pårørendebelastning ved demens: I DemVest-studien har man registrert både pårørendebelastning og pårørende helse, og i denne studien vil vi sammenligne grupper av pårørende til ulike demensdiagnoser og undersøke andre prediktorer for pårørendebelastning og pårørende helse. Smerte og demens: I samarbeid med doktorgradsstipendiat Pernille Sørensen Helse-Fonna, og psotdoc Bettina Husebø ønsker vi å gjøre en pilotstudie ved å undersøke smertebelastning ved DLB og sammenligne med andre demensformer. Handlingsplan

17 Nevropsykiatriske symptomer og patologiske hjerneforandringer ved demens Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med Wolfson Centre for Age-Related Medicine og Institute of Psychiatry, KCL. Siden 2001 er pasienter med Alzheimers sykdom, demens med Lewylegemer og Parkinsons sykdom fra Stavanger, Haugesund og Bergen rekruttert til donasjon av hjernen. I samarbeid med forskere i London studeres hjerneforandringer i tilknytning til nevropsykiatriske symptomer som depresjon, psykose og demens Evaluering av helsetorgmodellen i Helse Fonna Det er lagt føringer for at senteret skal bistå i forskningsbasert evaluering av Helsetorgmodellen i Helse Fonna, og det vil bli etablert en kontakt i denne forbindelse for nærmere utredning av dette via referansegruppen Eldremedisinske kompetansemiljøer i Helse Førde I Helse Førde er det ikke etablert geriatrisk eller alderspsykaitrisk spesialisthelsetjeneste. Det finnes mye eldremedisinsk kompetanse knyttet til flere miljøer, som medisinsk avdeling på sykehuset, høyskolen, DPS ene, utviklingsenteret Førde helsetun og andre. SESAM vil ha et spesielt fokus på samarbeid med disse miljøene og vil prioritere å støtte opp om fagnettverk knyttet til eldremedisin i fylket. Handlingsplan