SAKSPROTOKOLL - PLAN KOLLEKTIV OG SYKKELFREMKOMMELIGHET - NORHEIM - 148/857 M.FL.

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - PLAN KOLLEKTIV OG SYKKELFREMKOMMELIGHET - NORHEIM - 148/857 M.FL. Hovedutvalg teknisk og miljø behandlet saken den , saksnr. 46/16 Behandling: Behandlet før sak 44 og 45. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan 5060 for kollektivtrase - og sykkelveg, Norheim med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart sist datert ), jf. plan- og bygningslovens Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles, jf. plan- og bygningslovens

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: PLANR 5060 Arkivsaksnr.: 14/1225 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø Kommunestyret PLAN 5060 KOLLEKTIVTRASE OG SYKKELVEG, NORHEIM - 148/857 M.FL. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan 5060 for kollektivtrase - og sykkelveg, Norheim med tilhørende reguleringsbestemmelser (Vist på kart sist datert ), jf. plan- og bygningslovens Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles, jf. plan- og bygningslovens

3 PLAN 5060 KOLLEKTIVTRASE OG SYKKELVEG, NORHEIM - 148/857 M.FL. Beskrivelse av det foreliggende forslag til reguleringsplan: har utarbeidet forslag til reguleringsplan for kollektivtrase og sykkelveg på Norheim. Målsetningen med planforslaget er å tilrettelegge for ny kollektivprioritering langs Fv. 47/E134 fra Karmsund bro og fram til bussterminalen og Salhusvegen. Planforslaget ivaretar hensynet til universell utforming og sikrer et attraktivt tilbud for myke trafikanter, kollektivreisende og næringstrafikk. Som en del av planarbeidet er det vurdert alternative kryssløsninger, plassering av gang- og sykkelveg, sanering av avkjørsler og støytiltak. Det vises til vedlagte, fyldige planbeskrivelse. Planens innhold i et folkehelseperspektiv: Plan- og bygningslovens 3-1 omhandler oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planlegging etter loven. Listen over oppgavene er omfattende. I et eget punkt er det formulert at planleggingen skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet». Foreliggende plan er vurdert i forhold til dette punktet og rådmannen vurderer det slik at planens innhold ikke vil ha negative konsekvenser i forhold til risiko for økt kriminalitet eller sosiale helseforskjeller. I forhold til helse anser rådmannen det foreliggende forslag som positivt ved at trafikksikkerheten blir forbedret, det blir lagt til rette for økt bruk av sykkel og gange og boliger i området blir mindre utsatt for vegtrafikkstøy. Økonomi/ gjennomføring av planen: Planen skal realiseres som et prosjekt i regi av. Det er ikke tilgjengelige midler for realisering av alle elementene i planforslaget. Samlet utbygging er kostnadsberegnet til ca. 100 mill. De midler en har tilgjengelig for gjennomføring nå, er et spleiselag mellom Haugalandspakken med 24 mill. og ordinære fylkesvegmidler til kollektivtiltak med 12 mill. I tillegg er det håp om å få ekstra statlige tiltaksmidler til utbyggingen. Dette er p.t. ikke avklart. har en intern frist som tilsier at prosjekter som skal realiseres påfølgende år, må være godkjent i reguleringsplan innen 1. mars. En plan godkjent 7. mars er å betrakte som innenfor fristen. En godkjenning i neste styremøte den 2. mai, er ikke det. Saksbehandling: Det ble varslet oppstart av planarbeidet med høringsfrist Oppsummering av merknader og kommentarer fra tiltakshaver framgår av planbeskrivelsen. I forståelse med Karmøy og med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7, la Statens vegvesen planforslaget ut til offentlig ettersyn Frist for uttalelser og merknader var satt til

4 I plan- og bygningslovens 3-7 heter det følgende: 3-7Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet Etter nærmere avtale mellom partene kan statlig eller regional myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i n og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og n eller regional planmyndighet om organisering av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen. Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkommende plantype Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: A. Uttalelser: 1. Rogaland Fylkes, kulturseksjonen Karmøy B. Private merknader: 1. Kjellaug Bjerkeli Haarberg Marit K. Kalleberg Sammendrag av uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til reguleringsforslaget er, sammen med den s vurdering, vedlagt. Rådmannen vil bemerke: Fv. 47 og E134 har en sentral rolle i transportsystemet for Karmøy og Haugesund og har funksjon som regional og lokal trafikkåre. I planen er de vist som hovedvei og hovedbusstrasé. Vegene er en del av overordnet vegforbindelse fra Karmøy til Haugesund sentrum og videre til Stavanger og Bergen, samtidig som det fordeler lokaltrafikken. Høy trafikkbelastning og dårlig avvikling fører til dårlige miljøforhold for de som bor og ferdes langs vegnettet. Tilbudet for myke trafikanter er fragmentert. Det er registrert en del ulykker på strekningen. Fv. 47/E134 er en barriere for kontakten mellom byområdene på øst- og vestsiden av vegen.

5 Det foreliggende forslag til reguleringsplan er et viktig grunnlag for å bedre foholdene for alle trafikantgrupper i området, og når det samtidig er muligheter for å kunne realisere de viktigste elementene i anlegget i den nærmeste tid, er dette etter rådmannens oppfatning udelt positivt. For å komme i mål tidsmessig med planlegging, har og Karmøy gjennom en konstruktiv dialog kommet fram til at bestemmelsene i plan- og bygningslovens 3-7 skal nyttes. Rådmannen vil ikke, gjennom bruk av denne løsningen i dette spesielle tilfellet, si at dette blir regelen for behandling av planer for veganlegg i Karmøy i framtida. Kommunen er planmyndighet også for vegplanlegging og bør etter rådmannens oppfatning, som hovedregel være det. Det kan jo være på sin plass å nevne at Stortinget som lovgiver gjennom revisjon av plan- og bygningsloven i 1985 inkorporerte vegplanlegging i plan- og bygningsloven og opphevde de muligheter som tidligere lå i veglovens bestemmelser knyttet til vegplanlegging. Det foreligger ikke innsigelse fra fylkesn eller statlig fagmyndighet og planen kan egengodkjennes av styret. Høringsrunden har heller ikke avdekket vesentlige konflikter knyttet til det foreliggende forslag til reguleringsplan. Rådmannen vil i denne sammenheng vise til den etterfølgende gjennomgang av de enkelte uttalelser og merknader. Rådmannens samlede vurdering av planen er at den gir grunnlag for en vesentlig forbedring av trafikkforholdene på Fv. 47 og E134 på Norheim. Spesielt håper rådmannen at intensjonen om en hurtig gjennomføring av prosjektet gjennom de saksbehandlingsgrep som her gjøres, blir en realitet. På bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at planforslaget med tilhørende bestemmelser sist datert , godkjennes. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Plankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Innkomne uttalelser og merknader

6 SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER ANMERKNINGER TIL PLANEN SAMT ADMINISTRATIV VURDERING Alle uttalelser og merknader som inneholder anmerkninger til det foreliggende planforslag, er vedlagt. Sammendraget gjengir hovedinnholdet knyttet til de forhold som angår reguleringsplanen. Det fullstendige innholdet i uttalelsen eller merknaden framgår av vedleggene. Offentlig instanser 1 Karmøy, Teknisk etat, brev datert Det må fremgå som et rekkefølgekrav til utvidelse av eksisterende rundkjøringer at regulert undergang under Vormedalsvegen og E 134 (forbindelse mellom Vormedalsvegen og Salhusvegen) må opparbeides som vist i reguleringsplanen før utvidelsen av rundkjøringene kan ferdigstilles. 2. Det bes om at det av hensyn til lokal flora og fauna innarbeides i planbestemmelsene at grøntområder i planområdet ikke skal beplantes med arter listet i norsk svarteliste s kommentar 1. Det er per dags dato kun mindre bevilgning satt av til gang- og sykkelløsninger i denne planen. Dersom det legges krav om at undergangen under Vormedalsvegen og E134 skal opparbeides som vist i reguleringsplanen, så vil dette måtte tas fra midler som er forbeholdt utvidelsen av rundkjøringene og kollektivprioritering mellom Salhusvegen og terminalen. Bevilgningen til disse tiltakene strekker heller ikke langt nok til å bygge det ønsket tiltaket mellom Salhusvegen og terminalen. Hvis det i tillegg kommer krav om å bygge undergangen i første bygge trinn, så vil ikke prosjektet kunne gjennomføres. Statens vegvesen avviser kravet om at undergangen under Vormedalsvegen og E134 skal fremgår som et rekkefølgekrav til utvidelse av eksisterende rundkjøringer. 2. Dette tas til etterretning og innarbeides i bestemmelsene. 2 Rogaland fylkes, Fylkesrådmannen, Kulturavdelingen, brev datert Ved varsel om oppstart av planarbeidet, ble det stilt krav om arkeologisk registrering av planområdet før det kunne gis endelig uttalelse vedrørende planarbeidets innvirkning på automatisk fredete kulturminner. Bakgrunnen for kravet var kjente automatisk fredete kulturminner, både innenfor og i umiddelbar nærhet av planområdet. I løpet av planprosessen har det vært gjennomført befaring og møter mellom, Asplan Viak, og seksjon for kulturarv hos Rogaland fylkes. Som følge av dette er plangrensene justert og områdene med størst potensial for uregistrerte automatisk fredete

7 kulturminner er tatt ut av planområdet. Rogaland fylkes, seksjon for kulturarv, frafaller derfor kravet om arkeologisk registrering, og forholdet til automatisk fredete kulturminner anses som følge av dette for å være avklart innenfor planområdets avgrensning. 2. Vi minner imidlertid om at kulturminnelovens 8 annet ledd gjelder generelt, slik at dersom en i forbindelse med gjennomføring av tiltaket blir oppmerksom på mulige automatisk fredete kulturminner, skal fylkesn straks varsles og arbeidene stanses i den grad de kan berøre de mulige kulturminnene. s kommentar 1. Da ansees forhold knyttet til automatiske fredete kulturminner som avklart innenfor den foreliggende planforslag og kravet om arkeologiske registreringer utgår. 2. Tas til etterretning Private merknader 3 Kjerlaug Bjerkli Haarberg, Salhusvegen 352, Gnr/Bnr 148/150, brev datert De vil miste en stor del av hagen pga. sykkelstien. Med avkjørsel mot sør, vil en enda større del av hagen bli tatt i bruk til innkjørsel og parkering. Det oppleves som en vesentlig og unødig ulempe. 2. Naboen i nord, Salhusvegen 342 og 350 skal ha utkjøring i Salhusvegen. Tomta er stor, og den delen av eiendommen som grenser mot sykkelvegen er en stor hage. Det vil være en bedre løsning å koble utkjørselen til Salhusvegen 352 til den samme som 342 og 350. s kommentar 1. Som det framgår av grunnervervstegningen, se utsnitt under, så er det ikke planlagt noen form for permanent erverv på denne eiendommen. Sykkelløsningen i Salhusvegen består av et sykkelfelt med fortau. Utvidelsen for å gjennomføre denne løsningen tas fra eksisterende trafikkareal og ikke fra denne eiendommen. Det grønne skraverte arealet på utsnittet under viser et midlertidig anleggsbelte langs eiendommen. Dette er et areal som trengs for å kunne bygge tiltaket. Dette arealet forutsettes tilbakeført til opprinnelig stand etter at tiltaket er etablert. 2. Omlegging av avkjørselen mot sør er et tiltak som foreligger i eksisterende reguleringsplan og som er videreført som en del av denne planen. Hensikten med å samle flere avkjørsler her er å redusere antall direkteavkjørsler i Salhusvegen, over både fortau

8 og sykkelfeltet. Det er et trafikksikringstiltak først og fremst rettet mot myke trafikanter som skal ferdes langs Salhusvegen. 3. Føring av avkjørselen mot nord over eiendom 148/944, nummer 350, vil kreve at grunneier må avstå areal langs sin eiendom ut mot Salhusvegen. Dette ansees som svært vanskelig å få til fordi denne eiendommen ligger utenfor denne planen og det vil ikke være hjemmel i planen for å gjennomføre dette. Krav om å snu avkjørselen mot nord over eiendom 148/944 avvises. 148/944 4 Marit K. Kalleberg, Vormedalsvegen 90, Gnr/Bnr 148/187, brev datert Som eier av gnr. 148 bnr. 187 er hun i tvil om denne planen berører noe av hennes eiendom. Hun har to godkjente avkjørsler fra eiendommen, og vil gjerne få opplysninger om planen kommer i konflikt med avkjørslene. Eiendommen er for tiden utleid, og begge avkjørslene er viktige. Avkjørselen nord for bygget benyttes til kunder, og avkjørselen mot sør brukes stort sett til varemottak. Vennligst send en tilbakemelding dersom planene berøre eiendommen. Det er vanskelig å protestere når opplysningene er så vage. s kommentar Plan og bygningsloven stiller krav til planprosessen inkl. høringen. Kommentarer og merknader blir ikke besvart direkte, men kommentert i saksframlegget til politisk behandling.

9 Planen legger opp til at den nordre avkjørselen vil bli stengt. Den sørlige opprettholdes som avkjørsel til eiendommen. Det planlegges en ny utvidet, utbedret og viktig sykkelveg med fortau på østsiden av Vormedalsveien som skal koble Vormedal og Norheim sammen. Denne traseen betegnes som en av hovedsykkelrutene mellom Vormedal Norheim Haugesund sentrum og Vormedal Norheim Tverrforbindelsen (Raglamyr). Som hovedsykkelrute bør det, av hensyn til trafikksikkerhet for myke trafikanter, være færrest mulig kryssinger av sykkelvegen med fortau. Det er derfor ikke ønskelig med mer enn en avkjørsel til denne eiendommen. Det framgår av både plankart og planbeskrivelsen i kapitel at denne avkjørselen skal stenges. Se utsnitt under: Stengt avkjørsel Fra planbeskrivelsen:

10

11 Asplan Viak Planbestemmelser. Plan 5060 Reguleringsplan Prosjekt: Fv.47/E134 Norheim -Salhusveien Parsell: Salhusveien - Norheim - Omkjøringsveien Kommune: Karmøy Region vest Haugesund Dato:

12 Karmøy Bestemmelser for Plan 5060 Reguleringsplan fv. 47/E134 Norheim-Salhusveien 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for kollektivprioritering fra Salhusveien - Norheim bussterminal - omkjøringsvegen og Karmsund bru. Planløsningen skal ivareta hensynet til universell utforming og sikre et attraktivt tilbud for myke trafikanter, kollektivreisende og næringstrafikk. 2 AREALBRUK Området reguleres til følgende: Bebyggelse og anlegg, 12-5 nr 1 Konsentrert småhusbebyggelse (KS) Forretninger (BF) Offentlig eller privat tjenesteyting (BOP) Kirke/annen religionsutøvelse (BR) Bensinstasjon/vegserviceanlegg (BV) Energianlegg (BE) Bolig/forretning/kontor (AGU) Forretning/kontor/industri (BKB) Forretning/tjenesteyting (BKB) Næring/tjenesteyting (BKB) Samferdsel og teknisk infrastruktur, 12-5, nr 2 Veg (SV) Kjøreveg (SKV) Fortau (F) Gang-/sykkelveg (GS) Gangveg/gangareal (GG) Sykkelveg/-felt (SS) Annen veggrunn Holdeplass/plattform (SH) Leskur/plattformtiltak (SP) Kollektivnett (SKO) Kollektivterminal (SKT) Grøntstruktur, 12-5, nr. 3 Friområde (GF) Hensynssoner 12-6 Frisiktsoner Bestemmelsesområde - anleggs- og riggområde

13 3 ANLEGGSGJENNOMFØRING Ved gjennomføring av tiltaket skal det tas særlig hensyn til framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende, samt til støysituasjon for berørt bebyggelse. Det skal utarbeides detaljerte faseplaner for omlegging av trafikken i byggefasen. Dersom omlegging medfører midlertidig ekstra belastning på eksisterende vegnett, skal det vurderes behov for trafikksikkerhetstiltak på disse strekningene. Kollektivterminalen skal kunne betjenes i hele anleggsperioden. 4 FELLESBESTEMMELSER 4.1 Byggeplan og gjennomføring Det skal utarbeides byggeplan i henhold til håndbok 700 fra. Tekniske planer skal godkjennes av vegholder. Tiltak som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven og løsninger knyttet til VAanlegget og håndtering av overvann, skal godkjennes av Karmøy. 4.2 Støyskjermingstiltak Generelt Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 for behandling av støy i arealplaner, skal legges til grunn for gjennomføring av reguleringsplanen/veganlegget og tilhørende støyskjermingstiltak. Langsgående støyskjermer skal etableres som vist på plankartet, og med høyder som vist i tabellen under. Det tillates mindre avvik fra den viste plasseringen, innenfor areal avsatt til annen veggrunn. Skjerm Nord Sør Maks høyde 3,5 m relativt til veg 3,5 m relativt til veg Utforming og materialbruk fastsettes i byggeplanen. Det skal vektlegges høy materialkvalitet og god estetikk. Lokale tiltak Der støyskjermen gir vesentlige skyggevirkninger på tilgrensende boligeiendommer eller av estetiske hensyn, skal det vurderes gjennomsiktige skjermer. Ved utarbeidelse av byggeplan skal det vurderes og dokumenteres behov for lokale støyskjermingstiltak for eiendommer som ikke får tilfredsstillende støyforhold etter oppføring av langsgående støyskjermer (jf. også rapport: Vedlegg 6 - Støyutredning: Fv.47/134 Norheim. Asplan Viak desember15). Konkret utforming og utførelse av tiltakene skal avklares i samråd med grunneier, og gjennom byggesaksbehandling dersom tiltakene er søknadspliktige.

14 4.5 Universell utforming Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn for bussholdeplasser, underganger og øvrige gang- og sykkelarealer. Utforming og materialbruk skal understøtte dette. Det skal vektlegges stigning, materialbruk og belysning. Underganger skal være opplyst, og ellers være utformet slik at det oppnås best mulig sosial kontroll. For områder som beplantes skal det ikke benyttes allergifremkallende vegetasjon. 4.6 Belysning Det skal utarbeides en helhetlig belysningsplan for hele strekning som del av detaljprosjekteringen. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG Områdene BKB1-5, BV, BFIII-IV, BR For alle områder avsatt til Bebyggelse og anlegg gjelder bestemmelser gitt i de respektive tilgrensende reguleringsplaner. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 6.1 Generelt Alle formål tilhørende samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til bestemmelsene gitt her. Terrenginngrep ifm veganlegget skal skje mest mulig skånsomt. Konkret utforming vises i byggeplan. Overvann som skal ledes bort fra planområdet må ha tilfredsstillende kvalitet og om nødvendig føres via fordrøyningsanlegg. Detaljerte planer for overvann skal lages i byggeplanfasen og skal også omfatte avrenning i anleggsperioden. Detaljplaner for trafikkområdene skal godkjennes av ansvarlig myndighet før utførelse. Løsning for gående og syklende må sikre at det ikke oppstår fare for kollisjoner mellom gående og syklende og mellom syklende med motsatt kjøreretning. 6.2 Kjøreveg Områdene omfatter areal til Europa-, fylkes- og kommunal veg, og inkluderer kjørebane, skulder og lomme for holdeplasser til bussen. 6.3 Gang- og sykkelveg o-gs1-gs12 Gang- og sykkelvegene skal opparbeides med adskilte arealer for gående og syklende, med 2 m bredde til gående og 2,5 m bredde til syklende. 6.5 Sykkelveg/-felt SS1-2 Sykkelfelt skal tydelig merkes/skiltes og skilles fra andre trafikkområder (inkludert områder for gående), med skillelinjer og/eller skifte i belegg. Ved overgang til gang- og sykkelveg må

15 det vektlegges at det ikke oppstår fare for kollisjoner med syklende/gående i motsatt retning og/eller at syklister kommer inn i sykkelfeltet mot kjøreretning. 6.6 Annen veggrunn Vegetasjonen skal tilpasset de tilgrensende arealene sin karakter. Det skal legges vekt på estetikk og kvalitet ved valg av plantesorter, og ved planlegging og opparbeidelse av arealene. For arealer som er for små til å få en hensiktsmessig «grønn» opparbeidelse, tillates det opparbeidelse med harde flater. Endelig valg av beplantning fastsettes i byggeplanen. Støyskjermer tillates oppført som vist på plankartet innenfor formålet. Der det er avsatt større areal til støyskjerm enn det som viser seg nødvendig for opparbeidelse og vedlikehold, kan overskytende areal opparbeides som del av tilstøtende eiendom/areal. 6.7 Kollektivnett o_sko1-2 Kollektivtraséen skal trafikkeres med buss. Kjøring til eiendom gnr 148 bnr 862 tillates. 6.8 Kollektivterminal o_skt Innenfor kollektivterminalen kan det etableres manøvreringsareal, holdeplasser, taxiholdeplass og kiss & ride. 6.8 Holdeplass Plassering og utforming av leskur med tilhørende møblering, fastsettes i byggeplan. 6.9 Underganger Undergangene skal opparbeides iht plankartet. Det skal legges vekt på at undergangene oppleves trygge for alle brukergrupper. Utforming og materialbruk fastsettes i byggeplanen. 7 GRØNNSTRUKTUR O_GF For område avsatt til Grønnstruktur gjelder bestemmelser gitt i tilgrensende reguleringsplan. 8 HENSYNSONER 8.1 Frisiktsoner I frisiktsonene skal det ikke være vegetasjon eller tiltak høyere enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Enkeltstående høystammede trær kan tillates.

16 8.2 Bestemmelsesområde - Midlertidig anleggs- og riggområde Arealene innenfor de viste sonene kan benyttes til midlertidige anlegg og tiltak som er knyttet til gjennomføring av planen. Områdene skal etter endt anleggsperiode tilbakeføres til samme arealbruk og standard som før tiltakene ble påbegynt. Bestemmelsen oppheves når anleggsarbeidet er avsluttet jf. 4. punkt 4. 9 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 1. Før anleggstiltak igangsettes skal det utarbeides detaljerte faseplaner for omlegging av trafikk og gang- og sykkeltrafikk i byggefasen, herunder også vurdering av trafikksikkerhetstiltak på eksisterende vegnett (jf. 4). 2. Nye avkjørsler/tilkomstveger skal være ferdigstilt i tråd med plankartet og bestemmelser før eksisterende avkjørsler kan stenges. 3. Langsgående støyskjermer og lokale skjermingstiltak skal være ferdigstilt senest samtidig med øvrige vegtiltak i planområdet. 4. Tilbakeføring av områder for midlertidige tiltak skal skje senest 1. vårsesong etter at arbeidene er avsluttet på de respektive vegstrekningene

17 Asplan Viak Planbeskrivelse. Plan 5060 Reguleringsplan Prosjekt: Fv.47/E134 Norheim -Salhusveien Parsell: Salhusveien - Norheim - Omkjøringsveien Kommune: Karmøy Region vest Haugesund Dato:

18 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide reguleringsplan for fv. 47/E134 Norheim Salhusvegen i Karmøy. Henry Damman har vært Staten vegvesens kontaktperson for oppdraget. Martin Mitchell har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Følgende medarbeidere har også bidratt i planleggingen: Arne Valseth, Eleanor Clark, Hanna Philipos, Nina Lu, Bergljot Anda, Anna Mellgren, Kristoffer Dørheim, Ivar Fett, Thomas Mortensen, Silje Kjosavik, Stine Sannes, Lars Dag Theisen, Morten Lexau. Stavanger, 12/01/2016 Martin Mitchell Oppdragsleder Bergljot Anda Kvalitetssikrer Ivar Thorkildsen Seksjonsleder, Henry Damman

19 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Bakgrunn og formål Bakgrunn for planarbeidet Formålet med planarbeidet Målsettinger Gjeldende planer og retningslinjer Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Transportplan for Haugalandet, , inkl. handlingsprogrammet Fylkesdelplan for universell utforming Kommuneplan for Karmøy Kommunedelplan for klima og energi, Karmøy Hovednett for sykkel i Haugesund og på fastlands Karmøy Reguleringsplaner Medvirkning og prosess Medvirkning Varsling Sammendrag av innkomne merknader Gjennomføring av planprosessen Framdrift og finansiering Beskrivelse av dagens situasjon Generelt Tilgrensende arealer Trafikale forhold Trafikksikkerhet Planforslaget Beskrivelse av planforslaget Trafikkgrunnlag Vegutforming og -standard Kryssløsninger Avkjørselssanering... 39

20 4 5.6 Kollektivtrafikk Løsninger for gående og syklende Universell utforming Underganger Midlertidige løsninger Støyskjerming Trafikksikkerhet Ikke prissatte konsekvenser Vann og Avløp Behov for grunnerverv ROS-analyse Omtale av særlig alvorlige risiko-forhold. Avbøtende tiltak Andre anbefalt tiltak Vedlegg... 55

21 5 SAMMENDRAG Generelt Planområdet er lokalisert i Karmøy og omfatter deler av fv.873 og E134, samt fv.835 Vormedalsvegen og Salhusvegen. Reguleringsplanen legger fysiske rammer for utforming av anlegget og vil gi grunnlag for grunnerverv. Omleggingen omfatter ny tofelts kollektivtrasé mellom E134 og Salhusvegen, utvidelse av fire rundkjøringer, hvorav tre i tilknytning til kollektivterminalen/e134 og en i krysset Vormedalsvegen x Austbøvegen. Videre legger planen til rette for oppgradering av gang- og sykkeltilbudet, både del av hovednett for sykkel og mer lokale tilpasninger, samt støytiltak. Flere adkomster vil bli stengt. Disse vil bli erstattet av alternative adkomster. Planområdet omfatter alle områder som vil bli direkte eller indirekte berørt av de fysiske omleggingene samt midlertidige rigg- og anleggsområder. Planens avgrensning er vist i Figur 1. Figur 1: Planområdet Bakgrunn og målsettinger Andelen som går, sykler eller reiser kollektivt på Haugalandet er svært lavt. Høy bilandel medfører negative konsekvenser. Målet er å øke andelen som reiser miljøvennlig. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for kollektivprioritering fra Salhusvegen og fram til kollektivterminalen på Norheim samt mot Karmsund bro og Vormedal. Planløsningen skal ivareta hensynet til universell utforming og sikre et attraktivt tilbud for myke trafikanter, kollektivreisende og næringstrafikk.

22 6 Prosess og organisering har som tiltakshaver utarbeidet forslag til plan i samarbeid mellom Karmøy og Rogaland fylkes. Iht. plan- og bygningslovens 3-7 vil Statens vegvesen legge planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn. Etter høringen vil forslaget bli behandlet av Karmøy. har som mål at planen blir vedtatt våren Planarbeidet ble varslet i brev til overordnete myndigheter og etater og berørte parter, og annonsert i lokalavisen Høringsperioden var Det kom inn to merknader. Dagens situasjon Fv.873/E134/fv. 47 har en sentrale rolle i transportsystemet for Karmøy og Haugesund r. De har funksjon som overordna vegforbindelse fra Karmøy til Haugesund sentrum og videre til Stavanger og Bergen samtidig som de fordeler lokaltrafikken. Høy trafikkbelastning og dårlig avvikling fører til forsinkelser for kollektivtrafikken og dårlige miljøforhold for de som bor og ferdes langs vegnettet. Hovedvegene framstår generelt som en barriere for kontakt mellom områdene på øst- og vestsiden av vegen. Norheim busstasjon/terminal ligger øst i planområdet. Området grenser til bolig- og forretnings- /næringsområder. Norheim kirke og gravlund ligger øst for planområdet ved bussterminalen. Flere av vegene har høy trafikkbelastning. E134, Vormedalsvegen og fv. 47 mot Raglamyr har alle mer enn kjøretøy per døgn. Det skaper avviklingsproblemer og forsinkelser i flere kryssområder. Lokalbussene kjører innom kollektivterminalen, mens ekspress- og regionalbussene stopper langs E134. Dagens gang- og sykkeltilbud er fragmentert og har varierende standard. En del av tilbudet i planområdet er del av hovednettet for sykkel. Det er registrert 13 ulykker med personskade i perioden , i all hovedsak langs E personer er blitt skadd i denne perioden, ingen er drept, men to personer er meget alvorlig og alvorlig skadet. Det er ingen ulykker relatert til buss eller bussterminalen. Beskrivelse av planforslaget Planen legger i hovedsak til rette for ny tofelts kollektivforbindelse mellom Salhusvegen og E134, forbedret og mer helhetlig gang- og sykkeltilbud inkl oppgradert standard på hovednett for sykkel gjennom området, utvidelse av fire rundkjøringer og to delstrekninger mellom kryssområdene, justert bruk av kollektivterminalen, endrete adkomstforhold, støytiltak og midlertidige areal til rigg- og anleggsgjennomføring. Figur 2 viser forslag til reguleringsplan.

23 7 Figur 2: Utsnitt av forslag til reguleringsplan. Asplan Viak

24 8 Det legges til rette for ulike standard på de ulike vegene avhengig av funksjon, trafikkmengde og fart. Tverrsnittet under gjelder den nye kollektivtraséen mellom E134 og Salhusvegen. Figur 3: Profil for strekning kollektivtrasé, mellom kryss med E134 og Salhusvegen Planen legger til rette for god avvikling for busstrafikken gjennom økt kapasitet til kryssområdene og øremerkede felt til buss, samt nye adkomstforhold til kollektivterminalen. Figur 4: Illustrasjon som viser kollektivforbindelser inn og ut av kollektivterminalen, med bevegelsesmønster internt i terminalområdet.

25 9 Tilbudet for gående og syklende i planområdet er en vesentlig forbedring av dagens tilbud, med en oppgradert og mer helhetlig tilbud til, fra og gjennom planområdet. Prinsippet om universell utforming er i all hovedsak ivaretatt. Figur 5: Illustrasjon som viser gang-/sykkelforbindelser innenfor planområdet. Planforslaget har ikke vesentlige konsekvenser for landskap, naturressurser, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø og kulturmiljø. Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner eller kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. Det er registrert en rødlisteart på Norheim terminalområde (1987). Siden dette området er opparbeidet og i bruk, anses det som lite sannsynlig at denne forekomsten hekker der lenger. Oppgradering av tilbudet for gående og syklende vurderes å bedre tilgjengeligheten og trafikksikkerheten, og anses derfor som positivt for nærmiljø og friluftsliv. Ved en utbygging forventes det en økning i overvannsmengder i forhold til det som tidligere er tilført det kommunal overvannssystemet. Andelen asfalterte flater vil øke med ca. 40 % i

26 10 forhold til eksisterende situasjon. Det antas derfor at det vil bli behov for fordrøyning av overvann før påslipp til kommunale overvannsledninger. Veganlegg og grøntanlegg vil fungere som flomveger innenfor planområdet. De fleste hovedveger og gang/sykkelveger etableres med kantstein og flomvannet vil følge veganlegget. Ved en flomsituasjon vil underganger oversvømmes. Figur 6. Flomveger i planområdet Det vil flere steder være behov for å innløse deler av eiendommer. Disse arealene består stort sett av mindre stripeparseller i form av uteområder for både boligeiendommer og næringseiendommer uten at det får følger for den etablerte bebyggelsen. Ved anleggsgjennomføringen vil det være behov for midlertidig bruk av sidearealer. ROS Det er utarbeidet en ROS-analyse for planarbeidet. Denne beskriver sannsynligheten for hendelser og eventuelle konsekvenser. Videre konkretiseres tiltak som vil avbøte disse hendelsene.

27 11 1 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Fv. 47 og E134 har en sentral rolle i transportsystemet for Karmøy og Haugesund og har funksjon som regional og lokal trafikkåre. I planen er de vist som hovedvei og hovedbusstrasé. Høy trafikkbelastning og dårlig avvikling fører til dårlige miljøforhold for de som bor og ferdes langs veinettet. Tilbudet for myke trafikanter er fragmentert. Det er registrert en del ulykker på strekningen. Fv. 47/E134 er en barriere for kontakten mellom byområdene på øst- og vestsiden av vegen. 1.2 Formålet med planarbeidet Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for kollektivprioritering fra Salhusvegen og fram til kollektivterminalen på Norheim samt mot Karmsund bro og Vormedal. Planløsningen skal ivareta hensynet til universell utforming og sikre et attraktivt tilbud for myke trafikanter, kollektivreisende og næringstrafikk. Som en del av planarbeidet har det blitt vurdert alternative kryssløsninger, plassering av gang- og sykkelvei, sanering av avkjørsler, støytiltak, mm. 1.3 Målsettinger Overordnete rammer og mål Det foreligger en rekke overordnete strategier og rammer som premisser for planarbeidet. Nedenfor er det listet opp noen av de mest sentrale overordnete styringsdokumenter og føringer som har direkte betydning for denne planprosessen. Oversikten er ikke uttømmende. Plan- og bygningsloven Forskrifter og retningslinjer o Retningslinjer for behandling av støy Rikspolitiske retningslinjer for o samordnet areal- og transportplanlegging, o å styrke barn og unges interesser i planlegginga. Antidiskrimineringsloven ift universell utforming St. melding 23 «Bedre miljø i byer og tettsteder» Statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging Prosjektmål Reguleringsplanen skal legge til rette for en prioritert kollektivakse fra Salhusvegen Norheim terminal og videre fram til Vormedal og Spanne. Det skal også legges til rette for gode gang- og sykkelforbindelser på strekningen. Kollektiv

28 12 Planlegge en ny kollektiv forbindelse fra Norheim til Salhusvegen Innarbeider kollektivprioritering mellom Salhusvegen og Norheim kollektivterminalen samt til andre lokale forbindelser mot sør (Karmsund bru og Vormedalsvegen) og øst (Norheimvegen). Vurdere behov for bussholdeplasser og utforming av kollektivterminalen Gang- og sykkel Sikre gode gang- og sykkelforbindelser til og fra området Opparbeide et sammenhengende GS system som er oversiktlig og lett å bruke Tilrettelegge for direkte og gode løsninger Koble sykkelløsningen som planlegges i Salhusvegen til det øvrige systemet. Kollektivterminalen Bil Legge til rette for direkte forbindelse inn og ut fra terminalen ved rundkjøringen på Norheim Beholde antall kollektivholdeplasser i terminalen Begrense kryssing av fotgjengere over kollektivfelt innenfor terminalen Opprettholde taxi terminalen Opprettholde eller forbedre trafikkflyten gjennom rundkjøringene Utvide til 4 felt mellom rundkjøringer langs fv. 873 Tilrettelegge for flere og lengre felt inn mot rundkjøringene

29 13 2 GJELDENDE PLANER OG RETNINGSLINJER 2.1 Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Planen er under revisjon og var på høring januar-mars Regionalplanens formål er å integrere hensynet til bærekraftig utvikling på Haugalandet gjennom en planprosess der utbyggingsbehov, transportbehov, energi-, verne og miljøhensyn ses i sammenheng i et langsiktig perspektiv. Blant målene i planen står det at transport skal være «effektivt, enkelt, forutsigbart og miljøvennlig, og klimautslippene er redusert i tråd med vedtatte mål. Gåing sykling og kollektivtransport utgjør hovedtyngden av korte reiser innenfor tettstedene.» Planen har en utbyggingsplan av rv47, E134 og fylkesveinettet, hvor det satses på kollektivtilbudet og utvikling av gang- og sykkelveisystemer. I byområdet, og på hovedaksene inn til byområdet, skal framkommelighet for kollektivtransporten prioriteres i hovedrutenettet. Langs hovedsykkelnettet i byområdet skal syklende separeres fra gående og motorisert trafikk. Planområdet Figur 7 Transportstrategier. Kilde: Regionalplan Haugelandet høringsutkast

30 Transportplan for Haugalandet, , inkl. handlingsprogrammet Transportplanen er utarbeidet på bakgrunn av og som en konkret utbyggings- og finansieringsplan til Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet. St.prp. nr. 57 om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak på Haugalandet i Rogaland og Hordaland ble vedtatt i mars Fylkesdelplan for universell utforming Fylkesdelplan for universell utforming handler om hvordan man kan innrette samfunnet, tjenesteyting, omgivelser og produkt slik at flest mulig mennesker kan delta på vanlige vilkår uten behov for spesiell tilpasning. Et viktig mål er å gi «likeverdige levekår for alle i alle faser av livet». Rogaland er pilotfylke. 2.4 Kommuneplan for Karmøy Kommuneplan for Karmøy ble vedtatt den 16. juni Blant målsettinger og strategier i planen står det følgende: Karmøys vegnett skal kunne avvikle trafikk på en effektiv og sikker måte, samt at vegnettet gir rom for et utvidet kollektivtilbud innenfor og på tvers av grensen. Målsetningene i nasjonal gåstrategi og nasjonal sykkelstrategi skal legges til grunn for utbyggingen av ns gang- og sykkelvegnett. Det skal være økt prioritering av gående og syklende trafikanter mest aktuelt i Karmøys befolkningstungeområder bl.a. Norheim. Figur 8 Utsnitt fra Kommuneplan for Karmøy ( )

31 Kommunedelplan for klima og energi, Karmøy Transport står for 38% av all energibruk og 63% av alle klimagassutslipp i n. Kommunedelplanen har som delmål at det skal tilrettelegges for kollektivtransport i all planlegging, for å fremme antall reiser med kollektiv. Det skal også legges til rette for gangog sykkeltilbud i all planlegging, for å redusere motorisert ferdsel. Økt andel syklende og gående, eller flere kollektivreisende vil være effektive virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. 2.6 Hovednett for sykkel i Haugesund og på fastlands Karmøy Det er utarbeidet en sykkelplan for hovedsykkelnettet i Haugesund og på fastlands Karmøy (mars 2014) 1. Hovedrutene er innarbeidet i plankartet for Karmøy av de 9 sykkelruter i sykkelplanen berører planområdet: H3 mellom Rådhusplassen og Vormedal. Den sentrale sykkelforbindelsen mellom Haugesund sentrum og Norheim/Vormedal. H9 kobler sammen to av de viktigste målpunktene i byområdet; Norheim og Raglamyr langs tverrforbindelsen Rute H3: Sentrum-Vormedal Rute H3 vil være den viktigste forbindelsen mellom Haugesund sentrum og Norheim/Vormedal. I forhold til kobling mellom Salhusvegen og Tverrforbindelsen (rute H9) står følgende i rapporten: «En direkte kopling mellom Salhusvegen og Tverrforbindelsen (rute H9) vil også være gunstig for sykkeltrafikk videre til/fra Raglamyr/Norheim Næringspark. Alternativet i dag er underganger under både fv.47 og Vormedalsvegen med lange ramper og uheldige stigningsog siktforhold, i tillegg til trappeløsning for enkelte retninger. Her bør bredden av undergangene økes til sykkelveg med fortau, samt at stignings- og siktforholdene utbedres. Hovedruta bør få en utbedret lenke fra Salhusvegen til Norheim/Tverrforbindelsen. Det må sees nærmere på hvor denne bør plasseres for å gjøre den hensiktsmessig for flest mulig syklister.» Planen legger opp til et systemskifte på Norheim, og rute H3 går over fra sykkelfelt til sykkelveg med fortau på østsiden av Vormedalsvegen. Det må vurderes om kryssing av Vormedalsvegen skal skje i plan eller planskilt. Figur 4 viser rute H3 i sin helhet, og i nærheten av planområdet. Det er vist et tosidig sykkelfelt i Salhusvegen, med systemskiftet til sykkelveg med fortau i Vormedalsvegen og i forbindelsen til Norheim via eksisterende undergang under E Norconsult, 2014.

32 16 Planområdet Figur 9 Hovedsykkelrute H3. Kilde: Hovednett for sykkel i Haugesund og på fastlands Karmøy-, Norconsult mars Rute H9: Norheim-Raglamyr Rute H9 kobler sammen to av de viktigste målpunktene i byområdet; Norheim og Raglamyr. Ruta er en tverrforbindelse i øst-vest retning, og kobler sammen rutene H5, H6, H2 og H3. Det er foreslått sykkelveg med fortau for hele strekningen. Figur 5 viser rute H9 i sin helhet, og i detaljer i nærheten av planområdet. Det er vist en ny forbindelse mellom Norheim (Vormedalsvegen) og Salhusvegen som kjører parallelt til ny kollektivforbindelsen. Strekningen er foreslått som en sykkelveg med fortau.

33 17 Planområdet Figur 10 Hovedsykkelrute H9. Kilde: Hovednett for sykkel i Haugesund og på fastlands Karmøy-, Norconsult mars Reguleringsplaner En stor del av de tilgrensende arealene, samt eksisterende vegføring, er tidligere regulert (se Figur 5). Planforslaget vil berøre følgende eksisterende reguleringsplaner i større eller mindre grad: Plannr. Plannavn 5033 Del av Norheim, gnr 148 bnr 9, Omkjøringsveg Norheim - Raglamyr 5033 Norheim - nyregulering

34 18 Figur 11 Gjeldende reguleringsplaner tilgrensende planområdet

35 Planbeskrivelse Plan 5060 Detaljreguleringsplan Fv.47/E134 Norheim-Salhusvegen i Karmøy 19 Figur 12 Oversikt over planområder Pågående reguleringsplaner I tillegg til de eksisterende reguleringsplaner som nevnt over, arbeides det også med flere planer som har tilknytning til planområdet. Den ene innebærer regulering av Salhusvegen fra nordre grense i planområdet og nordover mot Haugesund. Planen har som hensikt å regulere inn ny kollektiv prioritering langs hele strekningen og er en viktig forutsetning for arbeidet i denne planen. Salhusvegen tilrettelegges med 3,25m kjørefelt og skulder, 1,5m sykkelfelt på begge sider og 2,4m fortau på begge sider. Flere avkjørsler saneres som en del av planarbeidet. Den andre planen som utarbeides parallelt med denne planen, er regulering av en utvidet sykkelveg med fortauløsning langs den østlige siden av Vormedalsvegen. Sykkelvegen med fortau planlegges med et profil på 2,5m sykkelveg med 2m fortau samt 0,25m ytre skulder på begge sider. Det tilrettelegges med 1,5m rabatt mellom sykkelvegen og Vormedalsvegen. Det er gjennom dialog med planansvarlige avtalt felles avgrensninger samt profil slik at det er samsvar mellom tilgrensende planer og foreliggende planforslag.

36 20 3 MEDVIRKNING OG PROSESS 3.1 Medvirkning Planen er utarbeidet i et samarbeid mellom Rogaland Fylkes, Karmøy og. Møter med andre instanser har blitt avholdt under utarbeidelse av planen etter behov. 3.2 Varsling Planarbeidet ble varslet i brev til overordnete myndigheter og etater og berørte parter, og annonsert i lokalavisen Høringsperioden var Innkomne merknader og kommentarer er oppsummert i kapittel 3.3. Figur 13 Varslet planområde. Avgrensingen til planområdet er fra Karmsund bro fram til og med rundkjøringene ved Norheimvegen og Norevegen, samt en ny kollektivforbindelse mot Salhusvegen. Tiltak i planen vil inkludere eventuelle omlegginger/utvidelser av kryss, veier og avkjørsler samt eventuelle stenging av veier og avkjørsler. Varslingsområde er skissert for å ivareta hele tiltak inkludert tilrettelegging for sammenhengende tilbud for gående og syklende.

37 Sammendrag av innkomne merknader Det har kommet inn 2 uttalelser til planvarsel for «Detaljregulering for Fv. 47/E134 Norheim - Salhusveien, plan 5060». Offentlige myndigheter og etater Haugaland Kraft, e-post datert Forutsetter at eksisterende nettanlegg blir hensyntatt i reguleringsplanarbeidet. Kommentar: Tatt til orientering. Rogaland fylkes, brev datert Det er registrert bruddstein med skålgroper innenfor planområdet. Steinen er automatisk fredet kulturminne (ID 4882 i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden). I tillegg er det registrert en rydningsrøys (ID 44404) rett sør for bussholdeplassen, denne er sannsynligvis tapt. Det er også funnet to økser (ID 4893) ifm opparbeidelse av gravplassen på Norheim, om lag 100 m vest /nordvest for planområdet. Om lag 75 m vest for søndre del av planområdet er det funnet ytterligere en steinøks (ID 34366), og 170m vest for søndre del av planområdet ligger et stjerneformet gravanlegg fra romertiden med 5 bautasteiner (ID 34377) de fem dårlige jomfruer. Videre er det gjort en rekke funn av økser fra steinalderen langs Karmsundet. Det må gjennomføres arkeologiske registreringer av planområdet før det kan avgis endelig uttalelse vedrørende planarbeidets innvirkning på automatisk fredete kulturminner, jf. Kulturminnelovens 9 undersøkelsesplikten. I tillegg til arkeologiske funn, er det registrert seks rødlistearter innenfor planområdet, i tillegg til en rødlista hekkende fugleart. Tiltakshaver må dokumentere at det ikke er konflikt med disse før det kan gjennomføres gravearbeider innenfor planområdet. Før de arkeologiske registreringene kan starte opp, må det foreligge tillatelser fra ansvarlig myndighet om det kan gjennomføres gravearbeid innenfor planområdet. Kommentar: Det har vært en dialog mellom og Rogalands fylkes samt en befaring av område. Fylkesn har beskrevet hvilke områder som er aktuelt for registreringer av kulturminner. Samtidig har det vært en dialog med Karmøy angående tomten mellom E134 og Salhusvegen, eiendom 148/861, og dens mulige opparbeidelse som ny brannstasjon. Det er på denne tomten at fylkesn har varslet behov for registreringer, samt under Karmsund bro og ved eiendommen 148/3. I påvente av at n skal regulere inn tomten til ny brannstasjonen er dette areal tatt ut av denne planen. Det er også ikke planlagt tiltak som berøre eiendom 148/3 eller under Karsund bro. Da er planområdet redusert etter varslingen, og ingen av de andre kjente automatisk fredete kulturminner eller kulturminner fra nyere tid, ligger innenfor planområdet. Det er registrert 5 rødliste arter innenfor det opprinnelige planområdet. Disse er lokalisert på tomten som nå er tatt ut av planområdet. Det er stor usikkerhet knyttet til registreringene siden de ble foretatt i Tomten som funnene er registrert på, er per dags dato dyrket mark og det er lite trolig at disse eksisterer i dag. Siden tomten er tatt ut av planområde er det ikke foretatt noen videre registreringer.

38 22 Det er også registrert en norsk hekkefugl art, Åkerrikse, ved Norheim Kirke i Registreringen er plassert midt på kollektivterminalområdet på Norheim. Siden området er opparbeidet og i bruk, er det lite trolig at fuglen benytter dette område for hekking i dag. Norheim kirke ligger for øvrig utenfor planområdet. 3.4 Gjennomføring av planprosessen har som tiltakshaver utarbeidet forslag til reguleringsplan og skal legge planen ut på offentlig ettersyn. I høringsperioden kan de som ønsker det uttale seg til planforslaget. Innkomne merknader og kommentarer vil bli gjennomgått og kommentert av og eventuelt innarbeidet i planforslaget. Etter høring vil planforslaget bli behandlet av Karmøy. har som mål at planen skal bli vedtatt våren Reguleringsplanen legger fysiske rammer for utforming av anlegget og vil gi grunnlag for grunnerverv. 3.5 Framdrift og finansiering Bygging av tiltak for kollektivprioritering mellom Salhusvegen og kollektivterminalen på Norheim vil bli finansiert gjennom Haugalandspakken samt midler fra Rogaland fylkes for kollektivprioritering. Tiltaket er planlagt gjennomført i perioden Dette er et høyt prioritert tiltak og er en viktig forutsetning for å nå målet om økte kollektiv- og sykkelandeler i Karmøy og Haugesund r. Hele tiltaket er kostnadsberegnet til ca. 115 mill. kr. Det er også utført separat kostnadsberegning for tiltaket som er kun tilknyttet kollektivprioritering der ny kollektivtrase, utvidelse av begge rundkjøringer inn til terminalen, utvidelse av veiene mellom alle rundkjøringer og forlengelse av gangkulverten under fv.873 inngår, og dette er kostnadsberegnet til ca. 53 mill. kr. Anslaget er basert på reguleringsplannivå, med en usikkerhet på +/-10 % og prisnivå Fysisk framdrift er avhengig av når reguleringsplanen blir vedtatt. Vi regner 1 års byggeplanlegging før fysisk oppstart i terrenget.

39 23 4 BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON 4.1 Generelt Planområdet er lokalisert i Karmøy og omfatter deler av fv.873 og E134, samt fv.835 Vormedalsvegen og Salhusvegen. Fv.873/E134 har funksjon som regional og lokal trafikkåre og er i planen vist som hovedvei og hovedbusstrasé. Vegene har en sentrale rolle i transportsystemet for Karmøy og Haugesund r. De har funksjon som overordna vegforbindelse fra Karmøy til Haugesund sentrum og videre til Stavanger og Bergen samtidig som de fordeler lokaltrafikken. Høy trafikkbelastning og dårlig avvikling fører til forsinkelser for kollektivtrafikken og dårlige miljøforhold for de som bor og ferdes langs veinettet. Tilbudet for myke trafikanter er fragmentert. Det er registrert en del ulykker i planområdet. Norheim busstasjon/terminal ligger øst i planområdet. Bussene får adkomst til terminalen fra Vormedalsvegen og rundkjøringen ved kryss fv.873 x Vormedalsvegen. Vegetasjon og/eller bebyggelse danner ikke gaterom. Hovedvegene framstår generelt som en barriere for kontakt mellom områdene på øst- og vestsiden av vegen. 4.2 Tilgrensende arealer Området grenser til bolig- og forretnings-/næringsområder. Boligbebyggelsen er sammensatt og består både av eneboliger, tomannsboliger, og lavblokker. De ligger vest i planområdet langs Salhusvegen, i sør og øst for bussterminalen. Oasen kjøpesenter ligger på østsiden av Vormedalsvegen, med 1 avkjørsel fra Vormadalsvegen og 4 fra Austbøvegen. Norheim næringsområde ligger nord i planområdet. Norheim kirke ligger øst for planområdet ved siden av bussterminalen. Adkomsten til kirken er fra Norheimvegen. Gravlunden til kirken ligger i et området mellom fv.47 og Norheimvegen. Adkomsten til gravlunden er fra Norheimvegen, men prosesjonsvegen er via en gang- og sykkelveg som binder kirken og gravlunden sammen. 4.3 Trafikale forhold E134 er etablert som tofelts veg med midtrabatt nord for kryss E134 x fv.873 Norheimvegen. Fv.873 videre nordover er en firefelts veg med midtrabatt. Mellom rundkjøringene ved terminalen og Norevegen er det tofelts veg med midtrabatt. Vormedalsvegen (fv.835) er en tofelts veg. Boligene som ligger sør i planområdet har adkomst fra Austbøvegen via en felles avkjørsel. Salhusvegen er en smal tofelts veg uten fortau eller g/s-veg. De fleste boligene har adkomst direkte fra Salhusvegen. Planområdet har fem kryss med ulik utforming, avhengig av trafikkmengde.

40 Biltrafikk Trafikkmengden langs vegnettet i planområdet i dag er vist i figur 7. Skiltet hastighet (dvs fartsgrenser) er også vist i samme figuren. Figur 14 Trafikkmengde (ÅDT) og skiltet hastighet i dag (2014). Kilde: SVV NVDB og tellinger E134 Karmsundgata er den mest trafikkerte vegen i planområdet, med en trafikkmengde (ÅDT) mellom i nord og i sør. Fv.873 Norheimvegen/Norevegen er en viktig trafikkåre mot E134 og ny Tverrforbindelse øst for Haugesund. Trafikkmengden her ligger mellom og ÅDT. Vormedalsvegen (fv. 835) er forbindelsen fra sør (Vormedal) til E134. Vegen har i tillegg en funksjon som adkomstveg til Oasen kjøpesenter. Trafikkmengden i nordre del av Vormedalsvegen er nesten dobbelt så høy som sør for kjøpesenteret ( ÅDT versus 5.500). En stor mengde av trafikken i fv.873 har kjøpesenteret som målpunkt. Busstrafikken kjører samme strekningen til bussterminalen. Kryssområdene ved E134 og fv.873 er svært belastet. Det er stor sett flyt i trafikken i formiddagsrushet, men belastningen i rundkjøringene ligger opp mot kapasitetsgrensen om

41 25 ettermiddagen. Flere armer inn til kryssene ligger nær eller over kapasiteten. I rundkjøringen på E134 er det kø i sørgående retning gjennom krysset. I krysset fv.873xfv.835xkv.875 (ved bussterminalen) er det overbelastning i armen fra fv.873 Nord (Norevegen). Køene fører til tilbakeblokkering og kø gjennom neste kryss, dvs. kryss fv.873xnorevegen (industriområdet). I tillegg er det forsinkelser for trafikken fra fv.835 for trafikk som kjører nord- eller vestover. Salhusvegen har funksjon som adkomstveg til boligområdet vest for E134, og har en trafikkmengde (ÅDT) på Kollektivtrafikk I dag kjører bussene sør- og østfra i E134. Lokalbussene kjører til Haugesund sentrum via Salhusvegen ved å svinge inn fra SAS-rundkjøringen (Ystadvegen). Regionale og ekspressruter kjører E134 og videre nordover til Haugesund sentrum langs fv. 47 Karmsundgata. Figur 8 viser dagens kollektivtilbud. Lokalbusser; rute 2,7,9,10 og 24 kjører innom bussterminalen, men ekspressrutene bruker holdeplasser langs E134 og passasjerene må bruke gangnettet for å komme videre til bussterminalen, kjøpesenteret osv. Bussrutene har i gjennomsnitt en frekvens på 1 buss per time i rushet og gjennom dagen. Ekspressruten kjører kun i formiddags- og ettermiddagsrushet. Bussholdeplass Bussrute Rute 7,9,10 X10 Rute 2,24 Rute X10 Bussterminalen Rute 2,7,9,10,24 Figur 15 Dagens kollektivtilbud

42 Gang- og sykkeltrafikk Dagens gang- og sykkeltilbud er oppsummert i Figur 9. Gang/sykkelveg Fortau Figur 16 Dagens gang- og sykkeltilbud Dagens gang- og sykkeltilbud er fragmentert og har varierende standard. En del av tilbudet i planområdet er en del av hovednettet for sykkel, jf. kap E134 har et smalt tosidig gangtilbud over Karmsundbru, men gang- og sykkeltilbudet mot nord er via Salhusvegen eller Vormedalsvegen. Fv.835 Vormedalsvegen har et ensidig gang- og sykkelvegtilbud langs østsiden av vegen. Deler av disse strekningene er også opparbeidet som fortau. Bredden varierer, og det finnes en del konfliktpunkt med kjøretøy i kryss og avkjørsler til kjøpesenteret. Det er etablert undergang under E134 og fv. 835 som er en viktig forbindelse mellom fv.835 Vormedalsvegen, Salhusvegen og Karmsundbru. Undergangen er smal og også brukt som forbindelse til bussholdeplass for ekspressbusser langs E134. Forbindelsen mot fv.873 nordover er via undergang under kv.875 Norheimvegen, som også fungerer som prosesjonsvei fra Norheim kirke til gravlunden. Langs fv.873 er det ensidig sykkelveg med fortau. Gangtilbudet langs vestsiden av E134 fortsetter via Salhusvegen. Her finnes det ikke separat tilbud for gående eller syklister, bortsett fra en kort fortausstrekning på vestsiden av

43 27 Salhusvegen. Syklister fra Karmsundbru og undergangen under E134 møter Salhusvegen i en sving, som vist i figur Trafikksikkerhet har utarbeidet en ulykkesanalyse for E134, fv.47 Norheimvegen, fv. 835 Vormedalsvegen, og fv.923 Salhusvegen for de siste 10 årene fra (Vedlegg 1). Figur 10 viser analyseområdet, det omfatter bl.a.: Rundkjøringene E134 Norheim, Vormedalsvegen x Norheimsvegen og Vormedalsvegen x Austbøvegen. Strekningen fra rundkjøringen på E134 Norheim mot Karmsund bru (ca 400m) Strekningen mellom rundkjøringene E134 Norheim og Vormedalsvegen x Norheimsvegen Svingen på Salhusvegen. Figur 17 Området for ulykkesanalyse Kilde: SVV, november 2015 Figur 11 viser registrerte ulykker i perioden Ulykkene er relatert til kjøring og feltskifte i rundkjøring, påkjøringer bakfra, myke trafikanter som krysser i vegbanen, konflikt i avkjørsler og møteulykker i sving. 23 personer er blitt skadd i trafikken de siste 10 årene. Ingen er drept, men to personer er i kategorien meget alvorlig skadet og alvorlig skadet. Begge disse var myke trafikanter (syklist og fotgjenger) og ulykkene skjedde i samme punkt langs E134. Det er grunn til å tro at ulykkene har skjedd fordi fotgjengeren og syklisten krysset vegen i plan. Det er ingen ulykker relatert til buss eller bussterminalen. Det er heller ikke registert noen personskadeulykker i rundkjøringene på fv. 835 Vormedalsvegen.

44 28 Figur 18 Registrert ulykker i perioden Kilde: SVV Notatet har følgende anbefalinger mht. trafikksikkerhet med bakgrunn i de registrerte ulykkene: Det er flere påkjøringer bakfra. Tiltak kan være bl.a. nedsetting av hastigheten. 90 graders sving i fv.923 Salhusvegen bør fjernes eller sikt utbedres. Avkjørslene til Oasen storsenter har stor trafikkmengde. Lettlest trafikkbilde bør tilstrebes her.

45 29 5 PLANFORSLAGET 5.1 Beskrivelse av planforslaget Avgrensningen av planområdet er fra Karmsund bru fram til og med rundkjøringene ved Norheimvegen og Norevegen. Figur 19 viser forslag til reguleringsplan. Figur 19 Planforslag til reguleringsplan. Asplan Viak

46 30 Planløsningen innebærer følgende: Ny tofelts kollektivforbindelse mellom Salhusvegen og E134. Forbedret og mer helhetlig gang- og sykkeltilbud med bl.a. nytt gang- og sykkeltilbud langs Salhusvegen, tilkobling til og oppgradering av forbindelse mot Karmsundbru på vest- og østsiden av E134, opparbeiding av nytt gangfelt over Vormedalsvegen ved krysset med Austbøvegen, og gjennomgående standard med sykkelveg og fortau langs Vormedalsvegen. Fv. 873 utvidet til 8 felt mellom rundkjøringer med E134 og kv.875 Norheimvegen. Fv. 873 utvidet til 4 felt mellom rundkjøringer med kv.875 Norheimvegen og Norevegen. Utvidete rundkjøringer ved E134 og fv. 873 til hhv 60m og 50m diameter, med 3 felt i sirkulasjonsområde. Endret adkomst til kollektivterminalen, og 2 færre stoppesteder for bussene innenfor terminalområdet. 5.2 Trafikkgrunnlag For beregning av trafikkgrunnlaget er det lagt til grunn fremskrevet trafikkmengde for år NTP sine vekstprognoser er benyttet. Figur 13 viser trafikktall som lagt til grunn i planen.

47 31 Figur 20 Trafikkgrunnlag for 2040 basert på NTP sine vekstprognoser

48 Vegutforming og -standard E134, sør for kulverten Dimensjoneringsklasse H1 er lagt til grunn for utforming av E134, sør for kulverten mellom Vormedalsvegen og Salhusvegen. Dimensjoneringsklassen skal benyttes for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger hvor arealdisponering og aktivitet inntil vegen gjør at fartsgrensen settes til 60km/t, og ÅDT ligger mellom (HB N100 Veg og gateutforming, SVV 2014 og Figur 14). Figur 21 Tverrprofil H1, 8,5m vegbredde (mål i m). HB N Figur 15 viser profilen for strekningen. For denne delen av strekningen beholdes dagens løsning. For kjøretrafikken er det lagt til grunn feltbredde på 3,0m. Det er lagt opp til 0,25m rabatt mellom kjørefelt og fortau, og en minimumsstandard på tosidig løsning for gående og syklende, med fortausbredde på 1,6m og 2,1m. Figur 22 Profil for E134, sør for kulverten. Standard H E134, nord for kulvert Dimensjoneringsklasse H6 er lagt til grunn for utforming av E134 nord for kulverten mellom Vormedalsvegen og Salhusvegen. Dimensjoneringsklassen skal benyttes for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger hvor arealdisponering og aktivitet inntil vegen gjør at fartsgrensen settes til 60km/t, og ÅDT ligger over (HB N100 Veg og gateutforming, SVV 2014 og Figur 16)

49 33 Figur 23 Tverrprofil H6, 16m vegbredde (mål i m). HB N For kjøretrafikken er det lagt til grunn feltbredde på 3,25m, med 3 kjørefelt i sør og 6 nord for rundkjøringen ved fv.873. Det er lagt opp til 1,5m midtrabatt med 0,25m indre skulder mot kjørevegen på hver side. I tillegg er det satt av 0,75m veiskulder med 0,75m rekkverksrom. Gang og sykkeltilbudet er lagt i parallelle traseer. Figur 17 viser profilet for strekningen sør for rundkjøringen med fv.873. Figur 24 Profilet for E134, nord for kulvert og sør for rundkjøringen med fv.873 Norheimvegen Fv.873 mellom rundkjøringer med E134, kv.875 Norheimvegen og Norevegen Dimensjoneringsklasse H6 er lagt til grunn for utforming av fv.47 mellom rundkjøringene med E134, kv.875 Norheimvegen og Norevegen som beskrevet i over og vist i Figur 16. Figur 18 viser profilet for strekningen mellom E134 og kv.875 Norheimvegen. For kjøretrafikken er det lagt til grunn feltbredde på 3,25m, med 4 kjørefelt i begge retning. Det er lagt opp til 4,0m midtrabatt med 0,25m indre skulder mot kjørevegen på hver side. I tillegg er det satt av 0,75m vegskulder, med 0,75m rekkverksrom på nordsiden. Gang- og sykkeltilbudet er lagt i separat trasé.

50 34 Figur 25 Profilet for fv.873 mellom E134 og kv.875 Norheimvegen. Standard H6 Figur 19 viser prinsippløsningen i profil for strekningen mellom rundkjøringer med kv.875 Norheimvegen og Norevegen. For kjøretrafikken er det lagt til grunn feltbredde på 3,25-3,5m, med 2 kjørefelt i begge retning. Det er lagt opp til 1,4m midtrabatt og i tillegg 0,75m vegskulder med rekkverk på utsiden. Gang og sykkeltilbudet er lagt i separat trasé. Figur 26 Profil for fv.873 mellom rundkjøringer med kv.875 Norheimvegen og Norevegen. Standard H Fv.835 Vormedalsvegen Dimensjoneringsklasse H1 er lagt til grunn for utforming av fv.835 Vormedalsvegen, som beskrevet i over og vist i Figur 14. Figur 20 viser prinsippløsningen for fv.835 Vormedalsvegen sør for kollektivterminalen. For denne delen av strekningen beholdes dagens løsning. For gående og syklende foreslås det å etablere ensidig sykkelveg med fortau med totalt 4,5m bredde (5m inkl. indre og ytreskulder der kantstein ikke benyttes som avgrensning mot vegen/bebyggelse). For kjøretrafikken er det lagt til grunn 2 felt med feltbredde på 3,0m. Det er lagt opp til 0,75m vegskulder og 1,5m rabatt mellom kjørefelt og sykkelveg med fortau.

51 35 Figur 27 Profil for fv.835 Vormedalsvegen sør for kollektivterminalen. Standard H Kollektivtrasé, mellom kryss med E134 og Salhusvegen Figur 21 viser prinsippløsningen i profil for kollektivtrasé mellom E134 og Salhusvegen. Det er lagt til grunn en tofelts kollektivløsning, med feltbredden 4,0m, og 1,0m vegskulder på begge side av vegen. Figur 28 Profil for strekning kollektivtrasé, mellom kryss med E134 og Salhusvegen Salhusvegen Tverrprofilet vist i figur 22 er lagt til grunn for utforming av Salhusvegen. Gaten skal inngå i hovednettet for sykkel med fartsgrense 40km/t og ÅDT over

52 36 Figur 29 Tverrprofil for gate med sykkelfelt (mål i m). HB N Figur 23 viser prinsippløsningen i profil for Salhusvegen nord for kryss med kollektivtrasé. For syklende er det lagt til grunn tosidig sykkelfeltløsning, med bredden 1,5m og 0,25m indre skulder mot kjørevegen på hver side. For gående er det foreslått et tosidig fortau med bredden 2,4m nord for krysset med kollektivtraséen. Sør for krysset er fortauet på vestsiden av vegen utvidet og regulert til gang- og sykkelveg. For kjøretrafikken er det lagt til grunn 2 to felt med feltbredden 3,0m, og 0,25m ytre skulder mot sykkelfelt på hver side. Figur 30 Profil for strekning Salhusvegen, sør for kryss med kollektivtrasé Salhusvegen er foreslått stengt sør for det nye krysset med kollektivtraséen, vist i figur 24.

53 37 Figur 31 Foreslått stenging av Salhusvegen, med illustrasjon Konsekvensene av stenging av Salhusvegen ved eiendom 148/9 har blitt utredet og vurdert i planarbeidet, og dokumentert i Vedlegg 2. Salhusvegen er foreslått stengt både for å prioritere kollektivtrafikken som kjører i Salhusvegen og ny kollektivtrasé mot E134 og for å sikre en bra løsning for gående og syklende mellom Karmsund bru, undergang under E134 med tilknytning til kollektivterminalen, ekspressbussholdeplass og Oasen kjøpesenter, og Salhusvegen. Stengingen vil føre til noe dårligere fremkommelighet og økt kjørelengde med bil til området sør for stengningen. Biltrafikken til boligområdene vil kjøre hovedsakelig til og fra hovedvegnettet via krysset Salhusvegen x Vormedalsvegen med sannsynligvis noe omkjøring via boliggatene vest for Salhusvegen. Trafikkmengden er noe begrenset, men det forventes litt økt trafikk i noe boliggater og på hovedvegnettet. Forslaget bygger opp under prosjektmålet om kollektivprioritering mellom Salhusvegen og kollektivterminalen på Norheim, og vil ha positive konsekvenser for kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk både med hensyn til prioritering og trafikksikkerhet. Løsningen gir muligheter for enkelt og forståelig overgang fra 2-sidig gang- og sykkeltilbud i Salhusvegen til sykkelveg med fortau sør for kollektivforbindelsen. Biltrafikken i denne delen av Salhusvegen vil bli redusert, med positive konsekvenser for kollektivprioritering og de myke trafikantene. 5.4 Kryssløsninger Valg av kryssløsninger Som grunnlag for anbefalt løsning er det gjennomført trafikkutredninger og kapasitetsberegninger basert på ulike alternative kryssløsninger, samt en utredningsrapport der stenging av Salhusvegen ved kollektivforbindelsen ble vurdert (Vedlegg 2, 3 og 4). Disse viser fordeler og ulemper med alternativene, vurdert opp mot målsettinger for planen.

54 38 Det har også vært viktig å sikre trafikksikre løsninger. En vurdering av trafikksikkerhet (se 5.12) har også bidratt til valg av kryssløsninger Kryss E134 x fv.873 Norheimvegen I planforslaget får krysset en fjerde arm med en tofelts kollektivforbindelse mot Salhusvegen. Rundkjøringen er utvidet til 60m diameter og tre felt i sirkulasjonsområdet. E134 utvides til 3 kjørefelt inn mot rundkjøringen fra nord og sør. Vegarmen fra fv.873 i øst blir også utvidet til 3 kjørefelt inn mot rundkjøringen, og et filterfelt for trafikk som svinger mot E134 nord Kryss Fv.873 Norheimvegen x fv.835 Vormedalsvegen Rundkjøringen forskyves noe fra dagens lokalisering og er utvidet til 50m diameter med to felt i sirkulasjonsområdet. Fv.873 fra vest utvides til 3 felt inn mot rundkjøringen med et filterfelt mot Vormedalsvegen. På sørsiden av rundkjøringen etableres et tredje sirkulasjonsfelt som kollektivtrafikken kan benytte ved innkjøring direkte til terminalen. Bussene fra fv.873 vest kan kjøre direkte inn til kollektivterminalen fra rundkjøringen. Kryssløsningen har blitt valgt for å begrense de fysiske tiltakene som må gjennomføres på terminalområdet. Fv.873 fra nord utvides til 2 kjørefelt inn mot rundkjøringen for å redusere forsinkelser, og øke kapasiteten gjennom krysset Kryss Fv.873 x Norevegen Størrelse og plassering av rundkjøringen er uendret, men fv.873 mellom rundkjøringer med Norevegen og fv.835 Vormedalsvegen er utvidet til fire felt Kryss Fv.835 Vormedalsvegen x Austbøvegen Rundkjøringen er utvidet til 30m diameter og er flyttet litt østover i forhold til dagens situasjon. Rundkjøringen i dag oppleves som liten og krysningspunktet for gang- og sykkeltrafikken er ikke utformet iht. vegvesens standard. Antall kjørefelt inn og ut av rundkjøringen er uendret, men det etableres ny fotgjengerovergang over Vormedalsvegen sør for krysset, for å sikre en forbindelse mot Karmsund bru Kryss Kollektivtrasé x Salhusvegen Utformingen av krysset i Salhusvegen med ny kollektivtrasé er vurdert i planarbeidet. Med stenging av Salhusvegen sør for krysset og derav redusert biltrafikk i Salhusvegen, anbefales T-kryss, med fotgjengerovergang over kollektivtraséen. Løsningen er mindre arealkrevende enn rundkjøring, og tilfredsstillende med hensyn til kollektivprioritering og sikkerhet for gående og syklister.

55 Avkjørselssanering Både med hensyn til kollektiv- og sykkelprioritering og trafikksikkerhet viser gjeldende reguleringsplan for Salhusvegen sanering av en del direkteavkjørsler. Dette innebærer at noen av dagens boligeiendommer vil få endrede adkomstforhold Salhusvegen 352 (148/150) Direkteavkjørselen fra Salhusvegen er foreslått stengt i det pågående planarbeid for resten av Salhusvegen. Ny adkomst er lagt via felles avkjørsel på sørsiden av tomten Østsiden av Salhusvegen Direkteavkjørsler til Salhusvegen for boligeiendommer på østsiden av Salhusvegen blir erstattet med egen adkomstvei parallelt med kollektivtraséen med kobling til Norheimtunet, nord for planområdet. Dette i tråd med eksisterende reguleringsplan for området Vormedalsvegen 46 Avkjørsel fra bolig/forretningsområdet langs østsiden av Vormedalsvegen, mellom kryss med Austbøvegen og Salhusvegen skal saneres og legges om til regulert avkjørsel på sørsiden av tomten. 5.6 Kollektivtrafikk Kollektivtilbud Rogaland fylkes har utarbeidet notater som beskriver fremtidig kollektivnett på Haugalandet. Disse notatene er oppsummert som en del av Kommunedelplanen for Karmsundgata. Forutsetninger angående fremtidig kollektivtilbudet er oppsummert i vedlegg 4. Etter innspill fra Rogaland fylkes og er det lagt til grunn at lokalbussene som kjører i Karmsundgata (E134) mellom Norheim og Opelkrysset skal kjøre i den nye kollektivtraséen mellom E134 og Salhusvegen, og videre nordover i Salhusvegen frem til Haugesund sentrum, vist i figur 25. Kollektivtilbudet i Salhusvegen kan bli doblet frem til 2040, fra litt over 100 busser per døgn til over 200 per døgn, eller en gjennomsnitt på 14 avganger per time, i begge retning.

56 40 Rute 7, 9,10 Rute X10 ekspress Rute 2 Figur 32 Fremtidig kollektivnett Norheim. Kilde: SVV/RFK november Løsning for kollektivtrafikk Figur 26 er en illustrasjon av planløsningen for kollektivtrafikken. Hovedgrepet i planen er den nye kollektivtraséen mellom E134 og Salhusvegen. Traséen vil fungere i fremtiden som hovedbusstrasé mellom Norheim og Haugesund, som beskrevet over. Planløsningen er utformet slik at forsinkelser og kjøretid for kollektivtrafikk til og fra kollektivterminalen er begrenset med bl.a. direkte adkomst til terminalen fra rundkjøring fv.873 x fv.835 Vormedalsvegen. Figur 26 viser også kjøremønsteret for bussene inn og ut av terminalen, samt innenfor terminalområdet.

57 41 Figur 33 Illustrasjon som viser kollektivforbindelser inn og ut av kollektivterminalen, med bevegelsesmønster internt i terminalområdet Kollektivterminalen og holdeplasser Adkomsten til og fra kollektivterminalen fra Norheimvegen er forbedret med ny kryssløsningen. Adkomsten til og fra Vormedalsvegen sør for terminalen er opprettholdt. Utformingen er stort sett uendret med unntak av mindre justeringer helt nord på terminalen der sirkulasjonsarealet er noe forkortet for å få direkte adkomst til terminalen fra rundkjøringen i nord. Justeringen medfører to færre holdeplasser enn i dag. «Kiss & ride» og taxi-tilbudet er også opprettholdt. Holdeplassene langs E134, for ekspressruter, skal beholdes. Adkomsten til og fra holdeplassene er sikret. Det er lagt til rette for et forbedret tilbud under E134 og fv.835 med utvidet undergang og forbedret gangtilbud videre langs Vormedalsvegen. 5.7 Løsninger for gående og syklende Tilbudet for gående og syklende i planområdet er en vesentlig forbedring av dagens tilbud, med en oppgradert og mer helhetlig tilbud til, fra og gjennom planområdet. Figur 27 viser gang- og sykkelforbindelsene i planforslaget, med hovedrute for sykkel og sykkelveg med fortau vist med røde linjer, og andre viktige gang- og sykkelforbindelser vist med blå linjer.

58 42 Figur 34 Illustrasjon som viser gang- og sykkelforbindelser med planforslaget

59 Hovedsykkelrute Det etableres en gjennomgående hovedsykkelrute med 4,5m bred trasè. Traseen bistår av en sykkelveg på 2,5m med fortau på 2m langs Vormedalsvegen og videre mot Karmsundgata (og Haugesund) og fv.873 mot Raglamyr. Det skal også etableres ny sykkelrute, med tosidig sykkelfelt med 1,5m bredde, langs Salhusvegen. Sykkelrute skal kobles til hovedrute i Vormedalsvegen via en utvidet undergang under Vormedalsvegen og E134. Tilkobling til gang- og sykkeltilbudet på nord siden av Karmsund bru skal også etableres Fotgjengeroverganger Dagens fotgjengeroverganger over Austbøvegen og avkjørselen til Oasen fra Vormedalsvegen skal opprettholdes. Begge overgangene blir justert litt av trafikksikkerhetsmessige årsaker slik at utforming er i henhold til vegvesens krav. En ny fotgjengerovergang sør for kryss Vormedalsvegen x Austbøvegen skal etableres for å koble sykkelruten i Vormedalsvegen til sørsiden av Karmsund bru Gangforbindelser Det etableres ny tosidig fortau, langs Salhusvegen. Gangforbindelser til ekspressbuss holdeplasser langs E134 er også sikret og forbedret i planen. 5.8 Universell utforming Prinsippet om universell utforming er lagt til grunn ved planlegging av ramper, underganger, broer, bussholdeplasser osv. Det innebærer blant annet at stigningen ikke skal overstige 7 %. Det eneste plass at stigningsforhold overstige 7% er ved den eksisterende rampen, langs Oasen, ned mot undergangen under Vormedalsvegen fra nord. Her ligger stigningen på 11% som ved dagens situasjon. Stigningsforhold for denne rampen har vist seg svært vanskelig å forbedre grunnet nærhet til både veien, innkjørselen til hele handelssenteret og parkeringsplasser. 5.9 Underganger Planforslaget innebærer utvidelse av flere underganger for gående og syklister. Med en oppgradering av gang- og sykkelsystem gjennom hele planområde, der bredden utvides stort sett fra 3 til 4,5m, vil naturligvis også kulvertene utvides til minst 5,5m bredde. Kulvertene under E134 og Vormedalsvegen er planlagt med en tverrsnitt på 6,5m som vist under. Undergang under E134 (venstre) og Vormedalsvegen (høyre)

60 44 Snitt undergang under E134 og Vormedalsvegen De to nordre kulvertene er planlagt med en tverrsnitt på 5,5m som vist i figurene under. Undergang under kv.875 Norheimvegen og fv.873 Snitt undergang under Norheimsvegen og fv Midlertidige løsninger For å sikre fremkommelighet under anleggsgjennomføringen vil det i noen tilfeller være behov for midlertidige løsninger. Det er utarbeidet et eget anleggsgjennomføring notat som beskriver disse forholdene (vedlegg 5). De viktigste momentene gjengis her, men for en mer detaljert beskrivelse henviser vi til denne rapporten Kollektivtrafikk Kollektivterminalen på Norheim må holdes åpen i hele anleggsperioden. Terminalen vil bare bli bygget om i den nordre enden. Betjening av perrong og inn- og utkjøring må sikres med mindre tiltak i hele perioden Gang og sykkeltrafikk Hovedtraséen for sykkel Karmsundbru Salhusvegen berøres i liten grad i anleggsperioden og kan med små tiltak holdes åpen i hele byggeperioden.

61 45 For strekningen Vormedalsvegen Norheimvegen - Karmsundgata vil bygging av undergang under fv.47 nord for rundkjøringen og under Norheimvegen være kritisk for framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende. Gjennomgående trafikk kan ledes via undergangen ved Norheim senter, men denne har ikke rampe mot sør, med mindre denne etableres først. Kryssing i plan av fv.873 mellom rundkjøringene er kritisk, både av hensyn til trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Det anbefales å snevre dagens 3 felt inn til 2 og opparbeide opphøyd gangfelt og midtrabatt. Det må vurderes å gjøre arbeidene med undergangene mest mulig kompakt i tid, og gjerne også i ferieperioder. For undergangen under Norheimvegen kan hele veien stenges under bygging, hvis busstrafikken ledes utenom. Området kan betjenes fra nord for øvrige biltrafikk. Undergangen under fv.835 Vormedalsvegen og E134 bygges etappevis i to deler for hver veg. På den måte kan undergangen holdes åpen under utbygging. Midlertidige traseer bør være minimum 2,5m bred og ha asfaltert dekke Utbyggingsfaser Vegutvidelser utføres på en side av vegen, med langsgående sikring mot biltrafikken. Trafikken flyttes over på utvidet side mens gjenstående side opparbeides. Anslått lengde langsgående sikring ca. 400m samtidig bruk. Rundkjøringer utføres med etablering av midlertidige rundkjøringer. Vegomlegginger må utføres på nattestid. Noe av øvrig arbeid må også påregnes utført om natta Støyskjerming Ved utarbeidelse av reguleringsplanen er det utført utendørs støyberegninger for området (vedlegg 6). Hensikten med støyberegningene er å vurdere konsekvensene av trafikkøkningen for eksisterende bebyggelse og sikre at tilfredsstillende støyforhold opprettholdes. Støyberegningene danner grunnlaget for å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Støysonekart er beregnet med beregningshøyde 4 meter over terreng iht. T-1442 og høyden vil tilsvare en lav 2. etasje. Beregning av støysonekart i høyde 1,5 meter over terreng er utført for å kunne vurdere støynivået på uteplass på bakkeplan. Vurdering av behov for støyreduserende tiltak er gjort med utgangspunkt i støyemisjon fra hovedvegene i planområdet for en prognosesituasjon med trafikktall tilsvarende år Det er foreslått følgende skjermingstiltak som tas med i reguleringsplan: Skjerm foran Salhusvegen 347, Norheimtunet 95, 101 Skjerm foran Austbøvegen 1, 3, 7, 9 Endringer på og suppleringer av disse skjermløsningene kan komme etter behov og skal detaljeres ytterligere i byggeplanfasen. Med skjermer vil det fremdeles være støyutsatte områder langs vegen. Utarbeidet oversikt over støyfølsom bebyggelse liggende i en støysone og/eller med fasadenivå i en støysone, viser at det er 45 boligbygg som må vurderes videre for lokale skjermingstiltak (på fasade og/eller opparbeidet hoveduteplass) i byggeplanfasen til prosjektet.

62 46 Det er sannsynlig at en del av de boligene faller vekk når flere detaljer er kjent. I reguleringsplanfasen er det derimot fokusert på å kartlegge all støyfølsom bebyggelse som faller innenfor gul eller rød støysone for videre vurdering av behov for lokale støytiltak Trafikksikkerhet Det ble gjennomført en TS-vurdering og idedugnad med bakgrunn i de ulike alternative løsningene som ble vurdert i planarbeidet. Formålet med TS-vurderingen på dette tidspunktet var å finne løsninger som er best egnet med hensyn til trafikksikkerhet, trafikkflyt og konkretisere de alternativene som det skal arbeides videre med og lages reguleringsplan for. Dette gjelder i hovedsak utforming av rundkjøringen på E134 og i krysset mellom Fv 873, Fv 835 Vormedalsvegen og Norheimsvegen samt utforming av systemskifte på gang- og sykkeltilbudet i Salhusvegen. Representanter fra, Karmøy og Asplan Viak deltok på dugnaden, som er oppsummert i en rapport (Vedlegg 7). Det ble tilsammen lagt fram 8 ulike problemstillinger knyttet til prinsippløsningene, med opptil flere alternative løsninger for hvert tiltak. Problemstillingene ble vurdert opp imot hverandre og det ble lagt særlig vekt på trafikksikkerhet i løsningene som ble valgt. På bakgrunn av vurderingene, og diskusjonene, rundt de ulike problemstillinger, ble de løsninger som anses som mest gunstig med hensyn til trafikksikkerhet, trafikkflyt for kollektiv, trafikkflyt for andre kjøretøy og trafikksikkerhet knyttet til gående og syklende i overgangssone mellom sykkelfelt i veg og sykkelveg med fortau videreført. Anbefalinger fra seminaret er beskrevet i rapporten, vedlegg 7, og er ført videre i planarbeidet Ikke prissatte konsekvenser Landskap, naturressurser og nærmiljø og friluftsliv Planforslaget har ikke vesentlige konsekvenser for landskap, naturressurser og nærmiljø og friluftsliv. Oppgradering av tilbudet for gående og syklende vurderes å bedre tilgjengeligheten og trafikksikkerheten, og anses derfor som positivt for temaet nærmiljø og friluftsliv Kulturminner Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner eller kulturminner fra nyere tid innenfor planområdet. I planområdet er det kjent et funnsted (Id 44404) for gjenstandsfunn; en steinøks fra steinalder som ble funnet i en rydningsrøys. Det er kjent en lokalitet med automatisk fredete kulturminner som ligger like utenfor planavgrensingen (Id 4882). Dette er en bergkunslokalitet. Like ved betongfundament ved foten av tørrmur på nordsiden av Karmsund bru, ligger det en bruddstein der to klart markerte skålgroper er synlige. Innbyrdes avstand ca. 17 cm. Diameter er ca. 10 cm, og dybden ca. 4,5 cm. Steinen skal trolig ha kommet fra sprengt fjell under brua like nord for ferjestedet ved sjøkanten. Det nevnes også i innberetningen at under denne steinen ligger en bautastein som er skråhugget i toppen og vel 2,5 m lang. Lokaliteten like nord for planområdet (Id 43889) er avskrevet som kulturminne.

63 47 I området er det SEFRAK-registrerte bygninger (i hovedsak bygninger fra før 1900). Disse ligger enkeltvis og i mindre samlinger (tun) utenfor planområdet. Bygningene representerer den gamle jordbruksbosetningen på Norheim. I hovedsak kan bygningene tidfestes til tallet. Figur 35. Registrerte kulturminnelokaliteter i plan- og influensområdet. Bygninger med trekantsymbol er oppført i SEFRAK-registrert, der bygninger med rød trekant er meldepliktige jf. kml 25. Kilde: Rødlistearter Det er registrert 5 rødliste arter innenfor opprinnelig planområdet. Disse er lokalisert på tomten som nå er tatt ut av planområdet og som vises med oransje firkant på figur 29. Det er stor usikkerhet knyttet til registreringene siden de ble foretatt i Tomten som funnene er registrert på, er per dags dato dyrket mark og det er lite trolig at disse eksisterer i dag. Siden tomten er tatt ut av planområde er det ikke foretatt noen videre registrering på dette tidspunkt.

64 48 Figur 36. Registrerte rødlistearter innenfor plan- og influensområdet. Det er også registrert en norsk hekkefugl art, Åkerrikse, ved Norheim Kirke i Registreringen er plassert midt på kollektivterminalområdet på Norheim. Siden området er opparbeidet og i bruk, er det lite trolig at fuglen benytter dette område for hekking i dag. Norheim kirke ligger for øvrig utenfor planområde for dette tiltaket Vann og Avløp Dimensjoneringskriterier overvann Generelt henvises det til N200 og VA miljøblad for beregninger av overvannsmengder. Karmøy har klimafaktor 1,2 som legges til grunn ved dimensjonering av overvannssystemet. Både E134 og Fv47 vurderes som veger med omkjøringsmulighet. Overvannsanlegg langs vegen (terrengsluk, vegsluk, veggrøft og overvannsledninger) dimensjoneres for en returperiode på 50 år.

65 49 Nedbørsdata innhentes fra e-klima (Meteorologisk institutt). Data fra stasjon brukes Vegdrenering Det etableres et lukket drenssystem langs nytt veganlegg. På deler av veganlegget etableres en grunn sidegrøft med drensgrøft plassert under sidegrøft. Det vil bli behov for å etablere vegsluk på vegstrekninger som vil bli opparbeidet med kantstein der overflatevann fra vegen tidligere har hatt avrenning til sidegrøft Behov for fordrøyning Avrenning fra eksisterende veganlegg ledes i dag til kommunale overvannsledninger. Ved en utbygging forventes det en økning i overvannsmengder i forhold til det som tidligere er tilført det kommunal overvannssystemet. Andelen asfalterte flater økes med ca. 40 % i forhold til eksisterende situasjon. Det antas derfor at det vil bli behov for fordrøyning av overvann før påslipp til kommunale overvannsledninger. Hvor mye overvann som tillates ført til kommunalt VA anlegg, må avklares med Karmøy før videre detaljprosjektering. Figur 37, Forslag til plassering av fordrøyningsanlegg

66 Kommunale VA anlegg På steder der planlagt veganlegg kommer i konflikt med eksisterende VA anlegg, må VA anlegget legges om. Omlegging av kommunalt VA anlegg skal avklares med Karmøy. Dette gjelder også eventuell fjerning av kommunale ledninger i veggrunn. Karmøy ønsker i forbindelse med vegutbyggingen å legge nye ledninger på enkelte strekninger. Under vises en enkel skisse på kommunalt VA anlegg som vurderes etablert i forbindelse med utbyggingen. Figur 38. Forslag til utskiftning/omlegging av kommunale VA nettet i forbindelse med opparbeidelse av tiltaket Flomveger Veganlegg og grøntanlegg vil fungere som flomveger innenfor planområdet. De fleste hovedveger og gang/sykkelveger etableres med kantstein og flomvannet vil følge veganlegget. Ved en flomsituasjon vil underganger oversvømmes. Det bør vurderes om E134 på en strekning før Karmsund bro kan etableres uten kantstein for å unngå oversvømmelse av veg i lavbrekk. Flomveger må planlegges på en måte som også ivaretar eksisterende bebyggelse nedstrøms planområdet.

67 51 Figur 39. Flomveger i planområdet Behov for grunnerverv Forhold til privat eiendom Planforslag legger til rette for en utvidelse av dagens trafikkarealer og gang- og sykkelarealer som beskrevet over. Det vil flere steder være behov for å innløse deler av eiendommer. Disse arealene består stort sett av mindre stripeparseller i form av uteområder for både boligeiendommer og næringseiendommer uten at det får følger for den etablerte bebyggelsen. Utvidelse av sykkeltilbudet langs Vormedalsvegen og Oasen vil kreve at det innløses inntil 11 parkeringsplasser fra næringseiendommen ved handelssenteret for å få realisert tiltaket ved undergangen og rampen ned til undergangen og inntil 5 parkeringsplasser ved McDonalds for å få realisert forbedringstiltak ved innkjørselen fra Vormedalvegen til både Oasen og McDonalds. Det beslaglegges større arealer på eiendommen 148/862 der den nye kollektivaksen mot Salhusvegen skal etableres. Eiendommen eies av Karmøy. Det er ikke behov å innløse bebyggelse.

68 Anleggsgjennomføring anlegg- og riggområde For et anlegg i denne størrelsesorden bør en se på mulige arealer for eventuelle riggområde. I planforslaget er det foreslått rigg- og anleggsområde sørvest for Norheim kirke og midlertidig 3m bredt anleggsbelte langs vestsiden av E134, sør for ny kollektivforbindelse og på østsiden av Vormedalsvegen.

69 53 6 ROS-ANALYSE Det er utarbeidet en ROS-analyse for planarbeidet (vedlegg 8) bakgrunn i gjennomført ROSseminar. Her følger en oppsummering med omtale av hendelser i rød og oransje sone. Tabell 1 Endelig risikovurdering, oversikt. Sannsynlighet: Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 22,37 3. Sannsynlig 10,53,55 48a 2. Mindre sannsynlig 47,49 1. Lite sannsynlig 27,31,33,48b,48c 23,32, Omtale av særlig alvorlige risiko-forhold. Avbøtende tiltak Hendelser med høy sannsynlighet og alvorlig konsekvens (rød eller oransje sone), krever tiltak, jf. tabell 1. Disse er omtalt nedenfor, herunder mulige avbøtende tiltak Naturrisiko Ingen hendelser har alvorlighetsgrad eller er av en slik karakter at spesielle forhåndsregler er nødvendige eller naturlige Sårbare naturområder og kulturmiljøer Ingen hendelser har alvorlighetsgrad eller er av en slik karakter at spesielle forhåndsregler er nødvendige eller naturlige Teknisk og sosial infrastruktur Ingen hendelser har alvorlighetsgrad eller er av en slik karakter at spesielle forhåndsregler er nødvendige eller naturlige Virksomhetsrisiko Hendelse 48a Tiltaket, med bl.a. en ny kollektivforbindelse mellom E134 og Salhusvegen, vil medføre et ganske komplisert trafikkbilde som kan øke risikoen for flere syklister og derav økte trafikkulykker. Avbøtende tiltak For å begrense risikoen for syklistene er det anbefalt å sette opp skilt med forbud mot sykling i vegbanen på E134. Dette skal gjennomføres i byggeplan/skiltplan.

70 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Ingen hendelser har alvorlighetsgrad eller er av en slik karakter at spesielle forhåndsregler er nødvendige eller naturlige. 6.2 Andre anbefalt tiltak For øvrig er det noen hendelser i gul sone hvor tiltak bør overvåkes/vurderes i forhold til kost/nytte. De er oppsummert i tabellen under: Hendelse Beskrivelse Tiltak 10 Nedbørutsatt Store asfalterte flater gir stor og rask avrenning. 22 Knutepunkt Planområdet er et svært sentralt knutepunkt i regionen. Planen vil tilrettelegge for forbedring i fremkommelighet, men anleggsperioden er spesielt utsatt. 37 Støybelastning Utvidelse av trafikkarealet gir økt støybelastning. Støyskjerming er allerede lagt inn i reguleringsplan. 47 Av- og påkjørsler Økt trafikk i Vormedalsvegen øker risikoen for ulykker ved utkjøring fra kollektivterminalen og parkeringsplassen på Oasen. Sikt og nødvendig kanalisering er sikret i planen. 49 Andre ulykkespunkt Utkjøring fra busslommer tett opp til kompliserte kryssområder øker kompleksiteten ytterligere. 55 Komplisert kjøremønster Komplisert kjøremønster kan føre til feilbedømming av situasjonen og uheldige situasjoner kan oppstå. Tilstrekkelig dimensjonering av avløpssystem. Gjennomføres i byggeplan. God planlegging av anleggsgjennomføringen med sikring av alle trafikantgrupper. Gjennomføres i byggeplan / -beskrivelse. Ingen nye tiltak nødvendig Ingen nye tiltak nødvendig God skilting og oppmerking og god sikt fremover i trafikkområdet vil avhjelpe. Gjennomføres i byggeplan og driftsfasen. Tydelig skilting og oppmerking vil redusere sannsynligheten. Gjennomføres i byggeplan/skiltplan.

71 55 7 VEDLEGG 1. Ulykkesanalyse E134/fv.840 Norheim/fv. 923 Salhusvegen. november Notat: Utredning-stenging av fv.923 Salhusvegen. Asplan Viak november Notat: Vurdering alternative veiløsninger Norheim. Asplan Viak desember Notat: Kapasitetsvurdering Alternativ 8. Asplan Viak februar Notat: Anleggsgjennomføring. Asplan Viak november Støyutredning: Fv.47/134 Norheim. Asplan Viak desember15 7. Grunnlag for idedugnad og TS-vurderinger Norheim. Asplan Viak desember ROS-analyse for Reguleringsplan Fv. 47/134 Norheim. Asplan Viak desember 2015

72 Teknisk etat - Region vest Dato: Saksbeh: Saksnr: Løpenr: Arkivkode: Deres ref: Yvonne S Løvseth 14/ /16 PLANR 5060 PLAN KOLLEKTIV OG SYKKELFREMKOMMELIGHET - NORHEIM - 148/857 M.FL. MERKNAD - TEKNISK ETAT KARMØY KOMMUNE Viser til detaljreguleringsplan 5060 kollektiv og sykkelfremkommelighet Norheim 148/857 m.fl. som er lagt ut til offentlig ettersyn. Teknisk etat, Karmøy, har følgende merknader til planarbeidet Planbestemmelsene: Det må fremgå som et rekkefølgekrav til utvidelse av eksisterende rundkjøringer at regulert undergang under Vormedalsvegen og E 134 (forbindelse mellom vormedalsvegen og Salhusvegen) må opparbeides som vist i reguleringsplan før utvidelse av rundkjøringene ferdigstilles. Begrunnelse: Undergangen er en viktig og sentral forbindelse for syklister for kobling mellom Vormedalsvegen og Salhusvegen. Det vil være uheldig å tilrettelegge for økt kapasitet for kjøretøy med dagens usikre og lite tilrettelagte kryssing mellom E 134 og Vormedalsvegen (gjennom et ødelagt gjerde). I dag potensielt ulykkespunkt (jf registrerte ulykker). Når rundkjøringen utvides, har ROS analysen konkludert med at strekningen mellom rundkjøringene og Karmsund bru vil være forbudt for syklister. Dette av hensyn til de mange kjørefeltene som blir etablert. Syklistene må derfor ivaretas på en sikker og tilrettelagt måte. Det bes også om at det av hensyn til lokal flora og fauna innarbeides i planbestemmelsene at grøntområder i planområdet ikke skal beplantes med arter listet i norsk svarteliste Ellers bemerkes det at Asplan Viak opparbeider planer av omlegging av VA - ledningene som ligger i tilknytning til rundkjøringen på fv. 835 Vormedalsvegen/Austebøvegen. I tillegg til dette er Multisconsult satt til å lage flomplan for hele Norheim området. De to planene skal vise endelig løsning for VA anlegget. Rådhuset, Postboks 167, 4291 KOPERVIK Telefon: e-post: post@karmoy..no

73 Med vennlig hilsen Yvonne S Løvseth saksbehandler Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever derfor ingen signatur. Kopi til: Hilde Pettersen driftsavdelingen, Anna Bubnowicz VAR avdelingen 2

74 FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen v/henry Damman Kvaløygt HAUGESUND Deres ref.: Saksbehandler: Leif Håvard Lundø Vikshåland Saksnr. 15/ Direkte innvalg: Løpenr /16 Norheim/Salhusv. Arkivnr. FR-RB KAR KARMØY KOMMUNE - DETALJREGULERING - FV 47/E134 NORHEIM - SALHUSVEIEN - PLAN 5060 UTTALELSE VEDRØRENDE AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Vi viser til ovennevnte sak, som er lagt ut til offentlig høring Rogaland fylkes, seksjon for kulturarv, har vurdert forslaget til regulering i det aktuelle området som sektormyndighet innenfor kulturminnevern, med henblikk på forholdet til automatisk fredede kulturminner. Ved varsel om oppstart av planarbeidet, ble det stilt krav om arkeologisk registrering av planområdet før det kunne gis endelig uttalelse vedrørende planarbeidets innvirkning på automatisk fredete kulturminner. Bakgrunnen for kravet var kjente automatisk fredete kulturminner, både innenfor og i umiddelbar nærhet av planområdet. I løpet av planprosessen har det vært gjennomført befaring og møter mellom, Asplan Viak, og seksjon for kulturarv hos Rogaland fylkes. Som følge av dette er plangrensene justert og områdene med størst potensial for uregistrerte automatisk fredete kulturminner er tatt ut av planområdet. Rogaland fylkes, seksjon for kulturarv, frafaller derfor kravet om arkeologisk registrering, og forholdet til automatisk fredete kulturminner anses som følge av dette for å være avklart innenfor planområdets avgrensning. Vi minner imidlertid om at kulturminnelovens 8 annet ledd gjelder generelt, slik at dersom en i forbindelse med gjennomføring av tiltaket blir oppmerksom på mulige automatisk fredete kulturminner, skal fylkesn straks varsles og arbeidene stanses i den grad de kan berøre de mulige kulturminnene. Med hilsen Seksjon for kulturarv Jan G. Auestad fylkeskonservator Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Leif Håvard Lundø Vikshåland rådgiver POSTADRESSE BESØKSADRESSE TELEFON ORGANISASJONSNR. BANKGIRO: Postboks 130 Sentrum Arkitekt Eckhoffsgt STAVANGER STAVANGER E-POST: firmapost@rogfk.no INTERNETT: